Medlemsblad 3 2011. Tema: Fra melk til kjøtt

Medlemsblad 3 2011 Tema: Fra melk til kjøtt

Medlemsblad 3 2011 Medlemslag i TYR Tema: Fra melk til kjøtt Forsidefoto: Herefordku hos Idar Hånde, Eresfjord Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: 952 90 858 E-post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: 995 18 760 E-post: ahs@oae-as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist tyrmagasinet 4 2011: 26. august 2011 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: 952 90 855 E-mail: tyr@tyr.no Hjemmeside: www.tyr.no Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: 906 90 877 Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: 928 54 432 Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: 958 38 315 Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: 918 77 315 Berit C. Brændvang, Telneset, 2500 Tynset Mob: 928 67 171 Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: 992 33 990 Administrasjon Daglig leder: Halvor Nordli, Dir. tlf: 952 90 855 Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: 952 90 856 Organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid Øversveen Dir. tlf: 952 90 858 Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: 952 90 857 (man, ons og tors.) Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Jan Håvard Refsethås, 7383 Haltdalen, tlf: 482 76 499 Norsk Blonde d Nils Arne Borgaas, Aquitaineforening 1708 Sarpsborg, tlf. 452 95 794 Norsk Charolais Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: 951 02 421 Norsk Dexterforening Erhard Martin, 6770 Nordfjordeid, tlf: 57 86 16 32 Norsk Gallowayforening Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: 72 42 27 57 Norsk Herefordforening Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: 948 87 711 Norsk Høylandsfeforening Trine Mosvold, tlf: 900 80 410 Norsk Limousin Helge Bjugstad, 2372 Brøttum, tlf: 62 36 06 02 Norsk Simmentalforening Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: 911 97 686 Norsk Tiroler Grauvieh Forening Tore H. Sætran, 6570 Smøla, tlf: 957 63 886 Regionlag: Leder Sekretær Buskerud Kjøttfelag Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: 32 15 76 32 Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: 76 12 81 27 Halvar Espeseth, 6919 Tansøy, tlf: 917 23 792 Per Gunnar Kristensen, 4658 Tveit, tlf: 996 95 149 Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: 957 52 896 Bjørn Grindheim, 5936 Manger Tlf: 992 27 055 Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: 62 35 20 38 Andreas Hansen Brandvold, Sunndalsøra tlf: 473 62 499 Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: 75 75 17 68 Njål Tveit, 4120 Tau, tlf: 51 74 51 29 Jon Søli, 3719 Skien, tlf: 918 93 909 Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen, tlf: 913 73 360 Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: 918 45 004 Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: 33 47 59 73 Halvor Nordli, TYR, tlf: 952 90 855 Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: 72 86 46 68 Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: 950 76 637 Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf. 918 69 976 Christin Jordbrudal, 4646 Finsland tlf: 38 18 03 83 Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra, tlf: 938 63 142 Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: 33 35 86 63 Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: 915 45 015 Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde, tlf: 57 83 42 00, mob: 945 04 176 Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand, tlf: 918 85 408 Elisabeth Kluften, Nortura, tlf: 918 34 180 Bjørn Ove Tuft, Nortura. Tlf: 901 22 387 Nortura Rudshøgda, tlf: 62 33 11 00 Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: 952 17 283 Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: 959 85 520 Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: 918 32 896 Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: 03070 Nortura Tønsberg, tlf: 33 35 86 00 Børge Slettebø, Nortura, tlf: 33 35 86 00 / 900 92 989 2 Avlsforsker Marte Holtsmark Dir. tlf: 64 96 51 14 TYRmagasinet 3 2011

Innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad 3 2011 Kjøttfekalenderen...4 Smånytt...4 Årets Jordbruksavtale og ammekua. 5 Hvilke egenskaper påvirker økonomien i ammekuproduksjonen 6 Auksjon i strålende vårsol...8 TEMA: Fra melk til kjøtt Det går an å lykkes med ombygging... 10 Ombygging av melkefjøset til kjøttfe... 12 Fra melk til ammeku... 14 Automatisk kategorisering av storfe ved klassifi sering... 15 Skitne slaktedyr... 16 Nye avlsverdier for kjøttfe... 19 Avlsverdier på tilgjengelige seminokser...20 Sammenslåing av stambokbasen og Storfekjøttkontrollen...22 Simontorp Säteri...26 Nytt fra region- og raselagene...28 Ny testomgang på Staur...30 Batto greide det igjen... 31 Tips Storfekjøttkontrollen Web... 32 Nytt fra Storfekjøttkontrollen...34 Oppskrift på biff og båndspagetti 36 Sommertreff i Norsk Charolais... 41 Besetningsannonser... 42 Økonomi og marked hos ammekua Jordbruksavtalen er et spill for galleriet. Samfunnet forledes til å tro at staten har vært «snille» mot landbruket ved å gi inngå en avtale med en verdi på 1,4 mrd. Av det har de vært så sjenerøse og bevilge 365 millioner av statsbudsjettet. Det utgjør noen sånt som 0,05 %. At landbruket skal slippe å betale matproduksjonsavgift på 280 millioner ses også på som velvilje. At det fantes en slik avgift i det hele tatt er jo helt absurd. En avgift for å produsere mat? Næringen betaler også i dag en kjøttkontrollavgift. En avgift som sørger for at maten er trygg. Det hadde ikke vært urimelig om forbrukerne også var med og betalte for denne tjenesten. At resultatet av avtalen også går stikk i strid med de politiske målsettingene om ett landbruk i hele landet basert på norske råvarer ser ikke ut til affi sere politikerne det minste. Avtalen gir en inntekstøkning til for eksempel en konsesjonbesetning på slaktegris på over 200 000 kroner. Det er overproduksjon av svinekjøtt i dag. Jeg unner grisebøndene hver en krone. Dette er det riktige nivået på hvilket løft i lønnsomheten landbruket trenger. Overproduksjonen vil måtte reguleres av bøndene selv vha nedsatt pris og bl.a. gi økt press på storfekjøttprisen. For fl eskeoverskuddet må presses inn i pølser og kaker for å bli kvitt det. Dette er ikke noen ønsket utvikling fra myndighetene. Men det blir konsekvensen av et system som ikke lenger fungerer etter hensikten. Hvor lenge skal vi fi nne oss i jobbe for 40 kroner timen? For en lønn langt mindre enn hva som karakteriseres som sosial dumping, hjelper vi familiene Johansen og Reitan til å legge ytterligere milliarder til sine formuer, samt pleier kulturlandskapet for befolkningen så og si gratis. Daglig varekjedene bruker våre kvalitetsprodukter som åte for å lokke forbrukerne inn i sine butikker. De sier de tar kostnaden ved dette selv. Det er bare tull. Selvfølgelig vil de ha disse produktene enda billigere ved neste forhandlingsrunde for å begrense tapet. Vårt eneste håp er at forbrukerne forstår at hvis ikke denne utviklingen snur så er det de som vil tape på det. Denne usunne utviklingen med at matproduksjonen skal være ulønnsom vil jo føre til at bøndene slutter. For norske bønder er ikke det noen ulykke. Vi skal klare å fø vår familie og venner med gode matvarer og fi nne oss godt betalte jobber i overskuddslandet Norge. Og konsumentene vil få tak i billig mat. I land med en mer liberal holdning til dyrevelferd og medisinbruk vil man kunne importere slik mat. Vil man ha det slik så bør ikke norske bønder stå i veien for det. Jeg er uenig i Bondelagets strategi om å inngå en avtale. Da har de akseptert prinsippet om at vi skal kaldkveles og overleve fordi naboen må gi opp. Det snakkes om å sette foten ned i både Nortura og Bondelaget. Nortura har ikke noe valg. De må ha bedre marginer for å kunne overleve som bedrift og de positive signalene må de få i løpet av juni. Klarer ikke Nortura dette kollapser prisnivået på kjøttprodukter, og dagligvarekjedene får sin ønskede totalkontroll over prisdannelsen. Rema 1000 har i dag allerede systemet på plass gjennom Furuset, Nordfjordkjøtt og Norsk Kylling. Tror dere de irriterer seg over at de ikke kan bestemme prisen selv? Og hva tror dere målet med en slik vertikal integrering er? Høyere priser til bonden? Den muligheten har de allerede. Som den optimisten jeg er tror jeg norsk landbruks fremtid avhenger av den globale situa sjonen. Prisene på mat og energi går kraftig oppover sammen med befolkningsøkningen. Dette koblet sammen med matskandaler som e-coli og dioksintilfellene i Tyskland og dyremishand lingen under slakting i Indonesia, gjør at norske forbrukere vil fortsette å etterspørre norske matvarer. Og de vil måtte betale en rettferdig pris for den. Det kan virke som politikerne tror at maten kommer fra Stortingskantina. God sommer og grill mye! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR

Les mer om arrangementene på www.tyr.no Kjøttfekalenderen 30. juni er det sommertreff i TYR Akershus hos Jan Frode Løkken, Sørum. Påmeldingsfrist; 27.juni 5. juli ararngerer Vestfold Kjøttfeavlslag sommertreff 9. 10. juli juli er det sommertreff i Norsk Charolais på Hedemarken og Ringsakerfjellet Påmeldingsfrist er flyttet til 26. juni. 22. 24. juli har Norsk Highland Cattle Forening årsmøte i Drammen 25. juli er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 23. 25. juli er det sommertreff i Herefordforeningen hos Anne og Thomas Rindal, Gausdal 22. august er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 26. 28. august arrangeres Agrisjå i Stjørdal 2. 4. september arrangeres Dyregod-dagane i Gjemnes 9. 11. september arrangeres Dyrsku n i Seljord 19. september er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 29. oktober arrangeres «Kviga 2011» på Nes på Hedmark Årsmøte og Nordisk treff Norsk Highland Cattle forening Norsk Highland Cattle Forening (NHCF) arranger Nordisk Treff med årsmøte helgen 22. 24. juli 2011. Dette blir avholdt på Renskaug Vertsgård like ved Drammen. www.renskaug.no Ved spørsmål kan arrangementsansvarlig kontaktes: Stein Fossan Tlf. 952 13 028 e-mail stfo@c2i.net Følg med på websiden www.tyr.no og klikk på Highland Cattle. Fullstendig program ventes publisert i slutten av juni. Vi ønsker alle nye og gamle medlemmer vel møtt til et godt faglig og sosialt program! Velkommen til sommertreff i TYR Akershus Dato: Torsdag 30. juni kl. 19.00 Sted: Anne og Jan Frode Løkken, Sørum Bergvegen 212, 1923 Sørum. Hvis ikke du fi nner fram kan du ringe Jan Frode på telefon 977 68 692 Program: Bruk av eksisterende fjøs til ammeku hvilke muligheter fi nnes v/anders Bergum Fjøssystemer Muligheter i forhold til tilskudd Innovasjon Norge Grillmat spanderes av Nortura. Salg av mineralvann og utlodning. Husk campingstoler og bord og inviter gjerne med naboen. Påmelding innen 27.06.11 til Elisabeth telefon 918 34 180 mail: elisabeth.kluften@nortura.no Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser fl ere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. 4 TYRmagasinet 3 2011

Årets Jordbruksavtale og ammekua Staten og Norges Bondelag ble enige om ny jordbruksavtale 16. mai. Heller ikke i år ble det gjort grep som styrker ammekuøkonomien spesielt, det ble kun klattet noen småbeløp på allerede eksisterende ordninger. Daglig leder TYR Halvor Nordli tlf 952 90 855 halvor@tyr.no Jordbrukets krav var relativt spenstig på ammekua og storfekjøttets vegne, mens Statens tilbud var begredelig lesning for kjøttfe-folket. Det eneste positive i tilbudet var at det ble foreslått å gi produksjonstilskudd i intervallet 51 75 ammekyr med 500 kroner per ku. I Jordbruksavtalen er det beregnet at amme kua får en inntektsøkning på 25 tusen kroner per årsverk. Brukene med svin og egg i kombinasjon med korn/planteproduksjon kommer best ut i avtalen, med en beregnet økning på 60-tusentallet i kroner. Melkeproduksjonen ligger på et nivå så vidt over ammeku, da i området 25 32 tusen kroner avhengig av størrelse og geografi. Ett element i Jordbruksavtalen er at den såkalte matproduksjonsavgiften bortfaller. Dette er beregnet å gi muligheter for et prisuttak i markedet på 280 millioner kroner fra 1. januar 2012. I avtaledokumentet er det videre beregnet at bortfall av matproduksjonsavgiften fører til mulighet for økte engros - priser på til sammen 50 millioner kroner for storfe og kylling. Likt fordelt mellom kjøttslagene gir dette 32 øre per kg kjøtt. I tillegg til bortfall av matproduksjons - av giften ligger forhandlingsgevinsten mellom tilbud og avtale grovt sett på 50 millioner kroner på målpris og 50 millioner kroner i budsjettmidler. Styreleder i TYR, Erlend Røhnebæk, har benyttet Bondelagets eget regneark for å se på utslagene av årets avtale på ulike produksjoner. Han regnet på 100 ammekyr, samt på konsesjonsbesetninger for egg og slaktegris. Kapitalkravet ble satt til 6 millioner kroner. Dette ga følgende resultat for mulig inntektsvekst som følge av avtalen: 100 ammekyr: pluss 28 353 kroner Egg: pluss 109 000 kroner Slaktegris: pluss 218 000 kroner Når man vet at både egg og slaktegris fra før har betydelig større årsverksvederlag enn ammekua, blir bildet enda grellere. Det sies av avtalepartene at årets Jordbruksavtale er et grovfôroppgjør. Dette er imidlertid noe som overgår TYRs fatteevne og som regnestykkene ovenfor kategorisk kan tilbakevise. Dette er noen av endringene i Jordbruksavtalen som angår ammekua spesielt: Driftstilskudd: + kr 360 til kr 2.340 per ammeku Produksjonstilskudd ammeku: + kr 270 til kr 4.080 i intervallet 1 25 kyr. + kr 220 til kr 1.670 i intervallet 26 50 kyr. Statens forslag om kr 500 per ku i intervallet 51 til 75 kyr ble forhandlet vekk Produksjonstilskudd storfe: + kr 13 til kr 800 per storfe Tak produksjonstilskudd: + kr 25.000 til kr 275.000 Beitetilskudd: Utmarksbeite: + kr 30 til kr 360 per storfe. Beitetilskudd: + kr 15 til kr 415 per storfe. Velferd: Økning i satsen for ammeku med kr 97 til kr 885 per ku (12 %). Øvrige dyreslag ble gitt 4 % økning AK-tilskudd grovfôr: + kr 15 i sone 1, + kr 25 i sonene 3 7 Når det gjelder produksjonstilskuddet, så er det slik at en besetning på 75 kyr går glipp av 11 500 kroner i tilskudd hvis man sammenlikner Statens tilbud og avtalen. Trekker man fra forhandlingsgevinsten på driftstilskudd, kjøttpris, arealtilskudd og velferd, så kommer man omtrent ut i null. Men, en utvidelse av intervallet opp til 75 kyr ville ha vært et viktig signal om at ammekua er ei profesjonell næring og om at antall ammekyr må opp. Dessuten hadde forslaget i sammenhengen en svært lav kostnad: 600 tusen kroner. Årets Jordbruksavtale viser med all tydelighet at jobben TYR gjør for å bedre ammekuøkonomien må fortsette og styrkes. Gjør ditt du også påvirk der du kan, bruk «nettverket» og still deg også til disposisjon for tillitsverv i Bondelag og Småbrukarlag. TYR trenger folk på innsida som kan tale ammekuas sak! TYRmagasinet 3 2011 5

