Program for Mer entreprenørskap (MER)

Program for Mer entreprenørskap (MER) 2009-2014 Sluttrapport

Innledning Navn på programmet: Mer entreprenørskap (MER) Programmets hovedmål: Regjeringen la i februar 2008 frem Handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner. Den ble undertegnet av åtte statsråder fra syv departementer, og målsetningen var at flere kvinner skulle bli entreprenører, og at kvinneandelen blant nye entreprenører skulle være minst 40 prosent innen 2013. Et nytt forskningsprogram om entreprenørskap og kvinner som entreprenører var ett av tiltakene i planen. Hovedmålet med programmet Mer entreprenørskap (MER) har vært å øke kunnskapsnivået hos norske myndigheter, virkemiddelaktører og forskningsmiljøer om entreprenørskap generelt og om kvinnelige entreprenører spesielt. Dette skulle gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å utforme en hensiktsmessig politikk. Virkeperiode: MER har hatt finansiering for 2009-2014, og har hatt faglig aktivitet i perioden 2009-2016. Programstyre: Det har ikke vært satt ned et eget programstyre for MER. Divisjonsstyret for Innovasjon har fattet bevilgningsvedtakene i programmet basert på administrasjonens innstillinger som igjen har vært basert på vurderinger gjort av eksterne eksperter. Økonomi Programmets finansieringskilder: Nærings- og fiskeridepartementet og tidligere Nærings- og handelsdepartementet Totalt disponibelt budsjett: 22,7 millioner kroner Aktiviteter Viktigste aktiviteter i programperioden Prioriterte satsinger i programplanen Programmets hovedmål er operasjonalisert gjennom fire delmål: A. Fremskaffe en oversikt, en state of the art-analyse, over eksisterende kunnskap om entreprenørskap. B. Utvikle, koble og analysere materialet som ligger i norske registerdatabaser for å gi økt kunnskap om entreprenørskap.

C. Undersøke mulighetene for, og hvis mulig, gjøre databaser i virkemiddelapparatet tilgjengelige for forskningsformål. D. Sikre kvalitet på fremtidig kunnskapsutvikling om entreprenørskap. Formidlingstiltak og møteplass Det første arrangementet i forbindelse med MER var i 2008, og ble i samarbeid med det daværende Nærings- og handelsdepartementet avholdt for å avklare mål og innretning på programmet. Relevante forskningsmiljøer, virkemiddelaktører og myndigheter deltok på workshopen. MER har vært med på å finansiere 16 filmer om kvinnelige entreprenører, som ble lansert på et arrangement i 2009 på Parkteatret i Oslo. Filmene skulle bidra til å vise frem gode rollemodeller for kvinner som ønsker å starte egne foretak. Mer informasjon om arrangementet ligger på Forskningsrådets nettsider. I 2009 ble det arrangert et idéverksted, delvis finansiert av MER, der målet var at de næringsrettede programmene i Forskingsrådet skulle diskutere rundt hvordan de kunne øke kvinneandelen i sine programmer. Bakgrunnen for idéverkstedet var at de syv departementene som stod bak handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner hadde bedt Forskningsrådet om å fremskaffe kjønnsdelt statistikk, sette måltall for kvinneandelen og utvikle nye, og styrke pågående, tiltak. MER møteplass ble gjennomført fem ganger i perioden fra 2010 til 2012. På møteplassen delte deltagerne kunnskap og forskningsresultater om entreprenørskap via aktuelle temaer. Målgruppen var forskere, departementer, virkemiddelaktører og andre interesserte, og møteplassen skulle være et bidrag til å utvide deltagernes perspektiver og gi et bedre grunnlag for å utforme en treffende politikk. I januar 2012 ble denne møteplassen lagt til Forsknings- og innovasjonspolitisk konferanse. MER var delfinansiør av denne konferansen sammen med andre relevante programmer. Temaet for konferansen var kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken, og altså bredere enn bare det som omhandlet entreprenørskap. Forskningsrådet arrangerte i 2017 en workshop der resultatene fra programmet ble presentert og diskutert. Alle prosjektene var avsluttet på dette tidspunktet. Involverte forskningsmiljøer i MER, relevante myndigheter og andre relevante aktører fra blant annet virkemiddelapparatet deltok på workshopen. MER har bevilget arrangementsstøtte til seks eksterne arrangementer: KAN-programmet ved Ungt entreprenørskap (2013, 2014 og 2016) Nordic Conference on Small Business Research ved Nordlandsforskning (2014) DIANA Research Conference ved Nordlandsforskning (2016) NM for studentbedrifter ved Ungt entreprenørskap (2016) MERs hjemmeside har blitt brukt til å formidle nyheter fra programmet. På den ligger også mer informasjon om MER møteplass, samt nyheter og resultater fra prosjektene. Utlysninger og prosjektutvelgelse Det har vært tre utlysninger til forskningsprosjekter og en anbudskonkurranse i MER. I tillegg er det i samarbeid med Innovasjon Norge bevilget støtte til en undersøkelse om norske studenter og entreprenørskap. Den første utlysningen var i slutten av 2010. Temaet var å utvikle, koble og analysere materialet som ligger i norske registerdatabaser. Dette skulle føre til økt kunnskap om entreprenørskap generelt og om kvinner som entreprenører spesielt. Det kom inn fire søknader, og 2

