Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013

Fredrikstad kommune Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013 Vedtatt av Bystyret 6. desember 2012

INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 5 PLANFORUTSETNINGER... 7 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 15 KOMMUNENS MÅLEKORT... 19 ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER... 22 Driftsrammer og rammeforutsetninger... 23 Investeringsbudsjett og finansiering... 27 FELLESOPPGAVER... 33 SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING... 35 SEKSJON FOR KULTUR... 42 SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT... 50 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST... 61 SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD... 77 SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING... 95 FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD... 103 VEDLEGG 1. Oversikt over mål i kommuneplan 2. Detaljoversikt investeringer 3. Beregningsgrunnlag for plan og byggesak 4. Beregningsgrunnlag for vann, avløp, renovasjon og feier

BYSTYRETS VEDTAK Bystyrets vedtak 06.12.2012 Saknr 2012/10911: 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes handlingsplan for perioden 2013-2016 og budsjett for 2013 med netto utgiftsrammer fordelt på de enkelte tjenesteområder slik det framkommer av oversikten for driftsbudsjettet i kapittelet Økonomistyring Økonomiske rammebetingelser. 2. Investeringsbudsjettet for 2013 med finansiering vedtas slik det framkommer i kapittelet Økonomistyring Økonomiske rammebetingelser. Merinntekter ved salg av bolig- og næringseiendommer utover kostnadene til å opparbeide nye arealer avsettes til ubundet investeringsfond. Egenkapitaltilskudd til KLP med 8,5 millioner kroner finansieres over fritt investeringsfond UK2004. 3. Kommunale avgifter, egenbetaling og gebyrer fastsettes i samsvar med dokumentet Egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser 2013. 4. Det godkjennes låneopptak på 314,5 millioner kroner for 2013. I tillegg kommer sak om rebudsjettering på nyåret 2013 etter at investeringsregnskapet for 2012 er avsluttet. 5. Det godkjennes låneopptak i Husbanken til videre utlån med inntil 150,0 millioner kroner for 2013. 6. Trekkrettigheter i bank på 150,0 millioner kroner kan benyttes for å overholde økonomiske forpliktelser i løpet av året. 7. Det godkjennes en ramme for leasingavtaler for utskifting av biler og andre mindre behov på inntil 8,0 millioner kroner for 2013. 8. Det godkjennes en garantiramme på til sammen 6,5 millioner kroner til dekning av depositum og husleiegarantier ved NAV. 9. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i budsjetterte kalkulatoriske renter og avdrag og budsjetterte finansposter der avvik i framdriften av prosjektet fører til forsinket låneopptak. 10. Rådmannen gis fullmakt til å foreta endringer i de økonomiske rammene mellom tjenesteområdene som følge av flytting av oppgaver og årsverk, samt å tilpasse disse endringene i hovedoversikter for drifts- og investeringsbudsjettet i henhold til de formelle forskriftene. 11. For eiendomsskatt gjelder: 11.1. Det innkreves eiendomsskatt for 2012. I henhold til skatteloven for byene av 15. august 1911, og lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975, samt endringer i samme lov gjort av Stortinget den 16. juni 2006. 11.2. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3 innføres eiendomsskatt i hele kommunen. 11.3. Med de unntak som nevnt under vedtakets pkt. 11.4 skal skatteøre i Fredrikstad kommune være 7,0 kfr. Eiendomsskattelovens 11, 1 ledd. 11.4. Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 12 litra a skal skatteøre for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendig bustaddelar og fritidseiendommer være 3,7. Det gis et bunnfradrag på 200 000 kroner per selvstendig boenhet i boliger, samt et bunnfradrag på 200 000 kroner per fritidseiendom. 11.5. Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: litra a, Eigedomar åt stiftingar og institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. litra b, Bygning som har historisk verde. Side 1

11.6. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 5 litra a skal følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: Eigedom som staten eig, så langt eigedomen har historisk bygg eller anlegg, gjennom fredningsvedtak jfr Lov om kulturminner. 11.7. Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7, litra e, skal eiendommer som blir drevet som gårdsbruk og skogsbruk svare eiendomsskatt for våningshuset og kårboligen med garasje og uthus og passende tomt. Eiendomsskatten svares etter samme satser som for boligeiendommer. Øvrige verbalforslag og bestillinger 1. Fredrikstad kommune skal i løpet av 2013 igjen være Fair Trade-kommune. 2. Rådmannen bes utrede eventuell innføring av et opplevelseskort i Fredrikstad kommune. 3. Rådmannen bes snarest finne egnet tomt til skatepark. 4. Rådmannen bes om å fremme en plan for forvaltning og bruk av markaområdene. 5. Rådmannen bes utrede spørsmålet om en kommunal verdighetsgaranti. 6. Rådmannen bes om å gjennomføre bestillingen om vikarordning/ ressursorganisasjon for Fredrikstad kommune. 7. Rådmannen bes om å vurdere å opprette naturavdelinger ved flere barnehager. 8. Rådmannen bes om å vurdere å utarbeide en kommunedelplan for SFO. 9. Rådmannen bes om å jobbe videre med å finne egnet plass til en hundepark i Sentrum. 10. Bystyret bes rådmannen om en fornyet vurdering av kost/nytte knyttet til bygging av nytt administrasjonsbygg i Nygaardsgata 17. (Tomt etter Mother India) Side 2

INNLEDNING Vedtatt handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2016 har grunnlag i rådmannens forslag, slik at politiske prioriteringer er synliggjort som endringer i forhold til rådmannens dokument. år politikk b gger på rettferdighet og fellesskap. Vi vil føre en politikk som er forankret i et levende folkest re, en bærekraftig utvikling og et sosialt og samfunnskritisk engasjement med fokus på demokratiutvikling og åpenhet. Vi vil at Fredrikstad skal være et samfunn med like muligheter for oss som bor her, et samfunn b gget på solidaritet og fellesskap mellom innb ggerne over kommunegrenser og over landegrenser. En sterk offentlig sektor, med gode offentlige tjenester, er det viktigste redskapet for å nå vårt mål om å levere tjenester av god kvalitet, og for vekst og utvikling i privat sektor. Derfor sier Bystyret: Et klart og utvetydig nei til all form for konkurranseutsetting av de grunnleggende velferdstjenestene som skole og eldreomsorg. Nei til salg av kommunale selskaper. Et klart og utvetydig ja til å b gge ut velferden gjennom å bedre skolen, eldreomsorgen og kulturtilbudet i stedet for skattekutt. Et klart og utvet dig ja til at nærings- og arbeidslivet har krav på forutsigbare kommunale rammebetingelser, rask og effektiv tilrettelegging og service med høy kvalitet. Et klart og utvetydig ja til at klimaplanen skal gjennomføres og miljøtiltak prioriteres. Fredrikstad kommune har fortsatt økonomiske utfordringer. kal vi nå målene våre er det en forutsetning å holde orden i økonomien. Det er en klar forventning til utvalgene og rådmannen at rammene som Bystyret vedtar skal holdes. Bystyret vil sette av midler til driftsfond for å kunne tåle årlige svingninger i inntektene. Nivået på eiendomsskatten skal ikke økes. Byens befolkning vokser. Likevel er det mange unge som flytter fra byen. Det er særlig ungdom med høy utdanning som flytter, og som gjør at fraflyttingen er dramatisk. Denne flyttestrømmen må vi snu ved å bidra til å skape flere jobber! Vi må sette oss et konkret mål om å etablere et konkret antall nye arbeidsplasser i løpet av handlingsplanperioden. Vi må styrke det etablerte arbeids- og næringslivet slik at virksomhetene blir, og utvikler seg, i byen vår. Vi vil sammen med det lokale næringslivet, Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold utvikle framtidens industri i Fredrikstad. Arbeidet med en bærekraftig næringsutvikling skal prioriteres. Miljøteknologi og arbeidet med lokal klimapolitikk vil være et viktig felles satsningsområde. Bystyret forplikter seg til å sette av deler av framtidige overskudd hvert år i de kommende 10 årene til å styrke det kommunale næringsfondet. Det ble satt av 5,0 millioner kroner i 2012. Målet er at kommune og næringsliv sammen skal få til et utviklingsfond som kan brukes til å bygge opp under felles mål for samfunnsutviklingen i Fredrikstad. Det betinger at næringslivet forplikter seg til å bidra tilsvarende. Ordningen evalueres etter 4 år. Kultur og byutvikling vil være viktige satsningsområder for kommunen i et slikt partnerskap. Bystyret støtter derfor opp under forslaget om å realisere en fylkeskulturscene i Fredrikstad. Vi må legge til rette for kompetanseintensiv og kulturbasert næringsvirksomhet som gir våre unge lyst og muligheter til å bli og å arbeide i byen vår, og vi må bli en attraktiv by som rekrutterer nye innbyggere. Det skal arbeides videre med Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad, herunder etablering av ridesenter. Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold er viktige kompetanseinstitusjoner. Bystyret vil bidra til at disse fortsatt skal være i vår by ved å bruke kompetansen de besitter til å utvikle lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Vi er positive til å legge til rette for flere studentboliger. Bystyret bygger sin politikk på sosial rettferdighet og like muligheter. Av hensyn til barnefamiliene så foreslås det å innføre søskenmoderasjon i SFO og prisen på SFO justeres ikke opp i år. Bystyret Side 3

ønsker å videreføre og styrke satsningen på et nytt helhetlig ungdomsteam i Fredrikstad kommune, for å møte behovet for støtte og hjelp til ungdom som trenger det. Kunnskap, klima og kultur er essensen i Bystyrets satsning, og vil ligge til grunn for det arbeidet som skjer også innenfor resten av kommunens virksomhet, og i møte med næringsliv og frivillige aktører. Når vi samarbeider med utgangspunkt i disse tre faktorene, vil vi øke kvaliteten på tilbudet til innbyggerne og utviklingspotensialet for Fredrikstad, samtidig som miljøet ivaretas og nye arbeidsplasser skapes. Dette vil gi gode rammebetingelser for økt trivsel om mangfold innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet. Bystyret setter av midler til for å kunne ta inn flere lærlinger. Vi styrker også Daghøyskolen. Hovedprioritering i budsjettet Hovedprioriteten er å opprettholde orden i kommuneøkonomien. Det betyr at også budsjettet for 2013 blir relativt stramt. Bystyret har likevel funnet rom for noen viktige styrkinger. Rammen til skole har blitt styrket mest i tråd med kommuneplanens satsning på kunnskap. Det er lagt inn midler til å øke lærertettheten fra 2013. Det foreslås i tillegg søskenmoderasjon på SFO. Det gir budsjettet en mer sosial profil for barnefamiliene. Videreutvikling og styrking av Ungdomsteamet bidrar også til positiv satsing på barn og unge i årets budsjett. Styrking av helsesøstertjenesten er et viktig grep i 2013. Byen har fortsatt store behov for vedlikeholdsløft. Det gjelder veivedlikehold, renhold, park og grøntanlegg. Rådmannen har lagt inn en styrking av områdene. Gratis ferge er et virkemiddel som Bystyret ønsker å ta i bruk for å bedre miljøet i byen vår, styrke folkehelsa, og dermed bidra både til at klimaet og trafikksikkerheten bedres. Fergetilbudet ses som en integrert del av gang og sykkelveinettet vårt, og bør derfor være gratis for alle som bruker det. Helse- og velferd styrkes med 5,5 millioner kroner for blant annet å forhindre kutt i rusomsorgen. Det store løftet på eldreomsorgen kommer gjennom nytt sykehjem som driftes fra 2015 og gjennom nytt helsehus som driftes fra 2013. Gjennom samhandlingsreformen ligger det styrking av flere tjenester som vil bety positive forbedringer av tjenestene i 2013. Likevel har sektoren store utfordringer. Bystyret forventer at det fortsatt jobbes aktivt med å tilpasse driften til de rammene som her er foreslått. Kultur er styrket med 2,0 millioner kroner til blant annet kulturskolen, idrett og kulturaktørene. Budsjett og Handlingsplanen inneholder også en offensiv satsing på investeringer innen kulturområdet. Bystyret har antydet hva styrkingene til det enkelte utvalg kan benyttes til. Det er imidlertid opp til det enkelte utvalg å foreta den endelige prioritering innenfor sin ramme. Kommunen har gjennomført en kartlegging av levekår i byen vår. Bystyret ønsker å sette fokus på de prioriterte områdene i øvrig planarbeid innenfor alle sektorer, slik at utfordringene møtes på en positiv og konstruktiv måte. Mangfold og integrering. Alle, uansett bakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å kunne delta i samfunnet og få ta i bruk sine ressurser. Det er viktig at nyankomne får god opplæring i norsk og lærer om norsk kultur og levesett. Vi ønsker å styrke Fredrikstad Internasjonale skole (FRIS) og se på muligheten for å etablere flere praksisplasser i kommunen. Vi vil også samarbeide tett med det lokale næringslivet når det gjelder praksisplasser. Kommunen må aktivt motivere foreldre med minoritetsbakgrunn til å bruke barnehagetilbudet slik at alle barn kan norsk før de begynner på skolen. Vi skal vurdere muligheten for å opprette et integrerings - og likestillingsombud. Bystyret ønsker å åpne for bruk av kommunens skolebygg til aktiviteter i regi av foreninger som driver f.eks. morsmålsopplæring, lørdagsskole, etc. på kveldstid og i helgene. Side 4

RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Rådmannens innledende kommentar er ikke justert etter Bystyrets vedtak. Det årnær sæ hvis, og bare hvis. Med denne handlingsplanen vil vi produsere mer og bedre, investere mer og vedlikeholde mer. Samtidig opparbeider vi nødvendige, men ikke tilstrekkelig, driftsreserver. Likevel er det et spørsmål om vi klarer å håndtere økte behov og forventninger. Veksten i driftsbudsjettene holder ikke helt følge med demografikostnadene. For en inntektssvak kommune som Fredrikstad blir klar målstyring, effektiv tjenesteyting og fortsatt stram økonomistyring avgjørende for suksess. Kommunene er nasjonens viktigste redskap for å levere morgendagens velferdssamfunn. Forventningene er store. Spørsmålet er om Stortingets betalingsvilje står i forhold. Statsbudsjettet gir oss særlige utfordringer i forhold til finansiering av forebyggende helsevern, rus, samhandlingsreformen, barnehager, integrering og tunge brukere. Budsjett for unge og eldre Befolkningen i Fredrikstad vokser med nesten 1 000 personer i året. Veksten er størst i sentrum og sentrumsnære strøk hvor vi har minst ledig kapasitet i skoler og barnehager. Denne veksten er ønsket av Bystyret, men krever investeringer. I planperioden er det foreslått å investere over en halv milliard kroner i skoler og barnehager med Borge ungdomsskole som den største enkeltinvesteringen. Denne investeringen er forsert noe med oppstart i 2013. I 2013 vil også det nye sykehjemmet på østsiden begynne å reise seg. Sykehjemmet vil bidra til å øke både kapasitet og kvalitet på kommunens tjenester når det står ferdig. Samtidig blir Fredrikstad helsehus åpnet. Det vil representere en betydelig offensiv i forhold til å lykkes med den nye helse- og velferdssatsingen. Verdiskaping og samferdsel: En avgjørende og regional sammenheng I tråd med økt fokus på verdiskaping i kommuneplanen, økes ressursene avsatt til arbeidet med næringsutvikling og bedriftsetableringer. Bruken av midlene vil skje i samarbeid med næringslivet og våre nabokommuner. Også våre samferdselsutfordringer må løses i samarbeid med våre naboer. Vi har tro på at tvillingbyenes felles søknad om belønningsmidler til miljøvennlige transportløsninger, får gjennomslag tidlig i 2013. Samtidig vil de innledende planarbeidene i forbindelse med gjennomføringen av transportpakka for Nedre Glomma starte opp neste år. Klimautfordringene er her Når veiene fryser og tines opp igjen mange ganger gjennom vinteren, og samtidig vaskes ut av hardere regn enn tidligere, brytes de raskere ned. Klimaet krever allerede mer av våre veier, bygninger og vann- og avløpsanlegg enn tidligere. Dette gir økt slitasje på våre største fysiske kapitalstørrelser. Prioritering av fornying av avløpsnettet fortsetter samtidig som vei og bygninger også får en forsiktig styrking av vedlikeholdet. Dette er nødvendig for å unngå enda større tap. Samtidig prioriteres viktige grøntanlegg for å bevare vår vakre by. Kulturhovedstaden Fredrikstad Kulturen i Fredrikstad er rik og mangfoldig. Samtidig som den allmenne floraen er rik, er vi den av de 10 største byene i Norge med flest offentlig finansierte kvadratmeter anlegg og haller per innbygger. Likevel står vi foran viktige hovedstadsutfordringer : B en har sagt ja til å se nærmere på en fylkesscene til mellom 250 og 280 millioner kroner hvor vi bare skal betale 90 millioner kroner selv, vi har søkt om å bli OL-arena for ishocke og kurling i 2023 og vi skal utvikle Aktivitetsb en Side 5

Fredrikstad. I tillegg trenger noen av våre sentrale anlegg opprustning, blant annet Kongsten svømme- og badeanlegg. I 2013 er det også satt av midler til et nytt skateanlegg. Kirken og kirkebygningene står sentralt i Fredrikstads kultur og åndsliv. Nytt tak på Fredrikstad domkirke er prioritert med en egen bevilgning på 25 millioner kroner fordelt på 2013 og 2014. Gjelda øker, sårbarheten er stor Vår gjeld øker i perioden, både i absoluttverdi og som andel av brutto inntekter. Vi holder oss likevel innenfor handlingsregelen ved at renter og avdrag ikke spiser mer av våre inntekter enn før. Altså blir det ikke mindre til drift. Det er den lave renten som gjør dette mulig. Dette forteller oss samtidig at vi er svært sårbare for økte renter og strammere rammebetingelser for øvrig. Det er derfor avgjørende viktig å sette av midler til driftsfond som kan buffre svingninger som vil komme. Tilstrekkelige driftsfond vil gi oss tid til nødvendig omstilling på en styrt måte. Dette gir en langt bedre situasjon også for de ansatte. Det er derfor lagt opp til en mindre, men svært viktig og økende avsetning til driftsfond i handlingsplanperioden. Når dette fondet har nådd et tilfredsstillende nivå, kan deler overføres til egenkapital ved investeringer. En svekkelse av disse avsetningene, vil svekke det økonomiske grunnlaget for en trygg og forutsigbar tjenesteproduksjon i kontinuerlig utvikling. Side 6

Kommuneplanen PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen 2011-2023 legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad-samfunnet og hva de kan bidra med for å nå målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for hele Fredrikstad-samfunnet. Kommuneplan 2011-2023, Samfunnsdelen, ble vedtatt av bystyret 10. februar 2011. Med visjonen Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: - Kunnskap - Kultur - Klima Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen. Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima for den kommende 12-årsperioden er gjort på bakgrunn av at de er kilder til endring, noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og behov. Sammenhengen illustreres i følgende figur: Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder og beskriver hovedutfordringer, mål og strategier nærmere for hvert av områdene. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, verdiskapning, tjenestebehov, økonomi og levekår, for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen uttrykkes gjennom følgende figur: Side 7

Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger. Kommuneplanens målsettinger følger som vedlegg til handlingsplanen. Kommunal planstrategi Planstrategi for Fredrikstad kommune er for første gang blitt utarbeidet for perioden 2012-2015. Den viser utfordringer, planbehov og prioriteringer for inneværende politiske periode. Planstrategien er en plan for planleggingen og bygger videre på kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien er ikke uttømmende for all kommunal virksomhet, men viser hvilke plan- og utredningsoppgaver som Bystyret mener er nødvendig for å møte utfordringene Fredrikstad-samfunnet står overfor. Plan- og utredningsoppgavene gir direkte føringer for handlingsplanen og budsjettarbeidet, samtidig som også sammenhengen går den andre veien. Planstrategien ble vedtatt av Bystyret 3. mai 2012. Statsbudsjett Generelt Gjennom statsbudsjettet legger regjeringen opp til en reell inntektsvekst på 6,8 milliarder kroner i 2013. Fem milliarder kroner av disse kommer i form av frie inntekter. Av dette går 4,2, milliarder kroner til kommunene. Veksten forutsettes å dekke blant annet merutgifter som følger av befolkningsendringer (demografi). Regjeringen påpeker på utfordringene i verdensøkonomien og i Eurosonen og at det ikke er en selvfølge at Norge fortsatt vil klare seg så bra som i dag. Kommunene må disponere midlene godt og være forberedt på at det kan komme dårlige tider. Regjeringen legger til rette for særskilte styrkinger som kommer i tillegg til ovennevnte vekst: nominell videreføring av maksimalpris i barnehage opptrapping av minimumstilskudd til ikke kommunale barnehager kulturskoletilbud i skolefritidsordningen valgfag på ungdomstrinnet rentekompensasjonsordningen for bygging og opprusting av skole- og svømmeanlegg dagtilbud for mennesker med demens investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger kommunalt barnevern belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilkjøring i byområdene. Tidligere øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid er innarbeidet i rammetilskuddet med totalt 333 millioner kroner. Side 8

