HVA ER PROFIL? En dypere studie i Profil som et verktøy for utvikling av individer og grupper.



Like dokumenter
Din unike personlighet

Medarbeiderundersøkelse

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

views personlig overblikk over preferanser

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

DET NESTE SKRITT ER AVGJØRENDE! EASI

Sammenligningsrapport

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Et lite svev av hjernens lek

shapes kompetansebasert utviklingsrapport

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

DISC som refleksjon rundt rollen som teamleder

Platinaregelen. Den gyldne regel: Platinaregelen: Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg. som DE vil at du skal være mot dem

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Del 3 Handlingskompetanse

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai

Gode salgsfolk fødes ikke; de skapes

DISK som lederverktøy. Ingrid Wibe Senter for Ledelse as

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

En hverdag full av relasjoner og faktureringsgrad. Reidar Hillesund

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Barn som pårørende fra lov til praksis

Det magiske samspillet

Brev til en psykopat

Mann 21, Stian ukodet

Diversity Icebreaker. Samarbeid på tvers av forskjellighet. Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen / SIDE 1

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

De vanskelige samtalene

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

BIBSYS Brukermøte 2011

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Kompetanseheving Traumebevisst omsorg. Organisasjonskultur dag 2 SoRo Lillemann Inge Bergdal

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

PUSLESPILL DISC. [Demo] Group report. Ensize AB - Melker Melker Karlsson Sofielundsvägen Sollentuna

KOMMUNIKASJON TRENER 1

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Slik gjennomfører du en kartlegging av teamroller med tilbakemelding

Selgerprofil Navn Firma Profil nr.: /12/ :18:15 Tilbakemelder: Ditte Christiansen

PERSON ANALYSE. Sam Sample. Organisasjon: FinxS. Dato:

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Typiske intervjuspørsmål

Lederen som menneske. Risør Inge Bergdal Ruben Gausdal

Den som har øre, han høre..

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.

Context Questionnaire Sykepleie

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

INNHOLDS- FORTEGNELSE

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

Ta kunden på alvor og øk salget

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Målplan Kommunikasjon og lederskap

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Intervjuets faser. Åpning Informasjon om bedriften Intervju etter CV Informasjon om stilling Mer inngående spørsmål Avslutning

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk

Kari Svarttjernet. Aker universitetssykehus HF. Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte

Organisasjonskultur og Arbeidsglede DAG 2 VEIEN TIL TRAUMEBEVISST PRAKSIS

Gode intensjoner er ikke nok

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann.

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

Transkribering av intervju med respondent S3:

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Salg! Business to business. v/ulf Rasmussen Partner, Euro Business School

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Transkript:

HVA ER PROFIL? En dypere studie i Profil som et verktøy for utvikling av individer og grupper. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 1 av 87

INNHOLDSFORTEGNELSE HVA ER PROFIL?... 4 MODUL 1: PROFIL-ANALYSEN... 5 KORT OM PROFIL PERSONVURDERING... 5 PROFIL... 6 RESULTATET AV PROFIL-ANALYSEN... 12 Litt om reliabilitet... 12 Hva så med «validitet»?... 12 MODUL 2: TILBAKEMELDING PÅ PROFIL-ANALYSEN... 13 ORD OG UTTRYKK SOM GJELDER PROFIL-ANALYSEN GENERELT... 14 MODUL 3: AMBISJONER OG PÅGANGSMOT... 15 PERSONVURDERING PROFIL 1 II... 15 PERSONVURDERING PROFIL 2... 16 SKALA A: Passiv legning - aktiv legning... 16 SKALA B: Distansering - omgjengelighet... 17 SKALA C: Forsiktighet - risikovillighet... 18 SKALA D: Personlig kontroll - impulsivitet... 19 SKALA E: Analytisk legning - praktisk natur... 20 PERSONVURDERING PROFIL 3... 21 Profil 3 resultatskjema intuisjon... 21 PERSONVURDERING PROFIL 4... 22 Profil 4 resultatskjema uavhengighet... 22 MODUL 4: TENKT SAMTALE MED EN PROFIL-KANDIDAT... 23 MODUL 5: RESULTATVURDERING - KONSEKVENSSJEKK... 26 KONSEKVENSSJEKK: ANALYSE AV SKJEVHETER... 27 Her er de viktigste fallgruvene som kan identifiseres i PROFIL:... 27 MODUL 6: «TYPER I TEAMET»: ER TEAMET OPTIMALT SAMMENSATT? GRUPPEKART... 28 PRESISERING... 28 KORT OM PROSESSEN... 28 ER HENSIKTEN OPPNÅDD?... 28 DEFINISJONER... 29 Tenkestil... 29 Ambisjoner og pågangsmot... 29 Utadvendt... 29 TYPE KONTRA TEAMROLLE... 30 1. ENSPORET OPPORTUNIST... 31 2. GRÜNDER... 32 3. DYNAMISK OVERTALER... 33 4. KREATIV INSPIRATOR... 34 5. TEAM-UTVIKLER... 35 6. USTRUKTURERT «GENERALIST»... 36 7. ÆREKJÆR SELGER... 37 8. FORNYER... 38 9. PEDAGOG... 39 10. ADMINISTRATOR... 40 11. UFORPLIKTENDE SAMSPILLER... 41 12. ALLSIDIG PRAKTIKER... 42 13. FAGSJEF... 43 14. SERVICE-YTER... 44 15. FAGRETTET SYSTEMATIKER... 45 16. KONTROLLRETTET LOGIKER... 46 17. DETALJRETTET PÅDRIVER... 47 18. ANALYTIKER... 48 19. TRYGGHETSSØKER... 49 Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 2 av 87

20. PERFEKSJONIST... 50 TYPER I PROFIL... 51 MODUL 7: ADFERDSTREKK... 53 FREMTREDENDE ADFERDSTREKK HOS EN ANSVARSSØKENDE MEDARBEIDER... 53 FREMTREDENDE ADFERDSTREKK HOS EN USTRUKTURERT MEDARBEIDER... 53 FREMTREDENDE ADFERDSTREKK HOS EN TRYGGHETSSØKENDE MEDARBEIDER... 54 FREMTREDENDE ADFERDSTREKK HOS EN KVALITETSSØKENDE MEDARBEIDER... 54 HVILKEN FAMILIE TILHØRER DU?... 55 RELASJONER I KOMMUNIKASJON... 56 HVORDAN TILPASSE KOMMUNIKASJON TIL DISSE?... 57 HVORDAN TILPASSE SEG BEST MULIG I FORHANDLINGER?... 58 MODUL 8: BASIS FOR BEHOVSHYPOTESE (GRUPPEKARTET) INDRE KLIMA... 59 TYPER I TEAMET: KONFLIKT... 60 POTENSIELLE KONFLIKTER I TEAMET... 61 POTENSIELLE ÅRSAKER TIL KONFLIKT I FORHOLDET MELLOM... 63 2. Gründer - og:... 63 3. Dynamisk overtaler - og:... 64 4. Kreativ inspirator - og:... 65 5. Team-utvikler - og:... 66 6. Ustrukturert generalist - og:... 67 7. Ærekjær selger - og:... 68 8. Fornyer - og:... 69 9. Pedagog - og:... 70 10. Administrator - og:... 71 11. Uforpliktende samspiller - og:... 72 12. Allsidig praktiker - og:... 73 13. Fagsjef - og:... 74 14. Service-yter - og:... 75 15. Fagrettet systematiker - og:... 76 16. Kontrollrettet logiker - og:... 77 17. Detaljrettet pådriver - og:... 78 18. Analytiker - og:... 79 19. Trygghetssøker - og:... 80 20. Perfeksjonist - og:... 81 MODUL 9: TIL ALLE SOM ER OPPTATT AV Å BLI BEDRE TIL Å KOMMUNISERE... 82 NYERE FORSKNING; KOMPETANSE I FORTIDEN OG FREMTIDEN... 82 Konklusjon:... 82 UTVIKLINGSTENDENSER:... 83 OVERSIKT OVER BASISKOMPETANSE OG PLUSSKOMPETANSE FOR FREMTIDEN... 84 Fire områder for fremtiden... 85 Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 3 av 87

