Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De første studentene trer inn i arbeidslivet Hvis en utvikler en ny kompetansestrategi de neste årene, vil den føre til en endring i utdanningssystemet om 3-5 år. De første studentene vil tre inn i arbeidslivet omtrent i 2024. En kompetansestrategi bør baseres på ønsket og forventet arbeidsmarked i fylket i 2030
Kompetansebehovet i fylket fram til 2030 vil avhenge av to forhold: 1. Hvilke endringer som skjer i arbeidsmarkedet fram til 2030 2. Erstatningsbehov for personell som trer ut av arbeidsmarkedet fram til 2030 Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 + = På de neste lysbildene skal vi vise hvordan kompetansebehovet kan beregnes. Vi tar da utgangspunkt i en forenklet analyse der vi ser på personellbehov i to grupper: Med høyere utdanning (minst 3 år) og uten. En øvelse for å øke bevisstheten om kunnskapsbehov og sammenhenger.
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Utdanningsnivå Norge Sogn og Fjordane Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning øker. 40,0 35,0 35,7 Andelen varierer fra sted til sted, men økningen skjer i alle deler av landet. Nye arbeidstakere har høyere utdanning enn de som trer ut av arbeidsmarkedet. Dermed øker utdanningsnivået som et resultat av denne utskiftingen. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 26,8 20,9 29,7 Denne trenden vil fortsette de neste årene. 0,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking
Utdanningsnivå Oslo (Fylke) Akershus Sør-Trøndelag 33,4 33,1 43,3 Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning er langt høyere i byene enn på landet. Hordaland Troms Rogaland Vest-Agder 31,9 30,8 28,3 27,8 De mest urbaniserte fylkene har derfor høyere utdanningsnivå. Vestfold Aust-Agder Buskerud Finnmark 27,4 27,2 26,3 26,1 Sogn og Fjordane har fjerde lavest utdanningsnivå av fylkene. Nord-Trøndelag Telemark Nordland 26,1 25,5 25,1 Hedmark 24,9 Sogn og Fjordane 24,8 Møre og Romsdal 24,6 Østfold 24,5 Oppland 24,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning i 2014. Kilde: registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking
Utdanningsnivå Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning i Sogn og Fjordane er 5,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. 2,5 prosentpoeng kan tilskrives bransjestruktur. Høyt utdannet arbeidskraft «klumper seg» i byer med generelt høyt utdanningsnivå. Andelen av høyt utdannede er ikke spesielt lav i Sogn og Fjordane når vi tar bransjestrukturen i betraktning. Oslo (Fylke) Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Rogaland Vestfold Troms Aust-Agder Buskerud Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Østfold Oppland Finnmark Hedmark Nordland Bransjeeffekt -3,0-3,4-4,4-4,8-1,8-2,4-2,6-3,0-4,3-5,1-1,3-5,1-1,5-2,5-4,9-2,0 Bransjejustert 0,9 2,0 1,1 9,2-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning i 2014 vist som avvik fra landsgjennomsnitt og dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking
Strukturell utvikling De ulike sektorene og bransjene i næringslivet har svært ulik andel arbeidstakere med formell utdanning. Kompetansebehovet i et området blir derfor påvirket av den strukturelle utviklingen. Vi skal vise noen trekk i utviklingen, og mulig fremtidig utvikling på de neste sidene, basert på tallene i denne tabellen. 