Nye anslag viser at kommunesektoren får 2,6 milliarder kroner mer i skatteinntekter i 2012. Dette kommer i tillegg til at skatteanslaget ble justert opp med 2,3 milliarder kroner gjennom revidert nasjonalbudsjett i våres. De økte skatteinntektene i revidert nasjonalbudsjett blir videreført i 2013, men ikke veksten som kommer i tillegg til dette. Den reelle økningen i de samlede inntektene til kommunesektoren i 2012 er beregnet til 6,9 milliarder kroner. Økningen i de frie inntektene er beregnet til 5,4 milliarder kroner i inneværende år. Fredrikstad kommune Statsbudsjettet er i hovedsak en oppfølging av kommuneproposisjonen fra mai. Den største utfordringen representerer innlemming av det øremerkede tilsluddet til rusarbeid. Kommunens andel er beregnet til 4,2 millioner kroner og er omtrent halvert i forhold til det tidligere øremerkede tilskuddet. For øvrig viser vi til økonomikapitel og kommentarer på de enkelte tjenesteområdene. Befolkningsutvikling Per 1. januar 2012 var Fredrikstads befolkning på 75 583 personer. Fra utgangen av 2011 til utgangen av 2. kvartal 2012 har Fredrikstads befolkning vokst med 663 personer, noe som tilsvarer en vekst på 0,88 prosent, og som gir en befolkning på 76 246 personer. Hvis denne trenden fortsetter ut året ligger vi an til rekordvekst i 2012. De siste årene har tilflyttingen kommet særlig i sentrumsområdene, noe som stemmer godt med nasjonale trender. En endring i forhold til før er at det også i stor grad er barnefamilier som flytter inn i sentrum, noe særlig sentrumsskolene har fått merke en tid. Tilflyttingen av barnefamilier er noe av det som også er vanskeligst å forutse, så prognosene er spesielt usikre på dette området. Det kan imidlertid være grunn til å tro at den sterke tilflyttingen vi har sett til Fredrikstad de siste årene vil fortsette også en stund framover. Det er summen av nettoflytting og fødselsoverskuddet som til sammen utgjør befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet bestemmes av befolkningssammensetningen og antall barn per kvinne. Mange kvinner i fruktbar alder gir høyere fødselsoverskudd. Fredrikstad har en litt lavere andel yngre, og høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) regner med noe redusert fruktbarhet i år i forhold til 2011-prognosen. Prognose Kommunens handlingsplanprognose er laget med basis i lokal statistikk og KOMPAS-modellen. Det er estimert en fortsatt relativt høy tilflytting, litt sterkere de første årene og deretter noe avtagende. Ettersom tilflyttingen i så stor grad styrer befolkningsutviklingen for Fredrikstad får ulike anslag her stor betydning. Anslagene er justert relativt kraftig opp, i tråd med den sterke veksten de siste årene og i tråd med nasjonale antagelser om fortsatt sterk innvandring. SSB antar også at veksten i innvandringen vil avta noe etter hvert, noe vi også har tatt hensyn til i våre prognoser. Det er tatt hensyn til at det gjerne er de yngste aldersgruppene som flytter mest. Prognoseanslagene blir mer usikre utover i perioden. Prognosen er mest usikker for de yngste aldersgruppene, og de siste årene har oppjusteringene kommet særlig her. Det er usikkerheter knyttet til levealdersbetraktninger, noe som kan gi utslag i prognosen for de eldste aldersgruppene. Prognosen er i første omgang laget fram til 2024. Side 9

Befolkningsutviklingen 2001-2024, prognose og statistikk. 95 000 90 000 88543 85 000 80 000 75583 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 Statistikk Prognose Note: Kilde: SSB/KOMPAS Prognose barn og unge Utviklingen for barn og unge viser en moderat økning, mest for de yngste aldersklassene. Befolkningsprognose barn og unge, 2001-2024 8000 7000 6356 6000 5188 5000 7160 6008 4000 3000 2990 3251 2000 1000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 0-5 6-12 13-15 Note: Kilde: KOMPAS Prognose eldre Fra 2013 til 2016 vil antallet eldre mellom 67 og 79 år øke med over 1 100 personer. Gruppen av eldre over 80 år er foreløpig stabil på grunn av de lave kullene i 1930-årene. Antallet eldre vil øke, spesielt fra slutten av planperioden - med de store etterkrigskullene. Side 10

Befolkningsprognose eldre 13000 11000 10929 9000 7000 7046 5000 3000 3557 4208 1000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 67-79 80+ Note: Kilde: KOMPAS Prognose og statistikkgrunnlaget Alder 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0-5 5 188 5 146 5 194 5 251 5 351 5 320 5 394 6-12 6 356 6 391 6 402 6 425 6 505 6 690 6 770 13-15 2 990 2 962 2 936 2 959 2 948 2 912 2 896 16-66 49 442 50 192 50 829 51 304 51 841 52 487 53 100 67-79 7 046 7 348 7 650 8 099 8 541 8 814 9 082 80+ 3 557 3 544 3 568 3 580 3 589 3 596 3 638 Sum 74 579 75 583 76 579 77 619 78 774 79 821 80 881 Alder 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 0-5 5 543 5 625 5 707 5 789 5 866 5 940 6 008 6-12 6 779 6 841 6 912 6 997 7 106 7 075 7 160 13-15 2 946 2 997 3 034 3 068 3 070 3 211 3 251 16-66 53 644 54 253 54 853 55 390 55 917 56 518 56 986 67-79 9 323 9 524 9 753 10 014 10 404 10 622 10 929 80+ 3 717 3 795 3 866 3 964 3 961 4 065 4 208 Sum 81 952 83 034 84 125 85 221 86 323 87 432 88 543 Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2011 var det 9 288 innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 734 personer, eller 8,6 prosent, flere enn året før. Til sammen utgjorde innvandrerbefolkningen 12,5 prosent av befolkningen i Fredrikstad i 2011. Statistisk sentralbyrå har for første gang laget framskrivninger av innvandrerbefolkningen, fordelt på 31 regioner i landet, hvorav Fredrikstad og Sarpsborg er slått sammen til én region. Med dagens innvandringsnivå vil veksten i antall med innvandrerbakgrunn være svært høy i alle regioner, men spesielt for regionene omkring Oslo. Side 11

Det er svært mange ulike nasjonaliteter i Fredrikstad. De største enkeltgruppene er irakere (1 609), den sammensatte gruppen av eks-jugoslavere fra Bosnia og Kosovo (1 209), polakker (817), somaliere (793), og svensker (593). SSB bruker en tredeling av landbakgrunn i sine framskrivninger: Gruppe 1: Vesteuropeiske EØS-land, samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Østeuropeiske EØS-land (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn) Gruppe 3: Resten av verden, dvs. resten av Øst-Europa, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika og Oseania (uten Australia og New Zealand) I kommuneplanens samfunnsdel 2011-2023 er det anslått at innvandringsandelen i Fredrikstad vil kunne komme opp i om lag 20 prosent mot slutten av planperioden. Dette er i tråd med SSBs nye prognoser, som gir en samlet innvandrerandel for Fredrikstad og Sarpsborg på 21,2 prosent i 2020. På lengre sikt antas det at veksten flates ut, slik at i 2040 kan andelen komme opp i 30 prosent. Figuren under viser hvordan veksten i innvandrerbefolkningen fordeler seg på de ulike landgruppene. Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, registrert 01.01.2011. Framskrevet 2020 2040. Alternativ MMMM 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2011 2020 2030 2040 Gruppe 1: Vesteuropeiske EØS-land, samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Østeuropeiske EØS-land (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn) Gruppe 3: Resten av verden, dvs. resten av Øst-Europa, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin- Amerika og Oseania (uten Australia og New Zealand) Note: Kilde: SSB En prognose vil alltid være beheftet med usikkerhet, og viser kun én mulig utvikling. Det er likevel viktig at kommunen er forberedt på de utfordringene en slik utvikling vil medføre, i forhold til boligstruktur og tjenestebehov blant annet. Kartlegging av og tiltak knyttet til levekår i Fredrikstad Fredrikstad har tradisjonelt sett kommet dårlig ut når det gjelder sammenligninger av levekår i landet. Mye av dette kan tilskrives at vi er en postindustriell kommune som har vært gjennom en stor omstilling. Det tar tid å endre strukturene når det gjelder for eksempel utdanning og næringssammensetning. Fredrikstad kommune har tatt tak i levekårsutfordringene og har som målsetting å bedre levekårene og å utjevne de sosiale ulikhetene i helse. For å målrette tiltakene best mulig har kommunen kartlagt levekårene i ulike områder, kalt levekårssoner. Det er brukt 19 indikatorer for å måle levekår, blant annet barneandel, ikke-vestlige innvandrere, flyttinger, utdanning, nettoinntekt, andel lavinntekt, Side 12

barnefattigdom, arbeidsløshet, sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, unge uføre med flere. Det er utarbeidet kart for hver enkelt av indikatorene, og sonene er i tillegg rangert seg i mellom. Levekårskartleggingen har avdekket en ulik fordeling av levekårsutfordringer innad i kommunen. Et hovedtrekk synes å være at det er større utfordringer i forhold til levekår i sentrumsnære soner. Levekårsutfordringene i Fredrikstad er på flere temaområder og utgjør til sammen en oppsamling av en rekke forhold som til sammen gir dårligere levekår for innbyggerne, enn sammenlignbare kommuner. Det er for eksempel en høyere andel som dør for tidlig, en høyere andel arbeidsledige og uførepensjonister, lavere andel med høyere utdanning. Levekårskartleggingen krever for øvrig ytterligere arbeid med årsakssammenhenger og tiltaksvurderinger på et tverrfaglig nivå. Det vil også kreves målrettet arbeid over tid for å nærme oss målsettingen om å bedre levekårene og utjevne de sosiale ulikhetene. I alle politiske saker blir konsekvenser for levekår vurdert og belyst. Demografiske utfordringer De demografiske utfordringer for inneværende periode er spesielt knyttet til den sterke veksten i barn og unge i sentrum, og en sterk økning av antall eldre i aldersgruppen 67-79 år. Videre er det store lokale variasjoner knyttet til aldersammensetningen i kommunen, noe som gir svært ulike utfordringer for ulike lokalsamfunn. Levekårskartleggingen peker på områder som samlet sett har spesielt store utfordringer knyttet til levekår. Sist, men ikke minst er det klare utfordringer knyttet til sterk tilflytting, spesielt av innvandrere, og at også dette slår ulikt ut internt i kommunen. Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot 2018. Figuren er hentet fra Kommunerapport for Fredrikstad i ASSS-nettverket 2012, og anslagene er i 2012 kroner. 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0-5 000 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67 år + Alle 2013 2014 2015 2016 2017 2018 I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 45 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2012. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 20 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 9 millioner kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 7 millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. Fra 2013 til 2018 innebærer dette en økning i driftsutgiftene totalt på om lag 270 millioner kroner. For 2013 har regjeringen lagt til grunn at knapt 3 milliarder kroner av veksten i de frie inntektene skal dekke demografikostnadene. Fredrikstad kommune har også andre økonomiske utfordringer som må dekkes av frie inntekter og som kommer i tillegg til befolkningsvekst. Det er blant annet nødvendig med styrking av reserver i forhold til drift og egenkapitalfinansiering. Det vil i handlingsplanperioden likevel være bruk av de frie inntektene rettet mot demografiutfordringer som Fredrikstad kommune Side 13

står overfor. Investeringer i nytt sykehjem og kapasitetutvidelse i skolen er viktige sett i forhold til kommunens håndtering av demografiutviklingen. Kommunen jobber med å utvikle en modell for fordeling internt blant seksjonene av de frie inntektene som er ment å dekke kostnader knyttet til demografiutvikling. Modellen tar utgangspunkt i en forenklet kostnadsnøkkel basert på alder hentet fra inntektssystemet, og framskrevne brutto driftsutgifter og folketall. Modellen er foreløpig en enkel analyse basert på få fordelingskriterier, men gir like fullt et bilde på fordeling av kostnader knyttet til befolkningsendringer etter tjenesteområde og KOSTRA-funksjon. Modellen er foreløpig ikke tatt i bruk for 2013, men kan være aktuell i forhold til fremtidige analyser. Side 14

SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, barnehager, barnevern, sosial, pleie- og omsorg, kommunehelse, kultur, byggesak og eiendom. Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, detaljerte rapporter for hver kommune. Rapportene gir analyser på fire hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser. Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene. Tjenesteproduksjon og effektivitet. På de forskjellige tjenesteområdene er det utarbeidet tjenesteprofiler som viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Dette måles i forhold til snittet i ASSS-nettverket. I dette snittet er alle kommunene med og teller like mye. Det er noe forskjell om det er brukt kommunekassetall eller konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunaleforetak tas med i analysegrunnaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i tallgrunnlaget som kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene. I analysene nedenfor er det brukt konserntall og tallgrunnlaget er korrigert for å få mest mulig sammenliknbarhet. Hovedtall for drift og investering for Fredrikstad kommune. Prosent av driftsinntekt. Figuren over viser hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomiske utvikling i årene 2009-2011, og gir en oversikt over hovedtall knyttet til drift og investering sett opp mot våre driftsinntekter. Den positive resultatutvikingen framkommer gjennom økningen i brutto og nettodriftsresultat. Renteutgiftene ligger stabilt i forhold til økningen i driftsinntektene. Dette innebærer økte renteutgifter siden inntektene har økt, men renteutviklingen samsvarer minimum med veksten i driftsinntektene som er målsettingen med handlingsregel for investeringer. Side 15

Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger. 4 000 3 000 2 000 1 000 2 024 958 1 244 3 220 0 2009-1 000-2 000-3 000-2 466-1 531-2 014-644 -952 2010 2011-4 000-3 819-3 745-5 000 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til sparing og egenkapital til investeringer. Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. Figuren viser at Fredrikstad ligger under gjennomsnittet for fri disponibel inntekt sammen med Sandnes, Bergen, Oslo, Trondheim og Drammen. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible inntektene. Avvik fra landsgjennomsnittet for Fredrikstad kommune korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger. 2 500 2 000 1 547 1 500 1 000 500 40 44 0-500 -1 000-606 2009-1 500 2010-2 000-1 577-1 913 2011-2 500-3 000-2 466-3 500-4 000 Disp innt Sum ISsekt Admin Sum Nto Premie Nto drift andre rente avvik res ekskl sekt avdrag adm I Fredrikstad var disponibel inntekt per innbygger i 2011 omtrent 2 466 kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 190 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag inkludert eiendomsskatt i 2011 som var på 94,7 prosent av landsgjennomsnittet. Sett i forhold til de to foregående årene nærmer Fredrikstad seg landsgjennomsnittet for fri disponibel inntekt. Side 16

Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner per innbygger på alle tjenesteområdene når disse er summert. Sum IS inkluderer tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern med unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv). Andre sektorer inkluderer øvrige tjenester som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling. Figuren viser tydelig utfordringen som kommunen står foran en relativt lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld med høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat i 2011 har økt noe i forhold til i 2009 og 2010. Netto driftsresultat ligger i 2011 rett over landsgjennomsnittet og økte med omtrent 1 720 kroner per innbygger sett i forhold til året før. Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer og disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene pluss netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag er lik disponibel inntekt. Figuren sier noe om vår fordeling av disponibel inntekt på ulike anvendelser sammenliknet med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger. 3 000 2 500 2 000 1 500 1 676 1 000 680 500 0-500 -1 000-155 -118-207 36 41-431 9 126 2009 2010 2011-1 500-2 000-1 656-2 500 Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik Netto drifts resultat Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til pleie og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2011 var omtrent 680 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at administrasjon og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner. Over tid ser vi også at både pleie og omsorg, tjenester i andre sektorer og netto renteutgifter og avdrag har nærmet seg landsgjennomsnittet i 2011 sammenliknet med 2010 og 2009. I 2010 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat omtrent 1 500 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens i 2011 er denne andelen om lag 130 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I de to neste figurene ser vi på produksjonen av tjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, som gjør det mulig å si noe om effektivitet. Produksjonsindeksen tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum er ment å fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Brutto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på de samme kostnadsnøklene. Dette er de første resultatene fra en ny analyse i ASSS-samarbeidet, og det er noe usikkerhet knyttet til målefeil og hva kommunene faktisk blir målt på. Det må tas høyde for at analysene i hovedsak beskriver en teknisk effektivitet, og at andre vel så viktige Side 17

effektivitetshensyn ikke fanges opp i tilstrekkelig grad til å trekke slutninger opp mot et totalt effektivitetsbegrep. Det er derfor viktig å se disse analyseresultatene i sammenheng med tjenesteprofiler for de forskjellige tjenesteområdene og eventuelle brukerundersøkelser. Indeksene viser hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til ASSS-snittet, og ikke i forhold til hverandre. Endringstall måles også i forhold til ASSS-snittet, slik at en kommunes produksjonsindeks vil gå opp dersom kommunens produksjon øker mer enn ASSS-snittet og/eller dersom det behovskorrigerte innbyggertallet øker mindre enn ASSS-snittet. Det samme gjelder tallene for effektivitet. Om en kommunes effektivitet går opp eller ned er denne endringen målt i forhold til ASSS-snittet. Sum tjenester utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 2010 og 2011. 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,0552 0,982 0,980 1,111 0,992 0,975 0,981 Figuren over viser at det var Drammen og Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av tjenester i forhold til ASSS-snittet i 2011. Felles for disse to kommunene er høy produksjon av tjenester over ASSS-snittet, og lave driftsugifter under ASSS-snittet. Fredrikstad hadde omtrent samme nivå på effektiviteten i forhold til snittet begge årene. Trondheim hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til ASSS-snittet fra 2010 til 2011. Dette kommer av at produksjon av tjenester i forhold til snittet gikk ned samtidig som brutto driftsutgifter gikk opp. Som følge av innlemmingen i rammetilskuddet til kommunene i 2011 er barnehager holdt utenfor i figuren slik at det skal være mulig å få sammenliknbare tall for effektivitet i 2010 og 2011. Tjenester innenfor inntektssystemet. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter for Fredrikstad i 2011. 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,0105 1,027 20102011201020112010201120102011201020112010201120102011201020112010201120102011 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,001 1,119 0,997 0,975 1,004 1,124 Tromsø 1,069 1,050 Prodindeks Bto drutg Effektivitet ASSS Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,60 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Tar vi barnehager med i beregningen for Fredrikstad i 2011, ser vi i figuren over at effektiviteten samlet sett ligger på 106,9 prosent av ASSS-snittet. Figuren viser at det var innenfor barnehager og pleie og omsorg at vi hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2011 sett i forhold til ASSS-snittet. Side 18

Balansert målstyring og sammenligning KOMMUNENS MÅLEKORT Fredrikstad kommune legger til grunn prisnippet om helhetsledelse sammen med mål- og rammestyring. Mål- og rammestyring forutsetter god resultatledelse. For å oppnå så gode resultater som mulig legges det sterk vekt på resultat- og ressursstyring i utviklingen av styringssystemet. Som en del av utviklingsarbeidet foreslås i år enkelte endringer i kommunens overordnede målekort. Balansert målstyring (BMS) er ment å skulle være et styringsverktøy for best mulig ledelse. Derfor er det viktig for et målekorts relevans at de kritiske suksessfaktorene (KPI) og måleindikatorene som er valgt er indikatorer som organisasjonen kan styre etter, og justere sin kurs etter innenfor perioden målekortet er ment å skulle gjelde for. Slik som fokusområdet Samfunn har vært utformet de siste årene har dette ikke vært godt egnet for et målekort i BMS. Måleindikatorene her var i liten eller ingen grad direkte påvirkelig av organisasjonens arbeid. En del indikatorer var utdaterte, og flere indikatorer var av en art som uansett organisasjonens arbeid vi kun ville kunne se marginale endringer på i løpet av et år. Det er derfor i år tatt ut en rekke måleindikatorer som enten ikke måles lenger eller hvor det ikke finnes tilgjengelig data. Fokusområdet Samfunn er også flyttet ut av selve målekortet over i en egen tabell, da disse måleindikatorene har lite eller ingenting med BMS å gjøre. Vi foreslår å ta med fokusområdet Samfunn på denne måten i år, men til årsrapporten for 2012 å fremmes disse indikatorene i en utviklingstabell, som hensyntar en lengre tidshorisont for endring. Spesielt i forbindelse med statens belønningsordning er det viktig med målinger på trafikk. Det foreligger i dag kun manuelle tellinger, samt statistikk fra Østfold kollektivtrafikk (buss). Det legges opp til dialog med NSB for å kunne innhente gode data for togtrafikk. Bruk av lokale bussruter i Nedre Glomma har totalt hatt en nedgang på -1,9 prosent, men Glommaringen har isolert sett hatt en økning på 4,7 prosent (endring fra 2009-2010). Det vil i løpet av 2013 settes i gang to automatiserte tellepunkt for sykkel. Statens Vegvesen foreslår også å øke antall tellinger på biltrafikk og antall lokasjoner. Biltrafikk vil derfor inkluderes i målekortet fra neste handlingsplan. Det er i målekortet innført fokusområdet Interne prosesser. Dette er et fokusområde som i større grad er relevant som et verktøy for styring og som vil fungere som et nyttig verktøy for ledelse i organisasjonen. Dette sammenfaller med kommunes implementering av Kvalitetssystemet og vil bidra til å øke oppmerksomheten rundt avviksrapportering og på sikt til å bidra til en positiv forbedringskultur. Dette fokusområdet utvikles over de kommende år. I følge en rapport fra Høgskolen i Østfold, er den viktigste grunnen til at medarbeidere slutter å melde avvik at avvikene ikke behandles. Derfor er indikatoren for ubehandlede avvik over 14 dager inkludert. Siden 2012 er kvalitetssystemets første virkeår er siste måling estimater basert på utviklingen så langt i år. Fokusområdet Brukere og Kvalitet har ingen nyere undersøkelser som kan si noe samlet om kommunen. Det har imidlertid vært gjennomført mindre undersøkelser i 2011 og 2012, og på flere tjenesteområder er det flere undersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor det aktuelle fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen fornuftig mening per dato. Det har derfor blitt benyttet en utvalgt indikator fra hver enkelt seksjon. Oppdaterte tall fra medarbeiderundersøkelsen høsten 2012 er innarbeidet i det vedtatte budsjettet. Fokusområdet Økonomi står som før, med unntak av at den kritiske suksessfaktoren Effektiv ressursbruk er fjernet fra kommunens overordnede målekort da denne kun rapporteres på de enkelte tjenesteområdene og kan finnes under hver seksjons kapittel. Tjenesteområdet skole er valgt å skulle være pilot for den videre utviklingen av balansert målstyring som kommunens styringssystem. Dette er gjort basert på erfaringer og anbefalinger fra andre ASSSkommuner som benytter seg av tilsvarende metodikk og verktøy som Fredrikstad. Erfaringene fra dette arbeidet vil i neste omgang utnyttes til arbeidet med utvikling og implementering i kommunen for øvrig. Det vil i 2013 være et spesielt høyt fokus på brukerinvolvering i utviklingsarbeidet og opplæring i de aktuelle seksjoner. Tilpassing til et omorganisert Helse og velferd, for økt styring og kontroll, vil også ha høy prioritet. Det overordnede målekortet skal vedtas av Bystyret. Det er dette målekortet som Rådmannen rapporterer til Bystyret på. Side 19

Strategiske fokusområder Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetode Økonomi og org. utvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Skattedirektorates resultatkrav spå skatteartene (restanse) Status siste måling 4,02 Resultatmål 2012 2013 4,30 4,20 Skala % Brukere og kvalitet Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov Helse og velferd Utskrivingsklare pasienter blir ikke liggende på sykehus Godt arbeidsmiljø Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St. Croix-huset Dekningsgrad barnehage Eksamen (2011): -Norsk -Mattematikk -Engelsk Antall liggedøgn på sykehus for utskrivingsklarerte pasienter Medarbeidertilfredshet Rapportering fra helseforetakene Medarbeiderundersøkelse 624 86,2 3,7 3,5 3,9 8 1) 4,17 500 86,0 3,6 3,2 3,8 500 4,1 600 91,0 3,8 3,2 3,8 50 4,1 Antall % 1-6 1-6 1-6 Antall 1-5 Medarbeidere Økt tilstedeværelse Læring og utvikling Nærvær i % Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte. Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver Registrert nivå (2011) Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse 90,3 4,32 4,22 91,7 4,3 4,2 91,7 4,3 4,2 % 1-5 1-5 Økonomi Medarbeiderne vet hva som forventes av dem God økonomistyring Medarb. opplevelse av hva som forventes av dem Netto resultatgrad i % (kommune) Avvik ift budsjett i % (seksjon/virksomhet) Medarbeiderundersøkelse Beregning av resultat (2011) Avviksrapportering (2011) 4,62 2,0-0,5 4,7 0,15 0,0 4,7 1,0 0,0 1-5 % % Avvik HMS Interne Positiv avvikskultur Avvik Informasjonssikkerhet og personvern prosesser Avvik Tjenestekvalitet Forbedringsforslag Avvik som ikke er åpnet/under behandling etter 14 dager Note: 1) Per juni har Fredrikstad kommune blitt fakturert for 8 liggedøgn for utskrivingsklare pasienter Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet 500 50 3 000 100 8,2.......... 1 200 400 6 000 1 000 0 Antall Antall Antall Antall %

Samfunn Strategiske fokusområder Generell verdiskapning Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetode Skattenivå Inntekt Skatt pr. innb. ift landsgj.sn. Brto innt pr. innb. +17 år, ift landsgj.sn Status siste måling 81,9 89 Resultatmål 2012 2013.... 90 93 Skala % % Samfunn Effektiv ressursvennlig arealbruk Miljøvennlig transport Andel boligbygging - innen byområdet - innen lokalsentraene/omlandet (%) - Innen Fylkesplanens tettstedavgrensning Vekst i kollektivtrafikk i % Vekst i biltrafikktall i % Vekst i sykkelbruk i % SSB statistikk +geodata Østf. Kollektivtrafikk Statens veivesen Østfold Manuelt tellepunkt 22 3) 10 3) 68 3) -1,9 2).. 50............ 50 <10 40 0,0 4) 1,7 50 % % % % % % Valgdeltakelse Befolkningens helse Kompetansekapital Valgdeltakelse Uføretrygd 18-49 år, i % av landet 1) Utdanningsnivå SSB- statistikk ift landsgj.sn. Andel m høy utdan./landsgj.snitt 95,8 144 88,5...... Ikke valg 100 100 % % % Noter: 1) Endret aldersintervall fra 16-49 år til 18-49 år. 2) Endring i total bruk av både lokale bussruter og Glommaringen fra 2009 til 2010. 3) Resultat for 2011. Bygninger med status FA(Ferdigattest) i aktuelle år. Bygninger med status MB(Midlertidig brukstillatelse) aktuelle år, og som fremdeles har status MB ved datauttaksdato (17.08.12). 4) I henhold til søknad for belønningsordning.

ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER De internasjonale økonomiske utfordringene er fortsatt betydelige når vi utarbeider handlingsplan 2013-2016/budsjett 2013. Svak vekst i industrilandene kombinert med høy gjeldsbelastning innebærer at flere land i Europa har problemer med å betjene gjelden. I tillegg er arbeidsledigheten svært høy i en del land i Europa. Dette truer stabiliteten i eurosonen og kan gi negative ringvirkninger for land utenfor området. Norge har så langt klart seg bra i forhold til denne utviklingen, men vi er ikke skjermet for utfordringene. Det er oljevirksomheten og den høye oljeprisen som bidrar til styrken i finanspolitikken og veksten i pensjonsfondet. Vi er avhengig av en vekst i verdensøkonomien og spesielt Kina for at utviklingen skal fortsette nasjonalt. Fredrikstad kommune har hatt store økonomiske utfordringer. Skal vi nå målene våre er det en forutsetning å holde orden i økonomien. Kommunen må ha driftsfond for å kunne tåle årlige svingninger i inntektene. Nivået på eiendomsskatten skal ikke økes. Samarbeidspartiene ser derimot for seg en beskjeden nedgang i eiendomsskatt utover i planperioden. Skal vi nå målene våre må vi bruke de store pengene på de store oppgavene! Vi prioriterer i år som i fjor styrking av fellesskapet og orden i økonomien. Det positive driftsresultatet fra 2011 og utviklingen så langt i 2012, innebærer at Fredrikstad kommune har bedret det økonomiske handlingsrommet. ASSS-analysene som tar utgangspunkt i regnskapsutviklingen fra 2009 2011, bekrefter denne utviklingen. Utfordringen er at vi har lavere disponible inntekter enn sammenliknbare kommuner i forhold til landssnittet. Samtidig er gjeldsbelastningen høy. Lavere disponible inntekter gir økt press og krever effektiv tjenesteproduksjon. Produktivitets og effektivitetsanalyser viser at vi i stor grad har lykkes med dette, men dette vil være en kontinuerlig prosess. Samtidig har vi gjennomgående positive tilbakemeldinger fra brukerne våre. Demografiutfordringene krever både økte driftsutgifter, men også bygningsmessig kapasitet som dekker behovene. Sykehjem, barnehage og skolebygg er nødvendige prioriterte investeringer i planperioden. Utfordringen blir derfor et betydelig investeringsbehov, men med begrenset egenkapitalevne. Dette krever et bevisst forhold i balansen mellom vekst i kapitalkostnader og frie inntekter. Inntektsveksten gjennom statsbudsjettet finansierer deler av demografikostnadene, men i tillegg vil det være behov for effektiviseringstiltak for å dekke behovene. I handlingsplanperioden er det prioritert økt kvalitet på tjenestene innen helse og velferd gjennom investering og drift av nytt sykehjem. Befolkningsprognosene viser at det er behov for kapasitetsøkning innen oppvekstområdet, og det overføres driftsmidler til finansiering av investeringer på dette tjenesteområdet. Regjeringen legger opp til en relativt god vekst i de frie inntektene i 2013 som videreføres i planperioden. Demografiutvikling, et betydelig vedlikeholdsetterslep og framtidig økte pensjonskostnader legger press på økonomien, men allikevel gir driftsrammene muligheter for en mer bærekraftig utvikling enn vi har klart de sist årene. Fra 2014 er vi også ferdig med ordningen med erstatningsutbetalinger til tidligere barnehjemsbarn. Dette frigjør 20 millioner kroner i forhold til 2013. Følgende mål og strategier legges til grunn for økonomistyringen: Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet som gjør det mulig med planmessig styring av tjenestetilbudet kombinert med økt egenkapitalevne og redusert gjeldsbelastning. Handlingsplanen legges fram med et positivt netto driftsresultat hvert år med avsetning til fond. Fokus på investeringsvolum og finansiering i henhold til handlingsregelen. Dette innebærer en bevisst holdning til disponering av framtidige frie inntekter i forhold til økte renter og avdrag. Det gjennomføres en kritisk vurdering av alle investeringsforslag med hensyn på - kost/nytte - behov for investeringen blant annet med hensyn på demografi og kommuneplansatsinger/ prioriteringer - driftskostnader (inkludert forvaltning, drift, vedlikehold) - framtidig risiko i forhold til investeringens påvirkning på kommunens driftsbalanse. Budsjettet og handlingsplanen bygger på en realistisk vurdering av inntekter og utgifter. Økt prioritering av vedlikehold av kommunens realkapital. Side 22

Utvikling i netto driftsresultat er nøkkeltallet som viser hva vi har igjen til sparing eller egenkapital etter at alle kostnader er trukket fra inntektene. Utviklingen i nøkkeltallet påvirkes gjennom bevisst økonomiplanlegging. I henhold til økonomisk teori bør netto driftsresultat (brutto driftsinntekter minus driftskostnader, nettofinansposter og eventuell inndekking av underskudd) være på 3 prosent. En positiv utvikling i nettodriftsresultat gir uttrykk for en bærekraftig økonomi. I Fredrikstad kommune innebærer 3 prosent netto driftsresultat omtrent 130 millioner kroner. De økonomiske realitetene innebærer at det ikke vil være realistisk å nå et slikt mål på kort sikt, men handlingsplanen viser at vi er på rett vei. Driftsrammer og rammeforutsetninger Justert (nettorammer i mill kr) Regn. bud Bud Bud Bud Bud Fra 2013 i 2013-kroner 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Inntekter Skatt -1 389,5-1 444,4-1 584,4-1 583,4-1 583,4-1 583,4 Rammetilskudd -1 589,2-1 762,6-1 839,6-1 833,6-1 833,6-1 833,6 Demografiutvikling/realvekst -56,2-92,3-128,5 Eiendomsskatt -193,1-193,0-197,0-199,0-201,0-204,0 Mva-komp investeringer - andel i drift -30,3-15,1-10,7 0,0 0,0 0,0 Sum frie inntekter -3 202,0-3 415,1-3 631,7-3 672,2-3 710,3-3 749,5 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud 2012 180,7 193,6 189,7 183,8 189,9 197,6 Renteinntekter -60,6-63,5-55,2-62,5-70,8-74,8 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud 2012 185,1 188,7 200,9 200,9 201,3 199,3 Kapitalutg. nye investeringer fra 2013 4,7 24,9 48,8 72,8 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv.2013 1,4 8,5 22,5 34,2 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -104,3-118,5-115,6-128,3-152,0-160,5 Kompensasjonstilskudd - stat -25,1-29,4-24,9-23,9-22,9-21,7 Overføring fra FREVAR KF -24,3-18,9-18,9-18,9-18,9-18,9 Utbytte -21,6-22,0-20,0-20,0-20,0-20,0 Sum netto kapitalkostnader 129,9 129,9 162,1 164,5 178,0 208,0 Diverse fellesutgifter 40,5 63,1 67,4 60,4 60,4 60,3 Inndekking av underskudd 48,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Til kirketjenester 29,0 32,3 35,0 34,4 34,4 34,4 Andre trossamfunn 4,9 3,5 4,6 4,6 4,6 4,6 Sum 74,4 147,2 107,0 99,4 99,4 99,3 Til disp. drift og investeringer -2 997,8-3 138,0-3 362,7-3 408,3-3 432,9-3 442,2 NETTO UTGIFTSRAMMER: Økonomi og organisasjonsutvikling 140,8 145,6 157,3 154,5 157,8 155,2 Miljø- og samfunnsutvikling 36,9 39,4 46,5 46,0 45,7 59,8 Kultur 73,0 75,9 81,4 84,0 83,5 84,5 Regulering og tekniske tjenester 248,4 252,8 296,6 313,1 318,4 318,4 Utdanning og oppvekst 1 180,0 1 226,5 1 303,4 1 305,8 1 305,8 1 305,8 Helse og velferd 1 257,3 1 397,8 1 457,8 1 445,0 1 476,0 1 476,0 Sum 2 936,3 3 138,0 3 342,9 3 348,6 3 387,3 3 399,9 Korr. interne finans.tran. Netto internt driftsresultat -61,5 0,0-19,8-59,7-45,6-42,3 - Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto) 19,8 39,1 31,6 40,0 - Avs. disp.fond - finansiering av e.skatt taksering 2,0 4,0 7,0 - Bruk av disp.fond e. skatt taksering -14,7 - Bruk/overføring - bundne driftsfond - Egenkapital til investeringsbudsjett 18,6 10,0 10,0 Disp. netto internt driftsres. -61,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd Side 23

Budsjettets inntektsside endring i forhold til rådmannens forslag Rammetilskuddet økes med 6,0 millioner kroner i 2013. Skatteinntektene er økt med 1,0 million kroner. Det er lagt inn en økning i eiendomsskatt som følge av flere skatteobjekter i hele perioden.(2,0 millioner i 2014 og 2015 og 3,0 millioner i 2016) Inntekten settes av til å finansiere omtaksering i 2016 Forventningen til utbytte er satt til 20,0 millioner kroner, en økning på 4,0 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. Det er i tråd med tidligere forventinger. Det forutsettes at Østfold energi leverer utbytte i tråd med eiernes forventning. Vi henter også inn 3,5 millioner kroner på diverse fellesutgifter gjennom at utgiftene til ordning med erstatning til barnehjemsbarn er redusert. Det understrekes at det ikke innebærer en innstramming i ordningen. Totalt økes inntekter og omprioriteres det 14,5 millioner kroner sammenlignet med rådmannens forslag til å styrke budsjettets netto utgiftsrammer. Budsjettår/inntektspost Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Skatt +1,0 0 0 0 Eiendomsskatt 0 +2,0 +2,0 +3,0 Rammetilskudd +6,0 0 0 0 Økt utbytte +4,0 0 0 0 Diverse fellesutgifter +3,5 0 0 0 Sum økning +14,5 +2,0 +2,0 +3,0 Note: Tabellen viser endring i forhold til rådmannens budsjettforslag for 2013. Budsjettets utgiftsside rammejusteringer 2013-2016 i forhold til rådmannens forslag Rammene til utvalgene/tjenesteområdene styrkes med til sammen 27,5 millioner kroner i 2013. Endring nettorammer Tall i millioner kroner (I 2013 kroner) 2013 2014 2015 2016 Helse og velferd 5,5 5,5 5,5 5,5 Utdanning og oppvekst 11,3 11,3 11,3 11,3 Økonomi og organisasjonsutvikling 1,5 1,5 1,5 1,5 Kultur 2,0 2,0 3,0 2,0 Regulering og tekniske tjenester 6,9 7,8 7,8 7,8 Miljø- og samfunnsutvikling 0,3 0,3 2,3 2,3 Sum styrking 27,5 28,4 31,4 30,4 Styrkingene videreføres i hele planperioden. Differansen mellom 2013 og 2014 på RTD skyldes deleffekt av gratis fergedrift på strekningen Lisleby-Sellebakk. Kulturseksjonen har fått beholde 1,0 million mer i 2015. Miljø og samfunnsutvikling er styrket fra og med 2015 for å kompensere for avslutningen av prosjektet Framtidens byer. Ved budsjettbehandlingen for 2014 vil vi gjøre nye vurderinger av å øke rammene ytterligere til tjenesteområdene. En forutsetning er at kommunen har gjenvunnet økonomisk handlefrihet og at vi samtidig klarer å bygge opp tilstrekkelige driftsfond. Økninger i rammene ut over økte inntekter og omdisponeringer ovenfor er finansiert gjennom å redusere bunnlinjen med 13,7 millioner kroner i 2013. Det er partienes vurdering at bunnlinjen i hpperioden er tilstrekkelig til å bygge opp drifts- og investeringsfond. Forutsetninger og premisser Rammetilskudd og skatteinntekter er de største inntektspostene i budsjettet. I tabellen framkommer realveksten i de frie inntektene i posten demografiutvikling/realvekst for resten av planperioden. Det er en relativt høy vekst fra 2012 til 2013, og vi kan neppe forvente en like høy vekst inn mot 2014 og videre i planperioden. Side 24

Budsjettanslaget for skatteinntekter tar utgangspunkt i budsjettert skatt for 2012 med et tillegg på 24 millioner kroner. Dette er økt i henhold til statsbudsjettets anslag (5,4 prosent) til 1 584,4 millioner kroner. Rammetilskuddet består av (i millioner kroner): - Innbyggertilskudd 1 609,8 - Skjønnstilskudd 13,7 - Inntektsutjevning 216,1 Sum rammetilskudd 1 839,6 Sum fri inntekt i 2013 blir etter dette 3 424 millioner kroner slik det framgår av beregningene i statsbudsjettet ( Grønn bok ). Inntektsutjevningen er et anslag mens innbyggertilskudd og skjønnstilskudd er gitt gjennom konkrete bevilgninger. Beregningene i forhold til skatt viser at vi vil ligge under landssnittet i skattevekst per innbygger. Dette utløser betydelig inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet. Utjevningen innebærer at vi kommer opp til omtrent 95 prosent av landssnittet i skatt per innbygger. Eventuelle økte skatteinntekter reduserer inntektsutjevningen. Eiendomsskatten videreføres på 2012-nivå med 3,7 promille og 200 000 kroner i bunnfradrag per boenhet. For næringseiendommer videreføres 7 promille. Økte inntekter fra eiendomsskatt skyldes nye skatteobjekter. I 2016 økes inntektene fra eiendomsskatten for å finansiere omtakseringsutgiftene. Driftsrammen til Seksjon for miljø og samfunnsutvikling som har ansvaret for dette arbeidet, er styrket tilsvarende. Refusjonsinntekter for betalt merverdiavgift for investeringer til bruk i driftsbudsjettet trappes ned til 20 prosent i 2013. Fra 2014 skal alt overføres til investeringsregnskapet som en del av finansieringen av investeringene. For 2013 er det viktig at vi klarer å opprettholde tempoet på gjennomføring av investeringer siden driftsbudsjettet forutsetter en inntektspost på 20 prosent Utbytteinntektene er redusert i 2013 med utgangspunkt i signaler fra styret i Østfold Energi AS. Dette skyldes lave kraftpriser. Fra 2014 er utbytteinntektene satt til det nivå et vi har mottatt de siste årene. Inntektsposten er i henhold til dette redusert med 2 millioner kroner i forhold til gjeldende handlingsplan. Dette innebærer ikke et lavere forventet utbyttekrav, men er en tilpassing av driftsnivået til realistiske inntekter. Merinntekter er lettere å disponere i ettertid. Finanspostene er budsjettert med utgangspunkt i markedsvurderinger i begynnelsen av oktober 2012. Det er stor usikkerhet i utviklingen som følge av den internasjonale finansuroen. Budsjettet tar høyde for renteøkning. Det burde vært en målsetting at renteinntekter ikke benyttes før de er opptjent, men totale rammebetingelser gir ikke rom for dette. Dette er en risiko for nettofinansposter hvis det ikke bygges opp disposisjonsfond som kan finansiere svingninger. I planperioden er flytende renter anslått til 3,5 prosent i 2013 og økende til 5 prosent i 2016. Renteinntektene følger det samme prinsippet, men avkastningen fra den langsiktige porteføljen ligger 0,5 prosent over. Avvik i forhold til forutsetningene slår ut i både lavere/høyere utgifter og inntekter. Beregning av kalkulatoriske kapitalkostnader i forhold til VARF-gebyrer (vann, avløp, renovasjon og feiing) er budsjettert med 2,8 prosent som per dato tilsvarer markedets forventing om 3 års statsrente med tillegg av 1 prosentpoeng i 2013. Regelverket fastsetter at disse gebyrene skal beregnes med dette utgangspunktet og faktisk rente avregnes i ettertid gjennom årsregnskapet med avsetning til eller belastning av selvkostfond. En for høy budsjettert rente vil belaste kommunekassa og motsatt ved et for lavt anslag. Det understrekes at nivået på tre års statsobligasjon er svært lavt og reflekter ikke et riktig makroøkonomisk bilde, men indikerer at det er en stor usikkerhet i markedene. Ordningen med behandling og utbetaling av erstatninger til tidligere barnehjemsbarn er avsluttet i 2012 med hensyn til nye søknader. Saksbehandlingen er imidlertid ikke avsluttet i 2012, men videreføres i 2013. Det er budsjettert med 16,5 millioner kroner. Budsjettposten er ført under diverse fellesutgifter. Pensjonsutgifter er ført under denne samleposten. Av mindre beløp kan vi nevne budsjettpost til borgerlig konfirmasjon, dekning av begravelser til avdøde uten formue og nære pårørende, dekning av kommunens andel av utgiftene ved Solbergtårnet og Smart-Card (felles system for adgangskontroll til bygg og it-systemer). Side 25

Driftsrammene er justert med en forventet deflator (samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren) anslått til 3,3 prosent. Dette er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. For øvrig er det innarbeidet noen omprioriteringer og mindre justering i rammene. Av større prioriterte tiltak kan nevnes 15 millioner kroner per i år til vedlikehold, driftsutgifter til nytt sykehjem og helsehus. Det er også innarbeidet økte utgifter til fylkesscene i siste del av planperioden. Den lokale delen av lønnsoppgjøret er ikke avsluttet når rådmannen legger fram budsjettet. Eventuelle økte lønnsutgifter utover forutsetningene i budsjettet for 2012 med konsekvenser for 2013, må møtes med nødvendige tiltak. Dette blir et ansvar som ligger til de forskjellige utvalgene. Endringer i statsbudsjettet er fulgt opp de forskjellige tjenesteområdene. Disponering av positiv bunnlinje Netto internt driftsresultat settes av til disposisjonsfond som kan brukes til å finansiere både drifts- og investeringsutgifter for å styrke det økonomiske handlingsrommet og sikre noen reserver i forhold til svingninger i driftsforutsetningene. I tillegg overføres driftsmidler til finansiering av investeringer på oppvekstområdet. Pensjon Pensjonsutgiftene er innarbeidet i henhold til signaler fra pensjonsleverandørene Statens Pensjonskasse (SPK) og Kommunal Pensjonskasse (KLP). For 2013 har KLP varslet økninger i de samlede pensjonskostnadene. For SPK er det bare mindre økninger. Det er foreløpig ikke mulig å si noe sikkert om utviklingen i pensjonskostnadene videre i planperioden. Fredrikstad kommune har i likhet med andre kommuner siden 2002 opparbeidet akkumulerte premieavvik som må dekkes inn (utgiftsføres) de neste 15/10 årene. Kommunal- og regionaldepartementet har vedtatt endring i reglene om at nedbetalingstiden (amortiseringstiden) for premieavvik endres fra 15 til 10 år med virkning for premieavvik som oppstår i 2011 og senere. Denne endringen er hensyntatt ved beregning av det akkumulerte premieavviket for 2013 og 2014. Dersom utviklingen fortsetter med oppbygging av premieavvik er det viktig å prioritere å sette av fondsmidler for å dekke disse utgiftene fremover. Dersom det ikke avsettes fondsmidler må det avsettes tilstrekkelige midler til disse utgiftene på bekostning av seksjonenes rammer. For 2013 er det anslått et positivt premieavvik fra KLP på 73,8 millioner kroner. Dette medfører at det skal dekkes inn 7,4 millioner kroner mer i premieavvik i 2014 enn i 2013. For SPK er det bare en mindre endring i forhold til amortisert beløp for 2013. Det er tatt hensyn til dette i budsjettrammene for 2014, men det er ikke mulig å si noe om utviklingen i planperioden. Ved utløpet av 2013 er akkumulert premieavvik for KLP og SPK anslått til 333,7 millioner kroner. I handlingsplanen er det innarbeidet inndekking av akkumulert premieavvik til og med 2014, og dette baserer seg på anslag for 2013 og er ikke endelige tall. Nivå for 2014 er videreført i resten av planperioden. Transportpakke Nedre Glomma For å komme i gang med de nødvendige planene knyttet til Transportpakke Nedre Glomma er det behov for at Fredrikstad kommune forskutterer utgifter for bompengeselskapet. Forskutteringsbehovet anslås til 1,0 millioner kroner i 2013 og 2,0 millioner kroner i 2014 og kan finansieres over kommunens disposisjonsfond. I tillegg er kommunens andel av utgifter til planarbeid innarbeidet i handlingsplanen med 1,5 millioner kroner i 2013 og 2,5 millioner kroner i 2014. Det kan også bli behov for kommunale investeringer som ikke refunderes. Side 26