Hvilke egenskaper påvirker økonomien i ammekuproduksjon? I denne artikkelen presenteres en modell som beskriver produksjons økonomien til gjennom snittlige norske ammekubruk. Ved hjelp av denne modellen estimeres den økonomiske viktigheten til de viktigste produksjons- og funksjons egenskaper. Disse verdiene kan senere brukes til å utvikle en totalindeks som kan si noe om den økonomiske verdien til et potensielt avlsdyr. Resultatene viser at funksjonsegenskapene, spesielt egenskaper knyttet til reproduk sjon, burde vektlegges mye sterkere i avlsarbeidet med kjøttfe enn det som gjøres i dag. Inst. For Husdyrfag og Akvakulturvitenskap, UMB Tekst: Stipendiat Bente Aspeholen Åby bente.aby@umb.bo I ammekubesetninger representerer kalven eneste inntektskilden hvis man ser bort ifra tilskudd og livdyrsalg. En er dermed øko nomisk avhengig av å få en levedyktig kalv til omtrentlig samme tid hvert år. Man burde dermed forvente at funksjonsegenskapene, spesielt egenskaper knyttet til reproduksjon, har betydelig økonomisk betydning og at disse egenskapene dermed blir gitt vesentlig vekt i avlsarbeidet. Det har derimot trad i- sjonelt sett vært et nærmest ensidig fokus på tilvekst og kjøttfylde for å øke inntekten i produksjonen, og dermed liten oppmerksomhet på å redusere kostnadene i produksjonen ved å forbedre funksjonsegenskapene. Grunnet ugunstige genetiske sammenhenger mellom produksjons- og funksjonsegenskapene har dette mest sannsynlig vært en suboptimal løsning i forhold til å øke fortjenesten i ammekuproduksjonen. Det beregnes per i dag avlsverdier for fem produksjonsegenskaper: 200 dagers vekt, 365 dagers vekt, slaktevekt, slakteklasse og fettgruppe. Funksjonsegenskapene som per i dag er inkludert er fødselsvekt, morsegenskaper (vekt ved 200 dager), fødselsforløp kvige, fødselsforløp ku og kalvingsevne. Siden 2008 har avlsverdiberegningen for kjøttfe blitt revidert og forbedret, samt nye egen skaper har blitt inkludert, som en del av samme prosjekt som dette arbeidet (se faktaramme). Til nå har det manglet konkrete beregninger som viser de økonomiske verdiene til enkeltegenskaper. Disse verdiene kan videre brukes til utvikling av en samlet indeks. Økonomiske verdier beregnes ut fra en modell som på best mulig måte prøver å beskrive økonomien på typiske norske ammekubruk. Beskrivelse av modellen De økonomiske verdiene blir estimert ved hjelp av et utarbeidet dataprogram som beskriver produksjonsøkonomien i norsk ammeku produksjon. Denne modellen følger ei ammeku fra første kalving og til utrangering. Grunnet forskjeller i produksjon og management mellom intensive (Charolais, Simmental & Limousin) og ekstensive (Hereford og Angus) raser blir disse behandlet separat i modellen. Den ekstensive rasen står i et mer ekstensivt driftsopplegg med høy andel grovfôr og utmarksbeite i fôrrasjonen, mens den intensive har høyere bruk av kraftfôr og innmarksbeite. Kalvene blir foret opp til slakt, bortsett fra ei kvige til rekruttering. Oksene fôres relativt intensivt med slakte alder under 16 måneder. Det er tatt utgangspunkt i «normal» norsk praksis med vårkalving, sommerbeite fra 1. juni 15. september og avvenning av kalv ved ca. 6 måneders alder (1. oktober). Gjennomsnittlige produksjonsresultater for de to rasegruppene ble hentet fra Storfekjøttkontrollen, og brukt som utgangspunkt for beregningene, se tabell 1. Inntektene som ble inkludert i be regningene var slakteinntekt fra avkom og kua selv, samt tilskudd. Kostnadene som ble inkludert var fôrkostnader til ammekua, slakte dyr og rekruttering, samt arbeidskostnader, veterinær kostnader og klauvskjærer. Øvrige kostnader ble vurdert som faste kostnader, og påvirker dermed ikke de økonomiske verdiene. Grovfôr- og arbeidskostnader Ammekuproduksjon er hovedsakelig en grovfôrbasert produksjon, dermed er grovfôr kostnaden en viktig faktor i de økonomiske beregningene. Denne kostnaden kan variere mye mellom bruk, og derfor har det i disse be regningene blitt brukt den prisen en kan forvente å få for grovfôret ved salg av rund baller (dvs. alternativkostnaden = 1,80 kr/fem). Arbeidsforbruket per ammeku vil også variere mye mellom besetninger. Undersøk elser har vist at arbeidsforbruket per ammeku i Norge er omtrentlig 80 timer per år. Dette er veldig høyt i forhold til svenske tall på 8 25 timer per ammeku per år avhengig av driftsform. I våre beregninger er derfor arbeidsforbruket per ammeku redusert til 40 timer. Økonomiske verdier Det ble beregnet økonomiske verdier for følgende egenskaper: levealder ku, inn kalvings - alder, kalvingsintervall, fødselsvekt, kalvingsvansker, dødfødsel, tvillingfødsel, tilvekst, slaktevekt, slakteklasse, fettgruppe og eksteriør (bein og klauv helse). Den økonomiske verdien til hver egenskap ble be regnet som endring i fortjeneste som et resultat av en liten økning (0,1 %) i middelet til egenskapen i forhold til basissituasjonen, mens alle de andre egenskapene holdes konstant. Verdiene ble så beregnet som endring i fortjeneste per enhet (f.eks. per dag eller %). De økonomiske verdiene er vist i tabell 2 (uttrykt som kroner per enhet per ammeku per år). De økonomiske verdiene er uttrykt i ulike enheter så vær oppmerksom på at de økonomiske verdiene ikke kan sammenliknes direkte. En økning i middelet for noen egenskaper (f.eks. kalvingsvansker og kalvingsintervall) representerer en forverring, derav negative økonomiske verdier for disse egenskapene. Alle de vurderte egenskapene har betydelig økonomisk verdi, med unntak av fødselsvekt. Økonomisk viktige funksjonsegenskaper er dødfødsel, tvillingfødsel, kalvingsintervall og levealder ku, mens alle de vurderte produksjons egenskapene (klasse, fettgruppe, slakte- 6 TYRmagasinet 3 2011

I ammekubesetninger representerer kalven eneste inntektskilden hvis man ser bort ifra tilskudd og livdyrsalg Foto: Vegard Urset, TYR vekt og tilvekst) er viktige. For å gjøre det lettere å sammenlikne de økonomiske verdiene, er det mulig å standardisere de ved hjelp av det genetiske standardavviket til egen skapene og så uttrykke verdien av egenskapen i prosent. Sammen lagt vil da funksjonsegen skapene utgjøre 71 % og 65 % av totalen for intensiv og ekstensiv rase gruppe. Dette viser at funksjonsegenskapene burde vektlegges sterkt i det norske avlsarbeidet med kjøttfe. FAKTA: Prosjektet «Forbedring av produkt kvalitet og økt potensial for norsk produksjon av storfekjøtt» (2008 2011) er ledet av Geno i samarbeid med Tyr, Nortura, Animalia, UMB og Nofima Mat. Arbeidet er finansiert av aktørene samt Forskningsrådet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Avtalemidler/Jordbruksavtalen. Egenskap Enhet Intensiv Ekstensiv Innkalvingsalder mnd 28,92 26,52 Kalvingsintervall dager 394 387 Dødfødsel % 4,50 3,80 Kalvingsvansker % 7,90 6,00 Tilvekst okse kg/dag 1340 1070 Slaktevekt okse Kg 365 273 Slakteklasse klasse R+/U- O+ Fettgruppe gruppe 2 2+/3 Tabell 1: Produksjonsresultater for viktige produksjons- og funksjonsegenskaper for to rasegrupper Egenskap Enhet Intensiv Ekstensiv Levealder ku dag 8,88 5,65 Innkalvingsalder 3,36 2,02 Kalvingsinterval 5,89 7,81 Dødfødsler % 6,05 4,25 Tvillingfødsel % 5,57 4,00 Kalvingsvansker % 17,30 15,23 Fødselsvekt kg 0,21 0,13 Bein og klauv % 18,42 17,30 Tilvekst g/dag 3,22 2,94 Slaktevekt kg 14,61 13,06 Klasse klasse 91,76 67,11 Fettgruppe gruppe 43,90 63,35 Tabell 2: Økonomiske verdier (kr per enhet per ammeku per år) for viktige produksjons- og funksjonsegenskaper for to rasegrupper TYRmagasinet 3 2011 7

Auksjon i strålende vårsol Auksjonen på Staur ble gjennomført i strålende solskinn og med rekordmange deltagere. Nærmere 450 personer var innom Staur denne flotte dagen! Info.ansvarlig TYR Tekst og foto: Astrid Øversveen tlf 952 90 858 astrid@tyr.no Værgudene viste seg fra sin beste side da TYR arrangerte auksjon på Staur, sola strålte fra skyfri himmel hele dagen. Rammen om arrangementet kunne ikke vært bedre! Og dette visste mange å benytte seg av, ved en kjapp opptelling viste det seg at nærmere 450 personer var innom oss! Det er publi kums - rekord :-) Publikum koste seg i sola, traff mange kjente og den trivelige og faglige praten gikk lett hele dagen. Flere raselag og andre aktører stilte med stands langs hele fjøset, og det ble vervet medlemmer, servert kaffe, gitt gode tilbud og pratet fag. En hyggelig overraskelse var at Romedal og Stange BU kom en tur innom oss. De spilte litt musikk og danset, og skapte en god stemning oppe ved matserveringen. Felleskjøpet stilte også i år med gratis grillmat. En ubetinget suksess! 500 hamburgere og 600 pølser holdt akkurat for å mette alle tilstede. Vi takker Felleskjøpet for at de gjør dette for oss, en utrolig bra jobb! Det knyttet seg stor spenning til om vi også i år skulle få ny rekord i kjøpesum på oksene, men den gamle rekorden fra i fjor stod seg. Årets dyreste okse ble Frikar av Langmo, som ble solgt for 90.000 kroner til Hans Aasnæs. En hederlig sum det også! Det ble solgt okser for i alt 2.318.000 kroner, hvilket gir en snittpris på 42.135 kroner. Kun to ganger i auksjonens historie har omsetningen vært større; i 2010 og i 2009. Også snittprisen rangerer seg blant de tre høyeste noensinne. Her er gjennomsnittsprisene for de ulike rasene: Angus: kr 34.571,- Hereford: kr 37.444,- Charolais: kr 48.941,- Simmental: kr 47.556,- Limousin: kr 39.154,- Verken Hereford eller Simmental har noen gang hatt høyere snittpris enn i år. Her er oversikten over kjøpesummer og kjøpere av årets auksjonsokser: Katalognr Testnr Navn Salgssum Kjøper 1 30717 First-Boyd fra Li 45000 Arne P. M Børresen 2 30721 Fyn av Grani 35000 Erik Meidell 3 30716 Kronborg Boyd 31000 Asbjørn Leonard Hansen 4 30724 Ferdinand 30000 Svein Eberhard Østmoe 5 30715 FF Sentry av Myran 45000 Peter Dagrød 6 30722 Freddy av Lillebakken 28000 Arne Jan Midtigård 7 30723 Hovin Ferdinand 28000 Jostein Frøyse 8 30765 Ferdinand av Deset 50000 Tord Fuglem 9 30760 Ford av Skaare 40000 Idar Hånde 10 30762 Fredd av Skjatvet 40000 Bjørn Haugen 11 30766 Fernando av Deset 36000 Lars Lien 12 30767 Feinschmecker av Rindal 37000 Gjermund Birkeli 13 30764 Først av Deset 37000 Ewa Karin Johansen 14 30772 Favoritt av Hånde 33000 Øyvin Heinåli-Karlsen 15 30771 Flegan av Vestgård 34000 Rune Smidesang 16 30769 Fedex 30000 Ole Helge Holtebekk 17 30743 Frikar av Langmo 90000 Hans Aasnæs 18 30736 Filbrikt av Bakke 60000 Dagfin Henriksen 19 30737 Frisk av Nes 55000 Øystein Semmen 20 30738 Felix av Finsrud 65000 Kjell Bredholt 21 30747 Fat Lane av Veistad 73000 Matheas Amb 22 30733 Frost av Gjølstad 45000 Halvor Gjerdingen 23 30741 Figo av Lenna 50000 Hans Otto Helstad 24 30748 Fendi av Oppegård 36000 Geir Lillevik 25 30750 Felix av Myrberget 35000 Kay Tore Rolfstad 26 30753 Farao av Stai 35000 Pål Christofersen 27 30732 Fredrik av Høyfjell 44000 Trond M Ruud-Olsen 28 30752 Finale av Nergaard 37000 Bodil Øie-Kjølstad 29 30746 Ferguson av Høyfjell 46000 Hans Aasnæs 30 30735 Finn av Hamremoen 45000 Ståle Haukelid 31 30749 Future av Grøtholm 35000 Per Nesmoen Rognstad 32 30740 Frikk av Bjerkeli 40000 Tor Duenger 33 30742 Ferdinand av Lenna 41000 Lars Smedsrud 34 30809 Ferdinand av Haverstad 55000 Tor Egil Oterholm 35 30808 Frost P av Telneset 70000 Bjarte Nes 36 30806 Frans p av Telneset 42000 Kåre Kvale 37 30801 Freson P av Solnes 45000 Dag Anders Haugtvedt 38 30803 Friddo P av Solnes 41000 Trond M Ruud-Olsen 39 30812 Fanthomas P av Hovde 43000 Iver Presterud 40 30804 Fransisco p av Telneset 45000 Carl Otto Løvenskiold 41 30813 Finn P av Hovde 39000 Seming Undseth 42 30802 Findus av Nes P 48000 Ola S Undseth 43 30785 Farmann av Dovre 60000 Jens P Gamkinn 44 30792 Fernando av Wandsvik 70000 Leif Helge Kongshaug 45 30795 Fabian av Gorseth 53000 Sven Reiersen 46 30796 Fido av Steinvik 40000 Kjetil Tovsrud 47 30780 Francis av Hvam 35000 Arnold Sundbye/Terje Ouff 48 30788 Fram av Veiseteigen 28000 Svein Erik Westvang 49 30782 Ferdinand av Skogmo 31000 Eivind Jenstad 50 30797 Fidel av Rendum 28000 Anne-Grethe Aasli Bjørkholen 51 30784 Olimbs Fresk Solgt etter auksjonen 52 30790 Fromasj av Gautestad 33000 Bernt Bakheim 53 30799 Frøy av Dovre 36000 Thorstein Hensrud 54 30791 Findus av Alm 31000 Gisle Braastad 55 30793 Faun av Hegstad 34000 Eivind Løken 56 30786 Felix av Henda 30000 Øystein Sørby 8 TYRmagasinet 3 2011

TYRmagasinet 3 2011 9

Fra melk til kjøtt Det går an å lykkes med ombygging! Om man står med et båsfjøs og melkekyr, er det da mulig å starte med ammeku uten å måtte bygge helt nytt, og samtidig bli fornøyd? Ja det er det. I Enebakk har Odd H. Solhaug og Anne Marit Næss gjort dette. Info.ansvarlig TYR Tekst og foto: Astrid Øversveen tlf 952 90 858 astrid@tyr.no Gården Nes på Hammeren hadde tidligere 20 melkekyr på bås, og en melkekvote 131.000 liter. Etter en lengre vurdering solgte de melke kvoten til nabogården, og bestemte seg for å satse på ammeku gjennom en krysningsbesetning. Melkekua ble solgt, og de kjøpte to nye besetninger fra produsenter som sluttet, samt beholdt noe selvprodusert påsett. Både Anne Marit og Odd har jobb utenfor gården, og de så at arbeidsmengden på gården ville reduseres med produksjon av storfe i stedet for melk. For å veie opp for inntektstapet har nå begge økt sine stillinger utenfor gården. Prosessen med å legge om fra melk til kjøtt har vært lang, men gått smertefritt, sier Odd. Den startet med tanker og vurderinger allerede våren 2007, og sommeren 2008 var den «nye» driftsbygningen klar for å ta i mot 25 ammekyr. Det første de gjorde for å komme i gang var å kontakte Elisabeth Kluften, råd giver på storfe i Nortura. Hun hjalp dem med å sette opp kalkyler for ombyggingen, og driftsplan for den nye driften. Etter å ha vurdert tallene litt, bestemte de seg for å bygge om det eksisterende melkefjøset. Det ble noen planlagte besøk i allerede eksisterende storfefjøs for å se på ulike løsninger, men de fl este av disse fjøsene var nybygg. Dermed måtte løsningene tilpasses så godt det lot seg gjøre i det fjøset Anne Marit og Odd allerede hadde. De første utkastene var bare mindre tilpasninger, med det eksisterende hydrauliske skrapeanlegget i bruk. Dette ga imidlertid ingen god løsning, og i samarbeid med Per Brenne i BB Agro ble det laget en skisse som var godt tilpasset de mulighetene og ønskene som forelå. Sammen med dyktige lokale håndverkere, og litt sundt bondevett, ble fjøset bygget om slik det står i dag. Samtidig som de gjorde om fjøset, ble også to gamle plansiloer i direkte tilknytning til fjøset gjort om til tallebinger. Her går som regel årskalvene, og selvfølgelig er dette et sted for oksen gjennom vinteren. Det som er blitt gjort er følgende; Plansiloene; Gulvet ble støpt opp til ønsket høyde, og fylt med halm og strø. I tillegg ble fronten skjært ut, og det ble satt inn fanghekk. På bakveggen ble det lagd porter slik at dyrene også får litt uteareal. Fjøset; All gammel innredning og gamle fôrbrett ble revet ut. Gjødselrennene ble støpt igjen, og de fi kk støpt et litt større fall på 10 TYRmagasinet 3 2011

Fra melk til kjøtt liggebåsene. Så fylte de opp under spalteplanken, og la tilslutt et helt nytt dekke på toppen over hele arealet i fjøset. Dette førte til at takhøyden sank med cirka 15 centimeter, uten at det skaper problemer for dem i det daglige. Det ble også støpt inn vanger og fôrbrett i gulvet, samt satt inn innredning til liggebåser, grinder og kalvegjømme. Langs ytterveggene ble det lagt ned et gjødseltrekk på begge sider. Dette kjøres per i dag manuelt, slik at man ikke risikerer at dyra kommer i klem ved nedsleppet når trekket går. Anne Marit og Odd vil delvis kjøre på automatikk fra høsten av og fram mot kalving, siden kyrne nå er opplært og mer trygge på trekket. Kostnadene på arbeidet kom på cirka 650.000 kroner inklusiv egeninnsats. Inve steringen ble delvis fi nansiert gjennom tilskudd og salg av melkekvote. De var kommet til et punkt hvor de enten måtte ha opp gradert det eksisterende melkefjøset, eller legge om pro duksjonen og gjøre de til pasninger det krevde. Skulle de fortsatt med storfepro duksjon i det gamle fjøset, ville det blitt mye mer tid krevende og vanskelig å drive gården. Ut i fra de forutsetningene de hadde, er Odd og Anne Marit godt fornøyde med hvordan løsningen er blitt. Selvfølgelig er det ting de kunne ønsket seg annerledes, men som ikke var mulig uten å gjøre en enda større investering og bygge helt nytt. Blant annet er bredden på fjøset litt for smalt etter hva de kunne ønsket seg. Hadde de hatt litt større plass bak ligge båsene, kunne de satset på større dyr enn de har i dag. Dette har de løst ved å krysse inn gråfe i dagens besetning, og dermed redusere dyrenes størrelse. I tillegg kunne fôrbrettet med fordel vært litt smalere for å gi større plass til dyrene og hindre trengsel ved fôring. Men dette er ting som Odd og Anne Marit har til passet seg, og totalt sett er de fornøyde med fjøset! De angrer ikke på at de bestemte seg for å bygge om det gamle melkefjøset, og de anbefaler andre som tenker på det til å ta en skikkelig ombygging når det først skal gjøres, ikke bare fl ikke på det eksisterende melkefjøsets inndeling og innredning. Det er en stor investering å bygge om alt innvendig, men de er ikke i tvil om at de ville slitt mye mer om de ikke hadde gjort det. Sammen med Norturas rådgiver Elisabeth Kluften, har de følgende praktiske punkter de mener bør tenkes gjennom før man foretar en slik ombygging. 1. Tenk gjennom hvilken rase det er plass til i fjøset etter ombygging. Bør man satse på en liten rase, eller spiller det ingen rolle? 2. Tenk plassering av dører, grinder og binger. Sørg for at logistikken ved levering eller fl ytting av dyr fungerer godt. Dette er noe som ikke kan endres så lett i ettertid. 3. Vær bevisst på fôringsregime. Dersom det ikke er spiseplass til alle må fôringen legges opp etter dette, slik at det ikke blir stress og mobbing under fôringa. 4. Lag effektive kavlingsbinger. Både i størrelse og plasseringen i fjøset. Har man 25 dyr, er det en fordel å lage tre kalvingsbinger, og sørg for at de er store nok til at kua kan bevege seg relativt godt. 5. Ikke glem at oksen faktisk er halve besetningen! TYRmagasinet 3 2011 11

Fra melk til kjøtt Ombygging av melkefjøset til kjøttfe Alle ombygginger byr på ulike utfordringer. I de aller fleste ombygginger må en derfor være villig til å inngå kompromisser. Uansett ombygging er det noen grunnleggende regler etter mitt skjønn. Fagansvarlig storfe FJØSSYSTEMER Anders Bergum For det første bør produksjonsgrunnlaget avdekkes, i praksis vil det si hva er gardens produksjonskapasitet. Hvilke type kjøttproduksjon gir best økonomisk resultat f. eks ammeku med full framfôring eller en mer spesialisert produksjon med salg av kalv etter avvenning. Dette er spørsmål som naturlig bør diskuteres med f.eks. Nortura sin rådgiver. Det er noen grunnleggende behov som skal oppfylles ved selve ombyggingen, men dette gjelder også ved nybygg. Planløsningen må gi lite tungt fysisk arbeid derfor må gjødsel og fôrhåndtering optimaliseres. Størrelsen på besetningen avgjør antall grupper med dyr og størrelsen / antall fødebinger. Ved ombygging av eldre fjøs vil tilstand til selve fjøset spille inn. Jeg vil spesielt nevne golv, spalter og betongdragere. I mange tilfeller er det behov for å utbedre skader på blant annet betongdragere. For å få oversikt over tilstanden bør derfor gjødselkjeller vaskes og vurderes av person med kunnskap om betong. Vi har ulike typer fjøs rundt omkring i landet, bredden på fjøset er avhengig av hvilke tiår de er oppført. På femti sekstitallet var fjøs ofte bygd med to båsrekker, men i tillegg var det ofte en bingerekke beregnet for gris. Denne fjøstypen har derfor bredder på tolv til tretten meter noe som gjør at ombygging til liggebås med langsgående fôrbrett i hele fjøsets lengde lar seg gjøre. Så kommer utfordringen, dette er fjøs med låve over. Bæring av låven har konsekvenser i fjøset da dette innebærer søyler som en må ta hensyn til. Et kompromiss vil kanskje være å kombinere løsningen liggebås og spaltebinger. Dette er velferdsmessig ikke optimalt men det er et kompromiss for å utnytte fjøset på en god måte samtidig som en får god utnyttelse av kvadratmeter til rådighet. Jeg vil likevel poengtere at det ikke skal være åpen forbindelse mellom gjødsellager og husdyrrom. I en del tilfeller er det bare ved valg av åpen forbindelse en optimal ombygging lar seg gjennomføre. I slike tilfeller bør det opprettes dialog med Mattilsynet slik at en får en vurdering av løsningen før arbeidet med ombyggingen starter. Fig. 2 liggebås eteareal fôrbrett - spaltebinge Fig. 1 liggebås gjødselgang liggebås eteareal fôrbrett 12 TYRmagasinet 3 2011

Fra melk til kjøtt Fjøsbygd på sytti og åttitallet er i all hovedsak lågfjøs med bredder fra ni til ti meter. Denne typen fjøs er ikke like enkle å bygge om samtidig som en ønsker mest mulig dyr. En ombygging til liggebåser gir i praksis rom for en liggebåsrekke. Kombineres dette med ensidig fôrbrette blir det overskudd av eteplass i forhold til antall dyr. Overskytende plass benyttes da til fødebinger. En slik ombygging gir begrensninger i antall dyregrupper og produksjonsform. I praksis vil en slik ombygging passe som et rent ammekufjøs. Rekruteringskviger kan til en viss grad inngå i en slik løsning men det er ikke plass for okser. Til slutt noen enkle huskeregler: avdekke tilstand på eksisterende bygning valg av produksjonsform basert på resursgrunnlaget rette linjer for håndtering av fôr og gjødsel mulighet for å komme til med klauvboks husk at dyr skal inn og ut av fjøset (utlastingsrampe) lett tilgjengelige fødebinger mange nok fanghekk med tanke på sikkerhet og individuell fôring Fig. 3 kalvgjømme/liggebås skrapeareal fôrbrett Samme fjøset kan benyttes som et rent ungdyrfjøs. En løsning vil være å legge liggebåser midt i bygget (dobbeltrekke). Liggebåsrekken avsluttes med fôrbrett, forholdet mellom liggeareal og eteareal optimaliseres etter lengden på fjøset. Jeg har planlagt fl ere slike ombygginger og disse fungerer bra. Gjødsel skrapes med et åpent gjødseltrekk. Fig. 4 gjødselgang liggebås liggebås gjødselgang Fig. 5 eteareal klauvpall fôrbrett klauvpall eteareal TYRmagasinet 3 2011 13

Fra melk til kjøtt Fra melk til ammeku Å gå over fra melkeproduksjon til ammekuproduksjon krever planlegging helst før beslutningen skal tas. Man bør tenke igjennom hva man skal gjøre i forhold til bygningsmasse, besetning og ikke minst hvordan det økonomiske resultatet vil bli etter overgangen. Det er også fornuftig å tenke over hva slags ny kunnskap man bør tilegne seg i forhold til endret produksjon. Rådgiver NORTURA Elisabeth Kluften tlf 918 34 180 Bruk av fjøset Har du tenkt å sette inn ammekyrne i det eksisterende båsfjøset slik at du erstatter melkekua med en ammeku er det viktig å være klar over at du får en produksjon med langt lavere omsetning enn tidligere. I tillegg vil du fortsatt ha en arbeidskrevende løsning som gir lite fritid i forhold til melkepro duksjonen. Ofte vil dessverre besetninger som velger denne løsningen, starte en avviklingsprosess når det gjelder husdyrhold på gården. Det er med andre ord ikke bestandig den enkleste løsningen er den mest langsiktige. Velger du å se på muligheter i forhold til ombygging som gir et rasjonelt fjøs, som frigir arbeidstimer har du kanskje investert noen kroner ekstra, men samtidig vil det omsettes mer pr arbeidstime. Sjansene for at du selv blir mer tilfreds med produksjonen er også større. Når det gjelder fi nansiering av en slik in vestering fi nnes det muligheter til investeringsstøtte hos Innovasjon Norge. Tilskuddet kan utgjøre inntil 30 % av godkjent kostnads overslag. I tillegg kan også salg av melkekvote være med på å fi nansiere en ombygging. Type besetning Man bør også tenke på om man skal drive spesialisert med salg av kalv eller kombinert med fremfôring av oksekalver. I de fl este tradisjonelle båsfjøs tilsvarer fjøsets størrelse samt en ombygging til rasjonell drift, at det kan være mest fornuftig å vurdere spesialisering med salg av oksekalver om høsten. Velger du denne løsningen vil få til et rasjonelt fjøs i forhold til besetning og fôr samtidig som du har mulighet til å tømme fjøset helt i sommermånedene. En tredje mulighet kan være å satse på et opplegg som baserer seg på innkjøpt oksekalv, men før man satser på ombygging til dette er det viktig å sjekke markedet i forhold til tilgang på kalv. Ta kontakt med en rådgiver i ditt område for å se på hvordan gårdens ressurser og fjøsets størrelse kan gi det driftsopplegget med best økonomi. Grovt sett kan man si at det går ca. 2 amme kyr med full fremfôring på dekningsbidraget til ei melkeku og 2,3 2,5 ammekyr med salg av kalv på dekningsbidraget til ei melkeku. Selge alle kyrne eller krysse seg frem Omdisponering av buskapen bør også planlegges i god tid før salg av melkekvote. Det vil si om man skal krysse inn kjøttfe i melkebuskapen eller om man skal selge / slakte melkekyrne og investere i nye mordyr. En blandet løsning vil i mange tilfeller svare seg ved at man krysser inn kjøttfe på de gamle kyrne som uansett ikke kan selges til liv og tar vare på kalvene etter disse. De melkedyra som har god stamme og produksjon kan selges og erstattes med innkjøpte kjøttfe. På høsten er det som regel et stort utbud av drektige kjøttfedyr av god kvalitet. Målet bør være å få til en mest mulig homogen besetning så fort som mulig. Ved innkryssing er det viktig å velge kyr i egen besetning med god helse og bruksegenskaper og riktig kalvingstidspunkt i forhold til at man får en besetning med mest mulig samlet kalving. Valg av rase Det vil være driftsopplegg, fôrgrunnlag, bygninger og tilgang på beiter som avgjør hvilken rase man velger, samt interesse. Uansett valg av rase/krysningskombinasjoner er det viktigste valget at du bruker en renraset avlsokse eller semin. Type beiter, driftsopplegg og fjøsets størrelse kan også ha innvirkning på hvilken rase du velger å satse på videre. Generelt kan vi si at Simmental, Charolais og Limousin er godt egnet for produksjon av slaktedyr med høy tilvekst og gode slakteresultater. De lette rasene som Hereford og Aberdeen Angus er raser som er nøy somme mordyr med gode egenskaper på beite. Mange besetninger velger en blandet løsning hvor du har mordyr med stort innslag av lette raser og bruker avlsokse av tung rase. Driftsstyring Gode resultater krever innsats. I motsetning til i melkeproduksjonen hvor du har fått resultatet av drifta jevnlig med melke - opp gjøret, vil du i ammekuproduksjonen ikke få det før om høsten når kalvene avvennes eller den dagen oksene slaktes. Ammekuproduksjonen er ikke en driftsform som går av seg selv og det er den innsatsen som legges ned i kalvingsperioden, tilvekst og oppfølging av kalver og ungdyr og drifting av besetningen som avgjør om drifta er god økonomisk eller ikke. Med kunnskap om riktig fôring av ammeku og valg av gode avlsokser/ seminokser er sjansene større for at du vil ha en besetning som utvikler seg bra. Å følge opp resultatene her er derfor minst like viktig som i melkeproduksjonen. Målet er at hver ku avvenner en kalv med god tilvekst hvert år. 14 TYRmagasinet 3 2011

Automatisk kategorisering av storfe ved klassifisering 4. april ble gjennomført noen endringer i Klassifiseringsregelverket. Dette har også påvirket storfekjøttslakt. Tekst: Morten Røe ANIMALIA Bakgrunn Hovedendringen er at alle storfeslakt automatisk bli kategorisert ut fra kjønn og alder. Noen andre endringer berører også dyreslagene gris og småfe. I dag blir storfe kategorisert ut parametere som trente klassifisører er lært opp til å vurdere. Eksempel på slike subjektive parametere er kjøttfarge, fettfarge, bindevevsinnhold i brystmuskel, forbeining i slaktets torntapper, slaktets preg, fettmengde i jurfeste og bekkenbenets form hos hunndyr, Hva består endringene for storfe i? Det er dataene i Husdyrregisteret som ligger til grunn for kategoriseringen. Vi går med andre ord over fra subjektive til objektive parametere. Storfe kategoriseres ut fra kjønn og alder. Unntak for bestemmelsen om å skille etter kjønn gjelder for kategori KALV. Det nye systemet for automatisk kategorisering av storfe gjennomføres fra og med 4. april 2011. Det er obligatorisk for alle slakterier i klassifiseringsordningen. Aldersbestemmelse: Alder bestemmes ved å trekke slaktedato (faktisk slaktedato ikke mottaksdato) fra fødselsdato. Alder måles i ANTALL DAGER. Vi har følgende krav til de ulike storfe slaktkategoriene (se tabell 1): EU har vedtatt en forordning som sier at Kategorinr Kategori Kriterier Tabell 1: Regelverk for kategorisering av storfe etter alder kategorinavnet Kalv skal benyttes på slakt som er inntil 12 måneders gamle (365 dager). Dette er i all hovedsak slik vi har praktisert vårt regelverk inntil nå. Uten at vi har dokumentert det så har vi hatt få slakt i aldersgruppen 8 12 måneder. Siden vi ikke har tradisjoner for å produsere så «gamle» kalver i Norge, ble aldersgrensen mellom Kalv og de andre, aktuelle kategoriene satt til 300 dager, dvs. ca. 10 måneder. Det er ingen krav om at vi i Norge må følge EUs regler når det gjelder klassifisering av slakt. Konsekvenser av endringen Kategorisering av slakt gjøres ut fra kjøttkvalitetsmessige årsaker. Alder i seg selv er ingen eksakt kvalitetsparameter. Det er spisekvalitet som er det egentlige målet. Denne endringen vil i mindre grad bidra til bedring i spisekvaliteten. Dagens sorteringsparametere har også som mål å sortere slaktene etter kjønn og alder. De vil være mer eller mindre presise indikatorer, da aldersutviklingen vil være ulik mellom slakt. I tillegg vil klassifisørens avgjørelser være subjektive, dvs. være et grunnlag for diskusjon. Endringen vil i mindre grad endre den prosentvise sammensetningen av slaktkategoriene. For kategoriene Ung okse og Okse praktiserer vi regelverket allerede i dag. Regelverket for Kvige vil bli strammere enn det som har vært, da det nye regelverket ikke 160 Kalv Alle kjønn. Alder på slaktedag skal ikke overstige 300 dager 162 Ung okse Kjønn skal være hannkjønn (1 i Husdyrregisteret). Alder på slaktedag skal være fra og med 301 dager til og med 730 dager. 163 Okse 164 Kastrat 166 Kvige 168 Ung ku 169 Ku Kjønn skal være hannkjønn (1 i Husdyreregisteret). Alder skal være 731 dager eller høyere. Kjønn skal være hannkjønn (1 i Husdyrregisteret). Slaktedyrene skal være kastrerte. Alder på slaktedag skal være fra og med 301 dager til og med 1460 dager. Eldre slaktedyr klassifiseres som Okse Kjønn skal være hunnkjønn (2 i Husdyreregisteret). Alder på slaktedag skal være fra og med 301 dager til og med 730 dager. Kjønn skal være hunnkjønn (2 i Husdyreregisteret). Alder skal være 731 dager og kan være inntil 1460 dager. Kjønn skal være hunnkjønn (2 i Husdyrregisteret). Alder skal være 1461 dager eller høyere. åpner for Kviger eldre enn 24 måneder. Regelverket for Kastrater vil bli mer liberalt da vi vil akseptere Kastrater helt opp til 48 måneder. For overgangen Ung ku til Ku kan vi få noen forskyvninger da dagens regelverk kan være lite presist når det gjelder aldersangivelse. Alder som verktøy vil spare tid for klassifisøren fordi vedkommende ikke trenger å gjennomføre kategoriseringen og kan derfor konsentrere seg om klasse- og fett gruppe - fastsettelsen. De fleste av de gamle verktøyene vil være overflødige i det nye systemet. Det nye systemet kan baseres på informasjon fra Husdyrregisteret, fødselsdato og kjønn. Feil og mangler i Husdyrregisteret gjør at vi er nødt til å opprettholde de gamle verktøyene som en del av et reservesystem. Andre endringer Endringer på skrottlappen: Alle slakterier og skjæreavdelinger som håndterer slakt, vil oppleve at den ene strekkoden på skrottlappen, nr. 2, vil endre navn til strekkode 4. Det innebærer at første siffer i denne strekkoden vil være et 4-tall. For storfe vil denne strek koden inneholder det meste av «sporings» informasjonen om slaktet, fødeland, produsent, alder, rase, SRM status etc. Strekkode nr. 1, som starter med et 1 tall vil være som før. For alle slakttypene vil strekkode 2 bli byttet ut med strekkode 4. Strekkode 4 vil være forskjellig mellom storfe, småfe og gris. Forskjellene finner du i Klassifiseringshåndboka, som ligger på vår hjemmeside. For detaljer, se: http://www.animalia.no/tjenester/ Klassi fi sering/klassifiseringshandboken/ Informasjon I anledning av klassifiseringsendringen, så vil Animalia revidere den gjeldende klassifi seringsbrosjyren for storfe. Brosjyren ble siste gang revidert i 2000, slik at det er behov for en generell oppjustering i tillegg til det nye med automatisk kategorisering. Brosjyren vil være hovedinformasjon til alle landets produsenter. I tillegg vil det være nødvendig med informasjon til klassifisører og slakteriansatte i forbindelse med endringen. TYRmagasinet 3 2011 15

Skitne slaktedyr Ordningen med pristrekk på skitne slaktedyr startet i 2000. Siden innføringen av ordningen og fram til i dag, har det blitt en stadig større andel slaktedyr som får pristrekk ved norske slakterier. Spesialrådgiver NORTURA Tore Stokke Skitne slaktedyr innebærer redusert dyrevelferd, dårligere økonomi for bonden og bidrar til et negativt omdømme av norsk landbruk. Figur 1 viser den årlige utviklingen i andel skitne slaktedyr ved alle norske slakterier. I 2010 fi kk 4 % av alle slaktedyr pristrekk. Dette er et antall på 12 351 storfe (Kilde Animalia). Kjøtt fra dyr i kategori 2 kan ikke brukes til ferske deiger og farser, eller som spekepølseråstoff. Dette kjøttet må derfor varmebehandles og innebærer en verdi reduksjon for slakteribransjen. Nyere be regninger viser at slakterienes kostnader med dyr i kategori 2 er større en dagens pristrekk. Det vil derfor bli vurdert om trekksatsene skal økes fra sommeren 2013. Det er variasjon gjennom året, og det er størst andel skitne slaktedyr i vinterhalvåret (september april). Det er også påfallende stor variasjon i andel skitne slaktedyr mellom ulike slakterier. Utviklingen så langt i 2011 har vist en ytterligere forverring i utviklingen, og blant Norturas slakterier hadde enkelte anlegg såpass mye som over 14 % skitne slaktedyr pr utgangen av februar. Pr utgangen av mars var gjennomsnittlig andel skitne slaktedyr ved Norturas slakterier 7,6 % sammenlignet med 5,8 % på samme tidspunkt i fjor, altså en klar forverring. En god del produsenter opplever å få 1 2 dyr med pristrekk i løpet av et år, og slikt kan kalles hendelig uhell. Imidlertid viser det seg at en del produsenter har mange dyr med pristrekk. En bedring av forholdene hos disse vil altså kunne bedre betraktelig på statistikken. Produsenter som har problemer med skitne slaktedyr oppfordres til å kontakte Norturas rådgivere, som vil kunne bidra med råd for å rette på problemene. Reine dyr er et resultat av samspill mellom fjøsmiljø, fôring, stell og røkter. Ofte kan der for fl ere årsaker være knyttet til skitne slaktedyr, og det kan være vanskelig å peke ut enkeltårsaker. Rette fokus vil utvilsomt være forebyggende tiltak i fjøset for å unngå at dyra blir skitne. Fôring Tørrstoff- og fi berinnholdet i fôret har stor innfl ytelse på strukturen i gjødsla. Tørt og strukturholdig fôr gir tørrere gjødsel, og generelt et rensligere miljø. Ferskt grønnfôr er et mye brukt grovfôr i sommerhalvåret og reduserer kraftfôrbehovet vesentlig. Problemet kan være å holde spesielt okser på binger reine ved slik fôring. En løsning er å fôre oksene med surfôr også om sommeren, f.eks. rund ballesurfôr av tørr førsteslått, alternativt annenhver fôring med surfôr og grønnfôr. Tidlig slått er et av de viktigste tiltakene for å oppnå så god kvalitet som mulig på surfôret. Dette kan imidlertid øke risikoen for løs mage. En måte å unngå dette på er å utsette 1. slåtten noe på 1 skifte og deretter ensilere dette i rundball. Da har man mulighet for å bruke disse rundballene som strukturfôr for å stabilisere magen på dyra etter behov. Et annet alternativ er å bruke halm eller høy som fast innslag i fôrrasjonen for å unngå løs avføring. Bygningen og husdyrmiljøet Ventilasjon og takhøyde Luftfuktigheten og inneklimaet i husdyrrom kan påvirke renheten på dyra. Fjøs med høgere temperatur har ofte dårligere inneklima, delvis pga høyere fordamping fra bl.a. gjødsel og urin. God ventilasjon er viktig, men man skal huske på at man aldri vil klare å ventilere seg til et 100 % godt inneklima. Luftvolumet pr dyr betyr enormt mye. God takhøyde, rikelig luftvolum kombinert med velfungerende ventilasjon er et godt utgangspunkt. Plassering av luftventiler og luft strømmens bevegelse er også viktig. Kald trekk på dyr kan føre til fl ere uheldige konsekvenser, bl.a. langhårete dyr som lettere blir skitne. Vifter i husdyrrom må sjekkes regelmessig og rengjøres. Sterkt skitne vifteblad har redusert kapasitet samtidig som nedstøvede/skitne vifter innebærer en stor brannrisiko. Fullspaltebinger Fullspaltebingen er en oppstallingsløsning hvor det ikke skilles mellom liggeareal og gjødselareal, og dette gir noen fl ere ut fordringer med tanke på renheten av dyra. En god del produsenter har problemer med å holde dyra reine i fullspaltebinger. Areal pr. dyr, spalteåpning, prosent lysåpning i golvet, gjødselkonsistens og hårlengde på dyra er noen faktorer som bl.a. påvirker renheten på dyr i spaltebinger. Man må ha et visst dyrebelegg i bingene for å få gjødsla Figur 1: Utviklingen i andel skitne slaktedyr i Norge (Kilde Animalia) Figur 2: Tilvekst og fôrutnytting hos store ungdyr ved varierende binge areal (m 2 ). 16 TYRmagasinet 3 2011

Figur 3: Rene okser på fullspaltebinge trampet ned, noe som imidlertid kan være i konflikt med det optimale areal pr dyr for å oppnå best tilvekst. Flere undersøkelser har vist betraktelig bedre tilvekst på okser som får bedre plass enn hva okser vanligvis får i fullspaltebinger. Spalteplank med stor prosent lysåpning er renhetsmessig positivt, og det er viktig å velge største tillatte spalteåpning til den aktuelle dyregruppen. Det har vist seg å være forskjeller i renhet knyttet til spalteplank fra ulike spalteplankprodusenter. Sjekk dette før kjøp, og krev referanser. Ved problemer med renheten i fullspaltebinger kan enkelte tiltak bidra til å bedre på forholdene. Dyretettheten i bingen må sjekkes. Likeså må det sjekkes om spaltene er tiltettet av fôrrester og gjødsel. I så fall bør de rengjøres/spyles opp. Er det mye fôrrester inne i bingen bør man se nærmere på både kuttelengden på fôret, tildelingsmåte av fôret og innredningsfrontens utforming. Oppbygging av liggeplatting i bakkant av bingen kan være et alternativ for mellomstore dyr. Sliping av slitt spalteplank kan være et alternativ for å gjøre spalten mer drenerende, men man bør også vurdere om spalteplankene er moden for utskifting. Lite areal pr dyr som gir noe lavere tilvekst, samt utfordringen med å holde dyra reine er to argumenter som taler imot fullspaltebingen som oppstallingsløsning. Før evt. ombygginger og nybygg bør derfor produsenter sette seg godt inn i saken før valg av planløsning. Løsdriftfjøs Alle løsdriftssystemer er basert på prinsippet om at dyra selv må oppsøke forskjellige deler av fjøset for å få tilfredsstilt sine behov. Ved problemer med skitne dyr i løsdriftssystemer med egne liggeareal, er årsaken enten at dyret selv ikke oppsøker/finner liggeplassen (spalteliggere), eller at liggeplassen har for dårlig kvalitet (bløt halmtalle). Dette fører til at dyra Foto: T. Stokke ligger på et bløtt og skittent underlag. Spalteliggere bør utrangeres. Skrapearealer i både innendørs- og utendørs løsninger skal skrapes tilfreds stillende hyppig for å oppnå rene dyr og god klauvhelse. Men det er kvaliteten på selve ligge plassen, og nok liggeareal tilpasset antall og størrelse på dyra, som er avgjørende for å unngå skitt på buk og lår. Alle tette overflater bør ha godt fall. Liggebåser med madrasser bør ha mer fall enn liggebåser med matter. Riktig justering av nakkerør og hoderør er viktig. Hoderøra i liggebåser må være såpass høyt montert at liggebåsen har en åpen og fri framdel. Åpne liggearealer må ha vesentlig mer fall enn liggebåser. Tråkkutgjødsling er et system som fordrer godt med strø og godt fall (10 %). Men i praksis trengs daglig skraping i liggearealet på tråkkutgjødsling dersom man skal oppnå rene dyr. Talleløsninger bør kun være aktuelle i kornområder, da sikker og rikelig halmtilgang i nærmiljøet er en forut setning. Dyretettheten er spesielt avgjørende for renheten i talleløsninger. Hyppig tildeling av tørr halm er viktig og halmen må være egnet til formålet, dvs. ikke bruk havrehalm. Strø, enten i form av sagflis eller halm, bidrar til et reinere og triveligere miljø uavhengig av planløsning. Men man skal huske på at det innebærer en årlig kostnad og mange steder i Norge har strø etter hvert blitt ganske kostbart. Utedrift vil i mange tilfeller føre til skitne dyr, spesielt vår og høst og det er viktig å være klar over at regelverket for oppstalling av storfe setter klare begrensinger på utedrift i vinterhalvåret. Båsfjøs Båsen er både eteplass, drikkeplass og liggeplass. Båsens bredde og lengde må være tilpasset den aktuelle dyrestørrelsen. Ungdyr på båser tilpasset melkekyr er en uheldig kombinasjon og bør unngås, og ved evt. okser på bås bør det være drenerende golv i store deler av båsen. Fall på båsen, gode båsskiller og en riktig justert kutrener (melkekyr) er viktige faktorer. Problemdyr som er ekstremt urene bør utrangeres. Unngå fôrsøl som tetter rista. Ikke la flyterenner fylles opp! Kun kyr i laktasjon bør stå på båser ved flyterenner. Det bør være en selvfølge at utette drikkekar tettes umiddelbart. Daglige rutiner Mange faktorer omkring renhet på dyr kan knyttes opp mot den daglige drifta i fjøset. Mye er også avhengig av røkters oppfatning og mening, og det vil alltid være en naturlig variasjon fra person til person i oppfatningen av hva som er akseptabel og god renslighet. Hyppig kjøring av gjødseltrekk, regelmessig klipping av dyr, skraping og bruk av tilstrekkelige strømengder i båser, liggebåser og liggeplattinger er viktige faktorer. Et planlagt driftsopplegg er også viktig. Dersom man har mulighet til å planlegge slaktetidspunktet til deler av året når dyra er naturlig renere, for eksempel vår/forsommer (pga. røyting om våren), er det en fordel. Dette må ses i sammenheng med prisvariasjonen gjennom året for best mulig lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen. Når uhellet først er ute Hva gjør man så dersom man står overfor leveringsklare slaktedyr som man åpenbart ser er for skitne? Som tidligere nevnt er forebyggende tiltak det beste, og har dyra først blitt skitne er huden sannsynligvis skadet og vil ha en redusert verdi. Rengjøring av slaktedyr før slakting bidrar imidlertid til at bonden ikke får pristrekk, og mange velger derfor å sette inn tiltak før levering, men slikt arbeid er å anse som en «nødløsning». Men dette er en vurdering hver enkelt må ta og man skal huske på at slikt arbeid ikke er ufarlig. Fanghekk, erfaring med handtering av storfe og det at man er to personer til stede under slikt arbeid er viktig. Av tiltakene er klipping og vasking det mest aktuelle. Velger man å klippe skitne dyr, så bør man bruke grove kniver, aller helst saueklippemaskin, men vær obs på at maskina kan «lugge» dyra. Klipp «med hårene» først og deretter «mot hårene». Vasking av slaktedyr må planlegges en tid. Mange har god erfaring med å fukte dyrene med vanlig vannslange regelmessig i opptil en uke før levering. Andre velger å bruke høyttrykksvasker med varmt vann. NB: vær obs med både trykk og temperatur! Ikke stress dyra unødig. Det er viktig å ha fokus på de viktige om rådene av dyret, nemlig lår og buk. Buken innebærer kanskje den største utfordringen både utførelsesmessig og sikkerhetsmessig, men er kanskje den viktigste delen av dyret. Rene dyr og god dyrevelferd er viktige grunnpilarer for et fremtidsrettet norsk landbruk. Den utviklingen vi har sett med skitne slaktedyr de senere årene må derfor snus øyeblikkelig og bringes i en positiv retning. TYRmagasinet 3 2011 17

Hovedsponsorer på Staur Bingesponsorer på Staur BB Agro v/ Per Brenne Reime Agri AS v/ Odd Jan Dybing tlf.: 51 79 19 27/930 19 366 Fjøssystemer tlf.: 61 28 35 00 Fatland v/axel Dønnum tlf.: 976 92 650 Postboks 396 Økern, 0513 OSLO tlf.: 22 09 23 00 e-post: animalia@animalia.no Norgesfôr v/tom Brenne tlf.: 22 40 07 20/917 15 340 Vardevegen 50, 2072 Dal tlf.: 63 97 70 10 e-post: furuseth@furuseth.no 18 TYRmagasinet 3 2011

Nye avlsverdier på kjøttfe I mai kom det avlsverdier for tre nye egenskaper på kjøttfe. De tre nye egenskapene forteller om det forventes mye kalvingsvansker når oksen brukes på henholdsvis kviger og kyr, og om oksens døtre forventes å kalve lett. Her får du en forklaring av hva de betyr og hvordan du kan bruke de. Avlssjef TYR Tekst: Vegard Urset Det som er nytt med disse avlsverdiene er at de henter opplysninger fra både Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen. Med dette kan vi benytte informasjon for hvordan seminoksene presterer både på reinrasa og krysninger av ammeku og når de er brukt på melkekyr. Vi vil etter hvert gjøre det samme for slakteegenskapene. For eksempel får seminoksene per i dag én avlsverdi for slakteklasse når de er brukt i krysning med NRF og én avlsverdi for slakteklasse når de er brukt på ammekyr av samme rase som oksen. Hvordan lese de nye avlsverdiene Det beregnes avlsverdier for ti egenskaper på kjøttfe. Eksempel på en avlsverdiliste for et dyr kan se ut som figur 1, nederst på siden. Fødselsforløp Kvige/Ku: Avlsverdiene be skriver om det forventes mye kalvingsvansker når oksen er brukt på henholdsvis kvige og ku. Avlsverdi over 100 betyr at det forventes lettere kalvinger enn gjennomsnittet for rasen. Vekstegenskaper: Disse tre avlsverdiene beskriver forventet vekt hos avkommene ved henholdsvis 0, 200 og 365 dagers alder. Høy avlsverdi vil si forventet høy vekt ved den aktuelle alderen. For 200 og 365 dagers alder er det et mål å ha høye vekter. Det gjelder ikke nødvendigvis for 0 dagers alder siden høy fødselsvekt øker faren for kalvingsvansker. Denne avlsverdien har blitt brukt av mange for å unngå kalvingsvansker (velge okser som tyder på å avle avkom med lav fødselsvekt). De nye egenskapene på Fødselsforløp tar opp i seg mer enn bare forventet fødselsvekt og anbefales derfor brukt heretter. Slakteegenskaper: Disse tre egenskapene beskriver forventet slakteresultat hos av kommene. Avlsverdier over 100 for de tre egenskapene vil si forventet høyere slaktevekt, slakteklasse og mindre fettrekk enn gjennomsnittet for rasen. Moregenskaper: Disse to egenskapene beskriver døtrenes evne til å kalve lett (Kalvingsevne) og døtrenes evne til å avvenne tunge kalver (vekt v/200 dager). Avlsverdier over 100 vil si at døtrene forventes å kalve lettere enn gjennomsnittet for rasen og avvenne tyngre kalver enn rasegjennomsnittet (dvs. bra med mjølk til kalven). Hvordan bruke avlsverdiene Lita ku/kvige og redd for kalvingsvansker; Da bør du velge en okse med høy avlsverdi for Fødselsforløp kvige og ku. Du kan også se på avlsverdien «Vekstegenskaper, vekt ved 0 dagers alder» hvor avlsverdien bør være lav (forventa lav fødselsvekt). Ønsker å bruke en okse som avler høy tilvekst; Da bør du velge en okse med høy avlsverdi for følgende egenskaper: «Vekstegen skaper, vekt ved 200 dagers alder», «Vekst egen skaper, vekt ved 365 dagers alder» og «Slaktevekt». Ønsker mer kjøttfulle dyr; Da velger du en okse med høy avlsverdi for slakteklasse. Ønsker mindre fettrekk; Velg en okse med høy avlsverdi for fettgruppe. Foto: Per Øivin Sola Ønsker mordyr som kalver lett; Velg okse med høy avlsverdi for Kalvingsevne. Ønsker mordyr med mye mjølk til kalven; Velg okse med høy avlsverdi for «Mor - egen skaper, vekt ved 200 dagers alder». 100 er gjennomsnitt for rasen For alle avlsverdiene er 100 gjennomsnittet for rasen. Dette betyr at avlsverdiene ikke er sammenlignbare på tvers av rase. I okse - kata logen for kjøttfe i februar 2012 vil det imidlertid bli publisert avlsverdier for Fødselsforløp og Kalvingsevne på tvers av raser. Da kan en sammenligne okser mellom raser for disse egenskapene. Fødselsforløp Vekstegenskaper vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Moregenskaper Kvige Ku 0 200 365 Slaktevekt Slakteklasse Fettgruppe Kalvingsevne vekt v/200 dager 105 106 96 103 106 106 108 104 106 108 Fig 1: Avlsverdiliste TYRmagasinet 3 2011 19

Avlsverdier på tilgjengelige seminokser Her følger en oversikt over oppdaterte avlsverdier for de tilgjengelige, norske seminoksene av kjøttfe etter avlsverdiberegningen i mai 2011. Avlssjef TYR Tekst: Vegard Urset Seminnr Fødselsforløp Vekstegenskaper vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Moregenskaper Navn ABERDEEN ANGUS *** *** *** *** *** *** *** *** ** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** ** *** * *** *** *** *** *** *** *** ** *** * ** ABERDEEN ANGUS * * * * * ** * * * * * * * * ** * * CHAROLAIS *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** * *** *** *** *** *** *** *** *** * CHAROLAIS * * ** * * ** * * * ** * * ** * * * * * * ** * ** * * * * ** ** * * * * * * * * * 20 TYRmagasinet 3 2011

74028 Emil av Lillebakken 73062 Elvis P av Hovde 71044 Emil av Hånde Seminnr Fødselsforløp Vekstegenskaper vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Moregenskaper Navn HEREFORD *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** ** *** *** *** *** *** *** *** *** *** ** *** HEREFORD * ** * * * * ** ** * * * LIMOUSIN ** ** *** *** *** *** *** *** * * *** ** *** *** *** *** *** *** * ** *** *** * * *** *** *** * LIMOUSIN * * * * * ** * * * * * * * * * * * * * * * * SIMMENTAL ** *** *** *** *** *** *** * * ** *** * * * * * * SIMMENTAL * * * * * * * TYRmagasinet 3 2011 21

Sammenslåing av stambokbasen og Storfekjøttkontrollen ANIMALIA Tekst: Marit Glærum Animalia har til nå hatt det daglige ansvaret for driften av stambokdatabasen som tilhører TYR. Rent teknisk har stambokbasen vært et eget sett med data og tabeller på samme måte som Storfekjøttkontrollen. Mesteparten av dataene i stambokbasen stammer fra Storfekjøttkontrollen, og er besetningsdata som legges inn av produsentene. Opplysningene har kontinuerlig blitt flyttet mellom Storfekjøttkontrollen og stambokbasen, databasene skal derfor være ganske like. Likevel finnes det en del avvik. For å unngå feil i fremtiden har TYR og Animalia jobbet med å slå sammen stambokbasen og Storfekjøttkontrollen. Resultatet skal gi mindre feil på opplysningene om dyrene, samt gjøre det lettere for produsentene å få tilgang til detaljer om avstamning på dyr, både norske og utenlandske. Det skal bli lettere å administrere stambokføringen både for produsentene og TYR. Brukere av Storfekjøttkontrollen har i forbindelse med sammenslåingen fått tilgang til et nytt skjermbilde. Bildet er laget for at produsentene enkelt skal kunne bestille stambok føring av dyr, samt ha oversikt over status på sin besetning med tanke på stambok førbare dyr. Det nye skjermbildet ligger under Registrering og ser slik ut: For å få opp dyr i dette bildet må du først velge dyregruppe eller søke opp et dyr øverst i skjermbildet. Grunnen til at dyrene ikke kommer direkte opp, slik som i besetningsoversikten, er at det utføres mange sjekker som kontrollerer dyrenes raserenhet, fødselsår og slektskap opp mot kravene til stambokføring. I tillegg tas det hensyn til tilbakemeldinger fra avstamningskontrollen. Disse sjekkene, som gjøres for å finne statusen til dyrene, gjør at det kan ta litt lengre tid å få opp oversikten over alle innmeldte dyr. Ikke stambokførbar nå: Dyr som ikke tilfredsstiller kravene til stambokføring vil få denne statusen. For dyr av raser med lukket stambok innebærer dette at både mor og far må være stambokførte. Dyr av raser med åpen stambok må ha stambokført far, og hanndyr av disse rasene må også ha stambokført mor. Åpen stambok krever at hunndyr kan dokumenteres 15/16 raserene ved stambokføring. Statusen Ikke stambokførbar nå vil også gjelde for dyr som ikke er født i din besetning, stambokbevis må bestilles av oppdretter. Ikke renraset: Denne statusen vises for dyr som ikke tilfredsstiller raserenhetskravet for stambokføring av kjøttferasene. Ved å trykke på knappen vil du komme til individopplysningene for det aktuelle dyret. Slik vil du enkelt kunne se opplysninger om dyrets rase. Bestill stambokbevis: Denne statusen gjelder i hovedsak bestilling av stambokføring av hunndyr født før 01.01.2011 som ikke må avstamningskontrolleres. For andre dyr vil statusen Bestill avstamningskontroll være gjeldende ettersom alle dyr født etter 31.12.2010 skal avstamningskontrolleres før stambokføring. Du vil få spørsmål om du vil ha stambokbeviset skrevet ut av TYR. Dersom du trykker ja vil stambokbeviset bli tilsendt fra TYR i det dyret er stambokført. Dersom du velger nei, kan du selv skrive ut stambokbeviset fra Storfekjøttkontrollen. I det du har bestilt stambokbeviset, vil dyrets status endres til Stambokbevis bestilt. Ved å trykke på Stambokbevis bestilt vil du kunne se datoen for bestillingen. Bestill avstamningskontroll: Statusen gjelder for dyr som er stambokførbare, men som mangler avstamningskontroll. Merk at godkjent avstamnings kontroll automatisk fører til bestilling av stambokføring. Du vil derfor få spørsmål om du vil ha stambok beviset tilsendt fra TYR i det du bestiller avstamningskontroll for et dyr. Feil avstamning: Dersom dyret er avstamningskontrollert, men informasjonene om slektskapet er feil, vil du kunne se detaljer rundt dette ved å trykke på denne knappen. Feil ved hårprøve: BioBank har mulighet til å gi tilbakemeldinger av feil ved innsending av hårprøver i Storfekjøtt kontrollen. Da vil dyret få status Feil ved hårprøve. Her vil du kunne se hva som er feil med prøven, samt frist for innsending av en ny prøve. Stambokbevis: Denne knappen vises for dyr som er stambokførte. Når du klikker på denne, kommer du direkte til det digitale stambokbeviset som vises under. Her kan får du oversikt over dyrets avstamning, og du kan bla deg frem og tilbake i stamtreet. Dersom vi ikke har informasjon om detaljer på et dyr, vil du få en feilmelding. Individinformasjonen gir deg de viktigste opplysningene om dyret. Genstatus vises kun for dyr av rasen Limousin. Under besetnings- 22 TYRmagasinet 3 2011

informasjon vil du enkelt se hvem som er oppdretter av dyret, og hvem som er dagens eier eller om dyret er dødt. Du vil også kunne se resultatene fra BioBank s avstamningskontroll, samt avlsverdier nederst i bildet. Dersom du ønsker å skrive ut stambokbeviset, har du dette valget øverst til venstre. Merk at du bare får skrive ut stambokbevis for dyr som er eller har vært i din besetning. Underskriften fra stambokfører i TYR på logoen verifiserer stambokbeviset, og utskriften av stambokbeviset vil se slik ut: Meld i fra om feil Ettersom dette er en forholdsvis stor endring i Storfekjøttkontrollen er vi forberedt på at det kan dukke opp feilsituasjoner. Da det tidligere har vært to baser hvor det på enkelte dyr har ligget ulike opplysninger, kan du som produsent oppdage at dyr i besetningen har feil registrert informasjon. Gi beskjed dersom du oppdager feil slik at vi får rettet det. Kontakt brukerstøtten ved feilsituasjoner. Dersom du ikke registrerer selv i Storfekjøtt kontrollen, kan rådgiveren din admini strere bestillingen av stambokføring. Rådgivere vil også få tilgang til skjermbildet Stambok føring. Vi håper at sammenslåingen av databasene og det nye skjermbildet gjør stambokføringen av kjøttfe enda morsommere enn før! Lykke til! TYRmagasinet 3 2011 23

PRODUKTER FOR LØSDRIFT Hispec Fullfôrvogner fra Irland 10-30 m 3 Vi er behjelpelig med planløsninger. Fôringskasse m/u fanghekk. Kraftfôrautomat for kalv på beite. Fanghekker Bingeskiller 0,4-7 meter Porter 0,4-7 meter Liggebåser Kraftfôrautomat for kalv på beite Fôringskasser med og uten fang Komplette drivgangsystemer Behandlingsbokser Storfevekt Klauvskjæringsboks Gummimatter Gjødselskraper Kubørster 24 TYRmagasinet 3 2011

La Gee drikkekar i mange varianter. Gjødselskraper for fjøs med liggebås. Hardplastkrybber 3-4-5-6 meter. Vanntrau med innebygd flottør. Trenger du fjøsinnredning og produkter for løsdrift? Hovedkontor: Telefon: 69 12 68 00 TYRmagasinet 3 2011 25

Simontorp Säteri Per Mårtensson har god kontakt og stålkontroll på fakta om sine dyr. I forbindelse med at styret i TYR og administrasjonen var på tur til Sverige høsten 2010, var vi innom en av Sveriges beste produsenter på Charolais, Per og Kerstin Mårtensson på Simontorp Säteri. Tekst: Astrid Øversveen TYR Foto: Vegard Urset TYR Det var en flott dag, hvor vi bl.a. fikk en omvisning på gården og fikk oppleve at hjort og villsvin løp rundt bussen. Ute på beitene viste Per en enorm stor kunnskap om sine dyr, og satt med informasjon om hvert enkelt dyr helt ned på detaljnivå. Alt tatt fra hukommelsen. Han hadde et veldig godt lag med sine dyr, de kom når han ropte på dem, og avlsoksene var det ikke noe problem at vi alle gikk inn i innhegningen til. Det var ingen tvil om at Per hadde kontroll på alle måter. Simontorp Säteri AB Simontorp Säteri er en gammel landeiendom sør i Skåne i Sverige, eiendommen ble i 1941 kjøpt av Ruben Rausing (gründer av TetraPak). I flere århundre har man på denne gården drevet med ulike næringer, som fiskeoppdrett og hjorteavl. Også i dag preges aktivitetene av forskjellige virksomheter innen områdene jordbruk, skogbruk og vann. Virksomheten drives i dag som et aksjeselskap under navnet Simontorp Säteri AB, og foretaket er et heleid datterselskap til AB TetraPak. Gårdens totale areal er 750 hektar. Skogen domineres av edellauvskog som innbyr til gode jaktmuligheter etter villsvin, muflon (villsau) og hjort. Simontorp Charolais Simontorp Charolais er bygd opp rundt avl av Charolaisdyr, og har sin base på Simontorp Säteri i Skåne i Sverige. Gården er blitt drevet av Kerstin og Per siden 1997. Av det totale arealet på 750 hektar, brukes ca 170 hektar til beite eller grasproduksjon. Hele Simontorp Säteri er dessuten inngjerdet for vilt i to separate innhegninger. Viltbestanden består av dåhjort (ca 500 stk), villsvin og muflon. Disse «ville» dyrene eies og pleies av gårdseierne men påvirker også i stor grad jordbruket på gården, da hjort og muflon har tilgang til hele grasarealet sammen med storfeet. Charolaisbesetningen på gården består av 125 mordyr, 4-5 avlsokser og per i dag cirka 180 ungdyr og kalver. Kyrne er vinterstid inndelt i tre grupper hvor hver gruppe har løsdrift med fullt halmstrødde liggehaller, fôrbrett utendørs på betongplater og dessuten totalt cirka 3 hektar med lufteareal. Kalvingene skjer hovedsakelig i januar til april, og cirka halvparten av kyrne velger å kalve utendørs. Fødebinger brukes kun ved spesielle behov, som for eksempel tvillingfødsler. De inseminerer hovedsakelig i april. Etter at dyrene er sluppet på beite, er det kun et fåtall som insemineres. Det legges også inn embryo på mellom 10 og 25 per år, hvor av noen er importert, men mesteparten produseres på gården gjennom 2 4 embryoskyllinger per år. Det som da måtte være igjen av hunndyr bedekkes av avlsoksene på gården. Denne sesongen var bl.a. avlsoksen Best av Backa gården i bruk på Simontorp: Samtlige kviger kalver første gang som 2-åringer. Videre framover er gjennomsnittlig 26 TYRmagasinet 3 2011

Kyrne går ute på beite til midt i desember. Avlsoksene på Simontorp. kalvingsintervall under 12 måneder, bort - sett fra ved embryoskyllinger og embryo - inn legging. Siste 5-års gjennomsnittstall er på 0,987 avvendt kalv per kalvende ku, dette takket være tvillingfødsler. Beste resultat man har hatt ved Simontorp kom i 2008 og var på 1,05 avvent kalv per ku. De eldste kalvene avvennes i slutten av september, resten i slutten av oktober. Kraftfôrtildeling i kalvegjømme benyttes i cirka 6 uker før avvenning som overgangsfôring, og dessuten ved langvarig tørke med beitebrist. De eldste kvigekalvene får imidlertid aldri tilgang til kraftfôr på beitet. Kyrne går ute på beitet fram til halvveis ut i desember, og da med tilskuddsfôr siste månedene. Drektige kviger tas som regel hjem i november. Ettersom arealkostnaden er relativt høy, er ambisjonen å utnytte beitegras og mordyrene så langt praktisk mulig i kalvoppfôringen. Det er imidlertid viktig at kalvene har en stigende tilvekstkurve under hele beitesesongen, og kyrne skal heller ikke miste merkbart hold før avvenningen. Unntaket er beite som er naturvernreservat med høy miljøerstatning fra EU, da dette medfører mye god beiteøkonomi til tross for klart dårligere tilvekst på kalvene og lavere hold på kyrne. Vinterfôring Kyrne fôres med silo, grasfrøhalm og halm, og i blant kompletteres dette med biprodukter fra sukkerbetedyrking og selvfølgelig mineralfôr. I starten av innefôringssesongen er grovfôrtildelingen begrenset og av noe lavere næringsinnhold, men i takt med at kyrne kalver, økes både grovfôrtildelingen og grovfôrkvaliteten. Drektige kviger har fri tilgang på silo og halm, i tillegg til 4 5 kg biprodukter fra sukkerbete. Kvigekalvene får fram til cirka 6 uker etter avvenning 1,5 2,5 kilo kraftfôr (ut i fra siloanalysen). Dette gjøres for å på best mulig måte utnytte den høye tilvekstkapasiteten i dette aldersintervallet. Dessuten har de fri tilgang på silo, halm og biprodukter fra sukkerbete under hele innefôringsperioden. Kvigene er de som først slippes på beite, det skjer rundt 20. april. Oksekalvene går i en stor gruppe (90 100 dyr) med fri tilgang til kraftfôr, silo, halm og biprodukter fra sukkerbete helt fram til kyrnes settes inn i midten av desember. De har godstort plass, noe som er viktig for kommende avlsokser med så høy fôringsintensitet. I desember flyttes de så til 4 mindre grupper, der de kommende avlsoksene skilles fra slaktedyrene. I forbindelse med dette begrenses kraftfôret til 5 kilo, samtidig som byttet skjer til silo av høy kvalitet. Simontorp forsøker å få veid oksene for årsvekt tidlig i veiingsintervallet, for så å ta bort kraftfôrtilgangen i løpet av noen uker. Grunnen til dette er at oksene skal få riktig hold før bedekningssesongen. De får også mye bedre mulighet til å opprettholde kondisjonen under bedekningssesongen, ettersom de bare har fått grovfôr og blir bedre grasforbrukere enn okser som kommer ut på beite direkte fra høye kraftfôrtilganger. Etter årsveiingen får igjen slakteoksene fri tilgang på kraftfôr, slik at man kan utnytte deres tilvekstkapasitet fullt ut før slakting. 35 40 av oksekalvene på Simontorp er innkjøpt fra tre mindre avlsbesetninger i nærheten som gården har muntlig samarbeidsavtale med. Slakt av hunndyr Hvilke kyr som skal utrangeres bestemmes på våren og disse får gå på det beste beitet fram til de slaktes. Dette skjer som regel i augustseptember når de har bra hold og slakteprisen er høye. Ungkyr sluttfôres på bås med kraftfôr i 6 8 uker, og med dette ligger vektøkningen på 1700 2500 gram per dag, pluss at de får en økning i slakteklasse og slakteutbytte. Kyr som slaktes fra gården har et snitt på 470 kilo, og ungkyr (2,5 år) på 390 kilo. Det slaktes et titalls kviger i året, og gjennomsnittsalderen ligger på drøyt 16 måneder og gjennomsnittsvekten på 324 kilo. Salg av avlsdyr Virksomheten på Simontorp er først og fremst lagt opp for salg av avlsdyr. Årlig selges 40 50 okser til avl, og av disse selges cirka 1/3 til andre avlsbesetninger og de resterende til krysningsbesetninger. 20 30 kviger selges også årlig til avl, og en stor andel av disse eksporteres ut av Sverige. Avlsokser og avlskviger har på 2000-tallet blitt eksportert fra Simontorp til Finland, Danmark, Tyskland, Irland, Skottland, Polen, Ungarn, Litauen, Estland og Hvite-Russland. En del embryo selges også, både innenlands og som eksport. Simontorp deltar med 6 7 okser på den svenske teststasjonen hvert år, og dette har i flere tilfeller resultert at deres okse har oppnådd høyeste salgspris på auksjonen, og dessuten har det gitt dem flere seminokser. De stiller også ut dyr når det er dyreutstilling, og på siste utstilling vant de tre av de fire klassene de stilte i. Ytterligere to okseklasser ble vunnet av Simontorpsfødte okser. Avlsmål Simontorp jobber mot høytpresterende dyr, men lar ikke dette overstyre kalvings - egen skaper og funksjonelt eksteriør. Etter som Per og Kerstin ikke bor på selve gården, har de ikke noen kalvingsovervåkning. Tilsyn nattestid skjer kun ved mistanke om tvillingfødsel eller hos visse dårlig utviklede kviger. Vanskelige kalvinger som ikke kommer av at kalven ligger i feil stilling, resulterer alltid i slakting. Dyr som har behov for særbehandling, som klauv skjæring foran tredje kalving eller klauvbehandling flere år på rad slaktes også. Hvis kalven trenger hjelp for å få diet fordi jur og spener er for store eller misformede, blir dette kuas siste kalving, mens en kvigekalv i det tilfellet blir slaktet. Avvikende oppførsel og lynne tolereres naturligvis ikke. Per og Kerstin har høstet mye skryt for sin besetning, både når det gjelder utseende, lynne og avl generelt, og de driver gården veldig bra. Vi i TYR takker for at vi fikk lov å komme en tur innom for å se! TYRmagasinet 3 2011 27

