Prosjektplan Reiselivsprogrammet 2006-2010

Prosjektplan Reiselivsprogrammet 2006-2010

Innholdsliste 1.0 Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Situasjonsbeskrivelse... 2 1.3 Næringens utfordringer... 2 2.0 Visjon, hovedmål, strategi og avgrensing... 3 2.1 Visjon... 3 2.2 Overordnet mål... 3 2.3 Strategi... 3 2.4 Avgrensing... 4 3.0 Prosjektorganisering... 4 3.1 Organisatoriske rammer... 4 3.2 Ansvarsforhold... 4 3.3 Styringsgruppen for programmet... 5 3.4 Mandat for Styringsgruppen... 5 3.5 Budsjettmessige rammer til Reiselivsprogrammet... 5 4.0 Hovedtiltak... 5 4.1 HA1- Sesongforlengelse og tilgjengelighet... 6 4.2 HA2-Direkte ruter... 7 4.3 HA3-Forsterket markedsføring og profil... 8 4.4 HA4: Produktutvikling og pakking... 9 4.5 HA5: Kompetanseutvikling...10 5.0 Handlingsplan...11 6.0 Risikoanalyse...12 6.1 Kritiske suksessfaktorer...12 7.0 Organisering av kvalitetssikring...12 7.1 Kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorer...12 8.0 Avtaler...12 9.0 Vedlegg I...13 9.1 Geoturismens 13 charter...13 1

1.0 Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Møre og Romsdal fylke har etablert Reiselivsprogrammet for å styrke det potensialet reiselivet har for å øke lønnsomheten i næringen. Fjordene er av National Geographic Society kåret til verdens beste reisemål. Geirangerfjorden m/omland er på UNESCO sin verdensarvliste Nature Sites. Trollstigen er nummer to på lista over Norges best besøkte naturbaserte attraksjoner. Atlanterhavsveien er kåret til Århundrets Byggverk, og to vegstrekninger i Møre og Romsdal er prioritert til å få status som Nasjonal Turistveg. Til tross for at flere av de fremste naturbaserte attraksjonene i Norge ligger i Møre og Romsdal har ikke reiselivsnæringen i fylket utviklet seg så positivt som ønskelig. Noe av årsaken til dette er - dårlig tilgjengelighet - fravær av direkteruter fra utlandet inn til fylket - lite effektiv og fokusert markedsføring - fravær av attraktive produktpakker som kan styrke områdets salgbarhet nasjonalt og internasjonalt - lav kompetanse i næringen 1.2 Situasjonsbeskrivelse Møre og Romsdal ligger langt unna viktige innfallsporter til Norge, og langt unna de mest befolkningstette delene av det norske markedet. Møre og Romsdal har i dag ingen ordinære internasjonale transportforbindelser, verken med båt eller fly. Det er heller ingen lavpris selskaper som flyr på Møre og Romsdal, noe som spesielt svekker mulighetene i kortferiemarkedet. Turisttilknyttet virksomhet er en økende viktig del av næringsgrunnlaget i fylket. Turistnæringen er en viktig bidragsyter til sysselsetting og nyetableringer både i by og bygd. De naturbaserte attraksjonene i Møre og Romsdal tiltrekker årlig store mengder av norske og utenlandske tilreisende. De genererer imidlertid ikke direkte relatert omsetning i form av produktpakker og konsepter som for eksempel Norway in a Nutshell. I 2006 er det registrert 1 299 910 kommersielle overnattinger i Møre og Romsdal (SSB). Dette er 99 874 flere overnattinger enn i 2005, og representerer en økning på 8,32 %. Av det totale markedet i Norge for utenlandske gjestedøgn, har Møre og Romsdal 4,8 %, med en prosentvis andel utenlandske gjestedøgn på 23 %. Dette er en økning på 3 %. Hotellovernattinger utgjør over halvparten av alle overnattinger i Møre og Romsdal og det er yrkestrafikken og kurs- og konferanseovernattingene som økte i 2006. 1.3 Næringens utfordringer Et generelt trekk ved reiselivet er at næringen er preget av sterke strukturelle endringskrefter, der både kundenes sammensetning, kjøpsadferd og nye distribusjonskanaler virker sammen. En person er nå i flere ulike segment gjennom et år. Trenden med kortferie er et eksempel på dette, og tematiske feriereiser et annet. Turistenes kjøpsadferd av ferie/ i ferien vil involvere ett eller flere hovedprodukt med mange underleveranser. Det er et problem at mange av produktene ikke er bookbare fordi de ulike underleverandørene er for små til å klare dette. En tese er at flere kunne hatt mer fokus på å levere aktivitets- og opplevelsestjenester hvis det hadde vært lagt til rette for felles booking og markedsføringsløsninger, og reisemålet ville ha fremstått som mer attraktivt og lett tilgjengelig. 2

