SIVA SF Postboks 1253 Sluppen Besøksadresse: Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf. 480 39 000 siva.no SIVA beretter 2012
. MILJØMERKET Innhold Forord 4 5 Trond Giske, nærings- og handelsminister 4 SIVAs styre 5 Dette er SIVA 6 13 Dette er SIVA 8 S IVA-nettverket 12 INDUSTRIENS BETYDNING 14 17 Hvem bør eie industrien her i landet? 14 Utgiver: SIVA SF Ansvarlig utgiver: Harald Kjelstad Redaktør: Silje Aspholm Hole Redaksjonskomité: Ragnhild Hjelmeland Tone Sofie Aglen Bidragsytere: Tor Bjøru Eirik Lysø Terje Sæterli Mariann Krogstad Tone Egeland Jørn Rørmark Foto: Åge Hojem Andre fotografer: Joakim Bjerk Morten Krogvold Martin Hågensen Arild Petersen Elisabeth Tollisen Rasmus Kongsøre Christina Jensen Håvard Wannebo, Lofot-Tidende TALL OG FAKTA 18 30 Investeringer i eiendom 20 Investeringer i innovasjon 23 Verdiskaping i inkubatorene 26 STORE HENDELSER 31 33 Schütz Nordic åpnet ny fabrikk 31 Kongeparet markerte norsk-kroatisk næringssamarbeid 31 Nytt næringshageprogram 32 Nytt inkubasjonsprogram 32 2011 et travelt år 33 REPORTASJER 34 53 Lofoten, Industri i verdens vakreste natur 34 Leiv Eiriksson Nyskaping, Erobreren på Brattøra 36 Kongsvinger, Veien bort fra sisteplassen 40 Ipark, Gründernes støttespillere 43 Harstad, Ny vekst og industriæra i Nord 46 Namsos, Rock City 50 Tromsø, Unik biosatsing 52 VEIEN VIDERE Harald Kjelstad, administrerende direktør SIVA SF 54 Utdrag fra regnskap 2011 56 SIVAs eierskap 31.12.2011 58 Grafisk design: TRB kommunikasjon Trykk: Trykkpartner AS 241 Trykksak 823 Trykk: Trykkpartner Grytting AS Dette er en trykksak produsert etter standarder fra Svanemerket. Trykkeriet er miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyrtårn, nasjonalt sertifikat nr. 1638. S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 I n n h o l d 3
Foto: M. Krogvold Trond Giske, nærings- og handelsminister Styret SIVA SF Norge er et land som er uvanlig rikt på naturressurser, kompetanse, høyteknologiske og produktive bedrifter. Selv om vi er et lite land målt ut fra befolkning, er vi blant de største økonomiene i verden og av de beste land å drive næringsvirksomhet i. Vi har et velfungerende virkemiddelapparat med blant annet SIVA som tilrettelegger for at gründere og etablerte bedrifter hele tiden er i front med innovasjon som gjør oss konkurransedyktige. Vi har et fantastisk utgangspunkt for å forvalte vår rikdom slik at vi forblir et velstående land også i fremtiden. For å lykkes med dette må vi styrke kompetansen i alle ledd og videreutvikle koblingene mellom forskningsmiljøer og næringslivet. Vi trenger å utvikle klynger i verdensklasse noe offshore, maritim og marin næring har vist at vi kan. For å sikre fremtidens rikdom må vi utvikle næringslivet og skape flere norske selskaper som er internasjonalt konkurransedyktige. Store deler av næringene som er i sterk vekst som metall- og mineralnæringene, bioteknologi, teknologi og prosessindustri har svakt eller fraværende norsk eierskap. Vi må utvikle et sterkt industrielt langsiktig eierskap og motivere flere til å satse på å utvikle industri i Norge. SIVA har siden 1968 vært sentral i å tilrettelegge for og utvikle sterke innovative industrimiljøer i alle deler av landet. Gjennom sitt tilretteleggende eierskap i industri- og innovasjonsparker har SIVA mobilisert private eiere og koblet FoU, næringsliv, etablerte bedrifter, gründere og offentlige aktører til å løfte sammen for å utvikle sterke klynger. Erfaringsmessig er dette en god modell: Staten får brukt sin kapital til å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv, og investeringene gir avkastning som brukes i nye tilretteleggende investeringer. Bedriftene får risiko- og kapitalavlastning slik at de kan bruke sine ressurser på å utvikle produkter og markeder. Jeg har merket meg at evalueringen av SIVA, som ble gjennomført i 2010, bekrefter at SIVAs investeringer i eiendomsinfrastruktur har hatt en utløsende effekt på etableringer og tilflytting av virksomhet, og at dette har gitt bedre vilkår for næringsutvikling i ulike deler av landet. Jeg har registrert at SIVA i økende grad er en ettertraktet medspiller i større og komplekse prosjekter av nasjonal karakter. Jeg ser det som vesentlig at SIVA har ressurser nok til å delta i store prosjekter der dette kan bidra til at lønnsomme investeringer og etableringer kan gjennomføres i Norge. Samtidig er det viktig at selskapet fremdeles kan bidra i større og mindre prosjekter av betydning for næringsutvikling over hele landet. I den nylig fremlagte meldingen om Innovasjon Norge og SIVA går regjeringen derfor inn for at SIVA i fremtiden kan bidra i utvikling av flere store eiendomsprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning. Viktige deler av næringslivet i Norge konkurrerer om å få plass i globale verdikjeder, og de må konstant innovere for å forsvare sin posisjon. Det er kun de beste, mest spesialiserte og innovative som når opp når hele verden er konkurransearena. Er vi best på noen områder, vil de flernasjonale selskapene legge produksjon og FoU-virksomhet til Norge, eller de vil benytte norske leverandører. Vi har noen globale kunnskapsknutepunkt i Norge. Gode eksempler er bildeler i aluminium på Raufoss og i Farsund, Nexans med senter for utvikling av sjøkabler, Rolls Royce som bygger sitt globale maritime senter i Ålesund, eller Atmel med utviklingssenter for mikroteknologi i Trondheim. Fellesnevneren for de globale kunnskapssentrene er tett samspill mellom store internasjonale konsern og en rekke norske bedrifter og FoUmiljøer. I Norge har vi vært i verdensklasse når det gjelder å kople FoU med industriproduksjon innen disse kunnskapsknutepunktene. Det har ført til at vi er konkurransedyktige selv med høyt lønnsnivå. SIVA investerer i og er tilretteleggende langsiktig eier og utvikler av industri- og innovasjonssentra over hele landet. Vi arbeider for å få flere globalt ledende knutepunkt i Norge, og å gjøre Norge til attraktivt vertskap for internasjonale virksomheters investeringer. Det gjør vi gjennom utvikling av fysisk infrastruktur med tilpassede lokaler og innovasjonsinfrastruktur som inkubatorer og nettverk for bedrifter, FoU og myndigheter. Dette senker barrierene for bedriftsetablering, skaper trygghet og gjør det mer attraktivt for internasjonale selskapers etablering. Sammen med private og institusjonelle aktører har SIVA over mange år bygget opp et godt grunnlag for å utvikle miljørobust verdiskaping og interessante arbeidsplasser over hele landet. Det er stor etterspørsel etter SIVAs innsats for å utvikle store prosjekter av nasjonal og internasjonal karakter som har betydning for norsk industriog kompetanseutvikling. Styret vil fortsatt utvikle SIVAs kompetanse, kapital og nettverk for å legge til rette for fremtidens bedrifter. 4 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T r o n d G i s k e, n æ r i n g s - o g h a n d e l s m i n i s t e r S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 S t y r e t 5
