Skolestruktur i Stokke kommune 2014 2030

18.09.2013 STOKKE KOMMUNE Oppvekst, kunnskap og kultur Utredning Skolestruktur i Stokke kommune 2014 2030 September 2013

2

Innhold Innhold... 3 Innledning... 5 Tidligere vedtak... 7 Kapasitet og struktur... 8 Miljø... 11 Folkehelse... 11 Skolene... 12 Bokemoa skole... 12 Melsom skole... 14 Ramsum skole... 16 Stokke ungdomsskole... 18 Vear skole... 20 Vennerød skole... 22 Plassering av ev. ny barneskole... 26 Skole - barnehage... 28 Ramsum... 28 Vear... 28 Arnadal... 28 Økonomi... 29 Grafiske framstillinger.... 30 Modeller... 31 Ungdomstrinnsmodellen... 31 Renoveringsmodell... 31 Samlingsmodell... 32 Ny Arnadal... 32 Med Melsom... 33 Uten Vear... 33 Grafisk framstilling av finansielle konsekvenser... 34 Forslag til tiltak... 36 Stipulert tidsplan... 36 Videre prosess. Framdrift.... 37 Vedlegg... 39 1. Befolkningsprognoser... 40 2. Verdivurdering... 41 3. Oversikt over balanseført verdi og årlig avskrivning på skolebygninger i Stokke kommune... 51 4. Stokke kommunes skolestrategidokument... 53 3

4

Innledning I juni 2012 la rådmannen fram prognoser for elevtallsutviklingen i kommunen og nødvendig kapasitetsøkning i Stokkeskolen for formannskapet. Etter framlegget ga formannskapet rådmannen slikt oppdrag: Rådmannen legger fram en orienteringssak om skolestruktur med tanke på en mer rasjonell drift. Utredningen bør også vurdere oppvekstsenter, dvs. skole og barnehage i samme enhet. Foreliggende utredning er utarbeidet for rådmannen av fungerende skolesjef Inga Marie Faleide og seniorkonsulent Egil Gjerde. Utredningen vurderer skolestrukturen i kommunen med bakgrunn i fire parametere: 1. Kapasitetsbehov. Befolkningsprognose. 2. Rasjonell drift. 3. Robuste enheter. Kompetansekrav, fagmiljø og læringsmiljø. 4. Mulig gjenbruk av skolebygg. I tillegg er det beskrivelser mht. skolenes miljø og folkehelse. Det er redegjort for innholdet i parametere i avsnittet Kapasitet og struktur. Utredningen konkluderer med forslag til tiltak og de økonomiske konsekvensene av disse. Noen av dem satt inn i handlingsmodeller. Utredningen er et høringsdokument og skal danne grunnlag for diskusjoner i så store deler av Stokkesamfunnet som mulig. Høringsuttalelser sendes kommuneadministrasjonen. Disse vil, sammen med utredningen, danne grunnlag for rådmannens saksutredning og forslag til vedtak som legges fram til behandling i de politiske organer tidlig i 2014. Høringsuttalelser sendes postmottak@stokke.kommune.no eller Stokke kommune, Postboks 124, 3161 Stokke innen 6. november 2013, Innsendelser merkes Høringsuttalelse/Skolestruktur. Stokke september 2013 Inga Marie Faleide sign. Egil Gjerde sign. 5

6

Tidligere vedtak Våren 2008 utarbeidet PricewaterhouseCoopers rapporten Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Rapporten ble utført etter oppdrag fra Temakomite skolestruktur, ledet av Torstein Luth-Hansen. PricewaterhouseCoopers mandat for utarbeidelse av rapporten var 1. Vurdere kommunens skolestruktur; opptaksområder og antall skoler. 2. Med utgangspunkt i gjeldende normer og seneste befolkningsprognose, avklare hvilke skoler som må øke elevkapasiteten de nærmeste fire årene. 3. Med utgangspunkt i læreplanen Kunnskapsløftet og Visjon og mål for skolen i Stokke kommune utarbeide forslag til prinsipper for utforming av fremtidige skolebygg i kommunen og ny veiledende arealnorm. Normen skal også inneholde punkter om uteareal. 4. Utrede alternative løsninger for kapasitetsøkning; tilbygg eller nybygg. Herunder lokalisering av eventuelle nybygg. 5. Med utgangspunkt i nye prinsipper og ny arealnorm stipulere kostnader for alternative løsninger. (Det forventes ikke nøyaktige beregninger av kostnadsnivå. En stipulering av pris skal gi komiteen et grunnlag for å prioritere alternative løsninger.) 6. Vurdere hvilken skole som bør øke kapasiteten først. 7. Utarbeide forslag til prosedyre for utvikling/behandling av skolebyggprosjekter 11.5.2009 gjorde kommunestyret slikt vedtak vedr. skolestrukturen i kommunen: Vedtak: 1. Skolekrets-/opptaksgrenser. a. Krets-/opptaksområdegrensene beholdes. Bortsett fra 1. grensen mellom Bokemoa og Ramsum opptaksområde som endres slik at området Lågerødåsen legges til Ramsum opptaksområde. 2. Feen opptaksområde deles. Område Storevar legges til Melsom opptaksområde i Vear/Melsom krets. Resterende område beholdes i Bokemoa/Ramsum/Feen krets. b. Feen skole opphører. c. Ungdomstrinnet på Vear skole opprettholdes. d. Forskrift vedr. kretsgrenser og opptaksområder endres tilsvarende kommunestyrets endelige vedtak. e. Nedleggelse av Feen skole iverksettes fra 01.08.2010. Endring i krets- /opptaksområdegrenser og forskrift vedr. dette iverksettes fra 01.08.2009 2. Skoler som skal bygges ut ev. nybygg. a. Vennerød skole erstattes av ny skole for 1. 7. trinn. b. Stokke ungdomsskole erstattes av ny skole. c. Bygging av nye skoler igangsettes når Stokke kommune har økonomisk evne til slike investeringer. 3. Skoler som bør renoveres a. Vear skole renoveres med utgangspunkt i utarbeidet skisseprosjekt. b. Skisseprosjekt for renovering av Bokemoa skole og Melsom skole utarbeides. c. Renovering igangsettes når Stokke kommune har økonomisk evne til slike tiltak. 7

