Dyrkningsveiledning eng, Forsøksringene på Sør-Østlandet 2005 Grasarter Generell omtale og praktisk inndeling Grasfamilien er en stor og viktig familie i jordbruksproduksjonen. Totalt har vi ca 160 arter her i landet. Noen få av disse brukes i engdyrkinga. For omtale av de ulike artene, viser vi til frøfirmaenes kataloger. Artene kan deles inn på forskjellige måter. For oss er det praktisk å dele de inn i strågras og bladgras. Grasartene benytter opplagsnæring i den nedre delen av strået og i røttene som føde gjennom vinteren. Voksemåten hos de forskjellige artene avgjør hva de tåler av tidlig høsting og stubbhøgde. Strågras (timotei, bladfaks, strandrør) Når strågrasa er slått må de starte ny vekst ved å sette nye buskingsskudd. Dette tar lang tid, de får derfor tregere gjenvekst. Fra våren og etter slått lever grasartene av opplagsnæring som er lagret i røttene og stubben. Beiting, hyppig høsting og lav stubbing vil svekke strågrasa mer enn bladgrasa. Bladgras (engsvingel, hundegras, engrapp) Etter slått fortsetter bladgrasa å skyve blada fram uten først å måtte sette nye buskingsskudd, som en antenne på en radio (se figur). De tåler derfor tidlig førsteslått og oftere høsting bedre enn strågras. Dessuten får de raskere gjenvekst. Bladgrasa har p.g.a. sin store bladmasse som regel noe høyere protein innhold enn strågrasa. Krav til jord Grasartene kan dyrkes på de fleste jordarter, men har forskjellige krav til ph og vanntilgang. Det er derfor viktig å velge riktig grasart til den jorda en har. Arter som stiller små krav til jorda vil likevel gjøre det bedre på god jord med passe gjødsel og vanntilgang. På næringsfattig og tørkesvak jord vil viktige grasarter som timotei, engsvingel og raigras kreve god gjødsling og vanntilgang for å gi gode avlinger. Se tabell senere for oversikt over artenes egenskaper og krav til jord. Høstingsstrategi vil også være av betydning med hensyn til jordas egnethet for ulike grasarter. Flere høstinger med tungt utstyr vil stille større krav til bæreevne. Engbelgvekster Generell omtale Engbelgvekstene hører til erteblomstfamilien og har den egenskapen at de ved hjelp av bakterieknoller (rhizobium) kan samle store mengder nitrogen til eget bruk, gjerne opptil 20 kg N/daa. Ei eng med stort innslag av belgvekster frigjør gjerne ca 3 kg N/daa til neste års grøde når den pløyes om, mens det ved lite innslag frigjøres ca 1-2 kg N. Belgvekstene bruker helst lett tilgjengelig N i jorda. Stor tilgang på N i jorda p.g.a. høgt moldinnhold, mineralgjødsel eller husdyrgjødsel hemmer derfor bindinga av N fra lufta. Vi viser til frøfirmaene sine kataloger for omtale av de ulike engbelgvekstene. Krav til jord Generelt krever belgvekstene god kalktilstand, ph bør være over 6,0. De er ømtålig for pakking av jorda og dårlig drenering. Belgvekster tåler tørke godt og kan utkonkurrere graset i tørre områder eller i områder med sterk forsommertørke. Fôring Belgvekstene har høgt proteininnhold, men for at dette skal kunne nyttes av dyrene må det blandes med mer karbohydratrikt fôr. Mineralinnholdet er høgere enn i gras. Det gjelder spesielt kalsium og magnesium.
