Ombud for folket. Skolering for Arbeiderpartiets folkevalgte 2007-2011. Lære sammen

Ombud for folket Skolering for Arbeiderpartiets folkevalgte 2007-2011 Lære sammen

Innhold: Forord... 3 Kapittel 1. Den store historien partiets program lokal og sentralt... 5 Kapittel 2. Fra systemforsvarere til ombud for folket... 14 Kapittel 3. Arbeiderpartiet som en lærende organisasjon Hvordan behandler og utvikler vi hverandre... 20 Kapittel 4. Roller og arbeidsformer i kommunestyret og i kommunepartiet... 28 Første utgave 2003 utarbeidet av: Monica Volden Sivertsen, Sindre Fossum Beyer, Snorre Wikstrøm og Britt Schultz. Revidert 2007.

Forord Velkommen som folkevalgt for Arbeiderpartiet, vi setter stor pris på deg! I løpet av de fire kommende årene har du en mulighet til å utrette mye sammen med dine kolleger i gruppa og i kommunepartiet. Vi skal være tydelige lokalpolitikere som er ombud for innbyggerne og vi skal ta politikken tilbake til kommunestyresalen! Folkevalgtskoleringen er lagt opp rundt tanken om at vi vil utvikle partiet til en lærende organisasjon for medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. Gjennom medlemmenes og medarbeidernes deltakelse og innflytelse skal vi øke kompetansen og lagfølelsen. Målet er å bli mer bevisst de læringsmulighetene vi møter i det daglige partiarbeidet, styrke organisasjonen og øke medlemsaktiviteten. Dette gjør vi for å styrke vår kraft til å møte utfordringene i et samfunn i rask endring. Det skal skje gjennom at vi skal lære å arbeide med nye metoder og i kreative prosesser. Vi vil utvikle partiet til en arena for læring og utvikling. Folkevalgtopplæringen er et prosessorientert, fleksibelt skoleringsopplegg. Prosessene i kommunepartiene fokuseres på fire tema: 1. «Den store historien» partiets program lokalt og sentralt 2. Fra systemforsvarere til ombud for folket 3. Arbeiderpartiet som en lærende organisasjon. Partikultur hvordan behandler og utvikler vi hverandre 4. Roller og arbeidsformer i kommunestyret og i kommunepartiet Vi ønsker med dette arbeidet å sette holdninger og verdier under lupen. Dette betyr like mye holdninger til hvordan vi behandler hverandre, som politiske verdier. Skoleringsopplegget er gruppas prosjekt. Heftet er tenkt som en veileder i prosessen hvor vi setter det å være ombud og skape godt samarbeid i partiet i sentrum. Et mål med prosessen er at dere blir bevisst mulighetene dere har for å lære av hverandre. Det er sikkert nye representanter i gruppa med mindre kommunal erfaring. Vi må åpne opp for de nye som har med seg andre erfaringer som gruppa kan lære av. Gruppa bør diskutere arbeidsformer, møteformer og tidsbruk på første samling. Videre bør dere diskutere hva dere trenger av øvrig kunnskap i arbeidet. I partiet og i lokalsamfunnet finnes helt sikkert mange dyktige personer som kan dele erfaringer og kunnskap med gruppa. Vær ikke redd for å bruke disse lokale ressursene i gruppas arbeid som inspiratorer. Vær mye ute i dialog med deres oppdragsgivere; innbyggerne. Det er det beste rådet for livskraftig lokalpolitikk og et skikkelig utfordrende oppdrag. Lykke til med det kommunalpolitiske oppdraget! 3

