ÅRSRAPPORT 2005. I nettutgaven er det utfyllende tilleggsinformasjon og aktive lenker: www.bfk.no/arsrapport

ÅRSRAPPORT 2005 Innhold Sammendrag.. s. 1 Videregående opplæring.. s. 5 Regional utvikling.. s. 18 Administrasjon og sentrale tjenester... s. 36 Fylkeskommunens økonomi. s. 44 Sammenligninger med andre fylkeskommuner. s. 52 Folkevalgte organer... s. 55 I nettutgaven er det utfyllende tilleggsinformasjon og aktive lenker: www.bfk.no/arsrapport Forord Tidligere har fylkestinget blitt forelagt en samlet årsmelding. Denne er for 2005 erstattet av en årsberetning og en årsrapport. Regnskapsstandard nr. 6 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) tar utgangspunkt i forskrift om årsregnskap og årsberetning og sier noe om årsberetningens innhold. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år utarbeidet av administrasjonssjefen. I årsberetningen skal viktige hendelser m.v. tas inn sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten er en fyldigere rapport om hele fylkeskommunens virksomhet. Årsrapporten kan fylkestinget ta til orientering. Sammendrag: VIDEREGÅENDE OPPLÆRING En av hovedutfordringene i 2005 var å takle elevveksten innenfor gitte økonomiske rammer. Det lyktes. Antall formidlete lærekontrakter er det høyeste noen gang i Buskerud. Per 31.12.2005 var det 1406 løpende lærekontrakter mot 1264 i 2004. Åssiden videregående skole tok i bruk et nytt skolebygg til 120 millioner kroner som erstatning for leide lokaler i Filtbygg. Åssiden framstår i dag som et moderne og framtidsrettet yrkesfaglig skolesenter. Fylkestinget vedtok endringer i skolestrukturen: Sammenslåing av Tinius Olsens skole, Dyrmyr vgs. og Kongsberg vgs. fra 01.01.07. 1

Sammenslåing av Drammen vgs. og Strømsø vgs. fra 01.01.07. Lier vgs. og St. Hallvard vgs. samordnet ledelse. Hønefoss vgs. og Ringerike vgs. samordnet ledelse. Flere søkte utdanning Skoleåret 2005/2006 er det 8315 elever i videregående skole i Buskerud, og 1406 personer har løpende lærekontrakter. Det er 198 flere elever og 142 flere lærlinger enn året før. Det er laget individuell opplæringsplan for 111 elever. God økonomistyring Utdanningssektoren hadde i 2005 et positivt regnskapsresultat på hele 24,2 mill. kr. Mål og resultater 2005 En av hovedutfordringene var å takle elevveksten innenfor gitte økonomiske rammer. Det lyktes. Nytt skolebygg på Åssiden Det ble tatt i bruk nytt skolebygg for rørfag, kobber og blikkenslagerfag, maler- og byggtapetsererfag, tømrerfag, betongfag og murerfag. Nybygget på Åssiden erstatter leide lokaler på Filten. Bygget er på ca. 6290 m2 og kostet 120 mill. kr. Det har plass til 240 elever og 40 ansatte. Flere elever flere klasser Klassetallet økte med 17,5 klasser, fra 432,5 til 450 i forhold til året før. Elevtallet økte fra 8117 til 8315, det vil si med 198 elever. 483 elever med opplæringsrett fra Buskerud er elever ved friskoler/private skoler. Det er en økning på 111 elever i forhold til 2004. Det ble formidlet 659 læreplasser, en økning på 73 læreplasser. 769 nye lærekontrakter Per 31.12.2005 var det 1406 løpende lærekontrakter mot 1264 i 2004, det høyeste tallet noen gang. Det ble inngått 769 nye lærekontrakter. 15 søkere tok i mot tilbud om alternativ VK2 i skole. I tillegg til søkere fra Buskerud har 70 søkere fra andre fylker fått læreplass i Buskerud i 2005. Voksne søker helsefag Fremdeles er det stor pågang og behov for hjelpepleierutdanning. Å legge til rette for fleksibel og individuelt tilpasset opplæring for minoritetsspråklige er en viktig og ressurskrevende oppgave. Hjelpetjenester Elevvekst og andre forhold har ført til større etterspørsel etter tjenester fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT). Det gjelder blant annet oppfølging av elever med vedtak om spesialundervisning. IKT i skolene Alle de videregående skolene, unntatt Numedal videregående skole, hadde i 2005 tilgang på 100 megabits bredbåndlinje. I løpet av høsten 2005 planla de fleste skolene for trådløse nett. Sommeren 2005 ble det elektroniske webbaserte fraværssystemet Skolearena satt i drift ved alle de videregående skolene. Høsten 2005 ble det inngått avtale med It s Learning om innføring av felles læringssystem (LMS) for alle de videregående skolene og arbeidsinstituttet. Kompetanseutvikling Fylkeskommunen utarbeidet en helhetlig, strategisk plan for kompetanseutvikling som skal ligge til grunn for Kunnskapsløftet. I 2005 har det vært lagt hovedvekt på følgende områder: Lederutvikling for 140 ledere i skolen Utvikling av pedagogisk plattform for skolene Kontaktlærerordningen Veiledning Utviklingsdialog med skolene Fylkesutdanningssjefen gjennomførte i 2005 heldags dialogmøter ved 15 av de 17 virksomhetene gjennom samtaler med lederne, de tilsatte, representanter for arbeidstakerorganisasjonene og elevrådene. Fokus var rettet mot skolenes utviklingsoppgaver og hvilke behov skolene har for hjelp og støtte for å kunne gjennomføre Kunnskapsløftet. 2

Flere privatister Det blir stadig flere privatister. Det gjelder alle tre privatistkategorier som sorterer under eksamenskontoret; allmennfaglige privatister, helse- og sosialfagsprivatister og praksiskandidater. UTVIKLING - plan, kultur, næring, nyskaping, samferdsel Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold overtok vesentlige oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, regional planlegging og internasjonalt arbeid fra 1. januar 2004. Regionforsøket er godkjent til og med 31.12.2007. Se egen årsmelding. Buskerud fylkeskommune ivaretar alene også viktige oppgaver innen regional utvikling. Fylkeskommunale midler skal dekke partnerskapsavtaler, regionoverskridende tiltak og løpende prosjekter. Buskerud fylkeskommune (BFK) har partnerskapsavtaler med hver av de fem kommuneregionene i Buskerud. PLAN OG KULTUR Folkehelse Buskerud fylkeskommune ble valgt ut av Sosial- og helsedirektoratet til å være et partnerskapsfylke for folkehelse. Buskerud fikk 1,8 millioner kroner i statlige midler. Det er inngått partnerskap med 11 kommuner og 4 organisasjoner. Den kulturelle skolesekken Buskerud fylkeskommune produserer og formidler profesjonelle fylkesomfattende turnétilbud innen visuell kunst, scenekunst, musikk og litteratur til alle grunnskoleelever i Buskerud. Plansaker Det avholdes regelmessig planmøter mellom kommuner, utbyggere og regionalt forvaltningsnivå for å avklare problemstillinger. Det er avholdt flere kurs og seminarer i regi av fylkeskommunen. Konsolidering av museene Konsolideringsprosessen er avsluttet i Buskerud, og det er nå 6 konsoliderte museer i Buskerud. Norsk Bergverksmuseum står utenfor konsolideringen. Fylkesbiblioteket og bokbussen Det er vedtatt av fylkesbiblioteket skal flytte til Papirbredden og bli samlokalisert med Drammen folkebibliotek og HiBu og BI`s bibliotek. Veien Kulturminnepark Langhuset på Veien ble offisielt åpnet i mai 2005. Stedsforming ved motorveibrua Det er valgt ut tre kunstnere i forbindelse med stedsutforming av motorveibrua. Prosjektet er et spleiselag mellom Drammen kommune, Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. NÆRING OG NYSKAPING Reiseliv Fylkestinget vedtok reiselivsstrategiene i desember. Fylkeskommunen ber om at kommuneregionene sammen med næringen utarbeider regionale handlingsplaner basert på satsingsområdene i reiselivsstrategien. Næringsrettede utviklingstiltak kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 3

