Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad
19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei John Ingar Øverland 1 & Lars T Havstad 2 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 2 NIBIO Korn og frøvekster, Landvik john.ingar.overland@nlr.no Innledning Frøavl av timoteisorten Lidar startet opp i 28 med tanke på å erstatte den nordnorske sorten Vega, som ble frøhøstet fram til 21, før den ble faset ut. Lidar har sin genetiske bakgrunn i krysninger mellom utvalg i den sørnorske hovedsorten Grindstad, og er i voksemåte svært lik denne. Både Grindstad og Lidar har, i motsetning til Vega, en svært god gjenvekstevne, og ved legde i frøenga kan det lett bli gjennomvoksing av hemmende bunngras. Etter overgangen til Lidar har mange frøavlere fortsatt den samme gjødslingspraksisen som ble brukt ved frøavl av Vega På grunn av ulik voksemåte, har det vært ønske om å se nærmere på om en annen gjødslingsstrategi bør benyttes for å oppnå flere og lengre frøtopper og mindre gjennomvoksing av bunngras ved legde. I Grindstad, men ikke i Vega, ble det funnet en god sammenheng mellom målte N-testerverdier og optimal N-delgjødslingsmengde ved begynnende strekningsvekst (BBCH 31), noe som trolig skyldtes de to sortenes ulike voksemåte og evne til å utvikle hemmende bunngras (Havstad 21). Om det er mulig å behovsprøve delgjødslinga til Lidar, på samme måte som i Grindstad, er ikke kjent. I timoteifrøeng som har vært vekstregulert med standard CCC-dose (25-275 ml/daa) ved BBCH 31, kan det i frodige enger være aktuelt å supplere med Moddus i dosen 3 ml/daa ved skyting. Vanligvis har behovet for vekstregulering vært større i Grindstad enn i Vega (Aamlid et al. 24). Hvordan ekstra Moddus-sprøyting ved skyting påvirker optimal N- gjødslingsstrategi har vært lite undersøkt. Med dette som bakgrunn ble det våren 215 anlagt et feltforsøk i Re, Vestfold, med tanke på å undersøke optimal vårgjødslingsstrategi, både ved vekststart og begynnende strekningsvekst, når ulik Moddus-sprøyting ved skyting ble praktisert. Med Lidars nære slektskap til Grindstad var det også lagt opp til å prøve ut Yara N-tester for å se om modellen for behovsprøving av delgjødslinga i Grindstad også kan benyttes i Lidar. Forsøket var ikke eksternt finansiert og enkelte registreringer som ville vært naturlig å ta med, som antall skudd ved delgjødsling, tettheten av frøstengler og lengde/ vekt av frøtopper, ble utelatt av hensyn til kostnadene. Materiale og metoder Forsøket ble anlagt i ei tredjeårseng av Lidar timotei, med fire gjentak, etter følgende faktorielle plan: Faktor 1: Fullgjødsel 22-3-1 ved vekststart 2,5 kg N/daa 5, kg N/daa 7,5 kg N/daa Faktor 2: Opti-NS 27-- (4S) ved begynnende strekning (BBCH 31) kg N/daa 2,5 kg N/daa 5, kg N/daa Hele feltet ble sprøytet med CCC 75 ved BBCH 31. I tillegg ble to av gjentakene senere supplert med Moddus i dosen 3 ml/daa ved skyting. De to andre gjentakene ble ikke sprøytet ekstra med Moddus. Feltet ble tresket en gang med forsøksskurtresker. Dato for N-gjødsling, vekstregulering, samt andre opplysninger om feltet, er gitt i tabell 1.