HVA ER PROFIL? PROFIL er et norsk system som er konstruert med tanke på følgende bruksområder: Rekruttering Ved vurdering av om et lederteam er godt sammensatt I sammenheng med medarbeidersamtaler I programmer for personlig utvikling I forbindelse med organisasjonsanalyser I forbindelse med yrkesvalg Som basis for å kontrollere/korrigere eget selvbilde Ved vurdering av om et lederteam er godt sammensatt Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 4 av 87

Modul 1: PROFIL-ANALYSEN KORT OM PROFIL PERSONVURDERING Resultatet av PROFIL betegner vi som en PROFIL-analyse. De erfaringsdata som danner bakgrunnen for PROFIL, er i store trekk hentet fra Harry B. Berntsens tidligere systemer for personvurdering og forskning i over 30 år. Til sammen ca. 15.000 personer er blitt vurdert ved hjelp av disse systemene - med påfølgende intervju. De kriterier (personlige egenskaper og adferdsmønstre) som blir målt ved hjelp av PROFIL, er nøye utvalgt ~ ikke minst med utgangspunkt i erfare fra de tidligere nevnte systemene. Formålet med denne utvelgelsen har i store trekk vært å finne frem til kriterier som kan holdes opp mot hverandre via korrelasjonsberegninger. Slik kan PROFILS validitet indikeres. PROFIL - slik systemet fremtrer i dag - har som basis tyve forskjellige «normalprofiler». Via datasystemet plasseres hver enkelt kandidat inn i den av normalprofilene som stemmer best med vedkommendes utfylling av skjemaet. Dette skjer ved hjelp av en forutbestemt (fast) veiing av de enkelte kriterier i hovedgrafen. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 5 av 87

PROFIL Norsk Omstilling & Utvikling as Nedre Storgaten 29, 3015 Drammen Mob.nr.: +47 917 21 000 Dato: Firma: Avdeling (gruppe): Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Født: E-post: Mobil: Tlf.j.: Utdannelse (høyeste): Stilling: År i still: Rettledning La deg ikke fascinere av ord du føler gir et mest mulig «sosialt akseptabelt» bilde av deg selv. Unnlatt å se tilbake på hva du har svart før. Det vil forvirre - uten at resultatet blir bedre. All personvurdering er situasjonsbestemt. Prøv likevel å finne frem til det mest typiske ved din måte å være på. Du bør ha både jobb og privatliv i tankene. Du må aldri fylle ut mer enn ett svaralternativ og heller ikke svare mellom tallene Alle spørsmål må besvares. Husk å forsikre deg om at alle sidene er med. Slik bruker du skjemaet Marker det tallet på hver skala som best uttrykker din måte å tenke og jobbe på. Som eksempel brukes utsagnet du finner øverst på skjemaet - neste side. Marker dine valg slik: og ikke slik eller slik Tallet 0 Tallet 1 Tallet 2 Tallet 3 Tallet 4 Tallet 5 Tallet 6 Viktig: betyr at du er svært tilbakeholden og innesluttet - altså svært innadvendt. betyr at du vanligvis er temmelig tilbakeholden og innesluttet - og nokså sjelden snakker om dine egne følelser. betyr at du helst unngår å snakke om deg selv - samt at du må kjenne andre ganske godt (og stole på dem) før du føler deg trygg. betyr at du varierer mellom å virke innadvendt og utadvendt - alt avhengig av situasjonen. betyr at du er på den utadvendte siden - uten å være av de aller mest spontane. I situasjoner der du føler deg hjemme, kan du virke rimelig spontan og åpen. betyr at du er temmelig spontan, fri og åpen. Du er svært direkte i din måte å være på. Det er sjelden du legger bånd på deg når du har klare meninger. betyr at du er uhyre spontan, fri og åpen av natur - ja, så åpen som det er mulig å bli. Ytterkantene av skalaen (0 og 6) brukes bare i de tilfellene der du føler deg «unik» (særpreget) i den ene eller den annen retning - i forhold til de aller fleste du kjenner til. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 6 av 87

DEL 1 Jeg er svært tilbakeholden og innesluttet/ 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært spontan, fri og åpen av natur innadvendt av natur Jeg jobber helst med noe som krever 0 1 2 3 4 5 6 Jeg vil helst jobbe med noe som kan tas «på fordypning og grundighet sparket» Jeg arbeider helst med én sak om gangen 0 1 2 3 4 5 6 Jeg liker svært godt å ha mange baller i luften på én gang Jeg er kritisk/analytisk i min måte å løse 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært åpen og intuitiv i min måte å problemer på løse problemer på Jeg liker svært godt å jobbe med teoretiske 0 1 2 3 4 5 6 Jeg vil langt heller jobbe med praktiske, oppgaver konkrete oppgaver enn med teoretiske Jeg liker å jobbe med talloppgaver 0 1 2 3 4 5 6 Jeg synes talloppgaver er kjedelige Jeg tenker alltid igjennom flere alternativer 0 1 2 3 4 5 6 Skal jeg løse et problem, går jeg ofte rett på - før jeg prøver en idé i praksis og prøver min første idé i praksis Jeg pleier alltid å ta tiden til hjelp når jeg 0 1 2 3 4 5 6 Jeg har lett for å ta raske, «instinktive» skal ta beslutninger beslutninger Jeg er fremfor alt logisk/rasjonell i min 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er fremfor alt sensitiv overfor det som tenkning skjer på det følelsesmessige plan Jeg er klart mer faglig rettet enn 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er klart mer menneskerett enn faglig menneskerett rettet Jeg er svært forsiktig for ikke å ta unødige 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er stort sett svært villig til å ta sjanser - sjanser - og går aldri ut over kjente grenser også slike som går ut over vanlige grenser Som oftest føler jeg meg ganske avhengig 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært uavhengig av natur av andre Jeg er ofte ganske rask til å avbryte en 0 1 2 3 4 5 6 Jeg har svært vondt for å gi opp noe jeg har aktivitet dersom jeg møter sterk motstand begynt på - selv om jeg møter sterk motstand Jeg er ikke den som søker særlig stort 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er sterkt ansvarssøkende ansvar Som oftest er jeg svært forsiktig og unn- 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært viljesterk og pågående og står på fallende - og gir meg ofte selv om jeg har rett mitt til jeg blir overbevist om at jeg tar feil Jeg er svært fleksibel og innordnende 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært individualistisk og selvstendig Skal jeg prøve ut noe nytt, bør det helst skje 0 1 2 3 4 5 6 under trygge og «gjenkjennelige» forhold Jeg prøver svært gjerne ut noe nytt - også under uvante og vanskelige forhold Jeg liker aldri å stikke meg ut på noen måte 0 1 2 3 4 5 6 Jeg pleier alltid å vise klart hva jeg står for Jeg er ikke særlig utholdende når jeg møter 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært utholdende når jeg møter motstand - selv i en viktig sak motstand Det viktigste for meg er å oppleve «god 0 1 2 3 4 5 6 For å ha et fullverdig liv trenger jeg livskvalitet» - dvs. et trygt og godt liv spenning - jeg er villig til å ofre en del av tryggheten Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 7 av 87

