BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: 201222859-26 Emnekode: ESARK-5010 Saksbeh: TRHS Til: Seksjon Næring v/ Elin Sjødin Drange Kopi til: Fra: Etat for landbruk Dato: 18. oktober 2013 Arna, gnr 275 bnr 2 - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 06.08.13, ang. rettslig klageinteresse Hva saken gjelder: Advokatfirmaet Harris DA v/robert Neverdal har, på vegne av Helga og Hogne Hemre, i brev datert 04.09.2013 påklaget Etat for landbruks vedtak av 06.08.2013 om avvisning av klage, som følge av manglende rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven 28. Saksgang: Den 14.06.2013 ble det gitt konsesjon til Hilde Gunnarson for erverv av gnr. 275, bnr. 2 i Bergen kommune. Etat for landbruk mottok den 09.07.2013 klage på konsesjonsvedtak for gnr. 275, bnr. 2 fra Advokatfirmaet Harris Da v/robert Neverdal, på vegne av Helga og Hogne Hemre. I forbindelse med behandlingen av klagen ble det vurdert om det forelå rettslig klageinteresse. Etat for landbruk behandlet klagen etter forvaltningsloven, og fattet den 06.08.2013 følgende vedtak. Etat for landbruk avviser klagen etter forvaltningsloven 33 andre ledd, da det ikke foreligger rettslig klageinteresse i saken jf. 28, og opprettholder vedtaket om å gi konsesjon til Hilde Gunnarson. Nærmere om klagen/klager anfører: Kommunen synes å ha lagt betydelig og avgjørende vekt på Hemre sin uttalelse i brevet av 20. februar 2012. Til dette blir det bemerket at Hemre uttrykte seg upresist angående hennes bruk og behov for området, og at uttalelsen ikke var dekkende for den faktiske situasjonen. Det vises her til at arealet rent faktisk har blitt brukt av Hemre som tilleggsbeite i lang tid. Tilleggsarealet har vært en sentral del av Hemres drift, og viktig for fremtidig drift av gården. Hemre har innrettet den fremtidige driften sin på fortsatt bruk av arealet på gnr. 275, bnr. 2. Dersom vedtaket om å opprettholdes om å gi Gunnarson konsesjon, vil Hemre få en betydelig tyngre drift, og etter all sannsynlighet måtte kutte ned på 1
denne. Det nevnes her at det på grunn av terrenget ikke er noe alternativ når det gjelder tilleggsareal. Avslutningsvis blir det bedt om et møte med landbruksmyndighetene, for å forklare situasjonen. Klagen er i sin helhet vedlagt, samt de dokumenter som er relevant for behandlingen av klagesaken. Etat for landbruk har kommet frem til at argumentene ikke er av slik betydning at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Det vises til saksutredningen, der Etat for landbruks kommentarer er skrevet i kursiv. Anbefalt forslag fra Etat for landbruk Bergen kommune opprettholder avvisningen av klagen som følge av manglende rettslig klageinteresse, datert 06.08.2013. Klagen datert 04.09.2013 tas ikke til følge. Saken oversendes til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Trond Håkon Stadheim - saksbehandler Helene Dahl - etatsleder 2
Saksutredning: Advokatfirmaet Harris DA v/robert Neverdal har, på vegne av Helga og Hogne Hemre, i brev datert 04.09.2013 påklaget Etat for landbruks vedtak av 06.08.2013 om avvisning av klage, som følge av manglende rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven 28. Saksgang: Den 14.06.2013 ble det gitt konsesjon til Hilde Gunnarson for erverv av gnr. 275, bnr. 2 i Bergen kommune. Etat for landbruk mottok den 09.07.2013 klage på konsesjonsvedtak for gnr. 275, bnr. 2 fra Advokatfirmaet Harris Da v/robert Neverdal, på vegne av Helga og Hogne Hemre. I forbindelse med behandlingen av klagen ble det vurdert om det forelå rettslig klageinteresse. Etat for landbruk behandlet klagen etter forvaltningsloven, og fattet den 06.08.2013 følgende vedtak. Etat for landbruk avviser klagen etter forvaltningsloven 33 andre ledd, da det ikke foreligger rettslig klageinteresse i saken jf. 28, og opprettholder vedtaket om å gi konsesjon til Hilde Gunnarson. Nærmere om klagen/vurderingen: Etaten har ved behandling av klagen tatt utgangspunkt i forvaltningsloven 28, uttalelse fra Sivilombudsmannen, rettspraksis og rundskriv M-2/2009. I vurderingene har det også blitt lagt vekt på informasjon som har kommet inn til etaten, for å fastslå