Mellom bakkar og berg utmed havet Kværnhuset Industri-inkubator AS i Egersund, Rogalands første industri-inkubator for utvikling og kommersialisering av gode ideer. 6 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 d e t t e e r S I VA S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 d e t t e e r S I VA 7
dette er SIVA SIVA legger til rette for nyskaping og vekst i industri- og innovasjonsmiljøer over hele landet gjennom utviklingsarbeid, investeringer og tilretteleggende eierskap. SIVAs formål er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA er et statsforetak eid av Nærings- og handelsdepartementet (NHD). SIVA kjennetegnes ved å være løsningsorientert, handlekraftig og fleksibel i forhold til næringslivets behov. Hvert prosjekt tar utgangspunkt i næringslivets behov, og SIVAs innsats består av: Kommersielt fokus: SIVA har forretningsmessig tilnærming i alle prosjekter, samtidig som prosjektene skal dekke viktige samfunnsmessige behov, enten det gjelder lokal og regional utvikling eller nasjonal innovasjon og verdiskaping. Legitimering: SIVAs forretningsmessige tilnærming til prosjektene bidrar til å mobilisere privat innsats og medeierskap. SIVAs langsiktige eierskap, industrielle tilnærming og aktive deltakelse i næringsutviklingen gir god lokal forankring og likeverdig samspill mellom private og offentlige eiere. Katalysator: SIVA er en nasjonal aktør som har et meget stort nettverk innen offentlig sektor, næringslivet, finansmiljøer og FoU-miljøer gjennom eierskap i eiendom og innovasjonsselskaper sammen med ca 1 500 medeiere. SIVA bringer aktører sammen for å løfte prosjekter som enkeltaktører ikke kan realisere alene. Vi utvikler formelle og uformelle nettverk som bidrar til sterke innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. Tilrettelegger for store investeringer SIVA er etterspurt når flernasjonale selskaper vurderer investeringer i Norge, oftest i konkurranse med lokalisering i andre land. Det er krevende å få flernasjonale selskaper til å legge sin virksomhet til Norge, men SIVA har gjennom årene lykkes med flere etableringer. Et viktig virkemiddel er at vi gjennom eiendomsselskapet SIVA Eiendom Holding AS tilbyr optimal lokalisering og komplett tilrettelegging av fysisk infrastruktur som arealer og bygg tilpasset aktiviteten. SIVAs rolle er å være kompetent diskusjonspartner, markedsfører av norske fortrinn, myndighetskontakt og nettverksbygger til FoU-miljøer, industripartnere og leverandører. SIVAs fortrinn er å være en nasjonal, statlig aktør med kunnskap om teknologi, industri og internasjonale konkurranseforhold, forhandlingskompetanse og hurtig beslutnings- og gjennomføringsevne. Eiendom tilrettelegger for næringslivet Alle eiendommer og eiendomsselskaper er samlet i konsernet SIVA Eiendom Holding AS (SEH), som er et heleid datterselskap av SIVA. Formålet med eiendomsvirksomheten er å bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industri- og innovasjonsmiljøer der normale markedsmekanismer ikke er velfungerende. Det er en sentral del av norsk næringspolitikk at det skal være mulig å drive næringsvirksomhet i hele landet. Norsk verdiskaping, kompetanseutvikling og bosetning er i stor grad basert på naturgitte ressurser. I deler av landet og innen flere næringer mangler privat kapital og industrielt eierskap. Bedriftene får risiko- og kapitalavlastning ved at SIVA utvikler og investerer i industri- og innovasjonsparker. Bedriftene kan i stedet bruke kapital 8 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 d e t t e e r S I VA S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 d e t t e e r S I VA 9
og ledelseskapasitet til utvikling av produkt, produksjon, marked eller kompetanse. Samlokalisering i industri- og innovasjonsparkene legger til rette for rasjonell utnyttelse av felles infrastruktur og for utvikling av synlige og sterke næringsklynger. Tar risikoen En betydelig del av virksomheten til SIVA er å vurdere potensialet for næringsutvikling innen nye bransjer og lokasjoner eller næringer og næringsmiljø som har behov for omfattende omstilling. Dette krever ofte omfattende investeringer i ny infrastruktur eller ombygging av fysiske anlegg. Herøya Næringspark er et eksempel på godt samspill mellom SIVA, Hydro og lokale myndigheter i å omstille et stort industriområde til ny virksomhet da Hydro reduserte sin virksomhet. En viktig del av SIVAs virksomhet er å legge til rette for utvikling av nytt næringsliv i bransjer som er umodne og oppfattes som for risikofylte til at banker og investorer investerer i dem. På 1990-tallet investerte SIVA i produksjonsanlegg for oppdrettsnæringen som da var under utvikling. Tilsvarende gjaldt for utvikling av videreforedling innen aluminium, og spesielt bildelindustrien. I løpet av det siste ti-året har SIVA investert over 600 millioner kroner i etablering av produksjonsanlegg for solcelleindustrien. Nå er etterspørselen etter SIVAs risiko- og kompetanseavlastende investeringer spesielt stor innen fornybar energi, miljøteknologi, bioteknologi, mineral- og materialteknologi, piloteringsanlegg for testproduksjon, grønne datasentra og ombygging av eksisterende industriproduksjon til mer miljøvennlig industri. SEH gir ikke tilskudd, men driver kommersiell eiendomsvirksomhet med krav til avkastning, fastsatt av NHD. Investeringene er dels finansiert gjennom egenkapital og dels lånefinansiert med pant i eiendomsporteføljen. SEH følger aktivt opp investeringene både gjennom egen forvaltning av eiendommene eller gjennom styrearbeid i deleide selskaper. SIVA skiller seg fra andre private og offentlige eiendomsselskap ved at formålet er å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet samtidig som selskapet er kommersielt og har avkastningskrav. Kjernevirksomheten til selskapet er investering, prosjektutvikling, prosjektgjennomføring, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og salg. Selskapet mobiliserer privat kapital gjennom medeiere i mange av prosjektene. Ved salg av eiendommer benyttes fristilt kapital til reinvestering og tilrettelegging for ny virksomhet. Ulike typer eiendomsprosjekter Industriparker/industrianlegg: Områder som er spesielt tilrettelagt for industriklynger med etablerte og nystartede bedrifter. SIVA tilrettelegger for næringsutvikling ved å eie hele eller deler av den fysiske infrastrukturen, samt utvikle denne i takt med bedriftenes behov. Bedrifter: SIVA utvikler, bygger og eier fysisk infrastruktur/bygg for bedrifter som er leietakere på kommersielle vilkår. Bedriftene får økt investeringskapasiteten og avlastning på risiko og ledelse. Mange steder har enkeltbedrifter svært stor betydning for den lokale og regionale utviklingen. SIVA har spesialutviklet kompetanse på å utvikle og ferdigstille bygg som er tilpasset ulike typer produksjon i ulike bransjer. Infrastruktur for innovasjonsmiljøer: SIVA har de siste tiårene investert betydelig i å utvikle fysisk infrastruktur av forsknings- og kunnskapsparker som fremmer innovasjon og næringsutvikling. SIVA bygger alene eller sammen med private aktører byggene hvor innovasjonsmiljøer, nye og etablerte bedrifter og FoU-miljøer holder til. SIVA har spesialkompetanse på å designe innovasjonsbygg som fremmer samhandling mellom næringslivet, gründere, FoU-miljøer og offentlig virksomhet. Innovasjon tilrettelegger for nytt næringsliv SIVAs innovasjonsaktiviteter tilrettelegger for utvikling av sterke nyskapingsmiljøer over hele landet. De bidrar til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette gjøres gjennom investeringer og eierskap i forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer og næringshager, samt programvirksomhet. SIVA forvalter ikke støttemidler for enkeltbedrifter, men utvikler infrastruktur for innovasjon. Det viktigste virkemiddelet er inkubatorer som utvikler nye bedrifter og kommersialiserer forskningsresultater. Innovasjonsselskapene er pådrivere for næringsmessig nyskaping i sine miljøer. SIVA driver nettverksbygging innen og mellom de ulike innovasjonsmiljøene, slik at erfaringer og kompetanse overføres over hele landet. SIVA har gjennom sitt medlemskap og samarbeid med International Association of Science Parks (IASP) tilgang til et globalt nettverk av innovasjonsparker og inkubatorer. Eierskap SIVA er deleier i mer enn 100 innovasjonsselskaper over hele landet. Dette omfatter forsknings- og kunnskapsparker, industri-inkubatorer, næringshager, regionale utviklingsselskaper og såkorn/investeringsselskaper. Eierskapet fordeler seg på 23 forsknings- og kunnskapsparker, 18 industri-inkubatorer, 43 næringshageselskaper, 11 såkorn- og ventureselskaper og 9 regionale utviklingsselskaper. SIVA er aktiv eier som følger opp selskapene og den strategiske utviklingen av selskapene ved styrearbeid og rådgivning. Programmer Innovasjonsvirksomheten omfatter ansvar for ulike innovasjonsprogrammer. Programmene finansierer innovasjonsselskapenes arbeid med innovasjon, nettverksutvikling og nyskaping. SIVA følger opp programaktiviteten gjennom tilføring av kompetanse, nettverksbygging mellom miljøene, rådgivning, programutvikling, samt rapportering av aktiviteter og resultater til departementene. SIVA har følgende programmer: Næringshageprogrammet: Programmet utvikler og bevarer vekstkraftige bedrifter i distriktene. Næringshagene samlokaliserer virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer i distriktene og de fremmer samarbeid og et faglig og sosialt miljø, samt felles fysisk infrastruktur. Tilskuddet brukes til ledelse, nyskapingsaktiviteter, arbeid med å bidra til å etablere nye bedrifter og vekst i etablerte bedrifter. I 2012 er programmidlene på 40 millioner kroner fordelt på 42 næringshager. Finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet. Inkubasjonsprogram: Gjennom inkubasjon bringes flere ideer fra FoU-miljøer og industribedrifter til nye bedrifter. Inkubatorene får finansiering for å tilby gründere et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester slik at gründere kan utvikle lovende forretningsideer. FoU-inkubatorer er avdeling eller aktivitet i forsknings- og kunnskapsparker som utvikler bedrifter fra forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer. Industri-inkubatorer er knyttet opp mot en eller flere industribedrifter som ønsker utvikling av nye bedrifter. Industriinkubatorene bidrar også til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsutvikling i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. I 2012 er programmidlene på 48,2 millioner kroner. Finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Kvinnovasjon: Midlene finansierer innovasjonsmiljøer som har spesielle aktiviteter for å fremme kvinnelig entreprenørskap. Satsingen foregår i samspill med Innovasjon Norge, fylkeskommunene og andre aktører. I 2012 er programmidlene 11 millioner kroner fordelt på 15 prosjekter. Finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet. Norwegian Centres of Expertise: Status som NCE gis til klynger med de beste forutsetningene for videre vekst, og som har klare ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid om innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Programmet er i samarbeid med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, og SIVA har ansvar for inkubatorvirksomheten til NCEene. Finansieres av Nærings- og handelsdepartementet. Tall og fakta om SIVA Etablert i 1968 Statsforetak eid av Nærings- og handelsdepartementet Hovedkontor i Trondheim 39 årsverk SIVA-konsernet har 18 heleide datterselskaper og eierandeler i ytterligere 131 innovasjons- og eiendomsselskaper. Konsernets bokførte balanse er 2,9 milliarder kroner, hvorav 85 prosent er knyttet til eiendomsinvesteringer samlet i SIVA Eiendom Holding AS. Samlet balanse i tilknyttede selskaper er i størrelsesorden 8 milliarder kroner. Til sammen er det 1 500 medeiere i selskaper der SIVAkonsernet har investeringer. Ved utgangen av 2011 stod SIVA Eiendom Holding AS for utvikling, utbygging og investeringer i tomter og bygg for industri- og innovasjonsparker på 51 steder med ca 800 leietakerbedrifter fordelt på ca 640 000 m 2. SEH har totalt bidratt til utbygging av ca 930 000 m 2, hvorav ca 300 000 m 2 er solgt. Av gjenværende areal utgjør industribygg 65 prosent og forsknings- og kunnskapsparker 35 prosent. Selskapet eier aksjer i 39 eiendomsselskap, hvorav 16 eies mer enn 50 prosent. Eiendomsvirksomheten utgjør 85 prosent av SIVAs balanse. SIVAs egenkapital innskutt av staten er 967,3 millioner kroner, inkludert 402,8 millioner kroner som er øremerket investeringer i IT Fornebu. Innskuddskapitalen ble i februar 2010 økt med 200 millioner kroner. Konsernets omsetning er i 2010 på 332 millioner kroner, hvorav 125 millioner kroner er programmer for innovasjonsaktiviteten. Driftsresultatet er 32 millioner kroner og resultat før betjening av statskasselån er -11 millioner kroner. SIVAs investeringer i IT Fornebu Properties AS (ITFP), tidligere IT Fornebu Holding AS, ligger også i det heleide datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. SIVA Eiendom Holding AS eier 32,6 prosent av aksjene i ITFP. 1 0 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 d e t t e e r S I VA S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 d e t t e e r S I VA 1 1