Nytt fra region- og raselagene Velkommen til Limmo-11 Landbruksmessen Agrisjå 2011 arrangeres 26. 28. august i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Agrisjå er en av landets største landbruksmesser, og hadde i 2008 over 30 000 besøkende. TYR Trøndelag har deltatt på messa i fl ere år, og arrangementet er en god mulighet til å profi lere ammekuproduksjon og de ulike kjøttferasene vi har i Norge. TYR Trøndelag skal ha en egen kjøttfedag lørdag 27. august. I den forbindelse vil TYR Trøndelag profi lere de ulike kjøttferasene, og fl ere av rase lagene vil ha egen stand på messa. Det blir oppstalling av kjøttfe, kåring av dyr, samt auksjon av dyr. Auksjon er nytt for året, og fl ere av utstillingsdyra håper vi å få solgt under kjøttfeauksjonen på lørdag. Agrisjå 2011 vil bli en anledning til å møte et aktivt fagmiljø, og mange entusiastiske storfekjøttprodusenter. Det vil bli et sosialt opplegg i regi Limousinforeningen på Skatval på lørdagskvelden, for alle kjøttfeinteresserte. For mer informasjon om Agrisjå 2011: www.agrisja.no og www.tyr.no Velkommen til Trøndelag og Agrisjå i august. Norsk Limousin har gleden av å ønske kjøttfe- Norge velkommen til livdyrauksjon og festdag på gården til Kristin og Gustav Steinvik, på Skatval i Stjørdal, lørdag den 27. august 2011. Dette er samme helg som Agrisjå blir arrangert i Stjørdal, 12 kilometer fra Norsk Limousins auksjon. Dette gjør det med lett å besøke begge arrangementene! Auksjonsdyrene er påmeldt fra limousinbesetninger rundt om i landet. De vil være tilgjengelig for besiktigelse fra kl. 10.00 lørdag formiddag. Auksjonen starter kl. 16.00. Det er 30 meget attraktive dyr som er påmeldt. Ungokser, ubedekte og drektige kviger vil utgjøre hovedtyngden, men det vil også bli auksjonert ut noen kyr og voksne okser. Tidligere seminokser fra Staur, embryoavkom og seminavkom etter franske okser, dyr etter privatimporter, i det hele tatt en unik sjanse til å skaffe seg god genetikk av rasen enten man er i oppstartfasen eller man trenger en bedekningsokse til neste sesong. Det vil også bli auksjonert bort noen få, men meget eksklusive embryo etter den franske toppkua Julienne. Det legges opp til rimelig utfrakt av auksjonsdyrene etter auksjonen. Norsk Limousin vil selge grillmat, mineralvann, øl og vin, og det vil bli satt opp minibuss mellom auksjonsområde og utstillingen på Agrisjå, slik at det vil være enkelt for den som vil å besøke begge arrangementene. Dette er defi nitivt stedet og dagen hvis du vil kjøpe Limousin, men også om du bare er spent på rasen og miljøet rundt rasen. Det vil være tilgjengelig informasjonsmateriell om Limousin og Limousin-Unik vil ha stand på auksjonsområde. LIMMO-11 er også ment å være en sosial samlingsplass både for raselagets medlemmer, men også for alle andre som er interessert i kjøttfe. Vi er på historisk grunn, og nede ved Steinvikholmen som i sin tid var tilhold og festning for Erkebiskop Olav Engelbrektson, vil det være tilgjengelig område for oppstalling av både bobiler, campingvogner og telt. Auksjonskatalog vil blant annet bli lagt ut på Norsk Limousins hjemmesider. Håkon Marius Kvæken vil være auksjonarius. Vi håper vi ser deg denne dagen, og Norsk Limousin ønsker deg hjertelig velkommen! 28 TYRmagasinet 3 2011

Om kameratskap, tillit og samhandling Årsmøtet på Stjørdal i år ble en trist opplevelse for meg og mange flere, jeg var der for første gang som leder i Tyr Møre og Romsdal. Av frykt for å skape mer splid innad i laget vil jeg ikke prøve å kommentere detaljer omkring årsmøtets konflikter og inntriger, men heller dele noen tanker med TYR-magasinets lesere. Mennesket er skapt slik at vi har et ønske om å bety noe i vårt nærmiljø og i våre kretser, denne iboende trangen er der fra vi er små barn og helt til vi dør. Virkemidlene og motiv er veldig forskjellige fra person til person. Noen vil ha status og makt, andre vil være med å bygge et felleskap som mange har glede av å være en del av. Mange av disse motivene ligger i oss uten at vi vet det selv. Mennesket er også skapt slik at ingen er feilfri. Dette gjelder både meg og deg, og derfor skader det ikke å gå i seg selv. Man vil da fort finne ut at man egentlig er ganske liten på jord. Men selv om man er ganske liten på jord betyr ikke at man ikke kan gjøre noe stort, for det er ambisjoner og drømmer som sammen med famile og venner som gjør livet så spennende å leve. Relasjoner mellom mennesker er kompliserte og uenigheter og interessekonflikter vil kunne oppstå, men dersom man hopper over baksnakking og drittkasting og heller er ærlig, direkte og konkret vil man ofte finne en felles platform. Jeg håper dette kan bidra at vi skjerper oss og at vi prøver på nytt å bli et samordnet lag! God sommer til alle TYR medlemmer! Hilsen Andreas Hansen Brandvold Nytt liv i kjøttfelaget på Helgeland På Helgeland ønsker en gruppe ammekuprodusenter å blåse nytt liv i det ikke-aktive kjøttfelaget. Fredag 6. mai ble det arrangert fagmøte på ammeku med innlagt fjøsbesøk. Avlssjef TYR Tekst og foto: Vegard Urset For om lag tjue år siden ble Sør-Helgeland Kjøttfelag stiftet. Aktivitetsnivået har variert opp gjennom årene, men har ikke vært i aktivitet de siste årene. Før påske samlet noen av de som var med i det tidligere laget seg for å vurdere om de skulle legge ned laget, eller om de skulle prøve å blåse nytt liv i laget. De bestemte seg raskt for at de skulle prøve å blåse nytt liv i laget igjen, for som Sture Walstad i Felleskjøpet sa; jeg vil ikke ha det på meg å ha vært med på å legge ned laget uten å ha prøvd en siste gang! Fagmøte med fjøsbesøk Det ble derfor planlagt et fagmøte berammet til fredag 6. mai. Tidspunktet var nok ikke gunstig for mange på Helgeland var nok godt i gang med vårarbeidet denne dagen. Neste fagmøte blir nok på et mer gunstig tidspunkt, men «nå er vi i gang igjen», som en av de oppmøtte sa. Fagdagen startet med et fjøsbesøk hos Aud og Martin Sandnes på Krokå. De har et relativt nytt liggebåsfjøs til ammekyrne, mens ungdyrene går i gammelfjøset. Sandnes har hovedsakelig Limousin, men fortsatt noen krysninger. Etter fjøsbesøket var det klart for faginnlegg av Elin Moen, fagsjef i Felleskjøpet, og av Vegard Urset, avlssjef i TYR. Møtet ble avsluttet med en diskusjon om framtiden til Sør-Helgeland Kjøttfelag. De frammøtte ga klart uttrykk for at de ønsket et faglig og sosialt forum for ammekuprodusenter på Sør-Helgeland samt formelt forum bestående av ammekuprodusenter som kunne brukes som lokal høringsinnstans ved for eksempel beitesaker og opp mot de lokale faglagene i forkant av jordbruksforhandlingene. Det ble ikke bestemt om laget skal ha en formell tilknytning til TYR Nordland eller TYR sentralt eller om det «bare» skal være et lag uavhengig av TYR-systemet. Vi håper ammekuprodusentene på Sør- Helgeland slutter opp om Kjøttfelaget så dette kan bli en viktig faglig og sosial møteplass for ammekuprodusentene og en naturlig høringsinnstans for lokale forvaltningsmyndig heter og de lokale faglaga! De frammøtte fikk omvisning i fjøset. Fjøsbesøk hos Aud og Martin Sandnes. TYRmagasinet 3 2011 29

Foto: Christopher Lange, TYR Ny testomgang på Staur Det er påmeldt om lag 300 oksekalver til kommende testomgang på Staur. Disse kalvene kjemper nå om å få være blant de 80 heldige som skal kjøres inn til Staur kommende høst. Avlssjef TYR Tekst: Vegard Urset Raselagene er nå i gang med besiktigelse av de eldste oksene for å se om de kan være aktuelle testokser for kommende vinter. Ut fra påmeldingen har raselagene gjort en vurdering av hvor interessante den enkelte oksekalv er ut fra avstamning og avlsverdier. Raselaget vil så besiktige de som anses som interessante, mens øvrige oppdrettere vil få beskjed om at kalven ikke var blant de med mest interessant avstamning og avlsverdier og derfor ikke aktuell for test. Veien videre De eldste oksene skal være tatt ut innen 8. juli. Oppdretter vil da få tilsendt et informasjonsskriv, samt en veterinærattest og skjema for utfylling om oksen ønskes solgt til TYR eller om en vil eie oksen selv og hvor Pulje Født Dato for uttak oksens vekt/brystmål skal fylles inn. Veterinær attesten og skjema for eierskap og vekt/brystmål skal da returneres i løpet av to uker. Disse oksene vil bli kjørt inn i uke 31. Her følger aktuelle datoer for årets okser: Innsending av veterinærattest og skjema Innkjøring I 01.01.2011 11.02.2011 08.07.2011 Uke 28 og 29 Uke 31 II 12.02.2011 11.03.2011 11.08.2011 Uke 33 og 34 Uke 36 III 12.03.2011 07.04.2011 08.09.2011 Uke 37 og 38 Uke 40 30 TYRmagasinet 3 2011

Batto greide det igjen! Eva Stuedals superku Batto greide det i år også. For tredje år på rad fikk kua i Folldalen tvillinger, og fødte dermed sitt femte tvillingpar på sine åtte leveår! Den åtte år gamle Aberdeen Angus-kua fi kk tvillinger første gang i 2005. Siden den gang har hun fått tvillinger fi re ganger til, både i 2007,2008, 2010 og jammen greide hun det ikke i år også. Eva Stuedal er med god grunn veldig stolt av kua si. Det er ikke alle som har et slikt antall avkom etter en og samme ku. Batto på sin side er minst like stolt av de to tvillingene hun har fått, og denne gangen ble det en av hvert kjønn. Jeg åpnet NAF-boka og brukte to stedsnavn, ler Eva som trengte navn på G. Dermed ble det Grov og Grova. Batto er bereist ku i fjellregionen i Midt- Norge, og har vært i besetninger hos TYRmedlemmer hele sitt liv. Hun bodde tidligere i Haltdalen hos Karl Oscar Halvas-Svendsen. Faren til årets kalver, tilhører leder i Norsk Aberdeen Angus, Jan Håvard Refsethås i Haltdalen. Halvbroren til denne oksen er Eva Stuedal, Batto, og de to yndige kalvene Grov og Grova. ingen ringere enn Emil av Lillebakken, vinner av årets Avlsstatuett. Utmerkelsen som beste okse på tvers av alle kjøttfestasjonene på Staur, så det er gode gener vi her snakker om. Noen vil kanskje tenke som så, at dette kan jo like gjerne være at det er brukt en god Foto: Turid Oddløkken okse som far til alle disse kalvene, men at det er Batto som er ei superku er det ingen tvil om! De fem tvillingparene hennes har nemlig alle hatt forskjellig far. @Registrer e-postadressen din hos TYR! For å forenkle rutinene rundt fakturering, vil TYR etter hvert sende ut fakturaer på e-post. Men for å få til det, er vi avhengig av at dere som medlemmer registrerer mailadressen deres hos oss. Gå derfor inn på hjemmesiden til TYR (www.tyr.no) og registrer e-postadressen din. Har vi e-postadressen din kan du oppnå følgende fordeler: Fakturaer per e-post har ikke gebyr. Med e-postadressen din registrert hos oss blir det også enklere for TYR ås ende ut aktuell informasjon. For at vi skal kunne registrere e-posten din må vi også ha kunde nummeret ditt i TYR. Det fi nner du for eksempel på det tilsendte kontingentkravet. Kundenummeret har fem siffer og begynner med et 5-tall (eksempel 54321). Beskjeder fra Biobank Fra og med 1. august vil alle beskjeder fra Biobank til produsent gå via Storfekjøttkontrollens skjermbilde «Stambokføring» under fanen «Registrering». Det vil si at det ikke vil bli sendt ut brev eller e-poster hvis det for eksempel mangler hårprøver av foreldre eller at hårprøvene har for dårlig kvalitet (f.eks. møkkete hårprøve). I skjermbildet «Stambokføring» vil det komme opp beskjeden «Feil ved hårprøve» for det aktuelle dyret. Ved å trykke på denne beskjeden, vil det komme opp informasjon om hva som må gjøres og innen hvilken frist. De som registrerer via rådgiver må få rådgiver til å sjekke skjermbildet om det har kommet noen beskjeder, eventuelt få ordnet seg lesetilgang til Storfekjøttkontrollen. TYRmagasinet 3 2011 31

TIPS Storfekjøttkontrollen Web Her kommer noen enkle tips som kan være nyttig når du bruker Storfekjøttkontrollen Web. ANIMALIA Mari Langaker tlf 988 64 880 mari.langaker@animalia.no ANIMALIA Grethe Ringdal tlf 991 59 210 grethe.ringdal@animalia.no Hvordan se eller endre på tidligere registreringer? Registreringsbildene i Storfekjøttkontrollen Web har en svært nyttig knapp Tidligere registreringer. Funksjonen brukes for å hente frem registreringer du har gjort tidligere, og gir deg mulighet til å gjøre endringer/rettelser eller slette feilregistrerte hendelser. 1. Gå til det registreringsbildet du skal se eller endre i. Du fi nner Tid ligere registreringer i alle registreringsbilder unntatt i bildet Inn melding av dyr. Dette eksempelet er hentet fra Veiingsbildet. 2. Trykk på knappen Tidligere registreringer. 3. I bildet som vises velger du hvilke registreringer du vil hente frem. Er det for ett dyr, taster du inn individnummeret i feltet Individnummer og trykker på Hent tidligere registreringer. 4. Du kommer da tilbake til registreringsbildet, og registreringer på det valgte dyret vises. 5. Hvis for eksempel vekten du registrerte er feil, setter du markøren i vekt-feltet og skriver inn riktig vekt. 6. Dersom vekten skal slettes, trykk på Slett-knappen til høyre for registreringen som er feil. 7. Trykk på Lagre eller bruk F12-knappen. Søke opp dyr En rask måte å fi nne et enkelt dyr på er å gjøre følgende: 1. Gå til Registrering 2. Velg Besetningsoversikt 3. Klikk i feltet for Søk og tast inn nummeret på dyret du ønsker 4. Klikk på knappen Søk. Da hentes dyret med dette individnummeret frem, uavhengig av om det er innmeldt eller utmeldt. 5. For å se detaljer om dyret klikker du direkte på nummeret. Da kommer du inn i bildet Individopplysninger. Her kan du se alle opplysningene om dyret og gjøre noen få registreringer. 6. Fra Besetningsoversikten kan du klikke på symbolet «P-bevis». Da får du opp dyrets produksjonsbevis. Skal du for eksempel selge dyret kan du lagre P-beviset og sende som vedlegg i e-post til kjøper. 7. Er det noe spesielt med et dyr, kan du notere ned opplysninger ved å klikke på den gule mappen foran individnummeret. Mappen blir rød når den inneholder tekst. 32 TYRmagasinet 3 2011

