STRATEGISK PLAN 2006-2010 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 2055 2056 2057 2058 2059 2060 2061 2062 2063 2064 2065 2066 2067 2068 2069 2070 2071 2072 2073 2074 2075 2076 2077 2078 2079 2080 2081 2082 2083 2084 2085 2086 2087 2088 2089 2090 2091 2092 2093 2094 2095 2096 2097 2098 2099 2100 2101 2102 2103 2104 2105 2106 2107 2108 2109 2110 2111 2112 2113 2114 2115 2116 2117 2118 2119 2120 2121 2122 2123 2124 2125 2126 2127 2128 2129 2130 2131 2132 2133 2134 2135 2136 2137 2138 2139 2149 2150 2151 2152 2153 2154 2155 2156 2157 2158 2159 2160 2161 2162 2163 2164 2165 2166 2167 2168 2169 2170 2171 2172 2173 2174 2175 2176 2177 2178 2179 2180 2181 2182 2183 2184 2185 2186 2187 2188 2189 2190 2191 2192 2193 2194 2195 2196 2197 2198 2199 2200 1
RIKSREVISJONEN BIDRAR EFFEKTIVT TIL STORTINGETS KONTROLL OG FREMMER GOD FORVALTNING 2
Forord Strategisk plan for perioden fra 1. mai 2006 til 30. april 2010 er bygget opp rundt den overordnede visjonen om at Riksrevisjonen bidrar effektivt til Stortingets kontroll og fremmer god forvaltning. Tre av hovedmålene er rettet inn mot de viktigste brukergruppene: Stortinget, forvaltningen og allmennheten, og ett mål er rettet inn mot Riksrevisjonen som arbeidsplass. Strategiene kan ha relevans for flere av de fastsatte målene. Strategiene er derfor presentert løsrevet fra målene og forholdsvis generelt formulert. Vi må gjøre ord om til handling ved å operasjonalisere tiltak knyttet til strategiene i de årlige virksomhetsplanene og avdelingsplanene. En hovedutfordring i kommende planperiode vil være å ha et helhetlig revisjonsfokus. Vi må blant annet vektlegge oppfølgingen av Stortingets vedtak og forutsetninger og vurdere departementenes gjennomføring av budsjettene. Dette krever samarbeid i oppgaveløsningen, og vi vil derfor fokusere på samhandling og kompetansedeling. Riksrevisjonens verdier er integrert i planen og skal forplikte oss i vårt daglige arbeid. Verdiene skal gi oss en felles identitet og sette oss i stand til å jobbe sammen for å nå våre mål. Utvikling og modernisering av offentlig forvaltning er en kontinuerlig prosess, og i planen er det lagt vekt på en del sentrale utviklingstrekk som vil påvirke Riksrevisjonens arbeid framover. Vi må tilpasse vår organisering og ressursdisponering, kompetanse, arbeidsoppgaver og revisjonsmetodikk til dette. I planperioden skal det derfor blant annet vurderes om en annen organisering og bruk av medarbeidere utenfor Oslo vil være mer hensiktsmessig enn nåværende ordning. Riksrevisjonen, 1. mars 2006 Jørgen Kosmo riksrevisor 3
I SENTRALE UTVIKLINGSTREKK Endringsprosesser i forvaltningen Det skjer betydelige endringer i forvaltningen med blant annet endrede tilknytningsformer for statlige oppgaver. Stadig nye områder åpnes også for konkurranse mellom offentlige og private aktører. I en rekke tilfeller beholder det offentlige ansvaret for å tilby tjenestene, foreta utbygging osv., men kjøper tjenester og oppdrag i markedet basert på offentlig konkurranse. I andre tilfeller regulerer markedet helt tilbud og etterspørsel. Utviklingen ventes å ville fortsette, men regjeringen har signalisert en noe mer restriktiv holdning til dette. Konkurranseutsetting fører til en betydelig økning i omfanget av anskaffelser for statlige virksomheter. I tillegg øker bruken av Offentlig Privat Samarbeid gradvis innenfor enkelte sektorer. Avtalene som inngås, og investeringsprosjektene som gjennomføres, er ofte svært omfattende, komplekse og lite standardiserte. Dette medfører utfordringer i tilknytning til beslutningsprosesser, kontraktsinngåelse, gjennomføring og oppfølging i den enkelte virksomhet. Det digitale Norge Utviklingen av det digitale Norge fokuserer på tverrgående initiativer og prosjekter som skal skape sammenheng og mulighet for samhandling på tvers av de ulike forvaltningsnivåene, virksomhetene og fagsektorene og mellom offentlig og privat sektor. 4
Nytt bevilgningsreglement Bevilgningsreglementet er revidert per 1. januar 2006. Bevilgningsreglementet og økonomiregelverket i staten fastsetter hovedprinsipper og regler for statlig økonomistyring, regnskapsførsel og betalingsformidling. Regelverket legger blant annet vekt på at styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet. Det er startet et arbeid med å utvikle standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter i henhold til periodiseringsprinsippet. Endinger i arbeids- og velferdsforvaltningen Aetat og Trygdeetaten blir 1. juli 2006 slått sammen til én ny statsetat, og i planperioden vil det bli gjennomført en gjennomgripende omorganisering av hele arbeids- og velferdsforvaltningen. Det vil bli etablert en ny førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune som vil være brukernes kontaktsted for trygde-, sosial- og arbeidsmarkedstjenester. Kommunene vil beholde sitt ansvar etter lov om sosiale tjenester. Målet er at de nye arbeids- og velferdskontorene i det alt vesentlige skal være på plass i alle landets kommuner innen 2010. 5
II OVERORDNET VISJON Riksrevisjonen bidrar effektivt til Stortingets kontroll og fremmer god forvaltning Riksrevisjonen skal gjennom revisjon og veiledning bidra til fornuftig ressursbruk og god forvaltning. Oppgavene følger av Grunnloven 75 k, riksrevisjonsloven og instruks om Riksrevisjonens virksomhet fastsatt av Stortinget. Riksrevisjonen skal kontrollere at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen skal blant annet revidere statsregnskapet revidere regnskaper for departementene og de underliggende virksomhetene gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet måloppnåelse og virkninger kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. veilede forvaltningen i spørsmål vedrørende regnskap og økonomi rapportere resultatene av revisjonen og kontrollen til Stortinget og forvaltningen 6
Riksrevisjonen skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil i forvaltningen. Vi må derfor innrette revisjonen slik at vi kan være bidragsytere til blant annet bekjempelse av økonomisk kriminalitet. IKT-kriminalitet vil være forhold som vi må vurdere i denne sammenhengen. 7
III RIKSREVISJONENS VERDIER Riksrevisjonens verdier skal forplikte oss i vårt daglige arbeid. Verdiene gir oss en felles identitet og setter oss i stand til å jobbe sammen for å nå våre felles mål. Praktiseringen av verdiene skal bidra til at vi utfører oppgavene på en effektiv og likeartet måte. Omdømmeverdier Kompetent Riksrevisjonen er en kunnskapsbasert virksomhet. For å opprettholde et godt omdømme, er vi avhengig av å ha medarbeidere med høy kompetanse. Uavhengig Riksrevisjonen er et uavhengig revisjons og kontrollorgan. Uavhengighet er avgjørende for at Riksrevisjonen skal ha troverdighet, og at samfunnet skal ha tillit til vårt arbeid. Våre medarbeidere må unngå forhold og situasjoner i arbeid og privat som kan føre til at omgivelsene trekker i tvil den ansattes tillit, integritet og objektivitet. Objektiv Riksrevisjonen skal være objektiv. All skriftlig og muntlig kommunikasjon skal ha en nøktern, saklig og balansert form. 8
Samspillverdier Lagånd Vi oppnår de beste resultatene når vi spiller på lag og samarbeider. Når alle bidrar med sin unike kompetanse, lærer vi av hverandre og gjør hverandre bedre. Humor og engasjement styrker lagånden og skaper et godt arbeidsmiljø. Åpenhet Åpen og tydelig kommunikasjon skaper tillit og arbeidsglede. Stor takhøyde gir rom for utvikling. Respekt Respekt er viktig for at alle skal føle seg verdsatt som den de er. Dette gir trygghet og skaper tillit, noe som er en forutsetning for å kunne yte sitt beste. 9
IV RIKSREVISJONENS HOVEDMÅL Stortinget opplever Riksrevisjonen som et kompetent og objektivt revisjonsorgan som bidrar effektivt til Stortingets kontroll Forvaltningen opplever Riksrevisjonen som en kompetent og uavhengig revisor som bidrar aktivt til en bedre forvaltning 10
Allmennheten opplever Riksrevisjonen som et uavhengig og synlig kontrollorgan med høy integritet Riksrevisjonen oppfattes som en moderne, omstillingsdyktig og attraktiv arbeidsplass 11
V RIKSREVISJONENS STRATEGIER 1 Vi skal vektlegge helhetlig revisjon, effektive arbeidsprosesser og god oppgaveløsning Helhetlig revisjonsfokus skal sikre at vår rapportering til Stortinget og kommunikasjonen med forvaltningen gir et balansert og dekkende totalbilde. For at kvaliteten på arbeidet skal være god, og for at oppgavene skal bli løst på en hensiktsmessig måte, må vi utnytte våre samlede ressurser effektivt. Vi skal vektlegge oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger og en totalvurdering av departementenes gjennomføring av budsjettene. Risiko- og vesentlighetsvurderingene skal legges til grunn for alt revisjons- og kontrollarbeid gjennom hele revisjonsprosessen. Ressursbruken i ulike revisjonsoppdrag skal stå i forhold til oppdragets betydning. Vi skal ha større oppmerksomhet på styring, måloppnåelse og resultater i revisjonsarbeidet. 12
Hensiktsmessig organisering, god økonomistyring, fleksibel arbeidsdeling og spesialisering skal sikre god og effektiv oppgaveløsning. Vi skal sikre god kvalitet gjennom riktig forståelse og bruk av standarder og retningslinjer, og tilpasse metode og verktøy til en forvaltning i endring. IKT-utviklingen i forvaltningen må tillegges vekt ved planleggingen og gjennomføringen av revisjonen og ved utviklingen av kompetansen. Vi skal ha et høyt sikkerhetsnivå som ivaretar den tillit vi har i forvaltningen. Vi skal være langt framme i bruk av IKTløsninger til støtte for arbeidet. Vi skal medvirke til kunnskapsdeling og utvikling av offentlig revisjon og metodikk blant annet ved å delta i nasjonale og internasjonale fagmiljøer, og i internasjonale revisjonsoppdrag og utvikling av andre lands riksrevisjoner. 13
2 Vi skal ha god samhandling og kompetansedeling Resultatene blir best når vi får til god lagånd. En kultur preget av åpenhet og tillit gir bedre utnyttelse av våre ressurser og skaper gode læringsmiljøer og samarbeid, fremmer tillit og bidrar til et godt arbeidsmiljø. Vi skal ha en effektiv oppgaveløsning ved blant annet å utveksle erfaringer og utvikle og bruke kompetansen på tvers i organisasjonen. Virkemidler som fremmer samarbeid, kan være revisjonsteam innenfor og mellom seksjoner og avdelinger, lederutvikling, felles møteplasser og samlokalisering. En forutsetning for godt samarbeid er god informasjonsflyt og gode rutiner for åpen kommunikasjon. Informasjonen skal være aktuell, tilstrekkelig og forståelig. Vi skal legge forholdene til rette for og stimulere til en åpen kommunikasjon og meningsutveksling, også utover eget ansvarsområde. 14
3 Vi skal ha god intern og ekstern kommunikasjon God kommunikasjon er nødvendig for å være synlig og forutsigbar og framstå med et forståelig og klart budskap. For at Riksrevisjonen skal framstå enhetlig utad, er det en forutsetning at kommunikasjonen internt er god. Rapportene skal ha en form og et innhold som oppfyller Stortingets kontrollbehov og forventninger til Riksrevisjonen. Det skal være en god dialog med forvaltningen gjennom hele revisjonsprosessen. Kommunikasjonen skal være tydelig slik at effekten av vår revisjon blir best mulig. Vi skal informere allmennheten og aktuelle fagmiljøer om Riksrevisjonens arbeid og resultater. Riksrevisjonens medarbeidere skal være informert om vesentlige forhold i Riksrevisjonen. 15