Jeg føler meg sjenert og reservert i større 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er stort sett helt fri og uten hemninger - grupper og blant ukjente selv i større grupper og blant ukjente Det er ganske sjelden jeg ler helt spontant 0 1 2 3 4 5 6 Jeg har svært lett for å le spontant og og uhemmet uhemmet Jeg er svært lukket av natur 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært åpen av natur Jeg er ikke lett å komme inn på. Det kan 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært lett å komme inn på - og bli ta lang tid å bli skikkelig kjent med meg skikkelig kjent med Jeg har lett for å holde distanse til andre 0 1 2 3 4 5 6 Jeg velger å stole på folk og er typisk før jeg får tillit til dem «oppsøkende» Jeg er ofte temmelig reservert - og bevisst 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er temmelig spontan og direkte i min kontrollert form Jeg betrakter meg selv som klart innadvendt 0 1 2 3 4 5 6 og lite snakkesalig Jeg er svært utadvendt og snakkesalig Jeg kan være vaktsom og tilbakeholden 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært tillitsfull og imøtekommende - overfor folk jeg ikke vet «nok» om kanskje litt for ukritisk overfor andre Jeg koser meg gjerne hjemme - og kan 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært selskapelig - og liker dårlig å godt trives alene være alene Jeg er svært dyktig til å konsentrere meg - 0 1 2 3 4 5 6 Jeg kan ofte ha vansker med å konsentrere selv om jeg jobber lenge med samme sak meg om samme sak i lang tid av gangen Jeg blir oppfattet som vennlig og fleksibel 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er meget selvstendig - og har ikke lett - og andre får lett innflytelse over meg for å la andre få sterk innflytelse over meg Jeg er svært forsiktig - særlig når noen 0 1 2 3 4 5 6 Jeg liker godt å ta sjanser. Som oftest tar jeg form for risiko er involvert te på sparket uten å tvile Jeg synes ofte jeg har problemer med min 0 1 2 3 4 5 6 Selv i vanskelige situasjoner føler jeg at min dømmekraft i vanskelige situasjoner dømmekraft er meget god Jeg søker nok trygghet i den grad det er 0 1 2 3 4 5 6 Jeg oppsøker langt heller utfordringer enn mulig - fremfor utfordringer trygghet Jeg er ganske forsiktig av natur og er ikke 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er temmelig målbevisst og har et utpreget ute etter «å flytte grenser» ønske om «å flytte grenser» Jeg er ofte noe usikker og utrygg på meg 0 1 2 3 4 5 6 Jeg føler meg helt ut trygg på meg selv selv og det jeg står for Jeg tar sjelden initiativ før jeg er temmelig 0 1 2 3 4 5 6 Jeg tar stadig nye initiativ selv under uklare sikker i min sak forhold Jeg har ikke noe spesielt ønske om å påta 0 1 2 3 4 5 6 Jeg jobber hardt for å oppnå mer ansvar meg stadig mer ansvar Jeg har ikke noe ønske om innflytelse - selv 0 1 2 3 4 5 6 om problemstill interesserer meg Jeg har et klart ønske om å skaffe meg innflytelse ved å påvirke andre Jeg er ikke særlig innstilt på konkurranse 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er klart innstilt på konkurranse for å for å komme meg opp og frem komme meg opp og frem Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 8 av 87

Jeg sier sjelden ifra selv om enkelte 0 1 2 3 4 5 6 Jeg sier oftest ifra dersom noen forsøker å utnytter meg iblant utnytte meg Jeg er svært lite opptatt av å få rett i en 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært utholdende i en diskusjon diskusjon selv om jeg vet jeg har rett dersom jeg vet at jeg har rett Jeg prøver nesten alltid å unngå konflikter 0 1 2 3 4 5 6 Jeg tar gjerne konflikter direkte «på sparket» - uten å nøle Jeg er nok mer av en typisk «tjenesteyter» 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er klart mer av en aktiv initiativtaker enn enn en aktiv initiativtaker en typisk «tjenesteyter» Jeg er en utmerket lytter - og hjelper gjerne 0 1 2 3 4 5 6 Jeg liker godt å snakke selv - og kunne nok andre til å få frem det de har på hjertet ofte være mer lyttende Jeg betraktes av alle som svært smidig, 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er for aktiv og resultatrettet til stadig å hjelpsom og velvillig kunne være opptatt av andres behov Jeg har ikke behov for å hevde mine 0 1 2 3 4 5 6 Jeg står gjerne frem med klare meninger - og meninger - og regnes som en diplomat er ikke noen typisk diplomat Jeg går bevisst inn for alltid å være i 0 1 2 3 4 5 6 De fleste vil vel føle at jeg er mer krevende fremste rekke når det gjelder å gi service og resultatrettet - enn serviceinnstilt Jeg har svært ofte følelsen av at andre 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært bevisst på selv å styre min tid styrer min tid Jeg er svært følsom (sensitiv) overfor 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er ikke av de mest følsomme og ønsker andres behov for hjelp klare signaler når andre trenger hjelp Jeg er forsiktig og fordypende når jeg skal 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er stort sett både rask og risikovillig når ta beslutninger ut over det dagligdagse jeg tar beslutninger Jeg er temmelig nøktern og systematisk i 0 1 2 3 4 5 6 Jeg er svært utradisjonell og idérik - og er min tenkning - alltid med bena på bakken nok ikke alltid like nøktern Når jeg får en idé, kan jeg gruble lenge 0 1 2 3 4 5 6 Jeg vil helst prøve ut en ny idé med én gang over den Jeg jobber alltid traust og grundig - 0 1 2 3 4 5 6 Jeg kan «leke» meg frem til riktig løsning - praktisk talt uansett oppgave uten at grundigheten står i fokus Jeg vil helst ha god tid til å tenke over 0 1 2 3 4 5 6 Jeg har svært lett for å ta ting på sparket - og te før jeg setter i gang å følge mine innfall Jeg liker godt å arbeide med talloppgaver 0 1 2 3 4 5 6 Jeg liker ikke å arbeide med tall Jeg påtar meg gjerne vanskelig «papir- 0 1 2 3 4 5 6 Omstendelig «papirarbeid» ligger ikke arbeid» - slikt som krever stor fordypning særlig godt tilrette for meg Jeg har utpreget ordenssans 0 1 2 3 4 5 6 Noe ordensmenneske er jeg slett ikke Jeg liker egentlig å jobbe helt for meg selv 0 1 2 3 4 5 6 Jeg blir fort rastløs dersom jeg skal jobbe alene over tid Jeg løser alltid problemer ved å tenke 0 1 2 3 4 5 6 Når jeg skal løse et problem, går jeg rett på - igjennom forskjellige alternativer og prøver ut min første idé i praksis Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 9 av 87

