Forslag til årsplan for naturfag Kapittel 1 Myldrende liv navn og kjennetegn på noen dyr i skogen navn og kjennetegn på spiselige og giftige sopper navn og kjennetegn på tre bærsorter beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. gjenkjenne og beskrive noen plante. Og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper. (Mangfold i naturen) gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. (Mangfold i naturen) gjenkjenne, kunne navnet på og kunne beskrive noen dyrearter. (side 6) gjenkjenne, kunne navnet på og kunne beskrive noen sopper og bær. (side 6) bli nysgjerrige og få lyst til å gå på tur og lete etter dyrespor. fortelle hvilke bær og sopper som fins i skogen. (side 7) beskrive hvordan en elgokse, ei elgku og en kalv ser ut. (side 8) fortelle hva elgen spiser. (side 9) forklare hva en planteeter er. (side 9) gjenkjenne sportegn etter elg. (side 9) beskrive hvordan en reinokse og en reinsimle ser ut. fortelle hvordan reinen lever, og hva den spiser. (side 10, 11) gjenkjenne spor etter rein. (side 10, 11) beskrive hvordan en rev ser ut. (side 12) fortelle hva reven spiser, og hvordan den skaffer seg mat. (side 12) fortelle hvor reven bor. (side 13) gjenkjenne spor etter rev. (side 13) beskrive hvordan en hare ser ut. (side 14, 15) fortelle hvor og hvordan haren lever, og hva den spiser. (side 14, 15) gjenkjenne spor etter en hare. (side 14, 15) beskrive hvordan et ekorn ser ut. (side 16, 17) fortelle hvordan ekornet lever, hva det spiser, og hvor det bor. (side 16,17) gjenkjenne spor etter et ekorn. (side 16, 17) kunne navn på noen dyr som sover på vinteren. (side 18) fortelle hvorfor noen dyr sover hele vinteren. (side 18) forklare forskjellen på vintersøvn og dvale. (side 19) fortelle hvordan kroppen til dyra fungerer når de sover om vinteren. (side 19) beskrive hvordan en bjørn ser ut. (side 20) fortelle hva bjørnen spiser, og hvor den sover. (side 21) August September Oktober April forklare hva det betyr at et dyr er fredet. (side 21) gjenkjenne spor etter en bjørn. (side 21) beskrive et piggsvin. (side 22) fortelle hvor piggsvinet lever, og hva det spiser. (side 23) gjenkjenne noen spor etter piggsvinet. (side 23) gjenkjenne og beskrive en hoggorm. (side 24) fortelle hvordan hoggormen tar seg av ungene sine. (side 25) gjenkjenne sportegn etter hoggormen. (side 25, 26) fortelle hva hoggormen spiser. (side 26) beskrive hvor sopp vokser. (side 27) forklare hvorfor vi ikke skal spise sopper vi er usikre på. (side 27) forklare hvorfor det er viktig å bruke en ny soppbok. (side 27) gjenkjenne kantarell, piggsopp og brunskrubb. (side 28, 29) navnet på noen av soppens deler. (side 28, 29) fortelle hva vi kan bruke sopp til. (side 28,29) gjenkjenne grønn, rød og hvit fluesopp. (side 30, 31) forklare hvorfor det kan være farlig å spise giftig sopp. (side 30, 31) fortelle hvordan vi kan finne ut om en sopp er giftig. (side 30,31) gjenkjenne noen spiselige bær. (side 32, 33) fortelle hvordan bær sprer frøene sine. (side 32, 33) fortelle noen fakta om blåbær. (side 32, 33) gjenkjenne og kunne noe fakta om molter. (side 34, 35) gjenkjenne og kunne noe fakta tyttebær. (side 34, 35) beskrive hvordan vi kan lage syltetøy. (side 34, 35) August September Oktober 192 193
