Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Like dokumenter
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011

Utviklingsplan for Elverum videregående skole september 2011

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Elverum videregående skole Versjon 4

Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret 2014/15

Vedtatt i skoleutvalget 18. september Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE

Utviklingsplan for Jønsberg videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole. skoleåret

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Sentrum videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storhamar videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storhamar videregående skole. Skoleåret

Kvalitet i videregående opplæring Hedmark fylkeskommune

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs

Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs

Utviklingsplan for Sentrum videregående skole. Skoleåret

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

UTVIKLINGSPLAN

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongshavn vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret

Opplæringspolitisk plattform for Hedmark OPP

Ringsaker videregående skole. Årsmelding for skoleåret 2012/2013

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Olav Duun videregående skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Virksomhetsplan 2015

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN Drøftet i medbestemmelsesmøtet

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Elvebakken vgs

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongshavn vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune

Overgang Oppfølging Gjennomføringsbarometer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole

Virksomhetsplan 2016

Kontaktlærerveiledning. Veiledning for kontaktlærere ved de videregående skolene i Østfold

Utviklingsdialogen 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Namsos kommune -et godt sted å leve

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Lærlingundersøkelsen Oppland

Frafall i videregående skole

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

for Kragerø videregående skole med tiltak for

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Plan for styrking

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Virksomhetsplan for Berger skole 2012/2013

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bolteløkka skole

Virksomhetsplanlegging

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Gjennomføring høst 2013

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Realkompetansevurdering som vurderingsordning og metode

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Hoveddokument. side 1

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Kvalitetsplan Rauma videregående skole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Transkript:

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1

Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt fire overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Arbeidet med å utvikle gode indikatorer og godt data- og statistikkgrunnlag for disse, er en kontinuerlig prosess som er i startfasen. I sitt vedtak av Opplæringspolitisk plattform 8.desember 2008 kom Fylkestinget med følgende punkter som er viktige for skolenes utviklingsplaner. Hedmark fylkesting vil: at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner fra skoleåret 2011/12. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark redusere frafallet til under landsgjennomsnittet redusere omvalg at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: a. Kontakt med hjemmet b. Nye profesjoner inn i skolene c. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) d. Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv resultatindikatorer og en analyse av disse skal inngå i skolenes årsmeldinger for skoleåret 2009/2010 og 20010/11. Fylkessjefen har utarbeidet en egen mal for nye utviklingsplaner for de videregående skolene med noen fastsatte delmål og kjennetegn for måloppnåelse. Skolene skal utvikle tiltak knyttet til disse målene, samt utvikle egne delmål, kjennetegn for måloppnåelse og tiltak. 2

Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål 1.1 Flere elever fullfører og består et planlagt opplæringsløp 1.2 Lærere og instruktører legger til rette for medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av undervisningen 1.3 Redusere elevenes fravær Kjennetegn på måloppnåelse - Økt andel elever i prosent (beregnet av elever registrert på skolene pr. 1.10. eks. elever med IOP) som har fullført og bestått - Økt elevtilfredshet i forhold til medbestemmelse i skala fra 1-5 (indeksen medbestemmelse i - Redusert prosentvis fravær (beregnet av elever registrert på skolene pr. 1.10.) Tiltak 1.1.1 RULF-prosjektet videreføres. Gjennomføres både i vg1 og vg2. 1.1.2 Videreutvikle HMS-dagene 1.1.3 Enda sterkere fokus på yrkesretting av fellesfag innen yrkesfaglige utdanningsprogram 1.1.4 Videreutvikle samarbeidet med næringslivet for å øke kvaliteten på PTF ytterligere 1.1.5 Benytte NY GIV til et kompetanseløft i forhold til mer oppfølging av og kommunikasjon med elever som sliter faglig. 1.1.6 Bedre resultatene i forhold til faglig veiledning gjennom PFPU 1.2.1 Alle lærere gjennomfører evaluering på It s learning av egen undervisning to ganger i året, innen 1.11 og 1.4. 1.3.1 RULF 1.3.2 Bevisstgjøring av elevene: Sette krav til at de kommuniserer sitt fravær til kontaktlærer og faglærer (Skolearena). 1.3.3 Tidlig reaksjon i forhold til stort fravær, både fra faglærer og fra kontaktlærer. Elevene skal føle at vi ser 10/11 11/12 Måltall 12/13 84/75,73 78,7 86 6,85 7,3 6,4 3

