Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt? Line Oldervoll Seniorforsker Senter for helsefremmende forskning, NTNU LHL-klinikkene
Bakgrunn Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering utgitt i februar 2011 ny og revidert utgave april 2013 Helsedirektoratet anbefaler alle kommer i Norge å etablere Frisklivssentral eventuelt som interkommunale samarbeide Antallet har økt betydelig den siste tiden
Bakgrunn Per i dag i overkant av 200 etablert Flere er under etablering Lov om kommunale helse og omsorgstjenester pålegger kommunene å etablere forebyggende helse- og omsorgstjenester Frisklivssentralen er en helse- og omsorgstjeneste Kommunene har derimot ingen plikt til å opprette frisklivssentral
Målgruppe Personer som har økt risiko for eller som allerede har utfordringer eller sykdom som skyldes livsstil innenfor levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk Alle aldersgrupper Personer med utfordringer knyttet til psykisk helse, risikofylt alkoholforbruk, og lærings- og mestringstilbud til vanlige kronikergrupper
Hvorfor trenger vi kommunale frisklivssentraler? Utjevning av sosiale ulikheter i helse Positiv sammenheng mellom helsetilstand og høyere utdanning og inntekt Høyere forekomst av hjerte- og lungesykdommer og type 2 diabetes blant dem med lavere sosioøkonomisk status Forekomst av røykere 3 ggr høyere hos de med kun grunnskoleutdanning enn blant dem med høyskoleutdanning eller mer (Folkehelserapport: Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet, Rapport 2010:2)
Hvorfor trenger vi kommunale frisklivssentraler? 25 % av alle med høyere utdanning tilfredsstiller anbefalinger om fysisk aktivitet mot 16 % av dem med grunnskoleutdanning gjør det Mer usunt kosthold blant grupper med lavere utdanning (Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009, Helsedirektoratet 2009. IS-1816; Folkehelserapport: Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet, Rapport 2010:2)
Hvorfor trenger vi kommunale frisklivssentraler? Antall personer med type-2 diabetes er doblet de siste 30 årene Andelen med overvekt og fedme Sykefraværet er høyt Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til trygdeytelser
Frisklivssentral På frisklivssentralen skal deltakerne få hjelp til endring gjennom metoder som har dokumentert effekt Behovet for å utvikle kvalitetssikrede tilbud innen endring av helseatferd førte til at det ble gitt tilskudd til 5 fylker for utprøving av lavterskeltilbud i 2005
Hva finnes av dokumentasjon? Båtevik og medarbeidere Ein resept å gå for? Evaluering av modellar for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthold, Rapport 2008, Høyskolen i Volda og Møreforsking Evaluere modeller for å legge til rette for ordninger som skulle gi oppfølging til grupper som faller utenfor eksisterende tilbud om trening og veiledning med tanke på endring av levevaner 32 kommuner og 5 fylker
Hva finnes av dokumentasjon? Helgerud og Eithun, 2010, rapport Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud fylkeskommune, Hokksund rehabiliteringssenter og NTNU Ellen Blom, 2008, Masteroppgave NIH Trening på resept evaluering av et kommunalt, tre måneders individuelt rettet oppfølgingsprogram for pasienter som er blitt henvist til trening på resept. En prospektiv intervensjonsstudie med ett års oppfølging
Hva finnes av dokumentasjon? Lerdal, Celius & Pedersen, artikkel Prescribed exercise: a prospective study of health-related quality of life and physical fitness among participants in an officially sponsored municipal physical training program. J Phys Act Health. 2013 Sep;10(7):1016-23. Epub 2012 Nov 5. Kaurstad, Bchmann & Oterhals, rapport, Møreforsking Gir deltakelse i frisklivssentralen i Molde et friskere liv?
Problemstillinger Hvilke pasienter får trening på resept, gjennomfører de treningen og fortsetter de etter endt behandlingsperiode? Virker dagens resept på utholdenhet og styrke? Kan fysisk trening effektiviseres ved intervalltrening (4x4) og hvilke følger får dette evt for frafallet? Hvordan påvirker trening på resept deltakernes egenopplevde helse (fysisk, psykisk og sosialt)?
