Byplankontoret Planident: r20120040 Arkivsak: 11/52619 Detaljregulering av Byneset kirkegård, del av gnr/bnr 239/1 og 238/1 m.fl., sluttbehandling Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 02.05.16 Dato for godkjenning av bystyret : 16.06.16 Planforslaget er utarbeidet av byplankontoret, Trondheim kommune. Planstatus Det er redegjort for planstatus i saksfremlegget. Planområdet, eksisterende forhold Planområdet omfatter følgende eiendommer. I tillegg er naboeiendom 238/6 vist på kartet da den ligger tett inntil planområdet. Eksisterende kirkegård 238/5 241/11 241/12 238/3 241/7 Utvidelse av kirkegården 238/1 239/1 237/1 Kart som viser planavgrensning og eiendommer som omfattes av planen Beliggenhet og avgrensning av planområdet Planområdet ligger på Byneset, ca 3 km vest for Spongdal sentrum, og omfatter Byneset kirke og kirkegård. Adkomsten til kirken og kirkegården er fra Fv. 831 Hangerslettvegen. Planområdet er på totalt 39 daa, og omfatter også adkomstveg og parkering langs veien.
Side 2 I vest og i sør avgrenses planområdet av dyrka mark. I nord avgrenses det av en vegetasjonskledd kolle, samt spredt boligbebyggelse, og i øst fungerer en vegetasjonskledd kolle som en naturlig avgrensning av kirkegården og planområdet. Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk Innenfor planområdet finner vi eksisterende kirkebygg og kirkegård. Den eldste delen av kirkegården omkranser kirken, mens nyere utvidelser av den eksisterende kirkegården ligger lenger sør og lengre ned i terrenget. Feltene i den eldste delen benyttes kun til urnegraver, mens kistegravene er lokalisert til de sørlige feltene. Nytt utvidelsesareal til kirkegården er i dag hovedsakelig dyrka mark. På vestsiden langs eksisterende kirkegård er terrenget kupert og noen steder veldig bratt, spesielt i de sørligste delene. Her vokser det tett vegetasjon. I forlengelsen av dette terreng- og vegetasjonsbeltet ligger det en mindre kolle med spredt vegetasjon, vest for boligen på eiendommen 238/6. Jordkvaliteten på dyrkamarka innenfor planområdet er klassifisert som svært god. Arealet er egnet til kornproduksjon, jf. kart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og det foregår kornproduksjon på arealet i dag. Det er stor erosjonsrisiko på deler av arealet. Samspillet mellom kirkegård og dyrka mark har eksistert over en lang periode. Stedets karakter Kirka og kirkegården ligger i et kulturlandskap med omkransende vegeterte koller og høydedrag, samt spredt bebyggelse av gårdstun, driftsbygninger og bolighus i tilknytning til gården. I tillegg er det også nyere frittliggende eneboliger i området. Byneset kirke og kirkegård er plassert på et synlig og sentralt sted i landskapet, i en skråning hvor terrenget skrår ned sørover mot sjøen. Kirken oppleves som eksponert sett fra sjøsiden. Lange siktlinjer mot kirken fra øst, sør og vest, der Byneset kirke med omkringliggende kirkegård kirkegjengerne kom med båt, er en viktig del av kulturmiljøet og kirkens historiske omgivelser. Høydedragene er viktige avgrensende og romdannende landskapselementer. To høyder avgrenser landskapsrommet i øst og vest, mellom disse oppleves landskapsrommet som stort og åpent. Området har gode solforhold da det ligger i en sørvendt helning. Kulturmiljøet med Byneset kirke, middelalderkirkegården og de nærmeste omgivelsene rundt, deriblant Høgsteinen i sørvest, er svært verdifullt. Landskapsverdiene i anlegget, og omgivelsene rundt, er svært bevaringsverdige som en del av kulturmiljøet rundt kirken. Kirkestedet er svært sårbart for endringer i omgivelsene. Vegetasjonen vest for eksisterende kirkegård fungerer som en buffer mellom eksisterende og ny del. Antikvarisk verdifull bebyggelse eller anlegg Innenfor planområdet finnes det flere kulturminner med høy verdi:
Side 3 Byneset kirke og middelalderkirkegården: Byneset kirke ble bygget under erkebiskop Eystein (1161-1188), og er en av de eldste steinkirkene i landet. Kirkas beliggenhet gjør den godt synlig fra fjorden, noe som kan henge sammen med at kirkegjengerne kom til kirka via sjøveien. Beliggenheten kan også ha bakgrunn i at det kan ha vært et hedensk kultsenter her før kristningen. Privatkirker, også kalt høgendekirker, var vanlig i middelalderen og var ofte knyttet til store gårder, men tjente ofte også som sognekirker. En privateid høgendekirke kan også ha stått her før steinkirken ble påbegynt. Kirkas form og størrelse har endret seg med tiden ettersom det har blitt behov for flere funksjoner. Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøet i Norge. Utsnittet viser kirka og middelalderkirkegården som automatisk fredet kulturminne (markert i lilla). Dagens kirkegård er mye større enn den man kunne se i middelalderen, da middelalderkirkegården var begrenset av terrenget. Middelalderkirkegården er kirkegårdens eldste del. Både kirken og middelalderkirkegården er automatisk fredet etter kulturminneloven. Dagens kirkegårdsmur: I følge Byneset menighetsråd skriver kirkegårdsmuren rundt den nordlige delen av kirkegården seg fra 1757 da 77 gårdbrukere forpliktet seg til å sette opp, samt holde i stand 5 alen hver. Denne avtalen sto helt frem til 1837 da Byneset kommune ble opprettet og tok over ansvaret. Kulturmiljøet, landskapet og vegetasjonen: Landskapet rundt kirka er preget av jordbruksland, skog, busker og spredt bebyggelse. Det er flere viktige siktlinjer mot kirka fra fjorden. Disse har en spesiell betydning, da besøkende brukte båt for å komme frem til kirka før i tiden. Siktlinjene bidrar også til at kirken blir godt synlig i landskapet. Store trær omkranser kirkegården og utgjør en viktig del av kulturmiljøet. Eldre trær er viktige elementer i karakteren på den øvre delen av kirkegården, i nordvest. Gravminnene: Gravminnene er en viktig del av den helhetlige kirkegårdskarakteren, men er også verdifulle som enkeltelementer. Kulturminnene er i sin helhet et typisk uttrykk for en sterk lokal tilknytning til et historisk sett viktig lokalt samlingssted. Her har bygdefolket på Byneset samlet seg ved høytider kanskje i godt over 1000 år. Kulturminner i grunnen Det er utført arkeologiske påvisningsundersøkelser påkrevd av Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med planarbeidet. Undersøkelsene påviste automatisk fredete kulturminner i tre punkt i arealet rett sør for boligen på eiendommen 238/6. Funnene er spor etter tidligere Påviste automatisk fredete kulturminner er markert med rødt
