PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Kandidat 118 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Temaområde 2 - Biologisk psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Emnekode PSYK114 Vurderingsform PSYK114 Starttidspunkt 22.05.2017 09:00 Sluttidspunkt: 22.05.2017 14:00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta 31.08.2017 14:47 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 18 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1
PSYK114 V17 Praktisk informasjon PSYK114 - Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi 22. mai 2017 09.00-14.00 Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på: 3 av 6 essayoppgaver - en oppgave fra hvert av de tre temaområdene. Du får to valgoppgaver frå hvert temaområde. Alle tre oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 13. juni på Studentweb. Du finner informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister på Mitt UiB denne datoen. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 2 av 18
1 OPPGÅVE Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Forklar hva som menes med representativitets-heuristikken (engelsk the representativeness heuristic ) og beskriv hvordan eksperimentelle funn tyder på at denne heuristikken brukes i menneskelig tenkning. 2. a) Forklar hvilken sammenheng man har funnet mellom tvetydige figurer (engelsk ambiguous figures ) som for eksempel and-eller-hare-illusjonen og visuelle forestillingsbilder (engelsk visual imagery ). b) Forklar også hvilke implikasjoner dette har for vår teoretiske forståelse av visuelle forestillingsbilder. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING 1. Forklar hva som menes med representativitets-heuristikken og beskriv hvordan eksperimentelle funn tyder på at denne heuristikken brukes i menneskelig tenkning. Beslutningstaking er vurderingen av og valget mellom flere alternativer. Dette kan være vanskelig, da det kan være manglende tilgjengelighet av, eller motstridende informasjon. Ressonering gir logiske regler for hvordan man skal trekke sikre slutninger, men beslutningstaking har ingen slike regler. Derfor kan man ikke være sikker på at man tar sikker slutning, og dermed blir ofte brukt heuristikker. Heuristikker er strategier som ofte fører til rett løsning, men som ikke garanterer dette. Dette kan derfor også medføre feil. Moderne psykologisk forskning på beslutningstaking deler kognitiv prosessering inn i to hovedgrupper: type 1 og type 2. Type 1 er en raskt og automatisk prosessering, som ikke krever mye oppmerksomhet. Type to er en saktere og mer kontrollert prosessering, som krever mer oppmerksomhet og som ofte blir brukt hvis type 1 prosessering gir PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 3 av 18
feil. I denne oppgaven vil jeg først ta for meg, og legge hovedvekt på representativitets-heuristikken. Videre vil jeg nevne andre heuristikker som også spiller en rolle under beslutningstaking. Denne oppgaven vil inneholde: 1. Representativitets-heuristikken 2. Andre heuristikker under beslutningstaking 1.0 - Representativitets-heuristikken Representativitets-heuristikken baserer seg på vurderingen av sannsynligheten for om noe oppstår, eller kategorisk medlemskap. Viktige forskere innenfor dette feltet er Kahneman og Tversky. Når man vurderer representativitet vurderer man hvor stor sannsynlighet det er for om et konsept eller element tilhører en klasse. Her vurderer man noe som representativt hvis konspetet deler viktige karakteristikker som er vanlige for utvalgets populasjon. Et eksempel her vil være et kron/mynt kast, der utfallet skal være tilfeldig. Resultatet av disse kastene viser KMMKMK og MMMKKK. Det første alternativet virker mer tilfeldig, fordi den har de viktige karakteristikkene til utvalget, nemlig tilfeldighet. Dermed vil det første utfallet virke som det mest sannsynlige. Svaret på dette er egentlig at begge utfallene er like sannsynlige, men gjennom representativitets-heuristikken fører dette til feil. Men disse feilene er ofte basert på rasjonelle strategier. Representativitets-heuristikken, slik som andre heuristikker kan føre til problemer og feil i beslutningstaking. To viktige feil som kan oppstå gjennom denne heuristikken er ignorering av statistisk signifikant informasjon, slik som utvalgsstørrelsen og base-rate. Når man skal vurdere representativitet ignorerer man ofte utvalgets størrelse. Et stort utvalg har større sannsynlighet for å vise de riktige kjennetegnene ved en populasjon, enn ett lite utvalg. En studie av Kahneman og Tversky illustrerte dette. Her ble deltakerne fortalt om to sykehus, der det ene var lite og mottok 15 barn i døgnet, mens det andre var stort og