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Frischsenteret fikk innvilget ett forskerprosjekt hver. Innvilget beløp var på totalt 12 millioner kroner. I 2010 ble det også gjennomført en anbudskonkurranse der oppgaven var å lage en innledende studie som kartla og analyserte state of the art innen entreprenørskapsforskning generelt og forskning på kvinner og entreprenørskap spesielt. Studien skulle både ta for seg forskning i Norge og relevant forskning fra utlandet. Analysen skulle belyse dagens kunnskapsstatus, avdekke kunnskapshull og gi et innsiktsfullt utgangspunkt for videre forskning og utforming av politikk. Gjennomgangen og analysen skulle være et supplement til de andre prosjektene i MER. Konsulentselskapet Damvad Analytics fikk oppdraget, og rapporten ble levert i 2011. I 2012 ble de lyst ut 1,4 millioner kroner for å supplere de to løpende forskningsprosjektene ved å være mer rettet mot forskning på kvinner som entreprenører. Det kom inn to søknader, og Nordlandsforskning fikk bevilget ett forskerprosjekt. Innvilget beløp var 1,4 millioner kroner. I 2014 bevilget Nærings- og fiskeridepartementet ytterligere fire millioner kroner til MER, utover opprinnelig programperiode som var 2009 til 2013. Midlene ble lyst ut og rettet mot de tre løpende forskerprosjektene. Dette var begrunnet i et ønske om å øke kompetansen innen forskning på entreprenørskap hos noen få fagmiljøer. Frischsenteret og Nordlandsforskning fikk utvidet sine prosjekter. Totalt innvilget beløp var fire millioner kroner. MER har vært organisert etter en enklere modell enn de større forskningsprogrammene i Forskningsrådet. Hensikten med dette har vært å bruke ressursene til forskningsrelaterte aktiviteter, og minimere ressursbruken til programadministrasjon. Søknadene til alle utlysningene har blitt vurdert av eksterne fageksperter. Siden MER ikke har hatt et eget styre, har vedtakene om bevilgning blitt tatt i Divisjonsstyret for Innovasjon etter innstilling fra administrasjonen. Internasjonalt samarbeid Alle prosjektene har oppgitt internasjonalt samarbeid i prosjektperioden, med henholdsvis Storbritannia og Nederland, samt at et av prosjektene har deltatt i et felleseuropeisk forskningsprosjekt. To av arrangementene som har fått støtte, Nordic Conference on Small Business Research og DIANA Research Conference, har hatt internasjonalt fokus. Nøkkeltall, aktiviteter Antall prosjekter: 3 forskerprosjekter og 6 arrangementsstøtteprosjekter Antall dr. grads. stipendiater: 1 kvinne* *En doktorgradsstipendiat var tilsatt ved to av prosjektene, men grunnet sykdom ble stipendiatet avsluttet ved det ene prosjektet, og månedsverkene redusert i det andre. Administrasjon Det er brukt til sammen ca. 3,5 millioner kroner til administrative utgifter i MERs programperiode. I overkant av 0,2 millioner kroner av disse er brukt til kostnader i forbindelser med møter. I oppstarten av programmet ble det leid inn konsulenthjelp for ca. 0,3 millioner kroner. I forbindelse med fageksperter til å vurdere forskningsprosjektene ved utlysningene er det påløpt 3

kostnader på rundt 0,06 millioner kroner. Den største administrative utgiftsposten for MER har vært refusjoner til administrasjonsbudsjettet. Denne refusjonen er en del av Forskningsrådets driftsmodell, og MER har blitt belastet med ca. 2,8 millioner kroner i refusjoner gjennom programperioden. Resultater Hovedfunn Den viktige målgruppen for resultatene fra MER har vært, og er fortsatt, Nærings- og fiskeridepartementet, tidligere Nærings- og handelsdepartementet, som finansierende departement og bestiller. Andre offentlige myndigheter, som daværende Kommunal og regionaldepartementet, virkemiddelaktører ved Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge, og et bredt spekter av forskningsmiljøer med interesse for entreprenørskapsfeltet har også vært, og er fortsatt, viktige målgrupper. MER har hatt fire delmål, og resultater fra hvert av disse delmålene gjennomgås videre. Delmål A: Fremskaffe en oversikt, en