Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Bærum kommune... 3 2 Kjennetegn ved bostedsløse personer i Bærum... 5 2.1 Sivilstatus og familie... 8 2.2 Oppholdssteder blant bostedsløse personer... 10 3 Grupper av bostedsløse i Bærum... 15 3.1 Bostedsløse personer med rusavhengighet... 15 3.2 Bostedsløse personer med psykisk sykdom... 17 3.3 Langvarig bostedsløse personer... 19 3.4 Bostedsløse barnefamilier... 21 3.5 Unge under 25 år... 21 3.6 Bostedsløse personer over 45 år... 22

2 1 Innledning Dette er et notat om bostedsløse personer i Bærum kommune i 2012. Analysen som presenteres her er basert på tall fra den nasjonale kartleggingen av bostedsløse personer som ble gjennomført i uke 48 i 2012 (se Dyb og Johannessen 2013 1 ). Bærum kommune ønsket et notat som viser demografiske kjennetegn ved bostedsløse personer i kommunen, samt en beskrivelse av ulike grupper bostedsløse personer. Der det er hensiktsmessig sammenlignes tallene for Bærum med hele landet, eller kommunegruppa med 40.000 innbyggere og oppover (minus de fire storbyene), som Bærum hører inn under. Notatet er disponert som følger: Kapittel 1 gir en kort oppsummering av den nasjonale kartleggingen av bostedsløse samt en beskrivelse av bostedsløse personer i Bærum kommune. Kapittel 2 viser ulike kjennetegn ved bostedsløse personer i Bærum, hvor de oppholder seg, hvor lenge de har vært bostedsløse og hvilke problemsituasjoner som inngår i livet deres. Kapittel 3 går nærmere inn på ulike undergrupper av bostedsløse personer i Bærum. 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer Data om bostedsløse personer er innhentet gjennom et spørreskjema til instanser i kommuner og statlige og private aktører som har kontakt med, kjenner til eller antas å kjenne til bostedsløse personer. Disse er respondenter i undersøkelsen. Respondentene fyller ut ett skjema for hver bostedsløs person de kjenner til på et gitt tidspunkt, uke 48 2012. Kartleggingen av bostedsløse er en tverrsnittstudie, den viser hvor mange personer som er bostedsløse i en bestemt uke, og kjennetegn ved denne gruppa. Nesten identiske kartlegginger har vært gjennomført fire ganger tidligere; i 2008, 2005, 2003 og 1996. Definisjon av bostedsløshet I Norge anvender vi en definisjon på bostedsløshet som tar utgangspunkt i posisjoner på boligmarkedet: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. 1 http://www.nibr.no/filer/2013-5.pdf

Utdyping: En person regnes i denne undersøkelsen som bostedsløs dersom vedkommende befinner seg i en av følgende situasjoner: Situasjon 1. Personen mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur og lignende løsninger som gir en form for ly. Situasjon 2. Personen er henvist til akutt eller midlertidig botilbud, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits, hybelhus uten leiekontrakt, pensjonat, hotell, krisesenter, campingvogn/hytte på campingplass, krise-/overgangsbolig. Situasjon 3. Person under kriminalomsorgen, som skal løslates innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen. Situasjon 4. Person i institusjon, som utskrives innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barnevernsinstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen 2 måneder. Situasjon 5. Personen bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning. Personer under 18 år som er bostedsløse alene, dvs. ikke sammen med foreldre/foresatt, registreres som bostedsløse (Dyb og Johannessen 2013: 35) Antall bostedsløse i Norge Antall bostedsløse i Norge 2012 er 6.259 personer. Antallet tilsvarer 1,26 pr 1000 innbyggere. Antallet er en meget liten økning fra 2008, men befolkningen i Norge har vokst i denne perioden og andel bostedsløse er knepent under 2008-nivået, som var 1,27 pr 1000 innbyggere. Kartleggingen av bostedsløse gjennomføres i 124 kommuner: I alle kommuner med 40.000 innbyggere og over og i et representativt utvalg i kommuner med færre enn 40.000 innbyggere. Bostedsløshet er vanligere i store kommuner enn i små. 2.637 bostedsløse (42 prosent av alle) hører hjemme i en av de fire største byene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bostedsløse pr 1000 innbyggere i disse fire byene er 2,23. Samlet antall bostedsløse i kommuner med >40.000 innbyggere er 1.415 bostedsløse og 1,43 pr 1000 innbyggere. 1.737 bostedsløse personer hører hjemme i kommuner med mellom 10.000 og 39.999 innbyggere, og bostedsløse målt pr 1000 innbyggere er 1,06. I de minste kommunene med færre enn 10.000 innbyggere var det i registreringsuken 470 bostedsløse tilsvarende 0,40 pr 1000 innbyggere (Dyb og Johannessen 2013: 14-15). 1.2 Bærum kommune Bærum kommune er nærmeste nabo til Oslo i vest, og ligger dermed i et pressområde som opplever stor befolkningsvekst. I 2012 var befolkningsveksten i Bærum på 1,9 prosent, hvilket var høyere enn Oslo og de fleste andre Akershus- 3