2.0 Visjon, hovedmål, strategi og avgrensing Et overordnet prinsipp er at turistnæringen i Møre og Romsdal skal utvikle seg i tråd med geoturismebegrepet. (Se vedlegg I) 2.1 Visjon Møre og Romsdal skal være et aktivitets - og opplevelsesreisemål med lønnsomme aktører, hvor gjester kan tilbringe tid og ha varierte opplevelser. 2.2 Overordnet mål Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til å utnytte det potensialet reiselivet i Møre og Romsdal har for å øke lønnsomheten i næringen. Reiselivsprogrammet 2006-2010 delprosjekt HA1 Sesongforlengelse/ tilgjengelighet delprosjekt HA2 Direkte ruter delprosjekt HA3 Forsterket markedsføring delprosjekt HA4 Produktpakking/ produktutvikling delprosjekt HA5 Kompetanseheving Dette skal gjøres gjennom en samlet prosjektplan for perioden 2006-2010 med fokus på: - sesongforlengelse og tilgjengelighet: Forutsigbare åpningsdatoer og lengre sesong på utvalgte vei -og fergestrekninger. - direkte ruter: Reiselivsprogrammet skal være med å arbeide for at minst to utenlandske destinasjoner skal ha direkteflygninger til fylket i løpet av programperioden, samt en internasjonal fergeforbindelse til Kristiansund. - forsterket markedsføring og profil: Reiselivsprogrammet vil gjennom en felles markedsplan for reiselivsnæringen i Møre og Romsdal legge til rette for at vi tar en posisjon som aktivitets- og opplevelsesfylke. Det er hele fylket som er produktet, med kontrastene og den korte reisetiden mellom hvert highlights som det unike. - produktutvikling: Møre og Romsdal skal bli et aktivitets - og opplevelses reisemål gjennom å ha spesiell fokus på hvordan denne type bedrifter kan utvikles - alene eller gjennom samarbeid. Valg av piloter vil bli foretatt ut fra denne tankegangen. - kompetanseheving: Gjennom kompetansehevingstiltak som kursing og deltidsstudier vil Reiselivsprogrammet heve kompetansen i reiselivsnæringen. 2.3 Strategi Flere av de oppgaver som skal løses for å styrke lønnsomheten i reiselivsnæringen i Møre og Romsdal, er for omfattende til at bedriftene eller reisemål skal kunne løse disse på egenhånd. I denne sammenheng skal Reiselivsprogrammet 2006-2010 skape felles arenaer som rommer samspill mellom reiselivsaktører og mellom reiselivsaktører og det offentlige, slik at aktuelle oppgaver kan løses effektivt. Prosjektplanen skal være forankret i reiselivsnæringen og med involvering av de som blir berørt av prosjektene og de ulike innsatsene. Forankringen vil skje gjennom: - deltakelse på næringens arenaer - initiativ til nettverkssamlinger 3

- ulike kompetansetiltak - piloter som bidrar til involvering av nye konstellasjoner - målrettet kobling mot destinasjonsselskapene I tillegg vil Reiselivsprogrammet jobbe aktivt med media gjennom en kommunikasjonsplan, særlig med fokus på tall og resultat for næringen. Dette ønsker vi å gjøre for å øke bevisstheten i fylket om at dette er en viktig næring med bred samfunnsmessig innvirkning. Dette vil også bidra til å øke stoltheten og statusen ved å jobbe i denne næringen. Informasjon om programmet og resultater av programmet er også en del av kommunikasjonsplanen. Løpende informasjon om programmet vil ligge på websidene til fylket under Reiselivsprogrammet. 2.4 Avgrensing Avgrensingen for denne planen er at den omfatter utvikling av reiselivsnæringen i Møre og Romsdal, hovedsakelig relatert til ferie- og fritidsmarkedet i UK, Tyskland og Norge. Kort om hvorfor er disse markedene valgt: Storbritannia - Kort avstand - stort nedslagsfelt - Destinasjonsselskapene er tilstede - Kortferiemarkedet er økende (+5 ferier i året) - Sterk vekst til Norge (Fjord Norge) siste årene - Direkterute London-Vigra - Fokusområde for piloten Classic Norway/62 0 Nord - Fokusområde for Fjord Norge og Innovasjon Norge Tyskland - Det største markedet for Norge. - Stort nytt potensial med salgskanaler via Color Line som frakter 4000 passasjerer fra Tyskland til Norge hver dag - Fokusområde for piloten Classic Norway/62 0 Nord - Ny fokus i markedsføring fra Fjord Norge og Innovasjon Norge Norge - Er det landet som har hatt størst vekst de siste årene i Møre og Romsdal - Man antar at denne utviklingen vil holde seg. Markedene som er valgt over står ikke i prioritert rekkefølge. Reiselivsprogrammet kan være åpen for å jobbe mot andre markeder hvis dette viser seg ønskelig og hensiktsmessig fra næringen. Reiselivsprogrammet varer fra 2006 til og med mai 2010. For å nå de målene som er satt vil det i perioden bli laget årlige milepælsplaner. På den måten sikrer en muligheten for å kunne korrigere kurs underveis, for å nå de målene som er satt i programmet. 3.0 Prosjektorganisering 3.1 Organisatoriske rammer Prosjektplanen gjennomføres i regi av Møre og Romsdal fylke og samarbeidspartnere som er reiselivsaktører, (destinasjonsselskaper/bedrifter/reiselivsprosjekter), Innovasjon Norge og kommuner i Møre og Romsdal. 3.2 Ansvarsforhold Prosjekteier og oppdragsgiver: Møre og Romsdal fylke Prosjektansvarlig: Regional og næringsavdelingen Prosjektleder: Ingrid Sara Grimstad Amundsgård Prosjekteier Møre og Romsdal fylke Prosjektansvarlig Regional- og næringsavdelingen Styringsgruppen Prosjektleder Ingrid Sara Grimstad Amundsgård Delprosjekter HA1 - HA2 - HA3 - HA4 - HA5 4