4. Økonomisk beregning av og framdriftsplan for utbygging, nybygging og renovering. a. Nye økonomiske beregninger gjøres når Stokke kommune har økonomisk evne til å igangsette utbygging/renovering. b. Planlegging av nybygg for Stokke ungdomsskole og Vennerød skole og planlegging av renovering av Bokemoa skole, Melsom skole og Vear skole startes opp når Stokke kommune har økonomisk evne til å igangsette tiltakene. (I tillegg til disse punktene har vedtaket punkt 5 8. Punktene dreier seg om prinsipper for utforming av nye skolebygg, prosedyre for byggeprosjekter og minimumsløsning) Kommunestyret vedtok i møte 13.2.2012 at prosjekt ny Stokke ungdomsskole skulle iverksettes (så snart prosjektleder er på plass). Kapasitet og struktur 1. Kapasitetsbehov, befolkningsprognose Befolkningsprognosene fra mai 2012 er lagt til grunn for vurdering av kapasitetsbehovet fremover. Prognosene er utarbeidet av kommunens Plan og miljø-sektor. Prognosene er samlet i vedlegg 1 til utredningen. Det vises til denne under i utredningen. 2. Rasjonell drift Det økonomiske aspektet er vesentlig mht. vurderingen av den fremtidige skolestrukturen i Stokke. Behovet for nybygging belaster kommunens økonomi på en måte som gjør det nødvendig å søke en drift av skolene som er minst mulig kostnadskrevende, samtidig som elevene i kommunen skal ha et så godt opplæringstilbud som mulig. Dette vil i tillegg påføre kommunen store utgifter som vil få dramatiske konsekvenser på andre tjenesteområder enn skole. I disse avsnittene har vi lagt inn en tabell som viser budsjetterte tall for 2012 som er knyttet til drift av den enkelte enheten. Økonomi som er knyttet til elevtall er ikke inkludert. Slik økonomi følger elevene uten hensyn til hvor de går på skole. Utgifter til skyss og andre kostnader som er marginale i denne sammenhengen er ikke tatt med i beregningene. Under dette punktet er det lagt inn en stipulert markedsverdi ved ev salg av skolen (se verdivurdering i vedlegg 2, s. 41ff). Skolens balanseførte verdi pr. 31.12.2013 er ført i samme avsnitt (se oversikt i vedlegg 3 s. 51f). Til slutt er det beregnet konsekvenser ved salg til antatt markedsverdi. Beløpet omfatter både årlige finanskostnader og driftsutgifter (se tabell s. 29). 8

3. Robuste enheter. Kompetansekrav, fagmiljø og læringsmiljø. Stortinget vedtok 12.juni 2012 endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (undervisningskompetanse mm). Rundskriv F-02-12 informerer om at det fra 1. januar 2014 vil bli innført nye krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Kravene kommer i tillegg til dagens kompetansekrav, og innebærer at en lærer må ha spesifikk fagkompetanse for å kunne undervise i de enkelte fag. Kravene henger sammen med den nye grunnskolelærerutdanningen. Den ble innført fra høsten 2010. Formålet var å gi lærere bedre og mer spesialisert faglig og pedagogisk kompetanse for undervisning på 1.-7. eller 5.-10. årstrinn. På små skoler vil det være vanskelig å ha en stab som er sammensatt slik at kravene kan oppfylles i alle fag. Noen av skolene våre merker dette allerede nå. Det vil være adgang til å fravike kravene for enkeltlærere dersom kommunen ikke har nok kvalifiserte lærere. Dette må ev. skje etter en konkret vurdering foran hvert skoleår. For å imøtekomme kompetansekravene blir det viktig å bygge opp robuste enheter. Skolene må ha et elevtall som gir rom for å ansette pedagoger med riktig fagkompetanse i hele stillinger. Det gir det beste fagmiljøet for pedagogene og skolen, og viktigst: Det beste tilbudet til elevene. Kvalitet i skolen er basert på gode lærere som kan sitt fag og bruker tid på å bygge relasjoner til elevene 1. Sammenholdt med dette kan det, med nåværende skolestruktur, bli vanskelig å opprettholde kvaliteten i Stokkeskolen. Flere av skolene er små. De vil på sikt måtte forholde seg til de nye kvalitetskravene og følgene kan bli at de mangler lærere med kompetanse i flere fag. På små skoler kan man bli alene om å undervise i fag. Det kan bli vanskelig eller umulig å etablere fagmiljøer på skolene. Dermed mister man mulighet for erfaringsdeling mellom lærerne og det blir lite rom for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. 2 Som en tommelfingerregel kan det hevdes at skoler på barnetrinnet bør ha minst to paralleller, på ungdomstrinnet minst tre paralleller. Barneskoler med to eller fler paralleller og ungdomstrinn med tre eller fler har nok personell til å etablere fagmiljøer og -nettverk innenfor trinn. I skoler som er mindre vil man bare ha en eller to lærere med fagkompetansen innenfor de enkelte fag, og vedkommende vil ha begrenset mulighet for samarbeid om 1 Hattie, John (2009) Visible Learning, London og New York: Routledge, s. 237ff 2 Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017, Oslo: www.udir.no 9

undervisning, fagutvikling, vurderingsarbeid og samarbeid med foresatte og elever. Det er vesentlig at skolene er så store at man kan ansette lærere i hele stillinger og at man kan danne lærende nettverk som ivaretar skolens mandat. John Hattie: Enhancing learning also needs school leaders and teachers who can create school, staffroom, and classroom environments where teachers can talk about their teachings, where errors or difficulties are seen as critical learning opportunities, where discarding incorrect knowledge and understanding is welcomed, and where teachers can feel safe to learn, re-learn, and explore their own teaching knowledge and understanding. 3 I utredningen er antall klasser pr. trinn kalt paralleller. På barnetrinnet er én parallell 1-28 elever, to paralleller er 29 56 elever osv. På ungdomstrinnet er én parallell 1-30 elever, to paralleller 31-60 elever osv. Begrepet kvalitetsdimensjonen i Stokkeskolen er også brukt i teksten. For definisjon av denne vises til vedlagte Visjon og mål for skolen i Stokke kommune (s. 53ff). 4. Mulig gjenbruk av skolebygg Dersom skoler legges ned vil det være aktuelt enten å bruke bygningene til andre formål innenfor kommunens tjenesteproduksjon enn skole og dermed redusere behov for nybygg, eller å selge bygningene. I denne utredningen er det antydet mulig alternativ bruk av bygningsmasse. Antydningene er ikke uttømmende og andre innspill kan være aktuelle. Mht. salg av bygninger har DNB Næringsmegling AS gjort en verdivurdering av skolene i april 2013. Fordi skolene er tilpasset skoledrift er markedsverdien begrenset, og således lavere enn kommunens balanseførte verdi for de fleste anleggene. Potensielle salgsverdier er ført i avsnitt 2 under den enkelte skole. Verdivurderingsdokumentet er vedlagt (s. 41ff). Momentene er vurdert separat under den enkelte skole eller i sammenheng med naboskole der det er aktuelt. 3 Hattie, John (2009) Visible Learning, London og New York: Routledge s. 37 10