mottok 45 barn i døgnet. Deretter ble deltakerne spurt om hvilke av sykehusene som hadde størst sannsynlighet for å motta 60% guttefødsler. Over halvparten av deltakerne svarte her at begge sykehusene hadde like stor sannsynlighet for dette, og de tok dermed ikke hensyn til utvalgsstørrelsen. Et mindre utvalg har større sannsynlighet for å vise ekstreme proposjoner av en populasjon og deltakerne gjorde derfor "lite-utvalgsfeilen". En annen side ved vurdering av representativitet vises i base-rate, der man ofte ikke tar hensyn til hvor ofte et element oppstår i en populasjon. Når man skal vurdere kategorisk medlemskap tar man heller utgangspunkt i representativitet. Denne tendensen ble vist i en studie av Kahneman og Tversky, der deltakerne fikk høre en fortelling om en dame, som ble fremstilt som en feminist. Deretter skulle deltakerne vurdere om kvinnen var 1) en feminist, 2) en bankfunksjonær, eller 3) en feminist og en bankfunksjonær. De fleste deltakerne valgte feminist, mens det andre mest svarte alternativet var feminist og bankfunskjonær. Dette svaret er ikke logisk gyldig. I henhold til konjunksjonsregelen i matematikk, kan det ikke være større sannsynlighet for at to elementer oppstår, enn at hvert av elementene oppstår alene. Et annet eksempel på PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 4 av 18
denne feilen ses når individer estimerer at det er større sannsynlighet for å søle en varm kopp med kaffe, enn kun en kopp med kaffe. Disse feilene viser dermed til at individer ofte benytter seg av representativitets-heuristikken, og at dette kan medføre feil. Likevel fører denne heuristikken som oftest til et korrekt svar. 2.0 - Andre heuristikker under beslutningstaking Representativitets-heuristikken er en svært vanlig heuristikk å bruke, men det finnes også andre viktige heuristikker under beslutningstaking. Her vil jeg gå kort inn på disse. 2.1 - Tilgjengelighetsheuristikken Tilgjengelighetsheuristikken handler om hvordan individer estimerer frekvensen til hendelser. Det er vist at man vurderer frekvensen av hvor ofte noe oppstår, etter hvor friskt eksempler av disse ligger i minnet - altså, tilgjengeligheten av dem. Hendelser som nettopp har oppstått blir vurdert som større sannsynlighet for å oppstå igjen, i sammenligning med hendelser som oppstod for lenge siden. Et eksempel her er etter 9/11. Siden dette flykrasjet lå friskt i minnet til de fleste, vurderte de også at det var større sannsynlighet for at dette skjer ofte. Dette gjelder også for hvor kjent man er med eksempler av hendelser, der media har en stor påvirkning. Media skriver ofte om alvorlige hendelser hyppig, selv om disse hendelsene egentlig oppstår veldig sjeldent - slik som flykrasj eller haiangrep. Dette dreier seg om familiaritet, og gjelder også for andre aspekter. I et studie ble deltakere spurt om størrelsen på populasjonen i El Salvador og Indonesia, i en tid der El Salvador var mye i media. De fleste deltakerne svarte at populasjonene i disse landene var omtrent like store, selv om Indonesias befolkning er ca. 35 ganger større. Gjenkjennelsesheuristikken er også en type tilgjengelighetsheuristikk. Denne handler om hvor godt man gjenkjenner alternativer, der alternativet man best gjenkjenner vil bli estimert til å være svaret. Et eksempel her kan være en studie der deltakere blir spurt om størrelsen på Milano og Modena, to byer i Italia. Siden de fleste gjenkjenner Milano, vil de også estimere at dette er den største byen. Dette er også korrekt. Dette viser at heuristikker ikke alltid trenger å føre til galt svar. 2.2 - Anker og justeringsheuristikken Denne heuristikken handler om at man først setter et første estimat, et anker, og så justerer dette estimatet basert på tilleggsinformasjon. Dette kan føre til feil, fordi man ofte har en tendens til å justere for lite. Dette er et eksempel på bekreftelsesbias, der mennesker ønsker å bekrefte sine teorier, heller enn å utfordre dem. En praktisk implikasjon fra dette kan være stereotypier. Når man møter et individ fra en stereotypisk populasjon vil man ofte har stereotypien som et første estimat, og så justere dette estimatet basert på de personlige karakteristikkene til individet. Problemet er at man ofte ikke justerer nok, og dermed kan dette føre til stereotypier og ikke en riktig representasjon av personen. 2.3 - Andre faktorer som påvirker beslutningstaking PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 5 av 18