SIVA nettverket Bedriftene vi skal leve av etter oljen må skapes nå! SIVA har i samarbeid med næringsliv, universiteter og høyskoler, fylker og kommuner etablert et landsdekkende nettverk av forskningsog kunnskapsparker, industriinkubatorer og næringshager. Her utvikles fremtidens næringsliv og arbeidsplasser. 56 Eiendomsselskap 24 Forsknings- og kunnskapsparker 18 FoU-inkubatorer 21 Industri-inkubatorer 15 Kvinnovasjon 6 Mat- og naturinkubatorer 51 Næringshager 11 Såkorn-/ventureselskap 9 Utviklingsselskap 1 2 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 d e t t e e r S I VA 1 3
Hvem bør eie industrien her i landet? - Eierskap og norsk industriell verdiskaping for fremtiden Av: Leo A. Grünfeld Går vi 25 år tilbake i tid, så det norske industrilandskapet helt annerledes ut. En av de viktigste endringene i dette landskapet er eierskapet til industrien. Gradvis har eierskapet blitt internasjonalisert, og et stort antall kjernebedrifter innen tradisjonell industri eies nå av store utenlandske industrikonsern. Elkem eies av kinesiske Bluestar, Borealis og Hydro Polymer eies av engelske Ineos og Tinfos sin industriaktivitet i Sauda og Odda er tatt over av franske Eramet. Kabelproduksjonen til gamle STK i Halden eies av franske Nexans, Dyno er stykket opp og solgt ut og Nycomed er tatt over av General Electric. Kverneland har blitt en del av japanske Kubota, tyske Benteler har overtatt Hydros bildelfabrikk på Raufoss, og slik kan vi fortsette med et stort antall eksempler. Samtidig har norsk industri tatt helt nye retninger. Nye tall fra Menon viser at industrilandskapet i dag domineres av offshore leverandørindustri som sysselsetter hele 110 000 personer og kan vise til en eksporter for 160 milliarder kroner i året. Til sammenligning sysselsetter all industri i Norge til sammen 250 000 personer. Offshore leverandørindustri har gjennomgående høy lønnsomhet og eksportgrad, og har tiltrukket seg betydelig utenlandsk oppmerksomhet. Gradvis blir derfor denne delen av industri-norge internasjonalisert. I figuren er alle industribedrifter i Norge delt inn i 5 kategorier: Prosessindustri, teknologiindustri, maritim/offshore, marin/sjømat og forbruksvarer. Det utenlandske eierskapet er mest dominerende innen de tre førstnevnte gruppene, der andelen av verdiskaping er på over 30 prosent. Det er også her vi har sett den sterkeste veksten i utenlandsk eierskap. Denne utviklingen kommer egentlig ikke som noen stor overraskelse for meg som spesialist i internasjonal økonomi. Land som fører en åpen og eksport-orientert politikk vil oppleve at en stor andel av verdiskapingen vil ha utenlandsk eierskap. Disse landene legger få føringer på flyt av kapital inn og ut av landet, og har et næringsliv som kan vise til høy internasjonal konkurranseevne Det overraskende er kanskje heller at dette mønsteret ikke har blitt tydeligere før. Vi ligger minst 10 år etter utviklingen i Sverige. På 90-tallet opplevde man i Sverige en dramatisk internasjonalisering av de store industribedriftene: Asea, Astra, Volvo personbiler, Saab, Pharmacia, Nobel, Alfa Laval, Swebus, Partena, Stora, Nordbanken og Swedish Match var alle dominerende selskaper med over 5 000 ansatte som i løpet av tiåret ble overtatt av utenlandske selskaper. Disse endringene skapte naturligvis mye debatt i vårt naboland, og mange både økonomer og politikere - har hevdet at internasjonaliseringen av svensk næringsliv har hatt tydelige negative effekter for svensk økonomi. Endringene i eierskap har i alle fall hatt tunge regionale konsekvenser, om ikke nasjonalt. Det er to viktige spørsmål man bør stille seg når et land står overfor denne typen industriell utvikling. For det første bør man spørre om ting gjøres annerledes når utenlandsk eierskap tar over industribedrifter som tidligere var norskeide. For det andre er det nødvendig å stille spørsmål om eventuelle endringer påvirker verdiskapingen her i landet på sikt. Det første spørsmålet er det vanskeligste å svare på. Man kommer ikke utenom at utenlandske eiere i norske bedrifter ter seg svært ulikt. Amerikanske Kraft Foods har foretatt store strukturelle endringer av Freia og flyttet mye av aktiviteten og beslutningsmyndighet ut av landet. 1 4 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 I n d u s t r i e n s b e t y d n i n g S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 I n d u s t r i e n s b e t y d n i n g 1 5
Eierskapet i norsk industri. Logoene representerer noen av de største bedriftene innen hver kategori, målt i omsetning 2010. Forbruksvarer: Utenlandsk eierskap står bak 7 % av antall foretak, 17 % av sysselse:ng, og 20 % av verdiskaping. Prosess: Utenlandsk eierskap står bak 10 % av antall foretak, 30 % av sysselse:ng, og 34 % av verdiskaping. Fisk og Havbruk: Utenlandsk eierskap står bak 8 % av antall foretak, 11 % av sysselse:ng, og 6 % av verdiskaping. Teknologi: Utenlandsk eierskap står bak 12 % av antall foretak, 37 % av sysselse:ng, og 48 % av verdiskaping. MariCm/offshore: Utenlandsk eierskap står bak 11 % av antall foretak, 40 % av sysselse:ng, og 43 % av verdiskaping. Figur Eierskapet i norsk industri. Logoene representerer noen av de største bedriftene innen hver kategori, målt i omsetning 2010. Engelske Vickers har på sin side valgt å la Elkjøp ha betydelig autonomi, og benyttet bedriftens forretningsmodell og ledelse som spydspiss inn i nye europeiske markeder. Dette illustrerer at strategiene spriker. Vi kan likevel trekke frem noen gjennomgående trekk ved utviklingen etter utenlandske eierovertakelser, som er av betydning for økonomien vi lever i. Hva utenlandske eiere gjør med industribedrifter i Norge koker primært ned til to sentrale strategiske valg: Hvor mye lokal beslutningsmyndighet det gis, og hvor de sentrale kompetansefunksjonene til selskapet lokaliseres (kalles ofte for hovedkontorfunksjoner). Det er også disse to dimensjonene den norske stat er opptatt av i sin eierskapsstrategi for å ivareta sentrale hovedkontorfunksjoner her i landet. Det er fire forhold