Organiseringen av programmet forutsetter at det utvikles prosjektbeskrivelser for hvert av hovedaktivitetsområdene. Disse har egne delprosjektorganisasjoner. Prosjektleder har ansvaret for gjennomføring av de ulike delprosjektene, men de kan legges til kompetente eksterne miljø for operasjonalisering og ekstra ressurstilgang. 3.3 Styringsgruppen for programmet Organisasjon: Representant: Vara: NHO Reiseliv Ole Grong (leder) Bjørn. M. Bjerke Møre og Romsdal Reiseliv Roar Harsvik, (nestleder) Kjell Gjerde Kjedefrie hotell Tore Haldorsen, Geiranger Hotel Sindre Mjelva, Union Hotel, Geiranger Kjedehotell Børre Tangen, Quality Hotel Alexandra Jon Arild Birkeland, Rica Hotel Kristiansund Norsk Bygdeturisme & Reidun Rødset Gardsmat Berg Jacobsen Gruppen AS Erik Berg Trond Jansen, Classic Norway 62 Nord Knut Flakk Kari Mette Ski Opplevelsesselskap/attraksjoner Jarle Sanden, Frode Alnæs Romsdalsmuseet Fjord Norge AS Terje Devold Åse Marie Evjen Avinor Tor Hånde, Ålesund Lufthavn Vigra John Offenberg, Molde Lufthavn Årø Innovasjon Norge Sivert Gravem Kari-Anne Gjørvad Møre og Romsdal fylke, politisk Jan Magne Dahle Anne Jorunn Hammerø Hatle Møre og Romsdal fylke, adm. Bergljot Landstad Lillian Sæther Sørheim 3.4 Mandat for Styringsgruppen Styringsgruppen har ansvar for å målrette programmet i forhold til å realisere potensialet for reiselivsnæringen i fylket. 1. Vedta strategi, handlingsplan og budsjett. Følge opp vedtak og framdrift. Vedtak i enkeltsaker innenfor satsingen gjøres av ansvarlig virkemiddelorgan. 2. Sikre forankring i næringen, samspill og medfinansiering i satsingene. 3. Profilere programmet. Den enkelte har en viktig rolle knyttet til å få oppmerksomhet om, og gi legitimitet til satsingen i sin målgruppe. 4. Være støttespiller og rådgiver for prosjektleder. 5. Det skal rapporteres årlig til politisk nivå. Det legges opp til at styringsgruppen møtes hvert kvartal. Styringsgruppen får jevnlig en kort rapport om aktiviteter fra prosjektleder Det skal legges frem en endelig rapport ved programmets slutt. 3.5 Budsjettmessige rammer til Reiselivsprogrammet Prosjektplanens økonomiske ramme for 2006-2010 er på 20,6 millioner kroner. Av dette er 12 millioner kroner fra Møre og Romsdal fylke. I tillegg har Møre og Romsdal fylke bevilget 3 millioner til direkteruten mellom UK og Vigra, Sparebanken Møre har lagt inn 2 millioner kr. samt at Innovasjon Norge vil bevilge 3.6 mil. kr. til finansieringen av Kompetanseprogrammet (HA6). Det legges til grunn at disse midlene skal utløse minimum tilsvarende private midler i programperioden. Det vises til budsjettet for detaljert beskrivelse. 4.0 Hovedtiltak På de følgende sidene presenteres de ulike hovedtiltakene/delprosjektene, med egne prosjektplaner for hvert prosjekt. 5