Trenger du brukerstøtte kontakter du enten din lokale rådgiver eller den sentrale brukerstøtten hos Animalia. Animalias brukerstøtte: Telefon: 23 05 98 20 (mandag til fredag mellom 09.00 og 15.00) E-post: brukerstotte@animalia.no Se også: www.animalia/storfekjottkontrollen Feilregistrert kalving? Har du registrert feil individnummer på en kalv født i din besetning eller feil kalvingsdato, må du slette kalven i skjermbildet Registrering Sletting av dyr. Da sletter du samtidig kalvingsregistreringen på mor, og du må derfor legge inn kalvingen og kalven på nytt via kalvingsbildet. Er det andre type opplysninger som er blitt feil, for eksempel faropplysninger, kan du rette opp ved å bruke funksjonen Tidligere registreringer i kalvingsbildet. Registrering av tvillinger Ved registrering av tvillinger må du registrere inn begge kalvene i en og samme operasjon (legg til ny linje under «Opplysninger om kalven»), ellers vil du få meldingen «hendelsen fi nnes fra før». Har du først lagret den ene kalven må du gå inn i kalvingsbildet på nytt for å legge inn den andre. I slike tilfelle må du gå via Tidligere registreringer for å få lagt til tvillingen. Dødfødte/kreperte Husk også å registrere kalving selv om kalven var død ved fødsel eller krepert (død før merking). Fyll inn antall under dødfødt/krepert i kalvingsbildet. Ved å klikke på detaljer bak dødfødt/krepert kan du legge inn opplysninger om kjønn og vekt. Du kan også se tidligere hendelser ved å gå inn på Rapporter Kvitteringslister. Der fi nner du kvitteringslister for alle typer registreringer for ulike år. Slette dyr Hvis du har registrert feil nummer på et dyr og dyret verken er stambokført eller har kalver under seg, kan dyret slettes. Merk at dyr kun skal slettes hvis de er registrert med feil individnummer og/eller feil opprinnelsesmerke. Dyr som er riktig registrert, og som skal meldes ut, skal ikke slettes men meldes ut via et av utmeldingsbildene. 1. Gå til Registrering 2. Velg Sletting av dyr 3. Klikk i feltet for Søk og tast inn nummeret på dyret du ønsker å slette. 4. Klikk på knappen Søk. Da hentes dyret med dette individnummeret frem. 5. Klikk på knappen Slett og svar ja på spørsmålet om du virkelig ønsker å slette. Lykke til! Har du registrert feil individnummer på en kalv født i din besetning eller feil kalvingsdato, må du slette kalven i skjermbildet Registrering Sletting av dyr. foto: Grethe Ringdal TYRmagasinet 3 2011 33

Nytt Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er en landsomfattende husdyrkontroll frafor kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr, driftet av Animalia. Har du sjekket avlsverdiene? Det ble beregnet nye avlsverdier for kjøttfe i slutten av april. Nytt av året er tre nye avls verdier for kalvingsevne og kalvingsforløp. TYR er ansvarlig for beregningen av avlsverdier, og datagrunnlaget kommer fra Storfekjøttkontrollen. Avlsverdilisten er tilgjengelig i Storfekjøttkontrollen Web. De som ikke selv har internett-tilgang, kan ta kontakt med sin rådgiver for å få listen tilsendt. Avlsverdier blir kun beregnet for dyr med minimum 75 % andel av en av rasene Hereford, Aberdeen Angus, Charolais, Simmental eller Limousin. Det er også andre krav for å få avlsverdier, les mer om avls verdiene på www.tyr.no. Tatt i bruk Beite-/ bingeløsningen? Beite/binge er et nyttig verktøy for å holde oversikt over besetningen. Den gir deg mulighet til å planlegge beitesesongen hvilke kyr skal gå på hvilke beiter og med hvilke okser. Mange av rapportene kan sorteres beite/ bingevis. Hvis du fl ytter dyrene i Storfekjøttkontrollen etter hvert som de fl yttes fysisk i fjøset eller ute på beite, vil du enkelt kunne ta ut for eksempel «Tilsynsliste», «Flyttelister», «Noteringslister» og «Oversiktslister» for det enkelte beitet/bingen. Hvis du veier dyra kan du også ta ut tilvekstlister for hvert enkelt beite/binge. Avlsverdilisten er tilgjengelig i Storfekjøtt kontrollen Web. Bildet er tatt hos Marlen og Geir Lillevik på Nesna. Forenkler paringsregistreringen Dersom avlsoksen går med en fl okk, vil programmet automatisk legge inn paringsperioden. Dette vil lette kalvingsregistreringen fordi far automatisk kommer opp i kalvingsbildet når kalvingene skal registreres. I brukerveiledningen for Storfekjøttkontrollen Web fi nner du en enkel beskrivelse på hvordan du kan bruke Beite-/bingeløsningen. Ta gjerne kontakt med rådgiver eller brukerstøtten hos Animalia. Dersom avlsoksen går med en fl okk, vil programmet automatisk legge inn paringsperioden. Møtes vi på Dyrsku n i år? Storfekjøttkontrollen skal ha stand på fl ere landbruksmesser i år sammen med Sauekontrollen. Vi hjelper deg med små og store spørsmål angående kontrollene. Har du forslag til endringer slik at programmet kan bli enda bedre, tar vi gjerne i mot det på standen også. Er du en av dem som lurer på om Storfekjøttkontrollen er noe for deg? Benytt muligheten og snakk med oss på standen. 34 TYRmagasinet 3 2011

ANIMALIA Grethe Ringdal tlf 991 59 210 grethe.ringdal@animalia.no Mari Langaker tlf 988 64 880 mari.langaker@animalia.no Foto: Grethe Ringdal www.animalia.no/storfekjottkontrollen Følg med at alt overføres til Husdyrregisteret Sjekk avviksrapportene for slakt og mot Husdyrregisteret i Storfekjøttkontrollen Web, og sørg for at alle dyrene dine ligger i Husdyrregisteret. Dette er viktig for livdyrsalg og slakting. Du fi nner dem under Min side. Sjekk avviksrapportene for slakt og mot Husdyrregisteret i Storfekjøttkontrollen Web, og sørg for at alle dyrene dine ligger i Husdyrregisteret. Digitale stambøker Under Registrering -> Stambokføring kan du nå lett bestille stambokføring av dyr, samt få oversikt over status på din besetning med tanke på stambokførbare dyr. I tillegg kan du bla deg gjennom de digitale stambøkene. En spennende nyhet for de som liker slektsgransking! Les mer på Animalia og TYR sine hjemmesider. Inseminerer du? Ta ut kvitteringsliste bedekning fra Storfe kjøttkontrollen Web og sjekk at insemineringene er overført fra Geno. Ta kontakt med brukerstøtten hvis noe mangler. Tips til sommerens fjøsvask Alle dyrerom bør vaskes minst en gang i året. Beiteperioden, når fjøset enten er helt tomt eller kun rommer fôringsdyr, kan være et godt utgangspunkt for dette. I forbindelse med spesielle sjukdomsproblemer kan det også være aktuelt med desinfeksjon, og da er det svært viktig med en grundig vask først. En grundig vask består av: Bløtlegging (minst 3 4 timer) Grovrengjøring med høytrykkspyler Såpevask (ca. 15 minutters virketid) Skylling Evt. desinfeksjon Opptørking før dyra settes inn Husk at desinfeksjon aldri kan kompensere for dårlig vask. Mange som vil hjelpe deg med Storfekjøttkontrollen Du kan kontakte ditt lokale slakteri som formidler kontakt med den nærmeste rådgiver i Storfekjøttkontrollen eller brukerstøtte hos Animalia tlf. 23 05 98 20. Brukerstøtte-telefonen er åpen alle ukedager mellom kl. 09.00 og kl. 15.00, eller send en e-post til brukerstotte@animalia.no, så svarer vi så fort vi kan. Les mer på: www.animalia.no/storfekjottkontrollen Demoversjon Utforsk mulighetene i Storfekjøttkontrollen Web, prøv vår demo på: www.animalia.no/ storfekjottkontrollen På Hafslo beiter Aberdeen Angusene til Anne Lise og Torsten Molland. TYRmagasinet 3 2011 35

Nytt Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er en landsomfattende husdyrkontroll frafor kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr, driftet av Animalia. Storfekjøttkontrollens årsoppgjør 2010: «Flere mordyr, men fortsatt mye å hente» Mordyrtallet forsetter å øke i Storfekjøttkontrollen. Totalt er det nå 42 591 mordyr i Storfekjøttkontrollen, en økning på 14 prosent siden 2009. Dessverre er det fortsatt alt for få som ser nytten av å veie dyrene sine og det er kun 16 prosent som har avvenningsvekt (200-dagersvekt) på kalvene sine i 2010. Trenden fortsetter antall mordyr øker Medlemstallet fortsetter å øke og ved årets slutt hadde Storfekjøttkontrollen 2 505 medlemmer. 69 prosent av ammekyrne i Norge er registrert i Storfekjøttkontrollen. Dersom vi også tar med ammekyr registrert i Kukontrollen, er 78 prosent av alle norske ammekyr registrert i en husdyrkontroll. Totalt viser årsoppgjøret at det er 42 591 mot 38 459 mordyr i 2009. Storfekjøttkontrollen har 343 rene fôringsdyrbesetninger i 2010, i tillegg er det fl ere medlemmer som har både ammeku og fôringsdyr i kombinasjon. Dessverre ser vi at en del medlemmer ikke rapporterer inn data. 9 prosent av ammekubesetningene med mordyr rapporterte ikke kalvinger i 2010. Figur 2. Prosentvis fordeling av mordyr mellom raser Figur 1. Utviklingen av ammekyr totalt i Norge sammenlignet med ammekyr i Storfekjøttkontrollen. Rasefordeling I 2010 ble innført en ny raseberegning og det gjør at det er vanskelig å sammenligne tallene for krysninger fra tidligere år. Nytt av året er at krysningene er delt inn i ekstensiv og intensiv krysning ut fra overvekten (minimum ni rasedeler) av enten ekstensive raser eller intensive raser. Det er fl est av de intensive krysninger, 28,8 prosent, mens de ekstensive utgjør 15,2 prosent Hereford er fremdeles den mest tallrike av de renrasede dyrene med 12,6 prosent av mordyrene i kontrollen. Charolais rykker imidlertid stadig nærmere med sine 11,7 prosent. Det har vært en relativ stor prosentvis økning for mange av de mindre tallrike rasene. Simmental har hatt den største prosentvise økning av de mest tallrike rasene med 22 prosent økning, tett fulgt av Limousin med en økning på 20 prosent i 2010. Nytt av året er at krysningene er delt inn i ekstensiv og intensiv krysning ut fra overvekten (minimum ni rasedeler) av enten ekstensive raser eller intensive raser. Bildet er tatt hos Sven Reiersen på Hornnes. 36 TYRmagasinet 3 2011

ANIMALIA Grethe Ringdal tlf 991 59 210 grethe.ringdal@animalia.no Marit L. Lystad tlf 905 62 280 marit.lystad@animalia.no Foto: Grethe Ringdal www.animalia.no/storfekjottkontrollen Flere kalvingsregistreringer Den gjennomsnittlige kua i Storfekjøttkontrollen kalver første gang når hun er 26,8 måneder gammel. I snitt er det 12,8 måneder mellom hver kalving. Til sammen 4,0 prosent av kalvene var dødfødte. Dette er en økning på 0,1 prosent siden 2009. Det er klare raseforskjeller når det gjelder frekvens av dødfødsler. Det er verdt å merke seg at påliteligheten av gjennomsnittlig andel dødfødte kalver er langt mindre enn påliteligheten av for eksempel gjennomsnittlig klassifi seringsresultat. Dette fordi frekvensen av dødfødsler er lav og hvert enkelt tilfelle har merkbar virkning på gjennomsnittet. Figur 4. Andel dyr med vektregistreringer. Figur 3. Dødfødte kalver i prosent av antall fødte kalver. Stabile slakteresultater I 2010 er det registrert slakteresultater på 26 875 slakt av «Ung okse». Dette er omtrent 1800 fl ere registreringer enn i 2009. Klassifi seringsresultatet for landet er nesten likt som i fjor, med en gjennomsnittlig klasse på R (6,5). Limousin topper også i år, slik den har gjort de siste årene med gjennomsnittlig slakteklasse på U. For få vekter Det er dessverre alt for få som registrerer vekter på dyrene sine i Storfekjøttkontrollen. I 2010 ble 57 prosent av kalvene registrert med fødselsvekt i Storfekjøttkontrollen, tilsvarende tall for 2009 var 53 prosent. I 2009 hadde 18 prosent av kalvene en registrert avvenningsvekt (200-dagersvekt) og 11 % fi kk årsvekt (365-dagersvekt). Årsmeldingen for 2010 viser at 16 prosent veide kalvene ved avvenning og 9 prosent fi kk ettårsvekt. Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike raser som fi gur 4 viser. Tabell 1: Slakteresultat Ung okse Statistikken viser store variasjoner både mellom og innen rase når det gjelder slaktetilvekst. Charolais ligger på topp for kategori «Ung okse» i 2010 med 634 gram per dag, tett fulgt av Limousin og de intensive krysningene. Landsgjennomsnittet for «Ung okse» i Storfekjøttkontrollen ligger på 520 gram per dag Årsmeldingen for 2010 viser at 16 prosent veide kalvene ved avvenning og 9 prosent fi kk ettårsvekt. Kyrne til Røsslyngen beitelag beiter på Rennesøy. TYRmagasinet 3 2011 37

Nytt Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er en landsomfattende husdyrkontroll frafor kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr, driftet av Animalia. Tabell 2. Slakt av Ung okse gruppert etter slaktetilvekst. Tabell 2 viser en fordeling innen rase av de høyeste og laveste slakteresul tatene. Charolais har størst variasjon, med hele 263 gram per dag. Disse tallene viser at mange har mye å hente ved å sette inn ressurser i egen besetning. Medlemmene oppfordres til å vurdere egne resultater og måle de opp mot snitt for rasen og totalt i Storfekjøttkontrollen. Medlemmene av kontrollen anbefales å bruke kontrollen aktivt og ta en titt på egne tall på årsoppgjøret og andre rapporter i Storfekjøtt kontrollen. Helseopplysninger I 2010 rapporterte kun 10 prosent av ammekubesetningene i Storfekjøttkontrollen helsedata. Det er sannsynlig at dette er en betydelig underrapportering av faktiske forhold. Forebyggende behandling av lus og parasittære sjukdommer er de hyppigst registrerte i Storfekjøttkontrollen. Jo fl ere opplysninger som innrapporteres, jo sikrere blir resultatene og jo mer nytte kan medlemmene og fellesskapet få av dataene. Fokus på kalvedødelighet og vektregistreringer Medlemmer i Storfekjøttkontrollen bør fortsette å jobbe for å få ned andelen dødfødte og kreperte kalver. En levende kalv er selve grunnlaget for hele produksjonen og bør derfor vektlegges enda mer både på egen gård og i avlsarbeidet. Fokus bør også rettes mot driftsforhold ute i besetningene; fôring før kalving, samt stell og miljø for mor og kalv etter kalving. Veiing av dyr er et av de viktigste tiltak man kan gjøre, både i egen besetning og for fellesskapet. Medlemmene av kontrollen anbefales å bruke kontrollen aktivt og ta en titt på egne tall på årsoppgjøret og andre rapporter i Storfekjøttkontrollen. Hvis tallene er høye for enkelte egenskaper over fl ere år, bør det vurderes en gjennomgang av besetningen. Ta kontakt med rådgivningsapparatet for dette. Årsmeldingen Ønsker du å få tilsendt årsmeldingen, kontakt brukerstøtte på 23 05 98 20 eller på e-post brukerstotte@animalia.no. Årsmeldingen fi nnes i sin helhet på våre nettsider www.animalia.no/ storfekjottkontrollen. STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING 2010 Intensiv/ekstensiv Dyr som ikke oppfyller krav om 15/16 deler av en rase blir defi nert som krysning. Med overvekt (minimum 9 rasedeler) av enten intensive raser eller ekstensive raser, defi neres dyret som intensiv eller ekstensiv krysning. Mordyr: Hunndyr som er registrert med minimum en kalving innen 31. desember og som har stått innmeldt hele eller deler av året. 38 TYRmagasinet 3 2011