Over- og underskuddsfond rydding i regnskapsbalansen Utgangspunktet for økonomistyring i Fredrikstad kommune er at det skal tilrettelegges for effektiv bruk av ressurser i et langsiktig perspektiv på alle nivåer i organisasjonen. For å unngå kortsiktige disponeringer er utgangspunktet at alle virksomheter jobber ut fra tanken om at innsparinger et år kan benyttes til planlagte tiltak neste år eventuelt framskynde et tiltak med sikte på å få mest mulig ut av hver krone. Reglementet innebærer at alle ledere med ansvar for folk og penger er ansvarlig for et eventuelt merforbruk samtidig som det vises tillit ved at det er mulig å spare budsjettmidler for å gjennomføre tiltak neste år. De siste par årene har det ikke vært mulig å håndtere reglementet siden det ikke har vært rom for inndekking av underskudd på virksomhetsnivå samtidig som det ikke har vært mulig å disponere opparbeidet overskudd. Reglementet ble satt til side for 2011 og 2012. Bystyret vedtok å styrke ordningen gjennom disponering av kommunens overskudd i 2011 med 25 millioner kroner. Saldo i regnskapet er basert på status per 31. desember 2010 på minus 47,7 millioner kroner. Dette innebærer at sum opparbeidet underskudd er større enn opparbeidet overskudd. Det er nødvendig med en opprydding i balansen slik at vi kan planlegge driften og se framover. Det er opparbeidet relativt store underskudd på seksjonene Omsorg- og sosiale tjenester (helse og velferd), Regulering og teknisk drift og Utdanning og oppvekst (barnevern). Spørsmålet er om det er realistisk at dette blir dekket inn i kommende planperiode. Nye utfordringer innen helse- og velferd, tekniske tjenester og barnevern bør prioriteres framfor inndekking av gamle underskudd. Det foreslås at samlet netto underskudd i de to seksjonene avskrives i sin helhet i tillegg til opparbeidet underskudd i barnevernet. Handlingsrommet for bruk av tidligere års overskudd snevres inn til bruk av fondet på 25 millioner kroner. Dette er et disposisjonsfond (reservefond) som vi kan bruke til å finansiere enkelte prioriterte tiltak. Forslag til fordeling av 25 millioner kroner framkommer i oversikten nedenfor. Seksjon Netto overskudd Fordelingsnøkkel Andel av 25 mill kr Økonomi og organisasjonsutvikling 23,3 0,49 12,3 Kultur 4,4 0,09 2,3 Miljø og samfunnsutvikling 8,9 0,19 4,7 Utdanning og oppvekst 10,9 0,23 5,7 47,5 25,0 Overskuddsfondet er et ordinært disposisjonsfond (reserve), og behov for bruk av fondet bør vurderes nøye. Rådmannen er i gang med en oppdatering av reglementet og kommer tilbake til dette. Investeringsbudsjett og finansiering Rammefinansierte investeringer Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Felles investeringer 9,9 8,0 5,0 5,0 Kultur tjenester 38,5 72,0 65,0 45,0 Regulering og tekniske tjenester 91,2 87,1 77,3 56,3 Helse og velferd 167,2 22,7 7,6 7,2 Oppvekst 38,1 138,4 228,5 148,6 Kirke tjenester 17,8 31,4 15,0 8,0 Egenkapital innskudd KLP 8,5 8,5 8,5 8,5 Sum netto investeringer 371,2 368,1 406,9 278,6 Fra investeringsfond 40,4 11,2 10,0 11,2 Overføring fra drift 18,6 10,0 10,0 Overføring fra drift (tilbakebetaling lån inv.fond) 5,1 5,3 3,6 2,3 Overføring fra drift (mva. komp) 54,6 80,0 78,8 52,1 Lånebehov rammefinansierte investeringer 271,1 253,0 304,6 203,0 Side 27

Selvfinansierte investeringer (eks. mva) Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Vann, avløp og renovasjon 19,6 129,8 117,8 114,3 Teknisk drift 1,5 1,5 0,0 0,0 Eiendomsutvikling 17,8 33,0 28,0 9,4 Boligstrategi (BOSO) 28,9 61,3 70,4 10,0 Sum netto selvfinans 67,8 225,6 216,2 133,7 Fra investeringsfond 1,5 1,5 0,0 0,0 Fra driftsbudsjett (mva.komp) 5,0 13,2 20,0 2,4 Investeringsfond bolig/næring 1) -1,9 7,9-3,8-18,7 Salg bolig/næringstomter/eiendomsutvikling 19,7 25,1 31,8 28,1 Lånebehov selvfinansierte investeringer 43,5 177,9 168,2 121,9 Note: 1) Inkludert finansiering av strategisk eiendomsutvikling. Budsjettskjema 2A - investering Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Investeringer i anleggsmidler 440 100 667 190 655 400 412 100 Utlån og forskutteringer 158 500 158 500 158 500 158 500 Avdrag på lån 19 000 20 300 20 300 20 300 Avsetninger 5 750 800 3 950 18 700 Årets finansieringsbehov 623 350 846 790 838 150 609 600 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 464 592 580 920 622 880 474 920 Inntekter fra salg av anleggsmidler 19 650 25 140 31 750 28 100 Tilskudd til investeringer 9 600 81 960 40 800 8 300 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 19 000 20 300 20 300 20 300 Andre inntekter - - - - Sum ekstern finansiering 512 842 708 320 715 730 531 620 Overført fra driftsbudsjettet 64 712 117 082 112 270 66 747 Bruk av avsetninger 45 796 21 388 10 150 11 233 Sum finansiering 623 350 846 790 838 150 609 600 Udekket/udisponert - - - - Bystyret legger opp til en litt mer offensiv investeringsprofil enn det rådmannen legger opp til i sitt forslag. Det viktigste investeringsobjektene i vårt budsjett er sammenfallende med det rådmannen har fulgt opp fra Bystyrets handlingsplanvedtak i fjor. Vi vil særlig peke på: Sykehjemmet bygges som forutsatt i rådmannens forslag. Borge ungdomsskole bygges i 2014 og 2015 som forslått av rådmannen Vesentlige utvidelser av skolekapasitet i sentrum i handlingsplanperioden Fylkesscenen Lislebyhallen Sykkelplanen er styrket betydelig Ytterligere økning til skateanlegg Side 28

Parker grøntarealer, byutvikling og torg (Stortorget) Bystyret styrker investeringsbudsjettet i 2013 og legger inn noen flere samfunnsutviklende tiltak i årene som kommer. Bystyret har lagt inn flerbrukshall på Lisleby til 65,5 millioner kroner med finansiering i 2013 og 2014 (økning i forhold til Rådmannens forslag) og legger dermed opp til å bygge en fullverdig flerbrukshall som passivhus slik den er prosjektert og planlagt. Kvadratmeterprisen kan synes noe høy, men det vil være anbudsrunder som avgjør hva prosjektet vil koste. Det investeres inn til 5,0 millioner kroner på å anlegge fergeleier på Sellebakk og Lisleby. Bystyret setter av investeringsmidler til isflate i Sentrum i 2013 som enda et byutviklingstiltak i tillegg til Stortorget. Avsetningen svarer opp forslag om et OPS på Værsteområdet. Det avsettes 2,5 millioner kroner i 2013 til å dekke kommunens utgifter knyttet til oppgradering av Blomstertorget. Fredrikstad kommune jobber for å komme i betraktning som OL-arrangør sammen med Oslo kommune i 2022. Uavhengig av et slikt samarbeid er det behov for å konkretisere framdrift av ny arena for hockey. Det er derfor lagt inn 10 millioner kroner i 2016 som en startbevilgning til ny arrangementsarena. Prosjektet Arena Fredrikstad vil koste et sted mellom 250 og 300 millioner kroner. Verdien av tomten ved dagens Stjernehall benyttes til medfinansiering av prosjektet. Det må jobbes videre med finansiering gjennom forprosjektering. Kulturseksjonens rammer et styrket i perioden for blant annet å kunne prosjektere en ny arena. Som videre oppfølging av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad har Bystyret lagt inn nytt Ridesenter på Torslund i 2014 og 2015. Det er satt av 1 million kroner i 2013 til planmidler. Kulturutvalgets rammer er også utvidet for å komme videre med prosjektering. Bystyret bruker mer av investeringsfond for å finansiere økt investeringstakt i forhold til rådmannen. Framtidige budsjetterte overskudd kan benyttes til å fylle på investeringsfondet. Forutsetninger og prioriteringer Rådmannen har vurdert investeringsbehovene med utgangspunkt i følgende prinsipper: Handlingsregel for investeringer beregning av vekst i renter/avdrag i forhold til vekst i frie inntekter og framtidig økonomisk handlingsrom. Vurdering om investeringsbehovet kan løses på alternative måter. Kost/nytte analyse og driftskonsekvenser som følge av investeringen. Spørsmålet er om vi har økonomi til å dekke driftsutgiftene som følger av investeringen. Risiko i forhold til driftsbalansen eksempelvis om vi legger et selvfinansieringsprinsipp til grunn for kapitalkostnadene. Analysen må fokusere på realismen i selvfinansieringsgraden. Tabellen ovenfor viser investeringsnivå og finansieringsbehovet i planperioden. Nedenfor gis en kort omtale av noen få hovedprioriteringer. Investeringsbehovene er nærmere omtalt på de enkelte tjenesteområdene. Alle investeringene er innarbeidet i vedlegg 2 fordelt på tjenesteområder, anlegg og tidsfasing for gjennomføring. Det er økninger i investeringsvolumet på flere områder. Innenfor tekniske tjenester er dette begrunnet med: Gjennomføring av lovpålagte tiltak og pålegg fra offentlige myndigheter Verdibevaring og hensyn til levekår, folkehelse og sikkerhet og forskjønnelse. Dette inkluderer rehabilitering av Stortorvet innenfor en total ramme på 26,3 millioner kroner (15 millioner kroner i 2013 og 3 millioner kroner i 2014). I tillegg kommer fond fra tidligere års avsetning med rest 6,7 millioner kroner (opprinnelig 8,3 millioner kroner). Side 29

På kultursiden er det innarbeidet budsjettmidler til restaurering av Kongstenhallen (svømmebassenget) innenfor dagens driftsmodell. Fylkesscene ligger fortsatt i investeringsplanen, men med oppjustert investeringsramme. Det ligger ikke statlige midler til dette i statsbudsjettet for 2013, men vi jobber videre med oppdatering av beregninger og dokumentasjon for å utarbeide et godt beslutningsgrunnlag slik at anlegget vil kunne gjennomføres med statlig og fylkeskommunal medfinansiering. Det legges opp til at nytt sykehjem tas i bruk fra nyåret 2015. Rehabilitering og utvidelse av kapasiteten ved Borge ungdomsskole blir en stor prioritert investering i planperioden. Dette er i samsvar med gjeldende handlingsplan. I planperioden prioriteres videre en kapasitetsutvidelse av skolene Nøkleby, Gudeberg, Råkollen, Trosvik og Lunde. Disse investeringene er innarbeidet fra 2015 og går til 2017 (binder investeringsrammer utover denne planperioden). I tillegg økes barnehagekapasiteten i sentrum med to avdelinger og i to paviljonger erstattes med permanent bygg i 2014. Satsing på inneklima videreføres. Utviklingen, nye løsninger og anvendelsesmuligheter innen bruk av IKT gjør at det er nødvendig med økte investeringer på dette området. Det er satt av ressurser både i skolesektoren, helse og velferd og samlet for kommunen til oppgradering, utskifting og satsing på ny teknologi. Investering i boliger med 20 prosent tilskudd fra Husbanken gjennomføres i henhold til boligsosialplan (BOSO planen). I slutten av planperioden vil vi få utfordringer i forhold til selvfinansieringsgraden. Dette kan løses gjennom økning av husleier eller økt egenkapital gjennom salg av uhensiktsmessige boliger. Finansiering Utfordringen i forhold til investeringsvolumet er en begrenset egenkapitalevne. Hovedtyngden av investeringene finansieres med lån. Driftsrammene gir muligheter for oppbygging av fond som kan benyttes som egenkapital. I 2013 er det ikke rom for dette siden positiv bunnlinje benyttes til styrking av reservefond slik at vi har mulighet til å finansiere kortsiktige svingninger i driftsforutsetningene. Fra 2014 økes egenfinansieringsgraden. Bystyret har valgt å styrke investeringsbudsjettets finansiering gjennom å overføre 10 millioner kroner fra driftsbudsjettet i 2015 og 2016. Økte investeringer gir også behov for ytterligere låneopptak. Rådmannen har styrket fritt investeringsfond med midler fra strategisk eiendomsfond. Bystyret ser for seg at dette fondet vil kunne styrkes gjennom salg av attraktive tomter i byutviklingsområder i årene som kommer. Det vil kunne gi grunnlag for å overføre ytterligere midler til investeringsfondet slik kommunens egenkapitalevne styrkes. Økt IKT satsing krever egenkapital. Det er dårlig økonomi å lånefinansiere slike investeringer. I tidligere handlingsplan er det vedtatt å bruke 18,4 millioner kroner av fritt investeringsfond til finansiering av sykehjemmet. Denne delen av sykehjemsfinansieringen erstattes med lån og egenkapitalen frigjøres til annen finansiering. Innbetalingsoverskudd etter salg av bolig og næringstomter settes til egne investeringsfond. Disse benyttes til finansiering i perioden mellom opparbeiding av tomter til de er solgt. Samlet fond per 1. januar 2012 var 97 millioner kroner. Oversikt over investerings- og salgsvolum inkludert finansiering av strategiske eiendomskjøp viser at disse eiendomsfondene kan reduseres med 25 millioner kroner som overføres til fritt investeringsfond. Eiendomsfond (ei.fond) er ordinære frie investeringsfond og med jevne mellomrom må vi vurdere behov og alternativ bruk av disse midlene. På den annen side kan det også periodevis være nødvendig med bruk av fritt investeringsfond (UK2004) eller låneopptak for å finansiere opparbeiding av tomtearealer for salg eller kjøp av kommunal strategisk grunn. Det er tidigere satt av 27,1 millioner kroner på eget investeringsfond til finansiering av sykehjem. Fondet blir benyttet i planperioden til formålet. Investeringsfondet (UK2004) har en saldo på 27,4 millioner kroner og med en styrking på 25 millioner kroner, har vi 52,4 millioner kroner til disposisjon. Finansieringsplanen forutsetter at det brukes 61 millioner kroner til finansiering av investeringer. Av dette benyttes 34 millioner kroner til Side 30

egenkapitaltilskudd i KLP som ikke kan lånefinansieres. Med andre ord er det nødvendig å bruke driftsfond for å finansiere investeringene utover i planperioden. I tillegg må vi ha løpende fokus på disponering/bruk av investeringsfond i forhold til opparbeiding og salg av tomtearealer. Resterende investeringer finansieres med merverdiavgiftskompensasjon og låneopptak. Med det anbefalte investeringsvolumet vil den delen av lånevolumet som dekkes over de frie inntektene, netto øke med omtrent 67 millioner kroner. Vi reduserer gjeldsvolumet gjennom ordinære avdrag med 440 millioner kroner samtidig som vi øker lånevolumet med netto 506 millioner kroner. Dette utfordrer handlingsregelen, men er forsvarlig slik de økonomiske rammebetingelsene framstår i handlingsplanen. Ved vesentlige endringer i planforutsetningene må investeringsvolumet vurderes på nytt i neste rullering av handlingsplanen. Budsjettet forholder seg til handlingsregelen. Tabellen nedenfor viser at handlingsregelen holdes selv med økte investeringer. Det skyldes to forhold. Inntektssiden er økt i hele handlingsplanperioden og investeringsbudsjettet er styrket med overføring fra drift i 2015 og 2016 Grafen viser at inntektsveksten er noe større enn veksten i finanskostnader. Økningen i planperioden skyldes økt lånevolum, men også et høyere forventet rentenivå. ASSS-analysene viser med utgangspunkt i tidligere årsregnskap at utviklingen i renter/avdrag stort sett følger veksten i driftsinntektene. Investeringsbudsjettet i 2010 er blant annet finansiert med 50 millioner kroner i inntekter fra salg av kommunal eiendom. Vedtaket omfatter ikke salg av uhensiktsmessige boliger som selges i henhold til eierstrategiprosjektet eller salg av bolig- og næringstomter. Ved utløpet av 2011 var det solgt kommunal eiendom for 14 millioner kroner. Hvis det ikke er realistisk å få solgt flere eiendommer i samsvar med tidligere vedtak, må vi vurdere alternativ finansiering av investeringsbudsjettet. Manglende salgsinntekter legger begrensninger på alternativ bruk av kapitalen. Alternativ finansiering vurderes når regnskapet for 2012 legges fram. Leasing Det er behov for en leasingramme på 8,0 millioner kroner til rullering/utskifting av inngåtte leasingavtaler i forhold til biler og kopimaskiner. Startlån Ramme for startlån (lån for videreutlån formidlet via Husbanken) settes til 150 millioner kroner. Dette finansieres med låneopptak i Husbanken. Rebudsjettering Tidligere års investeringsbudsjetter kommer i tillegg til investeringsbudsjettet for 2013. På selvkostområdet er det innarbeidet finansiering av nye anlegg. Det er et etterslep på investeringer fra Side 31

tidligere år som kommer i tillegg til foreslått bevilgning. I 2013 kommer tidligere bevilgning med 43 millioner kroner (vann) og 79 millioner kroner (avløp) i tillegg. I 2014 står det igjen en restbevilgning på 6 millioner kroner på avløpsområdet. (Se tabellen nedenfor). Formelt vedtas dette som nye låneopptak for 2013. Driftsmessige konsekvenser er allerede innarbeidet i budsjettet/handlingsplanen. Rebudsjettering vann og avløp Tall i millioner kroner 2013 2014 Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Vann 43,0 0,0 43,0 0,0 0,0 0,0 Avløp 79,0 0,0 79,0 6,0 0,0 6,0 Sum 122,0 0,0 122,0 6,0 0,0 6,0 For rebudsjettering av øvrige investeringer legges det frem en egen sak til Bystyret i desember med investeringer og finansiering som skal videreføres til 2013. Side 32

FELLESOPPGAVER Dette kapitlet omhandler mål og strategier knyttet til oppgaver som er gjennomgående for hele organisasjonen og som alle nivåer i organisasjonen skal forholde seg til. Klima og miljø En av Fredrikstad kommunes hovedstrategier i klima- og miljøarbeidet er prioritering av deltakelse i Miljøverndepartementets samarbeidsprogram Framtidens b er byer med lavest mulig klimautslipp og godt b miljø og oppfølging av intensjonsavtalen og vedtatte handlingsprogram. Programmet varer ut 2014. Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Målene skal nås innenfor fire innsatsområder: 1. Arealbruk og transport 2. Energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringene. Mål og tiltak fremgår av kommuneplanen, handlingsprogrammet og klima- og energiplanen. Målene følges opp av alle seksjonene i kommunen på ulikt vis. Enkelte tiltak gjelder alle virksomheter og avdelinger, mens andre tiltak følges opp av en enkelt virksomhet. I handlingsplanperioden rettes det spesiell fokus på: Arealbruk som reduserer transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport. Reduksjon av energibruken i eksisterende og nye bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger med videre. Opprustning av avløps- og overvannssystemer. Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale virksomheter (det er et mål at 50 prosent blir sertifisert som Miljøfyrtårn innen 2014). Ledelsesoppgaver Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi Lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Ha fokus på at heltid skal være en rettighet for alle ansatte i kommunen. Beholde arbeidstakere og øke avgangsalder gjennom plan for livsfase- og seniorpolitikk. Medarbeidere i kommunen opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode rollemodeller. Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør. Mangfold og økt inkludering i organisasjonen Økt inkludering i henhold til IA-avtalen og lovverk om likestilling og diskriminering. Innvandrerbefolkningens sammensetning og størrelse i Fredrikstad samfunnet gjenspeiles blant kommunens ansatte, og medarbeidere har inkluderende holdninger og god tverrkulturell forståelse. Kvinnelige og mannlige medarbeidere er likestilt med hensyn til ansettelse, lønn, stillingsstørrelse, avansement og opplæring. Side 33

Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter Gi enkel, tidlig og tydelig informasjon, og lytte til innbyggerne. Skape realistiske forventninger til kommunens tjenester gjennom gode tjenestebeskrivelser. Bruke flere kanaler slik at innbyggerne er sikret lik tilgang. Utvikle en sterk servicekultur og en positiv og samlende organisasjonskultur. Fokus på samhandling, medvirkning og dialog med innbyggere og ulike aktører i Fredrikstadsamfunnet. Ha ledere som er tydelige og aktive i sin kommunikasjon. Sørge for at Fredrikstad oppleves som en attraktiv kommune å besøke, bo og jobbe i, og at kontakt og møte med kommunen oppleves som positivt. God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø Sørge for trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. Fokus på å tilrettelegge for åpne og trygge dialoger. Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen. Side 34

Kjerneoppgaver SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING Seksjon for miljø og samfunnsutvikling har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet og fungerer som rådgivende organ overfor kommunens administrative og politiske ledelse i saker innen fagområdene: miljø/bærekraft/klima friluftsliv/rekreasjon internasjonalt arbeid lokalsamfunnsutvikling arealforvaltning/-bruk by- og næringsutvikling folkehelse, miljørettet helsevern, forebyggende overordnet helsearbeid og samfunnsmedisin landbruk/natur, herunder vilt, fisk og biologisk mangfold eiendomsskatt geomatikk. Seksjonen har vertskommuneoppgaver for Hvaler kommune innenfor fagområdene kart og GIS (geografiske informasjonssystemer), miljørettet helsevern og skogbruk. Organisering Seksjon for miljø og samfunnsutvikling består av fire virksomheter og et stabsledd. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Stortingsmelding nr 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen 2012), godkjent 25. april 2012, opprettholder forventningene til kommunene om å bidra med omtrent 20 prosent reduksjon av klimagassutslippene. De nasjonale målene på 30 prosent reduksjon innen 2020 (i forhold til 1990) og at 2/3 av dette tas hjemme opprettholdes. For øvrig ingen nye virkemidler for kommunesektoren. Økt fokus på helsefremmende og forebyggende innsats fra kommunene, blant annet gjennom oppfølging av Ny Forskrift om oversikt over folkehelsen fastsatt 28. juni 2012. Forskriften pålegger kommunene å ha fortløpende statistiske oversikter over og vurderinger av ulike folkehelseaspekter. Hvert fjerde år skal det utarbeides et oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og for arbeidet med kommunens planstrategi. Ny Retningslinje for behandling av luftkvalitet i areaplanlegging (T-1520) trådte i kraft 25. april 2012. Retningslinjene inneholder anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Avtalen som vertskommune for Våler kommune for arbeider etter Delingsloven/Matrikkelloven og aktiviteter innen kart og GIS opphører fra 1. januar 2013. Prioriterte områder Seksjonen har svart opp fjorårets bestillinger om økt verdiskaping og ny næringsplan i rådmannens forslag til budsjett. Bystyret har høye forventinger til at det skal nås konkrete resultater for økt verdiskaping som følge av prosjektmidler som ble satt av til formålet i fjor. Seksjonen står foran svært viktig arbeid med planlegging av Bypakke Nedre Glomma og videre arbeid med belønningsordningen. Det er satt av midler som gjør det mulig å jobbe offensivt med planer. Bystyret har en forventning om at arbeidet med Fairtrade settes i gang i 2013. Side 35