Miljø Nærmiljø Flere av skolene i Stokke fungerer som verdifulle nærmiljøsenter, spesielt i forbindelse med avvikling av tradisjonelle 17. mai-arrangementer og som møteplass for lokale organisasjoner. Gymnastikksalene er også viktig arena for de lokale idrettsforeningene. I rapporten er det redegjort for nærmiljøaktiviteter på skolene, men verdien av skolene som nærmiljøsenter er ikke forsøkt tallfestet. En har konsentrert seg om skolens primæroppgave, opplæringen og om å finne en struktur som gjør skolene til robuste enheter og som gir optimal utnyttelse av kommunens økonomi for tilrettelegging for best mulig opplæring. Klima og energi Oljefyringsanlegg må utfases innen 2020. Noen av skolene våre har oljefyring. Fyringsanleggene de har i dag må fjernes. I nye skolebygg vil det bli installert alternativ oppvarming; varmepumpe, vannbåren varme, bioolje e.l.. Nye bygg vil bli oppført med best mulig miljøprofil. Det vil også ligge til rette for etablering av godt innemiljø og riktig ventilasjon. Dersom skoler legges ned kan det medføre økt bruk av buss/privatbil. Ved flere av skolene våre blir elever fraktet i buss allerede i dag, og det går rutebuss på flere aktuelle ruter. Nærhet til jernbanestasjon og/eller bussrute vil gi de ansatte mulighet for å bruke kollektivtransport til og fra arbeid. Folkehelse Dersom skoler legges ned kan det medføre redusert tilgang til gymsaler som treningsarenaer for allmenheten. Økt bruk av buss/privatbil for elever som tidligere gikk eller syklet til skolen, vil også redusere mulighet for helsefremmende aktivitet. Nærhet til jernbanestasjon og/eller bussrute som gir de ansatte mulighet for å bruke kollektivtransport til og fra arbeid vil øke graden av fysisk aktivitet for de ansatte. 11

Skolene Bokemoa skole 1. Kapasitetsbehov, befolkningsprognose Bokemoa skole har 17 klasserom. Det er areal til to paralleller pr. 1. 4. trinn, tre pr. 5. 7. Etter prognosen vil skolen, med nåværende opptaksområde, ha nok kapasitet fram til 2027. Fra 2030 vil den være for liten på alle trinn. Dersom skolens opptaksområde utvides, f.eks. ved at Ramsum skole legges ned, må kapasiteten utvides med fire klasserom fra 2015. Dette kan løses ved at det leies eller kjøpes inn paviljonger. Skolen har hatt paviljonger på skoleområdet tidligere. 2. Rasjonell drift Driftsutgifter 100% rektorlønn 774 000 100% u.inspektør 659 000 80% merkantil 389 000 35% SFO adm. 167 000 renhold lønn 1 434 000 driftskostnader renhold/bygg 175 000 SUM 3 598 000 Potensiell salgsverdi: 20.000.000 kr. Uten svømmehall: 17.500.000 kr. (minus 2,5 mill. kr.) Balanseført verdi: 38.481.000 kr. Potensiell årlig innsparing ved salg: 3.734.710 kr. Leie av nødvendig kapasitet (fire klasserom) i paviljonger dersom Ramsumelevene overføres til Bokemoa vil være ca. 300.000 pr. år. Bokemoa-anlegget omfatter også svømmehall. Den ble renovert i 2010. Kommunen fikk kr 2.278.000 kr. i tilskudd til renoveringen av kulturdepartementet. Dersom kommunen velger å avhende hallen kan departementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013 komme til anvendelse: 2.3 Krav til driften av anlegget 2.3.1 Åpent for allmenn idrettslig aktivitet Anleggseier plikter å holde anlegget åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 30 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dette innebærer plikt til å drive på årsbasis eller, for idretter som har faste sesonger, på sesongbasis. Kravet er gjeldende både ved nybygg og rehabilitering. I helt spesielle tilfeller kan departementet dispensere fra kravet om å holde anlegget åpent i 30 år etter rehabilitering. Anleggseier oppfordres til å tilrettelegge særlig for barn og ungdoms bruk av anlegget. 2.3.5 Mislighold og misligholdsbeføyelser Dersom ett eller flere av vilkårene i punkt 2.3 misligholdes, kan departementet kreve tidligere utbetalt tilskudd, med tillegg av 5 % rente i inntil 2 år, tilbakebetalt innen 30 dager etter at departementet har fremsatt skriftlig krav om slik tilbakebetaling. Dersom anleggseier ikke betaler innen den fastsatte tidsfristen, vil departementet inndrive kravet. 12

3. Robuste enheter Skolens elevgrunnlag vil utgjøre minimum en to-parallell skole eller større. Dette vil gi et godt grunnlag for å ansette lærere som både kan ivareta fagkravene og delta i skolebasert kompetanseutvikling i hele stillinger. Bokemoa vil derfor bli karakterisert som en robust enhet, med gode muligheter til å ivareta kvalitetsdimensjonen i Stokke-skolen. 4. Mulig gjenbruk av skolebygg Området skolen ligger på kan omreguleres til boliger eller næring. Skolen kan selges. Skolen, ev. skolens tomt, kan brukes til bolig, kontor, produksjon og offentlig virksomhet. Et svømmehalltilbud til innbyggerne i Stokke skal opprettholdes. Nærmiljøfunksjon I forbindelse med 17. mai brukes skolegården til parkering. Gjennom året låner Stokke historielag skolegården til parkering ca. 3 søndager i løpet av sommeren. Regional sykkelprøve i regi av Trygg Trafikk arrangeres hvert tredje år. Husfliden har som regel kurs på kveldstid for barn, ett om høsten og ett om våren. Sandarcup bruker skolen til overnatting en helg i året. Stokke Blanda kor har en helg i året til loppemarked. SFO/gymsalen blir litt utleid til barnebursdag for barn som går på skolen. Ellers brukes skolelokalene av Stokke IL orientering og skolemusikken. FAU har elevkvelder i SFO og noe i gymsalen en periode om våren og en om høsten. Gymsal og klasserom: Utleid mandag (17.00 20.15), onsdag (17.00 20.30) og torsdag (16.00 21.00) til skolemusikken. Skolens ansatte har tilgangen til gymsalen på tirsdagskveldene. Klima og energi Bokemoa skole har oljefyringsanlegg som må fases ut og erstattes. Mengden buss-/privatbil-transport vil ikke endres vesentlig om elever som tilhører Bokemoa får skoletilbud i annet sentrumsnært område. Folkehelse Antallet elever som kan gå/sykle til skolen vil ikke endres vesentlig dersom elevene som sogner til Bokemoa i dag får skoletilbud annet sted nær sentrum. Tilbudet om fysisk aktivitet og kroppsøving i skoletid vil ikke endres som følge av omlegging. Tilgang til areal for fysisk aktivitet utenfor skoletid vil heller ikke bli endret. En ev. ny skole kan tilrettelegges med utendørs fasiliteter som skolen ikke har i dag. F.eks. kurvballbane, permanente bordtennisbord eller skateanlegg. 13