state of the art-analyse, over eksisterende kunnskap om entreprenørskap, med vekt på det som er relevant for norske forhold og inkludert et kjønnsperspektiv. Som vist til i kapitlet om Aktiviteter ble det i 2010 gjennomført en anbudskonkurranse om å lage en litteraturoversikt og analyse over state of the art innen forskning på entreprenørskap. Fokus skulle ligge på norsk forskning, men også relevant internasjonal forskning skulle gjennomgås. Konsulentselskapet Damvad Analytics vant anbudskonkurransen, og leverte rapporten i 2011. Litteraturgjennomgangen og analysen til Damvad viser til et stort og stadig voksende antall studier som dekker fenomenet entreprenørskap. Entreprenørskapsforskningen har gjort betydelige fremskritt i de siste tiårene, og en rekke fagfelt og metodiske tilnærminger er involvert. Tematisk spenner forskningen bredt, selv om den tenderer til å samle seg om noen sentrale problemstillinger som utdanningens rolle og tilgang til risikokapital. Forskningen gir dermed en viss oversikt over bestemte aspekter av entreprenørielle beslutninger og aktiviteter, og deres betydning for innovasjon og økonomisk vekst. Det mangler likevel en klar oversikt over fenomenet entreprenørskap som helhet. Forskningsresultatene er blandete, noe som gir et uklart kunnskapsgrunnlag for den fremtidige politikkutformingen. Analysen viser til at det trengs mer forskning for å fremskaffe et robust grunnlag for innsikt i områder som er viktige for politikkutforming. Når det gjelder forskning på entreprenørskap i et kjønnsperspektiv ser det ut til at de gjennomgåtte studiene bekrefter at det kan være signifikante forskjeller mellom mannlige og kvinnelige entreprenører. Dette peker i retning av behov både for mer forskning på feltet, og for at det bør rettes ulike virkemidler mot kvinnelige og mannlige entreprenører. Analysen viser imidlertid også til at i flere tilfeller er større forskjeller mellom ulike kvinnelige entreprenører enn mellom kvinnelige og mannlige entreprenører. Dette indikerer et behov for å rette virkemidler mot spesifikke undergrupper av kvinnelige entreprenører, heller enn å behandle alle som en homogen gruppe. Litteraturgjennomgangen peker på at forskningen på entreprenørskap bør bli mer helhetlig, gå fra flerfaglighet til tverrfaglighet, og ha mer kobling mellom kvantitative og kvalitative metoder med mer sofistikerte analyser. Analysen ligger i sin helhet på MERs hjemmeside. 4

Delmål B: Utvikle, koble og analysere materialet som ligger i norske registerdatabaser for å gi økt kunnskap om entreprenørskap. MER har totalt finansiert tre forskningsprosjekter i perioden 2009 2016, og resultater fra disse gjennomgås under. SSBs prosjekt Entrepreneurship in Norway: Dynamics, barriers and outcomes har ved å koble administrative registerdata blant annet undersøkt hvem som blir entreprenører, karakteristikker ved oppstartsforetak og hvordan familiesituasjon, utdanning, erfaring og arbeidsmarkedsforhold påvirker entreprenørskap. Prosjektet har også sett på om det er forskjell på menn og kvinner når det gjelder flere av disse områdene, samt hvordan de forholder seg til risiko og partners arbeidssituasjon. Prosjektet har også sett på om det er en inntektsgevinst sammenlignet med vanlig lønnsarbeid for entreprenører. De koblede registerdataene er lagret som en database som kan gjøres tilgjengelig for forskningsmiljøer under gitte forutsetninger. I utlysningen ble det bedt om at prosjektene skulle utvikle en definisjon av entreprenørskap. SSB har skilt mellom den klassiske definisjonen av entreprenørskap som selvstendig næringsdrivende, og en definisjon av en entreprenør som en aktiv eier i et nyetablert aksjeselskap med minst blokkerende mindretall. Resultatene fra prosjektet tyder på at den høyere entreprenørskapsraten blant menn enn kvinner har lite med utdanningsfelt å gjøre. Entreprenørraten er ca. 3,5 ganger høyere for menn enn for kvinner innenfor alle utdanningsfelt. Analysene tyder videre på at barn ikke er en barriere for entreprenørskap, verken for kvinner eller menn, og at familie- og husholdningskarakteristikker betyr mindre for etablering av AS enn for etablering av enkeltpersonforetak. Når det gjelder oppstart av enkeltpersonforetak er det en klar sammenheng mellom partnerens utdanningsnivå for kvinner, men ikke for menn. Dette gjelder ikke for oppstart av AS. Den viktigste predikator for entreprenørskap hos både kvinner og menn er ut i fra analysen, om partneren selv er entreprenør eller tidligere entreprenør. Prosjektet gir ikke et klart svar på hvorfor det er