Vil du ha fjøset fullt av lykkelige kyr? www.dialecta.no Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Se www.fjossystemer.no for våre løsninger til storfe. Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf. 33 33 69 61 sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no Stålbygg til landbruk og småindustri isolert eller uisolert tilpasset ditt behov ferdig montert, evt som byggesett UNN GÅRDEN DIN SKADEOPPGJØR SLIK DET BURDE VÆRE. Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang driften igjen. Det er det vi kaller skadeoppgjør slik det burde være. www.if.no/landbruk 02400 Rolig, vi hjelper deg. TYRmagasinet 3 2011 39

Biff og båndspagetti Prøv pasta med strimlet storfekjøtt. Dette er en rask og god rett som de fleste vil like. Ingredienser 500 g biffkjøtt i strimler 1 stk. rød paprika 5 stk. frisk sjampinjong 1 beger crème fraîche original, 35 % 3 dl matfløte 2 ss frisk basilikum 2 ss dijonsennep 1 ss hvitløksmør 1/4 pk. tagliatelle Oppskriften er hentet fra matprat.no Slik gjør du: 1. Kok pastaen etter anvisning på pakken. 2. Strimle paprika og sopp. 3. Fres biffkjøttet i stekepannen. 4. Rør inn sennepen og ha i sopp og paprika. Fres raskt på sterk varme. 5. Rør inn crème fraiche og fløte. Krydre med frisk basilikum og smak til med salt og pepper. La det hele surre i 5 10 minutter. Rør inn hvitløkssmøret mot slutten. Server i dype tallerkener med båndspagetti i bunnen og sausen over. Pynt gjerne med en basilikumkvast. 40 TYRmagasinet 3 2011

Velkommen til sommertreff i Norsk Charolaisforening! Sommertreffet i 2011 er lagt til Ringsaker og Ringsakerfjellet. Ringsaker er en av landets aller største jordbrukskommuner, og har en vesentlig husdyrproduksjon på alle dyreslag. Ammekua er vel utbredt i kommunen. Vi starter med å se på tre besetninger som på hver sin måte er representative for ammekuproduksjonen i området. Deretter drar vi til fjells og Åstadalen hvor vi skal ha vår base. Åstadalen er en naturperle og også et område som gjennom mange år har huset hundrevis av beitedyr. Disse har vært med å prege landskapet i dette området gjennom beiting i flere tiår. Dette gjør området ekstra vakkert og ikke minst interessant for en ammekuprodusent. Hovedfokuset på årets treff blir derfor beiting og utmarksbeite. Hvordan dette organiseres og hva som trengs av innsats for å kunne prege et dyr til å sende det på utmarksbeite. I Ringsakerfjellet slippes det tett innpå 2000 dyr på utmarksbeite. Midt inne i dette området skal årets arrangement finne sted! Lørdag 9. juli Kl. 11.00 Frammøte hos Pål Kirkeby, Yksetvegen 119, 2380 Brumunddal. Skiltet fra E6 avkjøring ved Nydal rett nord for Hamar. Spekemat serveres på tunet. Omvisning på gården med fokus på oppfôring av Charolais-okser til slakt og bruk av mye grovfôr i forrasjonen. Kl: 13.00 Besetningsbesøk hos Grøtholm Charolais der vi ser på Olav Lie sin besetning. Fokus: Renavl på Charolais. (5 minutters kjøring fra Kirkeby.) Kl. 14.00 Besetningsbesøk Ola Frang Wætten, Furnes. Krysningsbesetning med salg av kalv. Charolais som farrase. Fokus: Charolais i krysningsavl. Hvordan opprettholde tilvekst på kalv ute på beite. (10 minutters kjøring fra Lie.) Kl. 15.00 Vi reiser til fjells. Turen går gjennom Furnes og Nybygda til Kvilheim der det løses billett for videre kjøring inn i fjellet (kjøp av evt. Fiskekort). Vi tar en liten rast ved ei samlekve for kveg for å se på litt beitedyr, prate litt om utforming av sankekveer og hvordan ta inn dyr som går på utmarksbeite. Kl. 16.30 Ankomst Olshølen der vår base er. Servering av rømmegraut. Her er det muligheter for å slå opp telt og plassering av campingvogn. Diverse aktiviteter: Volleyball Natursti Kanoutleie Fisking Teinelaging for de minste med konkurranse om hvem som får flest ørkyte. Kl. 18.30 Kort fagprogram Arild Stensveen orienterer om hvordan utmarksbeitet er organisert i området. Charolais som beitedyr. Kl. 19.00 Grillene varmes opp. Kl. 19.30 Det serveres grillmat med tilbehør. Evt. drikke til maten holder dere selv. Deretter er det sosialt samvær. Søndag 10. juli. Kl. 08.30 09.30 Frokost serveres. Aktiviteter fortsetter. Det finnes mange muligheter for aktiviteter knyttet til vann ved Åsta som renner gjennom området. Hjemreise etter eget ønske! Påmelding til Sommertreffet 2011 må skje innen 15. juni 2011. Dette skjer til Kristian Heggelund, tlf. 951 34 105 /62 36 72 53 eller e-post: kristian.heggelund@nortura.no Pris pr. deltaker: kr 400,- for voksen og kr 200,- for barn. NB! Husk å oppgi antall voksne og barn ved påmelding for blant annet beregning av mat m.m. Hilsen arrangementskomiteen ved: Pål Kirkeby, Kristian Hovde og Kristian Heggelund. Kristian Heggelund garanterer napp på sommertreffet i år! TYRmagasinet 3 2011 41

Aberdeen Angus Hereford Charolais Besetningsannonser Høystad Angus Svein Eberhard Østmoe 2480 Koppang Tlf: 90 79 42 73 www.hoystad-gaard.no Kronborg Angus Arne Petter Meinich Børresen Kronborg gård 2879 Odnes Tlf 61126199 mob 90742155 www.kronborg.no Li Angus Steinar Schanke og June Nysæther 6873 MARIFJØRA tlf. 57687449 mob 40244688 E-post: sschanke@online.no www.nedreli.no Molland Angus Torstein Molland Molland 6869 Hafslo Tlf: 57 68 41 44 Dagrød Angus Hans Dagrød 1798 Aremark Tlf: 69 19 80 77 Holthe Angus Reidun og Bernhard Weum Holthe 3330 Skotselv Tlf: 32 75 61 07 Mobil: 95 72 25 51 Selotten gård Bjørnar og Torill Sagvik 7863 Overhalla Tlf: 480 99 805 Fagerås Angus C.O. Halvas-Svendsen 7383 Haltdalen Tlf: 72 41 69 19 Funnaune Angus Svenn Tore Ness 7530 Meråker Tlf: 74 81 02 47 Mobil: 480 95 584 Grani Angus Trond H. Dahl Nannestadvegen 81 2034 Holter Tlf: 91171732 E-post: trondda@gmail.com Nordstu Angus Ståle Westby Nordstu, Retterstadv. 33 2353 Stavsjø Tlf 913 23 504 E-post: stalewes@bbnett.no Martin Skaare 2217 Hokåsen Tlf 6282 3377 Mob 9058 8616 E-post: moskaare@online.no Lillelund Hereford Turid og Karl Roger Hegseth Lillelund, 7500 Stjørdal Tlf 92 85 44 32 92 85 72 58 E-post: khegse@online.no Løsnes Poll Hereford Kjell Kaurstad 2634 Fåvang Tlf 61 28 20 26 Mob 90 57 77 67 Mo gård Beate Moe Haugen Jorgen Moes vei 117, 3512 Hønefoss Tlf: 32 16 01 47 Mobil: 952 40 660 Sande Hereford Ann-Christin og Odd H. Wøyen Sande Bruk, 3185 Horten Tlf: 33 07 07 73 Mobil: 95 78 77 33 Rindal Hereford Anne og Thomas Rindal Ø-Rindal 2607 Vingrom Tlf: 61 26 21 07 Mobil: 93 08 38 66 E-post: rindalhereford@lillehammer.online.no Deset Poll Hereford Helga og Ola Dieset 2450 Rena Tlf: 62 44 35 74 Mobil: 908 25 906 Lilands Hereford Terje Liland Liland, 4438 Sira Tlf: 38 37 59 42 Lunds Hereford Grete og Nils O. Valle Vikanev. 582, 1621 Gressvik Tlf: 69 33 45 64 Fax: 69 33 43 45 Mobil: 90 65 01 75 Aaland Hereford Tom Tengesdal 4387 Bjerkreim Tlf: 51 45 22 23 Mobil: 916 26 116 Skjatvet Gård 1903 Gan Tlf: 63 88 76 20 Mobil: 91 84 83 75 Søndre Årø Hereford Morten Ueland Søndre Årø Gård 3135 Torød Tlf: 33 38 44 34 Mobil: 913 07 878 Hanestadmoen Hereford Øyvind Utgården Hanestadmoen 15, 2219 Brandval Tlf: 62 82 57 01 Mobil: 948 87 711 E-post: oyvind-u@online.no Sørbraate Charolais Ole Marius Grønlien 1860 TRØGSTAD Tlf. 69 82 76 34 Mobil: 90 55 16 55 E-post: olemg@online.no Engavågen Charolais Turid og Gunvald Jonassen 8170 Engavågen Tlf. 75 75 17 68 Mobil: 470 10 822 Berg Charolais Klaus Sundset Berg 7212 Korsvegen Tlf: 72 85 34 63 Mobil: 920 12 882 E-post: kla-sun@online.no Kvisler Charolais Clas Kvisler Koffelv. 14 1816 Skiptvedt Tlf: 69 80 98 65 Mobil: 982 14 877 Dillerud Charolais Knut Otto Espeseth 3073 Galleberg Tlf: 33 77 06 56 Mobil: 90 86 73 44 Høyfjell Charolais AS Rannveig og Tore Solberg Bjørningstad gård 1617 Fredrikstad Tlf: 69 31 40 70 Fax: 69 31 40 69 Mob Tore: 95 79 52 32, Rannveig: 91 13 87 82 E-post: tore-so4@online.no www.hoyfjellcharolais.no Oppegård Charolais Marlen og Geir Lillevik Oppegård8700 Nesna Tlf: 75 05 74 42 Mobil: 91 59 38 98 Halmrast Charolais Helene Øveraasen og Andreas Halmrast 2864 Fall Tlf/Fax: 61 12 80 36 Mobil: 97 65 85 39 Veistad Charolais Erling Gresseth Veistad 7520 Hegra Tlf: 74 80 22 71 Mobil: 91 87 73 15 E-post: veistad@online.no www.veistad.no Bø Charolais Martin Bøe Bøveien 42, 1389 Heggedal Tlf: 31 28 62 15 Mobil: 901 39 629 E-post: martboee@online.no Nyheim Charolais Bente og Gunnar Nyheim 7944 Indre Nærøy Tlf: 74 39 49 07 Mobil: 908 75 999 gunnar.nyheim@ntebb.no 42 TYRmagasinet 3 2011 Austbø Charolais Espen Johansen 8854 Austbø Tlf: 75 04 36 75 Mobil: 917 73 312

Limousin Tiroler Grauvieh Simmental: Piemontese Heiå Kjøttfe Sven Magne Skadsem Kvernelandsv. 94 4323 Sandnes mob 911 35 558 www.heiakjottfe.no Røstad Tiroler Grauvieh Magnus Hauge Røstad 1730 Ise Tlf: 69 16 01 20 Mobil: 915 75 455 Nes Simmental Bjarte Nes Stubberud 2653 Vestre Gausdal Mobil: 958 38 315 E-post: bjartnes@bbnett.no Dag Støle Støle 5514 Haugesund Tlf: 52 71 83 13 Mobil: 952 32 324 http://www.piemontese.no Rendum Limousin Johan Holan 7620 Skogn Tlf: 74 09 51 99 Fax: 74 09 67 83 Mobil: 92 64 67 76 E-post: johan.holan@sensewave.com Fredly Gård Limousin Tor Kristoffersen Krokemov. 148 3223 Sandefjord Tlf: 33 47 59 73 Mobil: 90 66 18 48 Fax: 33 47 88 10 Steinvik Limousin Gustav Steinvik 7510 Skatval Tlf: 74 80 32 58 Mobil: 926 88 499 E-post: gustein@online.no Ry Tiroler Grauvieh Margit og Sivert Stene 7393 Rennebu Tlf: 72 42 62 24 Mobil: 906 43 119 Aas Tiroler Grauvieh Anders Aas Åsveien 43 1900 Fetsund Email: roosaas@online.no Tlf: 63 88 01 52 / 45 40 16 71 Solnes Simmental Bjørn Gunnar Solnes Solnes 7717 Steinkjer Tlf. 74 16 46 26 Mobil: 415 00 911 Telneset Simmental Trude og Jørn Olav Sagmo 7760 Snåsa Tlf: 74 15 22 85 Mobil: 970 78 250 Hægeland Simmental Ingmund Skårland Hægeland, Kvås 4580 Lyngdal Tlf: 38 34 77 69 Highland Cattle Kjellå Fold Jnk John I. Naustvik Kjellå 5512 Røyksund Tlf: 52 83 60 13 Hjellan Highland Johannes Hatlegjerde Øver-Hjellan 7730 Beitstad Tlf.: 980 56 717 Oftedal Highlander Farm Frode Ovedal Oftedal 4440 Tonstad Dovre Limousin Simen Wigenstad 2662 Dovre Tlf 61 24 01 68 Mobil: 990 29 539 E-post sim-wig@c2i.net Elementbygg i MøreRoyal Vi har lang og god erfaring med prosjektering, produksjon og oppfølging av byggesett i elementer for ulike typer bygg. Vi leverer driftsbygninger, lager og redskapshus etter norske trehustradisjoner. Utvendig veggkledning, i MøreRoyal er et godt alternativ Alle bygg kan leveres med RoyaIimpregnert kledning. Ta kontakt for tilbud! MøreTre AS Industriveien 6650 Surnadal nils.ove.bruset@talgo.no Tlf 970 81 093 www.talgo.no TYRmagasinet 3 2011 43

KVALITETSPRODUKTER TIL LANDBRUKET Alt innen storfeinnredning - vi lager etter mål! Forhekker Kraftfôrautomat Drikkekar Liggebåser Gummimatter Lettgrinder m/dør og kalvåpning Transportvogner / Dyretransport 4-12 meter m/hev/senk/brems, presenning, div. hjulstørrelser. Kontakt oss for et godt tilbud i dag. Ramnesveien 1191 3175 Ramnes Tlf. 99 26 74 08 oleadahl@online.no FATLAND VitaMineral BEITE og MicroFeeder - for økt tilvekst og bedre helse! VitaMineral BEITE er et tilskuddsfôr sammensatt spesielt for bruk i beite perioden. Brukt sammen med MicroFeeder fôringsautomat har praktiske forsøk vist inntil 30% større tilvekst hos kviger og ungdyr. Forhandles av: Norgesfôr, Fiskå Mølle og andre. MicroFeeder forhandles også av Felleskjøpet. Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. (Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf. 32 14 01 00 www.normin.no) 44 TYRmagasinet 3 2011

Du kan trene til skotsk rundballeløp når du vet at alt er i orden i fjøset Livet er å ha tid. Tid til å gjøre noe helt annet. Slik får vi energi til arbeid og omsorg for de vi er glad i både to- og firbente. www.dialecta.no Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Se vår nye nettside: www.fjossystemer.no Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf. 33 33 69 61 sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no TYRmagasinet 3 2011 45

Anerkjente gjødselkummer i stål Priseksempel på 15m dia, 530m 3 kr 122.000,00 + mva. Duk til gjødsel-lagune Priseksempel på duk til en lagune på 1550m 3 kr 95.000,00 + mva. Disse tilbudene gjelder for bestilling ut september med levering i 2011. I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering www.felleskjopet.no

- langsiktighet, sikkerhet og best økonomi Det er et langsiktig perspektiv bak investeringene i kjøttproduksjonen. Da er det trygt å ha en langsiktig samarbeidspartner som: garanterer for avsetningen uansett hvor du bor eller hvor stor produksjon du har med et overordnet mål om å bidra til best økonomi for bonde - både på kort og lang sikt

BReturadresse: TYR Postboks 4211, 2307 Hamar PRISGUNSTIG NYHET I NORGE! Böck plansilo Siloen kan overfylles uten fare for den som pakker. 23 graders vinkel på vegger gir skikkelig pakking helt ut til kanten. Gjennomkjøring i siloen gir rask tømming av lass. Overflatevannet renner utover kanten og i drener ingen. Enkel å utvide og hurtig demontering. Overskuddsmasse fra grunnarbeid brukes som en del av veggkonstruksjonen. Profilering av elementene gir maks i mal utnyttelse og gjør siloen lite synlig i terrenget. Prisgunstig. NYHET Tanco Rundballeklyver Fjerner plast og nett på en effektiv og tidsbesparende måte. Telefon: 69 12 68 00 www.bbagro.no