Melsom skole 1. Kapasitetsbehov, befolkningsprognose Melsom skole er bygd ut til å ta imot 40 elever pr. årskull. Prognosen viser at elevtallet vil være større enn 40 på alle trinn fra 2019. Skolen har ikke kapasitet til så mange elever. Kapasitetsutfordringen kan løses ved at Melsom skole legges ned og elever i opptaksområdet deles mellom ny sentrumsskole og Vear skole. 2. Rasjonell drift Driftsutgifter 100% rektorlønn 760 000 50% u.inspektør 324 000 75% merkantil 365 000 35% SFO adm. 169 000 renhold lønn 1 485 000 driftskostnader renhold/bygg 190 000 SUM 3 293 000 Potensiell salgsverdi: 23.000.000 kr. Balanseført verdi: 55.305.000 kr. Potensiell årlig innsparing ved salg: 2.455.550 kr. 3. Robuste enheter Skolens elevgrunnlag vil utgjøre minimum en to-parallell skole. Dette vil gi et godt grunnlag for å ansette lærere som både kan ivareta fagkravene og delta i skolebasert kompetanseutvikling i hele stillinger. Melsom vil bli karakterisert som en robust enhet, med gode muligheter for å ivareta kvalitetsdimensjonen i Stokke-skolen. 4. Mulig gjenbruk av skolebygg Pleie- og omsorgssektoren vil ha behov for arealer for å ivareta sine oppgaver. Melsom skole kan ev. vurderes mht. ombygging for tilrettelegging for slike oppgaver. Om det ikke er mulig kan bygningen selges. Skolen, ev. skolens tomt, kan brukes til bolig, kontor, produksjon og offentlig virksomhet. Nærmiljøfunksjon Melsom skole har en aktiv rolle i 17.mai-feiringen. 17.maitoget kommer inn i skolegården på morgenen. Da spiller korpset, det er taler og skolekoret synger. Salg av is, kaker m.v. fra skolelokalene. På ettermiddagen er det lokalt arrangement med tradisjonelle 17.mai-leker. Skolens lokaler brukes gjennom året til juletrefest og avslutningsfester for elever og foresatte. Skolen brukes også til møter i regi av velforeningene i Melsomvik og Storevar. Korpset vårt, 4H, Stokke musikkorps og Storbandet har øvelser, konserter, seminar o.l. i skolelokalene 3 faste dager i uken + 3-4 helger, + annenhver måned Gymsalen brukes av Stokke karateklubb og Vear IF og Stokke IL. 14

Klima og energi Melsom skole har oljefyringsanlegg som må fases ut og erstattes. Dersom elever som sogner til Melsom skole i dag får skoleplass i sentrum vil antallet elever som har rett til fri skyss øke noe og mengden buss-/privatbil-transport kan tilta. Det er bare elever i deler av Storevar som har fri skyss i dag. I VKTs ruteoppsett i dag går det rutebuss som dekker aktuell transport til sentrum. Folkehelse Hvor mange elever som kan gå eller sykle til Melsom skole i dag som vil ha rett til fri skyss etter en ev. sentralisering av barnetrinnskolene er avhengig av hvor den nye skolen blir plassert. Antallet elever som får gratis skolebuss vil øke noe. Om skolen blir solgt og gymsalen blir utilgjengelig for allmenheten vil det antagelig redusere kapasiteten for fysisk aktivitet. Størrelsen på kroppsøvingsareal i ev. ny skole vil være avgjørende mht. mengde. 15

Ramsum skole 1. Kapasitetsbehov, befolkningsprognose Ramsum skole er bygd ut til å ta imot én parallell på 1. 4. trinn. Det ser ut til at elevtallet vil stabilisere seg på 21 elever pr. årskull når utbygging av Lågerødåsen er fullført. Dersom Ramsum skole legges ned vil elever i Åmot-området kunne overføres til Vennerød skole. 2. Rasjonell drift Ramsumelevene kan overføres til Bokemoa skole, senere til ev. ny sentrumsskole. Alternativt kan elevene deles mellom sentrumsskole og skole vest for E-18, Vennerød/Fossnes/Arnadal. Driftsutgifter 50% u.inspektør 303 000 20% merkantil 86 000 20% SFO adm. 96 000 renhold lønn 338 000 driftskostnader renhold/bygg 38 000 SUM 861 000 Potensiell salgsverdi: 4.500.000 kr. Balanseført verdi: 7.547.000 kr. Potensiell årlig innsparing ved salg: 991.770 kr. 3. Robuste enheter Skolens elevgrunnlag vil maksimalt utgjøre en en-parallell skole. Dette vil ikke gi et godt grunnlag for å ansette lærere som både kan ivareta fagkravene og delta i skolebasert kompetanseutvikling i hele stillinger. Ramsum vil ikke bli karakterisert som en robust enhet. Ramsum skole vil ikke ha gode muligheter til å ivareta kvalitetsdimensjonen i Stokke-skolen. 4. Mulig gjenbruk av skolebygg Ramsum skole kan tas i bruk som barnehage. Beliggenheten er god mht. behov for barnehageplasser. (Se kapittelet Skole-barnehage s. 28) Pleie- og omsorgssektoren vil ha behov for arealer for å ivareta sine oppgaver. Ramsum skole kan ev. vurderes mht. ombygging for tilrettelegging for slike oppgaver. Skolen, ev. skolens tomt, kan brukes til bolig, kontor, produksjon og offentlig virksomhet. Skolebygget ligger omkranset av fredede kulturminner. Bygningen/bebygd område kan ikke utvides. Nærmiljøfunksjon Skolen brukes ikke i forbindelse med 17.mai-feiringen. Skolelokalene brukes til foreldremøter/klassemøter, og arrangementer i regi av FAU. 16

Klima og energi Ramsum skole har ikke oljefyringsanlegg som må fases ut og erstattes. Mengden buss-/privatbil-transport vil ikke øke om elever som tilhører Ramsum får skoletilbud i sentrumsnært område. Det går skolebuss fra aktuelle områder i dag. Folkehelse De fleste elevene i Ramsumområdet som kan gå eller sykle til skolen i dag vil måtte bruke buss dersom de får skoletilbud i sentrum. 17

Stokke ungdomsskole Kommunestyret har besluttet at det skal bygges ny Stokke ungdomsskole på areal i tilknytning til idrettsanlegget til Stokke IL/Stokkehallen. 1. Kapasitetsbehov, befolkningsprognose Med alle ungdomstrinnselevene samlet på en skole viser prognosene at skolen vil ha behov for areal til seks klasser på to trinn fra 2014, på alle tre trinn fra 2020. Sju paralleller fra 2028. Med samme opptaksområde som i dag (men inkl. alle elever fra Melsom) vil det være behov for areal til fem klasser på alle trinn fra 2019, seks fra 2029. 2. Rasjonell drift Driftsutgifter 100% rektorlønn 774 000 180% avd.leder 1 200 000 93% merkantil 430 000 70% rådgiver 486 000 renhold lønn 1 267 000 driftskostnader renhold/bygg 195 000 SUM 4 352 000 Potensiell salgsverdi: 10.000.000 kr. Balanseført verdi: 9.512.000 kr. Potensiell årlig innsparing ved salg: 5.295.920 kr. 3. Robuste enheter Skolens elevgrunnlag vil minimum utgjøre en tre-parallell skole. Dette vil gi et godt grunnlag for å ansette lærere som både kan ivareta fagkravene og delta i skolebasert kompetanseutvikling i hele stillinger. Stokke ungdomsskole vil derfor bli karakterisert som en robust enhet, med gode muligheter til å ivareta kvalitetsdimensjonen i Stokke-skolen. 4. Mulig gjenbruk av skolebygg Skolen, ev. skolens tomt, kan brukes til bolig, kontor, produksjon og offentlig virksomhet med unntak av sykehjem og barnehage. Nærmiljøfunksjon Det er ingen arrangementer på skolen 17. mai. Klasserom leies/lånes ut på ettermiddags-/kveldstid og skolegården brukes til parkering. Stokke idrettslag bruker gymsalen tre kvelder pr. uke. Karateskolen to kvelder pr. uke. Klima og energi Stokke ungdomsskole har oljefyringsanlegg som må fases ut og erstattes. 18