DEL 2 (J=Ja, X=Både-og, N=Nei) Trives du med saker som krever rask håndtering i et hektisk miljø?... J X N Liker du hyppig selskapelighet?... J X N Ønsker du ofte å være alene med dine tanker?... J X N Liker du godt å ta sjanser?... J X N Bestemmer du deg i store trekk temmelig raskt?... J X N Foretrekker du ofte å lese eller jobbe for deg selv - fremfor å snakke med andre?... J X N Liker du aktiviteter med høyt «spenningsnivå»?... J X N Tenker du ofte over hensikten med livet?... J X N Er du temmelig pratsom når du er blant andre mennesker?... J X N Blir du spontant begeistret dersom en god venn vil ha deg med på noe spennende?... J X N Pleier du å gjennomføre det meste grundig og veloverveid?... J X N Har du lett for å slippe deg løs og more deg i godt lag?... J X N Føler du at det er verd å ta sjanser - selv om faren for å «tape» er relativt stor?... J X N Har du jevnlig behov for å ha venner rundt deg?... J X N Føler andre at du er både åpen og livlig?... J X N Er du dyktig til å ta avgjørelser «her og nå»?... J X N Liker du å tilbringe mye tid for deg selv?... J X N Passer det ditt temperament å kjøre fort?... J X N Viser du stor entusiasme når det gjelder å være med på å sette i gang nye tiltak?... J X N Liker du godt å arbeide med hendene?... J X N Tenker du deg grundig om før du setter i gang med nye oppgaver?... J X N Er du ofte så konsentrert at du knapt merker hva som foregår rundt deg?... J X N Er det vanskelig for andre å holde tritt med deg - i arbeid og/eller fornøyelser?... J X N Liker du stort sett å ha mennesker rundt deg?... J X N Er du ganske forsiktig i uvante situasjoner?... J X N Er du en typisk impulsiv person?... J X N Leser du vanligvis aviser grundig og systematisk?... J X N Har du svært lett for å få nye venner?... J X N Føler du svært ofte at nye utfordringer ligger og venter på deg?... J X N Har du temmelig lett for å ta ting på sparket?... J X N Ville du like å jobbe med et prosjekt som krever langtrukne dokumentstudier?... J X N Foretrekker du ferier i fred og ro - fremfor å haste omkring?... J X N Liker du intellektuelt utfordrende, men praktisk unyttige problemstillinger?... J X N Blir du ofte innblandet i ting du senere ønsker å komme ut av?... J X N Føler du at risiko og spenning gjør livet mer levelig?... J X N Er du vanligvis full av kraft, energi og initiativ?... J X N Har du temmelig lett for å komme i prat med fremmede?... J X N Pleier du å planlegge grundig når du skal til et nytt sted?... J X N Bruker du ofte kveldene/fritiden til å lese bøker?... J X N Er du mest effektiv og vel til pass når du har det travelt?... J X N Kunne du ønske å delta i spennende og «risikable» aktiviteter?... J X N Liker du å «sove på det» før du tar beslutninger?... J X N Er du trett av diskusjoner om hva som kan tenkes å hende i fremtiden?... J X N Blir du svært utålmodig når du må vente på noen?... J X N Liker du å ha stadige avtaler om rekreasjon/underholdning?... J X N Unngår du å satse hvis du ikke er sikker på å vinne?... J X N Foretrekker du arbeid som krever sterk konsentrasjon det meste av tiden?... J X N Liker du arbeid som innebærer aktiv handling - fremfor dype funderinger?... J X N Har du tendens til å gjøre unna det meste raskt - uten «om og men»?... J X N Møter du stort sett opp til avtaler i svært god tid?... J X N Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 10 av 87

DEL 3 Vil du helst ha mange saker på gang samtidig - fremfor én av gangen?... J N Er du dyktig til å improvisere - dvs. til å ta te på sparket?... J N Lærer du bedre ved å lytte - enn ved å gjøre te selv?... J X N Går du inn for «å være deg selv» - uten å tenke taktisk?... J X N Er du mer innstilt på å ta én og annen sjanse - enn å være forsiktig, nøktern og metodisk?... J X N Foretrekker du heller en grundig og analytisk problemløsning enn en «rask og instinktiv»?... J X N Stoler du i store trekk på deg selv og dine vurderinger?... J N Har du en sterk trang til stadig å prøve ut noe nytt og ukjent?... J N Føler du deg best til mote når din dag er godt planlagt og strukturert?... J X N Har du lett for å uttrykke følelser via et levende kroppsspråk?... J N Bruker du åpenbart mer logikk enn følelser når du skal ta en «kinkig» beslutning?... J X N Foretrekker du å lære noe som er direkte praktisk nyttig - fremfor ren teori?... J X N Er du temmelig kritisk av natur - slik at du nekter å godta noe som strider imot din overbevisning? J N Foretrekker du faglitteratur fremfor skjønnlitteratur - dersom du har fritt valg?... J X N Vil de fleste karakterisere deg som temmelig spontan og direkte i uttrykksformen?... J N Blir din evne til å sette deg inn i andres følelser betraktet som meget god?... J X N Har du temmelig lett for å stole på personer du nettopp er blitt kjent med?... J X N Får du iblant en uimotståelig trang til å foreta endringer i «innemiljøet» - eller i dagligdagse rutiner? J N Vil dine venner karakterisere deg som relativt mild og ukritisk overfor andre?... J X N Trenger du stort sett grundig og presis informasjon for å ta et klart standpunkt?... J X N Har du relativt sterk sans for noen av disse elementene: Sang, musikk, dans, form og farge?... J N Har du lett for å finne løsninger på problemer andre kommer med?... J X N Hender det ofte at du vet hva andre skal si før de sier det?... J N Ønsker du en velordnet jobb fremfor en som er hektisk, variert og spennende?... J X N Gjennomskuer du smiger og uærlighet i de aller fleste tilfeller?... J X N NB! Vær vennlig å kontrollere at du har foretatt markering i absolutt alle valgsituasjoner. Vi står forøvrig til tjeneste med ytterligere informasjon og ønsker deg samtidig velkommen som kunde hos oss i Norsk Omstilling & Utvikling as. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 11 av 87

RESULTATET AV PROFIL-ANALYSEN fremkommer i form av et «hovedtablå» - der de viktigste resultatene presenteres i form av forskjellige grafer en beskrivelse av hovedtrekkene i den normalprofilen datasystemet har valgt som den mest aktuelle et stolpediagram som viser profilens naturlige teamroller - samt en presisering av rollenes viktigste karakteristika. Dersom PROFIL-analysen er foretatt som ledd i en vurdering av deltakerne i en organisatorisk gruppe, vil de forskjellige profilene (resultatene) bli plassert inn i en graf som kalles et typekart. Dette instrumentet brukes i forbindelse med teamtrening og vurdering av teamets effektivitet. Typekartet har en viktig funksjon i vurder av potensielle konflikter i teamet - idet hypotetiske konfliktmuligheter er kartlagt for hver enkelt profil sett i forhold til alle de øvrige i teamet. PROFIL-analysen gir også innspill til et annet viktig instrument: Organisasjonens INDRE KLIMA. På basis av det enkelte personresultat (den enkelte PROFIL-analyse) er det mulig å simulere teamets indre klima - eller organisasjonens klima dersom tilstrekkelig mange av de ansatte har deltatt i vurder. Litt om reliabilitet Reliabilitet betyr i denne forbindelse systemets pålitelighet. Sagt på en annen måte: Hvor presist kan et personvurderingssystem måle de personlige egenskapene eller adferdsmønstrene det er tale om? Det er et faktum at det ikke finnes noe system for personvurdering som kan brukes som «sannhetsbevis». Et slikt resultat vil med andre ord ikke kunne bli helt ut pålitelig. Det er derfor litt av en selvmotsigelse når det påstås at det er mulig å måle et slikt systems «reliabilitet», men fagfolk innrømmer i det minste at slik måling byr på ganske store vansker. Det man har sett av forsøk på å «bevise» personanalysers pålitelighet, har kun overbevist om én ting: Det skrives mye svada om emnet, og lite som er til å få noe fornuftig ut av. Hva så med «validitet»? «Validitet» betyr det aktuelle instrumentets evne til å måle nettopp de kriterier det påstås å kunne måle. Med andre ord: Dersom PROFIL påstås å måle uavhengighet, bør det kunne sannsynliggjøres at det virkelig er dette kriterium som måles - og ikke for eksempel temperament. Validiteten for PROFIL sannsynliggjøres på en enkel måte: Kriterier som i teorien bør korrelere (variere «parallelt»), vurderes opp mot hverandre. Eksempel: Utadvendthet måles via to forskjellige metoder. Dersom begge metodene holder mål, bør selvsagt korrelasjonen mellom de to resultatene være rimelig høy. Se forøvrig avsnittet om konsekvenssjekk. Her brukes erfaringsmaterialet til å fastlegge hvilke differanser mellom to korrelerende kriterier som kan aksepteres - uten at resultatet totalt sett må betraktes som tvilsomt. Dette betyr faktisk at det til en viss grad er mulig å måle hvorvidt «reliabiliteten» (resultatets utsagnskraft) ligger innenfor akseptable grenser. Men det skal slett ikke stikkes under stol at usikkerheten ved slike målinger iblant kan være relativt stor. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 12 av 87