om det foreligger rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven 28. Kommunen synes å ha lagt betydelig og avgjørende vekt på Hemre sin uttalelse i brevet av 20. februar 2012. Til dette blir det bemerket at Hemre uttrykte seg upresist angående hennes bruk og behov for området, og at uttalelsen ikke var dekkende for den faktiske situasjonen. Det vises her til at arealet rent faktisk har blitt brukt av Hemre som tilleggsbeite i lang tid. Etaten vil innledningsvis bemerke at uttalelsen fra Hemre i brev av 20 februar 2012 ikke har blitt tillagt betydelig vekt, og dermed ikke avgjørende vekt. Uttalelsen var et moment i en helhetsvurdering av om det forelå rettslig klageinteresse, og ble sett i sammenheng med korrespondansen mellom Hemre og Arne Kleiveland, som uttalte på vegne av seg selv og Elin Kleiveland. I brevet fra Arne Kleiveland, datert 08.05.2012, fremgår det at Arne og Elin eier halvparten av eiendommen, og at de ikke har tillatt Hemre sin bruk av denne. Det ble videre forlangt at denne bruken skulle opphøre, og at et gjerde som ble oppsatt skulle fjernes. Det har også senere blitt oppdaget en hytte som har blitt oppført på eiendommen av Hemre, uten samtykke fra de tidligere eiere. I svaret fra Helga Hemre står det at «Vi har ikkje behov for din eiendom til beite da vi har 1400 dekar innkl fellesbeite vi kan beite på. Men de forutsetter at du gjerder inn der du ikkje vil ha beitet, vi kan være behjelpelig m dette, etter nærmere avtale.» Det blir nevnt i brevet at Hemre er villig til å kjøpe eiendommen. Selv om Hemre uttalte seg upresist, fremstår det klart ut i fra denne korrespondansen at det ikke forelå en leieavtale mellom Kleiveland og Hemre angående bruken av eiendommen. Tvert i mot fremstår saken slik at Hemre har tatt seg til rette på eiendommen, der i blant oppført bygning ulovlig, da det ikke har foreligget samtykke fra grunneierne til dette, og bruk av eiendommen som tilleggsbeite. 3
I forvaltningsloven 28 første ledd er det lagt til grunn at et enkeltvedtak enten kan påklages av en part eller av en annen med «rettslig klageinteresse». Det følger av M-2/2009 angående rettslig klageinteresse at det er «lagt til grunn i praksis at en nabo med interesse for jorda som tilleggsjord som hovedregel ikke har rettslig klageinteresse over vedtak om å gi konsesjon. Det er normalt heller ikke tilstrekkelig at naboen har vist interesse for eiendommen.» Det som vil være avgjørende her, vil ifølge rundskrivet være om «vedkommendes tilknytning til jorda som overdras. Det vil i denne vurderingen eventuelt være et moment at jorda inngår som et viktig moment i vedkommendes ressursgrunnlag.» Dette må ses i sammenheng med Sivilombudsmannens uttalelse i årsmeldingen for 2003, Somb-2003-78 (2003 s. 251). Det blir her uttalt at «Det er grunn til å understreke at det ikke er mitt syn at det forhold at man har leid hele eller deler av konsesjonsjorda, alene vil gi klagerett i enhver sak. Et eventuelt leieforhold vil imidlertid ofte være et sentralt moment i vurderingen av vedkommendes tilknytning til eiendommen, især når leieforholdet innebærer at konsesjonsjorda har inngått som en sentral del av leietagerens driftsgrunnlag over tid.» Dersom det hadde foreligget en leiejordsavtale, ville dette vært et moment som ville talt for at Hemre har tilknytting til eiendommen. Når det ikke var inngått noen avtale om leiejorden, vil dette være et moment som tilsier at det skal mer til for at Hemre skal ha rettslig klageinteresse, sett i forhold til om det faktisk forelå en leiejordsavtale. Tilleggsarealet har vært en sentral del av Hemres drift, og viktig for fremtidig drift av gården. Hemre har innrettet den fremtidige driften sin på fortsatt bruk av arealet på gnr. 275, bnr. 2. Dersom vedtaket om å opprettholdes om å gi Gunnarson konsesjon, vil Hemre få en betydelig tyngre drift, og etter all sannsynlighet måtte kutte ned på denne. Det nevnes her at det på grunn av terrenget ikke er noe alternativ når det gjelder tilleggsareal. Avslutningsvis blir det bedt om et møte med landbruksmyndighetene, for å forklare situasjonen. I en dom avsagt av lagmannsretten i