Som kompensasjon for at bedrifter i Hallingdal, Numedal og Sigdal nå må betale den høyeste arbeidsgiveravgiften, ble det bevilget 21,6 mill. kr til 18 prosjekter med næringsrettede utviklingstiltak. Utdanning og kompetanse I partnerskapsavtalen mellom Høgskolen i Buskerud(HiBu) og Buskerud fylkeskommunen (BFK) har flere utviklingstiltak blitt ført videre, blant annet 3-årig bachelor-utdanning innenfor reiseliv fra høsten 2006, Innovation Camp, Ungt entreprenørskap, utvikling av inkubatorvirksomhet i HiBu og Høgskolesenteret Papirbredden i Drammen. Internasjonalt arbeid Samarbeidet med fylket Pärnu i Estland har fortsatt i 2005 under temaene likestilling, utdanning, helse/sosial (barn/ungdom) og kultur. Utenriksdepartementet har dekket utgifter til fylkeskommunens samarbeid med kommunene Obrenovac og Cajetina i Serbia. Partnerskap Buskerud fylkeskommune bevilget 12,2 mill. kr til ulike prosjekter til gjennomføringsavtalene med de fem kommuneregionrådene i fylket. Avtalene skal bidra til å oppfylle viktige mål i fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram. Energi og miljø Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen ble vedtatt av fylkene Oslo, Akershus og Buskerud i 2005. Handlingsplanen gir forslag til reduksjon av klimagassutslipp fram til 2012. Oppfølging av handlingsplanens konkrete tiltak er startet. Omstilling i forbindelse med forsvarsomlegging Omstillingsarbeid i forbindelse med forsvarsomstilling har pågått i kommunene Ringerike og Hole, Ål og Kongsberg. De statlige midlene var 5 mill. kr i 2005, som var det siste året med statlige midler. SAMFERDSEL Utviklingsavdelingen har i 2005 hatt følgende samferdselsoppgaver: 1. Transporttjenesten for funksjonshemmede, forvaltningsoppgaver (løyvesaker og transportberedskap) og administrasjon (inkludert administrasjon av oppgaver i Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold). 2 Administrative oppgaver med kollektivtrafikk og skoleskyss som ble utført av fylkeskommunens samferdselsseksjon (overføres til Vestviken Kollektivtrafikk AS fra 1.1.2006). 3 Administrative planoppgaver, infrastruktur (spesielt veg og bane), påvirke statsetatenes handlingsplaner samt ruteløyver. (overført til fylkesrådmannens BTV-stab fra 1.9.05. TT-tjenesten Fylkeskommunen tilbyr et godt transportalternativ for 3300 funksjonshemmede i Buskerud og har valgt å gi et godt tilbud til dem som trenger det mest, framfor litt til alle. Andre samferdselsoppgaver er overført til regionrådet for Buskerud, Telemark og Vestfold. Det gjelder kollektivtrafikk og skoleskyss, planoppgaver og infrastruktur. Det henvises her til egen årsmelding. ADMINISTRASJON OG SENTRALE TJENESTER Sykefraværet i fylkeskommunen var på 6 %. Målet i IA-prosjektet var et fravær på inntil 5 %. Prosjektet er avsluttet, men arbeidet med IA-målene videreføres. Ny arbeidsgiverpolitikk I samarbeid med Telemark og Vestfold fylkeskommuner er det nå utarbeidet en ny arbeidsgiverpolitikk. Denne gir grunnlaget for videre arbeid med ny lønnspolitikk og en gjennomgang av lokale reglementer/retningslinjer. 4

Nytt intranett med lærertilgang Fylkeskommunens intranett ble i løpet av 2005 oppgradert til ny versjon, eport 2.0. Med den nye versjonen fikk også lærerne ved de videregående skolene tilgang til intranettet. I løpet av høsten holdt informasjonsseksjonen redaktørkurs for over 40 redaktører fra både sentraladministrasjonen og skolene. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) I løpet av 2004 og 2005 ble kapasiteten på datanettverket til de fleste av fylkeskommunens videregående skoler kraftig oppgradert, og alle tannklinikkene er nå i ferd med å komme på nett. Innkjøp Felles innkjøpsenhet for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold, BTV Innkjøp, har hatt sitt tredje driftsår. Samarbeidet fungerer meget bra. BTV Innkjøp har i året som har gått, laget nye felles rammeavtaler på områdene: Tannlegestoler, -uniter og autoklaver for tannhelsetjenesten (BTV) Digitalt røntgenutstyr (BTV) Kopipapir, kontor- og datarekvisita, fritt skolemateriell (BTV) Lyskilder, renholds-, papir- og plastprodukter (BTV) BTV Innkjøp har merket større fokus på innkjøp internt i fylkeskommunene. Alle kommunene i Buskerud og 10 kommuner i Telemark har nå blitt med i et innkjøpssamarbeid med BTV Innkjøp. Innkjøpsenheten har i 2005 inngått rammeavtaler bl.a. på kontor- og datarekvisita og renhold, papir og plast som har gitt de tre fylkeskommunene og samarbeidskommunene meget gode betingelser. (SAMMENDRAG SLUTT) Videregående opplæring En av hovedutfordringene i 2005 var å takle elevveksten innenfor gitte økonomiske rammer. Det lyktes. Antall formidlete lærekontrakter er det høyeste noen gang i Buskerud. Per 31.12.2005 var det 1406 løpende lærekontrakter mot 1264 i 2004. Åssiden videregående skole tok i bruk et nytt skolebygg til 120 millioner kroner som erstatning for leide lokaler i Filtbygg. Åssiden framstår i dag som et moderne og framtidsrettet yrkesfaglig skolesenter. Fylkestinget vedtok endringer i skolestrukturen: Sammenslåing av Tinius Olsens skole, Dyrmyr vgs. og Kongsberg vgs. fra 01.01.07. Sammenslåing av Drammen vgs. og Strømsø vgs. fra 01.01.07 Lier vgs. og St. Hallvard vgs. samordnet ledelse Hønefoss vgs. og Ringerike vgs. samordnet ledelse Fakta: - Klassetallet økte med 17,5 klasser fra 432,5 i skoleåret 2004/05 til 450 klasser i 2005/06. - Elevtallet steg fra 8.117 til 8.315 elever. - 483 elever med opplæringsrett går på friskoler. - 1062 søkte læreplass, en økning på 87 i forhold til 2004. - Fylkeskommunen formidlet 659 læreplasser, en økning på 73 læreplasser. Mål og resultater 2005 Mål 1: Sørge for at lovpålagte og vedtatte oppgaver kan gjennomføres innen tilgjengelige rammer, med økende ungdomskull. 5