bosetninger på stedet. Kulturminnene bevares med fordel på stedet, men de gir strenge føringer for hvilke inngrep som kan tillates over og rundt. Side 4 Grunnforhold og forurensning i grunnen Geotekniske grunnundersøkelser ble utført i 1990 med det mål å vurdere mulighetene for å utvide kirkegården mot vest, rapport R0819. Basert på de opplysningene som foreligger om grunnforholdene ved Byneset kirkegård, er det ikke grunn til å tro at det er kvikkleire på området. Grunnundersøkelsene som ble utført vest på området i 1990 viser fjellkontakt i noen punkt, lite løsmasser over fjell i buffersonen mellom eksisterende kirkegård og planlagt utvidelse, ellers fast leire i øvre 5 meter av grunnen. Enkelte steder nær kirka er det fjell i dagen. Egnethet til kirkegårdsgrunn I rapporten fra 1990 ble det konkludert med at området ikke var egnet som gravplass fordi grunnen består av fast leire, og fordi det ville være nødvendig med omfattende masseutskifting og dreneringsarbeider dersom arealet skulle brukes til kirkegård. I de 25 årene som har gått siden rapporten ble skrevet er synet på hva som er egnet kirkegårdsgrunn endret, og det er kommet mer moderne driftsmetoder og utstyr til. Det er nå vanlig praksis at kirkegårdsgrunn masseutskiftes og at det legges drenering. Dette er gjort på nyere gravplasser som eksempelvis utvidelse på Havstein og Leira. I områder med lite løsmasser over fjell kan man sette ned urner. Etter vår tids krav er området egnet som kirkegårdsgrunn. Før anleggelse av utvidelsen bør det foretas supplerende geotekniske undersøkelser for å kartlegge avstand til fjell og fjellforløpet nærmere. Utvidelsen av kirkegården skal i hovedsak skje på et jordbruksområde. Tidligere landbruksdrift kan ha ført til forurensning i grunnen. Naturverdier Det er i følge Artskart gjort flere registreringer av rødlistede fuglearter i området, blant annet av alke (VU sårbar), toppdykker, svartand og stær (alle NT nært truet), men det er ikke oppgitt presisjon på registreringene. Forekomster av de svartelistede artene stikkelsbær (LO lav risiko) og blankmispel (SE- svært høy risiko) er funnet innenfor, og i umiddelbar nærhet av planområdet. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper innenfor planområdet. Eksisterende vegetasjon innenfor planområdet har likevel en økologisk funksjon, som oppholdssted og korridorer i landskapet for dyre- og fugleliv i området. I områdene rundt Høgsteinen, vest for planområdet, er det registrert rik edelløvskog med naturtypeverdi C svært viktig lokalt. I samme område er det også registrert viltinteresser med verdi C. I områdene ved sjøen er det registrert naturtype rikt strandberg med verdi A svært viktig (nasjonalt). Hele kystlinja forbi planområdet er vist som et svært viktig viltområde med verdi A. Planforslaget kommer ikke i direkte berøring med disse naturtypene. Rekreasjonsverdi og barn og unges bruk av området Kirkegårdens omgivelser, beliggenhet og utforming har stor rekreativ verdi. Folk på Byneset har en sterk tilknytning til kirken og kirkegården. Skoleklasser og barnehager besøker kirkegården i forbindelse med undervisning og aktiviteter.
Side 5 Trafikkforhold Hovedadkomsten til Byneset kirke er fra Fv. 831 Hangerslettvegen fra Spongdal, og inn på en kommunal adkomstveg som leder inn til parkeringsplassen nord for kirken. Det er ikke gang- og sykkelveg eller fortau langs vegene. Den kommunale adkomstvegen til kirka har grusdekke. Flesteparten av alle besøk til kirken og kirkegården skjer med bil. I tillegg til parkeringsplassen nær kirka er det anlagt parkering langs adkomstvegen etter avtale mellom kirkelig fellesråd og grunneier. Under normale forhold er det nok parkeringsplasser, men ved høytider og seremonier kan parkeringskapasiteten være for liten. Ved slike anledninger er det vanlig at det parkeres i vegsystemet. Planområdets nærmeste bussholdeplass ligger i krysset mellom adkomstvegen til kirka og Fv. 831 Hangerslettvegen. Bussfrekvensen er relativt lav, i hovedsak avganger på morgen og ettermiddag. Vann og avløp Det ligger en kommunal hovedvannledning i Hangerslettvegen. Kirka er tilknyttet privat vannledning i Steinshyllvegen, øst for kirkegården. Det ligger en slamavskiller ved kirka. Det er en privat spillvannsledning fra kirka og ut i sjøen. Eksisterende drensledninger fra kirkegården er koblet til denne. Arealbehov Hvor stor andel av alle gravlegginger som skjer som urnenedsettelse varierer fra område til område. Typisk er urneandelen høyest i sentrumsområder og i områder der det har vært begrensninger for kistegravlegging. Den høye urneandelen på Byneset som har vært de 10 siste årene, på 64 prosent, antas å ha sammenheng med at kistegravfeltene på den sørlige delen av kirkegården er dårlig egnet, grunnet terreng- og grunnforhold. Før dette feltet ble tatt i bruk var urneandelen lavere. I perioden 1982-2012 var gjennomsnittlig urneandel 22,7 prosent. Det er knyttet usikkerhet til hvordan urneandelen vil utvikle seg i fremtiden. Det er derfor valgt å legge seg på en middelverdi av dagens urneandel og urneandel frem til 2012, på ca 40 prosent. Det er laget en egen arealbehovsanalyse for utvidelse av kirkegården. Beskrivelse av planforslaget Reguleringsplankart