Innramminseffekten handler om at man kan ta ulike beslutninger om to alternativer som på overflaten virker ulike, men som har de samme grunnleggende strukturene. Dette blir påvirket av hvordan bakgrunnskonteksten for alternativene er, og hvordan alternativene blir formulert(innrammet). Overdreven selvtillit kan også påvirke menneskers beslutninger, og kan ofte føre til feil. Mennesker har en tendens til å ha større tro på sine egne vurderinger enn statistisk analyse, selv om denne statistiske analysen oftere har rett. Dette har kliniske implikasjoner, der man har sett at leger oftere baserer diagnoser på egen erfaring, enn statistikk. Dermed kan dette få alvorlige konsekvenser, dersom utfallet av diagnosene er stort nok. Overdreven selvtillit kan også føre til planleggingsfeilen, der personer ofte estimerer å bruke kortere tid på noe de skal utføre, enn hvor lang tid dette faktisk tar. Studier viser at man ofte bruker 30% lenger tid enn det man har estimert. Denne oppgaven har først gjort rede for representativitets-heuristikken. Denne omhandler individers estimat av hvor stor sannsynlighet det er for at noe tilhører en klasse. Denne kan ofte føre til feil, men det er også viktig å nevne at feilene ofte blir basert på rasjonelle strategier som oftest fører til korrekte slutninger. Videre har jeg også nevnt andre heuristikker som er viktige innenfor beslutningstaking. Mange forskere har kritisert studier av heuristikker, der de mener at de har lite økologisk validitet og at mennesker i utgangspunktet er gode på å ta beslutninger i sine naturlige omgivelser. Kahneman og Tversky motsier ikke dette, men vektlegger kun at dersom det oppstår feil er disse rasjonelle. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 6 av 18
PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 7 av 18
2 OPPGÅVE Temaområde 2 - Biologisk psykologi Temaområde 2 - Biologisk psykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Hva er stress? Beskriv den fysiologiske reguleringen av stressrespons. Hvilke helsemessige konsekvenser kan oppstå ved en langvarig aktivering? 2. Saken om pasient «HM» viser at hippocampus har en svært viktig rolle i behandling av minner. Beskriv hva denne rollen er med hensyn til typer minner som er involvert. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING 1. Hva er stress? Beskriv den fysiologiske reguleringen av stressrespons. Hvilke helsemessige konsekvender kan oppstå ved en langvarig aktivering? Stress er en homeostatisk prosess i kroppen. Homeostase innebærer en fysiologisk likevekt i det indre systemet i kroppen, som kroppen jobber til å opprettholde gjennom registrering av avvik fra set-points. Stress består både av en stressor, som er den utløsende stimulusen, og en stressrespons, som er den kroppslige aktiveringen. Stress kan både være positivt og negativt. Kortvarig stress kan føre til overlevelse og økt motivasjon for å yte, mens langvarig stress kan føre til helsemessige konsekvenser. I denne oppgaven vil jeg først ta kort for meg ulike teorier om stress og stressresponsen. Videre vil jeg beskrive den fysiologiske aktiveringen som oppstår under stress, og gjøre rede for General Adaptation Syndrom - som en teori for det grunnleggende responsmønsteret for stress. Til slutt vil jeg diskutere ulike helsemessige konsekvenser av stress, og her vil jeg også trekke inn PTSD. Denne oppgaven vil bestå av: 1. Teorier om stress 2. Fysiologisk aktivering under stress PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 8 av 18
3. General Adaptation Syndrome 4. Helsemessige konsekvenser og PTSD 1.0 - Teorier om stress 1.1 - Cannon og stressbegrepet Walter Cannon var personen som innførte begrepet om homeostase, der han mente at fysisk og psykologisk fungering i kroppen var avhengig av et indre stabilt miljø. Kroppen vil derfor jobbe for å opprettholde dette indre stabile miljøet i respons til det ytre ustabile miljøet. Et viktig aspekt ved hans teori om stress var fight-orflight responsen, som utløses av stressorer. Fight-or-flight responsen er en kroppslig aktivering som legger til rette for at individet kan mobilisere energi for å bekjempe mulige utfordringer i miljøet. 1.2 - Hans Selye og stressbegrepet Hans Selye mente at stress var en uspesifikk respons i kroppen til en mulig truende stimulus i miljøet. Stressoren ville dermed sette i gang en rekke prosesser og tilpasninger i kroppen for å møte denne stimulusen, enten kortvarig eller langvarig. Det var Selye som postulerte General Adaptation Syndrome modellen for grunnleggende stressresponser. 