Modul 2: TILBAKEMELDING PÅ PROFIL-ANALYSEN Noe av det viktigste som kan sies i en slik tilbakemelding, er at resultatet ikke er noe sannhetsbevis - kun en hypotese. At hypotesen er basert på kandidatens subjektive syn på seg selv, burde være tilstrekkelig til å underbygge påstanden. Viktige momenter ved tilbakemeld: Vær aldri bastant og «bedrevitende» i din tolkning av resultatet. Det vil bare skape en barriere mellom deg og kandidaten. Selv om det skulle finnes relativt store avvik fra «normalen», er det svært viktig at man ikke sier at resultatet må være feil. Si heller: «Her er noen antydningsvise skjevheter som det kan være nyttig å se nærmere på». Avvik fra normalen beviser ikke at kandidaten er «unormal». I visse tilfeller kan avvikene indikere at vedkommende har forvekslet naturlig adferd med «rollespill» (tillempet adferd). Naturlige spørsmål i startfasen av tilbakemeld: - Kan du identifisere deg med dette resultatet? - Hva stemmer best? - Hva stemmer ikke særlig godt? - Hva mener du om helhetsbildet - ligger det noe nær det du oppfatter som virkeligheten? - Kjenner du deg igjen - eller er det ting ved denne profilen du føler bør justeres? Ved å stille kritiske spørsmål i relasjon til resultatet, får du kandidaten til å slappe av - ganske enkelt fordi vedkommende ikke blir pådyttet et resultat som på død og liv skal stemme. Det finnes jo svakheter ved ethvert slikt resultat. Disse kan oppspores via konsekvenssjekken - eller ved å få til en god dialog med kandidaten. Bruk resultatet av konsekvenssjekken til å identifisere de mulige skjevhetene i resultatet. Forklar de aktuelle sammenhengene - og fortell litt om hvilke kriterier som normalt skal korrelere (variere parallelt). Få kandidaten selv til å antyde hvor eventuelle skjevheter kan ligge. Så kan du etterpå følge dette opp via konsekvenssjekken. Gå relativt nøye igjennom grafene - én for én - og prøv å få kommentarer til hver enkelt. Gi kandidaten tid til å tenke seg om. Husk at for vedkommende er systemet nytt og ukjent. Avslutt tilbakemeld med en kort oppsummering av de konklusjonene som er trukket underveis - og prøv å få en bekreftelse på hvorvidt du har oppfattet kandidaten korrekt. Du må gjerne korrigere grafene på kandidatens eksemplar av resultatet dersom dere er kommet frem til enighet om at de aktuelle skjevhetene er utsagnskraftige. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 13 av 87

ORD OG UTTRYKK SOM GJELDER PROFIL-ANALYSEN GENERELT Definisjonene er i store trekk hentet fra NIPAs håndbok «TEST OG REKRUTTERING». Et par begreper er dessuten hentet fra en artikkel av Harald Engvik, Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo: «Normative and ipsative approaches in the measurement of personality. A praktical solution». Begrepsvaliditet: Forced choice: Grafologi: Integritet: Ipsativ form: Et «instrument» (system) som virkelig måler det kriterium (den egenskapen) instrumentet påstås å måle. Tvungent valg. Brukes i visse spørreskjemaer der to og to - eller fire og fire - spørsmål (stikkord) settes opp mot hverandre. Kandidaten tvinges til å foreta et valg - blant disse problemstille. Tolkning av personlighetstrekk ut fra kandidatens håndskrift. «Uangripelighet». Positive verdinormer og moralsk mot. Kandidaten må velge ett «svar» blant to eller flere muligheter. Se «Forced choice». Korrelasjon: Samvariasjon. To variabler (tallrekker) varierer så å si «i takt». Tallrekkene varierer parallelt - ellet tilnærmet parallelt. Normering: Populasjon: En form for standardisering. Normering av et system for personvurdering betyr at en person sammenlignes med en større gruppe «sammenlignbare» personer (yrkesmessig, stillingsmessig mv). Samtlige individer med et bestem kjennetegn - eller innenfor et bestemt område. Normativ form: Kandidaten vurderer seg selv ut fra en skala - eksempelvis fra 0 til 6. Reliabilitet: Standardscore: Prediktiv validitet: Pålitelighet. Utsagnskraft. En persons resultat sett i forhold til resultatet fra en gruppe andre personer. Er instrumentet (analysen) i stand til å si noe om hvordan en kandidat vil passe inn i en bestemt stilling. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 14 av 87

Modul 3: AMBISJONER OG PÅGANGSMOT PERSONVURDERING PROFIL 1 II Navn Hensikten med denne delen av testen er at du skal få anledning til å tenke over og gjerne diskutere med andre hvordan det ligger an med ditt ambisjonsnivå og ditt pågangsmot. Disse begrepene har selvsagt å gjøre med hvor høyt du legger listen og hvor mye energi, stå-på-humør og utholdenhet du er villig til å ofre for å nå dine mål. Med andre ord er den viktigste hensikten med de spørsmålene du har svart på i denne sekvensen, å få frem hvordan balansen er mellom ditt ambisjonsnivå og din evne til å vinne /satse for å nå dine mål. SE PROFIL din egen under ambisjoner og pågangsmot- første side på profilen. 0 1 Svært lav scor 2 3 På den forsiktige 4 6 På det jevne 7 8 Ganske høy score 9 10 Svært høy score Dersom ditt ambisjonsnivå er relativt forsiktig, vil det være ganske naturlig om din score her ligger på et relativt beskjedent nivå. Nå er det imidlertid slik at de fleste av oss gjerne ønsker personlig fremgang den kommer slett ikke av seg selv. De fleste må slite hardt for å nå høye mål enten når det gjelder resultater under studier eller i arbeidslivet. Tenk over først hvilke mål du har og hvor høyt du ønsker å legge listen før du tar sats. Vurder deretter om din scor på dette resultatskjemaet er høy nok til at du har en reell mulighet for å nå så langt du ønsker. En av hensiktene med denne sekvensen er å gi incitament til å vurdere om det finnes kunnskaper, ferdigheter, holdninger, personlige egenskaper eller adferd du har behov for å utvikle videre. Spørsmål til kandidaten ; Hvordan føler du samsvaret er mellom ambisjonene og din poengsum? Føler du behov for å revurdere disse sider ved deg selv og å utvikle deg på spesielle områder? Erfaring viser at de som scorer svært høyt her, ofte kan ha behov for å vurdere om de setter sine mål så høyt at det vil kunne gå på bekostning av deres forhold til andre. Hva med deg? Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 15 av 87

