OPPSUMMERINGSNOTAT REGULERING LARA

Oppdragsgiver Trondheim Kommune V/Kommunalteknikk Rapporttype Oppsummeringsnotat 18.03.2016 OPPSUMMERINGSNOTAT REGULERING LARA

REGULERING LARA 3 (10) OPPSUMMERINGSNOTAT REGULERING LARA Oppdragsnr.: 6090011 Oppdragsnavn: Ladehammeren Luktreduksjon Dokument nr.: 1 Filnavn: Oppsummeringsnotat Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 920 12 299 www.ramboll.no

4 (10) REGULERING LARA INNHOLD 1. BAKGRUNN... 5 1.1 Hvorfor kommer saken opp igjen?... 5 1.2 Konklusjon fra CLAIRS utredning... 5 2. KORT FRA REGULERINGSPLANEN... 6 2.1 Hvorfor høy pipe?... 6 2.2 Alternative plasseringer som har blitt vurdert... 7 2.3 Alternative høyder... 8 2.4 Oppsummering av virkninger fra reguleringsplanen... 8 3. KONKLUSJON... 10 Rambøll

REGULERING LARA 5 (10) 1. BAKGRUNN Trondheim kommune har i flere år mottatt klager på lukt fra naboer til Ladehammeren renseanlegg (LARA). Renseanlegget mottar avløpsvann fra østre del av Trondheim og foretar slambehandling bestående av pasteurisering, utråtning og avvanning. I 2006 ble det gjennomført en analyse av luktproblemet på anlegget og det ble utført luktreduserende tiltak. Eksisterende luktreduksjonsanlegg for avtrekk fra prosessanlegg ble rehabilitert og det ble installert et eget luktreduksjonsanlegg for utgående romluft fra anlegget. Disse tiltakene ga ikke tilstrekkelig bedring på luktproblemene for naboene. Det svenske firmaet ÅF Industry AB har utredet luktproblematikken for Trondheim kommune. I den første rapporten til ÅF (rapport nummer G1079091) datert 15.10.2009 beskrives flere aktuelle kilder til samt tiltak for å redusere luktproblemene. Ett av tiltakene ÅF anbefaler i denne rapporten er etablering av en ny ventilasjonspipe med utslipp på høydekote 100. Ifølge rapporten er dette det viktigste tiltaket for å redusere luktproblemet. Senere har både ÅF (2012) og TYRENS (2012) gjort kompletterende luktutredninger og på bakgrunn av det ble det i reguleringsplanen foreslått en høyde på 60 meter på pipa dvs opp til høydekote +70. De ble derfor utarbeidet en reguleringsplan der hensikten var å bedre forholdene for naboer til Ladehammeren renseanlegg som i dag blir berørt av lukt fra dagens anlegg. Reguleringsplanen med konsekvensutredning skulle danne grunnlag for og avklare spørsmål om plassering av ventilasjonspipe og skaffe hjemmel for bygging. 1.1 Hvorfor kommer saken opp igjen? Planen var i sin tid til 1 gangs behandling i bygningsrådet hvor den ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Planen lå ute til høring i perioden 21. april 2. mai 2013. I forbindelse med høringsperioden kom det inn merknader til planen som medførte at en nå ønsker å kvalitetssikre den den foreslåtte høyden ift den effekten pipens høyde vil ha på luktsituasjonen i området. Det er både kommet innspill på at pipen er for høy rent estetisk og at den kanskje burde vært høyere for å være sikrere i forhold til luktproblematikken. Trondheim kommune ved tiltakshaver kommunalteknikk bestemte seg derfor å utrede saken enda en gang og leide inne CLAIRS (Clean Air Systems Rådgivning) for en gjennomgang av de rapportene som er laget i forbindelse med luktplager rundt Ladehammern Renseanlegg (LARA). 1.2 Konklusjon fra CLAIRS utredning På bakgrunn av de fremlagte rapportene har CLAIRS se på de vurderingene som er gjort, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for spredningsberegninger, og konklusjoner. Vedlagt notat har lagt vekt på å stadfeste at de statistiske modellene som er brukt, er sammenlignbare med det som brukes i Norge i dag: (ref Luktveilederen til Miljødirektoratet). Vurderinger av nødvendig høyde på/plassering av en skorstein er også vurdert. På bakgrunn av de målinger og beregninger som er gjort er det grunn til å tro at en skorstein på opptil 60 meter skal være tilstrekkelig når den plasseres der skorsteinene Ramboll