Hvem deltar? Kvinner dominerer (Kaurstad et al., 2013; Lerdal 2013; Båtevik 2008) Samme gjelder ved tilsvarende tiltak i Danmark (2/3 er kvinner) Rekrutterer personer med lav utdanning (Blom et al., 2008; Kaurstad et al., 2013) Gjennomsnittsalder 50 (24-75 år) Gjennomsnittlig BMI på 30 13 % røykere
Hvem deltar? Risikofaktorer og diagnosene som oftest fører til henvisning (Blom 2008; Kaurstad et al., 2013) Overvekt Diabetes type 2 Fysisk inaktivitet Muskel-skjelettlidelser Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Psykiske lidelser
Hvem deltar? Risikofaktorer og diagnosene som oftest fører til henvisning (Blom 2008) Overvekt Diabetes type 2 Fysisk inaktivitet Muskel-skjelettlidelser Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Psykiske lidelser
Hvem deltar? Rapport fra Frisklivssentral i Molde: Alder 45 år Majoriteten kvinner (73 %) 90 % videregående skole som høyeste utdanning KMI = gj. snitt 33.3 (alle over 30) Aerob kapasitet lav (VO2peak 29.2 ml/kg) Ingen røykere
Hvem deltar? Stort frafall etter første helsesamtale Årsak: ikke treningstilbud på ettermiddagstid Lite datamateriale (n = 11) Mer forskning på kort- og langtidseffekter av tilbudet i Frisklivssentralene
Gjennomfører de resept-perioden? Høyt frafall i reseptperioden (Lerdal et al., 2013) Frafall på 47.9 % etter tre måneder (78 av 169) Etter 12 måneder: 35 % gjennomførte tester og bevarte skjema (57 av 169) Stort frafall etter første helsesamtale (Kaurstad et al., 2013) Årsak: ikke treningstilbud på ettermiddagstid Lite datamateriale (n = 11) Mer forskning på hvorfor de faller fra? Kvalitativt?
Har det effekt? Kondisjon og styrke (Helgerud og Eithun 2010; Lerdal et al., 2013;) Selvopplevd helse (Helgerud og Eithun 2010; Lerdal et al., 2013; Kaurstad et al., 2013) BMI (Helgerud og Eithun 2010) (Erikson et al., 2010) Randomisert studie på pasienter med moderat til høy risiko for utvikling av hjerte/karsykdom (Erikson et al., 2010) Intervensjon: trening/kostveiledning Effekt på kondisjon, midjemål, blodtrykk og helserelatert livskvalitet Langtidsoppfølging 3 år: Færre besøk hos fastlegen Kostnadseffektivt, netto innsparing 47 dollar per deltaker
Hva finnes av dokumentasjon? Bratland-Sanda S, Lislevatn F, Lerdal A. artikkel Frisklivsresept en tverrsnittsundersøkelse fra frisklivssentralen i Modum kommune FYSIOTERAPEUTEN 3/14
Målet med denne studien var å beskrive endringer i aktivitetsnivå etter deltakelse på frisklivsresept Tverrsnittsundersøkelse med selvrapportering via spørreskjema Blant 548 personer som mottok frisklivsresept til Frisklivssentralen i Modum i perioden 2008 til 2010 valgte 169 (34 %) å delta i undersøkelsen. Gjennomført i 2012. Deltakerne fikk tilsendt spørreskjemaet som inneholdt spørsmål om helsetilstand Helserelatert livskvalitet (COOP/WONCA) spørsmål om erfaringer og opplevelser med deltakelse i aktivitet ved Frisklivssentralen
Respondentene mottok i snitt 1,9 frisklivsresepter Totalt rapporterte 55 prosent av respondentene økt aktivitetsnivå to til fire år etter avsluttet frisklivsresept At aktivitetene skjedde sammen med andre ble oppgitt som hyppigste årsak til økt egenaktivitet Mens tiltagende helseplager ble oppgitt som største barriere for egenaktivitet Respondentene med økt aktivitetsnivå rapporterte bedre fysisk helsetilstand og større grad av opplevd interesse og oppfølging fra henviser Konklusjon: Blant deltakere på frisklivsresept er tiltagende helseplager, og ikke tid, største barriere for aktivitet. Viktigheten av trening sammen med andre viser betydningen av at treningen foregår i gruppe. Samhandling mellom frisklivssentralen og henviser er viktig for å opprettholde et økt aktivitetsnivå.