Øvrige prioriteringer: I tillegg til videreføring av forvaltningsoppgaver og drift av lovpålagte oppgaver prioriteres overordnede plan- og utredningsoppgaver, samt prosjekter og adhoc-arbeider knyttet til følgende innsatsområder, jamfør vedtatt planstrategi: Klima- og miljøvennlige løsninger for samfunnsutvikling. Helsefremmende og forbyggende fokus i kommunens forvalting/myndighetsutøvelse, i tjenesteproduksjonen og i samhandlingen med private samfunnsutviklingsaktører og frivillig sektor. Økt verdiskaping gjennom målrettet næringsutviklingsarbeid med et regionalt perspektiv. Områdeutvikling med utgangspunkt i kommuneplanen og kommunedelplaner. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Historikk/status 2008 2009 2010 2011 Antall innkomne søknader kart og delings-/oppmålingsforretninger 504 357 268 387 Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt 1 498 1 504 1 282 1 448 Antall søknader om produksjonstilskudd 261 314 314 306 Antall saker Primærnæringsutvalget i alt 71 54 54 37 Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m 3 36 000 25 100 23 800 28 470 Antall innkomne søknader om utslippstillatelse 60 30 20 51 Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi 1) ) 25 23 22 28 Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene (prosent) 2) 92,9-100 100 Antall skattelagte objekter eiendomsskatt inn 29 032 29 393 29 581 29 813 Antall nye sertifiserte miljøfyrtårnsvirksomheter 10 14 11 7 Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad 42 53 62 59 Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune (mål 50% (57stk) innen 2014) 3) 32 % 32 % 33 % 30 % Andel miljøsertifiserte virksomheter (inkl stab) i Seksjon for miljø og samfunnsutvikling 100 100 100 100 Noter: 1) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 μg/m3. Denne grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. 2) Antall gjennomførte badevannsprøver i perioden 2008-2011 er henholdsvis 84, 0, 72 og 52 fordelt på 13 badeplasser. Ordinære badevannsprøver ble ikke gjennomført i 2009 på grunn av økonomiske innstramminger. Det ble imidlertid gjennomført enkelte prøver ved akutt forurensning. 3) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt enkeltarrangementer som har vært sertifisert. Bestilling av produksjoner innen geomatikk har over flere år vært lik med unntak av oppmålingssaker. Innkomne oppmålingssaker har variert siden 2007, som var et meget godt år. År 2008 og 2009 hadde nedadgående trend. Mens 2010 var et bunnår, var 2011 et normalt år fram til sommeren 2011. Trenden for siste halvår 2011 og første halvår 2012 er igjen færre innkomne saker. Antall søknader om produksjonstilskudd (arealtilskudd, husdyrtilskudd, tilskudd for dyr på beite, driftstilskudd for melkeproduksjon, omlegging til økologisk landbruk med mer) i Fredrikstad har ligget på samme nivå de siste årene, rundt 300 stykker. Selv om antall utslippstillatelser som følge av handlingsplan avløp har økt, er dette langt under forventet, noe som skyldes valg av private fellesnett som koples til kommunalt nett. Luftkvaliteten i Fredrikstad blir dårligere, noe som skyldes økt trafikk. Antall skattelagte objekter øker med 2-300 stykker hvert år som følge av nye bygg og seksjonering av eksisterende bygg. Fram til og med 2010 økte antall miljøfyrtårn i Fredrikstad for så å stagnere og gå litt ned. Internt i kommunen er 30 prosent av virksomhetene sertifiserte. Kommunen har en vedtatt målsetting om 50 prosent innen 2014. Dette tilsvarer at ytterligere 20 virksomheter må sertifiseres. Kommunen bør vurdere ytterligere forpliktende tiltak for å nå målet. Side 36

Sammenligninger/nøkkeltall KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011 Gj.sn. saksbehandlingstid (kalenderdager) - kartforretning 42 91 64 126 45 48 64 Saksbehandlingstiden på nye tomter til boligformål er vesentlig redusert i 2011. Den reduseres ytterligere i 2012, og vil flate ut på omtrent 60 dager. Dette skyldes at nye rutiner etter matrikkelloven er godt innarbeidet og at gamle saker snart er gjennomført. Arbeidet kan derfor fullt og helt rettes mot nye saker. Definisjonen av start- og sluttidspunkt innebærer at saksbehandlingstiden også omfatter forhold som kommunen ikke rår over, som for eksempel tid medgått til fakturabetaling, tinglysning med mer. For å utnytte saksbehandlerkapasiteten på en effektiv måte er det ønskelig å ha rundt 100 saker i arbeid til enhver tid. Dersom vi har færre saker i restanse vil saksbehandlingstiden kunne gå noe ned, men effektiviteten vil også synke på grunn av unødvendig venting på arbeid. Vi forventer derfor at saksbehandlingstiden kommer til å ligge på rundt 60 dager, som anses som naturlig i forhold til arbeidet som skal gjøres, varsling, tinglysning og lignende. Den lave saksbehandlingstiden i 2009 skyldtes mange saker på ett boligfelt (Langøyåsen). Målekort Fokusområde Brukere/ kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukernes behov Indikator Objektiv kvalitet - Andel oppmålingsforretninger behandlet innen 16 uker - Saksbehandlingstid avløp per mnd Status siste måling 98,5 3 Mål 2012 2013 100 100 3 3 Skala % uker Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet - Andel gjennomførte mål og utviklingssamtaler 4,30 100 4,2 100 4,2 100 1-5 % Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeideres opplevelse av hjelp og støtte på jobben 96,4 4,59 96,0 4,6 96,0 4,6 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,16 4,1 4,1 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,47 4,6 4,6 1-5 Stabil arbeidskraft - Medarbeidernes opplevelse av en positiv fremtid i Fredrikstad kommune 4,07 4,0 4,0 1-5 Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 1,5 0,0 0,0 % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Tallene er hentet fra siste medarbeiderundersøkelse høsten 2012. Mål og strategier i planperioden Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt kommunedelplan for Fredrikstad byområde (Byområdeplanen) ligger til grunn for de prioriterte innsatsområdene. Til disse er det knyttet følgende overordnede mål og strategier: Side 37

Fredrikstad kommune har utviklet kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige løsninger og bidrar aktivt til at disse blir iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging og forvaltning og i et konstruktivt samarbeid med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet Ferdigstille kommunedelplan for klima og energi (klima- og energiplanen) i 2013 og avsette tilstrekkelige ressurser til oppfølging av planen. Oppdatere klimaendringsprognoser som et av flere grunnlag for at alle fagområder/seksjoner selv tar ansvar for klimaendringskunnskap og klimatiltak hos seg (sårbarhet og tilpasning). Ferdigstille strategisk støykartlegging og handlingsplan mot støy. Ferdigstille tiltaksutredning om luftforurensning i 2013. Styrke det pågående miljø og klimaarbeidet gjennom vår deltakelse i Framtidens byer. Kommunen arbeider systematisk og målrettet med folkehelse og har helsefremmende og forebyggende perspektiv i alt sitt arbeid Ferdigstille kommunedelplan for folkehelse (Folkehelseplanen) i 2014 og avsette ressurser (bemanning og tiltak) til praktisk folkehelsearbeid. Arbeide kontinuerlig med levekår- og folkehelseoversikt. Gi folkehelseinformasjon til, og ha aktiv dialog med, alle parter i Fredrikstadsamfunnet. Utvikle lokalsamfunnsordningen for å sikre deltakelse og informasjonsspredning knyttet til folkehelsearbeidet. Fredrikstad kommune framstår som en tydelig og offensiv part i arbeidet med økt verdiskaping og flere bedriftsetableringer i Fredrikstad og Nedre Glomma Videreutvikle samarbeid med Fredrikstad Utvikling med sikte på større innsats rettet mot bedriftsetableringer og knoppskytinger i Fredrikstad. Satse bevisst på byutvikling og bedre bymiljø som premiss og drivkraft for økt verdiskaping i Fredrikstadsamfunnet. Lage kommende næringsutviklingsplan for Fredrikstad kommune tiltaks-/handlingsorientert. Delta i et samarbeid med Hvaler og Sarpsborg for utvikling av en strategisk næringsplan for Nedre Glomma-regionen, i tråd med regionrådets anbefaling. Bruke kommunens næringsfond som et strategisk virkemiddel for å få fart på spesielt lovende prospekter for næringsutvikling. Kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) og kommunedelplan for Fredrikstad byområde (Byområdeplanen) er fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner for prioriterte områder i kommunen Ferdigstille områdeprogrammer for Floa og Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad (2013). Igangsette områdeprogram-arbeid i samarbeid med grunneierne på FMV-området Igangsette områderegulering for Floa og Gamlebyen. Utarbeide en fortettingsanalyse langs elveløpene med sikte på økt arealeffektivisering. Rullere boligbyggeprogrammet i 2013. Kommunen har igangsatt tiltak i tråd med søknad om belønningsmidler, og planarbeidet for prioriterte prosjekter innen transportpakken for Nedre Glomma er godt i gang Fatte nødvendig vedtak om finansiering og prioritering av tiltak i transportpakken for Nedre Glomma våren 2013. Støtte opp om de arbeidene Vegvesenet gjør for viktige prinsippavklaringer. Videreføre dialogen med sentrale myndigheter vedrørende søknad om 4-årig belønningsavtale. Innlede dialog med Vegdirektoratet og fylkeskommunen for å avklare forskutteringsmuligheter vedrørende planleggingsmidler til veianleggene. Holde trykket oppe i arbeidet med belønningsordningen og transportpakken for Nedre Glomma. Side 38

Økonomi Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) 2013 2014 2015 2016 Vedtatt ramme 2012 40 801 40 801 40 801 40 801 Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2012-2015 2 101 757 1 067 1 067 Omtaksering e-skatt 800 600 500 14 650 Div. prioriterte bestillinger 1 227 1 227 1 227 1 227 Planleggingsmidler transportpakke 1 500 2 500 Netto rammeendring -215-215 -215-215 Vedtak i Bystyret: Rammestyrking 300 300 2 300 2 300 Netto ramme 46 514 45 970 45 680 59 830 Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. Fra 2013 er seksjonen styrket med 2,1 millioner kroner for å styrke verdiskapingen i samfunnet. Fokus skal spesielt rettes mot å legge til rette for ny etablering av bedrifter i Fredrikstad i samarbeid med eksterne aktører. Beløpet kommer i tillegg til 0,5 millioner kroner fra 2012. 1,5 millioner kroner til samhandlingsreformen/folkehelsetiltak utgår fra 2014. En utdanningsstilling opphører fra 2014, mens behovet for forebyggende arbeid og folkehelsetiltak fortsetter i hele planperioden. Kommunedelplan for folkehelse (planlagt vedtatt 2014) vil bli viktig for å avklare videre behov for forebyggende tiltak i hele kommunen. I henhold til Byskatteloven 4 skal alminnelig taksering av eiendommer for innkreving av eiendomsskatt skje hvert 10. år. For Fredrikstad kommune betyr dette at det må gjennomføres en full omtakseringsrunde innen 1. mars 2015. Imidlertid kan Bystyret under særegne forhold beslutte at taksering først skal finne sted senere, dog ikke over tre år fra den tid da taksering ordinært skulle vært avholdt. Det kreves samtykke fra Finansdepartementet for slik utsettelse. I handlingsplanen er det lagt opp til at Fredrikstad søker om utsettelse i to år, det vil si tilrettelegging og oppstart fra 2013, gjennomføring av taksering i 2016 og etterarbeid i 2017. I tillegg til beløp i tabellen over har seksjonen også fått en rammeøkning som er inkludert i vedtatt ramme for 2012. Seksjonen har fått en rammeøkning på 1,2 millioner kroner til økt næringssatsning. I tillegg vil aktivitetsnivået i By- og næringsutvikling opprettholdes for å gjennomføre prioriterte bestillinger fra Bystyret, samt at utgifter til Fredrikstads andel av felles prosjektleder samarbeidsavtalen blir dekket. Seksjonen har fått en rammeøkning på 1,5 millioner kroner i 2013 og 2,5 millioner kroner i 2014 for å dekke Fredrikstad kommunes andel av utgifter til planarbeid i forbindelse med Transportpakke Nedre Glomma. Rammen er styrket med 0,3 millioner kroner i 2013 og 2014 for å kunne øke tilskuddet til Opplev Fredrikstad. Det er gjort en ytterligere styrkning på 2,0 millioner kroner i handlingsplanperioden for å kunne takle utfasing av blant annet Framtidens byer. Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) Justert budsjett 2012 2) Budsjett 2013 Brutto utgifter Brutto inntekter 65 932 25 244 66 508 19 994 Netto ramme 40 688 46 514 Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Forskjellen mellom vedtatt og justert budsjett er rammeendring gjennom budsjettrevidering 2012 som blant annet Sentralisering av annonsering, kjøp av aksjer i Inspiria Eiendom AS og delfinansiering av film om Ytre Hvaler nasjonalpark. Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen I 2013 og 2014 legges det opp til å gjennomføre en fullskala floghavrekontroll i kommunen. Det er anslått en utgift på omtrent 60 000 kroner hvert av årene til dette tiltaket. Side 39

I tillegg er det foretatt flere omprioriteringer og innarbeidet nye tiltak, for eksempel i forhold til arbeid med overordnede planoppgaver og lønnsmidler til stillinger og stillingsprosenter som har vært holdt ubesatt i 2012. Tiltaksutredning luftforurensing, strategisk støykartlegging og sluttføring av prosjekt midlertidige kartforretninger i Geomatikk er også innarbeidet. For å møte utfordringer knyttet til samferdsel, er ressurser vridd mot arbeidet med videreføring av Transportpakke Nedre Glomma. Sekretariatet for regionrådet er fra 2012 overtatt av Fredrikstad. Lønnsøkning ut over deflator i 2012 gir også et behov for omprioritering innenfor budsjettrammen. For å dekke tiltakene holdes driftsutgiftene på et minimumsnivå. Salderingsbehov for 2013 Inntektsreduksjon -1,7 millioner kroner Det er forventet en inntektsreduksjon på 1,7 millioner kroner i 2013, hovedsakelig som følge av at Våler kommune har sagt opp vertskommuneavtalen innen kart og GIS fra 1. januar 2013. Dette innebærer et inntektsbortfall på 1,0 millioner kroner netto. Antall oppmålingssaker forventes å øke igjen utover i planperioden, og det forventes også nye bestillinger/avtaler på arbeid for andre kommuner i handlingsplanperioden. I påvente av dette opprettholdes personalressurser som ble brukt i Våler (drøyt ett årsverk) da det anses viktig å beholde fagmiljøet og kompetansen på området. I en mellomperiode settes ressursene inn på ikke-inntektsgivende arbeidsoppgaver. Det er også forventet en reduksjon i antall innkomne oppmålingssaker (anslagsvis 50 saker), noe som gir et inntektsbortfall på 0,6 millioner kroner. Som følge av at mange velger private nett, forventes det også en reduksjon i antall innkomne søknader om utslippstillatelser. Dette vil medføre et inntektsbortfall på rundt 0,1 millioner kroner for Seksjon for miljø og samfunnsutvikling, men økte gebyrinntekter for Seksjon for regulering og teknisk drift. Søknader om utslippstillatelser antas å forbli lavt. Salderingstiltak Tall i tusen kroner 2013 2014 2015 2016 Økte gebyrsatser geomatikk 160 160 160 160 Økt salg av eiendomsinfo. til meglere Infoland (større pakke) 600 600 600 600 Redusert bemanning 890 890 890 890 Økt salg av radonmålinger 50 50 50 50 Sum tiltak i anslåtte beløp 1 700 1 700 1 700 1 700 Redusert bemanning vil i hovedsak gå ut over kompetansen innenfor landskapsarkitekt- og biologisk mangfold. Nedleggelse av stillinger og vakanser vil også føre til et lavere aktivitetsnivå. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Videreføring av dagens nivå på samfunnsmedisinsk kompetanse og kapasitet fra 2014 (1,1 millioner kroner). Opprettholdelse av miljø- og klimaarbeidet fra 2015 når programmet Framtidens byer er avsluttet (1,1 millioner kroner). Dekking av deler av lønn til byutviklingskoordinator fra 2015. Dekkes av Fremtidens byer i 2013 og 2014. Styrket innsats innenfor oversiktsplanlegging (arkitekt/landskapsarkitekt med kompetanse innenfor estetikk og byforming) og samferdselsplanlegging. (Årsbehov omtrent 2,2 millioner kr). Økt oppfølging av Naturmangfoldloven, vilt-, fiske og friluftsforvaltning som følge av nytt lovverk (til sammen omtrent 0,3 millioner kroner i 2013). Økning i personalressursene i en periode for å sikre kompetanseoverføring fra erfarne saksbehandlere/ledere til nye. Iverksette fokuserte/direkte rettede folkehelsetiltak i 2013 (0,55 millioner kroner) Videreføring av folkehelsearbeidet når bevilgning til samhandlingsreformen/folkehelse opphører i 2014 (1,0 millioner kroner). Feilretting av matrikkelkartet (0,3 millioner kroner i 2013 og 0,6 millioner kroner i 2014-2015). Side 40

Investeringer Strategisk eiendomsutvikling: Strategisk eiendomskjøp og utvikling gir Fredrikstad kommune mulighet til å kjøpe opp, tilrettelegge og utvikle eiendommer for fremtidig kommunal bruk. Det er budsjettert med midler til planlegging, prosjektering og infrastruktur på næringsområder på Moum, Ørebekk og Sorgenfri. I tillegg tilrettelegging og opparbeiding av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad samt prosjektering og investering i gjestehavn på Floa. Investeringene fremkommer i tabellen for eiendomsinvesteringer hos Seksjon for regulering og teknisk drift. Egenbetalinger og gebyrer Gjennomsnittlig gebyrøkning innenfor geomatikk er 3,73 prosent. Enkelte gebyrsatser er økt ut over prisstigningen, mens andre er redusert for å få flere til å søke. Gebyrene ligger fortsatt langt under selvkost. Beregninger viser at Fredrikstad kommune kommer til å subsidiere oppmåling med 4,7 millioner kroner i 2013 (51,7 prosent kostnadsdekning). Gebyrene er basert på samarbeid i kompetansenettverk og ligger på nivå med andre kommuner i søndre Østfold. Prisregulativ for kartdata følger retningslinjene for det nasjonale Geovekstsamarbeidet. Innenfor miljø og landbruk er gebyrer hjemlet i Forurensningsforskriften 11-4, Forurensningsloven 52 A og Plan- og bygningsloven 33-1 økt med 5 prosent. Gebyrer hjemlet i Jordloven 12 og Konsesjonsloven er uendret etter at de nye satsene ble innført i juli 2012. Andre betalte tjenester fra Miljø og landbruk er også uendret. Side 41

Kjerneoppgaver SEKSJON FOR KULTUR Kultur arbeider innenfor følgende områder: plan- og utviklingsarbeid innen kunst og kulturfeltet, kulturbasert næring og idrett integrering av kultur i strategisk samfunnsplanlegging, byutviklingsprosesser og prosjekter samarbeid med råd, institusjoner og utvalg både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt forvaltning av tilskudds- og prosjektmidler til kunst og kulturfeltet, kulturbasert næring og idrettsformål, herunder spillemiddelsøknader med tilhørende oppfølging forvalte utleie av idrettsanlegg, gymnastikksaler, svømmebasseng og leirstedene Strandstua og Solhaug drift av kulturhusene Blå Grotte og St. Croix og Fredrikstad kino drift av kulturskole, bibliotek, fritidsklubber etter skoletid og sentrumstilbud for ungdom ivareta de historiske ressursene og byens attraksjoner i samarbeid med Fredrikstad museum forvaltning av Den kulturelle nistepakken, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Organisering Seksjonen består av seks virksomheter i tillegg til stab. Ansvaret for drift og vedlikehold av idrettsanlegg ligger hos Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) med unntak av svømmetilbud i Kongstenhallen og Gaustadhallen som ligger til Seksjon for kultur. Prioriterte områder Bystyret vil at det skal startes opp et arbeid med forberedelse av byens 450-årsjubileum i 2017. I Fredrikstad kommune vil vi gi alle mennesker mulighet til å delta i idrett ut fra sine egne ønsker og behov. Idretten skal ha gode vilkår på alle plan, og Bystyret vil særlig styrke barne- og ungdomsidrett. Vi vil bygge en fullverdig flerbrukshall på Lisleby i 2013-2014, og Bystyret ønsker fortsatt arbeid for å få etablert Fylkeskulturscene på Værste. Bystyret ønsker en utredning av et fullverdig svømmeanlegg på Kongsten, slik at behovet for innendørs treningsfasiliteter kan møtes, innenfor rammen av avsatte midler. Bystyret vil ha svar på utredningen om Badeland/innbygging av 50-meters basseng før avsatte midler eventuelt kan benyttes til å rehabilitere dagens anlegg. Fredrikstad kommune jobber videre med OL 2022 og en mulig bynær OL-arena. Dersom Fredrikstad faller ut som arrangørsted jobbes det likevel videre med ny arrangementsarena. Kulturutvalget anbefales å bruke deler av budsjettstyrkingen i årene som kommer til å lage et forprosjekt. Når det gjelder vedtak om å utrede bibliotektilbud på Borge ungdomsskole ber Bystyret om at dette avklares i løpet av 2013. Øvrige prioriteringer: Fortsette utviklingen av kulturskolen som ressurssenter innen kulturfaglig opplæring av barn og unge. Bidra til at Fredrikstad er en attraktiv by for byens eksisterende og fremtidige borgere og at antallet besøkende øker utover sommersesongen. Bidra til at kommunen har godt omdømme som arrangørby gjennom blant annet å arrangere Tall Ship Races 2014. Markere 150-års jubileum for Munchs fødsel i 2013, 350-års jubileum til Fredrikstad festning og det nasjonale 200-årsjubileumet for 1814, der Østfold spilte en viktig rolle. Utvikle fritidsklubb-konseptet og teste ut nye metoder for å komme i dialog med ungdom gjennom prosjektarbeid med Sverige. Side 42