Planens intensjon Hensikten med planen er å regulere nytt areal til utvidelse av eksisterende kirkegård. Utvidelsen skal i hovedsak reguleres til grav- og urnelund og nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund. Adkomst til kirkegården og driftsareal, samt parkering, sikres gjennom reguleringsplanen. Planen skal ivareta kulturlandskapets karakter og bevaring av verdifulle kulturminner innenfor planområdet. Side 6 Planområdet er på totalt 39 daa, hvorav 21 daa er eksisterende gravplass og samferdselsanlegg, og 18 daa er utvidelsesareal. Innenfor utvidelsesarealet utgjør areal til nye gravfelt ca. 7,5 daa. Ca. 10 daa av arealet er uegnet som gravplass, men skal fungere som en buffersone mellom eksisterende og ny gravplass, og skal opparbeides parkmessig. Plandata Arealbruksformål i planen Areal Grav- og urnelund, GU1-GU6 35 132 m 2 Nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund, NG 970 m 2 Kirke/annen religionsutøvelse 524 m 2 Parkering, o_p 1 042 m 2 Kjøreveg, o _KV 1 128 m 2 Sum arealformål 38 796 m 2 Planens avgrensning og de ulike feltene markert på ortofoto. Det fremgår av illustrasjonen at det er en naturlig buffer bestående av vegetasjon og kupert terreng mellom eksisterende og ny kirkegård. Grav- og urnelund, GU1-GU6 Areal regulert til grav- og urnelund skal benyttes til kiste- og urnegraver og funksjoner tilknyttet anlegget. Det tillates ikke oppført ny bebyggelse innenfor arealene. Det skal etableres en kjørbar
veg fra GU3, gjennom GU5 og GU2, fram til driftsgård i NG. Det forutsettes sambruk av denne vegen og at den fungerer som både som adkomstveg til drift, samt som en internveg på kirkegården. I tillegg er det knyttet bestemmelser til de ulike delområdene innenfor formålet: Side 7 Grav- og urnelund, GU1: Areal vist som GU1 omfatter den eksisterende delen av kirkegården. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav til bevaring av eksisterende elementer i kirkegårdsmiljøet som har verneverdi, samt til behandling av vegetasjonen innenfor arealet. Det er behov for en ny prosesjonsveg fra eksisterende kirkegård til den nye utvidelsen. Denne er foreslått lagt mellom gravfelt rett nordvest for kirken og forutsetter at det gis tillatelse til å ta hull på eksisterende kirkegårdsmur. Inngrep i muren må gjøres så skånsomt som mulig og resten av muren må settes i stand der den har rast ut i dag. En grusveg må anlegges der det i dag er gressdekke. Det har tidligere gått en veg i samme trasé. Vegbredde for prosesjonsvegen bør være på ca 2,5 meter for at den skal kunne brukes på en hensiktsmessig måte. Prosesjonsvegen må fortsette inn på GU5 hvor den integreres i øvrig internt vegnett på kirkegården. Det har vært sett på muligheten for at prosjesjonsvegen kan følge eksisterende adkomstveg til kirka, gå via parkeringsplass i GU3 og så inn på GU5. Dette er ikke ønskelig på grunn av stigningsforholdene på vegen og at det oppfattes som en omveg. Det er også vurdert å legge prosesjonsvegen sør for kirkegårdsmuren og inn mot utvidelsesdelen. Denne løsningen gir for omfattende terrenginngrep i areal avsatt som buffersone. Grav- og urnelund, GU2: Areal vist som GU2 omfatter utvidelsen av gravplassen. Det er i hovedsak innenfor dette feltet at nye urne- og kistegraver skal lokaliseres. Arealet grenser til dyrka mark på vest- og sørsiden. For at ulempene for drift av jordbruksarealene skal bli minst mulig settes det krav til plassering av inngjerding av GU2. Grav- og urnelund, GU3: Arealet omfatter dagens parkeringsareal foran kirka. Arealet kan benyttes til parkering for kirka og kirkegården. Minimum tre av parkeringsplassene for bil innenfor felt GU3 skal ha en bredde på minimum 3,8 m og en minimum lengde på 5 m. Grav- og urnelund GU4: Arealet har funksjon som en naturlig buffersone mellom eksisterende kirkegård og utvidelsesdelen. I søndre del av feltet finnes det imidlertid slakere partier, som kan opparbeides som mindre urnegravfelt uten at det kommer i konflikt med funksjonen som buffersone. Urnegravfeltene kan få en annen karakter og kvalitet enn øvrige deler av kirkegården, og oppfattes som mer skjermet. Eksisterende karakter og terreng, samt verdifull vegetasjon skal ivaretas. I den naturlige forsenkningen i skråningen mellom GU4 og GU5, er det ønskelig å etablere en stiforbindelse, som et supplement til øvrig gangvegnett. På grunn av terrenget, og at det ikke er ønskelig med omfattende inngrep i skråningen, er det ikke mulig å imøtekomme krav til universell utforming av stien.
Grav- og urnelund, GU5 og GU6: Areal vist som GU5 og GU6 skal, sammen med GU4, fungere som buffersone mellom eksisterende kirkegård og utvidelsen. GU5 skal ikke benyttes til graver, men skal tilrettelegges som en adkomstsone/kirkebakke for kirka og kirkegården. Side 8 Kollen innenfor GU6 skal bevares som en naturlig buffer mellom kirkegården og privatbolig, og skal ikke tilrettelegges for ferdsel eller opphold. Noe rydding av vegetasjon slik at kollen får et mer parkmessig preg må likevel påregnes. Nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund, NG Felt til nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund, vist som NG, skal benyttes til driftsgård for kirkegården. Driftsgården omfatter materiallager og bygninger til personale, maskiner m.m. Bebyggelsen skal plasseres innenfor vist byggegrense, i nordøstre hjørne av området, inntil kollen som inngår i parkdraget mellom eksisterende og gammel kirkegård. Arealet skal skjermes med vegetasjon eller gjerder. Bebyggelsens volum reguleres med bestemmelser om tillatt høyde og bebygd areal. Adkomst til driftsgård. Det har gjennom planprosessen vært vurdert alternative plasseringer av driftsgården og adkomsten til denne. Det har vært vurdert tre hovedalternativer: A. driftsgård plassert vest for GU6 med driftsadkomst via privat veg nord for 238/6 og separat adkomst for besøkende til kirkegården i internveg sør for 238/6. B. driftsgård plassert vest for kolle/gu6 med sambruk av veg for både drift og besøkende i trasé lagt sør for 238/6 C. driftsgård plassert nord for dagens bårehus og sør for privatbolig i 238/1 Alternativ A til venstre, alternativ B i midten og alternativ C til høyre. Orange skravur viser prinsipiell plassering av driftsgården, blå piler viser driftsadkomst mens gul pil viser alternative prosesjonsveger/internveger på kirkegården for besøkende. De ulike alternativene har alle fordeler og ulemper. Plassering av driftsgården som i A og B gir minst konflikter i forhold til innsyn fra naboer. Videre vil ikke denne plasseringen komme i konflikt med kirkestedet og ivaretar derfor hensyn til automatisk fredet kulturminne på best måte. Plassering som i alternativ A gir driftstrafikk tett inntil privatbolig og forutsetter adkomst via en privat veg. Driftskjøretøyene må snu i en relativ trang situasjon. Selve driftsgården bør plasseres inntil kollen for å redusere synligheten i det åpne landskapsrommet. Alternativ B har de samme ulempene og fordelene som alternativ A når det gjelder plassering av selve driftsarealet. Ved å legge driftsadkomst sammen med besøkendes adkomst til gravplassen