færre kvinnelige entreprenører enn mannlige i Norge, men det tas som en viktig lærdom at det ikke ser ut til å være familie- og husholdningskarakteristikker som er den avgjørende forklaringsfaktoren for dette. Når det gjelder den økonomiske gevinsten ved overgang fra lønnsarbeid til entreprenørskap viser analysen at gjennomsnittlig "avkastning" av entreprenørskap er signifikant negativ blant de som etablerer enkeltpersonforetak. De som etablerer AS og investerer minimumskravet, eller nær minimumskravet, har en signifikant positiv, men beskjeden avkastning av etableringen, mens de som investerer minst to ganger minimumsbeløpet i et nystartet AS i gjennomsnitt øker sin inntekt med ti prosent sammenlignet med om de hadde fortsatt som vanlige lønnsmottagere. Prosjektet problematiserer målet om flere kvinnelige entreprenører ved å vise til at selv om det på den ene siden kan sies å være et uutnyttet potensiale knyttet til den relativt lave andelen av kvinnelige entreprenører, så er det ikke sikkert at det for samfunnet som helhet lønner seg at flere velger å bli entreprenører. Begrunnelsen for dette er at forventet økonomisk gevinst ved å starte eget foretak ofte er lik, eller lavere, enn vanlig lønnet arbeid, men med høyere risiko. Frischsenterets prosjekt Entrepreneurship and Gender in Norway har ved bruk av administrative registerdata hatt som mål å identifisere nøkkeldeterminanter for entreprenørskap. Prosjektet har 5

etablert et paneldatasett for å undersøke entreprenørskap i Norge, og har arbeidet for å finne forklaringer på kjønnsgapet innenfor entreprenørskap i Norge. I dette prosjektet er det også skilt mellom den klassiske definisjonen av entreprenør som en selvstendig næringsdrivende, og mellom en entreprenør som en person med eierskap til, og en aktiv rolle i et nyoppstartet AS. Definisjonen skiller seg fra SSB sin ved at Frischsenteret forholder seg til minst ti prosent eierskap, mens SSB krever blokkerende mindretall, altså 33 prosent. Noen av temaene prosjektet tar opp er karakteristikker hos kvinnelige entreprenører i Norge, hvilken effekt kjønn har på bedriftsetablering og overlevelse, og om arbeidsrettede tiltak har effekt på entreprenørskap. Frischsenteret fikk i 2014 innvilget utvidelse av prosjektet; Entrepreneurship, gender and social capital. Prosjektutvidelsen handlet om hvordan nettverk og sosial kapital spiller inn på entreprenøriell atferd med spesielt fokus på kjønnsgapet. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2016. Analysene fra den første delen av prosjektet tyder på at forskjellene på entreprenørskapsaktivitet mellom kvinner og menn bare i beskjeden grad, ca. 20 prosent, kan forklares ved observerte kjennetegn knyttet til for eksempel utdanning, bransje, lønnsnivå eller familiesituasjon. Prosjektet foreslår at man kan anta at kjønnsgapet i noen grad skyldes fundamentale forskjeller mellom kvinner og menn i preferanser knyttet til for eksempel konkurranse og risiko. Når det gjelder arbeidsledighet som drivkraft for entreprenørskap i Norge, tyder analysene på at ansatte i bedrifter med nedleggingsplaner har høyere sannsynlighet for å starte eget foretak enn personer ansatt i bedrifter uten slike planer. Dette gjelder både for kvinner og menn. Videre tyder analysene på at sannsynligheten for å starte egen virksomhet stiger kraftig når dagpengeperioden for arbeidsledige nærmer seg slutten, eller at de blir inndratt av andre grunner. Deltagelse på arbeidsmarkedstiltak ser ut til å ha ganske liten effekt på entreprenørskapstilbøyeligheten, og en årsak kan være at disse tiltakene er mer rettet mot jobbsøking enn mot jobbskaping. Tiltak rettet direkte mot entreprenørskap synes derimot å ha betydelig effekt på sannsynligheten for å starte egen virksomhet. Prosjektet konkluderer med at arbeidsledighet er en viktig drivkraft bak entreprenørskapsaktivitet i Norge. Det har i tidligere studier vært foreslått at en variert utdanningsbakgrunn er gunstig for entreprenøriell suksess. Frischsenteret melder derimot at deres analyser tyder på at det er en negativ sammenheng mellom gevinsten av entreprenørskap og en variert utdanningsbakgrunn, og samlet sett tolker de funnene i retning av at relevant tilleggsutdannelse har betydning for entreprenører med lite formell, eller bare teknisk kompetanse, mens en variert utdanningsbakgrunn i seg selv ikke er av stor betydning. Frischsenteret har via dette prosjektet deltatt i en europeisk studie som trekker på mikrodata fra tolv land, og som har studert betydningen av oppstartsforetak for jobbskaping. Studien har fulgt alle foretak som ble startet i 1998 i ti år, og viser at jobbveksten i denne gruppen av oppstartsforetak i hovedsak stammer fra en liten gruppe hurtigvoksende foretak. Foreløpige resultater fra prosjektutvidelsen Entrepreneurship, Gender and Social Capital viser at "peer-effekter" når det gjelder entreprenørskapstilbøyelighet ser ut til å være kjønnsspesifikke, og at dette kan tyde på at noe av årsaken til at andelen kvinnelige entreprenører forblir lav er at det er få kvinnelige rollemodeller på området. Prosjektet viser til at slike "kjønnede" peer-effekter kan forklare ca. halvparten av kjønnsforskjellene når det gjelder tilbøyeligheten til å starte ny virksomhet. 6