1.3 - Transaksjonsmodellen av Lazarus og Folkman Lazarus og Folkman mente at stress er et samspill av miljøet krav og individets egne ressurser. Stress ville bli utløst som et resultat av vurderingen av miljøets krav, og kroppen vil dermed mobilisere mestringsstrategier for å imøtekomme disse kravene. Dermed kan stress føre til positive utfall, der kroppen mobiliserer mer energi og motivasjon, for å takle kravene. Hvis disse mestringsstrategiene derimot ikke strekker til, må kroppen mobilisere ytterligere krefter for å bekjempe dem, og over tid vil dette kune føre til negativt stress. Slikt stress over en lang periode kan til slutt føre til utbrenthet. I deres teori er det tre faktorer som spiller inn for aktiveringen av stressrespons: kravene fra miljøet, individets subjektive vurdering av situasjonen og individets ressurser til å imøtekomme disse kravene. 2.0 - Fysiologisk aktivering under stress Teoretikere argumenterer for at stress kan aktiveres gjennom to nevrale baner. Dette er den sympathomedullary-aksen og hypothalamus-hypofyse-binyreaksen. Disse forskjellige banene spiller inn på to forskjellige måter, der den førstenevnte vil føre til en akutt stressrespons, mens den sistnevnte vil føre til en mer langvarig stressrespons. 2.1 - Sympathomedullary-aksen (SAM) I sympathomedullaryaksen vil hypothalamus registrere stressoren, for dermed å aktivere det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet aktiverer det sympatiske nervesystemet, som sendes gjennom autonome nervefibre til binyremargen, som deretter skiller ut adrenalin. Dette fører til fight-or-flight responsen. Her vil kroppen øke fysiologisk aktivering gjennom å øke hjerterate, puls, frigjøre energi og økt PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 9 av 18
blodtilstrømning til musklene. Samtidig vil det også bli utskilt noradrenalin som fører til årvåkenhet. Dette er en akutt stressrespons. 2.2 - Hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA) HPA-aksen er en saktere og mer langvarig fysiologisk aktivering til stressoren. Her vil hypothalamus registrere stressoren, slik at paraventrikulær nucleus skiller ut kortikotropin frigjørende hormon. Dette fører dermed til at hypofysen skiller ut ACTH, som igjen fører til at binyrebarken skiller ut kortisol. Kortisol er et stresshormon i kroppen, som gjør at man kan bekjempe stressorer. Dette gjøre den ved å omdanne glykogen til glukose, slik at blodsukkeret øker, og den vil også øke hjerterate og blodtilstrømning til musklene. Kortisol bidrar også til nedbrytningen av proteiner og enzymer til aminosyrer, slik at det blir høyere konsentrasjoner av dette i blodet. Under HPA-aksens aktivering vil unødvendige prosesser i kroppen bli hemmet. Slike prosesser er fordøyelsesprosessen, reproduktive organer, hemming av immunsystemet og vekst. Siden immunsystemet blir hemmet kan dette igjen føre til større farer for sykdommer og infeksjoner - noe jeg vil komme tilbake til. 3.0 - General Adaptation Syndrome - GAS-modellen Hans Selye forsket på mus og deres stressrepsons. Gjennom flere studier postulerte han en teori om et grunnleggende responsmønster for stress, som også finnes i mennesker. GAS-modellen består av tre faser, som avhenger av varigheten og intensiteten til stressoren. Dette er alarmfasen, motstandsfasen og utmattelsesfasen. 3.1 - Alarmfasen Alarmfasen oppstår som en akutt respons til stressoren, og skjer dermed umiddelbart etter eksponering. Selye mente at det autonome nervesystemet spilte den største rollen her. Nyere studier har fokusert mest på SAM. Her vil hypothalamus føre til en aktivering av det autonome nervesystemet. Dette fører til utskillelse av adrenalin og noradrenalin fra binyremargen og aktiverer fight-or-flight responsen. 3.2 - Motstandsfasen Selye mente at motstandsfasen ville oppstå hvis stressoren var langvaring. I denne fasen vil kroppen jobbe for å opprettholde homeostase, ved å dempe det sympatiske nervesystemet gjennom det parasympatiske nervesystemet. Adrenalin, noradrenalin og kortisol er de viktigste hormonene her. Hypothalamus, gjennom paraventrikulær nucleus, vil skille ut kortikotropinfrigjørende hormon. Deretter vil utskillelse av ACTH fra hypofysen føre til utskillese av kortisol fra binyrebarken. Kortisol bidrar til å mobilisere energi. Selye mente at dersom individer går over i motstandsfasen kan dette føre til en mulig farlig helsekonsekvens for kroppen. Dette er fordi kroppen får en langvarig produksjon av kortisol, som demper immunforsvaret og dermed bidrar til at kroppen er mer sårbar mot ytre og indre trusler, slik som infeksjoner og bakterier. 3.3 - Utmattelsesfasen PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 10 av 18