Innhold av skadelige stoffer kan gi problemer. Det gjelder særlig trommesjuke ved fôring ensidig med frodig kløverhå. Stor andel belgvekster i grovfôret kan gi fôrsmak på mjølka. Kort oversikt over gras og engbelgvekstenes egenskaper: Art Jordart Vannkrav Timotei Engsvingel Hundegras Engrapp Tung jord Myr Middels ph Som Timotei Alle jordarter Tørkesterk Løs jord kravfull Vinterherdighet Voksemåte Aktuelle sorter Tørkesvak Meget sterk Strågras Grindstad 2,0 Tørkesvak Sterk Bladgras Fure, Stella 2,0-2,5 Svak mot isbrann og vårfrost Tørkesvak Meget sterk Bladbras Apelsvoll 3,0-3,5 Bladgras Monopoly, Entopper, Knut, Oxford Rødsvingel Lite kravfull Tørkestrek Meget sterk Bladgras Leik 0,2-0,3* Lett jord Myr Meget Bladfaks ph over 6,0 tørkesterk Svak Strågras Leif 4,0-5,0 Strandrør Rålendt Tørkesterk Sterk Strågras Lara 3,0 Napoleon, Flerårig Fast jord god Tove, Tørkesvak Svak Bladgras raigras hevd Condesa, 3,0-4,0 Aubisque Såmengd Renbestand Høgtvoksende (Bjursele) Betty, Nordi, Rødkløver Tungjord Tørkesterk Middels 0,2-0,5 Alsikekløver Små krav Tørkesvak Middelssvak Alpo 0,2-0,4 Middels Milkanova, Hvitkløver Alle jordarter Sterk Krypende tørkesterk Norstar 0,1-0,2* Kalkrik djup Meget Peace, Live, Luserne Svak varm jord tørkesterk Pondus 1,5* *så mengden gjelder for blanding med gras. 2,0 Frøblandinger Ved valg av frøblandinger må en ta stilling til både arts- og sortsvalg. De klimatiske forholdene er bestemmende for sortsvalget. Artsvalget bestemmes av hva enga skal brukes til.
Tabellen nedenfor viser hvordan ulike arter passer til ulike formål. Art Høy Surfôr Beite 2 høstinger 3 høstinger Kortvarig Langvarig Timotei X X X X Engsvingel X X X Hundegras X X Engrapp X Rødsvingel X Enghvein X Bladfaks X X Strandrør X Flerårig raigras X X X Rødkløver X X X Alsikekløver X Hvitkløver X Luserne X X Gjenlegg til eng Gjenlegget kan gjøres på mange måter. Det vesentlige er at en velger en metode som gir et godt grunnlag for å ta store avlinger av god kvalitet de neste åra. Forarbeid Der en ønsker å legge igjen til eng må en ha sørget for å ha det reint for rotugras. Glyfosat er effektivt mot mange arter. For å oppnå god effekt må det være vekst i ugraset når en sprøyter. Kveka bør ha minst 3-4 blad og eng som skal sprøytes ned bør være minst 15 cm lang. En del plagsomt ugras i eng trenger store doser glyfosat for å stryke med. Om høsten bør det gå 2 uker fra sprøyting til jordarbeiding. Om våren holder det med 4-5 dager. Tabellen som følger viser dosering av aktuelle midler: Ugras Roundup Eco ml/daa Touchdown Premium ml/daa Kveke/grasarter 300-400 300-400 Tofrøbladet flerårig ugras 150-180 Se etikett Det er en fordel å ha ett eller flere år med åpen åker før det legges igjen til eng på nytt. Dette kan en nytte til å blande inn kalk og husdyrgjødsel, dessuten bli kvitt ugras. ph ved gjenlegg bør være omkring 6,0! Kalking bør skje i gjenleggsåret eller åpenåkeråret. Kalking i engårene vil ikke ha like god virkning. Jordarbeiding For de fleste er plogen den viktigste jordarbeidingsredskapen. Til gjenlegget bruker en gjerne husdyrgjødsel. Det vil derfor oftest være nødvendig å pløye. Selv om en velger å harve inn husdyrgjødsla vil dette bli mer vellykket om en har pløyd først. Unngå å harve mye. Det gir uttørking av jorda og dermed spireproblemer for grasfrøet som skal såes grunt. Unngå også djup harving. Det gir lett for djup og ujevn sådybde. Det anbefales å tromle før og etter såing av grasfrø. Direktesåing kan gi bra resultat, men det avhenger helt av jordart og jordstruktur. Anbefales ikke til vanlig gjenlegg. Passer best til å så i flekker etter isbrann.
