Vannregionutvalget i Nordlands innstilling til fastsettelse av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen



Like dokumenter
Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse. Sammendrag. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland og Jan Mayen. Orienteringssak Vesterålen Regionråd AU/VOU. 7.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Nord Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Nordland og Jan Mayen» fra Skjerstadfjorden vannområdeutvalg.

HØRINGSSVAR - VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Vanndirektivet og kystvannet

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms HANDLINGSPROGRAM

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms : HANDLINGSPROGRAM

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Status siden sist. Fagleder miljø, Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland?

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

VRM og forventninger til arbeidet i VO

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

1.3 Når skal medvirkning skje?

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

HANDLINGSPROGRAM 2017

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kapittel 6 Organisering av arbeidet

2/13 13/ /13 GJENNOMGANG AV FORSLAG TIL VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL - VANNREGION TROMS

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet

Handlingsprogram 2016

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Et løft for vannmiljøet

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?

Handlingsprogram 2016

Kommunestyrets vedtak av , sak 74/14 oversendes herved.

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Utfordringer for vannet i Nordland

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Skjema for høringsinnspill

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Notat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland

Handlingsprogram

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder

VRU-møte 8. mai 2015

intern evaluering i direktoratene

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Sammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Handlingsprogram 2016

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonal godkjenning. Hva nå?

Fylkeskommunen som prosessleder

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland

Handlingsprogram 2016

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Samlet saksframstilling

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Transkript:

Notat 16.04.2014 Vannregionutvalget i Nordlands innstilling til fastsettelse av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen Fra: Til: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesråden for kultur og miljø la i den 03.07.2012 «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen» ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill var 01.01.2013. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn uttalelse fra følgende aktører: Nummer Høringsinstans 1 Direktoratet for naturforvaltning 2 Fylkesmannen i Nordland 3 Jernbaneverket 4 Lensstyrelsen i Vesternorrland 5 Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) 6 Statens vegvesen, region Nord 7 Mattilsynet 8 Fiskeridirektoratet, region Nord 9 Klima- og forurensningsdirektoratet 10 Energi Norge 11 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening 12 Friluftslivets fellesorganisasjon med flere 13 Havforskningsinstituttet 14 Lofoten mot Sellafield 15 Naturvernforbundet i Nordland 16 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning 17 Nordlaks Oppdrett AS 18 Norsk Vann BA 19 Prosjekt utmark 20 Salmon Group AS 21 SKS Produksjon AS 22 Statkraft Energi AS 23 Forum for natur og friluftsliv i Nordland 24 Norsk industri 25 Lofotrådet 26 Vesterålen vannområde 27 Ofotfjorden vannområde 28 Nord-Salten vannområde 29 Skjerstadfjorden vannområde 30 Sør-Salten vannområde 31 Rødøy/Lurøy vannområde 32 Vefsn kommune 33 Ranfjorden vannområde 1

34 Norges geologiske undersøkelser (NGU) 16.04.2014 VRU behandlet innspillene i møte 14.03.2013 og ber om at følgende presiseres/rettes i dokumentet før fastsettelse: Høringsinstans Innspill Behandling (nummer) 25 Beskrivelsen av vannområdet bør også omhandle utfordringene Tas delvis til med langtransportert luftforurensing i Vestfjorden (oljesøl og etterretning. utslipp fra skipstrafikk). Det opprettes et eget delkapittel som omtaler «andre ytre påvirkninger» på 26 Kommuner sliter med å finne tid og sette av ressurser til å jobbe med vanndirektivet. Hovedutfordringen og dermed det vesentligste vannforvaltningsspørsmålet, gjelder finansieringen av arbeidet. Ref. også høringsuttalelse Norsk Vann datert 20.11.2012. 26 Kommentar første setning: Struktureringen som er igangsatt gjelder båter over 11 meter ikke bare de over 15 meter (side 27). 26 Kommentar til nest siste setning siste ordet "torskesektoren": ordet torskesektoren skiftes ut med hvitfisksektoren da dette ikke gjelder bare torskesektoren (side 27). 26 Tilførsel nytt ord til andre avsnitt nest siste setning: Vassdragene og..., men også elvebreddene, strandsonen og bunnareal (side 104). 26 Denne setningen kan også skiftes ut med f. eks "Fiskerinæringen er og vil være en viktig faktor for utbygging av infrastruktur i havnene" (side 105). 26 Tilførsel andre setning: Ordet Industri er uteglemt. Dere kan også smake på om det vil være mer korrekt å skifte ut "Havnens funksjon er en helhetlig beskyttelse..." med "Havnenes funksjon er først og fremst å ivareta/sikre...(side 106). 26 Tilførsel nytt ord samt utskifting av siste ord i tredje siste avsnitt første setning: Nordland skal..., samt en levedyktig landbruk, fiskeri- og havbruksnæring. regionalt nivå. Tas til etterretning Løftes fram til kap. 3. Endres i Endres i Endres i Endres i Endres i Endres i For å ivareta de elementer som er kommet frem fra det enkelte vannområde burde det også tilføres følgende setning innenfor hvert område under pkt "Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene" (for Vesterålen side 51): Henviser forøvrig til liste jfr. midtveishøring fra Vesterålen for å supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget i dokumentet (side 110). 26 Dokumentet bør oppdateres når karakteriseringen er ferdig (frist 1. mai 2013) Dette vil bli gjort. 2