reduseres trafikken rundt privatbolig på eiendommen 238/6 og det er ikke behov for bruk av privat veg. Løsningen forutsetter at drift i større grad må tilpasses besøkende og seremonier for å unngå konflikter, samt at det blir mer manøvrering av kjøretøy inne på gravplassen. Plasseres driftsgården som i alternativ C vil dette være noe av det første man ser når man ankommer Byneset kirke. Dette forringer opplevelsen av kulturminnet, kirka og kirkegården. For privatbolig på eiendommen 238/1 vil plasseringen virke skjemmende. Videre vil det trolig bli behov for en del terrenginngrep for å kunne gjøre arealet funksjonelt. Imidlertid har alternativet direkte adkomst fra offentlig kjøreveg og man reduserer driftstrafikk inne på kirkegården og/eller bruk av privat veg tett inntil bolig. I alternativ C kan man se for seg en sambruk med eksisterende bårehus/driftsbygning som også ligger nord for kirka. Plasseres driftsgården her kan en større del av utvidelsen mot vest benyttes som gravplass. Arealet er ikke innenfor varslet planavgrensning. Side 9 Det er vurdert at driftsgården bør plasseres vest for kollen for best å kunne ivareta hensynet til kulturmiljøet rundt kirka. En adkomstløsning som skissert i alternativ B gir færre ulemper for privatbolig i 238/6. Internveger på kirkegården må uansett ha kjørbar standard. Alternativ B er lagt til grunn i foreslåtte løsning. Illustrasjonen viser plassering av driftsgård med av driftsbygg plassert inntil kollen. Driftsbygningen er her vist som et representativt volum. Svart strek på landbruksjorda viser planens foreslåtte avgrensning. Kirke/annen religionsutøvelse Feltet omfatter kirkebygget med noe omkringliggende areal. Bestemmelser knyttet til båndleggingssone H730_1 gjelder for arealet. Hensynssone bevaring kulturmiljø, H570 H570 skal fungere som en buffersone mellom eksisterende kirkegård og utvidelsen. Den eksisterende karakteren skal opprettholdes. Båndleggingssoner H730_1 Kirken og middelalderkirkegården er båndlagt etter kulturminneloven, som vist på plankart. Innenfor H730_1 inngår også en sikringssone rundt kulturminnet, underlagt samme juridiske status som selve kulturminnet. Alle inngrep og tiltak som kan virke inn på de automatisk fredete kulturminnene innenfor sonen er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven.
Eksisterende graver som har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen er unntatt kravet om dispensasjon. Det er likevel knyttet bestemmelser til gravsteder og gravminner innenfor sonen som legger restriksjoner på framtidig bruk. Side 10 Bestemmelsesområde #1 For å forenkle adkomstsituasjonen til utvidelsesdelen av kirkegården, og få mest mulig ut av avsatt areal, er det ønskelig å grave ut alle de tre påviste funnene av automatisk fredete kulturminner, markert som bestemmelsesområde #1. Parkering, o_p Parkeringsarealet o_p skal være offentlig. Arealet omfatter areal som også i dag brukes til parkering. Det er kapasitet til ca. 50 parkeringsplasser om arealet utnyttes godt, evt. ved hjelp av etablering av fast dekke og oppmerking. Kjøreveg, o _KV Areal vist som o_kv på plankartet skal være offentlig kjøreveg. Kjørevegen har samme bredde som eksisterende adkomstveg. Standard og bæreevne på vegen må undersøkes nærmere før igangsettingstillatelse kan gis, og nødvendige utbedringstiltak må utføres før tiltak innenfor GU2 og/eller NG tas i bruk. Virkninger av planforslaget Stedets karakter og kulturmiljø Planforslaget legger opp til bevaring av kulturmiljøet rundt Byneset kirke, samtidig som det tilrettelegger for utvidelse av kirkegården. Det er derfor foreslått lagt inn en buffersone mellom gammel og ny kirkegård. Dette for at man lettere skal kunne lese den gamle kirkegårdens avgrensning. Eksisterende ganglinjer inn mot kirka opprettholdes. Planforslaget legger opp til ny driftsgård i den nordvestre delen av utvidelsen, inntil en kolle. På denne måten vil driftsarealet bli skjermet fra adkomstarealet til kirken. Driftsgården kommer heller ikke i konflikt med siktlinjene mot kirken når den plasseres inntil kollen. Gjennom plasseringen blir terrenget også en del av avgrensningen av driftsgården. Eksisterende driftsbygning/bårehus nord for kirka tenkes opprettholdt, men det legges opp til ny bruk av bygningen til for eksempel menighetsarbeide etc. Planforslaget vil endre landskapskarakteren på de arealene som omfattes av utvidelsen, på grunn av innføring av elementer som gjerder, gravminner, vegetasjon. Det forutsettes at inngrep skjer slik at det totale landskapsbildet ikke blir skadelidende, og at karakteren opprettholdes. Dette ivaretas gjennom bestemmelser til planen og bruk av hensynssoner i plankartet. Det kan være aktuelt med noe terrengbearbeiding i utvidelsesdelen for å imøtekomme krav om universell utforming. Dette må imidlertid skje slik at landskapskarakteren opprettholdes. Planforslaget vil ikke ha noen konsekvenser for solforholdene på stedet. Landbruksverdi Planen medfører en omdisponering av dyrket mark til gravplass. Omdisponeringen er avsatt i kommuneplanens arealdel, og er derfor i tråd med overordnet plan. Omdisponeringen vil imidlertid føre til økte driftsulemper for det arealet som fortsatt skal være jordbruksareal. En reduksjon i areal vil føre til et inntektstap for grunneierne, også fordi gjenværende areal vil være