PERSONVURDERING PROFIL 2 SKALA A: Passiv legning - aktiv legning 10 Totalt passiv. Mangler alt som heter initiativ. Utenfor det normale. Arbeidsudyktig. 8 Svært passiv. Mangler engasjement. Tar nesten aldri noe initiativ. Er på grensen til å være arbeidsudyktig. 6 Du er temmelig passiv og forsiktig. Enten er du en typisk ansvarsvegrer - eller du er så perfeksjonistisk at det går på bekostning av en naturlig fremdrift. 4 Du jobber ganske sikkert traust og grundig - men tar sjelden særlige initiativ utover det helt dagligdagse. Du holder deg i store trekk til kjente rutiner og gjør det du blir bedt om. 2 Du er ganske forsiktig og ikke spesielt selvstendig, men tar i hvert fall initiativ innenfor de grenser du føler deg trygg på. Det later til at du er ganske grundig og fordypende. 0 Du viser rimelige takter i retning av å ta de initiativ jobben krever. Selvstendigheten er brukbar, men det bør fortsatt være rom for litt mer pågangsmot og entusiasme. I spesielle situasjoner kan du stå på og gjøre en ekstra innsats. Det føles viktig for deg å ha en velordnet arbeidssituasjon uten altfor mange stresselementer. 2 I store trekk tar du de initiativ som forventes av deg - og du kan være ganske aktiv i spesielle situasjoner. Selv om du kanskje ikke direkte går nye veier, vil de fleste føle seg trygge på at du får jobben unna. Møter du uventede problemer, tar du gjerne tiden til hjelp. Arbeidskapasiteten ligger et hakk over gjennomsnittet. 4 Du viser både initiativ og energi som tyder på at du har en mening med det du gjør. Det vil si at du satser for å vise at det bor mer i deg enn bare å følge med strømmen. Du har godt blikk for nødvendigheten av å få ting unna uten forsinkelser. Klart forandringsvillig og resultatrettet. 6 Din evne til å ta initiativ, arbeide selvstendig og vise entusiasme for det du driver med, gjør at din innsats er vel verd å legge merke til. Du har meget godt blikk for nødvendigheten av effektivisering - og er klart resultatrettet. Du har vansker med å ta ledelsen der dette faller naturlig og gir raskt tilbakemelding til slike som du føler ikke viser tilstrekkelig innsatsvilje. Du gir sjelden eller aldri opp. 8 Du er i store trekk så aktiv, initiativrik og pågående at de fleste vil føle at du tar luven fra dem. Du kan til tider virke ikke så lite anmassende i din iver etter å demonstrere din evne til å få te unna. Temmelig ofte viser du for lite selvkritikk når det gjelder systematikk og fordypelse, og du bryr deg ikke særlig mye om at andre ganske hyppig vil føle seg overkjørt av din pågående stil. 10 Som igangsetter er du suveren, men samtidig er du en typisk «bulldoser» som kjører over de aller fleste. Du går på instinkt - og instinktet sier at du er den beste, den tøffeste og den mest resultatrettede. Du mangler hemninger når det gjelder å «herse» med andre. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 16 av 87

SKALA B: Distansering - omgjengelighet 10 Du er ekstremt lukket og distansert. Utenfor det normale. Du skyr andre. Antakelig arbeidsudyktig. 8 Du er svært distansert og vanskelig å kommunisere med. Holder deg for deg selv. Typisk «einstøing». 6 Du er temmelig lukket av natur og svært innadvendt. Meget vanskelig å få i stand skikkelig samarbeid med. Skjuler egne følelser helt instinktivt. 4 Du er nokså distansert, lukket og innadvendt. Holder bevisst distanse til personer du ikke stoler på, men viser mer ansikt i nærmiljøet. Holder deg helst vekk fra forsamlinger. Er stillferdig og beskjeden av natur. 2 Du er noe reservert og forsiktig av natur, men med tilløp til utadvendthet og naturlig kommunikasjon overfor personer du kjenner og stoler på. Du har lett for å trekke deg inn i deg selv når du føler at «kjemien» ikke stemmer. 0 Du er kanskje ikke spesielt utadvendt, men kan være rimelig «sosial» og omgjengelig når du føler deg i trygt selskap. Du kommuniserer OK med de aller fleste, men kan virke ganske tilbakeholdende når det blir snakk om dine egne følelser. Du takler ikke så godt pågående personer. 2 Du er i store trekk rimelig utadvendt - om enn ikke direkte åpen av natur. Snakker ikke så mye om følelser - annet enn overfor dine nærmeste. Du er ganske omgjengelig og grei i en vanlig arbeidssituasjon. I mindre grupper fungerer du godt - mens du ikke er av dem som liker å gjøre deg gjeldende i større forsamlinger. 4 Du er både utadvendt og sosial, selv om du ikke er blant de mest åpne i alle sammenhenger. I store trekk er du spontan og omgjengelig - men du viser ikke dine innerste følelser overfor hvem som helst. Du liker å debattere og har ikke problemer med å opptre i forsamlinger. Du tar ordet når du har klare meninger. Du liker å se mennesker rundt deg, men kan være ganske «selektiv» med hensyn til å velge venner. 6 Du er klart utadvendt og omgjengelig og har lett for å akseptere andre uten å være altfor kritisk. Du kan gjerne snakke om dine følelser til personer du stoler på, men velger ikke sjelden å sette grenser i andre sammenhenger. Du er temmelig debattglad og kan i gitte situasjoner virke ikke så lite dominerende. I sosial sammenheng vil de fleste karakterisere deg som «oppsøkende» og entusiastisk. 8 Du er svært utadvendt, åpen og omgjengelig. Du liker de aller fleste og setter pris på å ha mennesker rundt deg til stadighet. Du får ganske lett nye venner og deltar svært gjerne i «uteliv». Iblant kan du være så sosial at du blir betraktet som påtrengende. Ikke alltid viser du den helt store fintfølelse. 10 Du er ekstremt utadvendt, åpen og omgjengelig. Har knapt hemninger. Du mangler absolutt fintfølelse og kan virke svært selvopptatt. Er svært overfladisk. Overkjører andre i diskusjoner Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 17 av 87