Resultat: Klassetallet økte med 17,5 klasser fra 432,5 i skoleåret 2004/05 til 450 klasser i skoleåret 2005/06. Elevtallet steg fra 8.117 til 8.315 elever. Det var 475 ledige plasser i videregående skole i Buskerud per 01.10.2005. 88,5 % av rettssøkerne fikk oppfylt sitt primære kursønske, og 84,2 % av søkerne fikk oppfylt både sitt primære kurs- og skoleønske. Det var 1.062 søkere til læreplass i Buskerud ved årets formidling; en økning på 87 i forhold til 2004. Antall søkere formidlet er det høyeste i Buskerud noen gang. Alle rettssøkere har fått tilbud om læreplass eller annet tilbud. 15 søkere har tatt imot tilbud om alternativ VK II i skole. Totalt er det utført 335 realkompetansevurderinger av voksne med rett til videregående opplæring. Ved utgangen av året var 162 voksne i opplæring i allmennfag, 230 i helsefag og 39 i andre ulike yrkesfag. Ved utgangen av året var det 41 voksne som har ventet mer enn 12 måneder på opplæring. Årsaken til ventetid var - enten at den voksne selv ikke har avklart egen situasjon - eller at det tar tid å organisere tilbud når få deltakere har krav på individuell tilrettelegging. Tilbud til voksne med rett til videregående opplæring ble tilpasset rammen på 14,0 mill. kr. Antall OPUS (opplærings og utviklingssentere) ble redusert fra fem til fire ved at OPUS Røyken ble lagt ned og ansvaret overført til OPUS Drammen. Alle søkere med rett til inntak på særskilt grunnlag er vurdert på møter i regionteamene. På bakgrunn av behov blir elevene plassert i fire ulike kategorier. Behovet for tilrettelegging styrer tilgangen på midler. Behandlingen i regionteamene er retningsgivende for skolenes rapportering av behov for midler. Det er rapportert og tildelt midler to ganger per år. Et stadig større antall søkere har store funksjonshemninger eller tunge atferds- eller lærevansker, og tilretteleggingen har blitt mer krevende. Prosjektet Samarbeid om samordnet ledelse i skolene på Kongsberg, Hønefoss, Lier og Drammen ble gjennomført som planlagt og resulterte i vedtak i fylkestinget om sammenslåing av de tre skolene på Kongsberg og sammenslåing av de to allmennfaglige videregående skolene i Drammen. Samarbeidsprosjektet videreføres for skolene i henholdsvis Lier og på Ringerike. Det ble utarbeidet og behandlet i fagopplæringsstyret en helhetlig tilråding av dimensjonering av de yrkesfaglige opplæringstilbud i de videregående skolene i Buskerud. Tilrådingen inngikk i grunnlaget for skoletilbudet etter ny struktur i 2006. Mål 2: Videreføre arbeidet med alternative måter å organisere undervisningen på for å oppnå mer fleksibel utnyttelse av ressurser og gi et bedre opplæringstilbud til elevene. Resultat: 13 av skolene har i løpet av 2005 synliggjort arbeid med entreprenørskap gjennom totalt 60 ungdomsbedrifter med 371 deltakende elever. Alle skoler hadde i 2005 oppfylt målet om mer enn 40 % av elevmassen organisert enten i arbeidslag/team eller i en annen fleksibel opplæringsløsning. Organiseringen har sammen med kontaktlærerordningen fremmet elev og lærersamarbeidet. De yrkesfaglige studieretningene brukte team og arbeidslagsorganisering, mens de allmennfaglige studieretningene benyttet studieøkter. Alle skoler hadde i 2005 minst en avtale om samarbeid med en offentlig eller privat arbeidsgiver som alternativ opplæringsarena for elevene. Totalt var det inngått 66 skriftlige avtaler om alternativ opplæringsarena og en mengde uformelle avtaler om utplasseringer. Alle skoler har hatt samhandlingen mellom pedagogisk arbeid og bibliotek på dagsorden i 2005, og kommet et skritt videre i utviklingen. De fleste skolene melder likevel om forbedringspotensiale ved at lærere og bibliotekar kommer tidsnok i inngrep med hverandre. 6

Skolene og arbeidsinstituttet melder om tilfredsstillende samarbeidsrutiner i regionene. Skoleåret 2004/05 var det samarbeid om 35 elever. I alt var 187 ungdommer innom tilbudet til Arbeidsinstituttet i Buskerud. Ved utgangen av 2005 var det samarbeid om 32 elever av om lag 150 ungdommer som er i arbeidsinstituttets tilbud. Alle skolene satte inn ressurser og tilrettela for bedre skoleprestasjoner for minoritetsspråklige elever i 2005. Dette gjelder særlig i norsk, engelsk og ellers begrepsinnlæring i andre fag. Skolene har ulikt antall minoritetsspråklige elever og valgte ulike løsninger for sine tilrettelegginger. De siste årene har det vært økning i frafall blant minoritetsspråklige. Det var i 2005 for tidlig å måle effekter av tiltakene i forhold til foregående skoleår. Mål 3: Kvalitetsutvikling Andelen elever med bestått grunnkurs, VK 1 og VK 2 skal øke i forhold til foregående år: Resultat: Oversikt over andel elever med nedsatt orden, høyt fravær, avbrudd, ikke bestått et eller flere fag og vedtak om ikke vurdering ble rapportert ved skoleårets slutt i 2. tertialrapport. KOSTRA-målinger %-andel Resultat 2002/03 Resultat 2003/04 Resultat 2004/05 Andel elever med bestått GK 85,1 77,9 89,7 Andel elever med bestått VK1 91,6 87,5 82,5 Andel elever med bestått VK2 87,4 82,2 74,5 Kilde: SSB KOSTRA-statistikk. Kommentar til tabell: Utdanningsadministrasjonen har ingen grei forklaring på at andelen bestått varierer såpass mye fra år til år. Men det er stor variasjon også i andre fylker. Det er igangsatt arbeid med å etablere et sett av kvalitetsindikatorer, basert på data i Skoleporten i samarbeid med skolene. Fokuset på kompetanseheving for instruktører i lærebedriftene er økt. Fagkonsulentene gjennomfører egen kompetanseheving med vekt på å kunne veilede lærebedrifter og opplæringskontorer. Det er fortsatt økning i antall deltakere på instruktørkursene. Det arbeides fortsatt med å utforme kvalitetsindikatorer for fagopplæring i bedrift som grunnlag for bedriftsbasert vurdering. Det er gjennomført tiltak for kvalitetsoppfølging ved tilsynsbesøk med flere opplæringskontor i tillegg til tilsynsbesøk med godkjente lærebedrifter. VIP-prosjektet (veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser) ble gjennomført i alle grunnkursklassene i de videregående skolene, som planlagt. Prosjektet fikk meget gode tilbakemeldinger fra elevene. Mål 4: Kompetanseheving og lederutvikling for å møte stadig mer krevende utfordringer faglig, ledelsesmessig og administrativt. Resultat: Lederutviklingsprogrammet for 140 ledere i skolene og utdanningsavdelingen i regi av Høgskolen i Buskerud ble videreført og gjennomført som planlagt i 2005. Kunnskapsløftet Arbeid med skolereformen Kunnskapsløftet ble igangsatt i 2005; herunder høringssvar på læreplaner og endringer i lover og forskrifter. Prosjektet Kompetanseløftet Buskerud ble også satt i gang- Likeså ble det fattet vedtak om ny tilbudsstruktur for første årstrinn (vg1) i de nye utdanningsprogrammene fra høsten 2006, og veiledende tilbudsstruktur for andre årstrinn (vg2) fra høsten 2007. Sammen med virksomhetene og bedriftene ble det utviklet en plan for kompetanseheving Kompetanseløftet Buskerud i tråd med departementets føringer. Planen ble vedtatt politisk, og videre arbeid ble igangsatt. 7

Elevinntak Til skoleåret 2005/2006 ble det registrert 8.029 søkere til 7.546 plasser, herav 7.410 med ungdomsrett fra eget fylke og 194 fra andre fylker. I tillegg hadde 930 søkere læreplass som første ønske. Totalt var det 8.315 elever og 8.849 elevplasser per 1.10.2005. Som foregående år var det ikke mulig å tilby læreplasser til alle søkerne. Totalt 15 søkere tok imot tilbud om alternativ VK2 i skole. 483 elever med opplæringsrett fra Buskerud er elever ved friskoler/private skoler. I 2004 var tallet 372. Flest elever fra Buskerud er det ved Tyrifjord videregående skole, Norges Toppidrettsgymnas og Hurum videregående Steinerskole. Buskerud har 33 elever på naturbruksskoler i andre fylker, selv om 4 av de videregående skolene i Buskerud tilbyr naturbruk. Flest er det på Tomb i Østfold (10) og Gjennestad i Vestfold (7). Skole/region Kapasitet Dekningsgrad - utvikling fra skoleåret 2003/04 til 2005/06 2003/2004 2004/2005 2005/2006 Antall ledige plasser % plassutnyttel se Kapasitet Antall ledige plasser % plassutnyttel se Fjoråretl Kapasitet Antall ledige plasser % plassutnyttel se Gol vgs 423 69 83,7 453 56 87,6 4,0 452 57 87,4-0,2 Ål vgs 307 68 77,9 304 2 99,3 21,5 321 49 84,7-14,6 Hallingdalsregionen 730 137 81,2 757 58 92,3 11,1 773 106 86,3-6,1 Fjorå ret Dyrmyr vgs 166 15 91,0 166 17 89,8-1,2 173 4 97,7 7,9 Tinius Olsen vgs 527 40 92,4 503 29 94,2 1,8 491 16 96,7 2,5 Kongsberg vgs 391-4 101,0 424 6 98,6-2,4 450 18 96,0-2,6 Numedal vgs 226 54 76,1 211 86 59,2-16,9 181 66 63,5 4,3 Kongsberg/Numedalsreg. 1310 105 92,0 1304 138 89,4-2,6 1295 104 92,0 2,6 Hønefoss vgs 690 98 85,8 682 23 96,6 10,8 697 48 93,1-3,5 Ringerike vgs 561 54 90,4 585 13 97,8 7,4 628 5 99,2 1,4 Ringeriksregionen 1251 152 87,8 1267 36 97,2 9,3 1325 53 96,0-1,2 Eiker vgs 444 0 100,0 462 17 96,3-3,7 495 30 93,9-2,4 Rosthaug vgs 760 82 89,2 767 59 92,3 3,1 796 67 91,6-0,7 Midtfylkereg. 1204 82 93,2 1229 76 93,8 0,6 1291 97 92,5-1,3 Drammen vgs 738 12 98,4 726 11 98,5 0,1 765 8 99,0 0,5 St.Halvard vgs 606 1 99,8 628 7 98,9-0,9 690 17 97,5-1,3 Røyken vgs 661 7 98,9 663 8 98,8-0,1 664 31 95,3-3,5 Lier vgs 398 27 93,2 443 27 93,9 0,7 477-10 102,1 8,2 Åssiden vgs 1020 48 95,3 1064-11 101,0 5,7 1110 48 95,7-5,4 Strømsø vgs 402 20 95,0 433 47 89,1-5,9 459 21 95,4 6,3 Drammensreg. 3825 115 97,0 3957 89 97,8 0,8 4165 115 97,2-0,5 Sum fylket 8320 591 92,90 8514 397 95,34 2,44 8849 475 94,63-0,70 Tabellen viser at det er dårligst plassutnyttelse i Numedal, Hallingdal og i midtfylket. Arbeidsinstituttene Arbeidsinstituttet er ikke med i tabellen, da de har løpende inntak. Normtallet er 144 helårselever. Inntak til særskilt tilrettelegging. Antall søkere er omtrent som året før, ca. 10 % av total søkermasse. 5 % av søkermassen søkte ulike former for direkte inntak. Det er en liten nedgang fra 5,3 % i 2004. Av 3.591 søkere til grunnkurs ble 127 tatt inn til et særskilt prioritert grunnkurs. Det utgjør 3,5 % mot 3,2 % i 2004. Formidling av læreplasser Det var 1062 søkere til læreplass i Buskerud ved årets formidling. Tallet inkluderer både de som har læreplass som sitt første ønske (930) søkere og de som har skole som første ønske og læreplass som et lavere ønske. Dette er en økning på 87 søkere i forhold til 2004. Av søkerne har totalt 659 personer fått læreplass. Til sammenligning fikk 574 søkere læreplass i 2004. 8

Kjøp og salg av skoleplasser For skoleåret 2005/2006 kjøpte Buskerud fylkeskommune 47 ordinære skoleplasser av andre fylker og solgte 44 plasser til andre fylker. For elever med stort tilretteleggingsbehov ble det kjøpt 2 og solgt 10 plasser. Tabell: Elever som ikke søker fylkeskommunal skoleplass 2003/2004 2004/2005 pr 31.12.2005 Ikke søkt offentlig videregående skole 1.390 1.310 1.365 Nei takk til plass 827 1.002 878 Avbrudd 374 209 152 Det er færre enn tidligere som slutter. Det skyldes bedre rådgivning og andre tiltak som er satt inn for å hindre frafall. Flere elever har ikke søkt fordi de har et større tilbud enn før utenfor det offentlige skoletilbudet. Tallet for avbrudd inkluderer lærlinger. Tabell: Prosentvis fordeling av elever i allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger (elever ved arbeidsinstituttene, teknisk fagskole og delkurselever er ikke med) skoleåret 2004/2005 skoleåret 2005/2006 Studieretning Antall elever andel i % antall elever andel i % Allmenne fag * 4.036 49,7 4159 50,02 Yrkesfag 4.081 50,3 4156 49,98 Totalt 7.667 100 8315 100 *allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag og musikk/dans/drama Det er bare små endringer i forholdet mellom allmennfag og yrkesfag de siste årene. Tabell: Elevtall og plasser i utdanningssektoren Beskrivelse 2003/2004 2004/2005 2005/2006 Elevplasser i egne skoler (kapasitet) 8.320 8.433 8.849 Elever i egne vg. skoler per 1.10. 7.667 8.117 8374 Lærlinger (nye kontrakter) 608 677 769 Sum egne elever/lærlinger 8.275 8.794 9143 Særskilt inntatte elever 388 353 374 Indiv. inntak min.språklige elever 3 18 18 Kjøpte plasser i andre fylker 25 36 47 Elever i private skoler 328 372 483 Solgte plasser til andre fylker 39 41 44 Elever fra andre fylker 83 121 129 Skolene og arbeidsinstituttene Forberedelse til Kompetanseløftet Fra og med 01.08.06 iverksettes en ny, gjennomgående reform for hele grunnopplæringen; Kunnskapsløftet som er oppfølgingen av Stortingsmelding 30 Kultur for læring. Buskerud fylkeskommune har i 2005 forberedt seg på reformen på følgende måte: Kompetanseutvikling Fylkekommunen utarbeidet en helhetlig, strategisk plan for kompetanseutvikling som skal ligge til grunn for Kunnskapsløftet. Planen ble politisk behandlet i mars og ble lagt til grunn for statlig tildeling av midler til arbeidet. Det ble tilsatt en prosjektkoordinator som fikk et helhetlig ansvar for å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak og rullere Kompetanseutviklingsplanen for perioden 2005-2008. I 2005 har det vært lagt hovedvekt på følgende områder: Lederutvikling for 140 ledere i skolen Utvikling av pedagogisk plattform for skolene 9

Kontaktlærerordningen Veiledning Fordeling av nye utdanningsprogram Kunnskapsløftet medfører nye læreplaner i alle fag, og de 15 studieretningene er nå har, blir redusert til 12 nye utdanningsprogram. 3 av disse er studieforberedende, og 9 er yrkesfaglige. Det ble gjennomført en omfattende og bred prosess før de nye utdanningsprogrammene ble fordelt på skolene i fylket. I denne prosessen ønsket man å trekke med regionrådene og få til et lokalt engasjement på kommunalt nivå, noe man til en viss grad klarte. De nye programmene gjør at man er mer usikker på elevenes søkeadferd, slik at det kan bli nødvendig med justeringer våren 2006. Nye forskrifter og læreplaner Det er nedlagt et betydelig arbeid for å forberede det analysearbeidet som må gjennomføres for å kunne sette de nye læreplanene i verk fra høsten 2006. I dette arbeidet har høringsarbeidet ved skolene og i utdanningsavdelingen i forhold til lovendringer, forskriftsendringer og læreplaner vært viktig. Skolene har lagt ned et betydelig arbeid i dette og har fått et godt grunnlag for faggruppene som er i gang med å konkretisere de nye, åpne læreplanene som er godkjent hittil. Utviklingsdialogene med skolene Fylkesutdanningssjefen og hans stab har i 2005 gjennomført heldags dialogmøter med 15 av de 17 virksomhetene i sektoren. Det er gjennomført samtaler med ledergruppene, de tilsatte, representanter for arbeidstakerorganisasjonene og elevrådene. Møtene har vært preget av dialog og har hatt fokus på de utviklingsoppgavene skolene arbeider med. Skolenes behov for hjelp og støtte for å kunne gjennomføre Kunnskapsløftet har også vært tema. Det er skrevet en rapport fra hvert av møtene. I den oppsummerer fylkesutdanningssjefen møtet og kommer med noen vurderinger og anbefalinger. Dialogmøtene har gitt utvidet kunnskap i utdanningsavdelingen om hvordan den enkelte skole arbeider for å nå målene i læreplaner og i fylkeskommunens handlingsprogram. Skolestruktursaken Fylkestingets vedtak om at skoler i byområdene skal samarbeide om samordnet ledelse ble fulgt opp i et eget prosjekt, bestående av følgende delprosjekter: Kongsbergskolene Tinius Olsens skole, Dyrmyr vgs. og Kongsberg vgs. Drammensskolene Drammen vgs. og Strømsø vgs. Lierskolene Lier vgs. og St. Hallvard vgs. Ringeriksskolene Hønefoss vgs. og Ringerike vgs. Det ble opprettet regionale arbeidsgrupper med bred politisk og administrativ deltakelse. Arbeidet ble avsluttet våren 2005. Sluttrapporten fra de fire delprosjektene var grunnlaget for en politisk sak. Den tok fylkestinget tatt stilling til ved behandling av handlingsprogrammet for 2006-2009. Skolesammenslåing Fylketinget vedtok å slå sammen de tre skolene på Kongsberg til én skole med virkning fra 01.01.07. Drammen vgs. og Strømsø vgs. ble også vedtatt slått sammen med virkning fra 01.01.07. Prosjektene i Lier og på Ringerike fortsetter fram til våren 2006. Da blir det tatt endelig standpunkt til hvordan disse skolene skal samhandle i framtiden. Friskolene I 2005 har det vært høy aktivitet omkring friskolenes søknad om godkjenning i nedre del av Buskerud. Følgende skoler har søk utdanningsdirektoratet om godkjenning: John Bauer allmennfag Sonans allmennfag Akademiet allmennfag, medier og kommunikasjon, salg og service Steinerskolen Utvidelse av antall plasser og et utvidet tilbud Kongsberg International School IB OPK-instituttet Helse- og sosialfag Av disse er Sonans og Akademiet godkjent med henholdsvis 200 og 365 elevplasser. John Bauer ble godkjent, men kom ikke i gang høsten 2005. Usikkerheten om hvor stor andel friskolene ville få av 10