Dagens virkelighet/utviklingstrekk Historikk/status 2008 2009 2010 2011 Antall elever: Kulturskolen 623 721 651 681 Venteliste Kulturskolen 581 467 444 624 Antall besøk: Bibliotek 208 923 185 971 185 665 178 943 Kino 291 538 287 061 258 485 257 264 Fritidsklubber 24 669 25 920 24 719 26 941 Antall arrangementer: St.Croix-huset 359 433 424 388 Blå Grotte 270 227 235 236 Kulturskolen har et kunst- og kulturfaglig tilbud til barn og unge innen dans, animasjon/film, musikk og nysirkus, og driver et utstrakt internasjonalt prosjektsamarbeid. Økningen i skoleareal har medført at skolen kan ta inn flere elever. Det er 507 elever på venteliste per september 2012. Biblioteket er en kulturaktør i Fredrikstad de fleste innbyggere er kjent med. Biblioteket bidrar til økt leseferdighet og tilgang til kunnskap fra barnehagealder til voksne. Det benyttes som en møteplass for grupper uavhengig av alder, kjønn, nasjonalitet eller sosial tilhørighet. Det har i flere år vært en tilbakegang i besøkstallene for biblioteket, og arbeidet med utredninger om framtidsbiblioteket blir derfor viktig. Fritidsklubbene fortsetter sin positive utvikling og er bevisst den rollen tilbudet har til de unge i kommunen. Det jobbes aktivt med forbedring og det er stort fokus på de ønsker ungdommen selv har. Byens unge har fått et skatetilbud gjennom fritidsklubbene og antall åpne uker per år har blitt utvidet. Samarbeidet med kulturskolen fortsetter med ønske om å utvide tilbudet innen dans og musikk. Fokus på tematiske fritidsklubber vil fortsette i årene som kommer. Kulturhusene Blå Grotte og St.Croix ønsker med sine ulike lokaler og størrelser på scenene, å sikre byen et kulturelt mangfold av forestillinger og konserter. Ambisjonen vil kreve ytterligere fokus på profilb gging og kulturprogrammering. Gjennom egen programmering fokuseres det på å kjøpe inn konserter og forestillinger i stedet for bare å drive utleie. Det er ingen egen indikator knyttet til medlemstall i idrettsklubber. Det er verdt å legge merke til at man på tross av stor nedgang i medlemstall i idrettsklubber blant unge menn ser at aktiviteten totalt øker. Årsaken begrunnes med økt innslag av barn og unge med innvandrerbakgrunn, nye tiltak for funksjonshemmede og større bredde i aktivitetstilbudet samtidig som det trenes mer. Denne utviklingen gir utfordringer for anleggssituasjonen, og det er per i dag ikke noe ledig kapasitet i gymsaler, svømmehaller og idrettshaller på hverdager. Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Side 43

KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011 Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innb. 1 162 1 228 1 361 1 235 1 979 2 241 1 962 Herav: Netto driftsutg. til folkebibliotek pr. innb. 188 179 186 204 270 317 237 Netto driftsutg. til kulturskoler pr. innb. 92 57 73 88 121 197 207 Netto driftsutg. til idrett pr. innb. 360 426 456 471 552 557 610 Antall kinobesøk pr. innb. 3,9 3,5 3,4 1,2 5,5 4,1 4,0 Fredrikstad ligger under ASSS-snittet på de fleste av styringsindikatorene innenfor kultur og idrett. Unntaket er anleggsdekning på flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per 10 000 innbyggere, hvor kommunen ligger 40 prosent over snittet for nettverket. Denne indikatoren er ny og skal gjøre det lettere å sammenligne kommunene. Selv med lave driftsutgifter til idrett og idrettsbygg per innbygger, har Fredrikstad kommune likevel den høyeste andelen av idrettsanlegg per 10 000 innbyggere i ASSS-nettverket. Fredrikstad ligger lavest i nettverket når det gjelder kommunens samlede nettodriftsutgifter som går til kultur, til tross for en økning på 10 prosent fra 2010 til 2011. Når det gjelder brutto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger ligger Fredrikstad noe høyere. Dette kan forklares med at kommunen har mange prosjekter som genererer eksterne midler. Fredrikstad har lavest andel med tilbud i kommunens musikk og kulturskole. Det har vært en del usikkerhet knyttet til rapporteringen på denne indikatoren, og det pågår nå et arbeid med å bedre rapporteringen. Målekort Fokusområde Brukere/ kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov Indikator - Ant. solgte kinobilletter - Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset - Totalt antall utlån biblioteket - Antall besøk fritidsklubber - Antall elevplasser kulturskolen Status siste måling 257 264 624 329 108 26 941 745 Mål 2012 2013 270 000 500 345 000 26 500 650 260 000 600 345 000 32 000 850 Skala Antall Side 44

Fokusområde Kritisk suksessfaktor Godt arbeidsmiljø Indikator - Medarbeidertilfredshet Status siste måling 4,10 Mål 2012 2013 4,15 4,15 Skala 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 93,3 4,19 94,0 4,4 94,0 4,4 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,14 4,2 4,2 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % 0,2 0,0 0,0 % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Tallene er hentet fra siste medarbeiderundersøkelse høsten 2012. 4,54 4,7 4,7 1-5 Mål og strategier i planperioden Kommunedelplan for kultur 2011-2023 beskriver seksjonens satsingsområder for perioden. Planen er resultat av medvirkning fra kulturlivet, og bygger på samme mal som kommuneplanens samfunnsdel. Kultur er også løftet frem som ett av tre satsingsområder (drivere) i kommuneplanen. Prioriterte områder er derfor sammenfallende, og kulturbegrepet må sees som både aktivitet, virkemiddel og målsetting. Det utvidede kulturbegrepet inkluderer idretten og favner bredt fra deltagelse og frivillighet, via samfunnsutvikling til kulturbasert næringsutvikling. Arbeidet med en Frivillighetsmelding er påbegynt i 2012 og ferdigstilles i 2013. Seksjon for kultur har mål knyttet til de fleste temaområder i kommuneplanen. I det kommende planstrategiarbeidet vil kultursatsingens betydning for utvikling av et attraktivt bysamfunn gjenspeiles. De viktigste målene for kulturarbeidet i Fredrikstad kommune er som følger: Fredrikstad er en attraktiv by å arbeide og bo i Tiltrekke oss kunnskapsmiljøer og bidra til at det skapes kulturbaserte arbeidsplasser gjennom kvalitativt gode opplevelser knyttet til våre attraksjoner. Fredrikstad er en by med gode rammebetingelser for frivillig arbeid, kultur og idrett Opparbeide fungerende møteplasser for hele befolkningen. Fredrikstad markerer seg og har godt omdømme som kulturby Utvikle arenaer for et mangfold av kultur- og idrettsarrangementer. Fredrikstad har gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge Stimulere til ett variert tilbud, bred deltakelse og et stort engasjement hos barn og unge. Fredrikstad har et rikt og dynamisk kulturliv Stimulere til kulturelt mangfold ved å gi gode vilkår for skapende og utøvende kunstnere, og for arrangører av festivaler og andre kulturarrangementer. Oppmuntre unge talenter i alle sjangre. Fredrikstad har kvalitativt gode kulturtilbud til barnehager, skoleklasser og eldre på institusjon Utvikle og drive ordningene Den kulturelle matpakken, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Fredrikstad har synlige fornminner, samt fokus på kulturarv, kystkultur og maritime tradisjoner Konsentrere innsatser særlig på oldtidsveien, Isegran, Elingaard og Gamlebyen. Side 45

Fredrikstad har et aktivt og kreativt studentmiljø Bygge ut et rikt og pulserende kulturtilbud i dialog med studentene. Gjennom Fredrikstad kommune har man en mulighet til å oppleve attraktive kulturbegivenheter, delta i kulturlivet, og utøve ulike kulturuttrykk Utvikle virksomhetene som møtesteder for aktiviteter og læring med fokus på økt kunnskap hos barn og unge, og bidra til at innvandrere har, og benytter, kultur- og idrettstilbud på linje med alle kommunens innbyggere. Idretten skal tilby aktiviteter og tidsriktige anlegg som gir et bredt idrettstilbud og gode rammebetingelser for tilrettelagt undervisning for idrettsaktiv ungdom. Biblioteket skal representere en attraktiv møteplass og arena hvor utvikling og nytenking i forhold til det skrevne ord står i sentrum. Fredrikstad Kino skal markerere seg som en møteplass for alle aldersgrupper, skape kreativt liv i sentrum, og sette Fredrikstad på kartet som filmby. Kulturhusene Blå Grotte og St.Croix skal gi befolkningen mulighet til å oppleve og utøve kunstog kulturuttrykk på egnede arenaer, og være en kulturell smeltedigel uavhengig av alder, interesser og kulturaktivitet. Kulturskolen skal oppleves å være mangfoldig, viktig og interessant. Skolen skal gi undervisningstilbud samt initiere, skape og utvikle aktiviteter og arenaer i ulike fagområder innen kultur. Fritidsklubbene skal styrke nærmiljøarbeidet og jobbe med fokus på klubbene som åpen virksomhet og klubbdemokrati. Økonomi Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) 2013 2014 2015 2016 Vedtatt ramme 2012 78 556 78 556 78 556 78 556 Tall Ships Races 1 033 3 617 - - Driftsutgifter fylkesscenen - - 2 067 4 133 Kulturell skolesekk, rammeoverført fra Ped.senter 80 80 80 80 Netto rammeendring -223-223 -223-223 Vedtak i Bystyret: Rammestyrking 2 000 2 000 3 000 2 000 Netto ramme 81 446 84 030 83 480 84 546 Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. Tall i tusen kroner Justert budsjett (I 2013-kroner) 1) Brutto utgifter Brutto inntekter Budsjett 2012 2) 2013 3) 156 486 78 022 147 902 67 489 Netto ramme 78 464 80 413 Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Forskjellen mellom vedtatt og justert budsjett er rammeendring som følge av oppgaveendringer. 3) Tall for budsjett 2013 er eksklusiv Tall Ships Races. Seksjonens ramme er styrket med 1,0 million kroner i 2013 og med 3,6 millioner kroner i 2014 til Tall Ships Races 2014. Ansvaret for Tall Ships Races er tillagt seksjonen, men det er opprettet eget ansvarsområde for prosjektet. Rammen er ytterligere styrket med 2,0 millioner kroner i 2013. Styrkingen er videreført i planperioden (3,0 millioner kroner i 2015). Det er kulturutvalget som selv vedtar hvordan styrkingen skal benyttes. Bystyret vil likevel peke på at biblioteket har behov for et økt tilskudd til innkjøp av nye bøker og at tilskudd til idrett og kulturaktører økes. Fylkesscenen er på planleggingsstadiet og det er i planperioden innarbeidet dekning til driftsutgifter. Side 46

Kultur har overtatt ansvaret for kulturell skolesekk fra pedagogisk senter og fått overført 10 prosent stilling i tillegg til den 30 prosent stillingen som kulturseksjonen dekket. De resterende 10 prosent for å dekke en medarbeider i 50 prosent stilling tas ved omprioriteringer av midler i stab. Det i tillegg overført 80 000 kroner fra pedagogisk senter knyttet til driftsutgifter i hele planperioden. Skatehallen går fra å være et rent privat tiltak til å få et mer kommunalt preg gjennom samarbeidet med fritidsklubbene. Det tilføres 0,3 million kroner som brukes til å leie et større areal i en nærliggende bygning. Økningen forventes å gi økte inntekter fra brukerne. Kulturskolen har fått større lokale og får kapasitet til å øke elevtallet. Dette får primært konsekvenser for den gruppebaserte undervisningen og vil kunne øke aktivitetsnivået på disse områdene. Det forventes ikke at dette påvirker ventelistene, men det totale tilbudet vil øke. Biblioteket innkjøpsramme styrkes med 0,25 millioner kr. Bystyret setter også av midler til kartlegging av investeringsbehov i Bibliotekets Aula, slik at bygget kan innarbeides i framtidig investeringsbudsjett. Biblioteket ser på muligheten for et utvidet tilbud på Østsiden. Arbeidet med å finne løsninger i forhold til lokalisering fortsetter innenfor rammen av eksisterende budsjetter. Det settes av 0,1-0,2 millioner kroner til prosjektering av nytt ridesenter. Ansvaret for vedlikehold av Solhaug og Strandstua overføres til RTD Bygg og eiendom og ses i samarbeid med vedlikehold av kommunens øvrige bygningsmasse. Ansvar for utleie forblir i Seksjon for kultur. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: En stor del av aktivitetene innenfor kulturområdet er bundet opp i pågående aktiviteter og tiltak som er knyttet til virksomhetenes drift og prosjekter. Innenfor dagens rammer kan følgende ikke gjennomføres: Økning av det individuelle undervisningstilbudet på kulturskolen. Investeringer Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Kongsten badeanlegg restaurering 0,0 0,0 0,0 27,0 0,0 27,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Arrangementsarena 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 10,0 Fylkesscene 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 50,0 0,0 50,0 35,0 0,0 35,0 Lislebyhall 30,5 0,0 30,5 35,0 9,0 26,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ridesenter 1,0 0,0 1,0 19,0 5,0 14,0 20,0 5,0 15,0 0,0 0,0 0,0 Isflate 4,0 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skateanlegg utendørs 6,0 1,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringer 41,5 3,0 38,5 86,0 14,0 72,0 70,0 5,0 65,0 45,0 0,0 45,0 Kongsten badeanlegg innvendig anlegg Det forutsettes at kommunen alene må stå for rehabilitering/opprusting av anlegget. 3 millioner kroner ble avsatt i budsjettet for 2011, og ytterligere 27 millioner kroner tilføres prosjektet i 2014. En prioritering av innendørsbassenget vil trolig kunne gjennomføres innenfor eksisterende ramme på 30 millioner kroner. Det er usikkert om det er mulig å oppnå spillemiddeltilskudd som del av finansieringen. Arrangementsarena Det er lagt inn 10 millioner kroner i 2016 som en startbevilgning til ny arrangementsarena. Side 47

Fylkesscene Fredrikstad kommune samarbeider med Østfold fylkeskommune om etablering av en fylkesscene som skal sees i sammenheng med de fylkeskommunale kulturinstitusjonene og de kommunale tilbudene i Fredrikstad. Budsjettet knyttet til fylkesscenen er økt som følge av estimatene i innplasseringsstudien som er gjennomført. Innplasseringsstudien har beregnet de totale byggekostnadene med en nedre og øvre totalkostnad på henholdsvis 238,7 millioner kroner inkludert merverdiavgift og 267,7 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Finansieringen er tenkt som en tredeling mellom kommune, fylke og stat. Fredrikstad kommunes andel av prosjektet er beregnet med en nedre og øvre andel på henholdsvis 87,5 million kroner inkludert merverdiavgift og 98,2 million kroner inkludert merverdiavgift (inkludert merverdiavgift på Kulturdepartementets bidrag.) Det forutsettes et kulturbygg som kvalifiserer til full moms-refusjon. Eksklusiv merverdiavgift blir kostnadene for Fredrikstad kommune mellom 63,5 million kroner og 71,2 million kroner. Det er igangsatt et forprosjekt som vil detaljutrede prosjektet og som vil bli lagt frem til politisk behandling før søknad sendes til Kulturdepartementet om midler over statsbudsjettet for 2014. Lislebyhallen Bystyret vil bygge en fullverdig flerbrukshall på Lisleby, og har lagt inn totalt 65,5 millioner kroner med finansiering i 2013 og 2014. Ridesenter Bystyret har lagt inn nytt ridesenter på Torslund i 2014 og 2015. 1 million kroner er satt av i 2013 til planmidler. Isflate Bystyret setter av midler til isflate i sentrum i 2013. Skatepark 3 millioner kroner ble avsatt i budsjettet for 2012 til et prosjekt basert på innkjøp av betongelementer. Beløpet økes med 5 million kroner til totalt 9 million kroner brutto for å kunne realisere et plaststøpt anlegg i sentrumsområdet. Spillemidler anslås til 1 million kroner. Skatemiljøet har deltatt i innledende diskusjoner rundt behov, og hvilken type skateanlegg vi bør ha i Fredrikstad. Det arbeides videre med brukergruppene, samt med å finne en egnet lokaliseringen til skateanlegget. Investeringer det ikke er funnet rom for i planperioden: Utbedring bibliotek(aulaen) Rehabilitering av aulaen med formål om utvidelse av biblioteket. Fredrikstad bibliotek befinner seg i en gammel bygning med til dels vanskelig tilgjengelighet. Med innlemming av aula-arealene og direkte gjennomgang til disse ville det bli mulig å omstrukturere lokalene på en slik måte at heis og trapper ikke hindret tilgang til for eksempel barneavdelingen og lokalhistorisk avdeling. Dette ville gi biblioteket en mer korrekt universell utforming som tilfredsstiller dagens krav. Kongsten badeanlegg utvendig anlegg Kongstenbadet er i dag det eneste badeanlegget i Norge fra tidlig 1970-åra som ikke er ombygd/totalrehabilitert. I tillegg til den innvendige opprustningen er det nødvendig med en restaurering av utvendige anlegg for å få hele badeanlegget opp på rimelig god standard. Det er i følge eksperter mulig å skille rehabiliteringen av de to anleggene i tid slik at utendørsanlegget kan tas for seg. Arbeidet med etablering av et nytt badeland til erstatning for dagens utendørsanlegg må også ses i sammenheng med eventuelle videre investeringer i Kongsten badeanlegg. Egenbetalinger og gebyrer Det er foreslått en økning i uleieprisene for idrettsanlegg og skolelokaler med 4 prosent. Det er foreslått innført et gebyr for biblioteket ved erstatning av barnebøker. Gebyret er satt til 200 kroner. Elevkontingenten for kulturskolen er økt fra 2 825 kroner til 3 100 kroner. Side 48

Leiesatser for åpne arrangementer/forestillinger på Blå Grotte er foreslått økt med 20 prosent på gebyret for ekstraforestillinger samme dag. I tillegg er det foreslått to nye gebyrer som gjelder leie uten 10 prosent av billettinntektene og ekstraforestillinger. Leiesatser for åpne arrangementer/forestillinger på Speilet er foreslått økt med 25 prosent på gebyrene per forestilling/arrangement og per ekstraforestilling. Gebyrene for leie av teknikere til forestilling for ideelle, leie av flygel inklusive stemming og leie av piano inklusive stemming er alle foreslått økt med 500 kroner. Gebyr for leie av personell til rigging i inntil 8 timer, helg, er foreslått økt fra 450 kroner til 470 kroner. Det er foreslått en økning i leieprisene på Strandstua og Solhaug utover lønns- og prisvekst i 2013. Øvrige avgifter og egenbetalinger er foreslått uendret eller økt med lønns- og prisvekst. Side 49

Kjerneoppgaver SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne bygg, kommunalt eide boliger, grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak, feiing og tilsyn med fyringsanlegg renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming forvaltning, drift og vedlikehold av grøntområder og kommunalteknisk infrastruktur som omfatter kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasser parkering og fergedrift omfatter også parkeringshus, torgdrift og toaletter prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven. Organisering Seksjonen er organisert med en felles administrativ stab, prosjektadministrasjon for kommunalteknisk infrastruktur og syv virksomheter som er: Bygg og eiendom, Maskinsentralen, Renovasjon, Brann og feier, PVVA Park, Vei, Vann og avløp, Parkering og transport og Regulering og byggesak. Ny organisering av bygg og eiendom skal etableres fra 1. januar 2013 hvor boligforvaltning skal fremstå som egen enhet. Fra og med 2012 er Fredrikstad vertskommune for Østfold Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Nye lover og forskrifter Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). Forskriften krever at det foreligger energiattest for yrkesbygg over 1 000 m 2. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ilegge overtredelsesgebyr. Per august 2012 er det ikke igangsatt tiltak i Fredrikstad kommune. Det er foreslått å avsette investeringsmidler til å gjennomføre kartleggingen i løpet av 2013. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 5. Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet. Forskriften gir kommunen som anleggseier ansvar for tiltak mot støy fra kommunale veier. Rapport om strategisk støykartlegging var ferdig i juni 2012 og på grunnlag av dette utarbeides handlingsplan mot støy. Det er satt av midler til å starte opp tiltak i 2013. NVE har med hjemmel i energilovforskriften og kontrollforskriften fattet vedtak om måling- og tarifferingspraksis av veilys. NVE slår fast at det ikke er lov å avregne veilys uten at det måles og at nettselskapet har lov til å stille krav om at eier av veilysanlegget dekker kostnader knyttet til tilrettelegging for måling av forbruk. Vedtaket er påklaget av 19 kommuner, men ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 14. april 2010. Vedtaket betyr at Fredrikstad kommune har et investeringsbehov for ombygging av eksisterende anlegg på totalt 14 millioner kroner i handlingsplanperioden. Side 50

Ny parkeringsforskrift har lenge vært varslet, men er ennå ikke vedtatt. Foreløpig er det derfor ikke nødvendig å vurdere omorganisering av parkeringstjenesten som følge av forskriftsendring. Andre styringssignaler og rammebetingelser Statlige føringer innenfor plan- og bygningsloven hvor tematilsyn på energikrav og universell utforming skal prioriteres i handlingsplanperioden. Prioriterte områder Bystyret er av den klare oppfatning at levering av avfall til gjenvinningsstasjonen fortsatt skal være gratis for personbil uten henger og at prisen med henger heller ikke økes. Vi er opptatt av at det skal være en positiv opplevelse å sortere avfall. Vi peker også på behovet for å forbedre veivedlikehold, park- og grøntanlegg. Rådmannen har foreslått å styrke dette. Bystyret ønsker å peke på behovet for å vedlikeholde lekeplasser. Områder med levekårsutfordringer bør prioriteres. Bystyret slutter seg til styrkingen og strategien i rådmannens budsjettforslag: Et vakrere, tryggere og sikrere Fredrikstad. Ved flytting av kommunens egne kommuneomfattende og publikumsintensive tjenester må disse lokaliseres innenfor Fredrikstad byområde. Øvrige prioriteringer: I 2014 skal Fredrikstad være vertskommune for Tall Ships Races og det er 200-årsjubileum for Norges grunnlov. Tiltak for forskjønnelse må i stor grad gjennomføres i 2013 for at byen skal fremstå som vi ønsker i 2014. Eksisterende anlegg må vedlikeholdes og nye tiltak settes i gang. Det vil bli prioritert tiltak som gjør at uteområder, parker, veier og kommunale bygg er med på å gjøre byen attraktiv og kan gi rammer for gode levekår. I forbindelse med økonomiske prioriteringer må det alltid tas hensyn til sikkerhet og beredskap - og nødvendig dekning av driftskostnader for seksjonens ansvarsområder. Statlige belønningsordninger skal så langt som mulig benyttes for å få fortgang i utbygging av kollektivtiltak og gang- og sykkelveier. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Dagens virkelighet og utviklingstrekk Fredrikstad kommune har utfordringer når det gjelder levekår. Riktig standard på kommunal infrastruktur, kommunale bygg og kommunale boliger er nødvendig for å legge til rette for gode levekår. Grøntområder og friluftsområder må ivaretas både fra levekårs- og folkehelseperspektiv. Dagens virkelighet er på flere områder preget av at det lett kan bli en ubalanse mellom fokus på behov for nybygg og nyinvesteringer, mens drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg kanskje burde fått større oppmerksomhet. Vi har et stort vedlikeholdsetterslep for bygg, boliger og veier som anslås til 346 millioner kroner for bygg og boliger og 253 millioner kroner på vei. For å stanse og redusere etterslepet trengs drifts- og vedlikeholdsmidler, investeringsmidler til rehabilitering og investeringsmidler til nyasfaltering av veier. Vedlikeholdsetterslepet blir også redusert når bygg og boliger preget av manglende vedlikehold blir erstattet av nybygg. De ansattes kompetanse er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for å oppnå effektiv drift og utvikling i en organisasjon. Det gjelder for tekniske områder som for all annen kommunal virksomhet. Det er ingeniørmangel i Norge. Det er anslått at landet mangler 16 000 ingeniører. Kommunen konkurrerer både med privat sektor og med annen offentlig virksomhet for å rekruttere og beholde kompetanse. Seksjonen har små fagmiljøer med til dels høy gjennomsnittsalder og møter rekrutteringsproblemer. En formålstjenlig arbeidsgiverpolitikk er en forutsetning for å oppnå ønsket utvikling innen seksjonens områder. Side 51