6 (10) REGULERING LARA står i dag. De presenterte tallverdier både for inngående og utgående lukt, inklusive vurderinger av usikkerheter burde kunne tilsi dette. I dette forutsettes det at det installeres en mer effektiv rensemetode enn det som er tilfelle i dag. På grunn av at ikke alle kilder er med i beregningene, værdata er mangelfulle og at terrenget er spesielt, så ligger det likevel en liten usikkerhet i dette. Det bør også legges inn en vurdering om luktbelastningen ved anlegget har endret seg siden de siste målingene ble gjort i 2012. Dessuten bør det legges inn en vurdering om mulige fremtidige endringer som kan føre til endrede utslipp av lukt fra ulike prosesser. Vi forslår at det legges til grunn en skorstein på opptil 60 meter med samme plassering som i dag. Dersom videre undersøkelse (se under)viser at det er tilstrekkelig med en lavere skorstein, så kan dette eventuelt tas tilfølge. CLAIRS' anbefalinger til videre arbeid, i rekkefølge: Fakkel. Kartlegg hvor mye og hvor ofte det slippes ut uforbrent gass. Vurder utbedring/bytte av fakkel. (obs EX-gass) Kartlegg hvor ofte og hvor lenge det er lekkasjer/utslipp. Vurder tiltak for å redusere/begrense luktutslipp. (obs EX-gass) Oppgradering/bytte av luktreduksjonen (ref Scrubbere) Tildekking av transport av slam ut av anlegget (dersom det ikke er gjort) Vurder om eksos fra forbrenningen av gass bør inn i skorstein. Deretter anbefales følgende: Nye målinger fra alle avkast og luktkilder på LARA, med tiltakene gjennomført som nevnt over. Beregning av luktfluks fra transporter inn og ut Nye spredningsberegninger medtatt alle kilder og utslipp Bruk av Calpuff som modell for bedre håndtering av det spesielle terrenget. Deretter, ny vurdering av skorsteinshøyde. 2. KORT FRA REGULERINGSPLANEN 2.1 Hvorfor høy pipe? På grunn av luktproblemer i forbindelse med LARA, ble det i 2009 gjennomført flere utredninger for å finne mulige kilder til lukt fra renseanlegget. Utredningene ble gjort av det svenske firmaet ÅF Industry AB (tidligere ÅF Consult AB), som i sin sluttrapport Utredning avseende möjligheter att minska luktemission från Ladehammerens og Høvringens avloppsreningsanläggningar (G1079091), datert 15.10.2009 beskriver flere aktuelle kilder til samt til tiltak for å redusere luktproblemene. Følgende luktkilder omtales i rapporten: - Ventilasjonsutslipp fra renseanlegget - Luktutslipp fra slamtømming - Luktutslipp fra brenning av biogass - Luktutslipp fra transport av slam Det finnes flere behandlingsmetoder for å rense luft som inneholder ulike luktemner. De ulike hovedprinsippene for luftrensing er: 1. Biofilter 2. Kjemisk skrubber 3. Bioskrubber 4. Ozonskrubber Rambøll

REGULERING LARA 7 (10) 5. Kullfilter 6. Ionisering 7. Fotooksidasjon 8. Oksidasjon ÅF har i sin ovennevnte sluttrapport beskrevet alle disse metodene og gjort en vurdering av hvorvidt hver og en av disse metodene kan bidra til å redusere luktproblemet omkring renseanlegget på Ladehammeren. For å redusere luktproblemet ved Ladehammeren foreslår ÅF følgende tiltak: - Etablering av ny ventilasjonspipe med utslipp på kote 100 - Optimalisering og ombygging av slamsilobygg - Endring av fakkel og tenningssystem 2.2 Alternative plasseringer som har blitt vurdert I løpet av planprosessen har 3 alternative plasseringer for høy pipe blitt utredet og vurdert. Det er det det svenske firmaet ÅF Consult AB som har utredet luktproblemet og kommet fram til at en høy pipe for utslipp av ventilasjonsluft er det beste tiltaket for å redusere luktproblemet. ÅF Consult foreslo i sin første utredning 2 alternative lokaliseringer for høy pipe (alternativ 1 og alternativ 2). I tillegg har det i løpet av planprosessen kommet inn forslag om en tredje alternativ lokalisering (alternativ 3). Dette forslaget ble fremmet av Grønn enhet i Trondheim kommune. Alternativ lokalisering 1 innebærer: - Pipa plasseres mellom slamsilobygg og servicebygg på dagens område for renseanlegget. - Pipa vil plasseres på ca. kote 10 (bakkenivå ved renseanlegget). - Pipa har diameter på 2,6 m. - Alternativ lokalisering 2 innebærer: - Pipa plaseres oppe ved Ladehammeren. - Pipa plasseres på ca. kote 66. - Pipa har diameter 2,6 m. Alternativ lokalisering 3 innebærer: - Pipa plasseres i friområdet nord for lekeplass/ballplass ved Kaptein Kaalds veg. - Pipa plasseres på ca. kote 52. - Pipa har diameter 2,6 m. Ramboll