4

1. Den store historien partiets program lokal og sentralt Vår stolte historie Arbeiderpartiet ble stiftet av 29 delegater i et lite lokale ved Ormetjern i Arendal søndag 21. august 1887. Utgangspunktet var den urettferdigheten flertallet i Norge opplevde. Folk organiserte seg for å vinne fram med sine krav om rettferdighet og avskaffelse av fattigdommen. Sosialdemokratiets tenkere tok avstand fra kommunistenes ideer om revolusjon og diktatur. Vi ville forbedre samfunnet gjennom reformer ikke revolusjon. Partiets første program: fire punkter: Alminnelig stemmerett Lovfestet normalarbeidsdag Direkte skatt Støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser Det siste punktet som omhandler streikerett forteller at sammenslutningen ikke bare skulle være et politisk parti, men også en faglig fellesorganisasjon. Inntil Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (senere LO) ble stiftet i 1899, var det Arbeiderpartiet som var bindeleddet mellom fagforeningene. Rosen vår logo Rosen er symbolet for solidaritet og frihet. Til tross for ulike utforminger har ideen hele tiden hatt utspring i arbeiderbevegelsens doble kamp; for brød og kultur! Sosialismens røde farge står for kampen mot den materielle fattigdommen, blomsten for kampen mot den åndelige nøden. Ideen kom fra Frankrike, og spredte seg raskt til sosialdemokratiske partier i Vest-Europa. Rosen forener arbeiderbevegelsens historie og internasjonale tilknytning med den norske sosialdemokratiske velferdsmodellen. Arbeiderpartiet er ett parti. Vi har felles grunnprinsipper og ideologi, og landsmøtevedtatte programmer og politikk. Dette gjelder for hele organisasjonen ledelse, sentralstyre og stortingsgruppe og lag, kommunepartier og folkevalgte er på samme lag. Vårt lag har felles visjon, men vi skal arbeide sammen med visjonen. 5

Det er viktig at folk kjenner igjen Arbeiderpartiet både i lokal- og rikspolitikken. Vår politikk tar utgangspunkt i våre grunnverdier og hovedprinsipper: Vi vil løse oppgavene sammen ikke alene og hver for oss At vi tilhører venstresida, og er det klare sosialdemokratiske alternativet til høyrekreftene At vi vil forandre og forbedre samfunnet At vi vil gjøre samfunnet bedre for alle ikke bare for noen få At vi både vil skape verdier og dele dem rettferdig Vi skal ha en grunnleggende troverdighet i sosial- og fordelingspolitikken Det er viktig at vi er lydhøre og ekte opptatt av hvordan vanlige folk har det. Vi skal være vanlige folks ombud inn i kommuner, fylker og stat. Får vi dette til, greier vi å fortelle en historie om et parti som er tydelig og har de samme mål for samfunnsutviklingen uansett hvor vi er. Notater/refleksjoner 6

Oppgave 1a: Vi ber nå hver enkelt om å definere innholdet i våre grunnverdier Solidaritet Frihet Likhet Deretter diskuterer gruppa i plenum hva den legger i begrepene. Konkretiser så tre verdivalg som er aktuelle i deres kommune. 7

Notater/refleksjoner 8

Samfunnskritikken Et radikalt parti er kritisk til det bestående. Vi må makte å være kritiske også til de løsninger vi selv har kjempet fram i tidligere tider. Ikke for å bygge velferden ned, men for å forbedre og fornye. Derfor må vi klare å være de som målbærer samfunnskritikken. Ikke minst betyr dette at vi må peke på de problemene vi har, og de tingene som ikke er bra nok. Vi må snakke høyt om dette, men selvsagt uten å svartmale. Når eldreomsorgen ikke er bra nok eller skolene må pusses opp, må vi reise kritikken først, og med størst tyngde. Dette kan være vanskelig. Særlig i kommuner og fylker hvor vi har makt, og har hatt det i lengre tid. Likevel må vi klare å være kritiske og konstruktive. Vi skal være stolte over det vi har bygd, men vi skal ikke være selvtilfredse. For på sikt er det umulig å få stemmer for ting vi har gjort, hvis vi ikke har visjoner om hvor vi vil videre. Derfor må vi utvikle nye løsninger og tilpasse politikken vår til at vi møter nye og sterkere krav fra befolkningen enn tidligere. Folkets parti Vi skal være folkets parti. Derfor må vi være folks ombud og forsvarere i de offentlige systemene. Mange folk irriterer seg over ting som vi kan oppleve som «småting». Det kan være treg saksbehandling, dårlig service eller offentlig arroganse. Dette må vi som sosialdemokrater ta på alvor. Hvis folk «proteststemmer» på andre partier fordi vi ikke engasjerer oss i det folk opplever som viktig, mister vi oppslutning på det som er vårt store prosjekt; et velferdssamfunn for alle. Vi som er forsvarerne av sterke offentlige velferdsordninger er de som rammes mest hvis «kommunen» blir sett på som et kaldt og rigid system. Vi må snakke med folk, ikke til folk. Det gjelder ikke bare i valgkamper, men hele tiden. Ute på arbeidsplassene og blant de tillitsvalgte finner vi «hverdagslivets eksperter», men idrettslag, velforeninger og næringsliv er også naturlige samarbeidspartnere. Vi må ha dialog med hele befolkningen. Det innebærer at vi ikke kan ha ferdige og fastspikrede løsninger på alle mulige store og små politiske spørsmål. Arbeiderpartiets hovedsaker Arbeid til alle En god skole En trygg eldreomsorg Klimapolitikk Det gjenspeiles i våre satsinger i Regjering og Storting. De fleste kommuneog fylkesprogram preges også sterkt av satsing på disse sakene. Da må de selvsagt være sentrale i vår politikk i kommunestyrer og fylkesting. Det kan skje på flere måter: Noen steder foreslår Arbeiderpartiet å innføre en kommunal ungdomsgaranti. Andre steder drives det forsøk med utvidet skoledag. Det er selvsagt rom for lokale variasjoner og tilpasninger. Men vi må kjennes igjen på å prioritere disse saksområdene høyt. 9