J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) 191 Tabell 1. Opplysninger om forsøksfeltet Vestfold, Re Jordart Siltig lettleire Dato for vekststart 1) 7. april Dato for gjødsling ved vekststart 8. april Antall skudd/m 2 ved vekststart 75 Dato for N-testermåling og delgjødsling 21. mai Gjennomsnittlig N-testerverdi 31 Varmesum fra vekststart til delgjødsling, d C 353 Dato og dose for vekstregulering med CCC 75 Dato for vekstregulering med Moddus M Soppbekjemping, dato, middel og dose 22. mai 275 ml/daa + DP klebemiddel 1. juni 3. juni, Stereo 12 ml/daa Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring 3 Dato for frøtresking 23. august 1) Beregnet vekststart: Dagen etter at gjennomsnittlig lufttemperatur (målt i 2 m høyde) i 5 løpende døgn har oversteget 5 C Resultater og diskusjon Legde ved blomstring Tredjeårsenga var forholdsvis tynn fra våren (75 skudd/m 2 ) men en kjølig og fuktig vekstsesong gav gode forhold for busking og medvirket til at det ble betydelig med legde ved blomstring på rutene som var gjødsla sterkest, både ved vekststart og ved delgjødsling (tabell 2). Til tross for at hele feltet var vekstregulert med 275 ml CCC 75 ved begynnende % legde ved blomstring 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kg N/daa ved del-gjødsling:. 2.5 5. 2.5 5. 7.5 Kg N/daa ved vekststart Figur 1. Virkning av ulike kombinasjoner av N-mengder (kg/ daa) gitt ved vekststart og ved begynnende strekningsvekst på legde ved blomstring (%) i et felt med Lidar timotei i Re, Vestfold, 215. Middel av ruter som var vekstregulert med Moddus. strekning klarte en ikke å unngå sterk legde i de sterkest gjødsla rutene, selv ikke ved ekstra sprøyting med Moddus ved skyting (figur 1). Frøavling Det var et forholdsvis stort behov for nitrogen i feltet, og avlingsnivået økte stort sett med stigende N-mengder både ved vekststart og ved delgjødsling, uansett Moddus-sprøyting. Forskjellene var imidlertid ikke sikre på de usprøyta rutene (tabell 2). På de svakest gjødsla rutene, hvor det var lite legdepress, var det små avlingsforskjeller mellom de to Moddus-strategiene. Den gunstige avlingseffekten av mindre legdepress på Moddus-sprøyta ruter kom først til syne når N-mengdene, både ved vekststart og ved delgjødsling, økte (tabell 2). I middel for ulike N- mengder var avlingsgevinsten ved å sprøyte med Moddus, sammenlignet med usprøyta ruter, 6-7 % både ved vekststart og ved delgjødsling. På Moddus-sprøyta ruter var det en sterk tendens (P % = 6,2) til samspill mellom tidlig og sein vårgjødsling. Dette viste seg ved at avlingsnivået på ruter gjødsla tidlig med laveste N-mengde (2,5 kg/daa) økte med stigende delgjødslingsmengder, mens det motsatte var tilfelle når det ved vekststart var gjødsla med Frøavl
192 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Frøavling, kg/daa 12 1 8 6 4 Kg N/daa ved del-gjødsling: 2.5 5 Ettersom det bare ble foretatt engangs tresking kan en ikke utelukke at noe av avlingen kan ha blitt sittende igjen i frøtoppene, særlig på rutene som var gjødslet sterkest og sprøyta ekstra med Moddus, og som nok var minst modne ved tresking. Trolig ville derfor avlingsforskjellene mellom rutene som var svakt og sterkt gjødslet vært enda større ved to gangers tresking. 2 2.5 5 7.5 Kg N/daa ved vekststart Figur 2. Virkning av ulike kombinasjoner av N-mengder (kg/ daa) gitt ved vekststart og ved begynnende strekningsvekst på frøavling (kg/daa) i et felt med Lidar timotei i Re, Vestfold, 215. Middel av ruter som var vekstregulert med Moddus. høyeste N-mengde (7,5 kg /daa) (figur 2). Når største N-mengde var gitt ved vekststart var det altså ikke behov for ytterligere delgjødsling i dette feltet. Det er også verdt å legge merke til at ruter som ved vekststart var gjødsla med minste N-mengde (2,5 kg/daa) ikke oppnådde like stor avling som rutene som var gjødsla sterkere (5-7,5 kg N/daa), uansett N-mengde tilført senere ved delgjødsling (figur 2). Dette tilsier at en, i likhet med Grindstad, bør gjødsle frøeng av Lidar med 5-7,5 kg N/daa ved vekststart. Det var ingen sikre forskjeller i tusenfrøvekt, uansett Moddus-strategi, mellom de ulike N-mengdene tilført ved vekststart (tabell 2). Stigende N-mengde ved delgjødsling, fra til 5 kg N/ daa, økte derimot frøvekta med 6 og 1 % henholdsvis for ruter med og uten ekstra Moddus-sprøyting. Utslagene var imidlertid bare sikre for de Moddus-sprøyta rutene. Behovsprøving av delgjødslingen ved hjelp av Yara N-tester Det var god sammenheng mellom målte Yara N-tester (YNT)-verdier og