Dekkvekst Ved såing om våren er det vanlig å benytte dekkvekst. Dekkveksten øker avlingen i gjenleggsåret. Men siden en skal legge grunnlag for flere års høstinger er det viktig å velge en dekkvekst som ikke konkurrerer for sterkt med gjenlegget. Det oppnår man også ved å redusere såmengden av dekkveksten og N-gjødslinga. En god regel kan være å redusere såmengden av dekkveksten med 25%. De forskjellige grasartene tåler dekkvekst forskjellig. Hundegras tåler dekkvekst godt. Dernest kommer timotei og engkvein. Bladfaks og strandrør tåler dekkvekst dårligst. Kløverartene tåler dekkvekst godt, mens luserne er ømtålig. Korn: De som har tilstrekkelig med arealer til at de kan dyrke korn til modning, bør velge en stråstiv sort med kort veksttid, av bygg eller havre som dekkvekst. Aktuelle sorter er for eksempel Tyra bygg og Lena havre. Fjern halmen straks etter tresking! Korngrønnfôr: Blanding med korn, erter/vikker er aktuelt der en er avhengig av å nytte alle arealer til fôrproduksjon. Blandinger med raigras bør unngås, da raigraset vil konkurrere for sterkt med gjennlegget utover høsten. Såtid For å få sikker oppspiring bør en så om våren. Vent ikke med frøsåinga til resten av våronna er gjort. Sommersåing gir lett problemer på grunn av for tørr jord. Frøblandinger som inneholder engbelgvekster kan såes frem til ca 1.august, grasartene kan såes senere. Belgvekster må få tid til å etablere seg godt før vinteren ellers vil de i stor grad utvintre. En vil få redusert avling i førsteslått i første engår ved såing på høsten. For å få full avling året etter bør en så seinest i månedsskiftet juli/august. Bæreevnen til enga i første engår kan også bli redusert ved sein såing. Såmengde Såmengde tilpasses art, spireprosent og såmetode. I tabellen om artenes egenskaper, tidligere i veiledningen, er det tatt utgangspunkt i frø med god spireevne (90%) og renbestand. Ved blanding tar en prosentvis den mengde en ønsker av hvert slag. Ved breisåing økes såmengden ca 30 %. Gjødsling til gjenlegg Ved bruk av stråstive kornsorter til dekkvekst er det ikke grunn til å redusere N-mengden særlig. Inntil 10 kg N /daa er tilrådelig. Ved bruk av stråsvake sorter bør N-mengden reduseres med 1/3 i forhold til gjødsling uten gjenlegg. Med grønnfôr som dekkvekst må en gjødsle mer forsiktig for å unngå legde. Normal fosfor og kaliumgjødsling kan være henholdsvis 2,5 og 7 kg/daa. Husdyrgjødsel blir ofte brukt til gjenlegget. Allerede ved en mengde på 3 tonn bløtgjødsel fra storfe er behovet for fosfor og kalium til gjenlegget dekket. Ideelt sett burde en derfor ikke benytte mer. Det er store variasjoner på kvaliteten av husdyrgjødsla fra gård til gård. Dette må en ta hensyn til. Forsøksringene har til utlån måleutstyr for å finne tilgjengelig N og tørrstoff % i husdyrgjødsla. Dersom husdyrgjødsla pløyes ned er det aktuelt å benytte litt P og K i handelsgjødsel (f.eks. 25-2-6) slik at plantene har litt å starte på til røttene når ned til husdyrgjødsla. Det kan være aktuelt å gjødsle graset etter høsting av dekkveksten for å få bedre vekst i graset. Vanning vil gi bedre etablering av gjenlegget.
Plantevern Skal en utnytte avlingspotensialet som enga har de første åra er det viktig at enga er ugrasrein. Siden en nesten alltid har med kløver i grasblandinga blir utvalget av ugrasmidler sterkt redusert. Se tabellen under. Kløveren må minst ha spadebladet, men skal helst ha fått ett trekobla blad ved sprøyting. Graset bør ha fått minst to blad. Ved bruk av korsblomstra vekster som dekkvekst kan det ikke benyttes ugrasmidler. Er gjenlegget uten kløver kan Matrigon benyttes. Tabellen viser aktuelle midler og doser ved ugrasbekjempelse i gjenlegg. Rødkløver MCPA 750 Basagran MCPA Lentagran WP +MCPA (75%) Express/Harmony Plus+ MCPA Gratil WG + MCPA Rød- hvit og alsikekløver Basagran MCPA Kun grasarter Ariane S Actril 3D Express/Harmony Plus Express + Starane Primus Dose 80-100 ml/daa 300-400 ml/daa 130-150 +70 ml/daa 0,1 tabl. + 50 ml/daa 2-3 g + 50 ml/daa 300-400 ml/daa 150-250 ml/daa 175-250 ml/daa 0,1 tabl. 0,1 tabl. + 35 ml/daa 5-10 ml/daa For valg av midler viser