Samspill sentralt lokalt Det er også viktig å huske at folk flest oppfatter oss først og fremst som representanter for Arbeiderpartiet ikke for «kommunen» eller «fylkeskommunen». Sentralt plan må ikke dytte ansvaret for gjennomføring av nye reformer over på lokalpolitikere uten at det følger penger med. Partiets grunnorganisasjon skal følge opp partiets viktigste saker. Vi må være til å kjenne igjen fra kommune til kommune og fra nasjonalt til lokalt plan gjennom våre saker. Notater/refleksjon Den store historien Alle skal med Norge er et godt land å bo i for de fleste av oss. Men mye kan bli bedre. Skolen er ikke bra nok. Flere tusen eldre får ikke den omsorgen de fortjener. Fremdeles blir folk plassert på gangen i norske sykehus. Fritidsklubber, svømmebasseng og eldresentre er blitt stengt mens avisene skriver om tidenes kjøpefest. Arbeidslivet er blitt tøffere for mange. Noen kan ta ut enorme overskudd, mens andre ikke får hverdagen til å henge sammen. Arbeiderpartiet vil gjøre noe med dette. Vi vil ha et samfunn som tar vare på alle. Hvor de som trenger hjelp får det. Hvor vi løser de viktigste oppgavene sammen og i fellesskap. Derfor vil vi bygge ut velferden framfor å gi skattelette. Vi vil gjøre fellesløsningene bedre framfor å privatisere og sette omsorg på anbud. Vi vil satse på samarbeid framfor konkurranse når de viktigste oppgavene skal løses. Landet har fått en ny kurs etter at utviklingen i flere år har gått i feil retning. Hver eneste dag arbeider vi i regjering for å styrke fellesskapet og gjøre Norge bedre. Vi har fått til en god del, men vi har veldig mye mer vi vil gjøre. Det er langt igjen før vi er i mål. Arbeiderpartiet vil skape verdier. Vi vil være aktive i å bevare og skape ny næringsvirksomhet. Og vi vil ha et arbeidsliv som er inkluderende og har plass til alle. Arbeiderpartiet vil dele rettferdig. Vi vil gjøre kvaliteten i skolen bedre og rette opp manglene i eldreomsorgen. Vi vil kjempe for dette i alle lokalsamfunn over hele landet. Da trenger vi de som vil satse på fellesskapet med på laget, for å skape et samfunn der alle skal med. 10

Oppgave 1b: Vi skal nå bevege oss på lokalt nivå for å finne sakene, historiene og visjonene som er med å symbolisere verdigrunnlaget i kommunepartiets arbeid og profil. Som et hjelpemiddel til denne oppgaven kan dere bruke Partihjulet på neste side. Hva er den store historien i din kommune? 11

I de tomme feltene fyller dere inn hva dere skal gjøre/prioritere på de ulike områdene. Alle skal med 12