27 Økonomi og ressurser i kommunene burde vært nevnt. Kommuner sliter med å finne tid og sette av ressurser til å jobbe med vanndirektivet. I enkelte kommuner er det også vanskelig å få besatt ledige stillinger innen teknisk etat. 27 Dokumentet bør oppdateres når karakteriseringen er ferdig (frist 1. mai 2013). 28, 29, 30 Kapittel 3 i dokumentet gir en opplisting av de antatt viktigste påvirkningsfaktorene på vannmiljøet i fylket. Det understrekes at disse ikke er rangert etter viktighet. Anser dette som en noe «trygg» løsning, da det ut i fra dagens datagrunnlag på en enkel måte kan lages oppsummerende statistikk for antall vannforekomster/areal der hver enkelt påvirkningsfaktor resulterer i redusert miljøtilstand eller risiko for ikke å nå miljømålene. Med henvisning til figur 4, s 25 og tabell 29, s 67 ønskes en mer konkret tilnærming også i hovedteksten, der ikke alt blir «like viktig» i opplisting av utfordringene. Dette vil kunne gi et langt mer konkret diskusjonsgrunnlag i forhold til måloppnåelse og prioriteringer i den videre prosessen 28, 29, 30 Savner en konkret mal for hvordan henvendelser fra publikum skal registreres og behandles. Henvendelser som ikke blir fulgt opp med tilbakemeldinger med konkret innhold til den enkelte kan medføre frustrasjon og avstandstagen fra prosessen blant publikum. 29 Den økende skipstrafikken langs kysten tatt med som en faktor under samferdsel. Gitt potensielt stort skadeomfang ved uforutsette hendelser, bør dette momentet tas med. 31 Kartskisse (kart 19) i vannområdet Rødøy-Lurøy, når vi miljømålene kunne vært utformet på en bedre måte for å gi den informasjonen som var tenkt. Træna kommune som er en av de tre kommunene i området er ikke blitt med på kartskissen (kart 19). 31 En prioriteringstabell for de ulike vannforekomstene i forhold til risikostatus, hvilke påvirkninger som er mest vanlig og av størst betydning i hele området ville gitt god informasjon om de viktigste problemstillingene. 31 I Rødøy Lurøy er det mye kystvann, men vi opplever at kystvannsforekomstene er lite beskrevet i dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål. I området er det flere viktige havner med sammensatt og stor aktivitet. For eksempel er både Træna havn og Lovund havn viktige knutepunkt for en stor produksjon av henholdsvis pelagisk fisk, hvitfisk og laksefisk. Disse havnene har også vært, eller er i ferd med å bygges ut. I vannområdet Rodoy/Lurøy blir mye av kystvannet også brukt i produksjon innen fiskeindustri, fiskemottak, akvakultur og annen næringsmiddelindustri og det er svært viktig å sikre at vannet beholder en kvalitet som gir tilfredsstillende matsikkerhet. 16.04.2014 Tas til etterretning Løftes fram til kap. 3. Dette vil bli gjort. Utfordringene vil bli prioritert ut fra kunnskapen som ligger til grunn i vann-nett (etter 1. mai 2013). VRM vil utarbeide en slik mal. Tilføyes i dokumentet ved oppdatering. Dette vil rettes opp i Dette vil tas med i Vurderes ved 3

33 Under oversikt over viktige sektormyndigheter som skal levere data (vedlegg 1) må Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) tas med ettersom de som forurensningsmyndighet gjennom utslippstillatelsene pålegger undersøkelser ift. utslipp fra industri, gruvevirksomhet mv. 33 Kommentar til Vedlegg 1: Det bør være forurensningsmyndigheten som leverer data over industriutslipp /påslipp til kommunale anlegg og ikke kommunen i de tilfeller hvor det er gitt tillatelse etter forurensningsloven. 1 Understreker at det er et regionalt dokument. Finner at enkelte dokumenter ikke inneholder oppsummering fra vannområdene til vannregionnivå. Dette er særlig knyttet til påvirkninger, risikovurderinger og hovedutfordringer. 1 Fremhever viktigheten av medvirkning og ser det som positivt at det er beskrevet i dokumentet hva som er gjennomført av seminarer, utsendinger, konferanser og møter. 1 Hva som er hovedutfordringene i vannregionen må komme bedre fram i de dokumentene hvor dette ikke foreligger. 1 Viser til at regionene gir ulike signaler om hvordan dokumentet skal behandles etter høringen. Anbefaler som minimum at: - Høringsuttalelsene summeres opp og gjøres tilgjengelig for allmennheten. - Mangler i dokumentene rettes opp slik at dokumentene blir i tråd med gjeldene veiledning. - Dersom dokumentet ikke skal vedtas politisk, er det etter DNs menig naturlig at dokumentet inkluderte høringsinnspill blir en sak til orientering enten i fylkesutvalg eller fylkesting. 2 Etter at dokumentet ble sendt på høring er det ansatt prosjektledere i alle vannområdene. Vi foreslår at prosjektledernes ansvar og arbeidsoppgaver blir synliggjort i de kapitlene dette er aktuelt. 2 Helt fram til 1. mai 2013, og også etter dette, vil det foregå et intenst arbeid med karakterisering av vannforekomster og det faglige beslutningsgrunnlaget. Dette betyr at antall vannforekomster, tilstands- og risikovurderinger m.m. vil endre seg fortløpende. Vi foreslår at det i tabell- og 16.04.2014 Dette vil rettes opp i Utfordringene vil bli prioritert nærmere ut fra kunnskapen som ligger til grunn i vann-nett (etter 1. mai 2013). Det som ikke er gjort vil rettes ved De regionale utfordringene vil prioriteres ved Alle punktene vil følges opp. Dette vil bli utført ved Dokumentet vil oppdateres etter 1. mai 2013. det vil da føres på «dagens» 4

figurtekster føres på dato for oppdatering. Eks. tabell 2, s. 23: Tabell 2. Registrerte vannforekomster i vannregion Nordland per 1. februar 2013. 2 Vi foreslår også at det i den grafiske fremstillingen av risikovurderingen av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann (kap.6 og 7) legges til figurer som viser prosent av vannforekomstene i ulike risikoklasser. Dette vil sammen med de figurene som allerede er laget gi et «riktigere» og mer utfyllende bilde av miljøtilstanden. 2 Etter at dokumentet ble sendt på høring er Regulantprosjektet avsluttet. Vi foreslår at teksten i andre avsnitt under Regulantprosjektet (side 21) oppdateres/endres til følgende: I prosjektperioden 2007-2011 ble det lagt økt vekt på fiskeforbedrende tiltak gjennom utforming av tiltaksplaner, iverksetting av tiltak, faglig oppfølging av lokalt tiltaksarbeid og utredning av effektive kultiveringsmodeller. «Regulantprosjektet» ble formelt avsluttet den 3. desember 2012. Informasjon om prosjektet og rapporter som er utgitt er tilgjengelig på Miljøstatus i Nordland under tema Fisk og undertema Bedre fiske i regulerte vassdrag (http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2826). 2 Etter at innsjøene i Fustavassdraget ble rotenonbehandlet i høst er forhåpentligvis nå lakseparasitten Gyrodactylus salaris utryddet fra vannregion Nordland. Vi foreslår at følgende setning legges til tredje avsnitt på s. 24: Med rotenonbehandlingen av de infiserte innsjøene i Fustavassdraget (Vefsna-regionen) i oktober 2012 er det nå håp om at Gyrodactylus salaris er utryddet fra vannregion Nordland. En eventuell friskmelding av vassdragene i Vefsn vil imidlertid tidligst kunne skje i 2018. 2 Avsnittet om kadmium i krabbe bør oppdateres med resultatene fra 2012(side 36). 8 Fiskeridirektoratet region Nordland registrerer i ettertid at det har blitt en feil i gjengivelsen av vårt syn i kap. 3.1.1. Vi viser til e-post til Vannregionmyndigheten datert 20.8.2012 hvor vi skriver at våre merknader med ett unntak synes å være korrekt gjengitt. Vi anførte imidlertid at det var tilstrekkelig å nevne det for høringsinstanser som måtte ta kontakt, og vi anså det ikke nødvendig med noe presisering og oppretting av dokumentet under høringen. Fiskeridirektoratet region Nordland legger til grunn at dette blir rettet opp nå. 16.04.2014 dato. Dette vil bli utført ved Dette vil bli utført ved Dette vil bli utført ved Dette vil bli utført ved Rettes ved Når det gjelder lakselus og rømming anmodes det gjennom nasjonale føringer (gitt 19.02.13) om at karakterisering ift lus og rømming settes på hold i vannregionene inntil nye styringssignaler fra 5