Side 11 mindre driftseffektivt. Ved å stykke opp og skape smale passasjer vil det kunne bli mer traktorkjøring på arealet, noe som fører til større fare for pakkingskader på jorda. Eiendommen 239/1 har ca. 180 daa fulldyrka jord i dag. Reduksjonen vil være på ca. 8,5 daa. Det vil fortsatt være sammenhengende jordbruk på eiendommen som blir berørt, ved at det vil stå igjen en korridor med en bredde på ca. 70 meter. Avgrensningen av utvidelsesarealet er redusert med ca. 2 dekar i forhold til areal avsatt i kommuneplanens arealdel, for å bedre forholdene for jordbruksdriften. Planens avgrensning er også gjort mindre kantete for å redusere ulempene for drifting av arealet. Ca. 2,1 daa dyrka mark fra eiendom 238/1 vil bli omdisponert til grav- og urnelund. Det vil ved prosjektering av utvidelsen av kirkegården være viktig å skape tydelige grenser mellom kirkegården og jordbruksarealet, slik at ulempene for jordbruksdrifta reduseres. Det bør også være mulig å drive jordbruk på arealet i tiden fram til kirkegård skal anlegges. Kulturminner i grunnen Automatisk fredete kulturminner legger restriksjoner på bruk av areal om de blir bevart i grunnen. Dette gjelder større inngrep som endret dekke, planting av trær, samt fundamentering av installasjoner og anlegg. Adkomstveg til den nye kirkegårdsdelen kan heller ikke ha trasé over kulturminnene, men må legges rundt dersom kulturminnene skal bevares. Planforslaget legger opp til en utgraving av alle de tre fredete kulturminnene som er påvist gjennom arkeologiske undersøkelser. Dette for å bedre kunne utnytte avsatt areal, eksempelvis gjennom tilrettelegging for ny adkomstplass/kirkebakke og interne veger på kirkegården. Øvrige kulturminner som er automatisk fredet som følge av kulturminneloven blir ikke berørt av planforslaget. Tiltak som følger av planforslaget bør utformes slik at det hverken er i konflikt med, eller kan forveksles med, det autentiske kulturlandskapet rundt Byneset kirkegård. Blir det gitt tillatelse til at kulturminnene kan frigis, må det utføres en arkeologisk utgraving før kirkegården kan anlegges. Grunnforhold Kontroll av skredsikkerhet bør skje ved noen få boringer til fjell i sør-randen av planområdet. I forbindelse med etableringen av gravplassen er det også aktuelt å kartlegge løsmasseoverdekning over fjell. Hvis det mot formodning er kvikkleire i grunnen på deler av planområdet, må skredsikkerhet dokumenteres iht. TEK10 og NVES kvikkleireveileder. NVEs kvikkleireveileder omtaler ikke kirkegårder spesielt, så hvis skredsikkerhetsvurderinger blir aktuelt må tiltakskategori diskuteres med NVE. For Leira kirkegård, i Leira kvikkleiresone klassifisert i høy faregradsklasse, var kravet til skredsikkerhet at man ikke skulle forverre stabiliteten ved bygging av kirkegård. Det er ønskelig med en masseutskiftning over store deler av utvidelsesarealet. Dette vil forbedre jordkvaliteten og gjøre den mer egnet til formålet som gravplass ved at det tilrettelegges for naturlig nedbrytning. Reguleringsbestemmelsene setter krav om at rapport fra grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering skal være ferdig før igangsettingstillatelse kan gis. Av rapporten skal det fremgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden. Reguleringsbestemmelsene inneholder også krav til tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn,
Side 12 alternativt dokumentasjon av fravær av forurensning i grunnen. Naturverdier Reguleringsforslaget er vurdert etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12. Bestemmelsene i naturmangfoldloven vurderes å være fulgt, både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, aktsomhetsplikt og plikt til å ta hensyn til naturmangfoldet. Planforslaget kommer ikke i konflikt med registrerte naturverdier. Planforslaget vil kunne føre til en forbedret situasjon for det parkmessige arealet på vestsiden av eksisterende kirkegård. En vil gjennom planen legge opp til økt skjøtsel i disse områdene. Menneskelige inngrep kan forringe eller endre det biologiske mangfoldet. Gjennom planen vil en i større grad sikre at verdifull vegetasjon bevares og erstattes i tilfeller der trær må felles. Rekreasjonsverdi Tiltaket vil ikke forringe dagens rekreasjonsverdi. Planens innhold vil kunne gjøre kirkegården mer tilgjengelig for besøkende, både ved økt tilrettelegging og en bedret adkomstsituasjon. Det ønskes å legge bedre til rette for besøk ved blant annet å rydde opp i parkdraget mellom eksisterende og ny kirkegård. Formidling av kulturhistorien til anlegget kan være et viktig tema i detaljutformingen av kirkegården. Økt tilrettelegging med benker og stier på kirkegården vil gagne besøkendes interesser. Det har også en stor verdi at det nå tilrettelegges for flere kistegraver på kirkegården, slik at innbyggerne får valgfrihet til å velge den gravleggingsformen de vil, på den kirkegården de har tilknytning til. Nærheten til landbruksområdene i vest og sør kan medføre ulemper med hensyn til lukt i noen perioder. Det kan imidlertid være vanskelig å skjerme gravplassen fra luktproblematikk. For naboer til gravplassen vil foreslått utvidelse medføre økt ferdsel tettere på eiendommer. Dette gjelder spesielt boligen på 238/6. Eventuelle skjermingstiltak må vurderes ved detaljutforming av gravplassen. Universell utforming Adkomst fra parkering til grav- og urnelunden er sikret tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennom teknisk forskrift. For øvrig skal gravplassen tilrettelegges etter gjeldende regler for universell utforming, i henhold til forskrift til lov om gravplasser 7. Trafikkforhold og driftstrafikk Planforslaget legger opp til en videreføring av eksisterende adkomst- og parkeringsmuligheter. Besøkskapasiteten i kirka økes ikke, og det vil derfor trolig ikke bli økt trafikk som en følge av tiltaket. Trafikkbildet og dermed ulykkessituasjonen vurderes som nær uendret fra dagens situasjon. Det antas at hovedandelen av de som besøker kirka og kirkegården kommer med bil. Det legges derfor ikke opp til endret gang- og sykkeltilbud. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om at det utføres en bæreevneundersøkelse av den offentlige vegen før det kan gis igangsettingstillatelse av GU2 og/eller NG. En bæreevneundersøkelse vil si noe om vegens tilstand og hva den tåler av trafikk. Nødvendige utbedringstiltak som fremgår av bæreevneundersøkelsen skal være utført før GU2 og/eller NG kan tas i bruk. Dette kan eksempelvis være at strekningen må graves opp og nytt bærelag bygges opp på vegen.