4.1 HA1- Sesongforlengelse og tilgjengelighet Bakgrunn: Tilgjengeligheten til flere av attraksjonene i Møre og Romsdal er begrenset til svært korte sesonger. Mangel på kommunikasjonstilbud hindrer bedre kapasitetsutnyttelse av flere reiselivsprodukter og er til hinder for sesongutvidelse. Store deler av reiselivsnæringen i fylket som retter sine produkter inn mot ferie- og fritidsmarkedet er i dag avhengig av å legge grunnlaget for helårs drift i to korte sommermåneder. Det markedsmessige grunnlaget for å utvide sommersesongen i begge ender er tilstede. Produktene er imidlertid ikke tilgjengelig og dette skyldes i stor grad mangel på offentlig kommunikasjon, dvs. ferger og stengte eller sent åpnede veistrekninger. I tillegg til dette kan det oppfattes som vanskelig å reise i fylket p.g.a. bomstasjoner, ferger etc. Et felles reisepass ville derfor ha vært positivt og gjort fylket mer tilgjengelig. Også innen reiselivsmessig infrastruktur i Møre og Romsdal som parkeringsplasser, skilting, informasjon, off. toaletter og vedlikehold er det rom for forbedringer. En viktig naturbasert attraksjon som Trollstigen er kun tilgjengelig i en svært kort periode av sesongen. I 2005 ble Trollstigen åpnet 1. juni, i 1990 var tilsvarende dato 12. mai. En viktig innfallsport til fylket er RV-63 Grotli Geiranger. Denne har ikke forutsigbar åpningsdato. Strekningen er som regel åpen per 1. juni, noe som er for seint, men vi har også eksempler på at den har vært åpnet så sent som 1. juli. Fergerutene i fylket må harmoniseres og utvikle et felles servicenivå. Spesielt gjelder dette rute 15 og 18 som er typiske turistruter om sommeren. Avgrensing: Effektmål: Reiselivsprogrammet ønsker i dette delprosjektet å konsentrere arbeidet rundt Geiranger-området. Trollstigen og strekningen Geiranger - Grotli vil ha fokus. Grunnlaget for økt lønnsomhet for reiselivsaktørene er styrket etter at sesongen er utvidet, og turoperatørene kan forholde seg til mer forutsigbarhet. Geiranger som destinasjon åpnes 1. april. Resultatmål: Reisepass for alle offentlige kommunikasjoner og bomveier vil være tilgjengelig og gangbart. Reiselivsprogrammet skal være en pådriver overfor politikere og myndigheter for å gjøre Geiranger mer tilgjengelig, det være seg både tidligere åpning av viktige veistrekninger og utvidet sesong på viktige fergestrekninger. Bidra til at infrastrukturen er merkbart bedre for turister og besøkende. Organisering: Jobbe med andre aktører for å få til et reisepass i hele fylket, og i Fjord Norge regionen. Eget delprosjekt med prosjektorganisasjon. Lillian Sæther Sørheim (Regional- og næringsavdelingen) er prosjektleder for delprosjektet. Delprosjektgruppa: Delprosjektleder Statens Vegvesen Samferdselsavdelingen i Fylket Fjord1 MRF Geiranger-miljøet NHO Reiseliv 6

4.2 HA2-Direkte ruter Bakgrunn: Det er i dag ingen direkte transportruter fra utenlandske markeder til Møre og Romsdal. Utenlandske gjester som besøker fylket kommer inn via Bergen eller Oslo, og besøker som regel attraksjonene i Møre og Romsdal som siste del av sitt reiseprogram. Mangel på direkteruter kan bidra til at oppholdstid og omsetning per utenlandske gjest i fylket holdes nede. Mangel på direkte flyruter fra utlandet er dessuten et direkte hinder for at aktørene i fylket kan konkurrere på et stadig voksende kortferiemarked. Fly vil i mye større grad enn andre transportmidler kunne legge til rette for en utvidelse av sesongen, med bedre bruk av infrastruktur, hotell, severdigheter og natur. God kommunikasjon og nye flyruter er vitalt for økonomisk utvikling i regionen. Direkteruter til viktige destinasjoner gjør regionens næringsliv i stand til å utvikle eksporten, gjør regionen mer konkurransedyktig, og bringer inn turister fra andre land. For Reiselivsprogrammet er prioriteringen følgende: Primært: Nettverkselskaper - fordi de gir mer forutsigbarhet og utnyttelse av de tre hovedflyplassene i fylket Sekundært: Lavpris av interesse Tertiært: Charter Fly har økt sin markedsposisjon sterkt i de senere årene, og særlig etter 2001. I de siste tre årene har veksten for turister inn til Noreg med fly vært på hele 77 %, eller tilsvarende 21 % årlig. Markedsfordelen til fly ligger både i tidselementet og priselementet. Direkteruter kan anses som en premiss for å få en større vekst i markedet, da det er sannsynlig at det er i kortferiemarkedet Møre og Romsdal har en av de største mulighetene for vekst. Direkte båtforbindelse er også interessant, og det foregår et arbeid i for å få en direkte båtforbindelse mellom Kristiansund og Skottland som vil være en kombinasjon av frakt og passasjerer. I tillegg er det muligheter for å bedre logistikken inn til fylket via jernbanen. Avgrensninger: Effektmål: Prioriterte marked i Reiselivsprogrammet er: UK, Tyskland og Norge - Minimum to internasjonale flyruter til Møre og Romsdal. - Utvidet sesong gjennom direkte tilgang til marked. - Ta en del av kortferiemarkedet, som er et sterkt voksende marked. Resultatmål: - Fergerute i drift mellom Skottland og Kristiansund - Å informere om oppstartsfond til de ulike fora som jobber med luftfart. Samarbeid rundt strategi og markedsføring. - Være løpende orientert om utviklingen Kristiansund Rosyth (Skottland). Organisering: - Samarbeide med prosjektet Innovativ Fjordturisme, i forbindelse med kortferiemarkedet. De ulike flyplassene har sine egne utviklingsgrupper og Reiselivsprogrammet er i dialog med disse. Når ting begynner å materialisere seg, vil det bli etablert et tettere samarbeide rundt strategi, finansiering og markedsføring. 7