2000 2014 Radetiketter Uten Med 3 år utd Sum Uten Med 3 år utd Sum Offentlig Fylke 1 378 1 879 3 257 452 986 1 438 Kommune 7 262 4 338 11 600 6 981 5 817 12 798 Stat 1 481 909 2 390 1 829 3 204 5 033 Offentlig Totalt 10 121 7 126 17 247 9 262 10 007 19 269 Privat Agentur og Engros 857 117 974 909 193 1 102 Aktivitet 611 116 727 758 149 907 Anna industri 1 958 259 2 217 1 648 331 1 979 Bygg og anlegg 3 017 171 3 188 4 164 331 4 495 Diverse 1 113 510 1 623 1 194 738 1 932 Finans, eiendom, uteie 849 242 1 091 646 344 990 Fisk 1 231 74 1 305 806 88 894 Forr tjenesteyting 855 330 1 185 909 669 1 578 Gruve 144 9 153 164 11 175 Handel 4 467 295 4 762 4 764 493 5 257 Landbruk 2 970 205 3 175 1 661 268 1 929 Lokal 876 276 1 152 1 078 753 1 831 Næringsmidler 2 530 171 2 701 1 664 229 1 893 Olje og gass 24 2 26 116 11 127 Olje og gass utvinning 22 5 27 22 26 48 Overnatting 1 019 140 1 159 862 185 1 047 Prosessindustri 1 771 206 1 977 1 366 222 1 588 Servering 609 38 647 572 50 622 Teknisk/vitenskap 216 282 498 254 361 615 Tele og IKT 63 43 106 245 249 494 Transport 3 000 225 3 225 3 109 316 3 425 Utleie av arbeidskraft 909 112 1 021 676 88 764 Verkstedindustri 2 712 159 2 871 1 839 205 2 044 Privat Totalt 31 823 3 987 35 810 29 426 6 310 35 736 Totalsum 41 944 11 113 53 057 38 688 16 317 55 005 Antall sysselsatte etter arbeidssted. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking
Utdanningsnivå Andelen av arbeidstakere med høy utdanning varierer sterkt mellom bransjer og sektorer. I offentlig sektor har over halvparten minst tre års høyere utdanning. I næringslivet er andelen 17,7 prosent. Utdanningsnivået varierer sterkt mellom ulike bransjer i næringslivet. 2000 2014 Offentlig Fylke 57,7 68,6 Kommune 37,4 45,5 Stat 38,0 63,7 Offentlig Totalt 41,3 51,9 Privat Agentur og Engros 12,0 17,5 Aktivitet 16,0 16,4 Anna industri 11,7 16,7 Bygg og anlegg 5,4 7,4 Diverse 31,4 38,2 Finans, eiendom, uteie 22,2 34,7 Fisk 5,7 9,8 Forr tjenesteyting 27,8 42,4 Gruve 5,9 6,3 Handel 6,2 9,4 Landbruk 6,5 13,9 Lokal 24,0 41,1 Næringsmidler 6,3 12,1 Olje og gass 7,7 8,7 Olje og gass utvinning 18,5 54,2 Overnatting 12,1 17,7 Prosessindustri 10,4 14,0 Servering 5,9 8,0 Teknisk/vitenskap 56,6 58,7 Tele og IKT 40,6 50,4 Transport 7,0 9,2 Utleie av arbeidskraft 11,0 11,5 Verkstedindustri 5,5 10,0 Privat Totalt 11,1 17,7 Totalsum 20,9 29,7 Andel av sysselsatte i prosent etter arbeidssted i Sogn og Fjordane med minst tre år høyere utdanning. Kilde: Registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking
Arbeidsmarkedet i 2030 I regional analyse av Sogn og Fjordane (Telemarksforsking 2015) er det laget ulike scenarier for arbeidsplassvekst i Song og Fjordane fram til 2030. 2030 M er scenariet der Sogn og Fjordane har en utvikling som statistisk forventet. 2030 H er scenariet der Sogn og Fjordane oppnår høy attraktivitet for næringsliv og bosetting, og dermed en sterkere vekst. I tabellen vises antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane i de to scenariene oppsplittet i bransjer og sektorer 2000 2015 2030 M 2030 H Offentlig Fylke 3 257 1 438 1229 1229 Kommune 11 600 12 798 13287 13879 Stat 2 390 5 033 6899 6899 Offentlig Totalt 17 247 19 269 21415 22007 Privat Agentur og Engros 974 1 102 1057 1154 Aktivitet 727 907 1037 1115 Anna industri 2 217 1 979 1229 1429 Bygg og anlegg 3 188 4 495 5806 6607 Diverse 1 623 1 932 2071 2260 Finans, eiendom, uteie 1 091 990 821 938 Fisk 1 305 894 692 804 Forr tjenesteyting 1 185 1 578 2229 2429 Gruve 153 175 190 219 Handel 4 762 5 257 4876 5484 Landbruk 3 175 1 929 1043 1214 Lokal 1 152 1 831 2222 2320 Næringsmidler 2 701 1 893 1584 1837 Olje og gass 26 127 62 73 Olje og gass utvinning 27 48 22 26 Overnatting 1 159 1 047 1073 1155 Prosessindustri 1 977 1 588 788 918 Servering 647 622 702 788 Teknisk/vitenskap 498 615 853 984 Tele og IKT 106 494 692 799 Transport 3 225 3 425 2847 3111 Utleie av arbeidskraft 1 021 764 1038 1132 Verkstedindustri 2 871 2 044 1886 2186 Privat Totalt 35 810 35 736 34820 38981 Totalsum 53 057 55 005 56235 60988 Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Sogn og Fjordane i 2000, 2014 og to alternative scenarier for 2030.