elevmassen har skapt usikkerhet i forhold til fylkeskommunens dimensjonering av utdanningstilbudet i nedre del av Buskerud. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner (SMI) Planleggingen av en fylkeskommunalt drevet skole i samarbeid med Sykehuset Buskerud HF og BUFetat* er videreført i et eget prosjekt. Arbeidet er kommet så langt at man konkret er i dialog med Modum kommune og Nedre Eiker kommune om å legge Haugfoss skole og Fjellbrott skole inn som en del av SMI-skolen. Den nye skolen planlegges igangsatt 01.08.06 på Lerberg i Øvre Eiker. Skolen på Sykehuset Buskerud og på Sundstedtråkka drives allerede av fylkeskommunen og vil inngå i den nye skolen. * BUF barn, ungdom, familie Elevombudet Fra 01.08.05 ble det opprettet en heltids engasjementsstilling som elevombud for den videregående opplæringen i Buskerud. Elevombudets ansvarsområde er å stimulere til aktiv elevmedvirkning både i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa, og i tillegg ivareta elevenes/lærlingenes rettigheter. Fokus settes på det som fungerer godt, og forhold ved opplæringa som er verdt å bygge videre på. Elevenes/lærlingenes ansvar for selv å bidra til utviklingen av et godt læringsmiljø vektlegges, og det fokuseres på hvordan elever og lærlinger bør gå fram når de opplever at det er forhold knyttet til opplæringa som bør forbedres. Elevombudet skal samarbeide nært med Elevorganisasjonen og gi råd til fylkesutdanningssjefen i forhold til elevenes medvirkning i det demokratiske systemet og i å planlegge og evaluere opplæringen i samarbeid med lærerne. Magne Seierslund er tilsatt i stillingen som elevombud i Buskerud. Han samarbeider med tilsvarende elevombud i Telemark og Vestfold. vilbli.no Informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring Fylkeskommunene, KS og Utdanningsdirektoratet har gått sammen om å etablere en ny informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring vilbli.no. Her skal søkerne finne oppdatert og kvalitetssikret informasjon om videregående opplæring til enhver tid. På grunnlag av denne informasjonen skal søkerne kunne gjøre sine valg. Målgruppene for vilbli.no er ungdom og voksne som skal søke videregående opplæring, samt rådgivere og karriereveiledere. vilbli.no skal være søkernes hovedkilde til informasjon om videregående opplæring. vilbli.no gir i første versjon informasjon om de nye utdanningsprogrammene og programområdene. I tillegg kommer informasjon om regelverk, opptakskrav, inntaksregler og søkeprosedyrer. Det er både generell informasjon og informasjon fra det enkelte fylket. De videregående skolene som regionale utviklingsaktører Fylkestinget videreførte ordningen med at 1,5 mill. kr tildeles regionale utviklingsprosjekterprosjekter ved de videregående skolene. Midlene tildeles av Hovedutvalg for utdanning. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 23 søknader fra skolene. Fylkesutdanningssjefen er fornøyd med at det har kommet mange og gode søknader om støtte til relevante prosjekter. Det er fortsatt et stykke igjen til at prosjektene fullt ut kan ansees å ha relevans i forhold til definisjonen på regionale utviklingsprosjekter, men utviklingen fra fjoråret er påtakelig. Det må arbeides videre med å få til en bedre kopling mellom skolene og bedrifter/næringsliv slik at prosjektenes virkning utenfor skolesamfunnet blir tydeligere. Av de tilgjengelige midlene, tildelte Hovedutvalg for utdanning 1 691 000 kr. Fagopplæring MÅL: Se i tabellen under Antall formidlede læreplasser er det høyeste noen gang i Buskerud. Per 31.12.2005 var det 1.406 løpende lærekontrakter i Buskerud mot 1.264 i 2004. Det ble inngått 769 nye lærekontrakter. 15 søkere tok imot tilbud om alternativt VK2 i skole. I tillegg til søkere fra Buskerud har 70 søkere fra andre fylker fått læreplass i Buskerud i 2005. 11

Det har vært aktivitet i over 100 ulike lærefag. 60 % av lærlingene har lærekontrakt med et opplæringskontor. Det er 29 godkjente opplæringskontor hvorav 10 med adresse i Buskerud. Det er 550 godkjente lærebedrifter og 600 medlemsbedrifter i opplæringskontorene. Mål-/styringstall for fagopplæring Fagopplæring Resultat 2002 Resultat 2003 Resultat 2004 Styringstall 2005 Resultat 2005 Antall rettselever uten læreplass 0-0 0 0 eller annet tilbud Antall elever i alternative VK II 0-19 25 15 Antall inngåtte lærekontrakter 622 608 677 650 769 Antall inngåtte 12 13 25 25 26 opplæringskontrakter Antall fag- og svenneprøver 868 871 763 900 764 Andel lærlinger m/bestått fag- 91,9 % 90,7 % 91,2 % 93 % 89,4 % /svenneprøve Antall lærekandidater med - 6 11 15 4 gjennomført opplæring Antall bedriftsbesøk 475 359 497 450 463 Antall brutte kontrakter 99 112 101 90 96 Antall deltakere på instruktørkurs 162 46 100 100 131 Spesielt er arbeidet med søkere til opplæringskontrakt (lærekandidater) ressurskrevende. Helhetlig løp i videregående opplæring fordrer økt engasjement fra fagopplæringsseksjonen på felt som tilrettelagt opplæring, samarbeid skole- lærebedrift, tilgang på læreplasser, informasjon og karriereveiledning. Kvalitet på opplæring i bedrift følges opp gjennom veiledningsbesøk i lærebedriftene og tilsyn med opplæringskontorene system for opplæring. 131 instruktører har vært på kurs for å bli bedre på planlegging av opplæringen, og veiledning og vurdering av lærlingen. Kursene får gode tilbakemeldinger. Fagopplæringsseksjonen har som ledd i Kompetanseløftet startet studium i veiledning ved Høyskolen i Akershus sammen med fagkonsulenter fra Østfold, Oslo og Akershus. Det er utarbeidet en helhetlig tilråding for behovet for fagarbeidere i Buskerud i 2010 og forventet antall lærlinger 2008. Utredningen har ligget til grunn for forslag til dimensjonering av skoletilbudet med Kunnskapsløftets struktur i Buskerud. Voksenopplæring Rammer for voksenopplæringen Tilbud til voksne med rett til videregående opplæring ble tilpasset rammen på 14,0 mill. kr. Antall OPUS ble redusert fra fem til fire ved at OPUS Røyken ble lagt ned og ansvaret lagt til OPUS Drammen fra 01.08.05. Det er et økende antall henvendelser fra personer som ikke har rett. Det vil si at de er født etter 1.1.78, og de blir ikke prioritert ved inntak. Generelt om målgruppen voksne med rett til videregående opplæring Langt de fleste voksne som ønsker videregående opplæring, søker seg til helsefaglige studieretninger. Fremdeles er det stor pågang og behov for hjelpepleierutdanning. Minoritetsspråklige søkere med rett til voksenopplæring er en stor gruppe. Oppgaven med å legge til rette for fleksibel og individuelt tilpasset opplæring for denne gruppen er viktig og særs ressurskrevende. Den fylkeskommunale voksenopplæring må samarbeide mer og bedre med den kommunale voksenopplæring for å samordne tiltak. Ikke minst gjelder det veiledning og realitetsorientering. Dette vil være en prioritert oppgave framover. Samordning av tiltak 12