4.3 HA3-Forsterket markedsføring og profil Bakgrunn: Markedsføringen av reiselivsproduktene i Møre og Romsdal er for svak. Sammenlignet med Sogn og Fjordane og Hordaland investerer bedriftene i Møre og Romsdal minst i internasjonal markedsføring. For å få fart på utviklingen av reiselivet i Møre og Romsdal må markedsføringen på alle nivåer styrkes. I dag har Møre og Romsdal en utydelig profil. Noe av årsaken er at det ikke er utviklet en felles, tydelig og bærende profil for reiselivsaktørene i fylket. Møre og Romsdal må bestemme seg for hva vi skal være, for hvem. Vi må utarbeide en plan for hvordan målgruppene skal nås. Slik at vi som reisemål styrkes gjennom en spisset satsing mot de utvalgte markedene, med de produkter og opplevelser vi har. I markedsføringen av reiselivsproduktene i Møre og Romsdal er det en klar rollefordeling mellom det offentlige og næringens ansvar: - Overordnet profilering og bygging av kjennskap: Offentlig ansvar gjennom Innovasjon Norge, Møre og Romsdal Reiseliv, Fjord Norge, Møre og Romsdal fylke og Reiselivsprogrammet - Produktmarkedsføring: Næringen, og det offentliges ansvar (gjennom Fjord Norge og Innovasjon Norge) - Salgsutløsende kommunikasjon: Næringens ansvar Avgrensinger: Effektmål: Som et ledd i utviklingen av markedsplanen ser en behovet for å booke de ulike tilbudene i fylket på èn plass, samt å få informasjon om ulike aktiviteter og opplevelser, overnatting og bespisning samlet. Reiselivsprogrammet deler ikke ut markdesstøtte på direkte henvendelser, men vil forvalte pengene slik at de kommer hele næringen til gode. - Markedsplanen skal underbygge at det er fylket som helhet som er produktet/ reisemålet, og bidra til å effektivisere markedsføringen av Møre og Romsdal som reisemål i utvalgte marked. - Møre og Romsdal skal ta posisjonen som aktivitets- og opplevelsesfylket. - Møre og Romsdal skal i årene 2006-2010 øke sin markedsandel i internasjonale gjestedøgn i Norge fra 5.7 % til 6.5 % - Øke lønnsomheten hos aktørene med 5 % gjennom en utvidet sesong og flere aktivitets og opplevelsestilbud. - Aktivitet og opplevelsesbedrifter skal være bookbare på nett. - Næringen skal implementere en felles tag line som skal brukes i ulike sammenhenger. Resultatmål: - Et langsiktig mål er at slogan/tag line skal være så bra at alle eksportnæringene i vårt fylke bruker denne som forklaring på hvor de kommer fra. - Utarbeidelse og iverksettelse av en felles markedsplan for Møre og Romsdal. - Utarbeidelse, og implementering av et samlebegrep for hele fylket gjennom en slogan/tag line. - Gjennomføre analyser som grunnlag for å måle utviklingen, og bidra til større kunnskap om de utvalgte markedene for turistnæringen i Møre og Romsdal. Organisering: - Reiselivsprogrammet vil medvirke til et felles system for nettbasert booking. Delprosjektgruppe: Prosjektleder Møre og Romsdal Reiseliv, representert ved markedsansvarlig. Destinasjon Kr. Sund og Nordmøre, representert på vegne av pilotene på Nordmøre. 62 0 N/Classic Norway, representert på vegne av produktpakkepilotene i fylket. Referansegruppe: Fjord Norge, samt en ekstern markedsrådgiver/kommunikasjonsrådgiver 8