som avgjør i hvilken grad beslutningsmyndighet og kompetansefunksjoner blir lagt til Norge eller til konsernets hjemland: (1) egenskaper ved den utenlandske eieren, (2) egenskaper ved markedet som det norske selskapet opererer i, (3) egenskaper ved det norske selskapet, og (4) egenskaper ved næringsmiljøet som det norske selskapet er en del av. Dersom den utenlandske eieren er et konsern med et bredt spekter av virksomhetsområder, er sannsynligheten større for at beslutningsmyndighet og kompetanse blir værende i Norge. Typiske eksempler på dette er GEs kjøp av Nycomeds anlegg for produksjon og utvikling av kontrastvæske. GE er et differensiert industrikonsern og valgte å satse tungt på den norske enhetens spesialitet. Men samtidig fikk man en innsnevring av fokusområder i Nycomed. Kall det gjerne økt spesialisering gjennom utenlandsk eierskap. Denne typen spesialisering leder fort til at bidraget fra bedriften til omliggende næringsliv blir mer begrenset. Man får med andre ord litt mer lukkede næringsmiljøer. Det norske selskapet får dermed mindre mulighet til å delta i industrielle prosjekter i Norge, fordi dette normalt vil innebære en diversifisering av virksomheten. Det norske selskapet vil også ha både mindre interesse av og mulighet til å bidra til utvikling av den lokale klyngen. Dersom markedet det norske selskapet konkurrerer i primært er lokalt/nasjonalt, vil det gi økt sannsynlighet for at beslutninger og kompetanse blir værende i Norge. Da er viktigheten av lokal kunnskap avgjørende. Dermed blir også effekten på næringsmiljøet rundt mindre preget av eierskapet. Dersom selskapet i Norge sitter på spesielle egenskaper og ressurser, vil utenlandske eiere normalt tildele selskapet mer beslutningsmyndighet, samt bevare og videreutvikle kompetansen. Dette ser vi ikke minst innen maritim/offshore, der selskap som FMC og Rolls Royce har satset tungt på spesiell kompetanse i virksomhetene på Kongsberg og i Ulsteinvik/Møre. Sist men ikke minst vil graden av innveving og koblinger til lokalt næringsliv være avgjørende for hvor mye ressurser og kompetanse som blir værende i den norske virksomheten. Når slike koblinger er sterke (for eksempel avanserte kunde-leverandørforhold), slik som vi ser innen offshore leverandørindustri og sjømatrettet virksomhet, blir ressursene og beslutningene gjerne lagt til Norge. Da blir også effektene på næringsmiljøet rundt bedriftene av utenlandsk eierskap stort sett positive. Dette skjer fordi selskapet får tilført relevante ressurser fra sentralenhet og søsterselskaper i konsernet, for eksempel kunderelasjoner, leverandørrelasjoner, FoU-partnere og spesialisert kompetanse fra andre land. Ovenfor har vi beskrevet et mønster der utenlandsk eierskap i norske industribedrifter har positive effekter for det lokale næringsmiljøet, dersom miljøet allerede er del av en sterk nasjonal klynge. Er klyngeegenskapene svake, kan derimot effektene av utenlandske eierovertakelser bli mindre positive. I deler av prosessindustrien og teknologirettet industri er klyngeegenskapene svakere, og man bør derfor være observant på effektene av eierskap. Dette kan være tilfellet der virksomheten er rent naturressursbasert. Men empirien forteller oss at det utenlandske eierskapet stort sett vokser frem der norsk kompetanse og næringsmiljøet er sterkt. Dermed får vi positive effekter av et internasjonalisert eierskap. Forskningen viser da også at utenlandsk eide bedrifter i Norge gjør det uforholdsmessig bra målt i form av verdiskaping og sysselsetting. Og da har vi egentlig svart på det andre kjernespørsmålet. Men dette gjelder ikke for alle deler av næringslivet. 1 6 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 I n d u s t r i e n s b e t y d n i n g S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 I n d u s t r i e n s b e t y d n i n g 17
Tall og fakta Mo Industripark er et av Norges største industrimiljøer med ca. 2 000 ansatte fordelt på over hundre bedrifter 1 8 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a 1 9
Investeringer i eiendom SIVA Eiendom Holding: Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap Eiendomsinvesteringer 2005-2011: Datterselskap Tilknyttede selskap IT Fornebu Properties AS Tall i 1.000 kr % Tall i 1.000 kr % Tall i 1.000 kr % 2005 4 000 0,35 prosent 50 000 2 prosent 2006 20 000 1,74 prosent 160 000 7 prosent 2007 550 000 47,74 prosent 105 000 5 prosent 2008 100 000 8,7 prosent 306 000 13 prosent 394 000 18 prosent 2009 100 000 8,7 prosent 480 000 21 prosent 220 000 10 prosent 2010 220 000 19,1 prosent 803 000 35 prosent 697 000 32 prosent 2011 158 000 13,7 prosent 368 000 16 prosent 880 000 40 prosent Sum 1 152 000 100 prosent 2 272 000 100 prosent 2 191 000 100 prosent Eiendomsinvesteringer 2005-2011 Tall i hele 1 000 kroner 1 milliard 800 0000 600 0000 400 0000 * IT Fornebu Properties AS Økningen av investering i 2010 og 2011 skyldes utbygging av nytt kontorbygg for Statoil. Eiendomsinvesteringer 2011 fordelt på type: 200 0000 Datterselskap Tilknyttede selskap Type bygg Tall i 1.000 kr % Tall i 1.000 kr % Industribygg 120 000 76 prosent Innovasjonsbygg 38 000 24 prosent 368 000 100 prosent Sum 158 000 100 prosent 368 000 100 prosent 0 2005 2006 2007 Datterselskap Tilknyttet selskap 2008 2009 2010* IT Fornebu Properties AS 2011* IT Fornebu Properties AS 880 000 Sum 158 000 1 248 000 1 406 000 Eiendomsinvesteringer 2011 fordelt på fylke: Datterselskap Tilknyttede selskap Fylke Tall i 1.000 kr % Tall i 1.000 kr %* % Finnmark 30 000 9 prosent 2,5 prosent Hedmark 55 0,16 prosent Hordaland 137 600 37 prosent 11,5 prosent Nordland 38 650 23 prosent Nord-Trøndelag 13 733 10 prosent 100 000 27 prosent 8 prosent Oppland 550 0,84 prosent Sogn og Fjordane 18 300 12 prosent Troms 86 090 54 prosent Vestfold 100 000 27 prosent 8 prosent Sum 158 000 100 prosent 368 000 100 prosent 30 prosent 526 000 Akershus/ IT Fornebu Properties 880 000 70 prosent Sum 158 000 1 248 000 100 prosent 1 406 000 * Prosentvis fordeling ekskl. IT Fornebu Properties AS Eiendomsinvesteringer i 2011 fordelt på type: Datterselskap Industribygg 76 prosent Innovasjonsbygg 24 prosent Eiendomsinvesteringer i 2011 fordelt på type: Tilknyttede selskap Innovasjonsbygg 30 prosent IT Fornebu Properties AS 70 prosent 2 0 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a 2 1