8 Fiskeridirektoratet region Nordland stiller spørsmål ved om det kunne være mulig å anlegge en mer metodisk tilnærming til definisjon av vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vi erkjenner imidlertid at det er avhengig av at mesteparten av karakteriseringen er gjennomført. 8 Fiskeridirektoratet region Nordland er glad for at Vannregionmyndigheten har satt i gang et arbeid som har til formål å forsøke å komme fram til omforente tekster i dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Nordland. For å komme nærmere en felles virkelighetsforståelse har vi foreslått at vi definerer mer presist hva vi er uenige om og så går dypere inn i kunnskapsgrunnlaget. I den sammenheng vil god dialog og samarbeid om karakteriseringen være avgjørende. Fiskeridirektoratet region Nordland håper at det skal være mulig å arbeide fram et mer omforent dokument til behandling i Vannregionutvalget og som skal endelig vedtas i Fylkesrådet i Nordland. 6 I det videre arbeidet med tiltaksprogram bes det om at utfordringer til vegnettet stedfestes med vegnummer og koordinater. De bidrar med dette på riks- og fylkesvei. 7 Vi ber derfor om at vurderinger og spørsmål når det gjelder lakselus fjernes fra dokumentene inntil det foreligger et bedre grunnlag for å vurdere vannforekomster etter påvirkning av lakselus. 5 Anbefaler at utfordringene i regionen prioriteres med tanke på grad av utfordring. Dette bør også komme fram i sammendraget. 16.04.2014 departementene foreligger. Dokumentet vil oppdateres etter 1. mai 2013. Det vil da gjøres en mer konkret prioritering av de vesentlige utfordringene for vannregionen. Det beskrevne arbeidet i nedsatte arbeidsgrupper defineres som en del av organisering av arbeidet og tas inn i kap. 2.2. Tas til etterretning og innspill til det lokale tiltaksanalysearbeidet og det regionale tiltaksprogrammet. Tas delvis til etterretning. Det anmodes gjennom nasjonale føringer (gitt 19.02.13) om at karakterisering ift lus og rømming settes på hold i vannregionene inntil nye styringssignaler fra departementene foreligger. Utfordringene vil bli prioritert ut fra kunnskapen som ligger til grunn i vann-nett (etter 1. mai 2013). 6

5 Elvenes og innsjøenes påvirkning bør i større grad harmoniseres i oversiktene i Dette kan blant annet gjøres ved å bruke statistikk som bare gir oversikt over påvirkninger i hovedvassdragene og eventuelt første ordens sidevasssdrag. De store eller viktigste elvene med store brukerinteresser kan også gis egne omtaler. 5 Undre klimautvikling (kap. 4.5) mener NVE at det bør være en bredere omtale for økt sannsynlighet for flom og skred i fremtiden. Her vises det til NVEs rapport 5-2011 og St.mld. 15 (2011-2012). 5 Omtalen av vannkraft kan med fordel gjøres bredere og fyldigere. NVE har i denne sammenhengen tidligere oversendt forslag til innhold. Beskrivelsen bør inneholde omtale av regulering fra innsjøer, regulering av elver gjennom året og en annen beskrivelse av effektregulering samt framføring av vann i ulik skala. 5 Landbruksforurensing (kap. 5.2.2) kan også oppstå på grunn av avrenning fra landbruksarealer i kombinasjon med manglende kantvegetasjon og erosjonssikringer som har medført oppdyrking helt ut på elvekanten. 12 Vannregionmyndighetene har i varierende grad gjort en prioritering av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene, noe som skulle være et av hovedpoengene med selve Vi vil påpeke at dette ikke er blitt gjort overalt og er usikker på konsekvensen av dette. Forutsetter at dette ikke fører til at arbeidet lammes fordi man ikke vet hvor man skal begynne i neste trinn i prosessen. 12 Ser en stor utfordring i finansieringen av tiltaksplanene. Dette bør løftes opp som en av de vesentlige utfordringene. 12 Mener at det økte presset på arealbruk er et av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. 13 Langtransportert forurensning, i hovedsak nitrogen og miljøgifter, kommer til Norge, både via luften fra landene sør/sørvest og øst for oss og med havstrømmene fra Østersjøen og Nordsjøen. De største problemene med miljøgifter i vannforekomster langs kysten vår skyldes nok lokale kilder. 13 Problematikk rundt hvordan forekomsten av fremmede arter i kystvann skal håndteres i Vannforskriften, med utgangspunkt i forekomsten av kongekrabbe i Finnmark, er nå løftet til departementsnivå. Mange fylker har utarbeidet "Handlingsplaner for fremmede arter". 14 Lofoten mot Sellafield forventer at Vannregionmyndigheten i Nordland synliggjør denne problemstillingen med radioaktiv forurensing som fraktes med havstrømmene i arbeidet med 16.04.2014 Det bes om at NVE bidrar i arbeidet med å utarbeide slike statistiske fremstillinger ved Tas til etterretning Ses til ved Tas til etterretning Tas med ved Tas til etterretning Tas med ved Utfordringene vil bli prioritert nærmere ved Tas til etterretning Løftes ram til kap. 3. Tas med i Det vil utarbeides et nytt delkapittel som omhandler «andre ytre påvirkninger». Temaet vil inngå i et nytt delkapittel som omhandler «andre ytre påvirkninger». Det vil utarbeides et nytt delkapittel som 7