Nordlandsforsknings prosjekt The role of women in innovative and high growth start-ups har dels ved bruk av kvantitative og dels ved bruk av kvalitative data studert kvinner involvert i oppstart av innovative foretak og/eller foretak med høy vekst. Foretakene som er undersøkt hadde oppstart i årene 2004 til 2006, var eid av en kvinne, hadde minst ti millioner kroner i omsetning og minst ti ansatte i 2011. Prosjektet har søkt å belyse temaer som motivasjon, ressurser, utfordringer og strategier knyttet til disse entreprenørene, samt hvilke roller de besitter i foretakene. Ved å øke kunnskapen om disse kvinnelige entreprenørene har prosjektet hatt som mål å bidra til en mer evidensbasert politikk rettet mot denne gruppen. I 2014 fikk prosjektet innvilget videre støtte. Utvidelsen av prosjektet innebar å bygge videre på resultater fra det pågående prosjektet samt å etablere og analysere et komparativt utvalg av mannlige entreprenører. De ville også se nærmere på et mindre utvalg entreprenører fra foretak med høy vekst av begge kjønn gjennom case-studier. Prosjektet har levert sluttrapport i 2016, men analysen av funnene var ikke helt ferdigstilt på dette tidspunktet. I de foreliggende analysene viser prosjektet til at tidligere forskning har pekt på at entreprenørens opplevelse av å ha et godt liv er et viktig suksesskriterium. Nordlandsforskning har benyttet de teoretiske begrepene family-to-work-conflict og work-life-balance for å undersøke hvilke konflikter entreprenører kan oppleve ved henholdsvis arbeid de legger ned i foretaket versus andre krav de opplever, herunder også balansen mellom arbeid og fritid. Funnene tyder på at kvinner involvert i oppstart av høyvekstforetak har sterkere livstilfredshet dersom familien er støttende til foretaket. For menn er det derimot viktigere at familien er støttende til husholdningen enn til foretaket. Kvinnelige foretakseiere og etablerere ser ut til å ta i bruk tre ulike strategier for å balansere arbeid og familieliv. Den første strategien er foretakssrelatert og handler om å bruke arbeidstidsfleksibilitet og for eksempel jobbe hjemmefra eller på kvelden. Den andre strategien er husholdningsrelatert, og et eksempel er at partneren skifter jobb, arbeider mindre og gjør mer av arbeidet i hjemmet. Den tredje strategien er i skjæringspunkt mellom foretak og husholdning, hvor ulike grep for å forene de to sfærene tas i bruk. For eksempel kan en ta syke barn med på jobb, eller en kan jobbe hjemmefra om barna er syke. Opplevd tilfredsstillelse med vekst i foretaket ser ut til å være viktig for kvinnelige entreprenører. I dette ligger det ikke-økonomiske motiver, som glede og spenning. Disse entreprenørene vurderer altså ikke bare de økonomiske forholdene i en vekstfase som viktige, men også det at vekst gir andre belønninger, som fornøyde kunder og bedre servicekvalitet. Mer informasjon om forskningsprosjektene ligger i Forskningsrådets Prosjektbank. Delmål C: Tilgjengeliggjøre virkemiddelaktørenes databaser og hvis mulig, gjøre databaser i virkemiddelapparatet tilgjengelige for forskningsformål Virkemiddelaktørenes ulike databaser er tilgjengelige for forskningsformål. Av juridiske årsaker må prosjekter som får utlevert mikrodata fra Forskningsrådet eller andre slette utleverte data etter at prosjektet er gjennomført, og de koblete dataene blir dermed ikke lagret og tilgjengeliggjort for videre forskning. Ambisjonen under dette delmålet var å koble data fra virkemiddelaktørenes databaser med relevante databaser i SSB. Ved en slik kobling ville SSBs databaser bli styrket med kunnskap om virkemiddelaktørenes funksjoner på mange områder. Det ble i begynnelsen av programperioden sett på muligheter for å gjennomføre et slikt prosjekt. Siden MER var et program av begrenset størrelse, både budsjettmessig og personalmessig, lot dette seg ikke gjennomføre innenfor programmets rammer. 7