Side 13 Det er behov for å etablere en veg inn til driftsgård, vist som NG i plankartet, sør for boligen på 238/6. Vegen vil også bli benyttet for vareleveranser til kirkegården. Denne løsningen gjør at driftstrafikken kan komme i konflikt med besøkendes bruk av gravplassen, og det må tilrettelegges slik at vegen ikke benyttes til driftstrafikk når det skal være prosesjoner og seremonier i kirka. Vegen kan også gi negative konsekvenser i form av økt trafikk nær boligen på 238/6. Det er ikke snakk om en stor trafikkmengde som skal betjene driftsgården. Det anslås at det vil være drift ved anlegget et par ganger i uka. Dette inkluderer noe trafikk fra den mobile driftsgruppa, samt varelevering. Vann og avløp Nytt driftbygg med personalrom krever tilkobling til vann- og avløpsanlegg. For vann kan man se for seg to alternative løsninger, enten å koble seg på stikkledning til naboeiendommen (238/6). Dette forutsetter at det er tilstrekkelig kapasitet og at eier samtykker, eventuelt tilkobling til eksisterende stikkledning til kirka. Alternativt kan det legges ny vannledning fra kommunal hovedledning i adkomstvegen, o_kv. Dette er en mer kostbar løsning, men bør vurderes dersom veien skal rustes opp i forbindelse med tiltaket. Dette avklares i forbindelse med detaljprosjektering. Når det gjelder brannvannsdekning er det kun 2 l/s tilgjengelig i kommunal ledning. Brannvann kan forsynes fra tankbil eller sjøen. Dersom tilkobling til eksisterende slamavskiller sør for kirka ikke er mulig, bør det etableres en ny slamavskiller ved nytt driftsbygg. Spillvann kan legges i ytterkant av utvidelsen eller mer direkte mot sør, avhengig av hvordan felt GU2 er tenkt utnyttet med gravfelt og veger. Ny spillvannsledning kan tilknyttes eksisterende utslippsledning til sjøen etter slamavskilling. Det kreves tillatelse fra eier av ledningen og godkjent utslippstillatelse. Overvann kan føres til privat utslippsledning eller disponeres på egen eiendom. Overordnet VA-plan utarbeidet av kommunalteknikk, Trondheim kommune. Planen viser prinsipper for hvordan Planlagt gjennomføring Opparbeidelsen av utvidelsen av gravplassen er tenkt påbegynt i etterkant av vedtatt reguleringsplan. Det er et stort behov for å få gjennomført planen da gravkapasiteten allerede er dårlig i området. Kirkegårdens utforming vil da bli detaljert, og det vil bli tatt stilling til terrengbearbeiding, hvor gravfelt skal lokaliseres og hvor veger skal gå. Det vil være behov for masseutskifting på areal som skal tas i bruk til kistegraver. Kirkelig fellesråd ønsker i så stor grad som mulig å gjenbruke massene i kistefeltene, blandet med andre jordkvaliteter, og til landskapsformingen internt i anlegget. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om utarbeidelse av en plan for anleggsperioden som blant annet skal sikre nødvendige beskyttelsestiltak og tiltak for å oppnå tilfredsstillende miljøforhold. Endelige løsninger må
Side 14 avklares i byggesøknaden. Det er stilt rekkefølgekrav om at det skal utføres bæreevneundersøkelser av o_kv før det kan gis igangsettingstillatelse og at nødvendige utbedringstiltak som fremgår av bæreevneundersøkelsen skal være utført før GU2 og/eller NG kan tas i bruk. Det er ønskelig å få dispensasjon og frigitt alle de tre registrerte lokalitetene med automatisk fredete kulturminner innenfor utvidelsesarealet til kirkegården. Dersom dette blir utfallet, og Riksantikvaren samtykker, vil det bli en påfølgende utgraving av en større flate rundt de registrerte kulturminnene. Trolig vil det bli aktuelt å undersøke det meste av åkerflaten mellom dagens kirkegård og privatbolig på 238/6. Følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet) vil være redusert gravleggingskapasitet ved Byneset kirkegård, og at det i praksis kun vil være urnegraver tilgjengelig. Dette vil bety at man ikke har et reelt valg om gravleggingsform. Innspill til planforslaget Oppstart av planarbeidet ble varslet 24.8.2012. I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet kom det inn åtte merknader. Det ble i tillegg gitt anledning til å komme med skriftlige innspill til foreløpig presentert materiale i samrådsprosessen i april/mai 2013. I samrådsprosessen ble det avholdt grunneiermøte 16.4.2013 og samrådsmøte for overordnede myndigheter og private og offentlige organisasjoner 3.5.2013. Ny kunngjøring av planarbeidet ble varslet 10.8.2015., og det ble avholdt et informasjonsmøte 1.9.2015. Det kom da inn to merknader. Merknader innkommet i forkant av 1.gangsbehandling av planen er gjengitt i planbeskrivelse til 1.gangsbehandling. Flere av innspillene fra grunneiermøtet har medført endringer i planforslaget. Rådmannen har også gjort en vurdering av alternative plasseringer av driftsgård. Vurderingen viser at en flytting av driftsgården til nord for dagens driftsbygning vil gi uheldige konsekvenser for kulturmiljøet rundt kirka og frarådes av Riksantikvaren. Det er derfor valgt å holde fast på den opprinnelige løsningen. Innspill på flytting av driftsveg, til arealet sør for boligen på 236/8, er imøtekommet. Areal til utvidelsen av gravplassen er redusert, og avgrensning er forsøkt lagt slik at driftsulempene reduseres. Bygningsrådet vedtok 19.01.16, sak 13/16, å legge forslag til detaljregulering av Byneset kirkegård, del av 239/1 og 238/1 m.fl, ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Høringsfristen var den 12.03.16. Byneset menighetsråd fikk noe forlenget frist da varsel om offentlig ettersyn var blitt sendt til feil kontaktperson. I forbindelse med offentlig ettersyn er det kommet inn fem eksterne innspill til planarbeidet, hvorav ett er et samordnet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bestående av innspill fra Fylkesmannen og Statens vegvesen. Utdrag fra innspillene med rådmannens kommentar er gjengitt under. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 7.3.2016 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag minner om kommunens ansvar for å rapportere omdisponering av dyrka jord i KOSTRA etter vedtak av reguleringsplan. De peker også på at fremmede arter som stikkelsbær og blankmispel er registrert i nærheten av planområdet, og at det derfor er sannsynlig at det kan finnes fremmede arter også innenfor planområdet. De ber om at det tas inn tas inn