1.4 Elever oppnår økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger - Bedret karaktergjennomsnitt sett i forhold til inntakskarakterer fordelt på studieforberedende og yrkesfag per trinn at de er borte. 1.4.1 Videreføre og utvikle det gode læringsarbeidet som skjer i dag gjennom PFPU. 1.4.2 Forbedring av den faglige veiledningen gjennom kjennetegn for måloppnåelse og kriterier for vurdering. 1.4.3 Gjennomføre de tiltak som fremkommer gjennom det samarbeidsprosjektet som er startet mellom ungdomsskolene og de videregående skolene i region 3 1.4.4 Også i denne sammenheng vil RULF være et hensiktsmessig tiltak. Vg1 SF -0,38 Vg2 SF -0,06 Vg3 SF -0,22 Vg1 YF 0,19 Vg2 YF 0,26 Vg1 SF -0,27 Vg2 SF -0,04 Vg3 SF -0,21 Vg1 YF 0,24 Vg2 YF 0,34 Vg1 SF -0,25 Vg2 SF -0,03 Vg3 SF -0,20 Vg1 YF 0,22 Vg2 YF 0,30 1.5 Flere ungdom står i videregående opplæring til de har fullført - Økt andel elever som fra Vg1 går Vg2 året etter fordelt på studieforberedende og yrkesfag - Økt andel elever fra Vg2 som går i Vg3/lære året etter fordelt på studieforberedende og yrkesfag - Økt andel elever fra Vg3/lære fullfører og består. 1.5.1 NY GIV vil stå sentralt. Både med kortsiktige effekter for de elevene som er i prosjektet i dag, og mer langsiktige effekter i form av kompetansutviklingseffekten av prosjektet. 1.5.2 Økt fokus på yrkesretting gjennom prosjekt med knutepunktskoler. 1.5.3 PFPU 1.5.4 RULF 4

Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 10/11 11/12 Måltall 12/13 2.1 Alle - Økt elevtilfredshet i forhold til 2.1.1 Klassen og kontaktlærer lager egne klasseregler ved skolestart. elever sosial trivsel i en skala fra 1-5 Kontaktlærer har elevsamtaler med fokus på trivsel minst en gang 3,84 3,80 4,0 opplever sosial trygghet og trivsel (indeksen sosial trivsel i - Økt elevtilfredshet i forhold til trivsel med lærerne i en skala fra 1-5 (indeksen faglig trivsel i hvert halvår. 2.1.2 Arrangere miljøkvelder for hybelboere 2.1.3 Legge til rette for at elever kan trene/øve i fritimer. 2.1.4 PFPU 2.1.5 Utfordre elevrådet 2.2 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.3 Alle elever opplever et læringsmiljø preget av ro og orden - Færre elever opplever å bli mobbet på skolen NB:i en skala fra 5 1 (indeksen mobbing i skolen i - Økt elevtilfredshet i forhold til arbeidsro i en skala fra 1-5 (indeksen arbeidsro i 2.1.6 Ansvarliggjøre elevene 2.2.1 Benytte skolens handlingsplan mot mobbing aktivt 2.2.2 Nulltoleranse i forhold til mobbing. Ta tak i tilløp til mobbing umiddelbart. 2.2.3 RULF, utviklingssamtaler og felles klasseregler 2.3.1 Fortsette det gode arbeidet som utføres 2.3.2 Ha fokus på orden og atferd i skolereglementet ved starten av skoleåret. 2.3.3 Ha tydelige pc-regler. 1,4 1,3 3,27 3,24 3,4 5

2.4 Alle elever opplever et læringsmiljø preget av orden og oppførsel 2.5 Lærere og instruktører klargjør hva elever skal gjøre for å bli bedre i fagene - Økt elevtilfredshet i forhold til orden og oppførsel i en skala fra 1 5 (indeksen orden og oppførsel i. - Økt elevtilfredshet i forhold til hvordan læreren klargjør hva elever skal gjøre for å bli bedre i fagene i en skala fra 1-5 (indeksen faglig veiledning i - Økt elevtilfredshet i forhold til faglig utfordring i en skala fra 1-5 (indeksen faglig utfordring i 2.4.1 Utvikle en mest mulig felles kultur for hvordan brudd på ordensreglementet takles. Alle lærere må tilstrebe lojalitet i forhold til praktisering av brudd på regler, samtidig som den enkelte lærers handlingsrom må respekteres. Føring av anmerkninger og fravær er et felles ansvar. 2.4.2 Avvik/brudd på regler må tas tak i umiddelbart. Strengere praktisering tidlig i elevens skoleløp, for å sette en god standard. 2.4.3 Klasselærerråd skal sammen med elevene lage presiseringer av skolens regler for orden og atferd, slik at alle vet hva det legges vekt på. 2.4.4 Bedre forståelsen hos elevene av hva opplæringsloven legger vekt på i forhold til skolens praktisering av regler for orden og atferd. Samarbeid med elevrådet er viktig i denne sammenheng. 2.4.5 Fellesmøter for kontaktlærere før karakteroppgjørene. 2.5.1 Kompetanseheving og deling innenfor seksjonene spesielt innen vurdering for læring, både gjennom PFPU, eksterne kurs og videreutdanning. 2.5.2 Sammen med elevrådet øke bevisstgjøringen hos alle elevene om hva faglig veiledning innebær. 2.5.3 La elevene utføre mer selvvurdering, slik at de får større innsikt selv om hva de kan gjøre. 2.5.4 Aktiv bruk av vurderingsboka 2.5.5 Videreføre arbeidet med å utvikle gode kjennetegn på måloppnåelse. 2.5.6 Fortsette det gode arbeidet som gjøres i forhold til å gi den enkelte elev de riktige faglige utfordringene. Her vil både de nasjonale prøvene og RULF være nyttige hjelpemidler for å øke lærernes kunnskaper om elevenes ståsted. 2.5.7 Økt yrkesretting av fellesfag. 2,96 4,16 2,94 4,17 3,2 4,16 6

