oáâëêéîáëàçåéåë=ñçêã ä=çö=çêö~åáë~ëàçå=

Transkript

1 oáâëêéîáëàçåéåëñçêã äçöçêö~åáë~ëàçå sáëàçåçöîéêçáéê Riksrevisjonens visjon er å bidra effektivt til Stortingets kontroll og å fremme god forvaltning. Riksrevisjonen skal framstå som kompetent, uavhengig og objektiv. Lagånd, åpenhet og respekt er sentrale verdier. Disse verdiene gir oss en felles identitet og setter oss i stand til å jobbe sammen for å nå våre mål. De bidrar også til at vi utfører arbeidet på en effektiv og likeartet måte. mä~ëëéêáåöçöêçääé Norge har en parlamentarisk styreform, der regjeringen er avhengig av Stortingets tillit. Stortinget har den lovgivende og bevilgende makt og regjeringen den utøvende makt. Hvis Stortinget fatter beslutning om mistillit mot en statsråd eller hele regjeringen, må statsråden eller regjeringen gå av. Riksrevisjonen er underlagt Stortinget og kontrollerer at regjeringen styrer slik Stortinget har bestemt. Riksrevisjonen er Stortingets viktigste eksterne kontrollorgan. Stortinget oppnevner en ekstern revisor som reviderer Riksrevisjonen. Stortinget Riksrevisjonen Regjeringen Dept Dept Dept Dept Dept Figur 1 Riksrevisjonens plassering og rolle Riksrevisjonen reviderer og kontrollerer alle departementer med underliggende virksomheter Stortingets administrasjon og virksomhetene som rapporterer direkte til Stortinget: Sivilombudsmannen, Ombudsmannen for forsvaret og EOS-utvalget. Riksrevisjonen reviderer ikke fylker og kommuner. ïïïkêáâëêéîáëàçåéåkåç

2 cçêã ä Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og slik Stortinget har bestemt Riksrevisjonen er ikke en beslutningsmyndighet, men har til oppgave å legge fram resultatene fra revisjonen. Det er Stortinget som endelig godkjenner de statlige regnskapene. iéçéäëé Riksrevisjonen ledes av et kollegium på fem riksrevisorer. Kollegiet behandler rapportene til Stortinget og andre viktige saker i plenum. Riksrevisorene og deres personlige varamedlemmer velges av Stortinget for fire år om gangen. Kollegiet valgt av Stortinget for perioden : Jørgen Kosmo (Arbeiderpartiet), leder Jan L. Stub (Fremskrittspartiet), nestleder Annelise Høegh (Høyre) Geir-Ketil Hansen (Sosialistisk venstreparti) Ranveig Frøiland (Arbeiderpartiet) Lederen av kollegiet er Riksrevisjonens daglige leder. Riksrevisorene har en stemme hver. Beslutninger fattet av kollegiet krever at minst tre riksrevisorer er enige. lêö~åáë~ëàçå Riksrevisjonen er inndelt i sju avdelinger: fire avdelinger for regnskapsrevisjon, to for forvaltningsrevisjon og én for administrasjon. Selskapskontrollen utføres i den ene forvaltningsrevisjonsavdelingen. Revisjonsråden er øverste administrative leder og har et juridisk sekretariat som sin stab. Riksrevisjonens kollegium Riksrevisjonens leder Revisjonsråden Jur. sek. Avd. I Avd. II Avd. III Avd. IV F.avd. I F.avd. II Adm.avd. Figur 2 Organisasjonskart

3 oáâëêéîáëàçåéåëçééö~îéê oéîáëàçåëçãñ~åö Riksrevisjonen er gjennom Grunnloven pålagt å revidere statens regnskaper. Staten har i dag organisert sin virksomhet i mange ulike former fra rene statlige forvaltningsorganer, til statlige foretak og til heleide og deleide aksjeselskaper. Riksrevisjonens rett til revisjon og kontroll av de ulike virksomhetsformene gjenspeiles av revisjonstypen. Vi skiller mellom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Figuren viser revisjonsomfanget og revisjonstypene. pí~íëj êéöåëâ~ééí Forvaltningsrevisjon Regnskapsrevisjon Selskapskontroll Figur 3 Riksrevisjonens revisjons- og kontrollomfang Figuren illustrerer Riksrevisjonens oppgaver (lov om Riksrevisjonen 9). I sentrum ligger hovedoppgaven kontroll av statsregnskapet og departementene. Fargen er svakere jo lenger ut fra sentrum man går. Det illustrerer at i det indre kjerneområdet følges statens økonomiregelverk og andre statlige bestemmelser fullt og helt jo lenger ut fra sentrum, desto svakere gyldighet har det statlige regelverket. De tre revisjonstypene både supplerer og overlapper hverandre. ïïïkêáâëêéîáëàçåéåkåç

4 oéöåëâ~éëêéîáëàçå I regnskapsrevisjonen skal vi bekrefte regnskapene og kontrollere disposisjonene ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger, gjeldende regelverk og normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. I dag brukes IT-baserte hjelpeverktøy i arbeidet både ved henting av data, gjennomføring av revisjonen, dokumentasjon og arkivering. Figur 4 Hovedløpet i Regnskapsrevisjonen Forklaring:( fra venstre) Hovedaktivitetene i revisjonsprosessen, tilsvarer fargene i tidslinjen og viser ca. arbeidsomfang i hver fase. Tidslinjen viser tidspunkt for aktivitetene, de hvite boksene representerer dokumenter utviklet av Riksrevisjonen. De grå boksene representerer dokumenter som utarbeides av Stortinget og forvaltningen. Revisor arbeider med flere revisjonsår parallelt og avslutter en revisjon mens neste påbegynnes. cçêî~äíåáåöëêéîáëàçå Forvaltningsrevisjonen består av systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjoner begrenser seg til saker av prinsipiell, økonomisk eller stor samfunnsmessig betydning. Sakene velges ut fra risiko og vesentlighet. Arbeidet er prosjektorganisert. péäëâ~éëâçåíêçää I selskapskontrollen kontrollerer vi forvaltningen av statens interesser i selskaper og om statsråden har ivaretatt sitt ansvar som forvalter av statens interesser i selskapene. ^åçêéçééö~îéê Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Riksrevisjonen kan også veilede forvaltningen for å forebygge fremtidige feil og mangler. Denne oppgaven utføres med forsiktighet.

5 hê~îíáäêéîáëàçåëìíñ êéäëéå céääéëçîéêçêçåéí êáëáâçîìêçéêáåö De årlige revisjonsplanene utarbeides gjennom en bred prosess basert på erfaringer og vurdering av risikoområder for det enkelte departementsområde. Revisjonsavdelingene samarbeider nært slik at man kommer fram til en omforent risikovurdering. Dette gir grunnlag for å prioritere revisjonsinnsatsen. pí~åç~êçéêçö êéíåáåöëäáåàéê Riksrevisjonen arbeider aktivt med å videreutvikle egne revisjonsstandarder og spesifikke veiledninger for de ulike revisjonstypene. Våre standarder er i stor grad basert på internasjonale standarder som vedtas i INTOSAI (International Organisation of Supreme Audit Institutions). Lov og instruks Revisjonsstandarder Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Spesifikke veiledninger for de ulike revisjonstypene Figur 5 Struktur for revisjonsstøtte r~îüéåöáöüéí Riksrevisjonen bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres. Det er bare Stortinget i plenum som kan be Riksrevisjonen om å foreta spesielle undersøkelser, og dette skjer sjelden. Stortinget fastsetter Riksrevisjonens budsjett uten at regjeringen kan gripe inn i prosessen. oéíííáäáåñçêã~ëàçå Riksrevisjonen kan kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som den finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene, uten hinder av taushetsplikt. Riksrevisjonen kan ikke kreve å få se regjeringsnotater (interne drøftelser i regjeringen). ïïïkêáâëêéîáëàçåéåkåç

6

7 o~ééçêíéêáåö hçããìåáâ~ëàçåãéç Ñçêî~äíåáåÖÉå Gjennom året har Riksrevisjonen møter med departementene om resultatet av revisjonen og de nyeste risikovurderingene som er gjort på departementenes områder. Det skjer også ellers en løpende muntlig og skriftlig kommunikasjon med forvaltningen etter behov. Når resultatet av årets revisjon foreligger, sendes det et avsluttende revisjonsbrev til virksomhetene. lññéåíäáöüéíá oáâëêéîáëàçåéå Riksrevisjonen følger offentlighetsloven. Korrespondanse med revidert virksomhet blir offentlig først når saken er overlevert til Stortinget; såkalt utsatt offentlighet. o~ééçêíéêáåö~î êéîáëàçåéåíáä píçêíáåöéí Resultatet av den årlige regnskapsrevisjonen og selskapskontrollen rapporteres i et eget dokument (Dokument nr. 1), som legges fram for Stortinget i begynnelsen av oktober. Forvaltningsrevisjonens rapporter for de enkelte prosjekter legges fram for Stortinget etter hvert som de er behandlet i Riksrevisjonens kollegium. Mellom 10 og 20 rapporter legges fram for Stortinget hvert år. Figur 6 Eksempler på forvaltningsrevisjonsrapporter ïïïkêáâëêéîáëàçåéåkåç

8 lîéêäéîéêáåöíáä píçêíáåöéí Ved overleveringen av rapporten(e) til Stortinget er det vanlig at Riksrevisjonen presenterer rapporten(e) for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Senere på dagen holdes det en pressekonferanse i Riksrevisjonen, som ofte fører til innslag i TV-nyhetene, på Internett og i avisene. Figur 7 Presentasjon av Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005 píçêíáåöéíë ÄÉÜ~åÇäáåÖ~î ê~ééçêíéåé Kontroll- og konstitusjonskomiteen arbeider videre med sakene fra Riksrevisjonen. Noen ganger innkaller komiteen representanter for de berørte virksomheter og departementer til åpne høringer om den aktuelle revisjonssaken. Komiteen lager en Innstilling som følger saken fram til den avsluttende behandlingen i Stortinget. oáâëêéîáëàçåéåë êëê~ééçêí Riksrevisjonens årlige rapport om egen virksomhet overleveres Stortinget i april. Figur 8 Riksrevisjonens årsrapport for 2007

9 fåíéêå~ëàçå~äîáêâëçãüéí fåíéêå~ëàçå~äëéâëàçå Riksrevisjonen er alene om å utføre statlig revisjon i Norge, og har derfor behov for å samarbeide faglig og utveksle erfaringer med andre lands riksrevisjoner. Det internasjonale arbeidet er koordinert av Internasjonal seksjon (Administrasjonsavdelingen), mens det faglige arbeidet gjennomføres hovedsakelig i fagavdelingene. Et viktig unntak er Riksrevisjonens arbeid med kapasitetsutvikling av andre lands riksrevisjoner. Dette ledes av Internasjonal seksjon for å sikre uavhengighet fra øvrige revisjonsoppgaver. fkqlp^f Riksrevisjonen er en aktiv deltaker i INTOSAI (International Organisation of Supreme Audit Institutions), særlig innenfor utvikling av offentlige revisjonsstandarder og revisjon av miljø, privatisering og IT. Norge er vertsland for IDI (INTOSAI Development Initiative), der riksrevisor er styreleder. Figur 9 Organisasjonskart for INTOSAI INTOSAIs organisasjon er bygd opp rundt fire strategiske mål. Rød tekst indikerer områder der Riksrevisjonen er aktiv. ïïïkêáâëêéîáëàçåéåkåç