vi for øvrig til firmaenes plantevernkataloger. Reparere dårlig gjenlegg Ved flekkvis utvintring i enga med store åpne områder kan det være nødvendig å så til for å utbedre skadene. Der vil det være aktuelt å harve opp og legge igjen i grønnfôr. Dersom flekkene er mindre slik at det er for lite til å begynne å harve på er det aktuelt å direkteså grasfrøet. En vanlig såmaskin, helst med skållabb, er tilstrekkelig. Det bør helst velges timotei, gjerne i blanding med ettårig raigras, til et slikt gjenlegg da den etablerer seg raskt. Stell av eng Gjødsling Ved riktig gjødsling til eng skal det være samsvar mellom behov og tilgang på næringsstoffer. Viktige faktorer er: Forventet avling (kg TS/daa) Kløverinnhold Jordas næringsinnhold Det er vanskelig å anslå forventet avling. Gode notater gjennom sesongen sammen med registrering av avlingslager er en god hjelp. Som forventet avling bør en bruke bruttoavling på jordet og ikke avlinger etter tap ved konservering. For å oppnå en balansert gjødsling må en ta hensyn til hva jorda frigjør. Frigjøring av nitrogen avhenger av moldinnholdet. Frigjøring av fosfor, kalium, magnesium m.fl. avhenger
av jordas innhold, som kan leses ut av jordprøvene. Har en brukt mye husdyrgjødsel i åpenåker-årene/gjenleggsåret må ettervirkningen av denne også inn i regnestykket. Frigjøringen fra jorda vil variere med klimaet det enkelte år. Kløverinnholdet i enga påvirker kun nitrogengjødslinga. Nitrogen (N) Behovet varierer oftest mellom 15 og 25 kg N per daa. Forventet avling, kløverinnhold og jordas moldinnhold er avgjørende. Tallene i tabellen under er hentet fra en forsøksserie med stigende N-mengder og viser meravling av tørrstoff per kg N per daa for den ekstra mengde N. Kg N/daa 15 20 25 Meravling kg TS/daa 13 8 4 Meravlingene varierer mye med engas avlingspotensial. Ei gammel og dårlig eng kan ha langt dårligere avlingsrespons, mens ei førsteårseng kan gi større utslag per kg N enn det som er vist her. Nedenfor vises hvordan N-gjødsling kan korrigeres i forhold til kløverinnhold. Ved 10 % kløver i enga reduseres N-mengden med 10 % i forhold til normgjødslinga. Ved 30 % kløver i enga reduseres N-mengden med 30 % i forhold til normgjødslinga. Dersom det er et normalt innhold av kløver i enga, 10-20%, kan en styre innholdet av kløver med N-gjødslinga. Sterk N-gjødsling vil favorisere graset slik at kløveren blir fortrengt. Svakere N-gjødsling vil favorisere kløveren ved at graset får for lite N og derfor gi kløveren mindre konkurranse. Da kløver enkelte år kan gå helt ut om vinteren er det "risikabelt" for avlinga om kløverinnholdet blir svært stort. Har en av en eller annen årsak fått svært mye kløver i enga bør det ikke gjødsles sterkt for å få fram mer gras. Graset vil ikke utvikle seg rask nok til at det er avlingsmessig forsvarlig. I eng med svært lite kløver kan en av samme grunn heller ikke gjødsle svakt for å få fram kløveren. Det er altså kun ved normalt innhold en har mulighet for å "styre" kløverinnholdet med gjødslinga. Fosfor (P) Viktig for overvintringsevnen og rotutviklinga til graset. På jord med dårlig fosfortilstand må en derfor passe på å tilføre tilstrekkelig P. Fosforet er dessuten viktig for dannelsen av protein. Det følger svovel med den P-holdige fullgjødsla. Graset har middels krav til fosfor; ca. 3 kg/daa. Gjødslingsbehovet avhenger først og fremst av tilstanden i jorda. Fosfor bindes sterkt i jorda dersom ph er låg. Kalium (K) Er viktig for overvintringsevnen og stråstyrken til graset, det gir også styrke mot tørke. Graset har stort behov for kalium. Kravet ligger oftest mellom 8-16 kg/daa, men graset har evne til å ta opp langt mer kalium enn det har behov for (luksusopptak). Da det er "konkurranse" (antagonisme) mellom K på den ene sida og Ca og Mg på den andre sida, kan sterk K- gjødsling føre til for lite Ca og Mg i fôret. Dette gir fare for graskrampe hos dyra, særlig om det er lite magnesium i jorda. Problemet er størst i førsteslåtten. En må derfor fordele kaliumgjødslinga på flere høstinger. Fordeling av kaliumgjødsla er også gunstig med tanke på mineralbalansen i fôret.