Delmål D: Sikre kvalitet på fremtidig kunnskapsutvikling om entreprenørskap Det var et premiss at siden det var begrenset med midler i MER skulle de kanaliseres til et fåtall forskningsmiljøer slik at kompetanse og fagmiljøer kunne styrkes heller enn at midlene ble spredt tynt utover. Dette er gjort ved bare å opprette tre forskerprosjekter ved de to første utlysningene, og å la den tredje og siste utlysningen være rettet mot de allerede løpende prosjektene. Det har vært viktig at resultatene fra prosjektene har vært formidlet til og drøftet med relevante fagmiljøer, myndigheter og virkemiddelaktører. MER møteplass og andre arrangementer har vært en viktig arena for dette, og har hatt som hensikt å samle forskningsmiljøer innenfor entreprenørskap i bred forstand sammen med departementer, virkemiddelaktører, fylkeskommuner, entreprenører og andre interesserte. MER møteplass har hatt som agenda å være en nytenkende og fremtidsrettet arena hvor erfaringer og kunnskap deles og problemstillinger og forskningsresultater drøftes. Resultatindikatorer Vitenskapelig publisering: 7* Annen publisering/formidling: 13 *Sluttrapport fra ett prosjekt gjenstår, og det forventes flere vitenskapelige publiseringer fra de to prosjektene som fikk utvidelse ved utlysningen i 2014. Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift og måloppnåelse Hovedmålet til programmet har vært å øke kunnskapsnivået om entreprenørskap generelt og om kvinnelige entreprenører spesielt. Dette skulle videre gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å utforme en hensiktsmessig politikk. Hovedmålet ble igjen operasjonalisert gjennom fire delmål, hvor vurdering av måloppnåelsen gjennomgås under. Delmål A, å utforme en state of the art-analyse over eksisterende kunnskap om entreprenørskap ble gjennomført av Damvad Analytics i 2011. I rapporten ble det også, som målet var i programplanen, avdekket utfordringer for videre forskning på området. Resultatene fra analysen er gjort åpent tilgjengelige og de er også formidlet og drøftet med relevante fagmiljøer, myndigheter og virkemiddelaktører på MER møteplass. Måloppnåelsen vurderes som god. Delmål B, å utvikle, koble og analysere materialet som ligger i norske registerdatabaser, ble operasjonalisert gjennom en utlysning i 2010, hvor to forskerprosjekter ble igangsatt. Et av målene for disse forskerprosjektene var å lage databaser ut av registerdataene som videre kunne benyttes til forskningsformål på entreprenørskap. SSB har innenfor sitt prosjekt laget to slike databaser, en person- og en bedriftsrelatert. For å komplementere disse forskerprosjektene ble en ny utlysning gjennomført i 2012, og ett forskerprosjekt fikk bevilgning. Dette siste forskningsprosjektet hadde ikke som mål å koble registerdata, men utlysningen var rettet mer mot kjønnsperspektivet innen entreprenørskapsforskning. Det har vært noen forsinkelser i prosjektene, men ingen vesentlige avvik. Alle prosjektene har, og noen holder fortsatt på med, å publisere resultater i vitenskapelige tidsskrifter, og de fleste er gjort åpent tilgjengelige i form av arbeidsnotater i påvente av publisering. Både via MER møteplass som ble arrangert i årene 2010 til 2012 og med egne møter med finan- 8

sierende myndigheter er resultatene formidlet og drøftet. Måloppnåelsen vurderes som nokså god, men det kan fremdeles gjøres mer arbeid for å formidle hvilke muligheter som ligger i de opprettede databasene til relevante forskningsmiljøer, samt å bidra til kompetanse i å bruke disse. Dette kan igjen føre til mer konkrete innspill til SSB og myndigheter om hvordan databasene kan videreutvikles for å bedre kvaliteten og tilgjengeligheten. Delmål C, å undersøke muligheten for, og hvis mulig, gjøre databaser i virkemiddelapparatet tilgjengelige for forskningsformål, for eksempel ved en utveksling med SSB, har ikke latt seg gjennomføre innenfor MER. Det ble i starten av programperioden sett på muligheten for dette, men grunnet begrensede ressurser i programmet ble dette ikke tatt videre. Målet er dermed ikke oppnådd. Virkemiddelaktørenes ulike databaser er tilgjengelige for forskningsformål. Av juridiske årsaker må prosjekter som får utlevert mikrodata fra Forskningsrådet eller andre slette utleverte data etter at prosjektet er gjennomført, og de koblete dataene blir dermed ikke lagret og tilgjengeliggjort for videre forskning. Måloppnåelsen på delmål D, å sikre fremtidig kvalitet på kunnskapsutvikling om entreprenørskap, vurderes som både god og mindre god. Måloppnåelsen vurderes som god når det gjelder MER møteplass