Mengden buss-/privatbil-transport vil ikke øke vesentlig dersom elever som i dag sogner til ungdomstrinnet på Vear får skoletilbudet i sentrum. De fleste elevene vil ha ett til gratis buss. Det går rutebuss på den aktuelle strekningen. For elever som sogner til Stokke ungdomsskole i dag vil det ikke bli endring. Folkehelse De fleste elever i Vearområdet som kan gå eller sykle til skolen i dag vil nok foretrekke buss dersom de får skoleplass i sentrum. Allmenheten vil ikke få endret tilbudet om treningsareal som følge av omlegging. 19

Vear skole 1. Kapasitetsbehov, befolkningsprognose Vear skole har i dag kapasitet til to klasser pr. trinn. Det ser ut til at elevtallet vil ligge rundt 30 elever. Dvs. to relativt små klasser pr. årskull dersom kullet deles. Dette betyr at skolen vil ha kapasitet til å ta imot flere elever. Det kan være aktuelt å utvide skolens opptaksområde slik at det inkluderer elever som i dag sogner til Melsom skole. En slik løsning vil bidra til at skolens barnetrinn kan opprettholdes som en robust enhet. I forbindelse med endring av skolestruktur i Tønsberg kommune har Stokke kommune henvendt seg til Tønsberg med tilbud om å gi opplæringstilbud til elever i Hogsnes-området på Vear skole. Tønsberg kommune har avslått tilbudet. Ved ev. omstrukturering av kommuner kan det være aktuelt å ta temaet opp igjen. 2. Rasjonell drift Driftsutgifter 100% rektorlønn 774 000 100% u.inspektør 660 000 100% merkantil 511 000 100% rådgiver 596 000 35% SFO adm. ressurs 176 000 renhold lønn 1 707 000 driftskostnader renhold/bygg 173 000 SUM 4 597 000 Potensiell salgsverdi hele skolen: 22.000.000 kr. Potensiell salgsverdi bare ungdomstrinnsbygningen: 6.000.000 kr. Balanseført verdi: 16.347.000 kr. Potensiell årlig innsparing ved salg: 7.085.770 kr. 3. Robuste enheter Vear barnetrinn Skolens elevgrunnlag utgjør varierende elevtall på hvert trinn. Dette vil gi et varierende grunnlag for å ansette lærere som både kan ivareta fagkravene og delta i skolebasert kompetanseutvikling i hele stillinger. Vear skoles barnetrinn kan ikke karakteriseres som en robust enhet. Vear ungdomstrinn Skolens elevgrunnlag utgjør 50 elever på hvert trinn. Det gir en to-parallell skole. Dette vil ikke gi et godt grunnlag for å ansette lærere i hele stillinger. Lærerne vil vanskelig kunne ivareta fagkravene og delta i skolebasert kompetanseutvikling. Vear skoles ungdomstrinn kan derfor ikke karakteriseres som en robust enhet. 20

4. Mulig gjenbruk av skolebygg Dersom alle elever på ungdomstrinnet går på Stokke ungdomsskole vil ungdomsskolelokalene på Vear bli ledige. Disse kan ev. benyttes til å dekke behov for barnehageplasser. Kommunen bør ev. drifte barnehagen som en del av et mulig Vear oppvekstsenter med felles ledelse for barnehage og skole. Det er ikke behov for flere barnehageplasser i Vearområdet nå. (j.fr. politisk sak om barnehagestruktur høsten 2013. HOOK-sak 17/2013.) Det er behov for å utvikle en forsterket enhet for elever med spesielle utfordringer innenfor skoleområdet. En slik enhet vil kunne opprettes i lokalene ungdomsskolen etterlater. Slike lokaler vil kunne etableres til en lavere pris enn et ev. tilbygg til eksisterende eller nytt skolebygg. Dersom det legges til rette for at elever i Hogsnes opptaksområde i Tønsberg kommune kan gå på skole på Vear bør ungdomsskolelokalene holdes ledige. En ombygging til barnehage vil forpurre en slik mulighet. Foreløpig er det ikke aktuelt med et samarbeid med Tønsberg kommune om skoleplasser. Skolen, ev. skolens tomt, kan brukes til bolig, kontor, forretning, produksjon, barnehage og annen offentlig virksomhet. Nærmiljøfunksjon På 17. mai har skolen sitt eget tog som går en runde i nærmiljøet om morgenen. Etter dette toget er det tilstelning på skolen der man synger nasjonalsangen, og 7. klasse holder talen for dagen. På ettermiddagen er det lokalt arrangement med tradisjonelle 17.mai-leker og underholdning. Skolen arrangerer sykkelkveld på mellomtrinnet, og Vear skole synger julen inn. I tillegg arrangeres to faste syng med oss -arrangementer for elever og foresatte/ besteforeldre. Stokke trafikkskole, Vear arbeidskirke og Stokke skolekorps bruker skolens lokaler en gang hver pr. år. I tillegg brukes lokalene i forbindelse med håndballcuper. Vear IF og andre foreninger leier gymsalen til trening og annen aktivitet. Klima og energi Vear skole har ikke oljefyringsanlegg som må fases ut og erstattes. Mengden buss-/privatbil-transport vil ikke endres vesentlig om elever som tilhører Vear får skoletilbud i sentrumsnært område. Det går rutebuss på strekningen. Folkehelse De fleste elever på Vear skoles ungdomstrinn som kan gå eller sykle til skolen i dag vil nok foretrekke buss dersom de får skoleplass i sentrum. For allmenheten vil det ikke bli endring. 21