SKALA C: Forsiktighet - risikovillighet 10 Ekstremt forsiktig. Full risikovegring. Utenfor det normale. Nærmest arbeidsudyktig. 8 Du er uhyre forsiktig - og vegrer deg for selv bagatellmessige risikoer. På grensen til å være arbeidsudyktig. 6 Du er svært forsiktig og holder deg vekk fra de fleste former for risiko. Stort sett holder du deg til gjøremål du føler deg helt trygg på - i den grad det er mulig. I uvante omgivelser føler du deg temmelig utrygg, slik at du trekker deg tilbake helt instinktmessig. 4 Du er nokså forsiktig i det store og hele og tar helst ikke noen form for risiko uten å føle deg presset eller tvunget av situasjonen. I store trekk satser du bare på ting du er ganske trygg på. Du holder deg vekk fra utfordringer utenfor det tilvante. 2 Du tenker ikke hele tiden på å holde deg vekk fra enhver risiko ut over det strengt tilvante. Der du føler at sjansen for å nå frem er rimelig god, kan du velge å satse. Iblant kan du til og med handle ganske ureflektert når det dukker opp noe du virkelig ønsker å delta i. 0 Du synes å ha en «normal» holdning til risiko - selv om du holder deg vekk fra aktiviteter som synes å kreve ekstra mot og en stor grad av konkurransementalitet. Du ønsker deg en viss spenning - og vet at du må ta tilsvarende risiko for å få spenn utløst. I uvante situasjoner vil du få vansker med å velge om du skal si ja eller nei. 2 Du er nok ikke blant de mest konkurransevillige, men kan iblant handle uten å ha sikkerhetsnett. Din holdning til det å ta risiko er litt blandet: Blir du ivrig, har du tendens til å glemme risikoen, men i andre sammenhenger kommer grundigheten og forsiktigheten og gir deg en advarsel. Det hender at du kan ta problemer på sparket, men som oftest trenger du rimelig med tid til å vurdere for og imot. 4 Du ønsker ansvar klart ut over det elementære - og vet at du må ta den risiko som følger med. Selv om de store avgjørelsene kan gjøre deg både tenksom og grundig, er du i store trekk ganske villig til å ta naturlige sjanser for å lykkes. Noen risikovegrer er du ikke. Du ønsker deg egentlig ganske mye spenning i livet - og er villig til å satse når anledn byr seg. 6 Du ønsker til dels ganske mye spenning og store utfordringer - og er helt på det rene med hvilken risiko som følger med dette. Du har tendens til å oppsøke situasjoner der du vet du tar sjanser - og som regel føler du deg ganske vel med dette. Du viker slett ikke tilbake for muligheten til å tape - fordi dette er en del av «gamet». 8 Du er av dem som drives fremover av behovet for nye opplevelser, spenning og utløsning av et sterkt konkurranseelement. Iblant tar du helt bevisst svært stor risiko - og uten å nøle ved tanken på å tape. Det bor nok litt av en «gambler» i deg, hvis du skal være ærlig. 10 Mangelen på hemninger får deg til å ta de største risikoer, og du balanserer på grensen til «katastrofe» stadig vekk. Gamblerinstinktet og spenningsbehovet driver deg fremover som en turbomotor. Det er instinktene som styrer deg, og du kan ha tendens til å sette både liv og verdier i fare ganske ofte. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 18 av 87

SKALA D: Personlig kontroll - impulsivitet 10 Behovet for personlig kontroll - beherskelse av situasjonen - er så sterkt at du føler deg fullstendig låst. Utenfor det normale. Arbeidsudyktig. 8 Du har et uhyre sterkt behov for struktur og kontroll, system og rutine. Du tør nesten aldri slippe deg løs av frykt for at kontrollen skal glippe. Denne impulsen er så sterk at du er på grensen til å være arbeidsudyktig. 6 Du har et meget sterkt behov for å holde deg innenfor strenge rammer - og for å tenke igjennom problemene før du tar beslutninger. Du tar praktisk talt aldri et problem på sparket. Det skal svært lite til før du føler at kontrollen glir ut av hendene på deg - slik at du blir frustrert. 4 Ditt behov for å se tiden an før du tar en beslutning, er temmelig sterkt. Det å vite hva du går til ved enhver anledning, er mye viktigere for deg enn det å oppleve noe ut over det helt dagligdagse. Du føler deg trygg bare når du har det aller meste under kontroll. 2 Selv om du ønsker en klar ramme for det du driver med, er du faktisk i stand til å ta visse ting på sparket. Det er tvangsforestilling hos deg at du hele tiden må ha full kontroll. Likevel tar du sjelden viktige beslutninger uten grundige vurderinger. Det plager deg ikke at du iblant blir tvunget til å være litt spontan - og å bevege deg en smule utenfor dine tilvante sirkler. Helt løs slipper du deg imidlertid sjelden. 0 Selv om du er vant til grundighet, betyr det ikke at du er noen typisk risikovegrer. Du kan iblant vise tilløp til impulsivitet og en gang iblant kan du faktisk overraske dine nærmeste med å ta en rask beslutning uten å ha sikkerhetsnett. Du ønsker nok rimelig kontroll med det som skjer, men uten at dette er noen tvangsforestilling. Du kan være ganske taktisk iblant. 2 Du har innsett at «full kontroll» er en umulighet, og dette får deg til å se litt avslappet på de daglige utfordre. Dukker det opp helt spesielle problemer, tar du tiden til hjelp for å beholde kontrollen. Ellers behandler du de fleste saker på en ganske naturlig måte, uten altfor mye stress og mas. Du kan være ganske taktisk i problemsituasjoner. 4 Du tenker ikke så mye på å holde kontroll. I det store og hele er du relativt impulsiv, selv om du stadig holder god oversikt over tes tilstand. Ingen skal kunne ta deg i å ikke vite hva som skjer. Du er effektiv - ikke minst på grunn av balansen mellom overblikk, logikk og beslutningsdyktighet. Du har lett for å håndtere flere saker på én gang og har problemer med å ta ting på sparket når det er nødvendig. 6 Du er en temmelig impulsiv og spontan person som har lett for å ta beslutninger uten dypere analyse. Du legger liten vekt på å ha kontroll med alt som skjer, og kan nok bomme på dine ganske raske beslutninger. 8 Du er så impulsiv at du nesten aldri legger bånd på deg selv. De aller fleste beslutninger tas på sparket, og ganske ofte skjærer det seg. Du legger for liten vekt på å ha kontroll med det som skjer. 10 Du er et typisk «instinktperson» - dvs. at du er en person som hele tiden gjør nøyaktig det som faller deg inn. Du mangler hemninger - og bryr deg ikke særlig om de tabbene du gjør. «Det er slikt som skjer», er din unnskyldning. Du føler at du behersker verden. Derfor er du egentlig «farlig» som foregangsperson og beslutter. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 19 av 87