Kapittel 2 Ombruk hvorfor du må kildesortere hvorfor ombruk er viktig symbolene for noen farlige stoffer stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys. beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn. (Fenomener og stoffer) fortelle hvorfor og hvordan vi skal sortere søppel og ting vi ikke trenger lenger. (side 38) fortelle om hvorfor det er viktig å kildesortere. (side 39) fortelle hvorfor ombruk er viktig. (side 40) fortelle om hvilke ting som kan brukes om igjen. (side 40) gjenkjenne tegnet for ombruk. (side 40) fortelle om hvordan vi kan produsere mindre søppel. (side 41) fortelle om hvordan ting kan brukes om igjen på ulike måter. (side 42) beskrive/fortelle hva farlig avfall er. (side 43) fortelle hvorfor farlig avfall ikke kan gjenvinnes. (side 43) kjenne igjen symbolene for fire farlige stoffer. (side 44, 45) forklare hvorfor stoffene er farlige. (side 44, 45) forklare hva følbar advarselsmerking er, og hvorfor det er viktig at farlige stoffer merkes med dette. (side 44. 45) fortelle om hva vi kan gjøre for å hjelpe til med å ta vare på miljøet. (side 46) November Desember Kapittel 3 Jorda, månen og sola noe om det som fins i verdensrommet fakta om jorda, månen og sola hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre hva døgn, måned og år er hva månefaser er har ulike årstider beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser. (Fenomener og stoffer) samtale om og kjenne noen fakta om det som fins i verdensrommet. (side 48, 49, 50) fortelle fem fakta om sola. (side 51) forklare hvorfor lyset fra sola ser sterkere ut enn lyset fra de andre stjernene. (side 52) fortelle tre fakta om jorda. (side 53) fortelle fem fakta om månen. (side 54) forklare hva månefaser er. ( side 55) gjenkjenne de ulike månefasene og kunne navnet på dem. ( side 55) fortelle om hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre. (side 56, 57) forklare hva døgn, måned og år er. (side 56, 57) fortelle om hvorfor det er årstider. (side 58) navnet på de fire årstidene. (side 58) fortelle to fakta om Galileo Galilei. (side 59) fortelle hvem Isaac Newton var. (side 60) fortelle to fakta om tyngdekraften. (side 60, 61) Januar Februar 194 195
Kapittel 4 Lys hvorfor du kan se ting hva refleksjon av lys er hva lys bryting er hvordan regnbuen blir lagd hva en solkoker er om farlig lys gjøre forsøk med lys og vann og samtale om observasjonene. (Fenomener og stoffer) lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker. (Teknologi og design) beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og farlig lys. samtale om ulike lyskilder. (side 64) fortelle om hvordan vi kan se ting. (side 65) forklare hvorfor vi trenger lys for å kunne se. (side 65) samtale om hva refleksjon av lys er. (side 66, 67, 68, 69) fortelle hvorfor det er viktig å bruke refleks. (side 69) beskrive hvordan et prisme kan se ut. (side 70) fortelle hvordan det blir en regnbue. (side 72, 73) fortelle om hva folk i gamledager trodde om regnbuen. (side 74) forklare hva en solkoker er, hva den brukes til, og hvordan den virker, (side 75, 76) gjenkjenne symbolet for farlig lys. (side 78) forklare hvorfor laserlys kan være farlig. (side 77) fortelle hvordan lasere skal være merket. (side 78) Juni Kapittel 5 Jeg og du hva ordet respekt betyr hvordan du setter grenser og tar vare på deg selv hvorfor det er viktig å snakke om vanskelige ting hvilke rettigheter barn har opplæringen er at elevene skal kunne samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp. (Fra naturfag: Kropp og helse) samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetting, vold og respekt. (Samfunnskunnskap) lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og forklare konsekvenser ved å bryte normene. (Samfunnskunnskap) sette ord på følelser knyttet til hverdagslige situasjoner. (side 80) forklare med egne ord hva ordet respekt betyr. (side 81) vise empati og forståelse for andres synspunkter. (side 