og den arenaen den var for å formidle og drøfte resultater fra prosjektene. Andre arrangementer som MER har bidratt til støtter også opp om dette målet. Måloppnåelsen vurderes også som god på den måten at Frischsenteret og SSB melder at de har utviklet sin kompetanse innenfor forskning på entreprenørskap, som et underemne under arbeidsmarkedsforskning. Selv om disse miljøene ikke nødvendigvis kommer til å forske mer direkte på entreprenørskap med mindre det lyses ut mer midler på området, vil resultater fra MER-prosjektene brukes inn i videre forskning. Når det gjelder det siste prosjektet var Nordlandsforskning også før MER en del av et miljø med kompetanse på entreprenørskapsforskning. Nordlandsforskning viser likevel til at deltagelse i MER har bidratt til at flere personer har blitt involvert i feltet, og at siden det er et lite forskningsområde, er all finansiering viktig for videre utvikling. Dette tyder på at MER har hatt relativt god effekt i å bygge kompetanse gitt begrensede midler. Måloppnåelsen kan sies å være mindre god med tanke på at en av utfordringene som det pekes på i Damvads rapport er at entreprenørskapsforskningen i Norge bør bevege seg fra flerfaglighet til tverrfaglighet. Det ser dessverre ikke ut til at MER har ført til mer tverrfaglig forskning innenfor entreprenørskap. I programplanen vises det til at det skal utformes et forslag til hvordan arbeidet med å sikre kvalitet i kunnskapsutviklingen på entreprenørskapsfeltet skal videreføre. Forskningsrådet har i samarbeid med de involverte forskningsmiljøene i MER, relevante myndigheter og andre relevante aktører gjennomført en workshop der resultatene fra programmet ble presentert og diskutert. Internasjonalisering Alle prosjektene har meldt om en form for internasjonalt samarbeid i løpet av sine prosjektperioder. Det har ikke vært et spesifikt mål i MER om internasjonalisering, men rapporteringen fra prosjektene tyder på at det internasjonale samarbeidet har ført til økt kvalitet og kapasitet i deres arbeid. Likestilling MER har vært et lite program med bare tre forskerprosjekter. Av prosjektlederne har det vært en kvinne og to menn. En doktorgrad har fått finansiering via prosjektene i programmet, og det var en kvinne. Måloppnåelsen vurderes som god. 9

Utfordringer framover Handlingsplanen for mer entreprenørskap fra 2008 hadde som mål at andelen kvinnelige entreprenører skulle være minst 40 prosent innen 2013. NIFU evaluerte denne handlingsplanen i 2011, og viser til at selv om tiltakene i planen ser ut til å være gjennomført tilfredsstillende, så er det uklart hvordan de støtter opp om målet på 40 prosent kvinneandel innen entreprenørskap i Norge. NIFU viser videre til at selv om tiltaket MER kan føre til en viss utvikling av kunnskapsgrunnlaget innen kjønn og entreprenørskap, vil det være en rekke forhold man ikke vil rekke å undersøke innenfor programmet. Sammenlignet med Sverige har den norske innsatsen på forskning på entreprenørskap i et kjønnsperspektiv vært svak, og i evalueringen trekkes det fram at det er behov for å utvikle dette kunnskapsgrunnlaget, og herunder å skaffe bedre og mer løpende statistikk som viser til utviklingen på området. NIFU legger videre fram at en mulig strategi for å følge opp handlingsplanen er å lage en mer rendyrket entreprenørskapsstrategi. I 2014 la regjeringen fram Gründerplanen. I Gründerplanen er et av de sentrale tiltakene å sette av midler for å styrke kunnskapsgrunnlaget om tiltak som kan mobilisere flere til å bli gründere, samt at det fokuseres på mangfold i entreprenørskap, der blant annet kvinnelige entreprenører nevnes spesielt. I Likestillingsmeldingen fra 2015 vises det til at kvinneandelen av entreprenører i Norge ligger på ca. 25 prosent, noe som er lavere enn andelen i andre nordiske og vesteuropeiske land. Likestillingsmeldingen peker på at det er nødvendig å fortsette innsatsen for mer entreprenørskap. MER har ført til kunnskapsutvikling om entreprenørskap i Norge og ført til økt kompetanse på området for noen miljøer. Dersom målet fremdeles er at kvinneandelen innenfor entreprenørskap skal økes, er en viktig forutsetning at denne kompetansen blir utviklet og tatt i bruk videre i en slik retning at det er relevant for fremtidig politikkutforming. MER ser ikke ut til å ha ført til mer flerfaglighet innenfor entreprenørskapsforskningen. Et tidlig innspill fra daværende Nærings- og handelsdepartementet handlet om at man først burde koble registerdata og analysere disse, og siden undersøke de spørsmålene disse analysene reiste kvalitativt. En slik