Ved hjelp av bladanalyser kan en se om en har gjødslet riktig. Kaliuminnholdet skal ligge på mellom 1,7 og 2,3% K av tørrstoffet. Hvor sterk kaliumgjødslinga skal være, vil avhenge av: Kaliumtilstanden i jorda, og er dermed veldig jordartsavhengig. Leirjord har høyt innhold, mens siltjord, sandjord og særlig myrjord har større behov for tilførsel. Alderen på enga. Brukes det mye husdyrgjødsel i gjenlegget, vil dette tilføre mye K til enga første året. En har derfor ofte ikke avlingsutslag for gjødsling med K første året. Enga tapper jorda for K slik at det blir mindre lett tilgjengelig K (K-Al) i jorda etter hvert som enga blir eldre. Det er allikevel sjelden behov for mer enn 15 kg K/daa i 3.engår. Myrjord kan ha vesentlig større behov. Forsøk har vist at dersom K-Al tallet ligger over 12, kan en ikke påvise avlingsøkning med kaliumgjødsling. På gårder som har brukt mye husdyrgjødsel er det ofte høge K-Al verdier. Dersom en har nye jordprøver med høye K-Al tall kan en de første engårene redusere/utelate kaliumgjødslinga. K-Al talet vil etter en tid gå ned og stabilisere seg på et lavere nivå, da må kaliumgjødslingen trappes opp. (Kilde:Grønn Forskning 3/99). Jordas innhold av lettløslig kalium (K-Al) varierer sterkt med engas alder. På gårder med eng i omløpet bør derfor jordas reserver av kalium kartlegges på skiftenivå. Det gjøres ved å rekvirere analyse for syreløslig kalium (KHNO 3 ) fra alle skiftene. Svovel (S) Er nødvendig for oppbygging av proteinet og deltar i enzymreaksjoner i planta. Graset har forholdsvis stort behov for svovel. Svovelmangel fører til opphopning av nitrat i planta. Økende mengde N-gjødsel krever økende tilførsel med svovel. Forsøk har gitt avlingsutslag for svovelgjødsel. Det har vært størst utslag for største mengde N. Dersom forholdet nitrogen/svovel i grastørrstoffet kommer over ca 15:1 vil en ha svovelmangel. En ønsker over 0,2 prosent svovel i tørrstoffet. Ved bruk av fullgjødsel vil en normalt tilføre nok svovel. OPTI- NK 22-0-11 og Svovel-Kalksalpeter inneholder svovel, slik at mangel kan unngås også dersom en velger en fosforfri gjødseltype. Husdyrgjødsel innholder i utgangspunktet ca 0,5 kg svovel/tonn gjødsel. I bløtgjødsel er mye av svovelet bundet til den giftige gassen hydrogensulfid. Det vil være størst H 2 S innhold i gjødsel fra fjørfe og svin, og i bløtgjødsel med TS innhold på 6-10%. Ved spredning forsvinner mye av svovelet når gassen luftes ut. Svovel vaskes dessuten lett ut av jorda. I tillegg til i NPK gjødsel kan svovel tilføres med kieseritt, som inneholder 22% svovel og 17% magnesium. Svovelmangel er sjelden i vårt område. Mangel kan oppstå på moldfattige jordtyper som har lavt svovelinnhold, og/eller på kalde jordarter som gir lav mineralisering av svovel fra jorda. Magnesium (Mg) Er viktig for vekst og overvintring. Analysetallene bør være større enn 6 (mg/100g jord). Lite magnesium i jorda kan føre til at storfe lettere får graskrampe, da høyt innhold av K i jorda hemmer opptak av magnesium i røttene. Tilføring av magnesium gjøres greiest ved kalking med en magnesiumholdig kalktype (dolomitt). Dersom ph allerede er høy kan en bruke kiseritt. Det finnes også bladgjødslingsmidler på markedet som kan brukes forebyggende og ved symptomer på mangel. Sterk kaliumgjødsling kan redusere opptaket av magnesium. Selen (Se) Graset trenger ikke Selen, men det er fokus på Selen i forhold til på dyrehelsen. Gjennom diverse forsøk har en kartlagt innholdet av selen i graset. Forsøk har vist at en sikker måte å
heve seleninnholdet i graset, og dermed seleninnholdet i blodet hos dyr, er å gjødsle med mineralgjødsel tilsatt selen i form av Fullgjødsel 21-3-18 +Se/Na. Sykdommer som er knyttet til selenmangel er: muskeldystrofi (muskelforandringer i skjellet og / eller hjertemuskulatur). Flere undersøkelser har vist at selen og vitamin E kan beskytte mot jurbetennelse. Dessuten har selen/vitamin E betydning når det gjelder å hindre oksydasjonssmak på melk. Selen/Evitamin mangel kan også redusere motstanden mot infeksjoner (Kilde:Grønn Forskning 3/99). Det er særlig til dyr på beite som ikke blir gitt tilskuddsfor eller kraftfor, at en selenberiket fullgjødsel kan være aktuelt. Praktisk gjødsling Godt utstyr, riktig innstilling og kjøring er avgjørende for å få god utnytting av næringsstoffene. Normalt høster en to eller flere ganger. Den totale gjødselmengden må derfor fordeles til hver slått. Det er ikke bare nitrogenet som må fordeles, men også kalium og fosfor. Forslag til fordeling av gjødsla: Antall høstinger 2 Høstinger: Vårgjødsling Etter 1.slått 3 Høstinger: Vårgjødsling Etter 1.slått Etter 2.slått Prosentvis fordeling N K 55-60 40-45 40-45 35-40 20 50-60 40-50 50-60 40-50 0 Har jorda dårlig med kalium/fosfor kan det være riktig å bruke en NPK- gjødsel også til siste slått. Både av hensyn til mineralbalansen i fôret og til grasets overvintringsevne. Husdyrgjødsel til eng Les mer om dette i fagartikkelen om husdyrgjødsel. Kalking Kalking bør være gjort i gjenleggsåret. Permanent grasmark bør kalkes ofte og med små mengder, ikke over 300 kg kalksteinsmjøl per dekar. Langvarig eng til silofôr bør kalkes om høsten eller vinteren slik at det ikke følger kalk med inn ved høsting, noe som vil kunne føre til feilgjæring. Der det er behov for å tilføre magnesium anbefales det å bruke et magnesiumholdig kalkslag (dolomitt). Plantevern i engåra Eng i normalt omløp har ikke noe behov for bruk av ugrasmidler i engåra. Det kan være fordelaktig å avslutte engåra med glyfosat for å bli kvitt flerårig ugras som har blitt oppformert. I beite og langvarig eng vil det etter hvert komme inn ugras. Det gjelder særlig høymole, løvetann, soleie og syre. Disse reduserer avlinga. Engsoleie er dessuten giftig (men ikke som tørka eller ensilert). Som forebyggende tiltak er det viktig å holde jorda i god tilstand med hensyn til gjødsling, kalking, grøfting. Unngå kjøreskader og pakking. Der jorda er pakka og vassjuk kommer det
lett inn grasugras som tunrapp, markrapp og knebøyd revehale. Disse kan en ikke bekjempe kjemisk i enga. Ofte kan det være vel så praktisk å foreta en eventuelle kjemisk ugrasbekjempelse i gjenveksten etter 1. slått som om våren. For valg av midler i forhold til ugrasfloraen viser vi til firmaenes plantevernkataloger som oppdateres årlig. Høstearbeidets innvirkning på vekst og overvintring De ulike grasartene reagerer forskjellig på slåttetidspunkt, antall slåtter og stubbehøyde. Se omtale av strågras / bladgras. Slåttetidspunkt: I vekststarten bruker graset opplagsnæring. Dersom det høstes før det har nådd å produsere tilstrekkelig ny opplagsnæring vil det være lite tilbake for å starte ny vekst igjen. Høsting flere ganger på et svært tidlig utviklingstrinn vil derfor utarme alle artene. Antall slåtter: De typiske strågrasa gir best avling og er mest varige ved 2 gangers høsting. Engsvingel, hundegras og flerårig raigras gir størst samla avling ved 3 gangers slått uten at det går vesentlig utover varigheten av enga. Høg stubbing ved høsting gjør enga i stand til å tåle flere gangers høsting bedre. Siste slått: Den siste slåtten bør enten tas så tidlig at plantene rekker å produsere nok ny opplagsnæring, eller så sent at all vekst er innstilt foran vinteren. Det er for at plantene ikke skal bruke opplagsnæring på gjenvekst uten at de rekker å produsere nok ny opplagsnæring. Som regel vil det si at siste slått ikke bør tas mellom 