vannforskriften. Vi mener det er naturlig at Norge tar opp saken i EU systemet slik at arbeidet med vannforskriften både i Storbritannia, som har Sellafield, og Frankrike som har La Hague anlegget, også tar inn over seg problemene med forurensing av havvann og bunnsedimenter fra aktiviteten på disse anleggene. Det vil være meningsløst å kreve tiltak mot forurensing med næringsstoffer dersom man ikke samtidig tar hånd om stoffer som har e så stort skadepotensial som de vi her snakker om. 17 Kommentar til avsnitt i kap. 8.14: Nordland skal fremdeles ha et konkurransedyktig næringsliv og industri, tilgang til energi, god infrastruktur, samt en levedyktig landbruk- og oppdrettsnæring. Det er derimot viktig at dagens og fremtidens bruk av vannressursene i Nordland foregår på en bærekraftig måte. Ordet «derimot» må byttes ut slik at det ikke kan misoppfattes til at det er et motsetningsforhold mellom å opprettholde bl.a. en levedyktig havbruksnæring og bærekraftig bruk av Nordlands vannressurser. 18 Mener hovedutfordringen og dermed det vesentlige vannforvaltningsspørsmålet, gjelder finansiering av arbeidet. Mener det er behov for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene, fors å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften. 21 Kartene som viser vannforekomstene i risiko kan med fordel gjøres mer tydelige. 21 Savner en mer nyansert og kvantifisert oversikt over de vesentlige utfordringene. 21 Etterlyser en oversikt over hvor stor andel av innsjøene i hvert område som faktisk er påvirket av vannkraftreguleringer på en slik måte at de står i fare for og ikke nå miljømålene. 21 I dag er nesten alle innsjøer i Nordland som er påvirket av vannkraftreguleringer satt til kandidat til (ksmvf) i Vann-nett, og skal derfor vurderes opp mot andre miljømål enn de naturlige vannforekomstene. Dokumentet sier imidlertid ikke noe om hvilke miljømål som er brukt i risikovurderingene. Dersom vannforekomster som er vurdert til ksmvf er risikovurdert opp mot miljømålet for naturlige vannforekomster gir dokumentet et feil bilde av den faktiske situasjonen. 21 Det gis imidlertid et inntrykk av at vannkraftproduksjon er hovedutfordringen i innsjøer og elver for å kunne nå god 16.04.2014 omhandler «andre ytre påvirkninger». Omformuleres ved Tas til etterretning Løftes fram til kap. 3. Vurderes i arbeidet med Utfordringene vil prioriteres ved Ses nærmere på ved Ses nærmere på ved 8

tilstand. Dette gir ikke et korrekt bilde av den faktiske tilstanden. Som en følge av at de fleste vassdrag påvirket av vannkraftreguleringer vil kunne bli karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster mener de at det blir feil å sette disse i risiko for å ikke nå miljømålene innen 2021 når kravene til godt økologisk potensial om miljømål ikke er klarlagt for SMVF. Dokumentet må justeres i henhold til dette. 23 Arbeidet etter vannforskriften er omfattende og en er avhengig av tilstrekkelig finansiering. Rammevilkårene må økes i hele tiltakskjeden, både gjennom Statsbudsjettet, på vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene. En er avhengig av et spleiselag mellom staten og fylkeskommunen for å oppnå miljømålene. FNF Nordland mener at knappheten på finansiering og ressurser kanskje er den viktigste utfordringen for vannarbeidet. 16.04.2014 Tas til etterretning Løftes fram til kap. 3. VRU behandlet innspillene i møte 14.03.2013 og ber om at følgende oversendes Fylkesmannen i Nordland som innspill til det miljøfaglige grunnlaget: Høringsinstans Innspill (nummer) 26, 27 Data fra kommunene i vannområdene er sendt inn. Det er ikke klart hva som er registrert. 26, 27 Det virker tilfeldig hvilke rapporter på utførte undersøkelser som er lagt inn i VannMiljø. 26, 27 Ved kartlegging i regi av sektormyndigheter (SVV) kunne det vært brukt lokal kunnskap. 26 For sektorene knyttet til kyst/fisk, marint og havn, er det store geografiske forskjeller mellom de enkelte vannområdene i vannregion Nordland. Vi ber derfor om at prioriterte utfordringer i vannområde Vesterålen blir geografisk systematisert i eget kartgrunnlag. Dette fordi det blant annet er store forskjeller når det gjelder havstrømmenes innvirkning på lokale forhold, herunder er temperaturforhold og kystsones evne som resipient, nevnt som eksempel. Fylkesmannen i Nordland er også inne på tanken om en soneinndeling av fylket. 26 Anadrome fiskebestander. Viser til utfordring 3 i dokument for Vesterålen vannområde. Ikke kommet med i dokument for Nordland. 27 Spredt utslipp må tas med som en miljøutfordring for Ofotfjorden. (Se vedlegg 1 1 ). 27 Overvann - kapasitet og utfordringer i forhold til klimaendringer. Lokal håndtering (Se vedlegg 1 2 ). 27 Noen problemstillinger er tatt opp i forhold til veisalt, ca 10 km langs E10 i Evenes kommune. (se vedlegg 2 3 ). 1 Vedlegg som oversendes fylkesmannen. 2 Vedlegg som oversendes fylkesmannen. 3 Vedlegg som oversendes fylkesmannen. 9

16.04.2014 27 Norcem Kjøpsvik har utdypet utfordringer med Bypasstøv, utslippsvann fra dagbrudd. (Se vedlegg 3 4 ) 28, 29, 30 VOU Nord-Salten vil understreke at regionen har nasjonalt viktige bestander av sjørøye som også vil være utsatt. Gitt den bekymringsfulle bestandsutviklingen for denne arten, og det faktum at Nordland innehar omtrent halvparten av landets bestander, bør denne arten gis omtale i 28 VOU Nord-Salten ønsker at dokumentet kommenterer finansiering av overvåkingsprogrammer der påleggsmyndighet ikke er avklart (jmf. Veileder 02:2009, tabell 2-1). 28, 29, 30 Kommunene i Sør-Salten, Skjerstadfjorden og Nord Salten vannområde har delvis imøtekommet forespørsel om å levere egne data til Fylkesmannen. VOU Nord Salten stiller imidlertid flere spørsmål til prosessen rundt dette. 1. For det første etterspørres en del data som allerede rapporteres fra kommunene via KOSTRA, og denne informasjonskanalen burde med fordel vært benyttet framfor å generere ekstraarbeid for kommunene gjennom dobbelrapportering. 2. For det andre er det stor grad av usikkerhet rundt egnethet av data innhentet i andre sammenhenger. De fleste aktuelle datasett vil ikke oppfylle kravene til prøvetakingsfrekvens og parametre som inngår i vannforskriften. For eksempel vil overvåking av kommunalt drikkevann i stor grad baseres på prøver etter vannbehandling (ikke råvann som vannforskriften krever). I de fleste tilfeller vil slike data kun tjene som korrektiv til at vannkilden er satt som riktig vanntype, og sjelden eller aldri ha fokus på de prioriterte stoffene i vannforskriften. 3. For det tredje er mulighetene for systematisk innlegging av disse data i vann-nett på en måte som gjør det lett å systematisere disse ikke til stede/ikke brukt av Fylkesmannen pr i dag. Dette medfører en unødvendig tidsbruk og fare for at data ikke blir direkte sammenlignbare mellom vannforekomster. 4. For det fjerde finnes en lang rekke data som allerede samles inn og systematiseres i ulike sammenhenger som p.t. ikke er benyttet. Dette gjelder både data på arealtyper (skog, fjell, jordbruk, avrenning mm) i det enkelte nedslagsfelt og konkrete vannkjemiske og biologiske målinger. Som eksempler fra Nord Salten vannområde kan nevnes biologisk overvåking av anadrome fiskebestander i Kobbelvassdraget (NTNU), nasjonal lakselusovervåking (Folla, HI/NINA), Kjerrvatn (170-1001-L, Tysfjord kommune) i nasjonal innsjøovervåkning (NIVA). VOU Nord Salten finner det betenkelig at data fra så lett tilgjengelige kilder ennå ikke er lagt inn i vann-nett, og forutsetter at dette arbeidet gis høy prioritet fram mot tidsfrist 1/5 2012 for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag. 29 Pr i dag skal ikke informasjon om nye søknader om småkraft legges inn i vann-nett. VOU Skjerstadfjorden er kjent med et større antall innsendte og planlagte søknader i regionen. I forhold til kommunenes arealplanarbeid kunne 4 Vedlegg som oversendes fylkesmannen. 10