Investeringer i eiendom SIVA Eiendom Holding AS: Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap Investeringer i innovasjon Eiendomsinvesteringer i 2011 fordelt på fylke Datterselskap Eiendomsinvesteringer i 2011 fordelt på fylke Tilknyttede selskap SIVAs investering i aksjekapital/ total utstedt kapital til innovasjonsselskaper Tall i hele 1 000 kroner 20 000 15 000 * Derav Sarsia Life Science AS 11.9 millioner kroner ** Derav Ipark AS 11.0 millioner kroner *** Derav Forskningsparken i Narvik AS 2.0 millioner kroner og Sarsia Development AS (2,6 millioner kroner) 10 000 5 000 Hedmark 0,16 prosent Nordland 23 prosent Nord-Trøndelag 10 prosent Oppland 0,84 prosent Finnmark 2,5 prosent (9%)* Hordaland 11,5 prosent (37%)* Nord-Trøndelag 8 prosent (27%)* Vestfold 8 prosent (27%)* 0 2005* 2006 2007 2008** Investering i aksjekapital 2009 2010 2011*** Sogn og fjordane 12 prosent Akershus/IT Fornebu Properties AS 70 prosent Troms 54 prosent * Fordeling ekskl. IT Fornebu Properties AS Eiendomsinvesteringer i 2011 fordelt på distrikt /sentrale strøk SIVAs investeringer i innovasjonsselskaper fordelt på selskapstype, 2011 SIVAs investeringer i innovasjonsselskaper fordelt på fylke, 2011 Distriktspolitisk virkeområde 1: 30 prosent Distriktspolitisk virkeområde 2, 3 og 4: 70 prosent Næringshage 2,49 prosent Industri-inkubatorene 12,85 prosent Forskningspark/kunnskapspark* 83,05 prosent Andre 1,61 prosent * Bergen 2,6 millioner kroner Narvik 2,0 millioner kroner Sørlandet 0,5 millioner kroner Drammen 0,1 millioner kroner Nordland 31,64 prosent Møre og Romsdal 0,79 prosent Vest-Agder 8,86 prosent Buskerud 1,98 prosent Hordaland 49,45 prosent Hedmark 3,99 prosent Nord-Trøndelag 1,61 prosent Finnmark 1,61 prosent 2 2 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a 2 3
Investeringer i innovasjon SIVAs investering i aksjekapital/total utstedt kapital i 2011 til innovasjonsselskaper fordelt på distriktspolitiske virkeområder Antall nye gründerbedrifter tatt opp i de ulike inkubatorene 250 200 150 Figuren viser antall bedrifter som er tatt inn i de ulike inkubatorene hvert år. FoU-inkubatorprogrammet ble etablert i 1999, industri-inkubatorprogrammet ble etablert i 2004 og mat- og naturinkubatorprogrammet ble etablert i 2010. 100 50 Distriktspolitisk virkeområde 1: 52,3 prosent Distriktspolitisk virkeområde 2, 3 og 4: 47,7 prosent 0 1999 2000 2001 2002 2003 Inkubatorene totalt FoU-inkubatorene 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Industri-inkubatorene Mat- og naturinkubatorene SIVAs medfinansiering i innovasjonsselskaper Tall i hele 1 000 kroner 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2006 2007 2008 Andel kapital fra SIVA 2009 2010 2011 SIVA investerer i innovasjonsselskaper sammen med lokale og regionale aktører som universiteter, høyskoler, fylkeskommuner, kommuner, næringsliv, banker, stiftelser osv. En av SIVAs viktige roller er å tilrettelegge for utvikling av sterke innovasjons- og verdiskapingsmiljøer ved å mobilisere andre eiere og kapital. Tabellen viser hvordan SIVAs investeringer har mobilisert annen privat og offentlig kapital i ordinære emisjoner. Kvinnelige entreprenører Kvinner i ledende stillinger i nye bedrifter i 2011 Prosentandel kvinner 50 40 30 20 10 Figuren viser andel kvinner i ledende stillinger i nye bedrifter som er tatt opp i næringshager, og inkubatorer i 2011. Regjeringen har målsetting om at 40 prosent av gründerne skal være kvinner i 2012. SIVA har for hvert av programmene satt årlige måltall for kvinneandelen. I 2011 overoppfylte tre av fire programmer målene. Andel kapital fra lokale/regionale eiere Derav private eiere 0 % Næringshager FoU-inkubatorer Resultat 2011 Industri-inkubatorer Mat- og naturinkubatorer Måltall 2011 2 4 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a 2 5
Verdiskaping i inkubatorene Siden 2000 har SIVA etablert 50 inkubatorer i Norge. Inkubasjon er en metode som gir oppstartsbedrifter økt verdi og større overlevelsesevne ved at de får tilgang til profesjonell forretningsutvikling, kapital og nettverk. Oppstartsbedriftene kommer raskere ut på markedet både nasjonalt og internasjonalt. De blir mer attraktive for samarbeidspartnere og kapitalmiljøer. Inkubatorene arbeider med å utvikle kompetansebedrifter innen de fleste bransjer. Inkubasjon er et samfunnsøkonomisk lønnsomt virkemiddel ved at det gir store positive gevinster i form av nyetablerte kompetansebedrifter, verdiskaping og skatter/avgifter tilbake til samfunnet. SIVA finansierer ca. 30 prosent av kostnadene ved å drive inkubatorene. Resten finansieres av fylkeskommuner, bedrifter og innovasjonsselskapene. Inkubatorbedriftene mottar ikke støtte fra SIVA men kan motta støtteordninger fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Inkubasjon har gitt følgende resultater: Totalt antall inkubatorbedrifter tatt opp i perioden 2000-2011 1 500 Totalt forbruk av statlige programmidler 2000-2011 371 millioner kroner FoU-inkubatorprogramm Antall bedrifter tatt opp i perioden 2000-2011 1 221 Total verdiskaping i perioden 2002-2010 3,5 milliarder kroner Totale skatter og avgifter i perioden 2002-2010 1,6 milliarder kroner Industri-inkubatorprogrammet Antall bedrifter og prosjekter tatt opp i 2004-2011 279 Total verdiskaping i perioden 2004-2010 4,5 milliarder kroner Totale skatter og avgifter i perioden 2004-2010 1,3 milliarder kroner Kilder og beregninger Alle tall i grafene og diagrammene er beregnet ut i fra inkubatorbedriftenes rapportering til Brønnøysundregistrene. Verdiskaping er beregnet fra bedriftenes driftsresultat pluss lønnsomkostninger. I skatter og avgifter ligger kun bedriftenes selskapsskatt, de ansattes skatt til fylker og kommuner (28 prosent av brutto lønn) og arbeidsgiveravgift. Ansattes skatt til staten er holdt utenfor på grunn av usikkerhet rundt tallene. Det samme gjelder betydelige avgifter som merverdiavgift og tollavgifter. De reelle tallene er dermed høyere enn det som vises i disse grafene og diagrammene. For industri-inkubator blir det kun rapportert på bedriftene i programmet, selv om inkubatorene også arbeider aktivt med bedriftsinterne prosjekter som skaper verdier i eksisterende selskaper i form av nye produkter eller tjenesteområder. Ansatte i inkubatorbedrifter 3 000 Figuren viser utviklingen i antall ansatte i bedriftene som er etablert gjennom SIVAs inkubatorprogram. Tallene måles 2 500 over tid slik at også bedrifter som er gått ut av programmene er med i målingen. 2 000 Bedrifter som skifter organisasjonsnummer pga oppkjøp, fusjoner osv er ikke 1 500 med i oversikten. For industri-inkubatorene måles kun 1 000 for etablerte bedrifter, og dermed ikke for nye ansatte i eksisterende industri som måtte komme av bedriftsinterne 500 prosjekter. Årlig verdiskaping inkubatorbedrifter Tall i hele 1 000 kroner 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Akkumulert verdiskaping i inkubatorbedrifter Tall i hele 1 000 kroner 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 2002 2003 2004 2005 2006 Samlet årlig verdiskaping Verdiskaping Industri-inkubator 2007 2008 2009 Verdiskaping FoU-inkubator 2010 Figuren viser verdiskaping i FoU- og industri-inkubatorene. Verdiskapingen er beregnet ut fra inkubatorbedriftenes samlede driftsresultat og lønnskostnader. Tallene viser at industri-inkubatorprogrammets bedrifter har hatt vekst, mens bedriftene fra FoU-inkubatorprogrammet hadde en markant nedgang i sin verdiskaping mellom 2008 og 2009, men er igjen økende fra 2009 til 2010. Dette skyldes i stor grad ulikheter i bransjemessig respons på finanskrisen. FoU-inkubatorbedriftene, som domineres av tjenesteytende næringer har hatt en sterk og relativt rask negativ respons på finanskrisen. Derimot ser man at industriinkubatorbedriftene, med sine mer langsiktige kontrakter, har en mer positiv utvikling. Det er verdt å merke seg at for industri-inkubatorprogrammet er det her kun rapportert på nyetablerte bedrifter. Altså er disse inkubatorenes arbeid med forretningsmessige innovasjoner i eksisterende næringsliv ikke inkludert. Disse prosjektene, som gjerne resulterer i nye produkter eller virksomheter i eksisterende industri, utgjør også en betydelig verdiskaping. Figuren viser akkumulert verdiskaping for bedriftene i FoU- og industriinkubatorene i årene 2002 til 2010. (Merk at industri-inkubatorprogrammet ble etablert i 2004).Verdiskaping beregnes ut fra bedriftenes driftsresultater og lønnskostnader som rapportert til Brønnøysundregistrene. Samlet for de to programmene er akkumulert verdiskaping i overkant av 8 milliarder kroner i 2010. 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Samlet antall ansatte Ansatte FoU-inkubator Ansatte Industri-inkubator 2010 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Akkumulert total Akkumulert FoU-inkubator Akkumulert Industri-inkubator 2009 2010 2 4 S i Sv ia v a b e år e bt ot k e r 2 02 10 1 2 T at la l l o g o g f af ka tk at a 2 6 S is vi a v a b eå r eb to tk e r 2 0 21 0 1 12 T a Tl a l l o g o g f a fk at ka t a 257
Verdiskaping i inkubatorene Verdiskaping 2008 Verdiskaping 2009 Årlig skatt og avgift 2004-2010 Tall i hele 1 000 kroner Verdiskaping FoU-inkubator 721 millioner kroner Verdiskaping Industri-inkubator 704 millioner kroner Verdiskaping FoU-inkubator 338 millioner kroner Verdiskaping Industri-inkubator 865 millioner kroner 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Her vises inkubatorbedriftenes rapporterte selskapsskatt, skatt på lønninger, samt arbeidsgiveravgift. Andre avgifter som tollavgifter og merverdiavgift er holdt utenfor. Skatt på lønninger er beregnet flatt til 28 prosent. Dette utgjør skatt til kommune og fylke. Skatteandelen av lønninger til staten er også holdt utenom. Tallene for skatter og avgifter må derfor ses som et svært forsiktig anslag. I 2010 utgjorde samlet skatt og avgift 619 millioner kroner. Samlet årlig skatt og avgift Skatt og avgift Industri-inkubator Skatt og avgift FoU-inkubator Figurene viser utviklingen i de to programmenes bidrag Verdiskaping 2010 Verdiskaping FoU-inkubator 390 millioner kroner Verdiskaping Industri-inkubator 1 119 millioner kroner til verdiskaping i årene 2008 til 2010. Verdiskapingen er beregnet ut fra inkubatorbedriftenes samlede driftsresultat og lønnskostnader. Figurene viser de to programmenes fordeling av samlet verdiskaping. Denne er markant endret fra 2008 til 2010, noe som kan skyldes ulikheter i bransjemessig respons på finanskrisen. Det kan tyde på en større sårbarhet i de tjenesteproduserende bedriftene som er i FoU-inkubatorene. En annen vesentlig årsak til at industri-inkubatorprogrammet har økt sin andel av verdiskapingen i forhold til FoU-inkubatorprogrammet, er at det er etablert flere nye industri-inkubatorer. Det ikke er etablert flere FoU-inkubatorer i perioden. Skatt og avgift akkumulert 2004-2010 Tall i hele 1 000 kroner 3 000 000 250 0000 200 0000 150 0000 100 0000 50 0000 Grafen viser akkumulert generert skatt og avgift for bedriftene i FoU- og industri-inkubatorene i årene 2002 til 2010. (Merk at industriinkubatorprogrammet ble etablert i 2004). Verdiskaping beregnes her ut fra bedriftenes selskapsskatt, skatt på lønninger og arbeidsgiveravgift beregnet ut i fra bedriftenes rapportering til Brønnøysundregistrene. Samlet for de to programmene er akkumulert generering av skatter og avgifter nær 3 milliarder kroner. 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Akkumulert samlet Akkumulert FoU-inkubator Akkumulert Industri-inkubator 2 8 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a 2 9
Verdiskaping i inkubatorene Skatt og avgift 2008 Skatt og avgift 2009 store hendelser Schütz Nordic åpnet ny fabrikk på Kongsvinger FoU-inkubatorer 383 millioner kroner Industri-inkubatorer 183 millioner kroner FoU-inkubatorer 180 millioner kroner Industri-inkubatorer 249 millioner kroner Det tyske industrikonsernet åpnet høsten 2011 ny fabrikk på SIVAs industriområde i Kongsvinger. Schütz Nordic har 61 ansatte og produserer plastemballasje til industrien i hele Europa. På den offisielle åpningen fremhevet konsernsjef Roland Strassburger de gode erfaringene Schütz hadde etter 10-års produksjon i Kongsvinger. SIVA arbeidet for å få Schütz til å etablere virksomhet i Kongsvinger på midten av 90-tallet og klarte det ved å bygge og tilrettelegge produksjonslokaler. Sammen med den lokale ledelsen ved Schütz Nordic klarte SIVA igjen å overbevise de tyske eierne om at de burde satse videre i Kongsvinger. SIVA investerte ca 6 millioner kroner for å tilrettelegge nye lokaler i industriparken slik at selskapet kunne ekspandere videre. Schütz leier 10 000 m² lokaler av SIVA, og har investert til sammen 100 millioner kroner. Den nye fabrikken er betydelig opprustet og har topp moderne utstyr. Schütz har høye miljøambisjoner og satser på en betydelig gjenvinningsgrad av sine produkter. De nye produksjonslokalene har lagt grunnlag for en betydelig omsetningsvekst for selskapet. Administrerende direktør Harald Kjelstad representerte SIVA på den offisielle åpningen. Kjelstad er glad for at Schütz valgte å satse i Kongsvinger. Siden finanskrisen rammet industrien i Glåmdalen hardt, spredte Schütz betydelig optimisme i tillegg til å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i regionen. Skatt og avgift 2010 FoU-inkubatorer 298 millioner kroner Industri-inkubatorer 321 millioner kroner Diagrammene viser utviklingen i de to programmenes bidrag i form av skatt og avgift (selskapsskatt, personskatt og arbeidsgiveravgift) i årene 2008 til 2010. På samme måte og av samme årsaker som for fordeling av verdiskaping, viser dette en stor endring i de to programmenes fordeling av generert skatt og avgift mellom 2008 og 2009, mens FoUinkubatorprogrammets bidrag igjen tar seg opp i 2010. Kongeparet markerte norsk-kroatisk næringssamarbeid 13. mai 2011 besøkte kongeparet Sibenik sammen med det kroatiske presidentparet. Dette markerte åpningen av et maritimt næringssamarbeid mellom Norge og Kroatia. Selskapet CroNoMar ble etablert av SIVA i 2009 og prosjektet drives av Leiv Eiriksson Nyskaping i Trondheim. Hensikten er å bidra til positiv utvikling av den maritime sektoren i Kroatia gjennom å tilrettelegge for samarbeid med norske bedrifter og institusjoner. Sibenik kommune bygger i tillegg et maritimt innovasjonssenter i Sibeniks havneområde. Dette senteret vil sammen med CroNoMar bli en langsiktig drivkraft for vekst i det norsk-kroatiske innovasjons- og næringssamarbeidet. Sibenik ligger i en region som har lange tradisjoner innen maritim sektor, men som andre deler av Kroatia opplevde de hjerneflukt under og etter siste krig på Balkan. Som et resultat av samarbeidet bygges det nå katamaranarbeidsbåter for oppdrettsnæringen i Kroatia. Dette er en båttype som er utviklet av norske ingeniører og med norske utstyrspakker. Tilsvarende båter bygges både i Baltikum og i Kina for det norske markedet. Næringssamarbeidet med Sibenik har allerede skapt økonomisk aktivitet som er flere ganger større enn investeringen i prosjektet. Det er blant annet blitt etablert mange nye arbeidsplasser i Kroatia. For norsk næringsliv har prosjektet skapt vekst hos norske samarbeidsparter og leverandører. Dette er også et verdifullt bidrag til internasjonalisering av små bedrifter i utkantene i Norge, som selv har lite ressurser til å lykkes med internasjonalisering. Den norske Kongen og Dronningen bisto med sjøsetting/dåp av to oppdrettsbåter, som skulle til oppdrettsnæringen på Lovund. Etterpå ble det arrangert en maritim rundebordskonferanse med betydelig norsk og kroatisk deltakelse. 3 0 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 T a l l o g f a k t a S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 S t o r e h e n d e l s e r 3 1
store hendelser Nytt næringshageprogram 2011 et travelt år Til sammen er 42 næringshager tatt opp i SIVAs nye næringshageprogram for 2011-2021. Næringshageprogrammet er et distriktspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt nasjonal verdiskaping, primært innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette skal skje gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser innenfor eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete åpnet nytt produksjonslokale for Lofotprodukt på Leknes. Tilstede ved åpningen var også kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Les mer om Lofotprodukt på side 34. Næringshageprogrammet skal gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe i distriktene. Gjennom å bygge opp og beholde kunnskapsarbeidsplasser i lokalsamfunnene, ser vi at regionenes attraktivitet øker. Det nye næringshageprogrammet har et sterkere innovasjonsfokus for å bedre distriktenes vekstkraft. Regjeringen styrket næringshageprogrammet i statsbudsjettet for 2012, noe som gjorde at flere næringshager fikk mulighet til å delta. SIVA opplevde rekordstor interesse fra regioner og næringshager, og stor konkurranse om å få delta i programmet. Næringshagene som tas opp sikres en langsiktig basisfinansiering. Næringshageprogrammet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene. Nærings- og handelsminister Trond Giske lanserte fire igangsatte maritime industriinkubatorer i Florø. Statsminister Jens Stoltenberg la ned grunnstein til landets største energigjenvinningsanlegg, som bygges ved Finnfjord Smelteverk, Lenvik. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim åpnet Moland Biovarme i Risør og ble imponert over det han fikk se da han kom til SIVAanlegget og Risør Sveis og Montering. FIN-Senter Eiendom AS ferdigstilte et nybygg på 9 150 m² i Borre. Eiendomsselskapet eies sammen med Horten Industripark AS. Blant leietakerne i bygget er Høgskolen i Vestfold, Norges Maritime Utdanningssenter, Innovasjon Norge Vestfold og MicroTech Innovation. Nytt inkubasjonsprogram Nærings- og handelsminister Trond Giske foretok den offisielle åpningen av tredje byggetrinn av Forskningsparken i Tromsø og Barents BioCentre. Les mer på side 53. 25 innovasjonsmiljøer ble tatt opp i SIVAs nye nasjonale inkubasjonssatsing fra 2012. Satsingen gir økt verdiskaping ved at flere gode ideer utvikles til nye vekstbedrifter og bidrar til ny vekst i etablerte virksomheter. Statssekretær Dag Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet åpnet ny industri-inkubator, 10nye på Kongsvinger. Les mer om 10nye på side 41. Offisiell åpning av industri-inkubatoren Industriutvikling Vest AS på Mongstad. Selskapets ambisjon er å skape minst 10 nye virksomheter og flere arbeidsplasser over en femårs-periode. Industriutvikling Vest skal være tilrettelegger for ny industrivekst i Nordhordland. Det kom inn til sammen 35 søknader fra 46 miljø, og konkurransen om midlene var betydelig. Gjennom satsingen ønsker SIVA å videreutvikle og profesjonalisere inkubatornettverket i Norge. For inkubatorene innebærer dette en langsiktig og noe forsterket finansiering som gir bedre mulighet til å lykkes med økt nyskaping og vekst. I en inkubator får gründere profesjonell hjelp til å utvikle sin bedrift og sine ideer. Dette innebærer alt fra bistand til forretningsutvikling, markedsføring og mentorordninger til tilgang på lokaler og støttefunksjoner. Årlig springer om lag 150 nye bedrifter ut fra de ulike inkubatormiljøene. Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet finansierer inkubasjonsprogrammet. Kriteriene for tildeling av midler er knyttet til kvalitet og miljøenes evne til å nå målene knyttet til nyskaping og vekst. Rock City i Namsos ble åpnet av kulturminister Anniken Huitfeldt. Statsrådene Trond Giske, Hanne Bjurstrøm, Lisbeth Berg-Hansen og Lars Peder Brekk var også til stede under åpningen. Les mer om Rock City på side 50. SIVA International Management AS åpnet representasjonskontor i Nikel, i Murmanskregionen. Kontoret er lokalisert 30 km fra den norsk-russiske grensen. 3 2 S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 S t o r e h e n d e l s e r S i v a b e r e t t e r 2 0 1 2 S t o r e h e n d e l s e r 3 3