De regionale OPUS samordner tilbud der hvor det er mulig, blant annet tilbud innen allmennfag. Regionen Drammen og Kongsberg tilbyr i fellesskap kveldskurs i Drammen og dagskurs i Kongsberg. Det arbeides også kontinuerlig med å samordne ressurser til realkompetansevurdering. Det er også en prioritert oppgave å samarbeide om faglig opplæring i realkompetansevurdering. Aktitvitetstall 2005 Region Realkompetansevurderinger i 2005 talt i personer Antall i opplæring i 3. tertial Voksne med rett dvs. født før 1.1.1978 Antall med ventetid mer enn 12 måneder Pr. 31.12.05 Allmennfag Div. yrkesfag Helsefag Drammen 105 91 22 57 34 Ringerike 121 42 0 72 4 Kongsberg 78 23 17 69 1 Hallingdal 31 6 0 32 2 Kommentarer til tabell a) I tråd med kriterier fra SSB telles antall realkompetansevurderinger i antall personer. Selv om en person er realkompetansevurdert i flere fag, utgjør det en realkompetansevurdering på statistikken. En person kan være realkompetansevurdert i fem fag som ledd i et individuelt opplæringsløp. b)søkere som har ventet mer enn 12 måneder, er en sammensatt gruppe. Det kan være personer som ønsker å vente, og det kan være personer som har krav på individuelt, tilrettelagt opplæringsløp som det tar tid å organisere blant annet fordi det er avhengig av tilbud utenfor fylket. I denne gruppa finner vi også personer som er registrert, men som ikke har avklart for seg selv hva de ønsker av videregående opplæring. De regionale OPUS ser det som en viktig utfordring å ha løpende kontakt med disse og gi støtte og veiledning for veien videre. IKT i skolene Bredbånd Alle de videregående skolene med unntak av Numedal videregående skole fikk i 2005 tilgang på 100 Mbit/s bredbåndslinje. Trådløse skoler Fra skolestart 2005 hadde alle lærere ved Kongsberg videregående skole bærbar PC og et godt fungerende trådløst nett. Alle allmennfagelever og flere idrettsfagselever ved skolen var i gang med elevfinansiert bærbar PC. Tinius Olsens skole igangsatte samme ordning for sine allmennfagselever på grunnkurs. Ved Lier videregående skole hadde alle lærere i trådløst nett i 2005. I løpet av høsten 2005 planla de fleste skolene for trådløse nett. Åtte videregående skoler og Ringerike folkehøgskole fikk klargjort sine trådløse nett med full radiodekning. De øvrige skolene får trådløse nett innen skolestart 2006. Elektronisk fraværssystem Sommeren 2005 ble det elektroniske webbaserte fraværssystemet Skolearena fra IST satt i drift ved alle de videregående skolene. Systemet muliggjør løpende elektronisk fraværsføring med daglig oppdatering. Elevene kan ha løpende oppfølging med eget fravær og karakteroversikt. Læringssystem (LMS) Høsten 2005 ble det inngått avtale med It s Learning om innføring av felles læringssystem (LMS) for alle de videregående skolene og arbeidsinstituttet. Teknisk leveranse ble gjennomført etter planen i 2005. I 2006 starter opplæring ved alle skoler gjennom egne skoleprosjekter, slik at skolene skal være fullt operative fra skolestart høsten 2006. Bærbare PCer til lærerne Flere skoler har i løpet av 2005 anskaffet bærbare PC-er til lærerne. 13

Faktaboks: Omfanget av PC er har økt betydelig i de videregående skolene de senere årene. I starten av 2002 var det 3.420 PC er i virksomhetene. I 2005 var det 5.473 PC er i drift i tillegg til annet sluttbrukerutstyr, dvs en økning med 60%. Faktaboks: Ved Kongsberg videregående skole valgte 110 av 118 grunnkurselever å kjøpe bærbar PC, mens 8 elever valgte å leie. Av skolens anbefaling om å kjøpe rimeligste maskin valgte 26 elever denne løsningen, mens 84 elever valgte å kjøpe en litt dyrere og kraftigere modell. Eksamen Eksamensadministrasjonen har følgende oppgaver: Gjennomføre privatisteksamen for studieforberedende utdanning i nedre Buskerud. Organisere eksamen for praksiskandidater i Buskerud fylkeskommune. Oppnevne oppgavenemnder og sensorer. Samordne og allokere sensorer ved lokalgitt eksamen for elever i buskerudskolene, dels i samarbeid med eksamenskontoret i Vestfold. Vurdering og forsøk Fylkesutdanningssjefen nedsatte våren 2004 et utvalg med mandat å utarbeide en mal for skolene i arbeidet med vurderingskriterier. Utvalget la fram resultatet av arbeidet i oktober 2004 i form av en veiledning til skolene. Skolene har benyttet veiledningen i sitt interne utviklingsarbeid. Eksamenskontorets leder har presentert veiledningen på skolene. Veiledningen har også vært tema ved fylkesutdanningssjefens dialogmøter med skolene. Eksamenskontoret har behandlet diverse forsøkssøknader fra skolene. De fleste har vært søknader om endret vurderingsform, for eksempel mappevurdering. Skoler har også sendt inn forsøkssøknader om integrert IKT-bruk i opplæringen. Det er registrert en viss tilbakeholdenhet i 2005 når det gjelder antall forsøkssøknader. Dette har trolig sammenheng med innføringen av nye læreplaner, og eventuelt nye retningslinjer for vurdering. Privatister Antall privatisteksamener er fortsatt stigende. Det gjelder alle tre privatistkategorier som sorterer under eksamenskontoret. 3000 2000 1000 0 Oversikt over antall privatister i 3 privatistkategorier 2003 2004 2005 Praksiskandidater Allmennfaglige privatister Helse- og sosialfagsprivatister Helsefag Som det går fram av oversikten, er antall privatister jevnt høy innen helse- og sosialfagene. Det er særlig hjelpepleieutdanningen som er målet for privatistene her. 14

Fagbrev Antall privatister som tar sikte på fagbrev etter praksiskandidatordningen, er rimelig stabil med 500 til 600 privatister. Generell studiekompetanse Antallet privatister som tar sikte på generell studiekompetanse, er stadig i vekst. Økningen henger trolig sammen med at mange som allerede har vitnemål, må forbedre karakterene for å komme inn på prioriterte studier. Nasjonale prøver Eksamenskontoret har sammen med oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud koordinert gjennomføringen av de nasjonale prøvene. Prøvene hadde varierende oppslutning. Dette skyldes flere forhold, både usikkerhet fordi det var første gangen de ble holdt for videregående skoler, og fordi prøvene møtte forskjellige aksjoner. Hjelpetjenester Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) ble i 2005 organisatorisk endret. Tidligere PPOT Drammenskontoret og PPOT Midtfylket ble slått sammen til PPOT Nedre Buskerud. Målet med samorganiseringen har vært å skape en mer robust enhet for å styrke kontinuiteten i tjenesteytingen. En lederstilling er frigjort og omgjort til fagstilling. PPOT Kongsberg og interkommunal PPT er nå samlokalisert. Samorganisering planlegges medio 2006. Bemanningen er uendret. Ledere for virksomheten arbeider nå i fylkeshuset. Elevvekst og andre forhold har ført til større etterspørsel etter tjenester fra PPOT. For Oppfølgingstjenesten har bemanningen vært styrket med midler fra Prosjekt mot frafall, her via et lokalt prosjekt Målrettet arbeidspraksis. Formålet er å knytte kontakter og motivere ungdom i praksisplass for videre opplæring. PP-tjenesten registrerer større etterspørsel fra skolene og økt arbeidsmengde for å følge opp elever med vedtak om spesialundervisning. PPOT har i 2005 startet gjennomføringen av en undersøkelse av spesialundervisningen i fylket med mål blant annet å kunne gi råd om bedre spesialundervisning og bedre utnyttelse av ressursene. Sammensatte vansker som arter seg som tilpasningsvansker, øker. Også arbeid med minoritetsspråklige og henvendelser fra bedrifter via fagopplæring øker. For den siste gruppen skjer det oftest i forbindelse med lærekandidater med opplæringsavtaler (går ikke mot fagbrev). PPOT har i 2005 vært engasjert i VIP-prosjektet og deltatt på samtlige skoler hvor det har vært gjennomført. VIP er et undervisningstilbud til ungdom og lærere i videregående opplæring. Målgruppen er elever i grunnkursklassene. Hovedmålet er å gjøre elever bedre rustet til å ta vare på egen psykisk helse og bli oppmerksom på hvilke hjelpetiltak som kan oppsøkes ved psykiske problemer og lidelser. Eiendomsforvaltning Eiendomsoversikt Ved utgangen av 2005 eide fylkeskommunen ca. 218.000 m² bygg. Bygningsareal i fylkeskommunens eie. 1.000 m 2 BTA Skolebygg 205 Andre bygg 12 Boliger 1 Sum 218 15