Pågående og planlagt forskning Kunnskapsoppsummering Effekter av mer enn tre måneders organisert oppfølging på fysisk aktivitet og kosthold hos personer med økt risiko for livsstilsrelatert sykdom - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Gammel vane - vond å vende v/ Ingrid Følling, Phdstipendiat, Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU Helsefremming ved Frisklivssentralene; virker det, hvordan virker det og hvorfor? v/universitetet i Bergen og Universitetet i Agder
Pågående og planlagt forskning Forventningene til frisklivssentralenes funksjon hos brukerorganisasjoner, ansatte i frisklivssentralene, de som henviser og administrativt ansatte i kommunene Bruk av MI ved frisklivssentralene En kvalitativ studie av gruppetilbud for ungdom med overvekt, Universitetet i Bergen Pilotprosjektet Endring av livsstilsvaner; en prospektiv evalueringsstudie av deltagelse ved kommunale frisklivssentraler, NTNU
Pågående forskning Senter for helsefremmende forskning, Møreforsking og Helsedirektoratet Utarbeidet et revidert utkast til spørreskjema til bruk i Frisklivssentralene Tiltaksskjema Spørreskjema om helse og livskvalitet Bruk av validerte skjema og spørsmål brukt i store befolkningsundersøkelser, bl.a HUNT Testes ut i en pilot nå
Pågående forskning Pilotstudie (pre-post-studie) Mastergrad Kristin Bjurholt Datainnsamling november 2013 april 2014 Frisklivssentraler fra åtte fylker Rogaland (Klepp,Time, Hå, Sola), Vestfold (Sandefjord), Sør-Trøndelag (Trondheim), Akershus (Nittedal og Nesodden), Buskerud (Buskerud og Hole), Oslo (Sagene bydel, Søndre Nordstrand), Hedmark (Åmot, Åsnes), Møre og Romsdal (Volda, Molde, Vestnes, Sunndal, Rauma, Skodje) deltatt
Noen problemstillinger Hva karakteriserer deltakerne som rekrutteres? Hvem henviser? Hvilke mål rapportere deltakerne å ha? Hvor mange fullfører? Er det forskjell mellom de som fullfører kontra de som faller fra? Fører deltakelse til endring i selvrapportert livskvalitet? Forskjell i effekter mellom frisklivssentralene?
Hvem henviser?
Endre livsstil Komme i form og ut av sofaen, å bedre kroppen på grunn av mye smerter Røykeslutt, bedre kosthold, gå ned i vekt Komme i gang med organisert trening og riktig kosthold
Sosial kontakt Noe å gå til, livskvalitet, mindre smerter Vektreduksjon og sosial kontakt Komme i form i sosialt fellesskap
Kombinasjon av sosialt, fysisk og mentalt Være aktiv over tid, forandre tankesett, sosialt Bedre kondis, følelse av velvære, vektreduksjon, sosialt Noe å gå til, livskvalitet, mindre smerter
Andre. Å finne balanse i livet, blir kjent med meg selv Fylle dagene med noe positivt.. Blir sterkere i overkroppen Komme tilbake i jobb, og lære å leve med smertene
Kan vi så si at det virker? Oppnådd effekt umiddelbart hos de som følger programmet er udiskutabel (Helgerud og Eithun 2010; Lerdal et al, med flere ) Langtidseffekten vet vi foreløpig lite om Hvordan opprettholde fysisk aktivitet og god livsstil over tid? Større studier med bedre design nødvendig for å trekke konklusjoner Kombinasjon av kvalitativ og kvantitative metoder Randomiserte studier?