4.4 HA4: Produktutvikling og pakking Møre og Romsdal skal ta posisjonen som aktivitets - og opplevelsesfylket Bakgrunn: Møre og Romsdal er et gjennomfartsfylke for utenlandske turister. Naturattraksjonene er godt besøkt, men ikke utnyttet i helhetlige og attraktive produktpakker som for eksempel Norway in a Nutshell. Blant kundene er det flere som vil kjøpe ferdige og komplette produktpakker. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal har ikke utviklet disse. Naturbaserte attraksjoner er lite egnet til å generere direkte reiselivsmessig omsetning. Med dette utgangspunktet er det vesentlig å utvikle markedsorienterte produktpakker med basis i de sterkeste naturbaserte attraksjonene og inkludere aktiviteter, severdigheter, overnatting, bespisning og transport i produktpakkene. En må derfor utvikle flere tydelige og bærende produktpakker for reiselivet i Møre og Romsdal. Produktpakker sikrer en sterkere attraksjonskraft og tydelighet samt virker samlende for næringen og det offentliges innsats. Det anbefales å plukke ut piloter i programmet som skal være brøyteploger for å teste ut nye måter å samarbeide og markedsføre seg på, som gir synergi og læring i næringen, og som virker attraktive for kundene. Avgrensing: Effektmål: Fokus i Reiselivsprogrammet er på aktivitets- og opplevelsesbedrifter. - Produktpakkene skal bidra til spredning av verdiskapingen i regionen. Lønnsomheten i aktivitets- og opplevelsesbedrifter skal opp 5-7 %. - Forlenge oppholdstiden i fylket gjennom aktivitets- og opplevelsestilbud. - Pilotene bidrar til å sette Møre og Romsdal på kartet som et aktivitets- og opplevelsesfylke gjennom å brukes som spydspisser i markedsføringen. - Nye segment er salgbare og bookbare, og markedsføres mot definerte målgrupper. - Aktørene i næringen sier at Møre og Romsdal er aktivitets- og opplevelsesfylke og bruker det når de beskriver fylket. Resultatmål: - Mer profesjonelle aktører gjennom samhandling og kompetanseheving. - Modeller/gjennomføring av pilotene som kan brukes som mal på produktutvikling/pakking. - Reiselivsprogrammet skal skape arenaer og nettverk for at Møre og Romsdal skal bli et aktivitets- og opplevelsesfylke. Organisering: - Vi skal styrke attraksjonskraften i lavsesong og ha fokus på bedrifter som leverer aktivitet og opplevelser. Delprosjekt gruppen: Prosjektleder Pilot Nordmøre v/ Destinasjon Kristiansund og Nordmøre Pilot 62 0 Nord og Classic Norway v/ 62 0 Nord og Classic Norway Sunndal Aktivum v/ Asgeir Meland DiD Adventure v/ Didrik Ose Hilde Lien v/ Romsdalsmuseet Geir Vik v/destinasjon Ålesund og Sunnmøre Referansegruppe: Fjord Norge, samt representanter for turoperatører i UK, Tyskland og Norge 9

4.5 HA5: Kompetanseutvikling Bakgrunn: Det er ulik forståelse og kompetansenivå blant reiselivsaktørene og kommunene i Møre og Romsdal innen områdene generell reiselivsutvikling (som næringsutvikling), reisemålsutvikling og internasjonalisering. En vesentlig forutsetning for videre utvikling av et lønnsomt reiseliv i fylket er styrking av kompetansen på aktørnivå, på destinasjonsnivå og i støtte- og virkemiddelapparatet. Et viktig element i denne sammenheng er at kompetansen i de offentlige instanser, som møter reiselivsaktører og andre som ønsker en mer offensiv reiselivsutvikling, er tilfredsstillende. Avgrensing: Effektmål: Støtte til kompetanseheving blir gitt gjennom kurspakken i regi av Innovasjon Norge - Reiselivskompetansen i virkemiddelapparatet og blant aktørene i Møre og Romsdal skal økes og forståelsen for, og kunnskapen om, reiselivsnæringen i fylket skal styrkes. - 20 % av bedriftene i næringen skal ha gjennomført minst ett kompetansehevingstiltak Resultatmål: - Møre og Romsdal skal være et foregangsfylke i Norge hva gjelder vertskapsrollen. Det skal være høy kompetanse i aktivitets- /opplevelsesbedrifter, med fokus på lønnsomhet og HMS. - Det skal utvikles og gjennomføres en kompetansekartlegging i næringen. Kompetansehevende tilbud prioriteres og gjennomføres med utgangspunkt i kartleggingen. - Starte en serie med kurs inkludert to nye områder: den utvidede vertskapsollen og produktutvikling/ pakking. Organisering: - Reiselivsprogrammet skal synliggjøre hvilken samfunnsmessig virkning reiselivsnæringen har som verdiskapning i kommunene, slik at bevilgninger lettere kan falle på plass. Delprosjektgruppe: Innovasjon Norge, Møre og Romsdal (ansvarlig) Prosjektleder i Reiselivsprogrammet Referansegruppe: Ett høyskolemiljø og representanter fra næringen 10

5.0 Handlingsplan Handlingsplanen er dynamisk, og skal kunne justeres i forhold til nye muligheter, samt læring underveis i prosjektet. Ytterligere detaljering av handlingsplanen ligger i årlig milepælsplan. HA1 Sesongforlengelse og tilgjengelighet Kortsiktig løp 1.1. Ferge 15 Eidsdal-Linge øker kapasitet og utvider sommerrutene til å gjelde 01.05-30.09. 1.1.2 Ferge 18 Geiranger - Hellesylt driftes i perioden 01.04-30.10. 1.1.3 Sommersesongen også på attraksjoner, overnattingsanlegg, produktpakker m.m. utvides til 01.04 30.10. 1.2 Langsiktig løp 1.2.1 Åpning av RV 63 Geiranger Grotli 1. april 1.2.2 Åpning av Trollstigen 1. mai 1.3 Utvikling og innføring av reisepass. HA2 Direkte ruter 2.1. Presentere Reiselivsprogrammet i ulike fora, og starte dialog. 2.2 Misjonere om at økt satsing på internasjonale ruter er til gode for hele næringen, og innbyggerne, uansett hvilken av flyplassene de lander på. 2.3 Informere om fylkets oppstartsfond og bidra til at dette kan være med på å få direkte flygninger til Møre og Romsdal 2.4 Løpende oppdatert om prosjektet fergerute Kristiansund Rosyth 2.5 Samarbeide med prosjektet Innovativ Fjordturisme i satsingen på kortferiemarkedet. HA3 Forsterket markedsføring og profil 3.1 Utarbeide og iverksette en felles markedsplan i de prioriterte markedene, sammen med destinasjonsselskapene og pilotbedriftene. Fokus på økt salg, merkevarebygging og konsept-tankegang. 3.2 Jobbe tett sammen med destinasjonsselskapene og dere respektive styrer 3.3 Lage en dreiebok som viser hvordan slogan/tag line kan bidra til mer effektiv markedsføring av Møre og Romsdal som reisemål. 3.4 Identifisere, igangsette, gjennomføre og teste at Møre og Romsdal kan bookes på en plass. 3.5 Analysere og se på nødvendigheten av en felles info (print) om rutetider / muligheter til å ta seg rundt i fylket på egen hånd. HA4 Produktutvikling og pakking 4.1 Identifisere, igangsette, gjennomføre og evaluere 3 piloter, inkludert distribusjonsstrategi. 4.2 Identifisere miljø som har jobbet med produktutvikling og bruke disse for læring og erfaringsoverføring. 4.3 Utarbeide en håndbok som viser best practise i konseptuel produktutvikling. 4.4 Gjennomføre kurs i produktutvikling og forretningsfokus for aktivitets- og opplevelsesbedrifter 4.5 Gjennomføre nettverksamlinger/konferanse for denne type bedrifter. HA5 Kompetanseheving 5.1 Gjennomføre kompetansekartlegging i næringen som grunnlag for kursprogram. 5.2 Utarbeide og iverksette innsalgsplan for kompetanseprogrammet 5.3 Utarbeide system for evaluering og korreksjoner av det 3 årige programmet. 11

6.0 Risikoanalyse 6.1 Kritiske suksessfaktorer Følgende kritiske suksessfaktorer er identifisert for gjennomføring av Reiselivsprogram for Møre og Romsdal 2006-2010: a) At Programmet får oppslutning blant reiselivsaktørene, hos destinasjonene og pågående innsatser og prosjekter i Møre og Romsdal. b) God og bred finansiering fra de ulike samarbeidspartnerne som gir de ulike delprosjektene gode forutsetninger for gjennomføring. c) Prosjektorganisering og kompetent prosjektledelse. 7.0 Organisering av kvalitetssikring Kvalitetssikring av alle prosjektaktiviteter gjøres gjennom utarbeidelse av en detaljert prosjektplan som ivaretar alle beslutningspunkter, oppfølgingspunkter, milepæler og kritiske suksessfaktorer. 7.1 Kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorer a) For å sikre at Reiselivsprogrammet får oppslutning blant reiselivsaktørene og andre interessenter i Møre og Romsdal er representanter for næringen og destinasjonene med i prosjektorganisasjonen i form av representasjon i styringsgruppe og tilknyttet de ulike delprosjektene (HA). b) Motivasjon for utvikling av reiselivsnæringen i Møre og Romsdal, identifisering av behovet for gjennomføring av de foreslåtte prosjekter. Tillit til initiativtaker og prosjektorganisasjonen er de viktigste faktorene for å skaffe finansiering og oppslutning fra aktørene, slik at de ulike prosjektene gis gode forutsetninger for gjennomføring. Presentasjon av Reiselivsprogrammet ovenfor næringen må times og tilrettelegges på en profesjonell måte gjennom en kommunikasjonsplan. c) Møre og Romsdal fylke har tilsatt egen prosjektleder for gjennomføring av hovedprosjektene i Reiselivsprogrammet. En vil ta i bruk delprosjektgrupper med ansvar for planlegging og gjennomføring av de ulike HA gjennom å knytte til seg de beste samarbeidspartnerne for hvert område, og derigjennom frigjøre kapasitet og innhente kompetanse i prosjektet. Prosjektleders rolle i delprosjektene er å sørge for at helhetstankegangen og fremdriften ivaretas. 8.0 Avtaler Det vil bli inngått forpliktende avtaler mellom Reiselivsprogrammet pilotene og Innovasjon Norge, for gjennomføring av Reiselivsprogrammet. 12