I tillegg leier fylkeskommune ca 33.000 m² i hovedsak arealer i idrettshaller, undervisningslokaler, tannklinikker og kontorer. Kjøp av eiendommer Det er ikke kjøpt eiendommer i 2005. Salg av eiendommer Det er solgt 2 boliger i 2005 som var gjenstående etter sykehusreformen. Salgssummen ble ca. 1,8 mill kr. Investeringer i nybygg, ombygging og rehabilitering Ca. 88,7 mill. kr er investert i nybygg, ombygginger og rehabiliteringer i 2005. Diagram 7 viser utviklingen i slike investeringer siden 1996. For 2001 og tidligere omfatter tallene også sykehus. 300 250 241 200 150 143 158 139 100 50 43 86 67 40,2 84,9 88,7 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Diagram 7. Nybygg, ombygninger og rehabiliteringer Det største prosjektet i 2005 var ferdigstillelsen av Åssiden videregående skole med et totalbudsjett på 120 mill kr. De fleste andre prosjekter i 2005 var ombygging/rehabilitering av eksisterende lokaler og planlegging av fremtidig skolestruktur, De største prosjektene var: Utskifting av PCB i alle bygninger (pågående prosjekt) Planlegging av fremtidig skolestruktur/få plass til fremtidig elevvekst Utbedring av inneklima på de videregående skolene Ekstraordinært vedlikehold av skoler De samlede investeringer på ca. 88,7 mill kr i nybygg, ombygginger og rehabiliteringer av bygningsmassen fordeler seg slik: Adm.bygg og fellestiltak: 10,7 mill kr Skolebygg: 77,8 mill kr Salgskostnader 0,2 mill kr Regnskap for utdanningssektoren 2005 Også i 2005 er det nedlagt et betydelig arbeid i utdanningsadministrasjonen og ved skolene for å holde aktiviteten innen de gitte økonomiske rammer. Dette har resultert i at utdanningssektoren i 2005 hadde et positivt resultat på 24,2 mill. kr, dvs. en forbedring på 2,7 mill. kr i forhold til foregående 16

regnskapsår. Når resultatet vurderes, må det tas hensyn til at sektoren fikk med seg et overskudd på 21,5 mill. kr fra 2004. Resultatet fremkommer også som en følge av at virksomhetene garderer seg mot overforbruk, fordi det også i 2005 har vært en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til at energikostnadene for desember (1,8 mill. kr), rest sykelønnsrefusjon for 2005 (4,8 mill. kr) og forsikringskostnader (2,3 mill. kr) først var kjent i slutten av januar 2006. For sektoren har resultatet vært vanskelig å forutsi, også fordi utgifter og inntekter ved gjesteelever gav et samlet overskudd på 5,5 mill. kr i forhold til budsjett. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner hadde et underforbruk på 2,25 mill. kr. Sektorens pensjonskostnader viste et underforbruk på 3,55 mill. kr. Sektoren har også nytt godt av en lav lønnsog prisvekst i 2005. Lønnskostnadene økte med om lag 21,5 mill. kr fra 2004 til 2005, dvs. med om lag 2,8 % (budsjettert med 3,25 %). Tabellen under viser netto driftskostnad per elev. Denne måten å måle skolene på inneholder en rekke faktorer som forskjellsbehandler virksomhetene. Blant annet har noen skoler store husleiekostnader. Tabell. Netto driftsutgifter per elev 2002-2005 (kroner) Skole 2002 2003 2004 2005 Drammen vgs (A) 56 632 64 518 64 428 65 029 Dyrmyr vgs (Y) 90 106 96 355 81 667 67 401 Eiker vgs (A) 56 262 66 522 67 403 66 320 Gol vgs (A(k)) 71 891 66 491 86 367 86 408 Hønefoss vgs (Y) 81 503 102 494 89 645 88 366 Kongsberg vgs (A) 60 048 66 491 61 626 58 551 Lier vgs (Y) 92 014 106 963 86 341 81 093 Numedal vgs (K) 100 908 107 474 144 001 117 272 Ringerike vgs (A) 71 244 83 001 71 080 70 489 Rosthaug vgs (K) 77 139 91 563 85 187 85 731 Røyken vgs (K) 70 481 76 540 71 228 76 639 St. Hallvard vgs (A(k)) 62 471 70 615 71 913 71 180 Strømsø vgs (A) 60 109 69 817 57 272 54 956 Tinius Olsens skole (K) 100 923 98 419 62 253 80 694 Ål vgs (Y) 106 096 128 622 100 792 108 354 Åssiden vgs (Y) 93 043 110 343 87 246 86 553 Gjennomsnitt 78 179 87 889 80 528 79 065 I tabellen under er elevkostnaden målt brutto etter at kostnader som skolene i liten grad har innvirkning på, er trukket ut. Ved sammenligning er det viktig å være oppmerksom på skolens egenart - en allmennfaglig skole, en yrkesfaglig skole eller en kombinert skole (merket A, Y og K bak skolens navn i tabellen). 17

Tabell. Elevkostnad på grunnlag av lønn og variable driftskostnader (kroner) Skole 2002 2003 2004 2005 Drammen vgs (A) 58 462 60 901 63 804 64 615 Dyrmyr vgs (Y) 99 527 111 498 105 880 92 701 Eiker vgs (A) 65 293 68 887 69 122 69 604 Gol vgs (A(k)) 79 410 87 740 88 224 89 548 Hønefoss vgs (Y) 98 965 106 674 107 784 106 249 Kongsberg vgs (A) 66 106 70 267 66 937 66 709 Lier vgs (Y) 130 898 134 285 110 481 98 553 Numedal vgs (K) 123 779 99 882 142 518 117 371 Ringerike vgs (A) 79 174 83 720 71 711 72 264 Rosthaug vgs (K) 79 758 77 466 91 954 95 159 Røyken vgs (K) 75 747 78 037 74 384 78 637 St. Hallvard vgs (A(K)) 70 640 75 491 75 595 77 209 Strømsø vgs (A) 60 553 60 987 64 130 61 894 Tinius Olsens skole (K) 108 019 106 355 107 572 107 154 Ål vgs (Y) 144 566 130 993 120 031 114 730 Åssiden vgs (Y) 87 467 98 070 94 062 94 145 Arbeidsinstituttet (spesped) 175 920 175 902 161 484 160 587 Gjennomsnitt 94 370 95 715 95 040 92 184 Ikke gjennomførte vedtak: Hovedutvalgssak 15/05 - Tallmateriale og statistikk som beslutningsgrunnlag - utvikling av egnet materiale. Saken skulle i henhold til vedtaket vært ferdig innen 15. juni 2005. Arbeidsgruppe ble nedsatt høsten 2005. gruppen har hatt ett møte. Saken er under arbeid. Regional utvikling Utviklingsavdelingen I løpet av 2005 har utviklingsavdelingen etablert faste rutiner for samarbeidet med kommuneregionene. Alle kommuneregionene har nå partnerskapsavtaler med fylkeskommunen. Kongsbergregionen, som omfatter Kongsberg, numedalskommunene, Notodden og Tinn, ble etablert i 2005. Alle fem kommuneregionene bruker nå betegnelsen regionråd om gruppen av politikere (ordførere og eventuelt representanter for opposisjonen) og administrasjonen (rådmenn) som utgjør regionrådene. Fylkeskommunens politiske og administrative regionkontakter deltar i regionrådsmøtene når saker om bruk av utviklingsmidler eller andre saker av felles interesse, skal drøftes. Informasjon om kommuneregionene er lagt ut på fylkeskommunens nettsted. Det har vist seg at samarbeidet mellom fylkeskommunen og regionrådene fungerer best når kommuneregionene har egne sekretariater. Omorganiseringer i utviklingsavdelingen. I løpet av 2005 har det blitt ført forhandlinger med ansatte i samferdselsseksjonen om dedikering til Vestviken Kollektivtrafikk AS. Fra 01.01.2006 vil de fleste ansatte i samferdselsseksjonen arbeide for VKT AS. Fylkesutvalget har vedtatt at disse medarbeiderne skal ha ansettelsesforhold til Buskerud fylkeskommune så lenge forsøket med BTV-samarbeidet varer. Samferdselsseksjonen er oppløst fra 2006. 18