kvalitativ videreføring er ikke gjennomført, og kan tenkes å være et aktuelt tema for å utnytte den innsatsen som er lagt inn i MER ytterligere, samt være en anledning til samarbeid på tvers av ulike forskningstradisjoner innenfor entreprenørskapsforskningen. Med den betydning entreprenørskap kan ha framover i Norge, med tanke på både omstillingsutfordringene i norsk næringsliv og nye fenomener som delingsøkonomi, kan det se ut til at entreprenørskap fremdeles vil være et viktig politikkområde i årene som kommer. Det å ha et robust kunnskapsgrunnlag for denne politikken er viktig. MER har tatt oss et stykke på veg, men det det vil fremdeles være viktig for relevante myndigheter å se til forskningsmiljøene for å utnytte kompetanse og resultater fra videre forskning og eventuelt stimulere til videre utvikling av kunnskap på området. Dette gjelder både for utvikling av nye tiltak og for å vurdere effekten av tiltak som allerede er satt i gang. Vedlegg Vedlegg 1: Liste over prosjekter Vedlegg 2: Publikasjonsliste MER per desember 2016 10

Vedlegg 1: Liste over prosjekter FoU-prosjekter 201340 2010-2014 Entrepreneurship in Norway: Dynamics, barriers and outcomes Statistisk sentralbyrå 201336 2010-2016 Arrangementsstøtte Entrepreneurship and Gender in Norway - Entrepreneurship, Gender and Social capital Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning 225935 2013-2016 The role of women in innovative and growth-oriented start-ups Nordlandsforskning AS 237094 2013 Arrangementstøtte til KAN-programmet Ungt entreprenørskap Norge 237094 2014 Arrangementstøtte til KAN-programmet Ungt entreprenørskap Norge 237589 2014 Arrangementstøtte til Nordlandsforskning "18th Nordic Conference on Small Business Research" Nordlandsforskning AS 263846 2016 Arrangementstøtte til KAN-programmet Ungt entreprenørskap Norge 257931 2016 Arrangementstøtte Nordlandsforskning "DIANA 2016 Research Conference on Gender and Entrepreneurship Nordlandsforskning AS 259852 2016 Arrangementstøtte NM for Studentbedrifter 2016 Ungt entreprenørskap Norge 11

Vedlegg 2: Publikasjonsliste MER prosjekter per desember 2016 Alsos, G. A., Bjørkhaug, H., Bolsø, A., Ljunggren, E. (2015): "Introduksjon kjønn og norsk næringsliv". Kjønn og næringsliv i Norge: 15-28 Alsos, G. A., Ljunggren, E. (2015): "Kvinner og men som eiere i norske bedrifter". Kjønn og næringsliv i Norge: 49-66 Alsos, G. A., Ljunggren, E. (2016): "The role of gender in entrepreneur-investor relationships: A signaling theory approach". Entrepreneurship: Theory & Practice (Accepted for publishing) Anayadike-Danes, M., Bjuggren, C-M., Gottschalk, S., Holzl, W., Johansson, D., Maliranta, M., Myrann, A., (2015): "An international cohort comparison of size effects on job growth". Small Business Economics: An Entrepreneurship Journal, 44-4/2015: 821-844 Berglann, H., Golombek, R., Røed, K. (2013): "Entreprenørskap i Norge mest for menn?". Søkelys på arbeidslivet, 30/2013: 3-21 Bulanova, O., Kolvereid, L. (2016): "Growth ambitions among women entrepreneurs in high growth firms". Baltic Journal og Management, 11-2/2016: 187-206 Fjærli, E., Iancu, D., Raknerud, A., 2013: "Facts about entrepreneurship in Norway. Who become entrepreneurs and how do they perform?". Reports no. 52, Statistics Norway Fjærli, E., Iancu, D. (2012): "The financing of young firms: How persistent are borrowing constraints?", Discussion Papers no. 707, Statistics Norway Markussen, S., Røed, K. (2016): "Gendered Entrepreneurship Networks". IZA Discussion Paper No. 9984 Praag, Mirjam van, Raknerud, A. (2014): "The entrepreneurial earnings puzzle: Evidence from matched person-firm data", Discussion Papers no. 789, Statistics Norway Raknerud, A., Rønsen, M. (2014): "Why are there so few female entrepreneurs? An examination of gender differences in entrepreneurship using Norwegian register data". Discussion Papers no. 790, Statistics Norway Røed, K., Skogstrøm, J. F. (2013): "Job Loss and Entrepreneurship". Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 76-5/2014: 727-744 Røed, K., Skogstrøm J. F., (2014): "Unemployment, Insurance and Entrepreneurship". Labour, 28-4/2014: 430-448 Rønsen, Marit (2012): "The family a barrier or motivation for female entrepreneurship?", Discussion Papers no. 727, Statistics Norway Rønsen, M. (2014): "Children and family: A barrier or an incentive to female self-employment in Norway", International Labour Review, 153/2: 337-349 Skogstrøm, J. F., 2013: "Jack of Relevant Trades?". A Fresh Start. Four Essays on the determinants of entrepreneurship, Doktoravhandling UiO 12