Utdanningsnivå i 2030 Hvis økningen i utdanningsnivå fortsetter med samme trend, vil vi kunne beregne hva utdanningsnivået vil bli i 2030. 2000 2014 2028 Offentlig Fylke 57,7 68,6 79,4 Kommune 37,4 45,5 53,5 Stat 38,0 63,7 89,3 Offentlig Totalt 41,3 51,9 62,5 Privat Agentur og Engros 12,0 17,5 23,0 Aktivitet 16,0 16,4 16,9 Anna industri 11,7 16,7 21,8 Bygg og anlegg 5,4 7,4 9,4 Diverse 31,4 38,2 45,0 Finans, eiendom, uteie 22,2 34,7 47,3 Fisk 5,7 9,8 14,0 Forr tjenesteyting 27,8 42,4 56,9 Gruve 5,9 6,3 6,7 Handel 6,2 9,4 12,6 Landbruk 6,5 13,9 21,3 Lokal 24,0 41,1 58,3 Næringsmidler 6,3 12,1 17,9 Olje og gass 7,7 8,7 9,6 Olje og gass utvinning 18,5 54,2 89,8 Overnatting 12,1 17,7 23,3 Prosessindustri 10,4 14,0 17,5 Servering 5,9 8,0 10,2 Teknisk/vitenskap 56,6 58,7 60,8 Tele og IKT 40,6 50,4 60,2 Transport 7,0 9,2 11,5 Utleie av arbeidskraft 11,0 11,5 12,1 Verkstedindustri 5,5 10,0 14,5 Privat Totalt 11,1 17,7 24,2 Totalsum 20,9 29,7 38,4 Andel av sysselsatte i prosent etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning. Kilde: Registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking
Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 I høyvekstscenariet vil det blir en vekst på 5 983 arbeidsplasser i Sogn og Fjordane fram til 2030. Veksten i antall arbeidstakere med høyere utdanning vil da bli 7 093. Det vil bli 1 109 færre arbeidstakere uten høyere utdanning. 2030 H Endring Uten Med 3 års utd SUM Uten Med 3 års utd SUM Offentlig Fylke 253 976 1229-199 -10-209 Kommune 6453 7426 13879-528 1609 1081 Stat 739 6160 6899-1090 2956 1866 Offentlig Totalt 8242 13765 22007-1020 3758 2738 Privat 0 0 0 0 0 0 Agentur og Engros 889 266 1154-20 73 52 Aktivitet 927 188 1115 169 39 208 Anna industri 1118 311 1429-530 -20-550 Bygg og anlegg 5988 619 6607 1824 288 2112 Diverse 1244 1016 2260 50 278 328 Finans, eiendom, uteie 494 444 938-152 100-52 Fisk 691 113 804-115 25-90 Forr tjenesteyting 1046 1383 2429 137 714 851 Gruve 205 15 219 41 4 44 Handel 4795 689 5484 31 196 227 Landbruk 955 259 1214-706 -9-715 Lokal 968 1352 2320-110 599 489 Næringsmidler 1509 328 1837-155 99-56 Olje og gass 66 7 73-50 -4-54 Olje og gass utvinning 3 23 26-19 -3-22 Overnatting 886 269 1155 24 84 108 Prosessindustri 757 161 918-609 -61-670 Servering 707 80 788 135 30 166 Teknisk/vitenskap 386 598 984 132 237 369 Tele og IKT 317 481 799 72 232 305 Transport 2754 357 3111-355 41-314 Utleie av arbeidskraft 995 137 1132 319 49 368 Verkstedindustri 1868 317 2186 29 112 142 Privat Totalt 29555 9426 38981 129 3116 3245 Totalsum 37579 23410 60988-1109 7093 5983 Antall sysselsatte i 2030 med og uten høyere utdanning i høyvekstscenariet for Sogn og Fjordane Kilde: Telemarksforsking
Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 Høyvekstscenariet «favoriserer» ikke enkeltbransjer, men forutsetter en generell høy næringsattraktivitet. Skal Sogn og Fjordane ha en strategi som er innrettet mot økt vekst i spesielle bransjer? Vil dette kunne gi en annen utvikling fram mot 2030? Sogn og Fjordane kan også ha en strategi om at utdanningsnivået skal øke raskere i fylket enn i resten av landet. 2030 Endring Uten Med 3 års utd SUM Uten Med 3 års utd SUM Offentlig Fylke 253 976 1229-199 -10-209 Kommune 6453 7426 13879-528 1609 1081 Stat 739 6160 6899-1090 2956 1866 Offentlig Totalt 8242 13765 22007-1020 3758 2738 Privat 0 0 0 0 0 0 Agentur og Engros 889 266 1154-20 73 52 Aktivitet 927 188 1115 169 39 208 Anna industri 1118 311 1429-530 -20-550 Bygg og anlegg 5988 619 6607 1824 288 2112 Diverse 1244 1016 2260 50 278 328 Finans, eiendom, uteie 494 444 938-152 100-52 Fisk 691 113 804-115 25-90 Forr tjenesteyting 1046 1383 2429 137 714 851 Gruve 205 15 219 41 4 44 Handel 4795 689 5484 31 196 227 Landbruk 955 259 1214-706 -9-715 Lokal 968 1352 2320-110 599 489 Næringsmidler 1509 328 1837-155 99-56 Olje og gass 66 7 73-50 -4-54 Olje og gass utvinning 3 23 26-19 -3-22 Overnatting 886 269 1155 24 84 108 Prosessindustri 757 161 918-609 -61-670 Servering 707 80 788 135 30 166 Teknisk/vitenskap 386 598 984 132 237 369 Tele og IKT 317 481 799 72 232 305 Transport 2754 357 3111-355 41-314 Utleie av arbeidskraft 995 137 1132 319 49 368 Verkstedindustri 1868 317 2186 29 112 142 Privat Totalt 29555 9426 38981 129 3116 3245 Totalsum 37579 23410 60988-1109 7093 5983 Antall sysselsatte i 2030 med og uten høyere utdanning i høyvekstscenariet for Sogn og Fjordane Kilde: Telemarksforsking
Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 + = Endringene i arbeidsmarkedet i Sogn og Fjordane vil bli påvirket av fylkets egen strategi og innsats for å skape mer vekst. Høyere vekst vil gi større kompetansebehov. Fylkets egen innsats kan også gi en annen strukturelle utvikling gjennom at det satses spesielt på enkelte næringer.
Hvor mange trer ut av arbeidsmarkedet? 40,0 35,0 34,1 En stor andel av de sysselsatte i Sogn og Fjordane vil tre ut av arbeidslivet innen 2030. Avgangen vil være omtrent 1/3 av arbeidsstyrken i dag. 30,0 25,0 20,0 26,0 22,0 15,0 10,0 8,2 5,0 5,7 4,1 0,0 15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-54 år 55-66 år 67-74 år Andel av arbeidstakere i Sogn og Fjordane i ulike aldersgrupper 2014. Kilde: Registerbasert sysselsetttingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking
Hvor mange trer ut av arbeidsmarkedet? De som trer ut av arbeidsmarkedet vil ha lavere utdanning enn gjennomsnittet i 2014. Hvis vi antar at denne gruppen har et utdanningsnivå som i 2000, vil vi kunne beregne antall i de ulike gruppene. Da vil det være 3 840 med høyere utdanning og 14 495 uten høyere utdanning som trer ut. (Beregningene er forenklet ved at det ikke er tatt hensyn til at ulike bransjer og sektorer har ulik aldersstruktur, og gjennom å forutsette samme utdanningsnivå for denne gruppen som snittet i 2000) Uten Med 3 år utd SUM Offentlig Fylke 203 277 479 Kommune 2671 1595 4266 Stat 1040 638 1678 Offentlig Totalt 3769 2654 6423 Privat Agentur og Engros 323 44 367 Aktivitet 254 48 302 Anna industri 