Side 15 bestemmelser om at eksisterende fremmede arter innenfor planområdet bør fjernes og tiltak for å hindre spredning til andre områder bør iverksettes. Fylkesmannen kommenterer at planforslaget synes å ta godt vare på de rekreative kvalitetene i området. Videre peker de på at parkeringsdekning på vanlige dager er tilstrekkelig, men ved høytider og seremonier kan den være for liten. Dette kan medføre at det parkeres i vegsystemet, slik at trafikkbildet blir uoversiktlig og kan gi risiko for ulykker. Fylkesmannen er positiv til bruk av fast dekke og oppmerking for å kunne gi mer oversiktlige parkeringsforhold. Fylkesmannen viser til NVE som sektormyndighet for skred og flom for å sikre at grunnforhold er tilstrekkelig ivaretatt i planarbeidet, samt til Sør-Trøndelag fylkeskommune som ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Fylkesmannen gir faglig råd om å ta inn en bestemmelse som sikrer at fremmede arter ikke blir plantet og spres fra planområdet. Kommentar: Reguleringsbestemmelsene er supplert med en fellesbestemmelse for hele planområdet om at fremmede arter ikke må plantes innenfor planområdet, eksisterende fremmende arter innen planområdet bør fjernes og tiltak for å hindre at disse spres til andre området bør iverksettes. Det er stilt krav om utarbeidelse av en utomhusplan ved søknad om tiltak. I denne skal blant annet dekketyper og parkeringsforhold belyses. Det er ikke kommet merknader fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til planforslaget eller kommentarer på universell utforming fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Statens vegvesen, 10.2.2016 Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Sør-Trøndelag fylkeskommune, 15.3.2016 Fylkeskommunen viser til brev fra Riksantikvaren av 14.3.2016 og tillatelse til inngrep i automatisk fredede kulturminner, og ber om at momentene i brevet tas inn som kommentarer og merknader til saken. Utover Riksantikvarens kommentarer, har fylkeskommunen ingen ytterligere merknader til planforslaget. Vilkår for egengodkjenning: Bestemmelsenes 7.1 må justeres i samsvar med teksten i kursiv på side 5 i Riksantikvarens brev av 14.3.2016. Kommentar: Reguleringsbestemmelsene er justert i samsvar med Riksantikvarens innspill. Vilkår for egengodkjenning er bekreftet imøtekommet i e-post fra Sør-Trøndelag fylkeskommune 22.04.16. Riksantikvaren, 14.3.2016 Riksantikvaren viser til oversendelse av dispensasjonssøknad av 4. februar 2016 og Vitenskapsmuseets tilrådning datert 10. mars. I henhold til kml. 8 fjerde ledd skal det, i forbindelse med behandling av reguleringsplan tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen, og Riksantikvaren er rette myndighet til å fatte avgjørelse i slike saker. Riksantikvaren kommenterer at planforslaget for det meste er i tråd med det som har vært diskutert underveis og ivaretar verneverdiene i området på en god måte.
Riksantikvaren kommenterer at markering av den automatisk fredete delen av kirkegården på plankartet (H730_1) mangler kulturminnets sikringssone på 5 meter omkring kulturminnet, og påpeker at dette må rettes opp i plankartet. Videre at bestemmelsen H730_1 må endres på ett punkt. Siste setning skal være Unntak gjelder for urnenedsettelser i eksisterende graver som har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen. Side 16 Riksantikvaren påpeker at de er positive til at det er lagt inn hensynssone bevaring kulturmiljø (H570) som buffersone mellom gammel og ny kirkegård, slik at kirkestedet ikke blir utilbørlig skjemmet av utvidelsen, og at det er positivt at det ikke planlegges graver innen GU5. Riksantikvaren påpeker at innenfor GU4 må det sikres at det ikke tillates gravmarkører eller andre fysiske elementer. Det understrekes at det er viktig at GU4 forblir en buffer mellom gammelt og nytt og at bevaring av naturlig terreng og vegetasjon her bidrar til å opprettholde områdets karakter. En sti kan imidlertid være et positivt bidrag til bruken av området. Riksantikvaren er tilfreds med at driftsgård er plassert vest for GU6, forholdsvis skjult både fra innkjøringen til kirken og fra kirken selv. Denne plasseringen er mindre skjemmende enn vurdert plassering nordsiden. Driftsveg er lagt gjennom GU5. RA anser dette som et nødvendig tiltak, men gjentar nødvendigheten av god utforming av den nye vegen som tar hensyn til kirkestedet. Foreslått prosesjonsveg anses å være den beste av de alternativene som har vært diskutert. Det minnes om tidligere innspill om hensyn som må tas ved utforming av vegen og ved åpning av muren. Bestemmelse 3.2 fastslår at gravplan skal oversendes kulturminnemyndigheten til uttalelse. Det er gitt informasjon fra Kirkelig fellesråd om at det ikke finnes graver på middelalderkirkegården som ikke har vært i bruk etter 1945. Dersom dette er tilfellet, er det ikke nødvendig å oversende gravplan til Riksantikvaren for vurdering. Dersom det etter ny vurdering likevel finnes graver som ikke har vært i bruk etter 1945, er forbudet mot å gjenoppta disse til bruk ivaretatt gjennom bestemmelsenes 6.2-2. Hensynet bør likevel markeres på gravplan slik at det tydeliggjøres opp mot driften av kirkegården. Riksantikvaren påpeker at egengodkjenning av planen forutsetter at ovennevnte endringer av plankart og bestemmelser innarbeides i reguleringsplanen. Sør-Trøndelag fylkeskommune bemerker at på bakgrunn av at det, i etterkant av arkeologisk registrering utført i 2012, ble det avdekket tre avgrensede konsentrasjoner som ble tolket som spor etter aktivitet i yngre jernalder eller middelalder. Fylkeskommunen anbefaler en arkeologisk granskning som vilkår dersom det gis dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser, på tross av fragmenterte og delvis dårlig bevarte kulturminnefunn. Riksantikvaren bemerker at det finnes liten kunnskap om bosetningsspor fra yngre jernalder og middelalder på landsbygda i Midt-Norge. En arkeologisk undersøkelse vil derfor bli et viktig tilskudd til vår kunnskap om gården i yngre jernalder og middelalder. Samtidig vil undersøkelsene bidra med økt kunnskap om en lite belyst kulturminnetype. Selv om de påviste automatisk fredete kulturminnene er såpass viktige at de burde bevares, har Riksantikvaren forståelse for kommunenes behov for flere gravplasser. Det er en plikt iht. gravferdslovens 2 hvor det er fastsatt at det til enhver til skal være ledige gravplasser for minst 3 % av kommunens befolkning. Riksantikvaren finner at reguleringsplan for utvidelsen av Byneset kirkegård kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene før tiltak etter planen realiseres. Vedtak om omfang av den arkeologiske granskingen, herunder endelige kostnader og avgrensing av undersøkelsesområdet, kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. I følge NTNU Vitenskapsmuseet kostnadsberegnes den arkeologiske utgravningen av de angjeldende kulturminner til inntil 1 559 000,- (2016- kroner og