Vennerød skole 1. Kapasitetsbehov, befolkningsprognose Vennerød skole har kapasitet til å huse en klasse pr. årskull i fast bygningsmasse. Kapasiteten er midlertidig økt ved at det er plassert paviljong med to klasserom i skolegården. Skolen vil klare seg med denne kapasiteten fram til 2027. Deretter vil det være behov for utvidelse på alle trinn. Relativt store områder i Vennerød/Arnadal-området er regulert til boligbygging (se neste side). Prognosetallene viser befolkningsstørrelse når områdene er fullt utbygd. Etter kontakt med Andebu kommune i vår, ser det ut til at det kan være plass til Stokkeelever der, både på barnetrinn og ungdomstrinn. Det kan være aktuelt å inngå et samarbeid om elever i områdene Borgen, Dyrsjø og Gjerløv. Andebu kommune vil forvente en kompensasjon for elever fra Stokke som går på skole hos dem. Dersom Ramsum skole legges ned kan elever fra Åmodt og nordre del av Dalenveien overføres til Vennerød/Arnadal/Fossnes 2. Rasjonell drift Driftsutgifter 100% rektorlønn 736 000 44% u.inspektør 235 000 52% merkantil 243 000 35% SFO adm. 176 000 renhold lønn 782 000 driftskostnader renhold/bygg 398 000 SUM 2 570 000 Potensiell salgsverdi: 5.000.000 kr. Balanseført verdi: 9.800.000 kr. Potensiell årlig innsparing ved salg: 2.588.000 kr. 3. Robuste enheter Skolen har varierende elevtall på hvert trinn. Men på de fleste trinn har skolen bare en klasse. Dette vil gi varierende grunnlag for å ansette lærere som både kan ivareta fagkravene og delta i skolebasert kompetanseutvikling i hele stillinger. Vennerød skole vil ikke bli karakterisert som en robust enhet. Når flyktningmottaket legges ned i 2015 vil skolen få færre elever. I gjennomsnitt har Vennerød skole 15 20 elever fra mottaket pr. år. Det er avsatt særskilt areal til disse. 4. Mulig gjenbruk av skolebygg Skolen, ev. skolens tomt, kan brukes til bolig, kontor, forretning, produksjon og offentlig virksomhet. 22

Nærmiljøfunksjon Skolen brukes ikke til 17.mai-arrangementer. I løpet av året har klassene julefester og avslutningsfester for foresatte og besteforeldre. En gang i året arrangeres en solidaritetsaksjon i samarbeid mellom flyktningmottak, FAU og skole. 4H brukes skolen til sin årlige høstfest. Arnadal IL og Bibelskolen leier gymsalen til trening og andre aktiviteter. Klima og energi Vennerød skole har oljefyringsanlegg som må fases ut og erstattes. Størstedelen av skolens elever transporteres i dag med buss-/privatbil. Mengden vil ikke øke vesentlig om elever som tilhører Vennerød får skoletilbud i annet område. Det går skolebusser på de aktuelle strekningene i dag. Folkehelse De elevene som kan gå eller sykle til skolen i dag vil måtte bruke buss til en ev. sentrumskole. Dersom Vennerød skole selges vil gymsalen antagelig ikke være tilgjengelig som treningsareal for allmenheten. 23

Ny skole? Dersom boligutbyggingen i Arnadal/Fossnes-området gjennomføres slik det er regulert (lysegule områder på kartet) vil det være aktuelt å bygge ny barneskole i området. Det er regulert til ny skole i gjeldende kommuneplans arealdel ved Fossnes senter (mørkere rødt område på kartet). Dokumenter i forbindelse med offentlig ettersyn av detaljregulering av ny skoletomt på Fossnes ble lagt ut i juni 2013. I detaljreguleringen er skoleområdet skjøvet nordover. Se iillustrasjonsplan på neste side. Stokke kommune eier området som er regulert til skoleformål. Illustrasjonsplan til detaljregulering av ny skoletomt på Fossnes. 24

25

Plassering av ev. ny barneskole Plassering av en ev. ny barneskole vurderes. Når det bygges ny ungdomsskole vil det frigjøres areal og lokaler der ungdomsskolen holder til i dag. Det er mulig å benytte disse til ny barneskole. En av årsakene til at kommunestyret valgte å bygge den nye ungdomsskolen på alternativ lokasjon er kvaliteten på nåværende bygning. Skal arealet der skolen ligger nå benyttes til skolevirksomhet må eksisterende bygninger rives, og det må ev. bygges ny skole på grunnen. Hvorvidt det er klokt å bygge en ev. ny barneskole i området er avhengig av hvor den nye ungdomsskolen plasseres. Det må avsettes utearealer som er store nok til elevenes aktiviteter i friminutter og i kroppsøvingssammenheng. Elever i forskjellige aldersgrupper må ha tilgang til egne arealer. De yngste elevene må kunne skjermes fra de eldste. Det må etableres trafikksikre forhold, både for elever som fraktes i privatbiler og i busser, og for elever som sykler eller går til og fra skolen. Området skal ev. betjene fler enn 1000 barne- og ungdomstrinnselever til sammen. Dersom den nye ungdomsskolen bygges på arealer vest (1), øst (2) eller sør (3) for idrettsanlegget vil det være mulig å finne gode løsninger på utfordringer vedr. areal- og trafikksikkerhet. 1 4 2 3 26

Dersom den nye ungdomsskolen bygges innenfor nåværende område (4) vil det være mer fornuftig å finne et alternativt område for ny barneskole. Dersom område 4 velges vil Stokke idrettslags område bli berørt, og det må skaffes erstatningsområde. Området sør på Sundland, mot bebyggelsen og Bøkeskogen, har vært nevnt i tidligere diskusjoner. Andre områder kan også være aktuelle. Det vil i alle fall bli nødvendig å øke areal til kroppsøving til den nye barneskolen. Muligens i form av en idrettshall. En må ta hensyn til dette momentet også når plasseringen vurderes. 27

Skole - barnehage Ramsum Feen skole ble gjort om til barnehage i 2010. Ombyggingen kostet 4,5 mill. kr. Feen barnehage har blitt en svært god barnehageenhet. Å bygge en ny barnehage, med samme størrelse som Feen, vil koste ca. 30 mill. kr. Det er behov for ca. 100 barnehageplasser i sentrumsnært område. Bygningen som rommer Ramsum skole ligger til rette for å dekke størstedelen av dette behovet. Den kan bygges om for ca. 6 mill. kr. Sammenlignet med å bygge en ny barnehage vil en ombygging av Ramsum skole gi en mindreutgift på ca. 24 mill. kr. Vear Med den siste utbyggingen av Ekely barnehage er det ikke behov for flere barnehageplasser i Vearområdet. Det ligger imidlertid til rette for å opprette et oppvekstsenter med barnehage og barneskole under samme administrasjon på Vear, når ungdomstrinnet ev. flytter ut. Et oppvekstsenter gir god synergieffekt både mht. personalressurser og for barn i ordningen. Det vil være et positivt tiltak. Dersom kommunen overtar ansvaret for barnehageplassene som nå er lagt til Sigridløkka barnehage vil en kunne iverksette tiltaket. I tillegg er det behov for flere spesielt tilpassede barnehageplasser. De kan legges til Vear. Arnadal Dersom det bygges ny skole i Arnadal/Fossnes-området kan det ligge til rette for bygging av ny barnehage i området og ev. opprettelse av et oppvekstsenter. 28