Utmattelsesfasen oppstår kun dersom stressoren er svært intens og langvarig. Utmattelsesfasen oppstår når kroppens energiressurser er helt brukt opp. Dette er svært farlig for mennesker, da ressursene i kroppen er helt brukt opp og kroppen ikke lenger er i stand til å fortsette kortisolproduksjonen. Dette kan føre til død. 4.0 - Helsemessige konsekvenser og PTSD Som nevnt vil aktivering av SAM og HPA-aksen føre til en hemming av immunforsvaret. Immunforsvaret er svært viktig for bekjempelse av infeksjoner og sykdommer, og dersom dette ikke blir opprettholdt kan det føre til alvorlige konsekvenser. Immunforsvaret består av b- og t-celler, som overvåker kroppen etter farlige celler. B-celler produserer antikropper som overvåker og bekjemper skadelige celler. T-celler skiller seg fra b-celler gjennom at de har direkte reseptorer på overflaten av celler. T-celler er svært viktige under overvåkningen, og er blant annet involvert i bekjempelsen av svulster. Disse cellene har heller ingen direkte mål, men angriper det som er truende for kroppen. Siden immunforsvaret er viktig for kroppens fysiske helse, vil det også være relevant å nevne at stress vil påvirke helsen i en negativ retning - da stress reduserer immunforsvaret. Det er vist at kroppen ta svært stor skade av en langvarig produksjon av kortisol. Dette kan føre til økt blodtrykk og blodsukkernivå, som kan øke risikoen for diabetes, slag og hjerteinfarkt. I tillegg kan denne økte produksjonen bidra til lavere læringsutbytte og infertilitet. Kroppen vil også være infisert av betennelser, som den er mindre motstandsdyktig mot, grunnet sterkt og vedvarende stress. Post-traumatisk-stress syndrom (PTSD) er en psykologisk lidelse, kjennetegnet av hyppige flashbacks, økt stressnivåer og endring i sinnetilstand. Denne lidelsen kan oppstå som et resultat av eksponering for en svært stressende emosjonell situasjon eller hendelse. I kroppen til mennesker med PTSD er det funnet høye nivåer av noradrenalin, men lave nivåer av kortisol. Denne høye konsentrasjonen av noradrenalin fører til en høy fysiologisk aktivering, mens de lave nivåene av kortisol fører til dårligere evne til å yte motstand mot truslene. Dette fører dermed til at individer med PTSD kan ha langvarig stress, der kroppen kan ta mye skade av den manglende evnen til å opprettholde motstanden. Studier har vist at soldater i krig, som i forkant viser lavere nivåer av kortisol målt fra spyttet, har større sannsynlighet for å utvikle PTSD. Dette har en praktisk implikasjon, der dette kan bidra til å vurdere soldater som burde tas opp i slike militærprogrammer. En annen psykologisk lidelse som kan stamme fra høye nivåer av stress er insomni. Insomni er den svekkede evnen til å sovne, eller holde seg i søvne i løpet av natten. Høye nivåer av stresshormoner i kroppen reduserer kroppens evne til å slappe av og ha god søvnkvalitet, som igjen kan føre til videre implikasjoner for individer. Lite søvn viser lavere fysisk prestasjon, konsentrasjon, oppmerksomhet, læring og humør. Som nevnt er ikke stress kun en negativ respons i kroppen. Stress er adaptivt, da det mobiliserer individer til å takle ytre trusler og bidra til homeostase i kroppen. Dersom stress er kortvarig vil dette være positivt for ytelse og overlevelse, og individer kan oppleve dette som positivt. Men når stressresponsen er langvarig, vil PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 11 av 18
dette kunne føre til svært alvorlige konsekvenser. Stress er en nødvendig ressurs for kroppen, og svært viktig for overlevelse. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 12 av 18
3 OPPGÅVE Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Gjør rede for kjernekunnskapsperspektivet («core knowledge») på kognitiv utvikling. Drøft hvorvidt perspektivet har støtte i forskning. 2. Hva er intelligens? Diskuter ulike faktorer som påvirker utviklingen av intelligens. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING 2. Hva er intelligens? Diskuter ulike faktorer som påvirker utviklingen av intelligens. Det finnes store uenigheter blant forskere om hva intelligens egentlig er og består av, og derfor blir den operasjonelle definisjonen ofte brukt: intelligens er den skåren du får fra en intelligenstest. Ulike perspektiver og tilnærminger gir deg derfor forskjellige svar på hva intelligens er. I denne oppgaven skal jeg redegjøre for ulike synspunkter på hva intelligens er, og dette vil jeg først gjøre gjennom å forklare ulike teorier om intelligens. Jeg vil også gjøre rede for målingen av intelligens og intelligenstester, da dette er et viktig punkt innenfor den operasjonelle definisjonen. Videre vil jeg gjøre rede for stabiliteten av intelligens, samt hva den kan predikere. Til slutt vil jeg gå inn på ulike faktorer som kan påvirke utviklingen av intelligens, og hvordan den operasjonelle tilnærmingen kan gi et skjevt resultat blant ulike etnisiteter. Denne oppgaven vil inneholde: 1. Teorier om intelligens 2. Måling av intelligens 3. Intelligens stabilitet og prediksjon 4. Faktorer som påvirker intelligens PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 13 av 18
