U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt hos personer med demens Bettina S. Husebø
Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS) Den største og raskest voksende gruppen i helsevesen 900 sykehjem, 41000 plasser 77000 personer med demens; atferdsproblemer Nytt anslag: estimat (90 132000 personer) 80% har demens på sykehjem kun 800 /18600 dødsdiagnose Etiske utfordringer 48 % dør på sykehjem, 35 % på sykehus, 7-14 % hjemme
Medikamentbruk på norske sykehjem 9.4 faste medikamenter 3.8 medikamenter v/behov 39 % får antidepressiva 41 % får 2 sentral virkende legemidler Gulla C, et al. re-submitted
Antipsykotika reduserer livsforventning The CALM-AD study Cumulative percentage of survival 0 20 40 60 80 100 Log-rank P=0.03 Continue Placebo 0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 Time since randomisation (months) Log rank p=0.02 At risk (No. of deaths) in subsequent 12 months: Continue Placebo 83 (21) 82 (17) 62 (14) 65 (4) 23 (8) 32 (6) 10 (2) 21 (2) Ballard et al 2009 Lancet Neurology The dementia antipsychotic withdrawal trial (DART-AD): long-term follow-up of a randomised placebo-controlled trial. www.thelancet.com/neurology. 09 Jan 2009 4 (0) 9 (2)
Enkelt skjema - til daglig bruk av pleiepersonell Implementert i mer enn 300 norske sykehjem Oversatt til 6 språk
Effekt av smertebehandling på agitasjon hos personer med demens Agitasjon og aggresjon Husebo BS et al. BMJ 2011
2000 35% 58% 54% 45% 2005 TIME TREND 2010 Sandvik R, et al. Age Ageing 2016 Percent of cohort on analgesic drug 35 40 45 50 55 60
Institutt for samfunnsmedisinske fag Fig 2. Analgesic prescription rate investigated in each study sample by cognitive function. Only patients with a cognitive score were included Sandvik et al. Submitted.
Centre for Elderly and Nursing Home Medicine (SEFAS)
Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS)
Undervisning/utdanning medisin studenter NOK150 mill MOF UiB NOK 3 mill Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten
Senter for alders- og sykehjemsmedisin Å dø med kreft å dø med demens Den klassiske palliative caretilnærmingen utviklet for kreft pasienter kan ikke uten videre overføres til omsorg og behandling i livets slutt hos personer med demens Kendall M. BMJ Sup Pall Care 2014.
Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt Forberedende samtaler, ACP Kreft Handlingsprogram Pasient er klar og orientert Bestemmer selv Tidsnok Lenge aktiv, ofte mobil Point ofnoreturnkan estimeres Maksimal oppmerksomhet rettet mot døden Demens Ingen anbefalinger, ansvarsfordeling, standard på sykehjem ACP flere år på forhand når pasient fremdeles kan delta Point ofnoreturnkan ikke estimeres Etiske avgjørelser
Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt Smerte Kreft Hyppig, delvis komplisert å behandle, især v/metastaser Egenvurdering av smerte, med NRS, VAS, McGill, ESAS Instrumenter er testet i årevis Individuell og avansert tiltak s.c. /i.v., smertepumpe Demens Hyppige og i hele forløpet Atferdsproblemer,depresjon, apati, søvn/appetitt mangel Vanskelig å evaluere; proxy rater; MOBID-2 smerteskala Smertebehandling vanskelig pgamultimorbiditet, tåler dårligere Morfin, Scopolamin s.c. vsrectal? Vanskelig å evaluere behandlingseffekt
Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt Symptomer Kreft Symptomer som kvalme, oppkast, dyspné, dødsralling hyppige Egenvurdering m/esas Evaluering av behandlingseffekt m/esas Tallrike studier om prevalens, behandling og effekt av behandling Demens Symptomer som kvalme, angst red. appetitt, dyspné, kan ikke skilles fra demensatferd og multimorbiditet Proxy ratingbidrar til feil rapportering og feil behandling Få retrospektive studier Ingen validerte instrumenter for å fange opp effekt av behandling
Advance care planning, ACP Forberedende samtaler Order of Attorney Verge Advance Directives, AD Etiske avgjørelser Lindrende behandling og omsorg i livets slutt Senter for alders- og sykehjemsmedisin Optimalt: Prosess orienterte, gjentatte samtaler med fastlegen tidlig i forløp, eller v/innkomst på sykehjem, om livssyn og verdier. Dokumentasjon Optimalt: Valg av pårørende/verge; de skal ikke ta medisinske avgjørelser men informeres og gis muligheter til å uttale seg på vegne av pasienten: «Min mor ville ha valgt...». Dokument. Optimalt: Fra kurativ til palliativ tiltak. Lege har ansvar og avgjører etter tverrfaglig diskusjon feks iv. væske, HLR, ernæringssonde, antibiotika, sykehusinnleggelse. Dokumentasjon Optimalt: Siste timer og dager; kompetent vurdering og behandling av smerte og symptomer som kvalme, angst, uro, dyspne, dødsralling
Collaboration Implementation 1. Innovation EPR-HomeTime, ICT Education, Volunteers 2. User involvement Patient& Family, GP Healthcare workers ICI- HomeTime New Models Mixed Method Stay Safe at Home Advance Care Plan 3. Research Epidemiology Qualitative analyses Stepped wedge crct
Det trengs i eldreomsorgen: Dette er komplekst ressurser må følge pasientene Spesialisering for sykehjemsleger Leger på sykehjem - Fastleger på hjemmebesøk «Tvangsundervisning» for alle tilstrekkelige ressurser til kommunen Stemning for forskning kompensasjon ved deltakelse «Nothing about us without us!» Kjeden funker så bra som det svakeste ledd
24./25.10.16 www./sefas