N-mengder gitt ved vekststart. Tabell 3 viser at de målte verdiene økte signifikant med økende nitrogenmengde. Tabell 2. Virkning av ulik vårgjødsling på legde ved blomstring, frøavling (kg/daa ved 12 % vann og 1 % renhet) og tusenfrøvekt (mg). Middel for ruter med og uten ekstra1 Moddus-sprøyting ved skyting i et felt med Lidar timotei i Re, Vestfold, i 215 Ingen ekstra sprøyting med Moddus 1 Ekstra Moddus-sprøyting ved skyting 1 Legde ved blomstring % Frøavling kg/daa, 12 % vann, 1 % renhet mg Legde ved blomstring % Frøavling kg/daa, 12 % vann, 1 % renhet mg Vårgjødsling kg N/daa 2,5 23 89,4 623 7 9, 636 5, 43 97,8 615 13 15,9 63 7,5 54 98,2 612 4 18,1 619 P % >2 >2 >2 7,1 2,5 >2 Delgjødsling kg N/daa 11 88,8 597 2 91,9 597 2,5 34 97,5 623 2 16,6 631 5, 74 99, 631 38 15,6 657 P % <,1 >2 2 5,4 9,8,2 1 Hele feltet var ved begynnende strekningsvekst (BBCH 31) sprøytet med standard dose med CCC 75 (275 ml/daa)
J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) 193 Med bakgrunn i tidligere forsøk (Havstad 21) forutsettes det at beregning av N-behovet ved delgjødsling i timotei gjøres innenfor tidsperioden hvor varmesummen etter vekststart ligger mellom 22 28 d C. Ettersom N-tester målingene den 21. mai ble utført noe seinere (353 d C), ble de målte verdiene i ettertid korrigert for varmesum iht. til formel utarbeidet i disse forsøkene. De nye verdiene, korrigert i henhold til en varmesum på 28 d C, er vist i tabell 3. Optimal N-gj.(kg N/daa) ved delgjødsling 14 12 1 8 6 4 2 y = -.33x + 14.715 R² =.3661 I Grindstad er Yara N-tester et godt hjelpemiddel for å beregne delgjødslingsbehovet ved hjelp av formelen: Tilført N-mengde (kg/daa) = -,333 x målt YNTverdi +14,787 (Havstad 23). Med bakgrunn i avlingstall, YNT-verdier og optimale delgjødslingsmengder i fra forsøket i Vestfold ble Grindstad-formelen justert med tanke på bruk i frøeng av Lidar (figur 3). For å få en sikrere modell trengs det resultater fra flere år med forsøk. Resultatet er likevel lovende med hensyn til å kunne benytte N-tester til å vurdere delgjødslingsbehovet i Lidar. Ved å følge den nye modellen (Tilført N-mengde (kg/ daa) = -,33 x målt YNT-verdi +14,715) gir en YNTverdi på 3, 35 og 4 en anbefalt delgjødslingsmengde på henholdsvis 4,7, 3,1 og 1,4 kg/daa, noe som er nær identisk med anbefalingene ved bruk av den opprinnelige modellen. Inntil resultater fra flere forsøk foreligger vil derfor modellen for Grindstad fungere tilfredsstillende. Konklusjon I et forsøk med delt vårgjødsling til Lidar timotei ble de høyeste frøavlingene høstet på ruter som var gjødslet med 5-7,5 kg N/daa ved vekststart. Når største N-mengde (7,5 kg/daa) var gitt ved vekststart var det ikke behov for ytterligere delgjødsling ved BBCH 31. Tabell 3. Yara N-testerverdier, både målte og verdier korrigert til 28 d C, ved delgjødsling Gjødsling ved vekststart (kg N/daa) N-testerverdi målt ved BBCH 31 N-testerverdier, kalkulert ved 28 d C 2,5 256 33 5, 325 372 7,5 351 398 1 2 3 4 5 Anbefalt gjødslingsstrategi for Lidar ser så langt ut til å være lik som i Grindstad. Legde må kontrolleres med tilstrekkelig bruk av vekstregulator. For å oppnå maksimale frøavlinger i den kjølige og fuktige vekstsesongen i 215 var det, i tillegg til standard CCC-sprøyting med 275 ml CCC 75 ved begynnende strekning, nødvendig å supplere med 3 ml Moddus/daa ved skyting. Resultatene er lovende med tanke på å kunne benytte Yara N-tester til å beregne behovet for nitrogen ved delgjødsling i Lidar timotei ved BBCH 31. Inntil det er gjort flere forsøk vil antakelig modellen for Grindstad fungere tilfredsstillende. Flere forsøk er nødvendig for å vurdere riktig gjødslingsstrategi, også under tørrere vekstforhold enn i 215, og for å forbedre Yara N-tester-modellen for behovsprøving av delgjødslinga ytterligere. Referanser Yara N-testerverdi Figur 3. Optimal delgjødsling (kg/daa) til Lidar timoteifrøeng som funksjon av Yara N-tester målinger ved begynnende strekningsvekst. Modellen er basert på ett forsøk med Lidar i Vestfold i 215 og tjue felt med Grindstad i perioden 1998-22. Aamlid, T.S., Å.B. Erøy, A.A. Steensohn & G. Hommen 24 Vekstregulering i frøeng av timotei, rødsvingel, engrapp og rødkløver. Grønn kunnskap 8 (1): 236-249. Havstad, L.T., T.S. Aamlid, Å. Susort & A.A. Steensohn 21. Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei. Grønn Forskning 1/21: 239-245. Frøavl P %,1 Havstad, L.T. & P. Stanton 23. Bruk av Hydro N-tester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei. Grønn Forskning 1 /23: 179-183.