13

2. Fra systemforsvarere til ombud for folket Vi har nå sett på verdigrunnlaget for vårt politiske oppdrag. La oss begynne med dine forhåpninger til det kommunalpolitiske oppdraget. Ta deg noen minutter å tenk igjennom hvorfor du er engasjert som folkevalgt? Diskuter svaret med personen ved din side. Det kommunalpolitiske oppdraget Å evne å sette innbyggerne i sentrum er et spørsmål om å overleve for sosialdemokratiet. Arbeiderpartiet blir ofte kritisert for å være et arrogant byråkratiparti som ikke lytter til folk i deres hverdag. Slik skal vi ikke være. Sosialdemokratiets grunnleggende oppgave er å være i opposisjon til all urett og kjempe for rettferdighet for alle. Gruppa må ha et klart bilde av hva vi vil oppnå som kommunepolitikere og hvilken vei vi vil styre utviklingen. Et tydelig bilde av vårt oppdrag og våre oppdragsgivere er utgangspunktet for planleggingen av arbeidet. Hensikten med dette kapitelet er at dere i gruppa sammen skal diskutere hva oppdraget er og hva deres rolle i samfunnet er. Ombudsrollen I Arbeiderpartiet betrakter vi det lokalpolitiske oppdraget som å være ombud for folk. Ombudsrollen innebærer å ivareta innbyggernes interesser gjennom å hjelpe medmennesker. Å være ombud dreier seg også om å sørge for kontakt mellom partiet og velgerne mellom dere som lokalpolitikere og deres oppdragsgivere. Vi skal være sammen med folk lytte til dem og lære av dem. Vi skal være lytteposter i folks hverdag. Program og løfter er partiets politiske visjon og vilje. Dette er redskapet vi skal ha med oss i arbeidet med å møte våre oppdragsgivere, innbyggerne. Som ombud skal vi møte innbyggerne og huske at vår politikk alltid skal være i forandring. Av og til opplever vi likevel at vi blir forsvarere av våre prinsipper og vedtak framfor å lytte til menneskenes utfordringer. Tips til en morsom oppgave: Vi anbefaler at partiet leier filmen: Folk flest bor i Kina. 1 Etter å ha vist kortfilmen De beste går først diskuterer dere med utgangspunkt i Sirkelen: Hva er vi? Andres oppfatninger av oss Hva ønsker vi å være? 1 Den kan leies i de fleste videobutikker. 14

Notater/refleksjoner 15

Diskuter nå med utgangspunkt i filmen hva andres oppfatninger er av oss? Diskuter så hva vi selv mener vi er både på godt og vondt. Til slutt går dere inn i hva dere vil være. Hva er deres visjon og mål for vår politikk og vårt parti? Finn selv ut hva dere vil at deres kommuneparti skal være. Hensikten med diskusjonen er å finne tiltak/måter å samle ringene på slik at avstanden blir mindre og at vi kommer nærmere der vi vil være. Vi tror dette synliggjør potensialet for å forme framtidas parti. Oppgave 2a: Hvordan skal vi være lytteposter i folks hverdag og få kjennskap til innbyggernes behov? Hvilke metoder kan vi bruke? 16

Notater/refleksjoner 17

Tips: Samråd Mange har hatt gode erfaringer med å arrangere samråd med lag, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner. Samråd er et konkret tiltak for å etablere lytteposter i samfunnet hvor vi hører på innbyggernes behov framfor å fortelle dem hva vi mener. Det er selvfølgelig ønskelig at vi kommer i dialog med våre gjester, men glem aldri at du har to ører og en munn. Det er en grunn til det. 2 Noen kommunepartier møter jevnlig foreldre som sitter i foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), ledere av idrettslag og medlemmer av eldreråd. Vår kontakt med innbyggerne bør skje direkte, ikke kun gjennom en kommunal saksbehandler. Hjemmelekse: Hva vil jeg gjøre som ombud for folket? Hver enkelt av gruppas medlemmer får i oppgave å være ombud i perioden mellom to samlinger. Utfordringen er å finne en organisasjon eller gruppe som har behov for å bli lyttet til. Kanskje blir du allerede kontaktet av en pressgruppe som vil oppnå din støtte? Tenk ut hvordan du kan tilnærme deg gruppa som et lyttende ombud. Kanskje kan du lære noe og skape god politikk? Skriv ned dine handlinger og reaksjoner du får som ombud. Tilbake i gruppa deler dere erfaringene med hverandre. 2 Vi oppfordrer alle som har gode ideer og erfaringer med å lage lytteposter til å sende disse på e-post til monica.sivertsen@dna.no 18