Kommunens bygningsmasse omfatter 31 grunnskoler, 19 barnehager, 9 sykehjem, kommunale idrettsanlegg, kommunale administrasjonsbygg og kulturbygg. Sykehjemmene har full døgndrift. Skoler brukes både til vanlig skolevirksomhet og leies ut på kveldstid. Utleiefrekvensen er stor i idrettsanlegg og kulturbygg. Sagabakken skole (erstatning for Nabbetorp skole), flerbrukshall ved Sagabakken skole og Vestbygda skole (erstatning for Gaustad ungdomsskole) er ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av 2012. Samlet arealøkning utgjør 8 372 m 2. Det prosjekteres nytt sykehjem på Østsiden og flerbrukshall ved Nøkleby skole, begge er planlagt ferdigstilt i løpet av 2014. Det vil videre være oppstart for ny Borge ungdomsskole primo 2013. Fra og med fjerde kvartal 2013 kommer innleie av nytt helsehus, og økte leiearealer for kulturskole. Netto innleid areal øker med over 6 800 m 2 i løpet av 2012-2013. Areal utvalgte formålsbygg Bruttoareal m 2 per 31.12 Eide bygg Innleid areal Sum Eide bygg Innleid areal Sum 2010 2010 2010 2011 2011 2011 Administrasjonslokaler 23 034 2 676 25 710 23 034 2 676 25 710 Førskolelokaler 9 188 1 073 10 261 9 391 1 219 10 610 Skolelokaler 142 924 1 209 144 133 142 924 1 209 144 133 Institusjonslokaler 55 138-55 138 56 018 0 56 018 Kommunale idrettsbygg 31 445 180 31 625 31 445 180 31 625 Kommunale kulturbygg 24 491 2 000 26 491 24 491 2 000 26 491 um utvalgte formålsb gg 286 220 7 138 293 358 287 303 7 284 294 587 Note: Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til Kostra. Areal øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostrarapporteringen. Pålitelige arealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Et økende antall hjemmeboende eldre aktualiserer et sterkere fokus på mer målrettet forebyggende arbeid i forhold til denne målgruppen. Gruppen eldre over 70 år utgjør cirka 60-70 prosent av antall omkomne i brann de senere årene. I klimaplanen fokuseres det på økt kildesortering og gjenvinning. Befolkningsvekst medfører økt antall renovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. Hytter blir brukt mer og av flere, noe som genererer mer avfall. Avfallsmengden ved Frevars gjenvinningsstasjon (GVS) har økt de siste årene. GVS skal motta avfall fra private husholdninger. Næringsavfall skal leveres til Østfold Gjenvinning. Det er grunn til å tro at det blir levert næringsavfall til GVS og at man mottar mye avfall fra husholdninger i nabokommunene. Årsaken er at fra 2007 har personbiler og varebiler med privat avfall kunnet levere avfall til GVS uten betaling. Priser og leveringsbetingelser ved GVS er også gunstigere enn i nabokommunene. Det er stor oppmerksomhet rundt vedlikehold av parker og grøntområder, og store forventninger til omfang og kvalitet på tjenestene som leveres. Lokalsamfunnsutvalg og foreninger ønsker i større grad å bidra med midler og dugnadsinnsats på grøntområdet. Tiltaksplan for lekeplasser på kommunale friområder ble vedtatt i 2011. Dette er en plan som er laget for å kunne tilfredsstille krav om sikkerhet, og det foreslås investeringsmidler for å gjennomføre tiltakene i planen. Hovedveinettet i Fredrikstad er overbelastet, noe som medfører større belastning på det kommunale veinettet som blir brukt til avlastningsnettet. Flere år med begrensede økonomiske rammer har resultert i at kommunen har store utfordringer i form av etterslep på veivedlikehold. Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2008 og Fredrikstad kommune er godt i gang med utskifting av vann- og avløpsnettet. Det skiftes ut i gjennomsnitt 17 kilometer per år. En n motorvei for avløp er åpnet gjennom Værste-området og kloakken fra sentrum nord er nå ledet utenom et overbelastet avløpsnett i sentrum. Overløpsmengden fra avløp er redusert og det har blitt økt kapasitet på avløpsnettet. Det er avsatt økte ressurser på lekkasjesøking på vannledningsnettet. Dette har gitt resultater og døgnforbruket for vann er redusert. Økt nedbørsintensitet fører til stadige kjelleroversvømmelser. Sikring av flomveier og åpning av vassdrag blir et stadig mer aktuelt tema. Hyppige skader som følge av oversvømmelser fremtvinger behovet for å sikre flomveier. Det er anlagt mange og til dels store private vann og avløp anlegg (VAanlegg) i hytteområder i kommunen. Selv om anleggene er private trenger kommunen en bedre oversikt og kontroll med disse. Side 52

Miljøaspektet får stadig større fokus når det gjelder parkeringstjeneste og fergedrift. Det planlegges å fjerne parkeringsarealer på plasser, torg og gategrunn i sentrum i planperioden. Det er en økonomisk utfordring at parkeringsplasser med høyt belegg og progressive parkeringssatser blir fjernet. Parkeringshus har fortsatt ledig kapasitet. Parkering og fergedrift Antall 2008 2009 2010 2011 Parkeringsplasser totalt 1).. 3 662 4 112 4 160 Parkeringsplasser for forflytningshemmede 78 76 88 85 Fast utleide betalingsplasser 276 306 323 379 Parkeringsplasser med gratis parkering 2) 251 251 262 282 Antall passasjerer på ferge***.... 370 000 343 500 Note: 1) Mangler pålitelige tall for 2008. Økning 2011 skyldes nye p-plasser Værste. 2) Økning skyldes gratisplasser i Gamlebyen, som ikke har vært med i tallmaterialet tidligere. 3) Mangler pålitelige tall for 2008-2009. Nedgang 2011 skyldes skade på fergeleie i 2011. Sammenligning gebyrer plan- og byggesak Beløp i kroner Fredrikstad Sarpsborg Moss Plangebyr for arealer mindre enn 5 000 m 2 89 000 59 500 50 000 Maksimalgebyr planbehandling 630 000 196 300 300 000 Saksbehandling enebolig 17 200 14 800 Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Det er etablert ASSS-nettverk for eiendomsforvaltning og byggesak. Tjenesteprofil for eiendom omfatter formålsbygg, det vil si skoler, administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. Boliger og lokaler for helse- og sosialtjenester utenfor institusjon inngår ikke i tjenesteprofilen. Sammenlignet med ASSS-nettverket har Fredrikstad følgende særlige trekk ved tjenesteprofilen for eiendom: Fredrikstad hadde samlet mindre utgifter per kvadratmeter og per innbygger enn gjennomsnittet i nettverket i 2011. Side 53

Investeringsnivået på formålsbygg var lavere (74 prosent) enn snittet i 2011 og gjennomsnittet av siste fem års investeringer var også lavere enn snitt for nettverket i samme periode (79 prosent av snittet). Kommunen har færre kvadratmeter formålsbygg per innbygger enn snittet. Samlede utgifter per kvadratmeter formålsbygg utgjorde 89 prosent av snittet i ASSS-nettverket i 2011. Fredrikstad bruker som snittet i nettverket på drift, 83 prosent av snittet på forvaltning og bare 8 prosent av snittet på vedlikehold av formålsbyggene. Energikostnadene var 12 prosent høyere enn snittet i 2012. Note: Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid. Sammenlignet med ASSS-nettverket har vår kommune følgende særlige trekk ved tjenesteprofilen for byggesak: Antall nye søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker per 1 000 innbyggere var nest høyest i ASSS-nettverket. Fredrikstad gjennomførte ikke tilsyn med nye byggesaker i 2011. Ressursbruk både målt i årsverk- og brutto driftsutgifter per ny søknad for bygge-, dele- og seksjoneringssaker var nest lavest i nettverket. Selvkostgraden var på 96 prosent, rett under snitt i ASSS siste år. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsb Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011 Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter/-inntekter pr innb - Utvalgte formålsbygg 1) 3 349 3 449 3 628 3 675 3 624 3 798 4 021 - Kommunalt disponerte boliger 2) -88-58 -32 419 99 278-60 Brannvern Netto driftsutgifter pr innbygger 569 556 560 564 605 586 589 Kommunale veier og gater Netto driftsutgifter pr innbygger 294 343 466 627 1 223 880 661 Vann Gebyrgrunnlag pr innb 3) 1 012 1 162 1 230 980 1 034 823 942 Avløp Gebyrgrunnlag pr innb 1 332 1 529 1 467 1 190 1 849 1 137 1 453 Renovasjon Gebyrgrunnlag pr årsinnbygger 671 671 715 733 802 877 896 Regulering og byggesak Gjennomsnittlig sakbehandlingstid (dager) - vedtatte reguleringsplaner 356 571 505 402.. 287 394 - byggesak med 12 ukers frist 55 53.. 37 55 57 54 - byggesak med 3 ukers frist...... 33 15 21 25 Noter: 1) Netto kostnad inkludert avskrivninger, for administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. 2) Netto kostnad utleieboliger inklusiv boligkontor. Negative tall er netto inntekt. 3) Gebyrgrunnlaget viser årets kostnader. Størrelsen på gebyrene vil også avhenge av bruk av fond. 4) Indikatorene er nye fra 2011. Tall fra Sandnes mangler i ASSS-gjennomsnittet. Side 54

Kostra nøkkeltall for eiendomsforvaltning, brannvern og vei viser at Fredrikstad ligger lavt i forhold til kommuner vi sammenligner oss med. Tjenesteprofilen for eiendomsforvaltning viser det samme. Netto driftsutgifter for eiendomsforvaltning viser en liten økning i forhold til 2010 og skyldes økte avskrivninger. Utgiftsøkning for vei skyldes dels økte driftsrammer og dels økte avskrivninger. Gebyrgrunnlag per innbygger for vann og avløp ligger forholdsvis høyt fordi Fredrikstad kommune gjennomfører store investeringer i sitt vann- og avløpsnett. Gebyrgrunnlaget for renovasjon ligger lavt, noe som er en indikasjon på at kommunen har en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste. Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Godt arbeidsmiljø Indikator - Medarbeidertilfredshet Status siste måling 4,15 Mål 2012 2013 4,2 4,2 Skala 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 90,8 4,29 92,0 4,27 92,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,07 4,0 4,0 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem - Budsjettavvik brutto utgifter 4,63-2,80 4,7 0,0 4,7 0,0 1-5 % Økonomi God økonomistyring - Budsjettavvik brutto inntekter 2,60 0,0 0,0 % - Budsjettavvik netto ramme -3,40 0,0 0,0 Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Tallene er hentet fra siste medarbeiderundersøkelse høsten 2012. % Mål og strategier i planperioden Viktige planer for tjenesteproduksjonen er: Boligsosialt utviklingsprogram, program- og aktivitetsplan (2012) Trafikksikkerhetsplan (2011) Sykkelhovedplan (2009) Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011) Hovedplan for vann og avløp (2008) Overvannsrammeplan (2007) Avfallsplan (2003). Et vakrere Fredrikstad Byen fremstår slik vi ønsker før gjennomføring til Tall Ships Races og jubileumsmarkering 2014. Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen med investeringstiltak for bedre bymiljø. Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølgning for bygge- og plansaker inngår også i arbeidet for et vakrere Fredrikstad. Et tryggere Fredrikstad I strategier for et tryggere Fredrikstad inngår blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier og sykkelveier og vedlikehold av sikring av lekeplasser. Et sikrere Fredrikstad Et sikrere Fredrikstad forutsetter brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps. Side 55

Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp er også sentral for sikker vannforsyning og avløpshåndtering. Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til aktivitet, lek og læring. Bedre folkehelse og gode levekår Brøyting og strøing av fortau, veier og gangveier. Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og kommunale bygg er viktig for å ivareta bedre folkehelse. Boligsosial handlingsplan skal gjennomføres. Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved friområder, lekeplasser og kommunale bygg er strategier for involvering i lokalsamfunnene. Sikre klima og miljø Strategier for å sikre klima og miljø er utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde. Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp. Rasjonell og kostnadseffektiv drift Rasjonell og kostnadseffektiv drift med god utnytting av ressurser skal oppnås ved å sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig utstyr og maskiner. Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det hensyntas behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold. Økonomi Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) 2013 2014 2015 2016 Vedtatt ramme 2012 261 369 261 369 261 369 261 369 Netto endring i vedtatt HP 2012-2015 3 363 3 534 8 700 8 700 Økt vedlikehold 15 500 15 500 15 500 15 500 Netto rammeendring -958-958 -958-958 Helsehus husleie 6 716 22 016 22 016 22 016 Økte arealer 2) 3 728 3 846 3 967 3 982 Vedtak i Bystyret: Rammestyrking 6 850 7 800 7 800 7 800 Netto ramme 296 568 313 107 318 394 318 409 Noter: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Økte arealer omfatter blant annet Sagabakken og Vestbygda skole samt Kulturskolen. Tall i tusen kroner Justert budsjett Budsjett (I 2013-kroner)1) 2012 2013 Brutto utgifter 853 381 870 933 Brutto inntekter 592 198 574 365 Netto ramme 261 183 296 568 Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent Rammen til teknisk utvalg er styrket med 6,85 millioner kroner. Bystyret peker i år spesielt på satsing på ferge som et viktig tiltak. Gratis ferge innebærer en styrking på grunn av bortfall i inntekter på 5,6 millioner kroner inklusive prøvedrift på strekningen Lisleby- Sellebakk i løpet av 2013. Side 56

Midler til vedlikehold av Glommastien på 0,4 millioner kroner årlig bør også prioriteres. Seksjonen er styrket for bortfall av gebyrinntekter som følge av at plangebyrer ikke økes og justert gebyrforskrift C2 Plan- og delesaker (0,55 + 0,3 millioner). Det er avsatt investeringsmidler til isflaten i sentrum. Eventuelle driftsutgifter i 2013 løses gjennom egen sak. Netto ramme for 2013 er økt med nærmere 35 millioner kroner i forhold til 2012. I rådmannens budsjettforslag var det lagt inn en rammeøkning på 28,3 millioner kroner. Rammeøkninger knyttet til økte arealer utgjør 10,4 millioner kroner. I forbindelse med etableringen av helsehus er det lagt inn kostnader for fire måneders husleie og drift i 2013 med helårsvirkning fra 2014. Øvrige rammeendring for arealer gjelder utvidet leieareal for kulturskolen og helårseffekt for økte arealer ved nye skoler. Rammeendring for økte arealer er korrigert for innsparinger ved reduserte arealer. Fra 2015 er det lagt inn en rammeøkning på 5,3 millioner kroner for driftskostnader til nytt sykehjem. Bygningsmessige driftskostnader for fylkeskulturscene er ikke innarbeidet i seksjonens rammer. Det er også justert for generell rammereduksjon og sentralisering av arkivet. Rammeøkning for 2013 ut over midler til drift av økte arealer utgjør totalt 18,4 millioner og er foreslått brukt til styrking av driftsbudsjetter for eiendomsforvaltning, boligforvaltning, vei og park. I forhold til justert budsjett for 2012 utgjør det en økning på 9,5 millioner kroner i forhold til justert budsjett 2012. Eiendomsforvaltning styrkes med 13,4 millioner kroner. Grøntvedlikehold ved kommunale bygg skal styrkes. Ekstra oppvarming av utebasseng ved Kongstenanlegget videreføres. Det er satt av midler til utskifting av renholdsutstyr og lønnsmidler til nyopprettet stilling som leder av boligforvaltning. Ut over dette skal midlene tilføres drift og vedlikehold av bygg og boliger. Park og vei styrkes med 5 millioner kroner. Av sikkerhetshensyn må det settes av midler til gjennomføring av tiltak i henhold til Handlingsplan for lekeplasser og tiltak for trær i sentrumsparker. Det vil også bli nødvendig å avsette midler til prosjektering og gjennomføring av lovpålagte tiltak mot innendørs støy. Ut over dette skal midlene tilføres grøntvedlikehold og veivedlikehold. Sentrum og Gamlebyen prioriteres. Kalkulatoriske poster for 2013 (eiendom og parkering) er budsjettert med 3,2 prosent rente. Salderingsbehov for 2013 Utgiftsøkninger uten aktivitetsøkning Netto økning parkeringsinntekter HiØ/ØF og Borg havn Salderingsbehov -3,4 millioner kroner 0,7 millioner kroner - 2,7 millioner kroner Sentralt lønnsoppgjør i 2012 har medført 1,1 millioner kroner mer lønnsvekst enn forutsatt. Andre utgiftssøkninger uten aktivitetsendring gjelder økt leie og kapitalkostnader innen parkering på 1,5 million kroner og 0,8 millioner kroner vedrørende blant annet forsikring for ny ferge og økte kostnader for ny vaktordning i parkeringshus. Totalt salderingsbehov for seksjonen på 2,7 millioner kroner foreslås dekket inn ved økning av parkeringsinntektene. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Drifts- og investeringsmidler for å etablere fergedrift Lisleby-Selbak. Tiltaket krever årlige driftsmidler 0,5 millioner kroner samt 10 millioner kroner rammefinansierte investeringsmidler til å etablere fergeleie på begge sider av elven. Vedlikehold av Glommastien. Behov for 0,4 millioner kroner til årlig vedlikehold. Teknisk utvalg ba rådmannen i sak 13/2012 om å gjøre ytterligere vurderinger for å finne midler og arealer til en sentrumsnær hundegård. Det er ikke funnet egnede arealer og midler for et slikt tiltak. Side 57

1000 kr Trafikkplanlegging. Et minimumsnivå burde vært én stilling avsatt til trafikkplanlegging. Anslått kostnad 0,8 millioner kroner. Utarbeidelse av ny/oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til brannlovens 9 og dokumentasjon av brannvesenet er foreløpig ikke innarbeidet i påvente av ferdigstillelse av kommunens overordnet ROS-plan som utarbeides i 2013 av Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Selvkostområde byggesak er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer. Selvkostområde plansak er budsjettert med 75 prosent kostnadsdekning, med kalkulert kommunalt tilskudd 1,2 millioner kroner. I kalkyler for selvkostområdene byggesak og plansak inngår direkte kostnader ved Seksjon for regulering og teknisk drift, Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Vann, avløp, renovasjon, slam og feier (VARF) er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning. I kalkyler for VARF inngår direkte kostnader kun fra Seksjon regulering og teknisk drift. Kapitalkostnader beregnes med rente for tre års statsobligasjoner med tillegg på en prosent. Kalkylerenter fremgår av vedlegg. Over- og underskudd blir avregnet mot bundet selvkostfond. Sum selvkostfond per 31. desember 2011 var 58 millioner kroner, prognose for 2012 er 50 millioner kroner. Fondene er budsjettert brukt opp i løpet av handlingsplanperioden. 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0-10 000 Selvkostfond 31.12 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Selvkostfond Vann Selvkostfond Avløp Selvkostfond Renovasjon Selvkostfond Feiing Investeringer Rammefinansierte investeringer Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Rehabilitering og brannpålegg 20,5 0,0 20,5 20,0 0,0 20,0 30,0 0,0 30,0 15,0 0,0 15,0 Energimerking kommunale bygg 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Veier, nye dekker 5,0 0,0 5,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 Trafikksikring og gatelys 6,3 0,4 5,9 6,3 0,4 5,9 7,3 0,4 6,9 7,3 0,4 6,9 Biler, maskiner 8,3 0,0 8,3 6,9 0,0 6,9 7,9 0,0 7,9 8,4 0,0 8,4 Legionellatiltak /radonsanering 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 Sikring av elvebredder (ink. Nøkledypet) 9,2 0,0 9,2 11,0 0,0 11,0 11,0 0,0 11,0 7,5 0,0 7,5 SD-anlegg og ENØK 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 Parker, grøntområder og lekeplasser 3,7 0,0 3,7 2,5 0,0 2,5 1,5 0,0 1,5 2,5 0,0 2,5 Gater, torg og byutvikling 22,1 0,0 22,1 20,8 0,0 20,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fergeleier Lisleby og Selbak 5,0 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sykkelplan 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 Sum investeringer 91,6 0,4 91,2 87,5 0,4 87,1 77,7 0,4 77,3 56,7 0,4 56,3 Side 58