10. september og ut måneden, men denne hvileperioden avhenger av været om høsten. Stubbehøyde: Når graset er slått må plantene nødvendigvis ta næring til gjenvekst fra de plantedelene som er tilbake. Dette vil si fra røtter og stubb. Lav stubbing fører derfor til utpining av enga. En stubbhøyde på ca 7-8 cm vil passe for alle artene. Kvalitet på grovfôret Kvaliteten av fôret blir påvirket av mange faktorer, særlig kløverinnhold, N-gjødsling, høstetidspunkt og høstemetode/konservering. De viktigste kvalitetsmåla for grovfôr er: Fôrenhetskonsentrasjon, FEm/kg ts Proteininnhold o AAT o PBV Mineralinnhold Gjæringskvalitet Fôrenhetskonsentrasjon Fôrenhetskonsentrasjonen, FEm per kg tørrstoff, er sterkt påvirket av høstetidspunktet. Fra begynnende skyting av 1. slått går fôrverdien ned med 0,5-1,0 FEm per 100 kg tørrstoff per dag. Nedgangen i fôrverdien i 1. slåtten er mye raskere enn i 2. slåtten. Slåttetid og kvalitet (1.slått surfôr, lite kløver): Slåttetid FEm /kg TS 1uke før beg. skyting 0,93
1uke etter beg. skyting 0,84 Ved beg. blomstring 0,72 Ved appetittfôring vil dyra spise mer av surfôr fra tidlig enn seint høstet gras. Dersom graset ikke er fortørket, vil den lågere tørrstoffprosenten i det tidlig høsta graset føre til at antall kg tørrstoff spist av dyra allikevel ikke blir større. Med en høgere fôrenhetskonsentrasjon vil det si at dyra spiser flere FEm av det tidlig høsta graset enn av det seint høsta. En vil få en bedre energidekning av det tidlig høsta graset enn av det seint høsta. Tidlig høsta gras vil derfor bidra til å unngå ketose. Svakt gjødsla eng vil gi et fôr med litt lavere fôrenhetskonsentrasjon fordi en får mindre blad og mer strå. Andelen av kløver i enga påvirker også fôrenhetskonsentrasjonen. Ei svakt gjødsla eng med stor kløverandel kan f.eks. ha en bedre fordøyelighet enn ei sterk gjødsla eng med lite kløver. Proteininnhold AAT (Aminosyrer adsorbert i tarmen) Gram AAT/kg tørrstoff er lite påvirka av gjødslinga. Derimot reduseres AAT innholdet litt med utsatt høsting; ca 5 g per kg tørrstoff fra ei uke før begynnende skyting til begynnende blomstring (1.slått). PBV (Proteinbalansen i vomma) Gram PBV/kg tørrstoff avhenger av blant annet gjødsling, kløverinnhold og høstetidspunkt. PBV synker raskt med utsatt høstetidspunkt. Høg PBV i totalrasjonen kan gi problemer i produksjonen. Hva som er optimal PBV i fôret vil avhenge av hvilke andre fôrmidler en supplerer med. Sterk vårgjødsling i kombinasjon med tidlig slått kan gi ugunstig høy PBV. I slike tilfeller er det aktuelt å redusere N-gjødslinga om våren. Normalt er PBV negativ i førsteslåtten og positiv i 2.slåtten. Tabellen viser PBV verdier ved ulike høstetider i 1.slått av surfôr med lite kløver. Høstetid PBV gram / kg TS 1 uke før beg. skyting 90 1 uke etter beg. skyting 18 Ved beg. blomstring 10 Økningen av gram PBV per kg tørrstoff ved økt N-gjødsling vil kunne variere. Kløverandelen i enga vil ha betydning. Stor kløverandel vil jevne ut forskjellene i PBV. Jo mindre kløver, jo mer vil PBV øke ved sterkere N-gjødsling. I tabellen er økningen 7,0-9,3 g PBV pr kg N. Tabellen viser effekten av stigende N-gjødsel på protein og PBV i eng med lite kløver, høsta ved begynnende skyting. KgN/daa per slått % protein PBV/kg TS 4,7 13,9 2 9,3 17,0 35 14,0 20,6 78