Hålogaland, LH-2011-16257, gjaldt den rettslige klageinteressen og søksmålsadgangen til en nabo ved et konsesjonsvedtak til fordel for en annen kjøper. Saksøker anførte her at langvarige bruk og forvaltning av eiendommen ville medføre rettslig klageinteresse. Det ble her vist til Sivilombudsmannens årsmelding fra 2003, og det ble bemerket at i den saken som ble nevnt i årsmeldingen, hadde overdragelsen «klare faktiske og økonomiske virkninger for klagerne». Det blir videre i dommen uttalt at selv om en i den konkrete saken ikke kunne se bort i fra at vedkommende «har utnyttet den utmarksressursen eiendommen representerer, men det er ikke holdepunkter for annet enn at det har skjedd i så beskjeden grad at det ikke er naturlig å anse bruken som en viktig del av ressursgrunnlaget for hennes drift.» Lagmannsretten kom frem til at vedkommendes «tilknytning til konsesjonseiendommen var så fjern at det ikke ville være grunnlag for å konstatere at hun har rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28.» Etter Etat for landbruk sitt syn er det naturlig å vurdere utsagnet til Hemre i brevet datert 20. februar 2012 opp mot denne dommen. Selv om en legger til grunn at det som fremgikk av brevet var ukorrekt, er det helt klart at det ikke forelå en leiejordsavtale mellom Hemre og alle eierne av gnr. 275 bnr. 2 i forkant av konsesjonssaken. Det at det ikke forelå en rettslig avtale innebærer at Hemre ikke nødvendigvis ville ha kunne fortsette driften på gnr. 275, bnr. 4
2, da de som var eiere på dette tidspunktet selv kunne ha startet opp drift på eiendommen. Ut i fra dette kunne ikke Hemre forvente å fortsette driften på gnr. 275, bnr. 2, enn så lenge det ikke eksisterte en leiejordsavtale. Etat for landbruk mottok i forbindelse med klagen et vedlegg med e-post korrespondanse mellom Hemre og Marit K. Stokke, i tidsperioden 26.10.2012 til 21.02.2013, hvor Hemre tilbyr seg å kjøpe eiendommen. I denne korrespondansen er det ingenting som tilsier at Marit K. Stokken har forpliktet seg til å selge til Hemre. At det foreligger et ønske fra Hemre sin side om å kjøpe gnr. 275, bnr. 2 som tilleggsjord, er etter rundskriv M-2/2009 ikke nok for at det foreligger rettslig klageinteresse, jf. LH-2011-16529 og Sivilombudsmannens årsrapport av 2003. Når bruken av eiendommen ikke har vært avklart med de tidligere eierne, og dermed ikke tillatt, samt det heller ikke er holdepunkter for at Hemre ville få benytte seg av arealet i fremtiden, vil dette samlet tilsi at det ikke foreligger tilstrekkelig tilknytning til eiendommen som tilsier at Hemre har rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven 28. Når det gjelder det møtet som det blir bedt om, har etaten flere ganger hatt kontakt med klager på telefon. Representanter fra etaten var også ute på befaring i forbindelse med SMILsøknad hos Hilde Gunnarson, og kom da i kontakt med Hemre. Ut i fra de opplysningene som her har kommet, samt informasjon som tidligere har blitt sendt inn, er etaten av den oppfatning at den har tilstrekkelig med opplysninger for å fatte rett avgjørelse. Etaten vil avslutningsvis bemerke at det i LH-2011-16529 også blir uttalt i forbindelse med oppheving av ordningen med forkjøpsrett for det offentlige, hvor det ble vist til Fylkesmannen i Nordland i saksfremlegget til fylkeslandbruksstyret ved behandlingen av konsesjonssøknaden; «ble konsesjonsmyndighetene ved lovendringen fratatt muligheten til å legge vekt på ønsker fra naboeiendommer og andre interessenter som ønsker tilleggsareal.» Det blir videre i dommen uttalt at «Lagmannsretten kan etter dette ikke se at en vurdering av om saksøkeren fremmer interesser som ligger bak forvaltningsbestemmelsen får betydning for spørsmålet om søksmålsinteressen i denne saken.» Dette innebærer at Etat for landbruk ikke kan ta hensyn til om det foreligger andre interessenter ved salg av en konsesjonspliktig eiendom ved vurderingen om kjøper skal få konsesjon eller ikke. Det vil være opp til selger selv hvem de vil selge til. Konklusjon: Etat for landbruk finner ikke at det har kommet noen nye argumenter av slik betydning at vi ser grunn til å endre vedtaket av 06.08.2013. 5