583 77 660 Bygg og anlegg 1418 80 1498 Diverse 442 202 644 Finans, eiendom, uteie 257 73 330 Fisk 281 17 298 Forr tjenesteyting 380 146 526 Gruve 55 3 58 Handel 1644 109 1752 Landbruk 601 42 643 Lokal 464 146 610 Næringsmidler 591 40 631 Olje og gass 39 3 42 Olje og gass utvinning 13 3 16 Overnatting 307 42 349 Prosessindustri 474 55 529 Servering 195 12 207 Teknisk/vitenskap 89 116 205 Tele og IKT 98 67 165 Transport 1062 80 1142 Utleie av arbeidskraft 227 28 255 Verkstedindustri 644 38 681 Privat Totalt 10586 1326 11912 Totalsum 14495 3840 18335 Beregnet «erstatningsbehov» for arbeidstakere i Sogn og Fjordane
Kompetansebehov i Sogn og Fjordane fram til 2030 Behov for arbeidskraft i Sogn og Fjordane vil være summen av endringer og erstatningsbehov. Det blir behov for 10 933 arbeidstakere med høyere utdanning og 13 385 uten fram til 2030. Av de med høyere utdanning, vil det være et behov på 6 412 i det offentlige, mot 4 442 i næringslivet. Uten Med 3 år du SUM Offentlig Fylke 3 267 270 Kommune 2142 3205 5347 Stat -50 3594 3544 Offentlig Totalt 2749 6412 9161 Privat 0 0 0 Agentur og Engros 303 117 420 Aktivitet 423 88 511 Anna industri 52 57 109 Bygg og anlegg 3242 368 3610 Diverse 491 481 972 Finans, eiendom, uteie 105 173 278 Fisk 166 42 208 Forr tjenesteyting 517 861 1377 Gruve 96 7 103 Handel 1675 304 1980 Landbruk -104 33-72 Lokal 354 746 1099 Næringsmidler 436 139 575 Olje og gass -11-1 -12 Olje og gass utvinning -6 0-6 Overnatting 331 126 457 Prosessindustri -135-6 -141 Servering 331 43 373 Teknisk/vitenskap 221 353 574 Tele og IKT 170 299 469 Transport 707 121 828 Utleie av arbeidskraft 546 76 622 Verkstedindustri 673 150 823 Privat Totalt 10715 4442 15157 Totalsum 13385 10933 24318 Arbeidskraftbehov i Sogn og Fjordane fram til 2030.
Kompetansebehov i Sogn og Fjordane fram til 2030 Antall med høyere utdanning i de ulike sektorer og bransjer vil gi en indikasjon på hvilke typer utdanning det blir behov etter. Samtidig vil arbeidskraftbehovet for de uten høyere utdanning gi indikasjoner på ulike typer fagutdanning som det er behov for. En mer detaljert studie av kompetansebehov i ulike bransjer og sektorer er nødvendig. Uten Med 3 år utd SUM Offentlig Fylke 3 267 270 Kommune 2142 3205 5347 Stat -50 3594 3544 Offentlig Totalt 2749 6412 9161 Privat 0 0 0 Agentur og Engros 303 117 420 Aktivitet 423 88 511 Anna industri 52 57 109 Bygg og anlegg 3242 368 3610 Diverse 491 481 972 Finans, eiendom, uteie 105 173 278 Fisk 166 42 208 Forr tjenesteyting 517 861 1377 Gruve 96 7 103 Handel 1675 304 1980 Landbruk -104 33-72 Lokal 354 746 1099 Næringsmidler 436 139 575 Olje og gass -11-1 -12 Olje og gass utvinning -6 0-6 Overnatting 331 126 457 Prosessindustri -135-6 -141 Servering 331 43 373 Teknisk/vitenskap 221 353 574 Tele og IKT 170 299 469 Transport 707 121 828 Utleie av arbeidskraft 546 76 622 Verkstedindustri 673 150 823 Privat Totalt 10715 4442 15157 Totalsum 13385 10933 24318 Arbeidskraftbehov i Sogn og Fjordane fram til 2030.
