ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 2. TRINN RYE SKOLE 20188/20199 TI EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/

Transkript

1 ÅSPLN SMFUNNSFG 2. TINN Y SKOL 20188/20199 TI MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/

2 D U G U S T / S P T M B / O K T O B Vi velger Om å ta gode valg Hvorfor har vi regler? Hva kan vi være med å bestemme? Hvem er det som bestemmer på skolen, hjemme og i Norge? Muntlige ferdigheter Lytte og stille spørsmål ved andres valg, samt begrunne egne. skrive Skrive trivselsregler Skrive regler for et spill. Historie Utforskeren Geografi -gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Samfunnskunnskap -lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene -utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet -drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd lese regne Digitale ferdigheter Se på bildet til Kunne forstå, og lage et Nettressurs: kapitlet og søylediagram. skriv ned elendamm.no/ informasjon du får ut i fra dette. VUDINGSKITI måloppnåelse måloppnåelse -samtale om det å ta valg og velge. -fortelle om tre valg du må ta på en vanlig dag. -fortelle om hva du kan velge for å være en god venn. -forklare at det å være uenig betyr å ha ulike meninger. -fortelle hva vi kan gjøre når vi skal velge noe sammen. -fortelle om en gang du valgte noe annet enn de andre. -forklare hvorfor det er viktig at vi har ulike meninger og velger forskjellig. -fortelle om situasjoner der noen andre har valgt for oss. -fortelle hva det betyr å ta ansvar. -fortelle om to regler i en sport eller et spill. -fortelle om hvilke regler som gjelder hjemme. -fortelle om hvilke ting du får være med og bestemme hjemme. -fortelle om hvilke ting du ikke får være med og bestemme hjemme. -fortelle om tre regler som gjelder i klasserommet. -fortelle om hva i klasserommet elevene kan være med og bestemme over. -lage spørsmål til intervju med rektor eller andre som jobber på skolen. -fortelle om hvilke ting på skolen rektor bestemmer. -forklare hva et elevråd er. -fortelle om hva slags saker det går an å ta opp i elevrådet. -beskrive hva det betyr å være elevrådsrepresentant for klassen. -fortelle hva begrepene folkevalgt og stemmerett betyr. -navnet på statsministeren i Norge. -fortelle om noen av arbeidsoppgavene

3 TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Steinalderen Lære om de første menneskene som kom til landet vårt lære om helleristninger lære om hvordan det var å være barn i steinalderen lære hva en arkeolog gjør måloppn åelse måloppnåelse N O V M B / D S M B Historie Utforskeren Geografi Samfunnskunns kap -samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida -skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår Muntlige ferdigheter skrive lese regne Digitale ferdigheter Samtale om Steinalderen og arkeologi. Være med på en samtale om forskjellene mellom det å være barn i dag kontra det å være barn i steinalderen. Skrive tankekart om steinalderen. Skrive stikkord og faktasetninger om steinalderen. Se på bildet til kapitlet og skriv ned informasjon du får ut i fra dette. Lese faktatekster om emnet og svare på spørsmål til teksten. Se på en tidslinje, prøv å se hvor lenge det er siden steinalderen. Nettressurs: elendamm.no/ leven kan: -fortelle om illustrasjonen fra steinalderboplassen og sammenlikne med egne erfaringer. -formulere spørsmål om steinalderen med utgangspunkt i illustrasjonen. -fortelle om istiden og hva som skjedde da isen begynte å smelte. -fortelle hva en isbre er. -navnet på fem dyrearter som menneskene jaktet på i steinalderen. -fortelle om hvor de første menneskene som kom til «Norge» kom fra, og hvor de slo seg ned. -fortelle hvorfor tidsperioden heter «steinalderen». -fortelle om hvilke naturmaterialer som var viktige i steinalderen. -fortelle om hva naturmaterialene stein, tre, skinn, bein og horn ble brukt til i steinalderen. -fortelle om noen steinalderredskaper og hvordan de ble brukt. -beskrive hva slags hus steinaldermenneskene bodde i. -fortelle om ulike arbeidsoppgaver på en steinalderboplass. -fortelle om oppgaver barn i steinalderen hadde, og sammenlikne med oppgaver de selv har. -fortelle om Vistegutten, om det arkeologiske funnet. -fantasere om hvordan Vistegutten hadde det på en vanlig dag. -fortelle om «Piggsvinjenta», om det arkeologiske funnet. -fantasere om hvordan «Piggsvinjenta» hadde det på en vanlig dag. -fortelle hva helleristninger er og hvordan de ble lagd. -fortelle om hva slags motiver det er bilde av på helleristninger fra steinalderen. -fortelle hva en arkeolog gjør.