Økonomi De økonomiske størrelsene i denne delen av utredningen er svært usikre. En del av tallene er beregninger gjort på kvalifisert grunnlag, men de er likevel anslag. Fordi usikkerheten er stor, og fordi tallene er store, er ikke mindre beløp som konsekvens av endret skyssordning og de samfunnsøkonomiske aspektene ved økte avstander, tatt med i beregningene. Økonomiskjema Balanseført verdi pr 31.12.13 Markedsverdi Gevinst / tap ved ev salg Red finanskost som følge av salg Finanskost restgjeld (netto) Redusert årlig utgift v. endret drift Redusert årlig utgift inkl finansutgifter Bokemoa 38 481 000 20 000 000 18 481 000-1 800 000 1 663 290-3 598 000-3 734 710 Melsom 55 305 000 23 000 000 32 305 000-2 070 000 2 907 450-3 293 000-2 455 550 Ramsum 7 547 000 4 500 000 3 047 000-405 000 274 230-861 000-991 770 Stokke u 9 512 000 10 000 000-488 000-900 000-43 920-4 352 000-5 295 920 Vear 16 347 000 22 000 000-5 653 000-1 980 000-508 770-4 597 000-7 085 770 Vennerød 9 800 000 5 000 000 4 800 000-450 000 432 000-2 570 000-2 588 000 Sum 136 992 000 84 500 000 52 492 000-7 605 000 4 724 280-19 271 000-22 151 720 Balanseført verdi pr 31.12.13 viser den verdien skoleanleggene har i det kommunale regnskapet. Tallene finnes i tabell i vedlegg 3 (s. 51f). Markedsverdiene viser en stipulert salgsverdi for anleggene. Tallene er utarbeidet av DnBnæring og tallene fremkommer i vedlegg 2 (s. 41ff). Gevinst/ tap ved ev. salg viser anleggsverdi som må nedskrives i kommunens regnskap etter salg. Red. finanskost som følge av salg viser reduserte finansutgifter ved at salgssummen benyttes til nedbetaling av gjeld. Finanskost restgjeld netto viser kommunens finansutgifter som skyldes nedskrevet anlegg pr år. 5 % rente og gjennomsnittlig restlevetid på kommunens øvrige anleggsmidler ca. 25 år. Redusert årlig utgift v. endret drift viser til summeringen i driftsutgift-rammen under den enkelte skole. Redusert årlig utgift inkl. finansutgifter viser netto reduksjon inkl. finansutgifter tilknyttet restgjeld pr anlegg. Tallene i skjemaet er brukt i beregningene i modellene på de neste sidene. Det betyr at beregningene der også er basert på anslag og bare må brukes som antydninger på økonomiske konsekvenser av forskjellige løsninger. Skjemaforklaring ved eksempel: Bokemoa skole har en balanseført verdi på 38.481.000 kr. Den har en markedsverdi på 20.000.000 kr. Dersom den selges til markedsverdi vil kommunen fortsatt ha en gjeld på 18.481.000 kr. Red. finanskost som følge av salg av skolen på 1.800.000 kr. Finansielle kostnader knyttet til restgjeld 1.663.290 kr. Redusert årlig utgift v. endret drift vil være 3.598.000 kr. Redusert årlig utgift inkl. finansutgifter blir da 3.734.710 kr. 29

Grafiske framstillinger. Balanseført verdi og markedsverdi Reduserte årlig utgift, inkl. finansutgifter 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 - Bokemoa Melsom Ramsum Stokke u Vear Vennerød 30

Modeller Ungdomstrinnsmodellen Alle ungdomstrinnselever samles på en skole; Stokke ungdomsskole. Ny Stokke ungdomsskole kan bygges i tilknytning til området den nå ligger på. Ev. på helt ny lokasjon, f.eks. i Melsomvikområdet, ev. tilknyttet Melsom videregående skole. Dersom den bygges på helt ny lokasjon må det bygges kroppsøvingsareal i tilknytning til skolen, fortrinnsvis i form av en idrettshall. Dersom barneskoler legges ned og samles må i alle fall kommunes areal til kroppsøving økes. Investeringsbehov er regnet ut av AsplanViak i september 2013. Det inkluderer potensiell tomtepris. Ungdomstrinnsmodell Investering 250 000 000 Lån 250 000 000 Årlig finansiell utgift 25 000 000 Årlig driftsutgift 6 000 000 Samlet årlig utgift 31 000 000 Renoveringsmodell Stokke ungdomsskole renoveres og utvides for å øke kapasiteten slik at den kan ta imot elever fra Bokemoa og Vennerøds opptaksområder og del av Melsom opptaksområde. Som i dag. Renoveringsmodell Investering 230 000 000 Lån 230 000 000 Årlig finansiell utgift 23 000 000 Årlig driftsutgift 4 000 000 Samlet årlig utgift 27 000 000 Investeringsbehov vedr. renovering er regnet ut av Faveo i juni 2012. Faveo beregnet på samme tidspunkt pris for ny skole til 221 mill. kr. Beregningen inkluderer ikke potensiell tomtepris. 31

Samlingsmodell Barneskolene Bokemoa, Ramsum, Melsom og Vennerød legges ned. (Plassering av ny barneskole diskuteres i eget kapittel.) Vear skoles barnetrinn beholdes, men elevtallet økes ved at opptaksområde utvides mot sør. Ved ev. ny kommunestruktur kan samarbeid med Tønsberg kommune om elever i Hogsnesområdet gjenopptas. Samlingsmodell Investering ny barneskole 250 000 000 Lån 250 000 000 Årlig finansiell utgift 25 000 000 Innspart Bokemoa -3 734 710 Melsom -2 455 550 Ramsum -991 770 Vennerød -2 588 000 Årlig driftsutgift 6 000 000 Samlet årlig utgift 21 229 970 Ny Arnadal Bokemoa, Ramsum og Melsom skoler legges ned. Som erstatning for Vennerød skole bygges det ny barneskole på regulert tomt på Fossnes. Det bygges ny barneskole i sentrum. Vedr. Vear, se samlingsmodell Ny Arnadal-modell Investering ny sentrumsskole 200 000 000 Investering ny Arnadalskole 150 000 000 Lån 350 000 000 Årlig finansiell utgift 35 000 000 Innspart Bokemoa -3 734 710 Melsom -2 455 550 Ramsum -991 770 Årlig driftsutgift sentrum 5 000 000 Årlig driftsutgift Arnadal 4 000 000 Samlet årlig utgift 36 817 970 32

Med Melsom I denne modellen legges Bokemoa og Ramsum ned, og det bygges ny barneskole til disse elevene i sentrum. Det bygges ny barneskole i Arnadal. Vear som over. Med Melsom Investering ny sentrumsskole 200 000 000 Investering ny Arnadalskole 150 000 000 Lån 350 000 000 Årlig finansiell utgift 35 000 000 Innspart Bokemoa -3 734 710 Ramsum -991 770 Årlig driftsutgift sentrum 5 000 000 Årlig driftsutgift Arnadal 4 000 000 Årlig driftsutgift Melsom 4 000 000 Samlet årlig utgift 39 273 520 Uten Vear I denne modellen legges Bokemoa, Ramsum, Melsom og Vear skole ned. Det bygges ny skole i Arnadalområdet som erstatning for Vennerød skole. Uten Vear Investering ny sentrumskole 200 000 000 Investering ny Arnadalskole 150 000 000 Lån 350 000 000 Årlig finansiell utgift 35 000 000 Innspart Bokemoa -3 734 710 Melsom -2 455 550 Ramsum -991 770 Vear -7 085 770 Årlig driftsutgift sentrum 5 000 000 Årlig driftsutgift Arnadal 4 000 000 Samlet årlig utgift 29 732 200 33