82, 83) sette ord på hva du selv kan bestemme, og hva andre må bestemme for deg. ( side 84) samtale om hvordan du setter grenser og tar hensyn til andres grenser. (side 85) få kunnskap om at ingen har lov til å tvinge noen til å holde på en hemmelighet. (side 86) vite hvem du kan snakke med om vanskelige ting. (side 87) kjenne til og kunne samtale om rettigheter barn har. (side 88) forklare hva jobben til barneombudet er. (side 89) fortelle om noen gode regler for å kunne passe på seg selv. (side 90) Mars April Tips Kapitlet kan jobbes med når som helst på året. Det kan være en fordel at dere har hatt et foreldremøte i forkant, og at de foresatte er informert om emnet. 196 197
Forslag til årsplan for samfunnsfag Kapittel 6 Vi velger om å ta gode valg har regler om hva vi kan være med på å bestemme om hvem som bestemmer på skolen, hjemme og i Norge gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vera både gjevande og konfliktfylte utforme og praktisere reglar for samspel med andre og deltai demokratiske avgjersler i skolesamfunnet (Samfunnskunnskap) samtale om det å ta valg og velge. (side 92) fortelle om tre valg du må ta på en vanlig dag. (side 93) fortelle om hva du kan velge for å være en god venn. (side 93) forklare at det å være uenig betyr å ha ulike meninger. (side 94) fortelle hva vi kan gjøre når vi skal velge noe sammen. (side 94) fortelle om en gang du valgte noe annet enn de andre. (side 95) forklare hvorfor det er viktig at vi har ulike meninger og velger forskjellig. (side 95) fortelle om situasjoner der noen andre har valgt for oss. (side 96, 97) fortelle hva det betyr å ta ansvar. (side 96,97) fortelle om to regler i en sport eller et spill. (side 98, 99) fortelle om hvilke regler som gjelder hjemme. (side 100, 101) fortelle om hvilke ting du får være med og bestemme hjemme. (side 100, 101) fortelle om hvilke ting du ikke får være med og bestemme hjemme. (side 100, 101) fortelle om tre regler som gjelder i klasserommet. (side 102) fortelle om hva i klasserommet elevene kan være med og bestemme over. (side 102) lage spørsmål til intervju med rektor eller andre som jobber på skolen. (side 103) fortelle om hvilke ting på skolen rektor bestemmer. (side 103) forklare hva et elevråd er. (side 104) fortelle om hva slags saker det går an å ta opp i elevrådet. (side 104) beskrive hva det betyr å være elevrådsrepresentant for klassen. ( side 104) fortelle hva begrepene folkevalgt og stemmerett betyr. (side 105) navnet på statsministeren i Norge. (side 105) fortelle om noen av arbeidsoppgavene til Kongen. (side 106) August September Oktober Kapittel 7 Steinalderen om de første menneskene som kom til landet vårt hva en helleristning er om hvordan det var å være barn i steinalderen om hva en arkeolog gjør samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida. (Historie) skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår. finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg. fortelle om illustrasjonen fra steinalderboplassen og sammenlikne med egne erfaringer. (side 108) formulere spørsmål om steinalderen med utgangspunkt i illustrasjonen. (side 108) fortelle om istiden og hva som skjedde da isen begynte å smelte. (side 109) fortelle hva en isbre er. (side 109) navnet på fem dyrearter som menneskene jaktet på i steinalderen. (side 109) fortelle om hvor de første menneskene som kom til «Norge» kom fra, og hvor de slo seg ned. (side 110) fortelle hvorfor tidsperioden heter «steinalderen». (side 111) fortelle om hvilke naturmaterialer som var viktige i steinalderen. (side 111) fortelle om hva