Følgende kriterier er lagt til grunn ved prioritering av rammefinansierte investeringer: Gjennomføring av lovpålagte tiltak og pålegg fra offentlige myndigheter: Brannpålegg, legionellasanering og tiltak mot radon, energimerking av kommunale bygg, pålegg om utskifting av gatelys og sikring av lekeplasser. Verdibevaring og hensyn til levekår, folkehelse og sikkerhet: Rehabilitering av bygg, asfaltering, trafikksikring, gatelys, nye lekeplasser, oppgradering av grøntområder og Glommastien, rehabilitering og sikring av elvebredder, kaier, brygger og broer. Dette inkluderer rehabilitering av Stortorvet innenfor en ramme på 18 millioner kroner (15 millioner kroner i 2013 og 3 millioner kroner i 2014). I tillegg kommer fond fra tidligere års avsetning med rest 6,7 millioner kroner (opprinnelig 8,3 millioner kroner). Klima og miljø: Energiøkonomisering, anlegg for sentral driftsstyring (SD-anlegg) og sykkelplan. Biler og maskiner som er nødvendig for at seksjonen skal kunne ivareta sine driftsoppgaver. De største endringene fra vedtatt investeringsplan 2012-2015 gjelder rehabilitering og brannpålegg, energimerking, pålegg om utskifting av gatelys, sikring av lekeplasser og sentrumstiltak. Det er lagt vekt på at sentrumstiltak i størst mulig grad gjennomføres slik at anleggene kan stå ferdige til planlagte arrangementer i 2014. Gebyrfinansierte og selvfinansierte Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Vann 11,0 0,0 11,0 55,0 0,0 55,0 38,0 0,0 38,0 35,0 0,0 35,0 Avløp 0,0 0,0 0,0 66,0 0,0 66,0 72,0 0,0 72,0 72,0 0,0 72,0 Fellesinvesteringer vann og avløp 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 Renovasjon 4,3 0,0 4,3 4,5 0,0 4,5 3,5 0,0 3,5 3,0 0,0 3,0 Feier 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 Sum VARF 19,6 0,0 19,6 129,8 0,0 129,8 117,8 0,0 117,8 114,3 0,0 114,3 Parkeringsteknisk utstyr 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum parkering og transport 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nybygg boliger 22,1 4,4 17,7 25,7 5,1 20,6 69,0 13,8 55,2 11,9 2,4 9,5 Kjøp av boliger 10,0 2,0 8,0 6,0 1,2 4,8 6,0 1,2 4,8 6,0 1,2 4,8 Omsorgs- og utleieboliger 32,1 6,4 25,7 31,7 6,3 25,4 75,0 15,0 60,0 17,9 3,6 14,3 Sum investeringer 53,2 6,4 46,8 163,0 6,3 156,7 192,8 15,0 177,8 132,2 3,6 128,6 Investeringer for vann og avløp gjennomføres i henhold til hovedplan for vann og avløp. Planen ble vedtatt i 2008 og har et 20-årsperspektiv. Hovedplanen er under rullering og vil bli lagt frem til politisk behandling i løpet av 2013. Med dagens fornyelsestakt vil alt gammelt fellessystem være fornyet innen 30 år. VARF-investeringene omfatter også biler og maskiner for VARF-området. Ny standard for parkeringsteknisk utstyr gjør det nødvendig med parkeringstekniske investeringer. Investeringer knyttet til boligsosialt utviklingsprogram er omtalt under Seksjon for helse og velferd. Eiendomsinvesteringer Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Boligarealer for salg 3,0-0,15 2,85 2,0-0,15 1,85 2,0-0,15 1,85 2,0 0,0 2,0 Næringsarealer for salg 13,3-19,5-6,2 29,8-23,0 6,8 23,8-29,6-5,8 7,4-27,0-19,6 Strategisk eiendomsutvikling (SMS) 1,5 0,0 1,5 1,2-2,0-0,8 2,2-2,0 0,2 0,0-1,1-1,1 Sum investeringer 17,8-19,6-1,85 33,0-25,1 7,85 28,0-31,7-3,75 9,4-28,1-18,7 Note: Negative tall er inntekter/fondsavsetning Eiendomsinvesteringer omfatter utbyggingsprosjekter og tomtesalg for prosjekter på Langøya, Lisleby bruk, Øra felt I, Bråthen felt F1 og F2, Brønnerødlia, Himmelfjell, Manstad, Slevik hyttefelt og Rekustad, samt diversesalg og innløsing av bolig- og næringstomter. Side 59

Hele kr Egenbetalinger og gebyrer Det foreslås mindre prisøkninger på parkering. Dagparkering øker med ti kroner i parkeringshus og på langtidsplasser. Timeparkering på dagtid i parkeringshus og gate får samme pris, 16 kroner per time som er en økning på 1 krone per time. Progressive parkeringssatser øker med to kroner per time og starter på 19 kroner. Det blir fortsatt rimeligere å parkere på kvelds- og nattid, men satsene økes med 3 og 4 kroner per time. Med bakgrunn tidligere vedtak i Bystyret utvides grensen for boligsoneparkering rundt sentrum og flere blir pålagt å betale for å ha bilen stående på gategrunn utenfor egen bolig. Det er ikke foreslått økning i fergetakstene. Byggesakgebyrene for 2013 foreslås uendret fra 2012. For plansaker forelås en gebyrøkning på 20 prosent. Gebyrene i Fredrikstad ligger gjennomgående høyere enn i nabokommunene. Ved behandling av ny graveinstruks ble det påpekt at satsene for verdiforringelse ved graving i offentlig grunn er så lave at de ikke står i forhold til skader veiene blir påført i ettertid. Disse satsene foreslås økt med 23 prosent. Satser for behandlingsgebyr, kontrollgebyr og leie av grunn foreslås uendret fra 2012. Gebyrene for avløp øker, gebyrer for vann, renovasjon og feier går ned. Reduksjonen skyldes hovedsakelig bruk av fond. Gebyrøkning videre i handlingsplanperioden skyldes at fondene vil være brukt opp, at kapitalkostnader øker som følge av planlagte investeringer og at det er budsjettert med høyere rentenivå videre i planperioden. Normalgeb r for vann, avløp, renovasjon og feier er beregnet som gebyr for en enebolig på 120 m 2 uten vannmåler, med 140 liter renovasjonsdunk og et pipeløp. Gebyrøkningen fra 2012 til 2013 utgjør 1,2 prosent. Normalgebyr ekskl. mva. 10 000 269 8 000 255 2 270 238 227 244 2 199 6 000 2 071 2 019 2 116 4 000 3 585 3 993 2 632 2 809 2 982 2 000 1 823 1 793 1 895 2 124 2 224 0 2012 2013 2014 2015 2016 Normalgebyr Vann Normalgebyr Avløp Normalgebyr Renovasjon Normalgebyr Feiing FRE AR s gjenvinningsstasjon er finansiert dels ved brukerbetaling i porten og dels ved renovasjonsgebyrer. Nåværende leveringsbetingelser er vurdert å medvirke til at det blir levert næringsavfall og avfall fra nabokommunene ved GVS. I rådmannens budsjettforslag ble det vurdert å endre prisene ved GVS. Bystyret er av den klare oppfatning at levering av avfall til gjenvinningsstasjonen fortsatt skal være gratis for personbil uten henger og at prisen med henger heller ikke økes. Dette betyr at renovasjonsgebyrene må økes med 0,6 prosent i forhold til 2012. Årsgebyr for en 140 liter renovasjonsdunk vil da bli 2 083 kroner. Side 60

Kjerneoppgaver SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder: barnehage grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester voksne med særskilt rett til voksenopplæring opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere skolefritidsordning barnevern helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten) pedagogisk-psykologisk tjeneste. Organisering Seksjonen har to fagetater; skole og barnehage. I tillegg er det tre virksomheter direkte under kommunalsjefen; Barnevern, Helsevern for barn og unge og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager). Departementet tar sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2013. Ny 14 a i barnehageloven, som presiserer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikkekommunale barnehager skal komme barna til gode, samtidig som adgangen til å ha et rimelig årsresultat videreføres. Bestemmelsen setter vilkår og rammer for bruken av det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen, og dokumentasjonskrav overfor eier for å sikre bruk i samsvar med formålet. Endringer i dagens 16 i barnehageloven om tilsyn, og ny 16 a som gir kommunen adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetaling ikke brukes som fastsatt i ny 14 a. Utvidelse av valgfagstilbudet på ungdomstrinnet. Utvidet satsing på ungdomstrinnet (eget strategidokument). Ny læreplan i kroppsøving. Stortingsmelding 18 (2010-2011) Fellesskap og læring er vedtatt. I meldingen er det stilt forventninger til PP-tjenesten om å arbeide mer systemrettet, arbeide forebyggende og med tidlig innsats, og med kvalitet på sakkyndige vurderinger. Lovendring i henhold til lov om barneverntjenester - 4-29. Trådte i kraft den 1. august 2012 dette gjelder barn utsatt for menneskehandel. I 2013 kommer det en evaluering av barnevernet, NOU. Dette kan medføre endringer i ansvarsforholdet mellom det statlige og det kommunale barnevernet. Prioriterte områder Vi må jobbe målrettet for å øke utdanningsnivået i befolkningen. Vi skal satse på skolen. Elevene må lære mer. Vi skal prioritere å øke antallet lærere, det er viktig at hver enkelt elev blir sett og hørt. Bystyret vil ha en plan for kompetanseutvikling i skolen slik at flere lærere tar videreutdanning og styrke realfagene slik at Fredrikstadskolen kan levere bedre faglige resultater enn landsgjennomsnittet. Vi vil øke kunnskapen i skolen og bidra til å hindre frafall i den videregående skolen. Det er viktig at Fredrikstadskolene har et godt samarbeid med de videregående skolene i distriktet. Helsevern for barn og unge er også et viktig område for Bystyret. Vi velger derfor å styrke helsesøstertjenesten. Side 61

Vi vil ha barnehager med god kvalitet, bemanning og kompetanse. Vi vil satse på godt språkarbeid i barnehagen slik at alle barn har et godt språk, og kan snakke norsk før de begynner på skolen. Vi vil ha et SFO-tilbud med høy og jevn kvalitet og rimelige priser med søskenmoderasjon. I budsjettet for 2012 senket vi prisen på SFO. I 2013 velger vi å ikke prisjustere satsene. Vi har også prioritert å innføre søskenmoderasjon for barn i SFO. Øvrige prioriteringer: Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende planperiode. De 5 felles satsingsområdene nedenfor er videreført: tidlig innsats språk overganger foreldresamarbeid tydelig ledelse I tillegg er det sterk fokus på disse områder i planperioden: fortsette offensiv i forhold til lesing og regning i tillegg til klasseledelse øke andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Kommuneplanen og Kommunedelplan Oppvekst legger føringer for arbeidet i årene som kommer. Målet er å skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, motivere til kunnskap og at en større andel av befolkningen tar høyere utdanning slik at levekår og helse blir forbedret. Arbeidet skaper faglig interesse og engasjement, inkludert bred enighet om at det over tid må satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å søke å hindre at stadig flere barn og unge får behov for spesiell oppfølging. Det forfordeles noe mer midler til noen skoler i områder med utfordringer slik det fremgår av levekårskartleggingen. Det satses også på åpne barnehager og arbeid med tidlig innsats i barnehager i de samme områdene. Likeledes er språktilbud i åpne barnehager lagt til områder med særlig høy andel minoritetsspråklige. Det er meget gledelig at resultater på elevundersøkelser og eksamen i 2012 viser en klar forbedring og gjennomgående score på - eller over landssnitt. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om årsaken til de gode resultatene, og det målrettede arbeidet og den samlede satsingen fortsetter. Investeringsplanen viser at nybygg og utvidelse av skoler og barnehager er løftet frem for å kunne møte deler av de kapasitetsutfordringer som kommer i sentrumsområdet. Kommunen må på tross av dette i stor grad basere seg på bruk av paviljonger (cirka 6 500 m 2 ), spesielt innen skole. Det foreslås økt innsats for å tilrettelegge infrastruktur slik at skolene kan oppfylle kravene til økt digital kompetanse, opprettholde/øke PC-tettheten til nasjonalt nivå og gi alle skoler mulighet til å benytte digitale tavler. Innen skolesektoren er det i planperioden lagt inn midler for å bygge ny Borge ungdomsskole, en kapasitetsutvidelse av Nøkleby, Gudeberg, Råkollen, Trosvik og Lunde skoler. Det er lagt inn midler til mulighetsstudie i sentrum. Det er neppe realistisk å anta at investeringsmidler til ny skole og eventuelt barnehage i sentrum kan komme før fra 2017, noe som medfører at en i mellomtiden må ty til midlertidige løsninger med paviljonger for å fange opp elevtallsøkningen i påvente av permanent kapasitetsøkning. For å innfri barns rett til barnehageplass må det opprettes flere plasser. Frem til og med 2014 ser det ut til at behovet ivaretas innenfor eksisterende bygningsmasse og ved påbygging av denne. Dette gjelder både hos private aktører og innenfor kommunens egne barnehager. Prognosen fra 2015 er meget usikker, men det ser ut til at veksten kommer i sentrum også for barnehagesektoren. Side 62

Ungdomsarbeidet er inne i en utviklingsperiode, og de tidligere øremerkede midlene til forebyggende rusarbeid legges inn i kommunens ramme fra neste år. Det skal gjennomføres en ungdomsundersøkelse tidlig i 2013 som vil være et viktig hjelpemiddel til å utforme et godt helhetlig ungdomsarbeid. Prosjekter innen skole som blant annet Ny Giv (egen metodikk rettet mot de svakeste elevene for å forbedre forutsetninger for videre utdanning) og LOS (hindre umotiverte skoleungdom i å droppe ut) er med å støtte opp under at flere unge fullfører videregående skole. Forskning viser at de kommuner som bruker mest ressurser innen de forebyggende tjenestene er i stand til å ivareta et bedre forebyggende barnevernsarbeid, ikke bare på grunn av innsatsen i barnevernet, men også innenfor andre områder som helsetjeneste, barnehage, skole og lignende. Innenfor de økonomiske rammer er det for neste år dessverre ikke funnet rom for å styrke det forebyggende arbeidet, foreldreveiledning, ICDP (program for foreldreveiledning) for minoritetsspråklige foreldre eller midler til å utvide og utvikle språktilbud til førskole- og skolebarn. I forhold til økonomisk styring har vi spesielt to utfordringer. Den ene er økningen i antall barn og unge i planperioden og den andre er rammefinansiering av barnehagesektoren. Befolkningsendring i % ut fra 2012 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % - 1 % - 2 % - 3 % - 4 % 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-23 år Det er forventet en meget sterk befolkningsvekst for barn og unge. I løpet av planperioden er det forventet en befolkningsvekst på rundt 140 barn 1-5 år i planperioden. En barnehageplass for små barn koster kommunen rundt 160 000 kroner per år, og store barnehagebarn rundt 80 000 kroner per år. For barneskole-barn forventes det en vekst på rundt 300 barn i planperioden. Ser vi utover planperioden og frem mot 2024 vil trenden vedvare. Det forventes en vekst på rundt 450 barnehagebarn og 1 060 skolebarn i sentrum frem til 2024, mens de øvrige kommunedelene vil ha omtrent samme befolkningsnivå som i dag. Dette gir utfordringer både økonomisk og innenfor barnehage- og skolekapasitet i sentrum. Når det gjelder tjenester som barnevern, helsesøstertjenester og PP-tjenester vil behovet øke proporsjonalt med økning i antall barn. Det er i budsjettet lagt inn investeringsmidler for å imøtekomme behovene. Økningen i barnebefolkningen er innarbeidet i 2013, og er delvis kompensert. Det er ikke kompensert for flere barn og unge for resten av planperioden. Beregnede økte utgifter på grunn av befolkningsvekst innen 2016 vil utgjøre rundt 33 millioner kroner. Rundt 75 prosent av alle barn i barnehage går i private barnehager og skal ha offentlig støtte som for tiden er 92 prosent av driftsmidlene til kommunale barnehager. Denne støtten vil øke fra 92 prosent til 94 prosent fra 1. august 2013. Barnehagene rapporterer antall barn gjennom KOSTRA og tellingen er hvert år per 15. desember. Antall barn er ikke kjent før i februar året etter. Det betyr at når budsjettet legges vet vi ikke eksakt hvor mange barn de private barnehagene har tatt inn på slutten Side 63

av året. Dette påvirker selvsagt kommunens budsjett nettopp fordi små endringer i hver privat barnehage på antall barn gir store utslag når det er over 60 private barnehager. De siste årene har antall barn vist seg å være høyere enn prognosen. Kontantstøtten for 2- åringer bortfalt fra august 2012 og vil påvirke etterspørselen etter barnehageplasser for de minste. Befolkningsutvikling Historikk/status Prognose Pr. 01.01 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0 åringer 889 808 755 841 852 853 869 Antall barn 1-2 år 1 626 1 760 1 786 1 636 1 662 1 772 1 785 Antall barn 3-5 år 2 556 2 620 2 605 2 733 2 768 2 756 2 695 Sum antall barn 1-5 år 4 182 4 380 4 391 4 369 4 430 4 528 4 480 Herav 5 åringer 853 892 886 892 881 1 020 926 Kilde: Kompass/SSB Selv om det er en liten nedgang i antall barn i 2013 er det likevel større etterspørsel etter barnehageplasser enn tidligere år. Det er flere barn på venteliste nå sammenlignet med tidligere. Endringen i kontantstøtteordningen ansees som hovedårsak. Elevtallsutvikling grunnskolen i Fredrikstad Antall elever historikk GSI-tall pr. 1.10. Elevtallsprognose 1) pr. 1.10. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 6-12 år 6 285 6 325 6 264 6 275 6 298 6 378 6 563 13-15 år 2 961 2 923 2 902 2 876 2 899 2 887 2 852 Sum 9 246 9 248 9 166 9 151 9 197 9 265 9 415 Note: 1) Prognosetall er antall barn i Fredrikstad. Såkalte gjesteelever er tilsvarende elever i privatskoler. Tallene er derfor kvalitativt gode nok til å beskrive en utvikling i Fredrikstadskolen. Prognosene viser en økning i antall elever på barnetrinnet, og en nedgang på ungdomstrinnet i planperioden. Kullet som gikk ut ungdomstrinnet sommeren 2012 (1996-kullet) var et spesielt stort kull (1 033 elever). Kullet som startet i 1. klasse høsten 2012 er på 882, og forklarer nedgangen i elevtallet i 2012. Noen elever har også startet opp ved den nye internasjonale skolen i Fredrikstad. Imidlertid opprettholder sentrumsskolene store elevkull. De mindre skolene i utkantstrøkene har små kull framover. Tallene viser at det fortsatt er en netto øking når det gjelder tilflytting av elever. Disse kommer også i all hovedsak til sentrum. Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige KOSTRA-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Side 64

Barnehage Fredrikstad har relativ lav dekningsgrad på barn i barnehage, spesielt for den minste aldersgruppen. Dette henger sammen med at mange av de minste barna mottar kontantstøtte. Vi har et stabilt personale og en høy andel med fagutdanning. Dette gjenspeiles i gode resultater på brukerundersøkelse. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011 Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år 18 109 10 972 95 696 95 243 96 415 105 808 110 197 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter ifht innvandrerbarn 1-5 år i % 65,5 57,6 55,8 58,4 77,5 72,8 67,6 Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i barnehage 16,7 16,0 15,4 15,8 32,4 16,2 16,5 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 85,9 85,7 86,2 84,1 87,3 91,0 90,5 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) 38 39 41 42 39 39 39 Endring i netto driftsutgifter har sammenheng med endret finansieringsordning for barnehagene, fra øremerkede tilskudd til rammeoverføring fra 2011. Det er en reduksjon i andel barn som får ekstra ressurser i forhold til alle barn i barnehage. Dette er en styrt retning gjennom å styrke barnehagene med kunnskap, råd og veiledning for å kunne legge bedre tilrette slik at barna kan ha et godt tilbud uten at det fattes enkeltvedtak. Det kan se ut til at dette arbeidet har gitt en positiv effekt. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i forhold til innvandrerbarn 1-5 år har gått ned de siste to årene. Antall innvandrerbarn i barnehagene øker, men veksten blant gruppen er større enn de som søker og kommer inn i barnehagene. Kommuner vi sammenligner oss med har alle en større andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen. For å øke andelen i handlingsplanperioden søkes prosjektmidler med formål å inkludere gruppen i åpen barnehage og i språkprosjekter. På sikt er det ønskelig med gratis kjernetid for de eldste barna. Andel barn med plass i barnehage har en liten vekst siste år. Måltallet for barn med barnehageplass (dekningsgrad) ble fastsatt da kontantstøtten også omfattet 2-åringer. Per dato er ventelistene til barnehageplass høye, rundt 200 barn. For planperioden settes måltallet for dekningsgrad til 91 prosent. Side 65

Grunnskole Vi har hatt en positiv utvikling av resultater på nasjonale prøver de siste tre årene. Særlig gjelder dette siste året. Når vi ser på endringen i resultater på nasjonale prøver fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011, er forbedringen i Fredrikstad størst av alle, lik endringen i Bergen. Skoleetaten startet høsten 2011 en offensiv i forhold til lesing og regning i tillegg til klasseledelse. Alle skoler har utviklet egne satsinger/strategier, spesielt på leseopplæring. LUS (leseutviklingsskjema), LOS og andre metoder er tatt i bruk, og de fleste skoler samarbeider i nettverk. Resultatene av kartleggingsprøver på de laveste trinn har blitt bedre. Selv om resultatene fortsatt ligger lavt sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket, er det framgang også på nasjonale prøver og eksamen. Trenden har fortsatt inn i 2012. Målet om å være på landsgjennomsnittet i norsk til eksamen i 2013 er allerede nådd. Vi scorer 3,7 i snitt mot landet 3,4 ved siste eksamen. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011 Netto driftsutgifter per innbygger til 1) : - grunn- og spesialskoleundervisning (6 15 år) 62 793 65 080 68 225 72 488 69 251 73 519 67 929 - skolelokaler og skyss 14 324 14 758 14 957 15 646 12 141 16 710 15 610 - skolefritidsordningen (6-9 år) 2 349 1 630 1 903 3 914 912 3 533 3 818 Andel elever med spesialundervisning % 6,5 7,2 7,1 6,1 8,3 7,3 7,2 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning 24 559 25 219 25 755 21 833 18 187 27 673 25 231 Note: 1) Tallene i tjenesteprofilen er konserntall i forhold til antall elever i grunnskolen i kommunen, mens tabellen viser utgifter i forhold til antall innbyggere 6-15 år. Dette gir noe forskjell i nøkkeltallene mellom tjenesteprofilen og tabellen over. Tabellen viser at netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole- og spesialundervisning er omtrent på samme nivå som kommunene vi sammenligner oss med. Andel elever med spesialundervisning har gått noe ned fra 2010 til 2011. Det har vært fokus hos skolene i større grad å ha tiltak knyttet til tilpasset opplæring der det er mulig, enn spesialundervisning. Både antall enkeltvedtak og ressursinnsatsen er redusert. Resultatet i 2012 er ennå ikke kjent, men det forventes å bli en lavere andel elever med spesialundervisning enn i 2011. Det skal i 2013 jobbes videre og målrettet mot mer tilpasset opplæring hvor målet er en ytterligere reduksjon i spesialundervisningen. Årsaken til de relativt høye brutto driftsutgiftene i skolefritidsordningen (SFO) i 2011 skyldtes i stor grad ekstrabemanning overfor hjelpetrengende elever. De lave netto driftsutgiftene skyldes relativ Side 66