To ansatte er trukket ut av utviklingsavdelingen fra høsten 2005 for å gå inn i fylkesrådmannens BTVstab. Ytterligere en stilling er opprettet for å styrke BTV-staben. PLAN OG KULTUR Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsingsområde for å sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunnskolen. Ordningen er finansiert av statlige spillemidler i tillegg til kommunale og fylkeskommunale midler. Fylkeskommunens viktigste bidrag til DKS er å produsere og formidle profesjonelle og fylkesomfattende turnétilbud innen visuell kunst, scenekunst, musikk og litteratur. Det har vært økt aktivitet og økte bevilgninger til Den kulturelle skolesekken. I skoleåret 2005/2006 var det statlige tilskuddet til Buskerud fylkeskommune vel 6, 2 mill. kr. Skoleåret 2005/2006 ble beløpet til kommunale prosjekter nesten doblet og 3,3 mill. kr ble fordelt ut til kommunene. Det var innen utgangen av året 20 kommuner som har lokale DKS-planer, og fylkeskommunen har avtaler med alle kommuner om å formidle profesjonelle turnétilbud til grunnskoleelever. Hovedutvalget for kultursektoren har vedtatt ny strategiplan for Den kulturelle skolesekken 2005 2008, samt tiltaksplan for 2005-2006 Scenekunst Tilbudet innen scenekunst administreres av Brageteatret som samarbeider med Norsk Scenekunstbruk om utvelgelse og kvalitetssikring av innkjøpte forestillinger. I tillegg produserer Brageteatret også egne forestillinger. Vårtilbudet bestod av Brageteatrets egen forestilling Alt for Gyda, - og litt for Norge, som ble sett av 15.251 elever ved 118 forestillinger, og danseforestillingen Innbyggerne ett byggesett som nådde 3.864 elever ved 37 forestillinger. Høsttilbudet innen scenekunst var Brageteatrets egenproduserte forestilling; Sara sover som ble spilt 75 ganger for totalt 8 982 elever. Danseforestillingen Innbyggerne ett byggesett ble sett av 2 692 ved 30 forestillinger. Totalt ble det spilt 260 forestillinger for 30 789 elever i grunnskolen. Visuell kunst Pilotgalleriet har ansvar for tilbudene innen visuell kunst. Pilotgalleriet samarbeider med Riksutstillinger som leverer egne utstillinger. I tillegg produseres det utstillinger regionalt i regi av Pilotgalleriet. Det tilbys både utstillinger med og uten omviser. Utstillinger uten omviser har lærerkurs i forkant. Programmet for 2005 bestod av utstillingen Bobbinette som ble sett av 7560 elever, Det lille galleri som ble sett av 3865 elever, Katten, musen, hundretusen sett av 560 elever, Retur 1161 elever, Keramiske fliser 6021 elever, Utflukter i lysets hastighet 5774 elever, Slacker 626 elever og Finn Graff som ble sett av 2100 elever. Det ble holdt lærerkurs på følgende utstillinger: Litt lik deg, Video, Vides, Videomus og Over en lav sko. Litteratur Buskerud fylkesbibliotek har ansvaret for litteraturtilbudet og samarbeider blant annet med Norsk Forfattersentrum og Turnéorganisasjonen Hedmark. Litteraturtilbudene må bestilles. Tilbudet våren 2005 bestod av litteraturforestillingen Kjell Otto og fyret, en forestilling med bok og trekkspill, som ble sett av 589 elever ved 12 forestillinger. Mellom to permer, formidling av Henning Mankells bok Ildens hemmelighet, ble sett av 1041 elever ved 23 forestillinger. Ung og opprørt, en forestilling fra ble sett av 876 elever på 12 forestillinger. Til sist Katten, musen, hundretusen, et 19

samarbeid mellom Buskerud fylkesbibliotek og Pilotgalleriet i Buskerud. Denne ble sett av 560 elever gjennom 28 forestillinger/visninger. Under overskriften Møt en forfatter fikk 912 elever møte forfatteren Reidar Kjeldsen, 530 møtte Widar Aspeli og 677 elever hadde skrivekurs med forfatteren Liz Bente Løkka Dæhli. På høstprogrammet stod litteraturforestillingen Mellom to permer, som ble sett av 827 elever, og forestillingen Katten, musen, hundretusen, sett av 620. I tillegg kom fire nye tilbud: Et forfatterbesøk (Lise Knudsen) og en forestilling, Hit og dit vers, der Lise Knudsen formidlet Sissel Mørcks dikt. 639 elever fikk med seg denne formidlingen og 604 fikk møte forfatteren. Et forfatterbesøk med Arne Garvang nådde ut til 1 584 elever med 36 forestillinger. Forestillingen Grand Café, et kunstnermøte i ord og toner ble sett av 1282 elever. 827 elever så Mellom to permer, 650 elever fikk forfatterbesøk av Stein Erik Lunde og 404 elever møtte Sverre Henmo. Tilbudene fra Liz Bente Løkka Dæhli nådde 1 163 elever. Totalt har 11 428 elever fått litteraturtilbud i 2005. Musikk Buskerud fylkeskommune har i samarbeid med Rikskonsertene levert skolekonserter til 20 buskerudkommuner i skoleåret 2004-2005. Over 30.000 grunnskoleelever fikk oppleve levende musikk som en del av skoledagen. Det årlige produksjonsbudsjettet, som dekker både ny produksjon og turnekostnader, var på ca. 1,4 millioner. I skoleåret 2004-2005 var det 14 konsertturneer i Buskerud med til sammen 189 turnédager. Dette tilsvarer nesten 440 konserter. Konsertprogrammer i 2005 presenterte et mangfold av musikkformer: Jazz, flamenco, norsk folkemusikk og dans, søramerikansk musikk, viser og afrikansk musikk. Rikskonsertene og Buskerud fylkeskommune har også et samarbeid om barnehagekonserter. Over den siste treårige perioden har Buskerud vært med i et samarbeid om barnehagekonserter sammen med Rikskonsertene, Oppland fylkeskommune og Telemark fylkeskommune. Under prosjektet får barnehagenettverk i tre Buskerud-kommuner tilbud om aktiviteter, forprosesser og familiekonserter. Førskolebarn og deres familier fikk oppleve Eldbjørg Raknes kritikerroste Små sanger mest i det blå, Mai Britt Andersens Prøysen- forestilling og dukketeater/jazzforestilling Jazzfigur. I tillegg produserte fylkeskommunen en oppsøkende barnehageturne Vi spiller for deg. Tilskudd Tilskudd til musikkaktiviteter Det er gitt tilskudd til følgende musikkaktiviteter: Eiker Strykeorkester, sommerkurs kr 25 000 BUSO Ungdomssymfoniprosjekt, sommerkurs kr 15 000 Nes Spell- og dansarlag, Buskerudkappleiken kr 3 000 Buskerud folkemusikklag, rekruttering styrking av gamle instrumenter kr 65 000 Østnorsk Jazzsenter, utvikling av jazzmiljøer i Buskerud kr 50 000 Norges Musikkorpsforbund, avd. Buskerud, sommerskole og kretskorps kr 180 000 Drammen Musikkteater, Carousel kr 30 000 Buskerud Musikkråd, kulturtilskudd, aktivitetstilskudd kr 250 000 Drammen Byorkester, tiltak for barn og unge kr 7 000 En SaxKlar Fløytedag, seminar kr 5 000 Nore og Uvdal kirkekor, Julekonsert med Geirr Lystrup m.fl. kr 3 500 Glogerfestivalen 2006 kr 40 000 Talentskolen, skoleåret 2006/07 kr 26 500 Tilskudd til festivaler Det er gitt tilskudd til følgende festivaler: Kongsberg Jazzfestival kr 300 000 Drammen Elvefestival kr 50 000 Den Norske Folkemusikkveka kr 100 000 Middelalderfestivalen i Numedal kr 50 000 Støtte til musikkarrangementer med profesjonelle utøvere 20