1.0 - Teorier om intelligens 1.1 - Alfred Binet Alfred Binet var den første som lagde en effektiv intelligenstest. Han så på intelligens som en helhetlig kunnskap, der resultatene som kom fra intelligenstestene var det beste til å si noe om hva intelligens var. 1.2 - Faktoranalytisk perspektiv Faktoranalytikere ønsket å finne ut om intelligens var én enhet, eller et sett av flere enheter. Dette gjorde de ved å vurdere ulike faktorer (ferdigheter), og dermed komme frem til en overordnet faktor: intelligens. Tidlige faktoranalytikere var Spearman og Thurstone. Spearman mente at intelligens bestod av en overordnet faktor kalt G, og dette var den grunnleggende intelligensen. I tillegg bestod intelligensen av flere undergrupper av intelligens, for spesifikke oppgaver. Thurstone mente at intelligens bestod av flere separate enheter, som jobbet sammen. 1.3 - Cattels flytende vs. krystalliserte intelligens Cattell delte intelligens inn i to enheter, nemlig flytende- og krystallisert intelligens. Den flytende intelligensen bestod av grunnleggende informasjonsprosesserende kunnskap, slik som logisk ressonering, og var biologisk betinget. Den krystalliserte intelligensen inneholder kunnskap som er verdsatt av samfunnet, og er derfor kulturelt betinget. Dette er kunnskap som blir opparbeidet gjennom hele livet, slik som dømmekraft og sosial kompetanse. Disse to intelligensene har ulike utviklingsforløp. Den flytende intelligensen når sin topp i tidlig voksen alder, der den etterhvert vil synke. Den krystalliserte intelligensen fortsetter å vokse gjennom hele livet, som et resultat av økende livserfaringer. Tester som inneholder både krystallisert og flytende kunnskap kan føre til skjeve resultater, dersom utført på barn fra forskjellige kulturer. Disse barna vil ofte vise relativt lik grad av flytende kunnskap, men den krystalliserte kunnskapen vil vise store motsetninger. Dette er på grunn av de forskjellige kulturene. For å dempe kulturelt bias kan man derfor vektlegge mindre krystallisert kunnskap. 1.4 - Carrolls tre-stratum teori Carroll ble inspirert av Spearman, Thurstone og Cattell, og hans teori er derfor en kombinasjon av disse. Carroll mente at vi har en overordnet intelligens, G, med undergrupper under. Den første undergruppen vil være grunnleggende/brede ferdigheter, og den andre vil være spesifikke ferdigheter. Disse blir plassert på tre linjer i horisontal retning, og faktorene lengst mot venstre vil korrelere mest med G. Dette er den mest omfattende teorien vi har frem til i dag. 1.5 - Komponentanalyse Komponentanalysen er ikke en teori, men en metode for å vurdere teoretikernes faktorer. Teoretikere mente at faktorene ikke har noe å si dersom man ikke kjenner til de underliggende kognitive prosessene bak faktorene. Derfor kombinerte de psykometriske og informasjonsprosesserende perspektiver for å studere dette ut ifra barns skårer på intelligenstester. Ut i fra dette ble det funnet at intelligens er moderat korrellert med informasjonsprosesseringshastighet. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 14 av 18
1.6 - Sternbergs triarkiske teori Sternberg delte intelligens inn i tre deler: analytisk-, kreativ- og praktisk intelligens. Han mente at intelligens atferd er en balanse av disse tre intelligensene, for å oppnå de målene man har i livet. Den analytiske intelligensen handler blant annet om hvordan man tilegner seg ny og relevant informasjon og logisk ressonering. Den kreative intelligensen inneholder det å løse nye oppgaver effektivt, og automatisere grunnleggende prosesser for å løslate press på arbeidshukommelsen. Den praktiske intelligensen handler om kunnskap rettet mot individets omgivelser og oppgaver i hverdagen. 1.7 - Gardners multiple intelligenser Garndner var uenig i at det fantes en overordnet intelligens, G. Han mente at mennesker har 8 uavhengige intelligenser, som jobber hver for seg. Han fant nevrologisk støtte for dette gjennom individer som har skader på deler av hjernen, men som fortsatt har andre typer intelligenser inntakt. Et eksempel han la frem var autister, som gjerne er svært dårlig på en rekke områder, mens er overraskende gode på ett eller få punkter. Dette argumenterte han som støtte for at intelligensene jobber uavhengige av hverandre, og at skade ett sted ikke vil ødelegge for de andre. Men denne teorien har også fått mye kritikk. For det første mente kritikerne at intelligensene må samarbeide under oppgaver, for å prestere som best. I tillegg argumenterte de for at denne teorien ikke har godt empirisk grunnlag. Gardners svarte på denne kritikken med at den hadde godt empirisk grunnlag, bare ikke det som de fleste forskere foretrekker. Dette er fordi intelligenstester alltid vil teste flere ferdigheter på en gang, og det ikke finnes gode metoder i dag for å kun teste én om gangen. 