4 TI D J N U / F B U MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Fjord og Fjell Lære om noen fortellinger om norske landskap måloppnå måloppnåelse Lære om gamle og unge fjell else Samefolkets nasjonaldag Lære om daler, fjorder og isbreer Lære om hvorfor vi feirer 6.februar Historie Utforskeren Geografi Samfunns kunnskap uttrykke seg muntlig Samtale om forskjellige typer landskap i Norge. Fortelle hvilke landskap en selv har uttrykke seg skriftlig Skrive stikkord og faktasetninger om fjord og fjell. -samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldag ane i nokre andre land -beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim -fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg og nokre andre land lese regne bruke digitale verktøy Se på bildet til kapitlet og skriv ned informasjon du får ut i fra dette. Lese faktatekster Se etter tall i fortellingen om de sju søstre. Hvor gammel er det eldste mennesket vi vet Nettressurs: pelendamm.no/ leven kan -navnet på noen ulike landskapsformer i Norge. -fortelle hva et sagn er. -noen fortellinger om norske landskap. -gjenkjenne fjellene fra sagnene i virkeligheten. -kjenne til og kunne gjenfortelle sagn om et landskap. -fortelle hva en V- dal er og hvordan den blir til. -fortelle noen fakta om hvordan isbreer lager daler. -fortelle om hvordan en U-dal blir til. -fortelle noen fakta om gamle og unge fjell. -fortelle hva som kjennetegner et ung fjell og et gammel fjell. -forklare hva en nasjonaldag er. -fortelle om hvorfor vi feirer 6. februar. -fortelle om hvordan 6. februar blir feiret.

5 sett. Samtale om samenes nasjonaldag. om emnet og svare på spørsmål til teksten. om? Se på alder på unge og gamle fjell. TI D M S / P I L MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Lære om hvordan du kan finne himmelretningene måloppnåelse måloppnåelse Himmel og hav Lære om navn på verdenshavene og hvor de er Lære navn på verdensdelene og hvor de er Historie Utforskeren Geografi Samfunns-ku nnskap uttrykke seg muntlig uttrykke seg skriftlig lese -peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader -setje namn på og plassere landa i Norden, verdshava og verdsdelane og finne geografiske nemningar på kart Å kunne regne bruke digitale verktøy leven kan: -fortelle om noen strategier for å finne fram. -navnet på de fire himmelretningene, og vise retningen på dem. -fortelle om himmelretningene i forhold til sola og stjernene. -fortelle tre fakta om Nordstjernen. -fortelle om et stjernebilde. -vise hvor tlanterhavet, uropa og Nord-merika på et verdenskart. -fortelle hva et verdenshav er. -vise hvor Panamakanalen er på et verdenskart. -forklare hvorfor Panama ble bygd akkurat der den gjorde. -vise hvor Stillehavet på et verdenskart. -fortelle hva ekvator er. -peke ut noen land og hav som ligger på ekvator. -forklare hvor Norge ligger i forhold til ekvator. -finne Galapagosøyene på et kart. -beskrive noe av dyrelivet på Galápagos. -vise hvor Påskeøya ligger på et kart. -fortelle om moai-statuene på Påskeøya. -gi en enkel beskrivelse av Oseania. (side -navn på to land som ligger ved Indiahavet. -finne Indiahavet på et kart. -finne frika, sia, ødehavet og Middelhavet på et verdenskart. -forklare forskjellen på et verdenshav og et innhav.