4 Vi skal ha et motiverende og inkluderende arbeidsmiljø Et godt arbeidsmiljø som preges av arbeidsglede, er en forutsetning for å nå våre mål. Alle medarbeiderne bør oppleve eierskap til Riksrevisjonens oppgaver og resultater. Vi skal legge vekt på åpenhet og konstruktive tilbakemeldinger som inspirerer og utvikler. Riksrevisjonens medarbeidere skal ha høyt faglig nivå. Personalpolitikken skal gi grunnlag for å rekruttere og beholde medarbeidere med god faglig kompetanse og gode evner til kommunikasjon. 16
Medarbeidernes kompetanse skal videreutvikles. Vi skal være fleksible og endringsvillige for å møte forandringer i interne og eksterne rammebetingelser. Godt lederskap skal fremme medarbeidernes faglige og personlige utvikling og fremme samspillverdiene i organisasjonen. Vi skal ha en personalpolitikk som støtter opp om et inkluderende arbeidsmiljø for medarbeidere med ulike forutsetninger og i ulike livsfaser. Vi skal legge til rette for et sosialt og aktivt arbeidsmiljø som inspirerer til lagånd. 17
VI ANDRE SENTRALE DOKUMENTER Strategiene for 2006-2010 angir overordnede satsningsområder og retning for virksomheten i denne perioden. I tillegg er det utviklet spesielle strategier, rutiner og styrings- og plandokumenter for enkelte viktige områder: Riksrevisjonens verdigrunnlag Riksrevisjonens personalpolitikk Ledelsesprinsipper i Riksrevisjonen Riksrevisjonens informasjons- og kommunikasjonsstrategi Instruks for informasjonssikkerhet i Riksrevisjonen Riksrevisjonens IKT-strategi Rutiner for samhandling mellom forvaltningsrevisjon, regnskapsrevisjon og selskapskontroll i Riksrevisjonen 18
På www.riksrevisjonen.no finner du blant annet informasjon om Revisjonsresultater Revisjonsmetodikk Pressemeldinger Nyheter Organisasjon Ledige stillinger Internasjonalt arbeid Kontakt 19
1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 2055 2056 2057 2058 2059 2060 2061 2062 2063 2064 2065 2066 2067 2068 2069 2070 2071 2072 2073 2074 2075 2076 2077 2078 2079 2080 2081 2082 2083 2084 2085 2086 2087 2088 2089 2090 2091 2092 2093 2094 2095 2096 2097 2098 2099 2100 2101 2102 2103 2104 2105 2106 2107 2108 2109 2110 2111 2112 2113 2114 2115 2116 2117 2118 2119 2120 2121 2122 2123 2124 2125 2126 2127 2128 2129 2130 2131 2132 2133 2134 2135 2136 2137 2138 2139 2149 2150 2151 2152 2153 2154 2155 2156 2157 2158 2159 2160 2161 2162 2163 2164 2165 2166 2167 2168 2169 2170 2171 2172 2173 2174 2175 2176 2177 2178 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 2055 2056 2057 2058 2059 2060 2061 2062 2063 2064 2065 2066 2067 2068 2069 2070 2071 2072 2073 2074 2075 2076 2077 2078 2079 2080 2081 2082 2083 2084 2085 2086 2087 2088 Riksrevisjonen 2089 2090 2091 2092 2093 2094 2095 2096 2097 Pilestredet 42 2098 2099 2100 2101 Postboks 2102 2103 81302104 Dep, 2105 00322106 Oslo 2107 2108 2109 2110 Telefon 22 24 10 00 2111 2112 2113 2114 2115 2116 2117 2118 2119 2120 2121 2122 2123 Telefaks 22 24 10 01 2124 2125 2126 2127 riksrevisjonen@riksrevisjonen.no 2128 2129 2130 2131 2132 2133 2134 2135 2136 www.riksrevisjonen.no 2137 2138 2139 2149 2150 2151 2152 2153 2154 2155 2156 2157 2158 2159 2160 2161 2162 Finnes 2163 i engelsk 2164 utgave 2165 2166 2167 2168 2169 2170 2171 2172 2173 2174 2175 2176 2177 2178 Utgitt av Riksrevisjonen april 2006. ISBN 82-90811-64-0 D-05020-06 Grafisk design: Lars Tothammer Foto: Jannecke Sanne Trykk: Lobo Media