SKALA E: Analytisk legning - praktisk natur 10 Du er en typisk grubler. Utenfor det normale. Lever i din egen verden. Nærmest arbeidsudyktig. 8 Du er så tenksom og grublende at du beveger deg helt på grensen av det normale. Arbeidsdyktigheten er tvilsom - fordi du knapt evner å ta en vanlig beslutning uten lang tids grubling og vurdering. 6 Du er så tenksom og analytisk av natur at du har store vansker med å få tatt beslutninger. Du ønsker i det store og hele å granske det meste helt til bunns. Dette gjør deg til en typisk teoretiker som gjerne ønsker å isolere deg fra de fleste hverdagslige problemer. 4 Du er temmelig tenksom og analytisk av natur, og du pleier ofte å være ikke så lite distré og «fjern» når du beveger deg på det praktiske plan. Du går alltid svært grundig til verks når problemer dukker opp, og du gir deg sjelden før du føler deg ganske sikker på at du har alle svarene. 2 Du er ganske tenksom, fordypende og analytisk av natur. Du pleier å gripe de fleste problemstillinger an på en teoretisk/analytisk måte. Dette gjør at du har lett for å bruke svært mye tid på saker som kanskje heller kunne løses på en mer praktisk og enkel måte. 0 Selv om du er både tenksom og analytisk av legning, er du på langt nær den typiske teoretiker. Du balanserer ganske godt imellom den analytiske og den praktiske angrepsmåten når det gjelder de fleste problemer. Dine beslutninger er i store trekk godt underbygget. Som oftest tar du tiden til hjelp. 2 Selv om du er vel så praktisk som analytisk av natur, har du klart blikk for nødvendigheten av å være ganske grundig - i det minste mht viktige problemstillinger. Du går stort sett rimelig dypt i materien når analyse er på sin plass - og skifter raskt over til en mer praktisk angrepsmåte når dette gir størst effekt. Du er grundig - men neppe noen petimeter. 4 Du kan nok gå løs på et problem fra et teoretisk synspunkt, men gjør det bare når behovet ligger klart i dagen. Du er i bunn og grunn klart mer praktisk av natur enn teoretisk/analytisk. Derfor ønsker du ikke å kaste vekk tid på unødig fordypelse. Som beslutter er du ganske effektiv. Likevel har du et rimelig klart blikk for de risikoer du velger å ta. 6 Du er en typisk praktiker. Iblant vil du reagere når andre går løs på et «enkelt» problem via teorier og analyser. Ofte synes du dette er bortkastet tid. Du ser ikke helt nytten ved vidløftig fordypning når beslutn lett kan tas på sparket - med litt sunn sans og logikk. Du er en meget effektiv beslutter - og liker gjerne å hanskes med mange og varierte problemer. 8 Du er så praktisk rettet at du har store vansker med å akseptere behovet for saksvurderinger etter et analytisk/teoretisk mønster. Du kan være svært effektiv i beslutningsøyemed - men risikerer til gjengjeld å bomme grovt fordi du sjelden går grundig nok til verks. 10 Du går så absolutt på instinkt når problemer skal løses. Du tar deg sjelden tid til å gå i dybden - selv når det dreier seg om svært viktige saker. Du holder godt overblikk og tar uhyre raske beslutninger, men er egentlig «farlig» fordi du går altfor raskt frem. Forsøker noen å bremse deg, vil de stort sett bli feid av marken uten å bli hørt. Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 20 av 87

PERSONVURDERING PROFIL 3 0-2 poeng: Svært lavt nivå. Har en klar tendens til å bruke en logisk-analytisk tilnærming til de aller fleste problemer. Intuisjonen brukes praktisk talt ikke. Beslutninger tas sjelden spontant. 3-4 poeng: Ganske forsiktig nivå. Intuisjon synes ikke å være noen naturlig del av problemløsn. Denne reaksjonsmåten brukes temmelig sjelden. 5-6 poeng: På det jevne. Intuisjonen synes ikke å bli brukt som et naturlig element i måten å nærme seg problemer på - heller mer tilfeldig - og nokså ubevisst. 7-8 poeng: Ganske godt nivå. Intuisjonen synes å bli brukt relativt hyppig - og antakelig ganske bevisst. Beslutninger tas temmelig ofte relativt spontant - dvs. på sparket. 9-10 poeng: Svært godt nivå. Intuisjon synes å være en «integrerende» del av beslutningsprosessen. En logiskanalytisk tilnærming brukes som oftest bare som et støtteelement. Beslutninger tas svært ofte på sparket. Profil 3 resultatskjema intuisjon Navn Hvor sterk er din intuisjon? Intuisjon er en kombinasjon av utpreget sensitivitet (følsomhet) overfor de signaler andre sender ut og en usedvanlig evne til å bruke kunnskap og erfaring spontant på øyeblikkets situasjoner. Slik er personer med sterk intuisjon De har en suveren evne til å fange opp signaler andre ikke engang vet de har sendt ut via kroppsspråket. De er i store trekk raske problemløsere og trenger mindre presis informasjon enn andre for å finne riktige løsninger. Dette skyldes at de har en unik mulighet til å bruke lagret informasjon fra tidligere på nye situasjoner. De stoler på sine instinkter og gir sjelden opp når de møter ubegrunnet motstand. I store trekk er de uavhengige og har sterk selvtillit. De hater å bli undervurdert. De er i det store hele spontane, uformelle, individualistiske og oppfinnsomme i sin problemløsning. De kan være uhyre raske i tankegang og beslutninger. De har sterk aversjon overfor formalisme og byråkrati og trenger stor grad av frihet i jobbsituasjonen for å trives. De velger sitt eget verdigrunnlag og står fast på det inntil noen klarer å overbevise dem om at ny tid stiller nye krav. Men det skal svært mye til for å overbevise dem. De er normalt klart mer praktiske enn teoretiske av legning. De er farlig dyktige menneskekjennere og har lett for å gjennomskue taktisk spill og uredelighet. Det er som om de leser andres aura. De har en tendens til å stille strenge krav til personer som de lever nært innpå og reagerer til dels svært sterkt på urettferdighet og svik. De fleste i denne gruppen har sans for musikk, dans, form og farge og ikke så få har selv kunstnerisk talent. De tenker ofte på begreper som rettferdighet, sannhet, skjønnhet menneskelige verdier og livets mening. Din score: Oppsummering 0 2 Svært lavt nivå 3 4 Ganske forsiktig nivå 5 6 På det jevne 7 8 Ganske godt nivå 9 10 Svært godt nivå Hva fikk du? Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 21 av 87

PERSONVURDERING PROFIL 4 Definisjon: Uavhengighet betyr her en indre drivkraft som skaper behov for å tenke og handle selvstendig uten å være underlagt andres dominans eller påvirkning. Tolkning av resultatet 00-20 Uavhengigheten er nærmest ubetydelig. Scoren indikerer et klart behov for å innordne seg heller enn å gjøre seg avhengig. 21 35 Uavhengighet ligger på et temmelig beskjedent nivå. Behovet for innordning er klart sterkere enn ønsket om selvstendighet. 36 42 Uavhengigheten ligger på et relativt forsiktig nivå. Scoren indikerer en viss evne til å arbeide selvstendig men selvstendigheten vil kunne være ganske situasjonsavhengig. 43 50 Uavhengigheten ligger på et balansert nivå. Viljen til å arbeide selvstendig er utvilsomt til stede men evnen vil til tider kunne bli for sterkt influert av nivået for selvfølelse, egen kompetanse, arbeidsmiljøet, overordnedes lederstil og oppgavens natur. 51 59 Uavhengigheten ligger på et klart positivt nivå. Evnen til å arbeide selvstendig er god i den grad miljøet og nærmeste overordnede gir nødvendig frihet og inspirasjon. 60 67 Uavhengigheten er nokså sterk det vil si på et nivå som klart indikerer ønske om å ha oppgaver på et høyt plan. Evnen til å ta beslutninger er god og selvstendigheten syntes å peke mot potensielle lederoppgaver. 68 75 Uavhengigheten ligger på et meget høyt nivå. Her finner vi et sterkt ønske om ansvar på meget høyt plan og med en stor grad av selvstendighet. Faren for å gå for raskt frem i visse beslutningssituasjoner er til stede. Evnen til å ta i mot korrektiver vil variere. 76 80 Her ligger uavhengigheten svært høyt. Behovet for selvstendighet vil kunne overstråle evnen til å ta i mot råd og korrektiver. Faren for å bli altfor dominerende (overkjørende) ligger i kortene. Muligheten for raske/instinktive beslutninger ligger klart i dagen. Åpen tale fra kolleger og medarbeidere er viktig. 81 90 Uavhengigheten ligger på et faretruende høyt nivå. Evnen til å ta imot signaler fra andre er sterkt begrenset. Tendenser til bulldoser adferd kan vanskelig skjules. Faren for overfladiske beslutninger er overhengende. Profil 4 resultatskjema uavhengighet Navn Din Score Hvordan forklare kandidaten feilskjær i profilanalysen med en utviklingssamtale? Copyright 1996-2008 Norsk Omstilling & Utvikling Side 22 av 87