16.04.2014 omsøkte vannforekomster med fordel registreres inn med de tilhørende avgrensninger i vannforekomstene slik at planlagt berørt område blir definert som egen vannforekomst. 29 Skjerstadfjorden VOU har anledning til å komme med kandidater til SMVF, og det er etter det vi forstår VRU som fatter den endelige beslutning i forhold til SMVF. For en del av vannforekomstene som er/vil bli foreslått som SMVF, ønsker vi at en totalvurdering av påvirkningsfaktorer kan legges til grunn. Slik veilederne i dag er utformet, virker SMVF primært innrettet mot spesifikke påvirkningsfaktorer som vassdragsreguleringer og havner. Skjerstadfjorden VOU vil påpeke at sumvirkningene av ulike sektorers påvirkning bør utgjøre det viktigste kriteriet i endelig beslutning vedrørende SMVF. 30 Sør Salten vannområde har i tillegg til det nasjonale laksevassdraget Beiarelva også en rekke mindre anadrome vassdrag der det pr i dag er manglende kunnskapsgrunnlag for vurdering av bestandsstatus og betydning av påvirkninger. VOU Sør Salten ønsker at dokumentet kommenterer finansiering av overvåkingsprogrammer der påleggsmyndighet ikke er avklart (jmf. Veileder 02:2009, tabell 2-1). 31 I vannområdet Rødøy- Lurøy kjenner vi oss ikke helt igjen i beskrivelsen av de viktigste utfordringene. Som tidligere beskrevet er også kystvann og fokus rundt bruk og forvaltning av kystvann svært viktig både for det meste av næringsvirksomhet, men også for andre brukerinteresser samt friluftsliv og turisme. 31 Kystvann brukes også til avsalting til drikkevann og til ferskvann i industrien. Dette er noe som trolig vil få større omfang fremover, og da blir det viktig å kjenne til aktiviteter, pågående og tidligere, som kan påvirke kvaliteten av kystvannsforekomstene. 31 Mikro-, mini -, og småkraftverk vil trolig komme flere av i området fremover, men det er uklart hvilke utfordringer vi vil møte i forhold til fremtidig tilstandsklassifisering og eventuell overvåking. 31 To alternative vindmølleparker i sjø er under planlegging i området. I forhold til nye vindmølleparker er det også usikkerhet om hvordan disse skal vurderes. 31 Det er noe uklart hvordan den enkelte vannforekomstene skal / vil bli behandlet etter at forslag til tiltaksplan er laget i forhold til den kategori vannforekomsten kommer i. 31 I grunnlaget for vurdering av vannforekomster i risiko bør det ligge faglig gode vurderinger. Arbeidet med karakterisering vil derfor fortsette i 2013. I det videre arbeid med vannforekomstene må det jobbes med å undersøke dagens tilstand og kvalitetssikre eksisterende opplysninger som ligger i Vannnett. Registreringer i Vann-nett i dag er noe mangelfulle i vannområdet vårt. 31 Flere av vannforekomstene i Rødøy Lurøy står med udefinert miljøtilstand. Vi antar at de fleste av vannforekomstene som i dag er udefinerte vil komme i kategorien ingen risiko etter at karakteriseringsarbeidet er foretatt. 31 Elver som ikke er beskrevet som egne vannforekomster, men som anses som viktige i området er som eksempel Silavassdraget, Kjerringåga, Gjervalelva og andre anadrome vassdrag. 31 I lakseregisteret er det registrert 11 elver med laksefisk i vannområdet. De fleste av disse elvene står oppført med risiko som følge av lus eller rømming. Unntak her er Reppaelva som står i risiko på grunn av vassdragsregulering, og 11

16.04.2014 Segeråga som står i risiko på grunn av jordbruksforurensing. Det blir også viktig å registrere tilstand i elver og innsjøer med forekomster av ål, sjørøye, sjøørret og laks, samt om mulig vurdere faktagrunnlaget for vurderingene i disse elvene. 31 I tillegg til elvene som er registrert kjenner vi til en anadrom elv i området ved Konsvik i Lurøy. Denne står også nevnt i tilknytning til beskrivelse av Vollaelva i rapport 1-91 fra Fylkesmannen i Nordland Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. 31 Det er i 2012 gitt konsesjon til ny vannkraft-utbygging for Smibelg og Storåvatn i Rødøy og Lurøy kommune. En slik utbygging vil berøre flere elver i området. I konsesjons vilkår og er det lagt inn vilkår om at det tas inn vurdering av konsekvenser for de berørte elvene. Mulig utbygging er nå under utredning. Det er gitt konsesjon for to nye småkraftverk i Lurøy, og flere kan bli aktuelle fremover. 31 Kystvann med avsalting blir brukt til drikkevann og industrivann både i Myken, Selvær, Træna og Lovund. 8 Klassifisering og karakterisering er vesentlig premiss inn i avklaringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Dette arbeidet har pågått side 2010. Med unntak av en liten periode ved årsskiftet 2011/2012, har det vært liten dialog og samarbeid om denne arbeidsoppgaven på vårt kompetanseområde. Fiskeridirektoratet region Nordland mener det er en av forklaringene på at det ikke har vært mulig å komme i land med en felles virkelighetsforståelse om utslipp fra fiskeoppdrett, rømming av oppdrettet laks og håndtering av vannforekomster uten merkbar påvirkning og effekt. 6 På vannområdenivå gir tabellene en grei oversikt over hva som anses som utfordringer. Imidlertid er kulverter som vandringshindre for fisk satt opp som hovedutfordring i noen vannområder. Mener dette hører under «andre miljøutfordringer» og ber om at dette endres. 4 Det avsnitt som vattenmyndigheten har svarat på handlar om gränsvattenförekomsterna (kap. 7.12). Eftersom harr och elritsa/ørekyt inte är klassad som främmande arter i Sverige ser myndigheten det som viktigt att gränsen för det naturliga utbredningsområdet utreds och att samverkan sker om frågan. 5 Under vannkraft som påvirkning bør det komme frem at de fleste av disse som har risiko for ikke å nå miljømålene, er foreslått som kandidater til SMVF. Her gjelder egne miljømål. 11 Oppdrett er nevnt under forurensing med bakgrunn i kjemikalier til impregnering nøter og kjemikalier til lakselus (kap. 5.2.). Dagens utslipp av kobber fra havbruksnæringen skyldes bruken av kobberholdige impregneringsmidler for nøter i oppdrettsanlegg i sjøen for å begrense begroing. På notvaskeriene, der nøtene impregneres og vaskes er det krav til oppsamling og rensing av alt avfall fra disse prosessene. Utslippene det her refereres til vil vi tro er den gradvise utvaskingen av impregneringsmidlet over tid mens anlegget står i sjøen. Her er det viktig å merke seg at nyere kunnskap har medført at kobber for et par år siden ble tatt ut av myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Kobber er et viktig sporelement for alle organismer og er derfor naturlig til stede i vannet, og det er ingen klare indikasjoner i dag på at kobber fra oppdrettsnøter gir uakseptabel påvirkning på faunaen under 12