2.0 - Måling av intelligens Intelligens blir alltid målt på samme måte, gjennom en intelligenskvotient (IQ). Resultatet på dette sier noe om hvor individet ligger på skalaen i forhold til andre jevnaldrende. For at en slik sammenligning skal være mulig må testene utføres på et representativt utvalg av individer, for dermed å bli standardisert. Gjennomsnittet på tester ligger på 100, der de fleste vil falle innenfor 70-130. Det er mulig å identifisere ferdigheter innenfor poengsummene på disse testene. 2.1 - Binet-Stanford testen Alfred Binet og Theodor Simon var de første som lagde den første suksessfulle intelligenstesten. Det var blitt laget andre lignende tester tidligere, men disse målte for det meste andre ferdigheter. Binet og Simon utviklet denne testen fordi det var et ønske om å identifisere barn med læringsvansker, for å kunne plassere disse i spesialklasser. Dette behovet oppstod som et resultat av at flere hadde tilgang på offentlig skole. Denne testen ble tidlig overført til og brukt på Stanford, og blir i dag kalt Binet-Stanford testen. Den har blitt mye endret frem til i dag. Denne testen kan bli brukt på barn fra 2-års alder og oppover, og består av 5 faktorer. Disse faktorene blir testet både verbalt og non-verbalt. 2.2 - Wechslers intelligensskala for barn PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 15 av 18
Wechslers skala blir oftest brukt på barn fra 6-16 år. Denne tester barn i 4 forskjellige faktorer, der den har blitt utarbeidet for å legge mindre vekt på krystallisert intelligens. 2.3 - Dyktighets- og oppnåelsestester Dyktighets- og oppnåelsestester er ikke tester som direkte måler intelligens, men de er svært knyttet til intelligenstester. Dyktighetstester måler barn i ferdigheter på områder, der den vurderer barnets evne til utvikling av dyktighet innenfor dette område. Dette kan for eksempel være å vurdere barnets mulighet innenfor musikalske evner. Oppnåelsestester er den smaleste formen for tester, den barn blir testet på et spesifikt område og kunnskapen på dette. Dette er for eksempel tester som blir brukt i klasserommene. 2.4 - Intelligenstesting av spedbarn Spedbarn er svært vanskelige å teste, da de ikke kan fortelle oss hva de tenker. Derfor må forskere basere seg på omsorgsgiveres uttalelser om barna. Slike tester er generelt ikke spesielt nyttige, men dersom barnets skår blir svært lavt kan dette bidra til en oppfølging og hjelp for barnet. Spedbarns-tester kan være Bayleys skala og Fagan test. 3.0 - Intelligens stabilitet og prediksjon Siden intelligens ofte blir brukt som et utgangspunkt for psykologer og undervisere for å predikere et barns utvikling, er det viktig å stille spørsmål ved stabiliteten til intelligens. Intelligens kan både testes gjennom å sammenligne et barns IQ-skårer med andre barns skårer over tid, men et barns IQ-profil kan også vurderes alene over tid. Det er vist at barn som oftest fluktuere i sine resultater, der noen får høyere, mens andre får lavere skårer. De barna som får høyere skårer lever ofte i høye sosioøkonomiske klasser, og har foreldre som oppmuntrer dem akademisk. Det er også vist at negativt miljø kan påvirke intelligens negativt. Barn i lavere sosioøkonomiske klasser, med mange stressorer, har en tendens til å synke i IQ-skår jo lenger de befinner seg i det dårlige miljøet. Prediksjon av intelligens baserer seg ofte på akademisk prestasjon, yrkesoppnåelse og psykologisk tilpasning. Intelligens som en prediktor for akademisk prestasjon viser seg å ligge på mellom 0.40-0.80, noe som viser en god prediksjon. Intelligens korrelerer ofte med karakterer og lengde på utdannelse, men personlighet og motivasjon er også en sterk faktor her. Yrkesoppnåelse kan bli godt predikert av intelligens, men ikke perfekt. Her spiller også personlighet og praktisk kunnskap inn, som ikke blir vurdert i intelligenstester. Psykologisk tilpasning viser seg å ha en moderat korrelasjon med intelligens. Det er vist at personer med lav intelligens også har større sannsynlighet for å utvikle atferdsproblemer og problemer på skolen, men andre viktige faktorer spiller også inn. Dette vil jeg komme inn på i neste del av oppgaven. 4.0 - Faktorer som påvirker intelligens Intelligens har vist seg å ha en moderat arvelighet, og derfor at genetiske predisposisjoner spiller inn på utviklingen av intelligens. Arvelighetsestimat sier noe om hvordan individuelle variasjoner i populasjonen er et resultat av genetisk variasjon, og disse kan blant annet bli funnet gjennom tvillingstudier. Gjennom slike studier har man funnet at monozygotiske tvillinger (eneggede) korrellerer mer i intelligens, enn dizygotiske PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 16 av 18