2.6 Alle elever opplever mestring Økt elevtilfredshet i forhold til mestring i en skala fra 1-5 (indeksen mestring i 2.6.1 Gi individuelle tilpassede faglige utfordringer i forhold til kompetansemålene. 2.6.2 Gi tilbakemelding på hva som er bra før vi sier hva som kan gjøres bedre. 2.6.3 Ha struktur og variasjon i timene, forutsigbarhet for elevene og egenaktivitet hos elevene. 3,82 3,71 3,9 2.6.4 Yrkesretting av fellesfag 2.7 Alle elever opplever motivasjon Økt elevtilfredshet i forhold til motivasjon i en skala fra 1-5 (indeksen motivasjon i 2.7.1 Knytte enkelte evalueringssituasjoner opp mot leksearbeidet, slik at det å gjøre/ikke gjøre lekser får konsekvenser for elevenes resultater. Dette må man være tydelig på i forkant, slik at elevene er klar over at de blir vurdert og hvilke vurderingskriterier som benyttes. 2.7.2 Lærerne sjekker om elevene har gjort avtalte oppgaver, og er tydelige på at hvis ikke oppgavene er gjort får dette konsekvenser for elevenes ordenskarakter. 2.7.3 Økt fokus på positive tilbakemeldinger og det å gi elevene mestringsopplevelser. 2.7.4 Bruk av alternative læringsmetoder og arenaer, som f.eks: fagkonkurranser 2.7.5 Økt vekt på yrkesretting av fellesfag, FYR, fokus på individuelle oppgaver som elevene synes er interessante og motiverende 7

Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål 3.1 Sørge for nødvendig rekruttering av arbeidskraft i regionen, innen skolens yrkesfag 3.2 Bidra til utvikling av idretts og kulturtilbudet i regionen 3.3 Benytte skolen som en ressurs- og samarbeidsarena Kjennetegn på måloppnåelse Øke andel elever som søker lærlingeplass Flere av våre elever er aktive innen det regionale idretts og kulturtilbudet Det er gjennomført mellom 5 og 10 ulike typer av arrangementer hvor samarbeid skole næringsliv er tema Tiltak 3.1.1 Øke antall læreplasser gjennom et nært og godt samarbeid med næringslivet. (samarbeidspartnere og partnerskapsavtaler, utvikle PTF samarbeidet m.m.) 3.1.2 Seksjonene bør bedre informasjon om lærlingeordningen både til elever og bedrifter. 3.1.3 Benytte tidligere elever som har tatt lærlingeløpet i informasjonsarbeidet 3.1.4 Utvikle et enda tettere samarbeid med opplæringskontorene 3.2.1 Skolen forsøker å tilpasse elevenes skoledag slik at de lettere kan delta aktivt i regionens idretts og kulturtilbud 3.3.1 Lærere hospiterer i bedrifter og personer fra ulike bedrifter bidrar med sin kompetanse i undervisningen (gjesteforelesere m.m.) 3.3.2 Skolen arrangerer bransjemøter med faglig innhold 3.3.3 Skolen gir mulighet for bruk av skolens lokaler for sine samarbeidsbedrifter 8

Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Delmål 4.1 Voksne som har ønske om å fullføre videregående opplæring, blir realkompetansevurdert ved behov 4.2 Flere voksne som deltar i våre kurstilbud Kjennetegn på måloppnåelse - Voksne som ønsker å bli realkompetansevurdert, får dette tilbudet så raskt som mulig. - Bedre søkning/interesse for de ulike kursene Tiltak 4.1.1 Tilby realkompetansevurdering innen 14 dager fra henvendelse. Ansvarlig: Kurskoordinator 4.2.1 Øke samarbeidet med offentlige etater og bedrifter i regionen. 4.2.2 Jobbe for økte ressurser til kurstilbud for voksne. 10/11 11/12 Måltall 12/13 22 20 23 152 300 300 9