Grafisk framstilling av finansielle konsekvenser Årlig utgift alle modeller Årlig kostnad for ny ungdomsskole pluss modeller for barneskole Ny ungdomsskole pluss de forskjellige modellene medfører at det må budsjetteres en tilleggskostnad pr. år på Samlemodell 52.229.970 kr. Ny Arnadal-modell 67.817.970 kr. Med Melsom-modell 70.273.520 kr. Uten Vear-modell 60.732.200 kr. 34

Årlig kostnad for renovert ungdomsskole pluss modeller for barneskole Renovert ungdomsskole pluss de forskjellige modellene medfører at det må budsjetteres en tilleggskostnad pr. år på Samlemodell 48.229.970 kr. Ny Arnadal-modell 63.817.970 kr. Med Melsom-modell 66.273.520 kr. Uten Vear-modell 56.732.200 kr. Årlig kostnad for renovering og utbygging er ca. 10% mindre enn for ny skole. 35

Forslag til tiltak 1. Det bygges ny Stokke ungdomsskole for alle ungdomstrinnselever i kommunen. 2. Skolen bygges ut for 630 elever i første byggetrinn. 3. Det bygges ny sentrumsskole for barnetrinnet. 4. Ny Fossnes skole vurderes dersom utbyggingen i Vennerød/Fossnes/Arnadal-området gjennomføres som planlagt i følge kommuneplanen. 5. Det innledes forhandlinger med Andebu kommune om samarbeid om elever i områder der det ligger til rette for det. 6. Det etableres barnehage i Ramsum skoles lokaler. 7. Det opprettes nytt opptaksområde for Stokke sentrum. Området inkluderer søndre del av Melsom opptaksområde, Bokemoa opptaksområde, Ramsum opptaksområde og Vennerød opptaksområde. 8. Nordre del av Melsom opptaksområde legges til Vear opptaksområde. 9. Melsom skole selges eller disponeres til andre formål. Ev. etablering av areal for pleie- og omsorgsoppgaver i skolens lokaler utredes. 10. Bokemoa skole selges eller disponeres til andre formål. 11. Vennerød skole selges eller disponeres til andre formål. Stipulert tidsplan År Tiltak 2014 Ramsum skole bygges om til barnehage. 2014 Ramsumelevene overføres til Bokemoa, noen ev. til Vennerød skole. 2014 Det vurderes å endre opptaksområde slik at den nordlige delen av Melsom opptaksområde kan legges til Vear skoles opptaksområde. Endringen gjennomføres eventuelt. 2016 Planlegging av ny barneskole nær sentrum starter. 2016-18 Det vurderes om det også skal bygges ny skole i Vennerød/Fossnes/Arnadalområdet. Kapasiteten på sentrumsskole og innlandsskole beregnes forholdsvis. 2018 Ny Stokke ungdomsskole for alle ungdomstrinnselever i kommunen ferdigstilles og tas i bruk. 2021 Ny sentrumsnær barneskole ferdigstilles og tas i bruk. 2021 Elever fra Bokemoa, Melsom og Vennerød begynner på den nye skolen. 2021 Bokemoa, Melsom og Vennerød skoler selges eller omdisponeres til andre formål. 36

Videre prosess. Framdrift. 18. september 2013 Offentliggjøring av høringsdokument 6. november 2013 Høringsfrist 4. desember 2013 Forslag til innstilling fra konsulentnivå til rådmannen legges fram. Januar 2014 Rådmannen legger fram sin innstilling til politisk behandling Januar/februar 2014 Behandling i politiske organer. Endelig beslutning i kommunestyret. Høring Bearbeiding Rådmannens arbeid Politisk behandling 7 uker 4 uker 5 uker 4 uker Høringsinstanser: Skolenes samarbeidsutvalg Skolenes FAU Skolenes elevråd Arbeidstakerorganisasjoner Kommunalt foreldreråd Velforeninger i kommunen Næringsliv i kommunen Frivillige organisasjoner Interesseorganisasjoner Andre organisasjoner Personer som ikke har organisasjonstilknytning 37

38

Vedlegg 1. Befolkningsprognose 2. Verdivurdering 3. Oversikt over balanseført verdi og årlig avskrivning på skolebygninger i Stokke kommune 4. Stokke kommunes skolestrategidokument 39

1. Befolkningsprognoser (egen fil) 40

2. Verdivurdering 41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

3. Oversikt over balanseført verdi og årlig avskrivning på skolebygninger i Stokke kommune Ferdigstilt Balanseført verdi 31.12.2013 Årlig avskrivning Antall år igjen å avskrive Bokemoa skole - låsesystem 2012 212 763 23 640 9 - toalettanlegg 1995 153 030 6 956 22 - tiltakspakke svømmehall 2011 6 491 040 170 817 38 - Enova Bokemoa 2010 896 105 24 219 37 - Investeringer i hht tilsynsrapport 2011 303 152 7 978 38 - Investeringer 2006 2006 30 224 798 915 903 33 - trafikksikring Bokemoa 2002 199 894 6 617 30 SUM Bokemoa skole 38 480 782 1 156 130 Melsom skole - Melsom skole akebakke 2009 169 982 4 722 36 - Melsom skole asfalt 2009 179 875 4 997 36 - Melsom skole 2006 54 955 102 1 665 306 33 SUM Melsom skole 55 304 959 1 675 025 Ramsum skole - Ramsum skole 2004 7 116 988 229 580 31 - Enova Ramsum 2010 127 189 3 438 37 - Investeringer i hht tilsynsrapport 2011 303 152 7 978 38 SUM Ramsum skole 7 547 329 240 996 Stokke ungdomsskole - Stokke ungdomsskole 2000 4 971 981 184 147 27 - Investeringer 2011 2011 3 890 236 102 375 38 - Enova Stokke ungdomsskole 2010 649 944 17 566 37 SUM Stokke ungdomsskole 9 512 161 304 088 Vear skole - Enova Vear skole 2010 710 130 19 193 37 - Vear gymsal 2009 57 560 1 599 36 - Oppgradering Vear skolebyggn. 2012 192 468 8 019 24 - Vear skole 1.byggetrinn 1997 1 983 633 82 651 24 - Vear skole 2.byggetrinn 1997 12 980 778 540 866 24 - Ballbinge Vear skole 2011 422 541 11 120 38 SUM Vear skole 16 347 110 663 448 51

Vennerød skole - Enova Vennerød 2010 936 637 25 315 37 - Investeringer Vennerød skole 2011 304 358 8 009 38 - Vennerød skole 1997 8 559 080 356 628 24 SUM Vennerød skole 9 800 075 389 952 SUM alle skoler 136 992 416 4 429 638 52

4. Stokke kommunes skolestrategidokument 53

54

55

56

57

58

59

60