19

3. Arbeiderpartiet som en lærende organisasjon Hvordan behandler og utvikler vi hverandre Dette kapitlet er en enkel innføring i tankene som ligger i grunnheftet: Bli bedre sammen Arbeiderpartiet som læringsarena for alle. Vi oppfordrer deg til å sette deg inn i tekningen om dette. Sammen med studielederen kan gruppa planlegge arbeidet med de ulike oppgavene som ligger i heftet. Vi vil belyse hovedaspektene ved den lærende organisasjon og gi dere tips til arbeidet med grunnheftet. Hva er opplæring? De som har prøvd å lære seg et fremmedspråk, vet at språkferdigheter enten det dreier seg om å uttrykke seg korrekt eller å snakke uten for mye nøling ikke kommer i løpet av et kort kurs eller et ferieopphold. Læring er en prosess som går over tid. Og vi lærer forskjellig. Denne tenkningen kan være ny for oss i partiet og vi ber dere derfor gå i gjennom dette i grunnheftets kapitlet Om læringsarenaer og lærende organisasjoner (Hva er læring?) Rammen for Aps organisasjonsfilosofi: Den lærende organisasjon 3 Grunntanken er at vi i vårt dagligliv hele tiden beveger oss fra den ene læringsarenaen til den andre uten at vi nødvendigvis er bevisst det 4. Alle sosiale situasjoner kan ha både læringsfremmende og læringshemmende elementer i seg. Hvis vi i partiet bevisst begynner å se på læringsmulighetene i måtene vi omgås og møter hverandre, er vi i ferd med å bygge læringsarenaer. Gjennom slik læring i organisasjonen endrer vi oss selv og vi styrker organisasjonen og øker medlemsaktiviteten. Vi styrker også mulighetene for reelt samarbeid i gruppa fordi vi blir tryggere på hverandre når vi lærer sammen. Gruppas menneskelige ressurser Nøkkelbegrep i arbeidet er trygghet, fellesskap og samarbeidsmuligheter. Partiarbeid skal ta utgangspunkt i hver enkelts personlighet, kunnskap, kompetanse og læringsbehov. Oppgave 3a: Kartlegg gruppemedlemmenes egenskaper, kunnskap, kompetanse og interesser med tanke på arbeidet dere skal gjøre i gruppa. Denne oppgaven jobber hver enkelt med først og i fellesskap etterpå. Slik får man oversikt over hvordan man kan utfylle hverandre. Samtidig ser dere hva dere trenger å lære mer av politikk, media eller kommunalkunnskap for eksempel. 3 Den klassiske beskrivelsen av den lærende organisasjon er skrevet av Peter M. Senge. 4 Barker, Mike (2003). Bli bedre sammen. Fagbevegelsen som læringsarena for alle. AOF Norge 20

Notater/refleksjoner 21

Refleksjon over deg som ressurs Utdanning: Interesser og hobbyer utenfor politikken: Yrkesbakgrunn: Politiske interesseområder: Slik trives jeg med å jobbe: Dette kan jeg: Slik er jeg som person: Dette kan jeg lære bort: Dette ønsker jeg å lære: 22

Teamlæring Senge har uttalt at den viktigste enheten i en organisasjon er teamet. Han bruker begrepet team på samme måte som i idrettens verden: en gruppe mennesker som samarbeider mot et felles mål de enkelte medarbeiderne i teamet har forskjellig kompetanse som teamet utnytter på best mulig måte for å nå dette målet For Senge og hans skole er det viktig å skille mellom teambygging og teamlæring: teambygging dreier seg om å utvikle hver enkelt medarbeiders kommunikasjons- og samarbeidsevner for å effektivisere utførelsen av oppgaver teamlæring dreier seg om at teamet kollektivt lærer å lære Selv om kompetansen til hver enkelt er kartlagt, kan det være formålstjenlig å reflektere over hvordan du oppfører deg i teamsammenheng med andre ord hvilken profil du har i tett samarbeid med andre. For at et team skal lykkes, må mange roller fungere sammen. Det finnes uttallige måter å beskrive dem på. Et vellykket team må i det minste dekke følgende roller: lederen: Klargjør mål, trekker med seg de andre, og korrigerer når han eller hun ser at teamet er på ville veier pådriveren: Tar initiativ, er utålmodig når det gjelder tid og mål, og ivrer for at ting skal skje vurdereren: Analyserer prosessen, har avstand til det som skjer, og kan være kritisk til måten det jobbes på arbeideren: Tar på seg de praktiske oppgavene og er systematisk og effektiv idéskaperen: Går nye veier, har forslag på tvers av de andres, og ser de store linjene selv om ikke alle detaljene er på plass samleren: Har mange kontakter og erfaringer og ser raskt sammenhenger med det som er gjort før sosialarbeideren: Er opptatt av de andre menneskene i teamet, og er lyttende og medfølende fullføreren: Trekker konklusjoner, runder av og sørger for at ting følges opp Ingen av oss er så ensidige at vi dekker bare en av disse rollene. Poenget med å reflektere over våre profiler helst sammen med de andre i teamet er å finne ut hvor vi har vår styrke og hvilket potensial vi har for utvikling, både som enkeltpersoner og som et team. I kapitlet Hvordan kan vi bruke hverandre bedre? kan dere arbeide mer med roller og profiler i teamet. Nye møteformer og bedre samarbeidsklima Å endre møteformer dreier seg ikke om å kaste protokoller og talerliste i papirkurven. Det handler om å skape et klima hvor alle inkluderes i arbeidet og i beslutningene som fattes. For at vi skal kunne bruke våre samlede ressurser på best mulig måte, må møteplassene våre fungere som læringsarenaer. Vi tror at dersom møtene legges opp slik at medlemmene opplever at de lærer og går litt klokere fra møtene, vil de komme tilbake. 23