naturmaterialene stein, tre, skinn, bein og horn ble brukt til i steinalderen. (side 112, 113) fortelle om noen steinalderredskaper og hvordan de ble brukt. (side 112, 113) beskrive hva slags hus steinaldermenneskene bodde i. (side 114) fortelle om ulike arbeidsoppgaver på en steinalderboplass. (side 115) fortelle om oppgaver barn i steinalderen hadde, og sammenlikne med oppgaver de selv har. (side 115) fortelle om Vistegutten, om det arkeologiske funnet. (side 116) fantasere om hvordan Vistegutten hadde det på en vanlig dag. (side 116) fortelle om «Piggsvinjenta», om det arkeologiske funnet. (Side 117) fantasere om hvordan «Piggsvinjenta» hadde det på en vanlig dag. ( side 117) fortelle hva helleristninger er og hvordan de ble lagd. (side 118, 119) fortelle om hva slags motiver det er bilde av på helleristninger fra steinalderen. (side 118, 119) fortelle hva en arkeolog gjør. (side 120) November Desember Januar 198 199
Kapittel 8 Fjord og fjell noen fortellinger om norske landskap om gamle og unge fjell om daler, fjorder og isbreer beskrive landskapsformer og ulike geografiske nemningar i utforsking av av landskapet nær skole og heim. (Geografi) fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg og nokre andre land. (Geografi) skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep. navnet på noen ulike landskapsformer i Norge. (side 122, 123) fortelle hva et sagn er. (side 123) noen fortellinger om norske landskap. (side 124, 125, 130, 131) gjenkjenne fjellene fra sagnene i virkeligheten. (side 126, 127) kjenne til og kunne gjenfortelle sagn om et landskap. (side 128, 129) fortelle hva en V- dal er og hvordan den blir til. (side 132, 133) fortelle noen fakta om hvordan isbreer lager daler. ( side 134, 135) fortelle om hvordan en U-dal blir til. (side 132, 135) fortelle noen fakta om gamle og unge fjell. (side 136) fortelle hva som kjennetegner et ung fjell og et gammel fjell. (side 137, 138) Februar Mars Kapittel 9 Hipp Hurra feirer 17. mai feirer 6. februar om nasjonaldager i andre land samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land. (Historie) formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtaler om dei. forklare hva en nasjonaldag er. (side 140, 141) fortelle om at nasjonaldager feires i de fleste land. (side 141) fortelle litt om det som skjedde i 1814. (side 142, 143) fortelle om at Norge ikke alltid har vært et fritt og selvstendig land. (side 142, 143) fortelle litt om de tre kongene Norge hadde i løpet av 1814. (side 142, 143) forklare hva en lov er. (side 144) fortelle hvor Grunnloven ble skrevet. (side 144) fortelle tre fakta om Eidsvollsmennene. (side 144) fortelle tre fakta om Grunnloven. (side 145) fortelle om sammenhengen mellom Eidsvoll, Grunnloven og 17. mai. ( side 145) fortelle om hvordan vi feirer 17. mai. (side 146, 147) fortelle om hvorfor vi feirer 17. mai. (side 146, 147) fortelle om hvorfor vi feirer 6. februar. (side 148) fortelle om hvordan 6. februar blir feiret. (side 149) fortelle om hvordan nasjonaldagen i et valgfritt land blir feiret. (side 150) fortelle når, hvordan og hvorfor Saint Lucia feirer sin nasjonaldag. (side 151) vise på et verdenskart hvor Saint Lucia ligger. (side 151) fortelle når og hvorfor Sør-Afrika feirer sin nasjonaldag. (side 152) vise på et verdenskart hvor Sør-Afrika ligger. (side 152) fortelle når, hvordan og hvorfor Frankrike feirer sin nasjonaldag. ( side 153) vise på et verdenskart hvor Frankrike ligger. (side 153) fortelle når, hvordan og hvorfor Thailand feirer sin nasjonaldag. (side 154) vise på et verdenskart hvor Thailand ligger. (side 154) April 200 201