6 Samtale om himmelretninger og verdenshav. Kva vet vi om de forkskjellige verdensdelene. Skrive stikkord og faktasetninger om himmelretninger, verdens hav og verdensdelene. Se på bildet til kapitlet og skriv ned informasjon du får ut i fra dette. Lese faktatekster om emnet og svare på spørsmål til teksten. Kva er klokka når sola står i sør? Nettressurs: pelendamm.no/ -fortelle hva en kanal er. TI D M I MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Hipp hurra Lære om hvorfor vi feirer 17.mai måloppnåelse måloppnåelse Lære om andre nasjonaldager Lære om hvorfor vi feirer 6.februar Historie Utforskeren Geografi Samfunnskunnskap -samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonald agane i nokre andre land -finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg - bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium -skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande leven kan: -forklare hva en nasjonaldag er. -fortelle om at nasjonaldager feires i de fleste land. -fortelle litt om det som skjedde i fortelle om at Norge ikke alltid har vært et fritt og selvstendig land. -fortelle litt om de tre kongene Norge hadde i løpet av forklare hva en lov er. -fortelle hvor Grunnloven ble skrevet. -fortelle tre fakta om idsvollsmennene. -fortelle tre fakta om Grunnloven. -fortelle om sammenhengen mellom idsvoll, Grunnloven og 17. mai. -fortelle om hvordan og hvorfor vi feirer 17. mai. -fortelle om hvordan nasjonaldagen i et valgfritt land blir feiret. -fortelle når, hvordan og hvorfor Saint Lucia feirer sin nasjonaldag. -vise på et verdenskart hvor Saint Lucia ligger. -fortelle når og hvorfor Sør-frika feirer sin nasjonaldag. -vise på et verdenskart hvor Sør-frika ligger. -fortelle når, hvordan og hvorfor Frankrike feirer sin nasjonaldag.

7 uttrykke seg muntlig Samtale om Norges nasjonaldag og bakgrunnen for denne. Hva vet om andres lands nasjonaldager? uttrykke seg skriftlig Skrive tankekart, stikkord og faktasetninger om nasjonaldager. fagomgrep lese Se på bildet til kapitlet og skriv ned informasjon du får ut i fra dette. Lese faktatekster om emnet og svare på spørsmål til teksten. regne Tidsregning bruke digitale verktøy Nettressurs: ppelendamm.no/ -vise på et verdenskart hvor Frankrike ligger. -fortelle når, hvordan og hvorfor Thailand feirer sin nasjonaldag. -vise på et verdenskart hvor Thailand ligger TI D MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI Faktatekst (velg et av emnene fra året; Vite hva en faktatekst er måloppnåelse måloppnåelse Vi velger, steinalderen, Fjord Kunne skrive en faktatekst leven kan: og fjell, Hipp hurra eller -Fylle alle kriteriene for faktateksten. Himmel og hav) J U N I Bruk et kriterieark som kan utarbeides sammen med elevene. uttrykke seg muntlig Samtale og diskusjon i gruppe om hvilke fakta gruppa skal ha med i sin tekst. rgumentere for egne meninger. uttrykke seg skriftlig Skrive faktasetninger om et emne og sette dette sammen til en tekst. Historie Utforskeren Geografi Samfunnskunnskap lese Lese tekster og trekke ut relevant informasjon og skriv egne faktasetninger. regne bruke digitale verktøy Bruke digitale hjelpemidler til å skrive tekst. Bruke internett til å finne bilde(r) som passer til teksten. Kopier dette og lim det inn i dokumentet.

8 Vedlegg: Kunnskapsløftet grunnleggende ferdigheter/hovedområder/kompetansemål: GUNNLGGND FDIGHT Muntlige ferdigheter skrive lese regne Digitale ferdigheter Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. vne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. ekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. vna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. ekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. rbeid med data Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Ferdigheitene omfattar òg å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheiter vil vidare seie å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tileigne seg fagleg kunnskap, uttrykkje eigen kompetanse og forsterke faglege bodskapar. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir

9 evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter. grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. evna til å bruke varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjere kritiske val og til å uttrykkje fagleg refleksjon. HOVDOMÅD Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Utforskeren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. KOMPTNSMÅL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg bruke grunnleggjande nettvett i digital bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida beskrive sentrale trekk ved samisk kultur plassere heimstaden, heimkommunen og heimfylket på kart setje namn på og plassere landa i Norden, verdshava og verdsdelane og finne geografiske nemningar på kart samtale om variasjonar i familieformer og om relasjonar og oppgåver i familien gje døme på rettar barn har, og ulike forventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast undersøkje pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk

10 samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd og levemåte fram til kristninga av samane beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen og gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg og nokre andre land samtale om stader, folk og språk og planleggje og presentere ei reise peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetjing, vald og respekt lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd Føremål Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. rbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid. Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine. Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. Ved å gjere elevane nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring.