Tittel: Forebygging av livsstilssykdommer for innvandrerkvinner i Stavanger kommune Norge

Like dokumenter
Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Kurs for innvandrerkvinner

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Uke 7 - mandag. Treningslogg Henning. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

5-åringer. Barn og vekt

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

8 Min dag. 1 Snakk sammen. Jeg skal lære. å skrive ord og setninger om daglige rutiner. å skrive en tekst om daglige rutiner

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Årets nysgjerrigper 2010

Kostvaner hos skolebarn

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten!

BRUKERKURS KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fokus p å overvekt og fedme:

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Kosthold Barnas hus barnehage

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Hva er egentlig (god) helse?

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra kg)

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Månedsbrev for kråkereiret juni 2017.

Moldova besøk september 2015

Mat før og etter trening

Hvilket kosthold passer egentlig best for deg?

«Å leve med diabetes»

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Månedsbrev fra Elgtråkket juni 2018

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

STRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE

Dagsmeny for kvinner kcal

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Sliter du med overvekt, lite energi og overskudd?

Treningslogg for Kristine. Uke 7 - mandag

GRØNNPOSTEN OKTOBER-NOVEMBER 2018

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Våren Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Sunn og økologisk idrettsmat

Bra mat - for bedre helse

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Referat fra foreldremøte

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs

Treningslogg for Tilde. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Frivillig arbeid på dagsenter for eldre Jeg har også begynt å jobbe på prosjektet mitt - Eldresenteret Fundacion Abuelitos de la Calle.

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Fysisk aktivitet og kosthold

Kostholdets betydning

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen

Uke 7 - mandag. Treningslogg 07 Kristian Puls07. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Jeg er glad jeg spiste frokost.

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK JANUAR 2017

Moldova besøk januar 2014

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Fagdag ernæring barn og unge Kildehuset Modum

Transkript:

Tittel: Forebygging av livsstilssykdommer for innvandrerkvinner i Stavanger kommune Norge Type av presentasjon: Muntlig presentasjon Tema: Forebygging arbeid med ikke-vestlig innvandrerkvinner i Stavanger kommune Norge Forfatter: Cecilie Hagland Sevild, Ellen Kristine Frøyland Alne og Renata Noêmia Alves-Syre Stikkord: livsstilssykdommer, diabetes, forebyggingsarbeid, innvandrerhelse. Viktighet: utvikling av et nytt opplæringsmetodikk for endring av livsstil. Bakgrunn og prosjekt: Mange studier har påpekt store forskjeller i etnisk bakgrunn når det gjelder livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer, med høy prevalens av diabetes mellitus type 2 i ikke-vestlig befolkning. Frisklivssentralen i Stavanger kommune har utviklet og prøvd ut en ny undervisningsmetodikk for innvandrerkvinner om endring av levevaner. I Norge finnes ulike tilnærminger for å forebygge livsstilssykdommer i ikke-vestlig befolkning. Ulik kultur og språkbarriere er de mest utfordrende faktorene, og dette krever en ny pedagogisk tilnærming. Frisklivssentralen (FLS) er et lavterskeltilbud som finnes i mange kommuner i Norge, og har som mål å fremme helse. FLS behandler ikke sykdommer, men gir brukerne verktøy for å mestre livet og eventuelle sykdommer gjennom individuelle og gruppesamtaler. En naturlig del av FLS oppgave er å gi et tilbud til ikke-vestlige innvandrer for å forebygge livsstilsykdommer. Vi har valgt å ha en gruppetilnærming til innvandrerkvinner siden denne gruppen opplever de største utfordringene ved migrasjon. Kvinnene har den mest sentrale rollen i de fleste familiene, og de har dermed størst innvirkning på familiens livsstil. Kurset består av ti samlinger av to timer hver med ulike emner innen helse. I starten og sist samlingen måles blodsukker, blodtrykk og det tas en kroppsanalyse av deltakerne (vekt, høyde, BMI, muskelmasse, fettmasse og visceral fett). Som undervisningsmetode ønsket vi å bruke noe kvinnene kunne identifisere seg med. Dermed ble det laget en historie om en fiktiv person som bor i Stavanger kommune, er gift og har barn. På hver samling snakker vi om utfordringene hun møter når hun skal endre levevaner, og hvordan hun håndtere disse utfordringene. Tema er reduksjon av sukker og olje i matlaging, øke den daglige fysiske aktiviteten, spiser regelmessig, og psykisk aspekter å bo i et nytt land. Det er flere åpne spørsmål som er ment å åpne opp for deltagerens egne erfaringer og innspill. For at deltakerne lettere skal kunne relatere seg til den personen har vi laget tegninger som illustrerer dagens tema. Samtidig med at hennes historie blir fortalt, utfordrer vi gruppen til å engasjere seg i hennes liv og komme med forslag på hvordan hun kan løse ulike utfordringer. Forventing av resultater: Endring på matlaging og matutvalg samt økning av daglig fysisk aktivitet. Faktisk resultater: lite frafall, mye engasjement og positive resultater med bedre kontroll av blodsukker og noe vektreduksjon. Målgruppe: Innvandrerkvinner

Vedlegg: Fadumo sin historie 1: Fokus; introduksjon Bilde; på sykkel Fadumo bor i Stavanger med mann og to barn, en jente og en gutt. Hun fikk for to år siden beskjed av legen sin om at hun var i risiko for å utvikle diabetes 2, og at hun måtte legge om på livsstilen bevege seg mer og legge om på kosten. Dette syntes Fadumo var vanskelig. Diabetes er en sykdom som påvirkes av hvordan du lever, så Fadumo måtte selv gjøre noen grep for å ikke utvikle diabetes 2. Vi kommer til å fortelle Fadumo sin historie utover i kurset, om hvilke utfordringer hun møtte og hvordan hun håndterte dem. Noe av dette vil dere kanskje kjenne dere igjen i, og vi håper dere kan bruke noen av hennes erfaringer for å etablere nye vaner. Kost, bevegelse og trening Diabetes og hjerte- karsykdommer 2: Fokus; måltidsrytme og prioritering av seg selv Bilde; Fadumo med vaskebøtten

Fadumo lever et travelt liv som mor for to små barn. Barna går på skolen, så de må stå opp tidlig hver dag, for å spise frokost før de drar. Fadumo jobber på dagtid 4 dager i uken. Fadumo vil gjerne at huset ser ryddig ut når hun går hjemmefra, og at familien spiser frokost. Hun har lært at frokost er et viktig måltid, og at det er viktig å spise jevnlig hver 3 til 4 time - utover dagen. Dette kan bidra til å holde blodsukkeret stabilt. Men hva med alt rotet? Og hun får gjester i ettermiddag, og da bør det være ryddig? Tidligere ville hun hoppet over frokosten, og gjort unna de huslige syslene. Nå spiser hun to skiver grovt brød med ost, agurk og tomat. Hun drikker skummet melk. Hun har snakket med resten av familien, slik at alle bidrar med å sørge for at det ser ok ut hjemme når de går. Det trenger ikke være perfekt, hun har lært seg å tenke at hennes helse er viktigere enn et skinnende hus til enhver tid. 3: Fokus; hvordan skal jeg være en god vertinne? Ikke gjerrig, og vise omsorg? Bilde; Fadumo serverer mat til svigermor/ venninne Fadumo er glad i å ha besøk, både av venner og familie. Hun er opptatt av å være en god vertinne, og vil ikke virke gjerrig. Tidligere når hun fikk besøk tilberedte hun middager med mye olje- risen skal glinse. Det var kjøtt, og det skulle ikke være magert. Etterpå spiste de mye søtt, og drakk te med mye sukker i. De koste seg. Nå må Fadumo tenke på helsen sin først, og hun vet at flere av de som kommer på besøk også er i risiko for diabetes. Hun serverer sunn mat når hun får gjester, salat, grovt brød og oppskåret frukt etterpå. Hun gruer seg, for hun er nervøs for hva de vil tenke. De ser overrasket ut når de kommer inn. Fadumo forteller dem litt om hvorfor hun velger å spise som hun gjør, og gjestene sier de forstår. De koser seg med maten, og alle sier de synes det var godt. De syns hun er generøs som har laget den gode sunne maten til dem. Hun er glad for at valgte det som var godt for helsen, og hun håper de også vil velge litt sunnere fremover. De drikker te etterpå, med suketter og lettmelk i. Gjestene reagerer litt med en gang; «skal vi ikke ha sukker i?». Men etter en liten stund innrømmer de at teen var god.

4: Fokus: Hvordan skal jeg klare å bli mer aktiv i hverdagen? Hvordan skal jeg få trent to ganger i uken, litt utholdenhet og styrke. Bilde: Fadumo foran trappen Fadumo fikk beskjed av legen om at hun måtte bli mer aktiv. Hun hadde ikke erfaring med å trene, og gikk sjelden tur. Hun var enten på jobb eller hjemme og ordnet i huset- og det syns hun var travelt nok. Hun gikk aldri trapper, det syns hun var tungt og stress. Hvordan i alle dager skulle hun få til å legge inn enda mer på programmet? Fadumo snakket med mannen sin. Hvis hun skulle bruke tid på trening, ville det kreve en fordeling av arbeidet i huset. Dette forstod mannen hennes. Han var også opptatt av at hun skulle få bedre helse, og ville hjelpe til mer i huset. Men hva skulle hun gjøre? Fadumo og mannen ble enige om å gå en ettermiddagstur sammen med barna hver dag- når barna ikke var på ettermiddagsaktivitet. Da kunne de gå mens aktiviteten pågikk. De er opptatt av å gå litt raskt, slik at hjertet slår litt raskere. En måte de har funnet ut som er fin å få opp pulsen er å gå opp noen bakker i nærområdet, og da får de og nyte utsikten. Fadumo kan noen ganger tenke at hun ikke har lyst å gå ut når det regner, men har kjøpt klær som tåler litt dårlig vær. Hun belønner seg selv med en god kopp te når hun kommer inn fra tur. Fadumo sykler til jobb og butikken de dagene det er fint vær, og går alltid trappen opp til leiligheten de bor i. Når hun kommer hjem med masse varer så frister heisen, men hun klarer som oftest å motstå fristelsen. Hvordan kan en snakke til seg selv, slik at en klarer å være aktiv selv om det ikke frister? Fadumo snakket med en venninne som trente, og de avtalte å trene sammen en ukedag og en dag i helgen. De trener Zumba, for Fadumo liker godt å danse. Etterpå trener de styrkeøvelser i en halv time, de har fått et program de følger.

5: Fokus: Hvordan redusere sukker i maten, når det smaker så veldig, veldig godt? Bilde: Fadumo med sukkerskålen. Fadumo har alltid vært veldig glad i det søte, både søt te, søte kaker og snop. Hun var veldig redd for om hun skulle klare å kutte ned på det søte, hun så ikke for seg hvordan hun skulle kunne kose seg nå? Hun tenkte mye på dette, mens hun forberedte seg på å legge om på vanene sine. Når hun begynte å kutte ned på sukkeret savnet hun det veldig, hun kjente et sug etter noe søtt. Hun hadde snakket med legen om at hun da kunne spise bær eller frukt for å dempe suget, og etter hvert så merket hun at suget ga seg etter en liten stund. Hun begynte å bruke et annet søtningsstoff, og det syns hun smakte rart med en gang. Men, etter hvert så vennet hun seg til det. 6: Fokus: Stress Fadumo føler at endringen av livsstil og hus ordning ikke passer helt sammen. Hvordan skal hun klarer dette?