Kapittel 10 Himmel og hav hvordan du kan finne himmelretningene navn på verdenshavene og hvor de er navn på verdensdelene og hvor de er opplæringen er at elevene skal kunne setje namn på og plassere landa i Norden, verdshava og verdsdelane og finne geografiske nemningar på kart. (Geografi) samtale om stader, folk og språk og planleggje og presentere ei reise. (Geografi) peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader. (Geografi) skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep. fortelle om noen strategier for å finne fram. (side 157) navnet på de fire himmelretningene, og vise retningen på dem. ( side 157) fortelle om himmelretningene i forhold til sola og stjernene. (side 158) fortelle tre fakta om Nordstjernen. (side 159) fortelle om et stjernebilde. (side 159) vise hvor Atlanterhavet, Europa og Nord- Amerika på et verdenskart. (side 160, 161) fortelle hva et verdenshav er. ( side 160, 161) vise hvor Panamakanalen er på et verdenskart. (side 162, 163) forklare hvorfor Panama ble bygd akkurat der den gjorde. (side 162, 163) vise hvor Stillehavet på et verdenskart. (side 164, 165) fortelle hva ekvator er. (side 166) peke ut noen land og hav som ligger på ekvator. ( side 166) forklare hvor Norge ligger i forhold til ekvator. (side 166) finne Galapagosøyene på et kart. (side 167) beskrive noe av dyrelivet på Galápagos. (side 167) vise hvor Påskeøya ligger på et kart. (side 168, 169) fortelle om moai-statuene på Påskeøya. (side 168, 169) gi en enkel beskrivelse av Oseania. (side 170, 171) navn på to land som ligger ved Indiahavet. (side 170, 171) finne Indiahavet på et kart. (side 170, 171) finne Afrika, Asia, Rødehavet og Middelhavet på et verdenskart. (side 172, 173) forklare forskjellen på et verdenshav og et innhav. (side 172, 173) fortelle hva en kanal er. (side 172, 173) Juni Vurdering I kunnskapsløftet ligger det store forventninger til læreren om vurdering for læring i alle fag. I praksis betyr det at læreren skal ha skriftlige mål for alle læringsøkter og skal kunne vurdere hver enkelt elev i klassen etter hvert mål. I Mylder 2 Grunnbok har vi starten av hvert kapittel satt opp læringsmålene for kapitlet. Disse målene kan settes inn på ukeplanen til elevene. Her i Lærerens bok har vi også formulert mål for hver side i grunnboka. Dette er kapittelmålene som er brutt ytterligere ned. Disse målene egner seg godt til å sette inn på ukeplanen, og til å videreformidle til de foresatte. De foresatte bør være godt kjent med målene for opplæringen for å kunne hjelpe og støtte barna sine. Oversikt over alle målene, både fra Jeg har lært... navn på de fire himmelretningene hvordan jeg kan finne himmelretningene navn på verdenshavene hvor de ulike verdenshavene ligger navn på verdendelene hvor de ulike verdensdelene ligger LK06 og fra alle elevmålene i Mylder 2, fins samlet i forslagene til årsplan på side 192 202 i Lærerens bok og på mylder.cdu.no. I slutten av hvert kapittel i arbeidsboka er elevenes mål satt opp i en tabell. Her tenker vi oss at elevene sammen med de foresatte kan samtale om målene, vurdere og krysse av for i hvilken grad eleven har nådd målene. Under tabellen er det en linje for underskrift. Her kan både eleven og foresatte skrive under når de har gått gjennom det hjemme. Dette er en fin dokumentasjon for både hjem og skole om at elevens opplæring blir fulgt opp. Disse sidene for oppsummering av måloppnåelse er et godt redskap å ta med seg til utviklingssamtaler for å dokumentere utvikling i fagene. Snakk om dette hjemme, og sett kryss. Underskrift: 202 203