Side 17 satser). Kostnadene skal bekostes av tiltakshaver, og utgravningen lar seg normalt bare gjennomføres i sommerhalvåret. Tiltakshaver må varsle Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riksantikvaren vil deretter fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske granskningen. Riksantikvaren påpeker til slutt at følgende tekst skal erstatte 7.1: Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminner ID 160535 som er markert som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske granskningen kan fastsettes. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Om teksten ikke blir innarbeidet, og Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke finner å ville reise innsigelse mot planen vil i så fall Riksantikvaren normalt reise innsigelse mot planen. Kommentar: Kulturminnets avgrensning inkludert sikringssone er hentet fra kulturminnedatabasen Askeladden. Sikringssonen er ikke vist i plankartet som et eget felt, men ligger innenfor felt avsatt som H730_1 og er dermed underlagt samme juridiske status og bestemmelse som selve kulturminnet. Det er derfor ikke gjort noen endring i plankartet. Reguleringsbestemmelse 6.2-1 er revidert i henhold til Riksantikvarens anbefalning. Reguleringsbestemmelse for GU4 er endret slik at gravmarkører eller andre fysiske elementer innenfor feltet. Reguleringsbestemmelse 7.1 er erstattet med tekst som foreslått av Riksantikvaren. Se for øvrig kommentar til Sør-Trøndelag fylkeskommune sitt innspill. Bjerkan Stav Advokatfirma AS på vegne av Ole Stene, 8.3.2016 Merknadsstilleren påpeker at tidligere innspill står fast, og at selv om grensen mot dyrkamarka er justert noe vil utvidelsen gi betydelige ulemper for drift av landbrukseiendommen. Det bemerkes også at driftsgård er lagt der Stene har adkomst til dyrkamarka. Plassering av driftsbygning ved eksisterende bårehus (alternativ C) anses derfor for å være en langt bedre plassering. Det påpekes at det er vanskelig å se utfordringer ved en slik plassering all den tid det allerede er etablert bebyggelse der, og viser til at bebyggelsen eksempelvis kan skjules bak beplantning. Plasseringen vil være rasjonell i forhold til adkomst og transport. Merknadsstilleren mener behovsanalysen virker usannsynlig mtp. urneandel som er lagt til grunn i beregningene, og den er heller ikke i tråd med utviklingen ellers i kommunen. Det registreres at det i planbeskrivelsen fremgår at Stene kan dyrke jorda frem til etablering av gravplass, men dette er ikke sikret i bestemmelsene. Til sist vises det til geoteknisk rapport fra grunnundersøkelser for Byneset kirkegård datert 11.12.1990 hvor det konkluderes med at grunnforholdene er slik at området ikke umiddelbart er egnet til gravplass og at det vil være nødvendig med omfattende masseutskiftninger for å kunne tillate kistenedsetting. Dette er også påpekt av Stene i forbindelse med høring om kommuneplanens arealdel 2006-2018. Kommentar: Utvidelsen fører til tap av landbruksjord og vil gi ulemper for drift av gjenværende landbrukseiendom. Det er imidlertid forsøkt å redusere ulempene gjennom å redusere utvidelsesarealet med ca. 2 dekar og tilpasse avgrensningen slik at den blir mindre kantete enn
hva avsatt utvidelse i kommuneplanens arealdel viser. Det vil dermed stå igjen en korridor med bredde på ca. 70 meter. Side 18 Det bør også være mulig å drive jordbruk på arealet i tiden fram til kirkegård skal anlegges. Planen regulerer fremtidig arealbruk, det vil si at eksisterende arealbruk kan fortsette frem til kirkegården skal etableres. Det er ikke behov for en egen reguleringsbestemmelse om dette. Videre dialog om med grunneier oppstart av anleggsarbeidet er derfor viktig. Driveplikten er gjeldende så lenge arealet er ansett som dyrka areal. Når det gjelder arealbehov vises det til avsnitt om arealbehov under eksisterende forhold i planbeskrivelsen, arealbehovsanalysen, samt til saksfremleggets avsnitt om tidligere vedtak og planpremisser. Rådmannen deler oppfatningen om at plassering av driftsgård som i alternativ c er hensiktsmessig med tanke på direkte adkomst fra offentlig veg. Imidlertid vil plasseringen forringe opplevelsen av kulturminnet, kirka og kirkegården, noe Riksantikvaren understreker i sitt innspill. Videre vil det trolig bli behov for en del terrenginngrep for å kunne gjøre arealet funksjonelt. Når det gjelder grunnforholdene er dette nærmere beskrevet under avsnitt egnethet til kirkegårdsgrunn på side 4 i planbeskrivelsen. Øystein Opland, med samtykke fra Bjarne Lykken og Yngve Frøyen/Tori Janne Svarliaunet, grunneiere og naboer, 11.3.2016 Opland m.fl. viser til gravferdsloven 2 som sier at det kreves ledig gravplass tilsvarende 3% av kommunens befolkning og mener at kommunen her er å betrakte som gamle Byneset kommune som tilsvarer menighetsgrensene. Med dette som utgangspunkt mener han det kreves 90 ledige gravplasser og at dette behov allerede er oppfylt. De mener at man med en bedre utnyttelse av eksisterende kirkegård vil en kunne få flere nye kistegravplasser, blant annet ved å ta bort en trerekke av bjørk lengst sør på kirkegården. Han hevder også at det har vært utredet mulig masseutskifting og ny drenering rett øst for kirka og at dette kan gi ytterligere 30-50 kistegravplasser. Opland m.fl mener at saksfremleggets påstand om at det ikke er ledige kistegravplasser ved Byneset pr 01.01.14 er feil og ikke bør være grunnleggende for saken. Sett i sammenheng med at det er mange ledige urnegraver på kirkegården mener Opland at Byneset kirkegård har tilstrekkelig kapasitet for mange år fremover og at man må unngå unødvendig bruk av dyrket mark når behovet ikke er reelt. Opland m.fl. mener en utvidelse mot vest vil bli liggende som et avsondret område uten en god og naturlig kontakt med resten av område. Ved å bruke eksisterende areal bedre vil man dessuten unngå å ta hull på kirkegårdsmuren i vest. Utvidelsen vil forringe den intime kirkegården med omland slik den ligger i dag. Opland m.fl. peker på at dagens kremasjonsprosent er på 64 % og at det ikke er grunn til å tro at den går ned i tiden fremover. De peker på at bedre informasjon om bruk av navnet minnelund kan påvirke graden av kremasjon ytterligere. Det bemerkes også at en masseutskiftning på sørlig del av eksisterende kirkegård er nødvendig og må være like gjennomførbart som på planområdet vest for kirken. De viser til hvordan gjenbruk av gamle gravsteder med ny drenering og påfylling av masser er gjort på Ranheim kirkegård. Opland m.fl. påpeker at arealet sør for kirken benyttes til rekreasjonsområde i dag og at området nordvest for kirken ikke har de samme kvaliteter. Videre skriver merknadsstillerne at de ser behovet for at dagens bårehus trenger mer plass. De mener at dagens bårehus kan utvides og