10 ^ååéíáåíéêå~ëàçå~äí ~êäéáç Riksrevisjonen er med i flere multilaterale fora, både nordiske, europeiske og internasjonale. Riksrevisjonen har også en rekke oppdrag som ekstern revisor for ulike internasjonale organisasjoner. I samarbeid med andre riksrevisjoner har Riksrevisjonen gjennomført fagfellevurderinger av andre riksrevisjoner og er også selv blitt vurdert. Bilateralt samarbeid er en del av hverdagen, det betyr ofte å besvare spørsmål, men kan også ta form av en parallellrevisjon. h~é~ëáíéíëìíîáâäáåö Riksrevisjonen utvidet i 2007 sitt kapasitetsutviklingssamarbeid med andre riksrevisjoner. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Utenriksdepartementet for å sikre at arbeidet skjer i tråd med norsk utviklingspolitikk. Figur 10 Riksrevisor Jørgen Kosmo og Utviklingsminister Erik Solheim undertegner samarbeidsavtale Riksrevisjonen skal i hovedsak fokusere på institusjonell styrking og etterstrebe en langsiktighet i de oppdragene Riksrevisjonen påtar seg. Kapasitetsutviklingen skal hovedsakelig rettes mot Norges samarbeidsland og nye demokratier. Arbeidet finansieres over Riksrevisjonens budsjett. fkqlp^faéîéäçéãéåí fåáíá~íáîéefaff Norge er vertsland for IDI der riksrevisor er styreleder. IDI har som formål å styrke kapasiteten til riksrevisjoner i utviklingsland. Tilnærmingen er alltid regional eller global. For mer informasjon:

11 méêëçå~äñçêî~äíåáåö mä~ëëéêáåö Riksrevisjonen har ca. 500 ansatte. Hovedkontoret ligger i Oslo, men ca. 90 ansatte holder til ved 16 kontorer andre steder i Norge. Figur 11 Riksrevisjonens kontorer i Norge jéç~êäéáçéêé Riksrevisjonen satser på mangfold blant sine ansatte. Gode kvalifikasjoner fra et bredt spekter av utdanningsbakgrunner fra revisjon, økonomi og jus til samfunnsøkonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og naturvitenskap sikrer den nødvendige faglige kompetansen. Kravet om minst 40 prosent kvinner i alle stillingstyper har vært oppfylt i flere år. i ååçööççéê Riksrevisjonen kan tilby spennende oppgaver som dekker viktige samfunnsområder. Lønn er på linje med offentlig sektor, og Riksrevisjonen tilbyr de samme goder som staten for øvrig. ïïïkêáâëêéîáëàçåéåkåç

12 hçãééí~åëéìíîáâäáåö Som nyansatt får man opplæring innenfor seksjon og avdeling, og i felleskap med andre nyansatte. En treårig opplæringsplan sikrer nyutdannede den basiskompetansen de trenger innenfor revisjonstypen. I Norge finnes det ikke noe sertifisering for offentlig revisjon, men ansatte har mulighet for å gjennomføre eksterne sertifiseringer som CISA (Certified Information Systems Auditor) og CIA (Certified Internal Auditor). Hver medarbeider i revisjonsavdelingene skal sette av 35 timer i året til kurs for å vedlikeholde og oppdatere sin kompetanse. I samråd med sine ledere kan medarbeiderne velge blant interne og eksterne kurs. Etter tre års ansettelse er det også mulig å søke stipend. For studieåret ble det delt ut 30 stipend. Lokal introduksjon i egen seksjon og avdeling Felles introduksjonsprogram for alle nyansatte Treårig opplæringsplan i revisjon 6 mnd 1 år 2 år 3 år Figur 12 Introduksjon og opplæringsplan nyansatte Planen er tredelt med en lokal introduksjon i egen seksjon og avdeling, et felles introduksjonsprogram for alle nyansatte, og en treårig opplæringsplan i revisjon som er tilpasset den revisjonstypen vedkommende skal jobbe med (regnskaps-, forvaltningsrevisjon eller selskapskontroll). Dette skal sikre en enhetlig basiskompetanse.