Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetninger -

Transkript

1 Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetninger - Konsekvenser for Riksrevisjonens regnskapsrevisjon Åse Kristin B. Hemsen underdirektør

2 Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetning 1. Hvorfor gjør vi det? 2. Hvordan har Riksrevisjonen valgt å utforme sin beretning? 3. Hvem er brukerne av revisjonsberetningen? 4. Hvilke utfordringer har vi støtt på i implementerings-arbeidet? 5. Hva er konsekvensene av å innføre revisjonsberetning? 2

3 1. Hvorfor gjør vi det? Standarder for offentlig revisjon (ISSAI) godkjent av INCOSAI i «God revisjonsskikk i Riksrevisjonen» er basert på anerkjente internasjonale standarder for offentlig revisjon Mange land implementerer/har implementert ISSAI-ene 3

4 Formålet med ISSAI-ene Å bygge opp et helhetlig standardsett for offentlig revisjon Dekker det særegne ved offentlig revisjon og offentlig revisjons utvidede perspektiv, eksempelvis slik det er definert i loven 4

5 Finansiell revisjon: ISA + PN = ISSAI Internasjonale Standarder + = International Standard on Auditing Practice Note International Standards of Supreme Audit Institutions 5

6 Etterlevelsesrevisjon ISSAI 4X00 6

7 2. Hvem er brukerne av revisjonsberetningen? Stortinget? Virksomhetsledelsen? Overordnet departement? 7

8 3. Hvordan har Riksrevisjonen valgt å utforme sin beretning? Ny revisjonsberetning Avgi to likestilte konklusjoner for hhv regnskapet og budsjettdisponeringen Bruke både ISSAI 1000-serien og ISSAI 4200 til å utforme en konklusjon om budsjettdisponeringen 8

9 Regnskapsrevisjonens innhold, jf instr 3 Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomhet, herunder: Bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler Kontrollere om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med: - Stortingets vedtak og forutsetninger og gjeldende regelverk - normer og standarder for statlig økonomiforvaltning

10 Skillet mellom fagdepartement og virksomhet Fagdepartementet - Ansvarlig for å gjennomføre budsjettet Virksomheten Ansvarlig for å disponere tildelte midler 10

11 Forholdet mellom departement og virksomhet Stortinget Behandler og vedtar årlig budsjett og regnskap Stortingets vedtak og forutsetninger gjelder for bevilgningene Departementet - budsjettgjennomføringen Forvalter og delegerer midler i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger Operasjonaliserer krav til virksomheten gjennom tildelingsbrev Virksomheten - budsjettdisponeringen Ansvar for å disponere budsjettet i tråd med tildelt myndighet Rapporterer til overordnet departement i tråd med kravene i tildelingsbrevet 11

12 Fra avsluttende revisjonsbrev Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til regnskapet og virksomhetens gjennomføring av budsjettet 12

13 til revisjonsberetning virksomhetens regnskap i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med rammeverk for finansiell rapportering virksomheten i det alt vesentlige har fulgt opp Stortingets vedtak og forutsetninger slik det er operasjonalisert i tildelingsbrev mv 13

14 Nye punkter i revisjonsberetningen Beskrivelse av regnskapet og det finansielle rammeverket Ledelsens ansvar og revisors oppgaver og plikter Strukturer og prosesser Mening med betryggende sikkerhet 14

15 Målet med formalkravene ISSAI Fremme konsistens i revisjonsberetningen bidrar til å øke troverdigheten i det globale markedet ved å gjøre revisjoner som er utført i samsvar med internasjonalt anerkjente standarder, lettere gjenkjennelige. bidrar også til å øke brukerens forståelse og til å identifisere uvanlige omstendigheter når de oppstår. 15

16 Regnskapet Typen forhold som ligger til grunn for modifikasjonen Regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon Manglende mulighet til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis Revisor skjønnsmessige vurdering av om virkningen eller den mulige på regnskapet er gjennomgripende Vesentlig, men ikke gjennomgripende Konklusjon med forbehold Konklusjon med forbehold Vesentlig og gjennomgripende Negativ konklusjon Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet 16

17 Budsjettdisponeringen Typen forhold som ligger til grunn for modifikasjonen Strukturer og prosesser har vesentlige svakheter Manglende mulighet til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis Revisor skjønnsmessige vurdering av om virkningen eller den mulige virkningen av svakhetene i strukturer og prosesser er gjennomgripende Vesentlig, men ikke gjennomgripende Konklusjon med forbehold Konklusjon med forbehold Vesentlig og gjennomgripende Negativ konklusjon Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om budsjettdisponeringen 17

18 Regnskapsbekreftelsen Budsjettdisponeringen på virksomhetsnivå Budsjettgjennomføringen på departementsnivå Revisjonstilnærmingen Virksomhetsnivået Departementsnivå Kontroll av disposisjonene jfr instruksens 3b) Uttalelse i form av en mening 18

19 3. Hvilke utfordringer har vi støtt på? Regnskapsbegrepet Rammeverk for finansiell rapportering 19

20 Regnskapsbegrepet To hovedprinsipper for regnskapsføring i staten: Statlige Regnskapsstandarder (SRS) kontantregnskap 20

21 Rammeverk for finansiell rapportering Kontantregnskap Regelbasert rammeverk - ØR Føringsprinsipper og Statens kontoplan fra Bevilgningsregl. Ingen oppstillingsplaner Regnskapet består av rapport til statsregnskapet SRS-regnskap periodisert prinsipp Dekkende fremstilling SRS-standarder nr Ledelseskommentarer og noter, bred brukerkrets Regnskapet består av resultat- balanse og kontantstrømoppstilling, samt rapport til statsregnskapet 21

22 4. Hva er konsekvensene av å innføre en revisjonsberetning? Forplikter Riksrevisjonen følger ISSAI-ene så fremt de ikke strider mot lov og instruks Stor økning i skal-kravene til revisor Tydeligere rolle som ekstern revisor «Positiv» uttalelse 22

23 Formulering i revisjonsberetningen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov og instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen, herunder internasjonale standarder for offentlig revisjon (ISSAI-er). 23

24 OT: hvorfor? Noen standardkrav kan ikke etterleves direkte pga vår lov og instruks Noen begrep er ikke overførbare til forholdene i norsk statsforvaltning og må gis et innhold 24

25 Eks på nye skal-krav med ISSAI-ene Kommunikasjon med de som har overordnet ansvar for styring og kontroll Kvalitetskontroll Mislighetsrevisjon Skriftlige uttalelser Engasjementsbrev 25