8 (10) REGULERING LARA Figur 1 Oversiktskart over Ladehammeren som illustrerer de 3 alternative lokaliseringene for høy pipe. 2.3 Alternative høyder I ÅF Consult sin første utredning ble det konkludert med at ny, høy ventilasjonspipe ved renseanlegget bør gå opp til kote 100. Dette for at ventilasjonsluften i størst mulig grad skal blandes med lufta i atmosfæren. Etter den første utredningen, er det gjennomført et pilotforsøk med tilleggsrensing av lufta før den slippes ut. Rensemetodene som er utprøvd i pilotforsøket er kullfilter og fotooksydasjon. Det er gjort nye sprednings- og luktberegninger med utgangspunkt i resultatet i pilotforsøket, og med tilleggsrensing kan man redusere høyden på pipen til kote 70 for alternativ 1 og til kote 75 for alternativ 3. 2.4 Oppsummering av virkninger fra reguleringsplanen Planforslaget vil bidra til en forbedret og tilfredsstillende luktsituasjon for naboene til Ladehammeren renseanlegg. Som det viktigste av tre foreslåtte tiltak for å redusere luktproblemet i området skal en høyere ventilasjonspipe som går opp til kote 70, bidra til at ventilasjonsluften fra anlegget i fjellet blandes og spres i atmosfæren. For naboene til renseanlegget, vil lukten gå fra nivåer godt over grenseverdien (den danske) for lukt til langt under denne grenseverdien og til tilnærmet null. For å oppnå disse lave verdiene for lukt, forutsettes dog at det installeres en ny metode for å tilleggsrense lufta før den slippes ut av pipen. Denne metoden er en kombinasjon av fotooksidasjon og kullfilter. I forbindelse med pipeinstallasjonen vil det plasseres vifter ved foten av pipen. Driften av disse viftene vil kunne bidra til støy fra toppen av pipen. En støyutredning har vist at det ikke er støy fra dagens anlegg, mens en ny pipe opp til kote 70 vil medføre opptil 15 dba ekstra lyd/støy til de nærmeste nabobyggene i Kaptein Kaalds veg samt Ladejarlen vgs., og opp til 20 dba støy ved Sjømannsskolen. Alle andre nabobygg vil få støyverdier fra 10 dba og nedover. Disse nivåene ligger allikevel langt under grenseverdien på 35dBA. Visuelt vil en pipe opp til kote 70 medføre endringer for landskapsbildet, spesielt på grunn av nærheten til den karakteristiske, grønne kollen på Ladehammeren i tillegg til områdets nærhet til Rambøll

REGULERING LARA 9 (10) noen av byens viktigste utfartsområder, som Korsvika og Ladestien. Pipen blir spesielt synlig og dominerende fra disse mye brukte stedene. Figur 2 Pipe med kotehøyde +70, sett fra Korsvika Derimot vil ikke planforslaget medføre negative konsekvenser for Ladehammeren som nærmiljøog friluftsområde, da en ikke griper inn i grøntområdet på Ladehammeren. Dette er selvfølgelig også positivt for naturmiljøet på Ladehammeren. Planforslaget vil ikke berøre kulturminner, og tiltaket vil heller ikke medføre fare av geologisk eller geoteknisk art, da pipen skal fundamenteres på fjell på et område som er planert fra før og hvor byggegropen for pipens fundament hovedsakelig er sprengt ut ved tidligere anledning. Til sist vurderes planforslaget til ikke å medføre spesielt økt risiko for trafikkulykker, da tiltaket ikke vil innebære økt trafikk etter installasjon, og fordi den økte trafikkmengden anleggsarbeidet vil medføre ikke anses å være av stor betydning i et allerede godt trafikkert område med industrivirksomheter (herunder tungtransport). Ramboll

10 (10) REGULERING LARA Figur 3 Pipe med kotehøyde +70 fra Nidelvbrua 3. KONKLUSJON CLEARS sin gjennomgang og nyvurdering kommet frem til det samme som tidligere planforslag som var til 1 gangs behandling i bygningsrådet og ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og høring. CLEARS skriver «På bakgrunn av de målinger og beregninger som er gjort er det grunn til å tro at en skorstein på opptil 60 meter skal være tilstrekkelig når den plasseres der skorsteinene står i dag. De presenterte tallverdier både for inngående og utgående lukt, inklusive vurderinger av usikkerheter burde kunne tilsi dette». Planen blir derfor lagt ut til høring igjen med den samme høyden som tidligere, 60 meter høy pipe med en kotehøyde opp til maks 70. Den store forskjellen fra sist gang er at det åpnes for en lavere kotehøyde på pipa. Reguleringsbestemmelsene skal ha et rekkefølgekrav om at før byggetillatelse gis skal CLEARS anbefalinger til videre arbeid gjennomføres, inklusiv vurdering av mulig redusert skorsteinshøyde. Rambøll