9.0 Vedlegg I 9.1 Geoturismens 13 charter National Geographic Society definerer geoturisme som "Turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart - miljø, kultur, estetikk, kulturarv - og som kommer lokalsamfunnet til gode. Satsingen på denne typen reiseliv er i tråd med Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan for reiselivsnæringene, der det blant annet heter at "Begrepet geoturisme brukes om helheten i destinasjonen, alt som gjør stedet unikt, så som flora og fauna, historie, vakre landskaper, tradisjonell arkitektur, lokal kultur og mat." Det er i alt 13 prinsipper i charteret Innovasjon Norge underskrev med National Geographic og som skal danne grunnlaget for hvordan Innovasjon Norge skal arbeide med reiseliv i fremtiden. 1. Stedets integritet: Fremheve stedets egenart ved å utvikle det og forbedre det på en slik måte at lokalmiljøet gjenspeiler og bygger opp under lokal natur, kulturarv, fremmer lokal tilhørighet og fokuserer på stedets unike særtrekk i markedsføringen. 2. Internasjonale retningslinjer: Følge prinsipper nedlagt i World Tourism Organization s Global Code of Ethics for Tourism og Principles of the Cultural Tourism Charter etablert av The International Council on Monuments and Sites (ICOMOS). 3. Selektivitet i markedsføringen: Bidra til vekst innenfor de markeds-segmenter som i størst mulig grad setter pris på, respekterer og sørger for å spre informasjon om stedets lokale egenskaper. 4. Diversifisering av markedstilbudet: Lage grobunn for utvikling av et bredt sortiment av mat- og overnattingstilbud, slik at man kan henvende seg til et vidt demografisk spektrum for geoturisme rettede produkter og tjenester, både på kort og lang sikt. 5. Tilfredsstille kundene: Sørge for at fornøyde gjester tar med seg positive ferieopplevelser hjem som de kan formidle videre til venner og kjente. 6. Engasjere lokalmiljøet: Gjøre maksimal bruk av lokale krefter, stimulere lokale foretak og grupper til å bygge partnerskap seg imellom som bygger på lokalt særpreg og egenart, samt markedsføre dette utad. Stimulere til prosjektutvikling som er forankret i stedets natur, historie og kultur, innbefattet kulinariske tradisjoner, brukskunst, bildende og utøvende kunst. 7. Lokal verdiskapning: Stimulere små og mellomstore bedrifter til å utvikle strategier som fremmer lokalsamfunnet både økonomisk og sosialt, til å kommunisere disse innad og utad, samt bidra til en forvaltningsform som understøtter dette arbeidet. 8. Beskytte og fremheve stedets markedsappell: Støtte foretak og tiltak som fremmer stedets natur, estetiske karakter og den lokale kultur. Forhindre nedgradering og forsøpling av miljøet ved å holde antall turister innenfor lokalt akseptable grenser. Utvikle foretaksmodeller, rammer og incentiver som gir bedrifter manøvrerings-dyktighet og overlevelsesevne innenfor disse grensene. 9. Arealforvaltning: Hindre utvikling som fører til degradering og overbeskatning av stedets miljø og egenart. Støtte tiltak som bidrar til økonomisk diversifisering, som bevarer og oppgraderer stedets utseende og stimulerer til fri ferdsel. Styre lokalisering og utvikling av temaparker eller fornøyelsessentra slik at de ikke truer eller overskygger stedets økologiske, utseendemessige og kulturelle fortrinn. 13

10. Bevaring av ressurser: Gi støtte til foretak og tiltak som reduserer unødig energiforbruk, unngå forurensing av miljøet, inkludert støy, visuell forsøpling i form av uestetisk skilting, belysning, osv. Kommunisere slike tiltak utad slik at de appellerer til miljøbevisste besøkende. 11. Planlegging: Akseptere og respektere økonomiske behov på kort sikt så lenge de ikke reduserer stedets geoturisme-profil over tid. Ta sikte på å diversifisere lokaløkonomien og bidra til å øke sysselsetting uten å overbeskatte stedet miljømessig og kulturelt. Gi støtte til offentlige tiltak som er forenlige med utvikling av geoturisme på reisemålet. 12. Formidling og historiefortelling: Motivere både fastboende og gjester til å lære mer om stedet. Finne måter å gi lokale krefter spillerom til å vise frem reisemålets naturattraksjoner og kulturarv, både for å berike besøksopplevelsen og forsterke lokalbefolkningens tilhørighet til og kunnskaper om reisemålet. 13. Evaluering: Etablere en evalueringsprosess med sikte på jevnlig tilbakemeldinger om reisemålets utvikling. Ansvaret for dette bør legges til en uavhengig, nøytral instans. 14