Kompetansebehov i Sogn og Fjordane Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kompetansebehovet i Sogn og Fjordane må dekkes inn av de som er utdannet i Sogn og Fjordane og rekruttering utenfor fylket. Hvor mange av de som utdannes i fylket vil gå inn i arbeidslivet i fylket? Restansen må inndekkes gjennom rekruttering utenfor fylket.
Kompetansebehov i Sogn og Fjordane Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Hvordan er profilen til utdanningstilbudet i Sogn og Fjordane i dag? Hvordan er profilen tilpasset kompetansebehovet fram mot 2030? Hvilken andel av de nyutdannede kan en regne med rekrutteres inn til arbeidsmarkedet i fylket? Nødvendig med en analyse av disse spørsmålene. Tilbud og etterspørsel eller kompetanse i Norge vil påvirke situasjonen i Sogn og Fjordane i stor grad: Dersom er et tilbudsoverskudd og høy arbeidsledighet til det være enkelt å rekruttere til Sogn og Fjordane, samtidig som en større andel av de nyutdannede vil søke til fylket. Dersom det blir knapphet på kompetente personer vil det bli utfordrende å gjennomføre ønsket rekruttering. Da vil fylkets attraktivitet for kompetente personer bli viktig.
Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? 0,2 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet 0,1 Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting -0,2 Er Sogn og Fjordane generelt attraktivt for bosetting? De strukturelle betingelsene for å få innflytting er svake, på grunn av at fylket er oppdelt i små og isolerte arbeidsmarkeder. Nettoflyttingen er dessuten svakere enn forventet. -0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1,4-0,1 2003 0,0 2004-0,4 2005-0,3 2006-0,1-0,1 2007 2008 2009-0,1 2010-0,2-0,1-0,1-0,1 2011 2012 Relativ nettoflytting til Sogn og Fjordane, dekomponert. 2013 2014
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? 35,0 Utdniva Innpendling Utdniva Utpendling 30,0 Utdanningsnivået til de som pendler inn til Sogn og Fjordane er høyere enn hos de som pendler ut. 25,0 20,0 Sogn og Fjordane importerer kompetanse fra andre fylker. 15,0 10,0 Kan være en indikasjon på at fylket ikke er attraktivt som bosted for de med høyt utdanning. 5,0 0,0 Andel med høy utdanning blant inn- og utpendlere til Sogn og Fjordane
Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? Store variasjoner mellom kommunene. Har Sogndal klart å bli attraktive som bosted for personer med høy utdanning? Sogndal Gloppen Årdal Stryn Flora Gulen Gaular Førde Balestrand Askvoll Hyllestad Selje Vågsøy Høyanger Vik Jølster Solund Leikanger Lærdal Eid Hornindal Aurland Luster Fjaler Naustdal Bremanger -1,0-1,7-3,5-4,4-4,5-5,8-8,2-9,6-11,7-13,0-13,6-13,9-14,2-15,4-20,8 12,3 10,8 10,4 9,7 8,2 5,9 5,8 4,5 4,0 1,7 1,1-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 Andel med høy utdanning blant inn- og utpendlere i kommunene i Sogn og Fjordane
Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Modell for kompetanseutvikling i Sogn og Fjordane
Kunnskapsbehov for å beregne kompetansebehov Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering
Kunnskapsbehov for å beregne kompetansebehov Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Arbeidstakere som flytter ut? Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering
Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kunnskap for å beregne kompetansebehov Mål: Stimulere verdiskapingspotensial slik at veksten i antall arbeidsplasser og befolkning blir høyere. Fylkets løpende strategier og tiltak for næringsutvikling og verdiskaping. Mål: Tallfeste behov for arbeidskraft i ulike kategorier og typer av kompetanse. Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering Mål: Optimal innretning på utdanningssystemet for å møte framtidig behov i arbeidsmarkedet Mål: Styrke betingelsene for å rekruttere nødvendig kompetanse til arbeidsmarkedet i fylket. Generell bostedsattraktivitet og rekrutteringsstrategier. Det finnes mye kunnskap i dag, men den er fragmentert i mange ulike utredninger. Kanskje lite på nummer 3? Behov for å sammenstille og kalibrere slik at en får fram et helhetsbilde. Må løpende oppdateres slik at tar inn relevante endringer i utviklingen.