tvillinger (toeggede). Dette resultatet viser også sterkere korrelasjon med tiden hos monozygotiske, mens korrelasjonen hos dizygotiske synker. Dette er et funn som sterkt støtter den arvelige komponenten ved intelligens. I tillegg ser man at adopsjonsbarn korrelerer mer i intelligens med sine biologiske foreldre, enn sine adoptivforeldre. Likevel spiller miljøet også inn på utviklingen av intelligens. Det er for eksempel vist at familiemedlemmer som bor sammen korrelerer mer i intelligens, enn familiemedlemmer som bor fra hverandre. Intelligens trenger derfor ikke å være fast bestemt gjennom det genetiske grunnlaget, men også av hvordan omgivelsene støtter opp under oppvekst. Barn født i høye sosioøkonomiske klasser, med motiverende foreldre, viser seg å øke mer i intelligens grunnet et fordelsaktig miljø. Barn i lavere sosioøkonomiske klasser viser det motsatte, dersom de utsettes for stressorer over en periode. Men det er også vist at barn i lavere sosioøkonomiske klasser kan utvikle seg fordelaktig. Studier har sett på barn født i lavere klasser, som ble adoptert inn i fordelsaktige familier. Disse barna viste en sterk økning i intelligens, i forhold til andre barn i lavere sosioøkonomiske klasser. Barn som ble adoptert tidlig inn i fordelsaktige familier viste seg også å utvikle like høy intelligens som de andre barna i den høye sosioøkonomiske klassen. 4.1 - Kulturelle bias Funnene av arvelighet av intelligens har tidligere ført til en vitenskapelig rasisme blant etnisiteter. Tidligere intelligenstester viste ofte at mørke barn hadde en lavere IQ enn hvite barn, og dermed konkluderte flere teoretikere med at den hvite rasen var overelegen andre raser i intelligens. Dette ble for eksempel lagt frem i boken "The Bell Curve", som skapte mye diskusjoner. Disse tidligere antakelsene har fått mye kritikk i ettertid, der forskere mener at slike resultater skyldes kulturelle bias i testinger. Dette kan komme fra at innholdet i testene er spesielt rettet mot en kultur, og dermed ville barn fra denne kulturen har større sjanse til å gjøre det bra. Det er spesielt tre faktorer forskere mener fører til kulturelt bias: kommunikasjonsstil, kulturspesifikt innhold og stereotyper. Kommunikasjonsstilen hos minoriteter er ofte annerledes enn hos den hvite majoriteten i landet, og medlemmer av minoriteter kommuniserer ulikt med hverandre. Det er ofte den hvite kommunikasjonsstilen som blir benyttet i intelligens- og skoletester, og de hvite vil derfor ha større sannsynlighet for å gjøre det bra her. Kulturspesifikt innhold kan påvirke resultatene, fordi minoriteter ofte har ulike erfaringer fra hjemmet og sin kultur, enn majoriteten. Det er ofte majoritetens erfaringer og praktiske eksempler som blir brukt, og disse vil dermed har større erfaring med dette fra før - noe minoritetene ikke har. Til slutt vil stereotyper kunne ha en påvirkning på utfallet av slike tester. Stereotypetrussel er bekymringen for å bli bedømt på bakgrunn av negative stereotyper, og dette kan påvirke resultater negativt. En studie som studerte hvordan stereotypier kan endre utfall på tester ble utført på asiatisk-amerikanske kvinner. I USA er det en stereotype at asiatere er flinke i matematikk, samtidig som kvinner er dårligere enn menn i matematikk. I denne studien ble gruppene delt inn i tre, der én gruppe fikk høre etnisitetsutsagnet, én kontrollgruppe og én gruppe som fikk høre kjønnsutsagnet. Disse kvinnene skulle dermed utføre en matematikkprøve. Resultatene viste at de som hadde hørt at asiatere var flinke i matematikk fikk best resultat, kontrollgruppen fikk middels, mens kvinnene som fikk høre at kvinner var dårligere i matte også fikk dårligs resultat. Dette viser hvordan en negativ PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 17 av 18
stereotype kan påvirke utfallet av en test, og dermed bli en selvoppfyllende profeti. I tillegg kan slike stereotyper påvirke ungdommer til å fortere droppe ut av skolen, og gi dem mindre motivasjon - som også kan påvirke utfallet av intelligens. Intelligens er derfor både genetisk, men også miljømessig betinget. Ulike teoretikere har vært svært uenige om hva intelligens faktisk består av, men den operasjonelle definisjonen vurderer intelligens som utfallet av en intelligenstest. Derfor er det viktig å redusere bias i intelligenstester så mye som mulig, slik at dette ikke fører til skjevheter og stereotypetrusler - slik man tidligere har sett hos minoriteter. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 18 av 18