16.04.2014 anlegget eller i vannet rundt. Bruk av kobberholdige impregneringsmidler er et begroingshindrende tiltak som dessuten indirekte bidrar til å redusere risiko for rømming gjennom å redusere begroing på noten. Det arbeides imidlertid parallelt med å finne andre løsninger for å sikre rene nøter. 11 All bruk av kjemoterapeutika i oppdrettsnæringen er underlagt kontroll, samtidig er det et felt næringen har stort fokus på. Folkehelseinstituttet har ansvar for dette og følgende er hentet fra deres siste oversikt: "Salget av antibakterielle midler ble mer enn halvert fra 2009-2011 og sett i forhold til biomasse produsert oppdrettsfisk er forbruket svært lavt. Når det gjelder forbruk av kjemoterapeutika i behandling mot lakselus så er forbruket halvert fra 2010 til 2011 og næringen jobber langsiktig med det mål å sikre at mengden lakselus i havbruksnæringen holdes på et vedvarende lavt nivå. Dette burde også tas inn som en del av grunnlaget for risikovurdering. 11 Registrerer at oppdrett i terskelfjorder er nevnt som en utfordring av Fylkesmannens Miljøvernavdeling, da oksygensvikt under terskel er problematisk (kap. 5.2.3). Dette mener vi ikke er en godt nok dokumentert påstand. I dag stilles strenge miljøkrav til en lokalitet, og et oppdrettsanlegg blir ikke plassert i et fjordsystem der egnetheten er dårlig, dette vil direkte påvirke tilvekst, helse og dyrevelferd og fører til dårlig lønnsomhet. At en fjord har terskel er ikke i seg selv en god nok grunn til å avvise oppdrett, dette må sees i helhet med sirkulasjon, dybde, størrelse og andre parametere som måles. 11 Når fylkesmannens Miljøvernavdeling hevder at villaksen i Nordland er på et historisk lavmål så stemmer ikke dette med vår kunnskap (kap 5.3.3). Havbruksnæringens Miljøfond nord har i dag 26 vassdrag under overvåking gjennom ulike miljøfondsprosjekter i nord, hvorav 11 under Sperrevassdrag Nordland i Prosjekt Utmark. Resultater fra dette viser tvert i mot at tilstanden er god i de fleste elvene, både med tanke på villaks og i forhold til innslag av rømt oppdrettsfisk. Vi registrerer også at Varpa i Nordsalten trekkes spesielt frem i vannområde Nord-Salten. Dette er et vassdrag oppdrettsnæringen følger på nært hold gjennom ruseprosjektet og her er tallene svært gledelige, med dokumentert stigende villaksbestand og svært lite innslag av rømt fisk. Dette er dokumentert og står i kontrast til udokumenterte påstander som høringsdokumentet bygger på i denne sammenheng. Ber om at dette rettes opp. 11 Den faglige begrunnelsen for prioriteringen og klassifiseringsarbeidet må være transparent for å sikre en troverdighet til arbeidet. I de faglige vurderingene er det også her viktig at sektormyndighetene trekkes med som en faglig ressurs. 12 Kostholdsråd: Tydelig tegn på at noe er alvorlig galt, og må ikke tas lett på. Det er viktig at slike områder blir ryddet opp i og at all videre forurensing stanses eller reduseres sterkt, med klare krav til at beste tilgjengelige teknologi brukes i alle ledd. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt bør dette særlig prioriteres i områder hvor kostholdsrådene har størst innvirkning på folks liv og fører til en forringelse av tradisjonelle former for høsting i naturen, yrkesfiske og friluftsliv. 12 Vi vil påpeke at også ål må nevnes spesielt i forbindelse med vannkraftanlegg som vandringshinder, da denne trenger annerledes tilrettelegging enn laks, 13

16.04.2014 sjøørret og andre fiskearter. 13 Vassdragsreguleringer på grunn av utbygging av vannkraft er særlig aktuell når regulerte elver renner ut i fjorder og fjordarmer. Vassdragsreguleringer gir endret ferskvannstilførsel til disse fjordene. Gytefelt for fjordtorsk, som ofte finnes langt inne i mange fjorder, er eksempel på marine naturverdier/"økosystemtjenster", som kan tenkes påvirket negativt av vassdragsreguleringer. 13 I våre tre nordligste fylker er den største forandringen i våre kystøkosystem som har funnet sted de siste 40-50 år at tareskogen, inkludert sukkertare, er nedbeitet av kråkeboller. Det er flere hypoteser på hvorfor kråkebollene ble så tallrike og har beitet ned tareskogen i nord gjennom mange år. 16 Bemerker at mattilsynet har gitt et generelt kostholdsråd som fraråder befolkningen å spise lever fra fanget fiske i skjærgården (innenfor grunnlinjen) på grunn av høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PDB. Dette kostholdsrådet gjelder for hele norskekysten og berører dermed alle vannregioner med kystvann. NIFES mener derfor at dette burde vært nevnt i alle høringsdokumentene. 17 Mener havbruk, med dagnes kontrollregime ikke medfører redusert vannkvalitet i vannregionen eller de vannområder hvor Nordlaks Oppdrett AS er representert. 17 Mattilsynet bør i større grad bør bli inkludert i arbeidet med klassifisering av de ulike vannforekomstene når det kommer til spørsmål rundt lakselus. 17 Opplever at det i de områdene hvor Nordlaks Opprett AS har aktivitet har god kontroll over nivået av lakselus og at det holdes innenfor de rammene som er gitt av myndighetene. Registrerer at det ikke er sammenfall i tid mellom høye antall lakselus på villfisk og økende lusemengder i egne anlegg. Dette sammenfaller heller ikke med perioder hvor havbruksaktiviteten i de aktuelle områdene kan omtales som spesielt intensive. Mener derfor det er svært viktig å presisere at årsaken til høye luseregistreringer på villfisk kan være mange. Og at det er viktig at disse årsakene blir diskutert i forbindelse med lakselus som en mulig negativ faktor i forhold til vannkvalitet innenfor de enkelte vannområdene. Mener at det er viktig at dette kommer frem i klassifiseringen. 17 Vesterålen De senere år er det ikke rapportert om rømt oppdrettslaks i området, og registreringene av rømt oppdrettslaks i vassdragene i området har de senere år vært lave. Lakselusbekjempelsen er i tråd med gjeldene regelverk og under god kontroll. Kan ikke se at høye luseregistreringer på villfisk i enkeltvassdrag sammenfaller tidsmessig med lusepåslag på oppdrettsfisken. 17 Lofoten Kun begrenset aktivitet i området (Raftsundet og mellom Store og Lille Molla). Mener at det i disse områdene ikke er fare for redusert vannkvalitet med bakgrunn i deres drift, verken med tanke på næringsutslipp eller lakselus. Registrerer at at områdene er satt til ingen risiko og er enige i det. Har også aktivitet i Nusfjord (smolt). Er enige i risikovurderingene (ingen risiko) også her. 17 Ofotfjorden Enige i risikovurderingene. Når det gjelder at rømt oppdrettsfisk er angitt som generell miljøutfordring viser de til tidligere innspill knyttet til rømming. 14