En har tidligere regnet med at ved å gjødsle sterkt med N så får fôret et høgt proteininnhold slik at en kan spare på proteinkraftfôret. Dette er bare delvis riktig, fordi det må være en balanse mellom protein og karbohydrater (energi) i fôrrasjonen. En har ikke igjen for å gjødsle mer enn det en klarer å utnytte av proteinet som en får i graset. NDF (Neutral Detergent Fiber) NDF er celleveggdelen av planten. Fiber (NDF) består av cellulose, hemicellulose, pektin og lignin. NDF kan ikke fordøyes av enzymer som dyrekroppen produserer, kun av mikrobene i vomma og tykktarmen. Mikrobene bryter ned fiber til korte fettsyrer, som står for ca 70-75% av energiforsyninga til kua. Fiberinnholdet i rasjonen varierer en del i fordøyelighet. Fordøyeligheten av fiberet i grovfôret er først og fremst bestemt av plantesammensetning og utviklingstrinn. Jo senere en høster jo lavere blir fordøyeligheten av fiberet. Fordøyeligheten av fiberet økes dersom grovfôret har innslag av kløver. Variasjonen i innhold av NDF i norsk grassurfôr er 45-70%. Førsteslått høstet en uke etter begynnende skyting kan inneholde ca 55-60% NDF. Innholdet avgjøres av plantesammensetning, klima, høstetidspunkt og gjødsling. En fôrrasjon (kraftfôr og grovfôr) til melkekyr i høglaktasjon bør inneholde ca 32-40% NDF. Kraftfôret inneholder 18-25%. Dersom rasjonen inneholder under 32% NDF kan kua få fordøyelsesproblemer pga. mangel på struktur. Blir innholdet av fiber for høyt i rasjonen (>40%), vil dette gå ut over fôropptaket. Mineralinnhold Kløver og andre tofrøblada vekster har høyere innhold av viktige mineraler som magnesium, (Mg), og kalsium (Ca), sammenlignet med gras. Ubalanse i forholdet mellom kalium, magnesium og kalsium kan gi problemer med graskrampe og mjølkefeber. Tørrstoffavling Fra skyting fram mot blomstring øker avlinga med 10-15 kg TS/daa og dag. Økningen er størst ved førsteslått og noe mindre ved de neste slåttene. Strågrasa (timotei og bladfaks) har en større tilvekst enn bladgrasa i denne perioden. Tørrstoffprosenten går opp med ca 0,2 % enheter pr. dag. Større økning ved strårike arter (timotei og bladfaks) enn bladrike arter. Grovfôranalyser For å utføre ei god fôrplanlegging, er det nødvendig med grovfôranalyser. Grovfôranalyser gir dessuten en kontroll på egen grovfôrdyrking med tanke på gjødsling og høstetidspunkt. Ei representativ prøve på 0,5 kg legges i en tett plastpose, og sendes til AnalyCen AS, 1505 MOSS. Følgeskriv og priser finnes på nettsidene www.analycen.no eller du kan få tak i emballasje og følgeskriv hos FKØV, produsenttjenesten og hos forsøksringene. NIR gir svar på fôrets: tørrstoffprosent totalprotein trevleinnhold FEm AAT og PBV ph
Avhengig av fôrets innhold av FEm og PBV deles det inn i fem klasser: Gras, surfôr, rundballesurfôr Høy Klasse Fem/kg TS Gram PBV/kg TS Fem/kg TS Gram PBV/kg TS Svært lav < 0,77 > -30 < 0,69 < - 50 Lavt 0,77-0,82-30 - 0 0,69 0,74-50 -21 Middels 0,83-0,88 1-30 0,75 0,80-20 10 Høyt 0,89-0,94 31 60 0,81 0,86 11 40 Svært høyt > 0,94 > 60 > 0,86 > 40 Grovfôr med høy næringsverdi kan likevel være dårlig som følge av feilgjæring. Analysering for fôrets innhold av ammoniakk og syrer gir svar på gjæringskvaliteten. Kravene til god gjæringskvalitet er: NH3-N < 8,0% av total N smørsyre < 0,1 % eddiksyre 0,3-0,8 % mjølkesyre 0,8-2,5 % En kan også analysere for mineralinnholdet i fôret, dvs mineralene K, Ca, P og Mg. Tabellen viser ønsket innhold, gram mineraler per kg tørrstoff: K Ca P Mg > 2 3-5 3-5 1,5-5 For å sikre at en har analyseresultater når en starter fôringen kan en ta ut prøver av graset ved høsting. Omregning fra fôrverdi målt i ferskt gras til fôrverdi av konservert grovfôr Nedenfor er det satt opp hvordan grasanalysen bør korrigeres for å gi fôrverdi av graset som surfôr eller høy. Surfôr FEm/kg TS reduseres med 0,02-0,03 Gram PBV/kg TS justeres ut i fra avrenning/ts innhold i silomassen: Ved normal avrenning (20% TS) er PBV lik PBV i grasanalysen Ved stor avrenning (16-18% TS) reduseres PBV med 10-15 gram Uten avrenning økes PBV med 10-15 gram Høy FEm/kg TS reduseres med 0,03-0,06 PBV/kg TS reduseres med 10 20 gram