Oppgave 3b: Lag en liste over alle møtetypene der du er leder eller deltaker i forbindelse med ditt verv i partiet. Se på listen du laget over møter du deltar i eller leder. Tenk på de tre siste møtene du har vært på. Lag noen utsagn, gjerne både positive og negative, som beskriver disse møtene. Tenk på din profil som teammedarbeider. Hvordan var din profil på de tre siste møtene? Var den forskjellig fra møte til møte? På hvilken måte var du eventuelt annerledes, og hva var det som gjorde at du var annerledes? Opplever du at hele deg (din kompetanse, din styrke som teamarbeider, dine visjoner) ble brukt på disse møtene? Jobb med spørsmålsstillingene individuelt og drøft etterpå hvordan dere kan utnytte de felles ressursene dere har i gruppa på en best mulig måte. 24

Å jobbe systematisk med nye møteformer Selv om vi ikke skal oppføre oss som lærere i tradisjonell forstand, skal vi som møteledere ha ansvar for å etablere læringsarenaer. Vi ønsker et bevisst forhold til læringspotensialet i alle våre møter og det vi kan kalle en didaktisk tilnærming til møtevirksomheten. Du kan gå i dybden av denne tenkningen i kapitlet Hva skal vi gjøre på møtene våre?. Hvis møtene skal være arenaer der alle som er tilstede, føler at de bidrar og opplever eller lærer noe nytt, er vi nødt til å arbeide systematisk med en rekke elementer ved møter. Vi må sette mål som er realistiske i forhold til deltakernes ressurser og rammene rundt møtet, og vi må finne fram til de mest utviklende metodene i forhold til innhold og mål. Hvordan snakker vi med hverandre? Det er viktig å huske at læringsmiljø har å gjøre med hvordan vi omgås generelt, ikke bare på møter. Sannsynligvis er det slik at måten vi omgås på til daglig, er med på å bestemme hvor gode de formelle møtene blir. Notater/refleksjoner 25

Oppgave 3c: Hvordan vil du beskrive miljøet der du er aktiv (i partiet, foreningen, styret osv.) med tanke på trygghet og tillit? Hvor vil du plassere dette miljøet på en skala fra 1 til 10, der 1 svarer til et rent læringsmiljø og 10 til et rent forsvarsmiljø? Hva bidrar du med i dette miljøet? Drøft hvordan dere kan bygge et miljø som stimulerer til læring? Tilbakemeldinger Mennesker har behov for å få tilbakemeldinger fra andre. Gjennom slik bekreftelse får vi muligheten til å bli kjent med oss selv, og vi får vite noe om hva slags reaksjoner vi skaper hos andre. Det samme gjelder tilbakemeldinger vi gir andre mennesker. Å lære i organisasjoner går ut på kontinuerlig å prøve ut nye erfaringer og å reflektere over utprøvingen. Gjennom refleksjon omsettes erfaring til kunnskap som eies av alle de involverte, og som oppleves som relevant for den videre prosessen. 26