16.04.2014 Kommenterer at vannforekomsten Tysfjord er satt i mulig risiko uten registrerte påvirkninger. Mener at det bør kommer frem at deres aktivitet ikke er årsak til dette. 17 Mener at de har et godt kunnskapsgrunnlag knyttet til lakselus for sine området som ikke er hensyntatt i 18 Registrerer at det ennå er mange vannforekomster som har statusen «antatt tilstand» i vann-nett, som følge av mangel på data eller upålitelige data. For slike vannforekomster er det viktig at det innhentes mer kunnskap før det videre arbeidet med tiltaksplaner. 20 Når det gjeld utslepp av næringssalt frå oppdrettsaktivitet har det vore gjort mykje arbeid dei siste åra for å dokumentere effektane oppdrettsnæringa har på vassmiljøet både lokalt og regionalt. Arbeid utført i Rogaland, Hardangerfjorden, på Nordmøre og i Trøndelag syner at vasskvaliteten i desse områda med ei godt utvikla oppdrettsnæring er meget god ut frå Klifs kriterier. Dette tilbakeviser på fagleg vis ei rekke påstandar som har fått versere hos kritikarar av næringa og i sentrale media. Slikt arbeid må vege tyngre enn tendensiøs biletbruk og irrelevante samanlikningar med andre typar utslepp. 20 Når det gjeld utslepp av kjemiske stoff og terapeutiske midlar vart det i 2011 nytta 569 kilo antibakterielle midlar på ein produksjon av 1 073 000 tonn laks og aure i Noreg. Dette er forsvinnande lite samanlikna med ein kva slags som helst annan kjøtproduksjon. Forbruket av kjemiske stoff for behandling av lakselus vart halvert frå 2010 til 2011. Meir effektiv bruk av midlane, samt bruk av leppefisk og avlusing med hydrogenperoksid (avgjer berre reint vatn ved utslepp) har vore med på å redusere trongen for slike middel. 24 Det er vesentlig at det innhentes mer kunnskap om de vannforekomstene som har «antatt tilstand». Dette for å sikre de mest treffsikre tiltakene. 34 Det ser ut som risikobegreper er feiltolket i mange vannregioner i forhold til tilstandsvurderingene av grunnvannsforekomstene. Det poengteres her at risikoen skal være knyttet opp til måloppnåelse, altså risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår god status i løpet av planperioden og ikke risikoen for at vannforekomsten kan bli utsatt for forurensing. VRU behandlet innspillene i møte 14.03.2013 og ber om at følgende oversendes den nasjonale Direktoratsgruppen som innspill til den videre nasjonale prosessen: Høringsinstans Innspill (nummer) 26 Det må prioriteres øremerkede statlige tilskudd til stillinger i kommunene som skal arbeide med vannmiljø/vannforbedrende forvaltning. 28, 29, 30 Både oppfordringer til å delta i prosessen og informasjon om denne er etter VOU i Saltens oppfatning tilgjengelig. Imidlertid er kildene til miljøinformasjon og ulike prosesser rundt miljøarbeid svært mange, noe som kan virke forvirrende og avskrekkende på allmenheten. Vannportalen og vannnett er de to spesifikke informasjonskildene for arbeidet med vannforskriften, mens linker til og fra disse gir en veritabel overflod av informasjon. 28, 29, 30 Innsynsløsningen i vann-nett er pr i dag ikke spesielt brukervennlig, og virker krevende å sette seg inn i for utenforstående. 15

16.04.2014 10 Et generelt inntrykk etter gjennomgang av høringsdokumentene er at disse til dels fokuserer på temaer og problemstillinger som faller utenfor vanndirektivets og vannforskriftens virkeområde. Dette gjelder i første rekke de delene av dokumentet som omhandler «vesentlige brukerinteresser i vannregionen». De kan vanskelig se hvordan brukerinteresser generelt og problemstillinger knyttet til bading og rekreasjon, reiseliv kan inngå som en del av det faktiske grunnlaget for det videre planarbeidet etter vannforskriften. 10 Det har i utarbeidelsen av foreliggende dokument og i den faglige karakteriseringen vært varierende gard av involvering, og til dels uoversiktlig hvilke arenaer og prosesser som gir anledning til aktiv medvirkning. Det må være sentrale myndigheters oppgave å sørge for at det blir lagt til rette for hensiktsmessige, formelt riktige og forutsigbare prosesser på lokalt og regionalt nivå. 11 Implementeringen i Norge må være mest mulig lik arbeidet i alle EU-land. I forhold til påvirkninger fra akvakultur anses ikke rømt fisk og lus som sentrale faktorer i dette arbeidet. 12 Hovedutfordringen i hele vannforvaltningen er at myndighetene prøver å gjennomføre vannforskriften uten å gi de bevilgningene man på forhånd visste at det ville være behov for. Vi mener det er behov for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene for å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften. I tillegg vil det kreves avklarte og egnede virkemidler og ordninger for å sikre nødvendig tiltaksgjennomføring i de berørte sektorene. Oppfordrer til at vannforvaltningsarbeidet samordnes bedre og gis en ressursmessig styrking ved etableringen av Miljødirektoratet i juli 2013, slik at det nye direktoratet kan ta en langt sterkere rolle på vegne av statlige myndigheter enn hva det har vært ressursmessige muligheter for i DN og Klif frem til nå. 12 Ser det som viktig at det satses på kompetanse og kontinuitet for å sikre kvaliteten på arbeidet i vannområdene. Så langt ser det ut til at mangelen på personalressurser i vannområdene er en av de vesentlige utfordringene for å sikre medvirkning og kvalitet i arbeidet. 12 Påvirkning fra landbruk er en av største utfordringene i mange landbrukspregede områder. Det er viktig at kommuner og fylkesmennene får nok ressurser til å utarbeide nye effektive ordninger eller at eksisterende støtteordninger for avbøtende tiltak økes. 12 Som for landbasert industri og landbruket, må det også innføres offentlige krav og rammer for norsk oppdrettsnæring som sikrer en miljømessig bærekraftig oppdrettsvirksomhet 12 Vannkraft er den største påvirkningsfaktoren på norske vann. Det er umulig å ha en situasjon hvor vassdragsreguleringer øvrig vannforvaltning ses på som to adskilte prosesser. Det er urimelig og ikke i tråd med verken norsk eller europeisk regelverk at den største påvirkningsfaktoren holdes adskilt fra øvrig vannforvaltning, da hensyn til samlet belastning og helhetlig forvaltning skal være førende for arbeidet. Det vil være vanskelig hvis ulike særinteresser skal få særbehandling. Vi mener en nasjonal kartlegging av både energibehov og geografisk utredning av hvor det er mest fornuftig å bygge ut må på plass. I påvente av en slik kartlegging, bør vassdragsreguleringer og 16