27

4. Roller og arbeidsformer i kommunestyret og i kommunepartiet Felles ansvar for utforming av sosialdemokratisk politikk Arbeiderpartiets organisasjon skal skape politikken og sørge for velgernes tilslutning til denne politikken. Med andre ord: Partiets organisasjon og dets organer er i prinsippet gitt en avgjørende og bestemmende rolle i utøvelsen av Arbeiderpartiets politikk og virksomhet. Organisasjonens prestisje og autoritet bygger på at medlemskap i partiet skal gi direkte innflytelse over de politiske beslutningene. Sammen med våre representanter i folkevalgte organ skal medlemmene kunne avgjøre større enkeltsaker og bestemme i viktige interne saker. Våre folkevalgte har selvsagt et eget ståsted, men er i prinsippet underlagt organisasjonens bestemmelser. Arbeiderpartiet skal gjennom medlemmer og folkevalgte lytte til det som rører seg i samfunnet, og påvirke og delta i samfunnsutviklingen. Partiorganisasjonen skal gjennom innspill og signaler fra medlemmer og innbyggere utforme en politisk kurs som våre folkevalgte skal arbeide for å få gjennomført. Dette skal skje gjennom det løpende programarbeidet og gjennom dialog med velgere og partiorganisasjon. Like viktig er de folkevalgtes ansvar for å sørge for informasjonsflyt mellom de folkevalgte og partimedlemmene. Diskusjonsoppgave 4a: Er vi bevisst på at det er i partiet vi skal utvikle og bestemme politikken? Veldig mye av det nevnte oppfattes som selvfølgeligheter. Likevel skjer det ofte at partiarbeidet kommer i tidsmessig konflikt med vervet man har som folkevalgt. Det er også mye som tyder på at partiarbeidet ikke prioriteres som en viktig oppgave mange steder. Er det litt slik at all status er overlatt til det folkevalgte organ og fjernet fra partiorganisasjonen? 28

Dette fører ofte igjen til at man blir en av kommunens talerør ut til folket fremfor folkets talerør inn mot kommunen. Derfor er det viktig at vi finner metoder som gjør at partiarbeid og vervet som folkevalgt kan kombineres. Kanskje man kan omprioritere representantskapsmøtene slik at man av og til kan ta opp andre politiske spørsmål enn sakskartet til kommunestyret? Å tenke alternativt kan også føre til at man får andre personer interessert i det politiske arbeidet i partiorganisasjonen. Oppgave 4b: Er vårt partilag en god arena for folk som er opptatt av andre saker enn de kommunale? Oppgave 4c: Hvordan vil dere endre arbeidsformene slik at dere involverer medlemmer og rekrutterer nye medlemmer? 29

Lokalpolitikere i nedgangstider Vi blir lokalpolitikere for å være med å utvikle kommunen, ikke avvikle den som mange opplever. Kommuneøkonomien er presset og vi blir utfordret til å foreta nedskjæringer. Vi vil styrke kommuneøkonomien, men det er kortsiktige utfordringer dere som lokalpolitikere kan arbeide med. Notater/refleksjoner 30

Oppgave 4d: Hvordan skal dere bringe nytenkning og kreativitet inn i vanskelige tider i kommunen? Vår evne til å lytte og lære utenfor de tradisjonelle kanalene vil vises på politikken. Tidligere ordfører i Porsgrunn, Elisabeth Nilsen, ville komme i kontakt med andre grupper enn de som hun som ordfører vanligvis kommer i kontakt med. Jevnlig inviterte hun byens drosjesjåfører på lunsj for å informere dem om hva som skjedde i byen slik at de ble gode ambassadører. Ikke minst var det viktig å få tilbakemeldinger fra sjåførene på hva folk er opptatt av og hva de synes om kommunen. En annen idé er lunsjøre. Det vil si at noen i partilaget eller i kommunestyregruppa ber seg selv ut på en arbeidsplass i lunsjen og spanderer mat for å diskutere et lokalpolitisk tema. Hensikten er ikke først å fremst å snakke selv, men å lytte til hva folk er opptatt av. Et slik tiltak krever lite administrasjon og kan være svært nyttig. Folk er ikke mindre engasjert enn tidligere, men oppsøker i mindre grad tidligere tradisjonelle kanaler. Vi kan ikke kreve at folk tenker tradisjonelt, det er vi som må tenke utradisjonelt. Samarbeidet med fagbevegelsen Utgangspunktet for samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO er vårt felles mål for samfunnsutviklingen. Samarbeidet skal preges av åpenhet. Det skal være et samarbeid mellom to selvstendige organisasjoner med respekt for ulike syn. Vårt felles mål er å trygge og videreutvikle en god velferdsstat. For å få dette til er det avgjørende hvem som sitter med den politiske makten lokalt og sentralt. Tillitsvalgte både i partiet og i fagbevegelsen må utvikle samarbeidsformer som skaper tillit i det daglige arbeidet. Vi trenger aktive samarbeidskomiteer med jevnlig kontakt. Men først og fremst må den direkte kontakten med arbeidstakerne på arbeidsplassene prioriteres. Det er kun gjennom direkte kontakt med arbeidstakerne vi kan utvikle en politikk som skaper forståelse og engasjement. Kjennskap bygger tillit og tillit er grunnsteinen for samarbeid. Vi skal på alle plan være oppsøkende og tilgjenglig for alle typer arbeidsplasser. 31

Notater/refleksjoner 32

Oppgave 4e: Hvordan skal vårt kommuneparti få et bedre samarbeid med fagbevegelsen lokalt? Omstilling av offentlig sektor Mye står på spill for velferdsstaten. Elendighetsbeskrivelsene av de kommunale tjenestene har sammen med stram kommuneøkonomi, bidratt til framveksten av et marked for private velferdstjenester. Dersom ikke vi som er tilhengere av en sterk offentlig sektor er i stand til å fornye og forbedre den, risikerer vi økt oppslutning om private velferdstjenester. Det er gjort en rekke erfaringer, f. eks i Modellkommuneprosjektet, vi kan trekke veksler på. Det finnes allerede mye kunnskap som vi kan bruke. Det er samtidig viktig med mer skolering om velferdsstatens utfordringer. Arbeiderpartiet har en avtale med Fagforbundet som innebærer dannelse av fagligpolitiske utvalg på sentralt og lokalt nivå. Oppgave 4f: Hvordan kan dere samarbeide med fagbevegelsen for å få en bedre kommune? Kartlegg også mulige andre personer og organisasjoner som gruppa vår kan samarbeide med. 33

Brede samarbeidsallianser Arbeiderpartiet vil finne løsninger sammen med gode krefter i lokalsamfunnet. Vi ber dere i denne sammenheng tenke på frivillige organisasjoner som kan være naturlige samarbeidspartnere. For eksempel kan Norsk Folkehjelp, Handikapforbundet, Funksjonshemmedes Felles Organisasjon (FFO), Mental Helse og andre være nyttige å kontakte. Mangfold i organisasjonen Arbeiderpartiet har sterke tradisjoner. Tradisjoner og en sterk organisasjonskultur er en av våre fremste styrker, men kan også være en svakhet. I hvert fall hvis det er slik at noen av våre møte - og arbeidsmetoder gjør at færre ønsker å engasjere seg. Dette gjelder særlig unge og kvinner. Det ordner seg ikke av seg selv. I vårt parti må det bli rom for alle og dette krever fleksibilitet i partiarbeidet. Et mangfold er alltid mer utfordrende enn enfold. Men ingenting er så sterkt som mangfold når det fungerer. Vi trenger økt mangfold fordi det har en egenverdi og er forutsetningen for gode resultater. Dette er både en politisk og en organisatorisk oppgave. Vi må tilrettelegge bedre for de menneskene som ønsker å engasjere seg. Medlemmer og kommende medlemmer i alle livsfaser skal gis mulighet til deltagelse. Medlemmer og medarbeidere skal kunne kombinere arbeid, familie og politisk engasjement. Tips til hvordan dere kan forbedre arbeidsvilkårene i kommunestyrene og fylkestingene for å beholde representanter og ikke minst rekruttere flere unge og kvinner: 1. Faste start og sluttider 2. Betalt barnepass 3. Klarere skille mellom politikk og administrasjon 4. Kortere saksdokumenter hvor politiske skillelinjer kommer klarere fram 5. Innføring av taletid 34

Oppgave 4g: Hvordan skal kommunepartiet få mer mangfold i organisasjonen når det gjelder møteformer, arbeidsformer, fordeling av verv etc? Notater/refleksjoner 35