16.04.2014 tilstandsrevisjonene ses i sammenheng med øvrig vannforvaltning. 12 Er opptatt av at føre-var-prinsippet skal brukes når man ikke vet virkningene av inngrep, utslipp og annen påvirkning i naturen. Det vil alltid foregå noe utbygging av infrastruktur, industrivirksomhet og andre tiltak som storsamfunnet mener er nyttig, selv om dette kan føre til negativ påvirkning på naturen. Det er derfor viktig å følge de prinsipper som vannforskriften bygger på når det gjelder helhetlig vannforvaltning, det vil si at man skal ta hensyn til den samlede belastningen og at vedtak så langt det er mulig skal baseres på faglig kunnskap, forsking og analyser. Vi mener det er for mye antakelser om risikofaktorene for å oppnå god miljøtilstand for en stor del av vannforekomstene. Dette er uheldig og vil kunne føre til lav interesse for å gjennomføre kostbare tiltak når man kanskje ikke alltid vet hvor kostnadseffektive de er. Det må rett og slett mer tid og ressurser til for å dekke dette kunnskapsbehovet. 12 Vi mener at man generelt bør ta i bruk tilleggskravene i 12 i vannforskriften på en strengere måte. 14 Videre forventer Lofoten mot Sellafield at det iverksettes måleprogrammer som sikrer tidlig varsling langs norskekysten når det kommer til radioaktiv forurensing. 18 Etterlyser en mer lik organisering av arbeidet fra vannregion til vannregion, herunder involvering av politisk nivå og viktige interessentgrupper. 18 Mener overvåking og klassifisering er bærebjelker i arbeidet med en helhetlig vannforvaltning og har en rekke innspill til nasjonale myndigheter om uavklarte problemstillinger rundt disse prosessene. 18 Ser at flere høringsdokumenter tar opp prioriterte stoffer (miljøgifter) som en vesentlig uavklart problemstilling og slutter seg til dette. Er bekymret for at ikke nødvendige avklaringer vil komme tidsnok i forhold til arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. 18 Ber direktoratsgruppen bidra til at myndighetsansvaret for overvann plasseres snarest mulig, slik at regelverket kan tilpasses klimautfordringene. Avklaring av myndighetsansvaret vil være det mest kostnadseffektive tiltaket som kan gjøres når det gjelder å begrense påvirkningsfaktoren «avrenning fra byer/tettsteder». 18 Det er behov for en nærmere avklaring av hvordan EUs flomdirektiv skal gjennomføres i norsk rett. 18 For å komme fram til de mest kostnadseffektive tiltakene er det viktig at uavklarte problemstillinger rundt hvordan påvirkere som kraftproduksjon, landbruk og fiskeoppdrett skal bidra i arbeidet mot felles vannmiljø. 18 Er bekymret over bemannings- og rekrutteringssituasjonen, som dels er prekær både hos vannregionmyndigheten, fylkesmenn, vannområder og kommuner. Rekruttering og ivaretakelse av kompetanse innen vannforvaltning vil være en vesentlig utfordring for å kunne gjennomføre arbeidet på en kompetent måte og innenfor tidsfristene i vannforskriften. 24 Stiller spørsmålstegn ved om dokumentene er egnet for videre bruk. Dette er spesielt knyttet til vurderingene av vannkvaliteten. Vurderingene på usikkert datagrunnlag kan føre til at det flagges tiltak der det ikke er nødvendig. 24 Det må komme snarlige avklaringer fra nasjonalt nivå på uavklarte problemstillinger knyttet til hvordan påvirkere som kraftproduksjon, landbruk 17

16.04.2014 og fiskeoppdrett skal bidra i arbeidet mot et felles vannmiljømål. 24 Ber direktoratsgruppen bidra til at myndighetsansvaret for overvann plasseres snarest mulig, slik at regelverket kan tilpasses klimautfordringene. Avklaring av myndighetsansvaret vil være det mest kostnadseffektive tiltaket som kan gjøres når det gjelder å begrense påvirkningsfaktoren «avrenning fra byer/tettsteder». 24 Viser til egen gjennomgang av risikovurderinger for vannforekomster i Norge og stiller spørsmål ved om datagrunnlag, metode eller klassifiseringsarbeid er rett. Det er uansett er kraftig misforhold mellom ambisjoner/utfordringer på den ene siden og innsats for datamengde, datakvalitet, økonomisk og personellmessig innsats fra myndighetene på den annen side. 24 For å komme videre med vesentlige vannforvaltningsspørsmål foreslås det er bedre (bredere) overvåking og klassifisering. 24 Mener det er behov for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene, fors å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften. 24 Er bekymret over bemannings- og rekrutteringssituasjonen, som dels er prekær både hos vannregionmyndigheten, fylkesmenn, vannområder og kommuner. Rekruttering og ivaretakelse av kompetanse innen vannforvaltning vil være en vesentlig utfordring for å kunne gjennomføre arbeidet på en kompetent måte og innenfor tidsfristene i vannforskriften. 24 Når det gjelder basisovervåking konstaterer de med stor uro at flere målepunkt med lang historikk, tidligere finansiert via Klif nå termineres. Etterspør begrunnelsen til dette. 24 Ser at flere høringsdokumenter tar opp prioriterte stoffer (miljøgifter) som en vesentlig uavklart problemstilling og slutter seg til dette. Er bekymret for at ikke nødvendige avklaringer vil komme tidsnok i forhold til arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. 34 Karakterisering og tilstandsvurdering av grunnvannsforekomstene i alle vannregionene er gjennomgående mangelfulle og beheftet med store usikkerheter. Dette har ført til at grunnvann trolig ikke har blitt vurdert i prosessen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål. VRU viser for øvrig til vedlegg I som viser vurdering av alle innspillene. Vedlegg I: Vurdering av alle innspill 18