4 kommuner (Bærum kommune, Årsrapport 2012). I 2012 var det 114 489 innbyggere i Bærum kommune, hvilket gjør den til den femte største kommunen i Norge. Boligmarkedet i Bærum er preget av at kommunen ligger i et pressområde. På grunn av de økende boligprisene ser man at økonomisk vanskeligstilte husstander nå i større grad enn før leier bolig framfor å eie. Mange konkurrerer om de få rimelige boliger som finnes, hvilket ekskluderer mindre kjøpekraftige husstander som ønsker å kjøpe bolig. I tillegg til økende boligpriser har kommunen også hatt en betydelig arbeidsinnvandring de senere årene. Dette har medført et strammere leiemarked, primært på leieobjekter som er priset lavt. Økt krav til egenkapital samtidig som boligprisene har steget mye fører også til at vanskeligstilte grupper ikke kommer inn på boligmarkedet. Videre har kommunen fått et desentralisert flyktningmottak (HERO) som tar en del av leiemarkedet. I forhold til bostedsløse personer, gruppa som dette notatet omhandler, opplever kommunen å ha få midlertidige (krise) boliger samt få andre innkvarteringsmuligheter for denne gruppa. I tillegg har Bærum kommune en nokså lav andel kommunale boliger per innbygger, hvilket også kan føre til at vanskeligstilte blir stående uten bolig. Bostedsløse personer i Bærum kommune I uke 48 2012 var det 160 bostedsløse personer i Bærum. Tallet er uvektet, det vil si at det ikke er gjort noen beregninger i forhold til frafall av respondenter. Bærum kommune hadde en svært høy svarprosent, og kartleggingen kan dermed anses som en tilnærmet fulltelling av antall bostedsløse i kommunen. Antall bostedsløse personer i Bærum har steget en del siden forrige kartlegging som var i 2008. Da var antall bostedsløse i kommunen 95 personer, og i 2005 var antallet 93 personer. I 2012 var andel bostedsløse 1,40 pr 1000 innbyggere og 0,87 i 2008. Gjennomsnittet for hele gruppa av kommuner med 40.000 innbyggere og over er 1,43 og Bærum ligger nært opp til gjennomsnittet for kommunegruppa 2. 2 I den nasjonale kartleggingen har vi delt inn kommunene i kommunegrupper. Bærum er i kommunegruppa med mer enn 40.000 innbyggere minus de fire største byene.

5 2 Kjennetegn ved bostedsløse personer i Bærum I det følgende vises noen demografiske kjennetegn ved bostedsløshetspopulasjonen i Bærum. Kapitlet følger i hovedsak samme gang som den nasjonale rapporten om bostedsløse i Norge (Dyb og Johannessen 2013). Alle tabellene viser tall for Bærum kommune sammenlignet med alle bostedsløse i Norge og i kommunegruppa. Tabellene er oppgitt i prosent. I kategorier med færre enn fem personer har vi unnlatt å oppgi prosentandelen. Dette er på grunn av små endringer i antall individer vil gi store prosentvise utslag. Kategorier med færre enn fem individer er markert med -. Kjønnsfordeling Tabell 2.1 Andel kvinner og menn blant bostedsløse i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og hele landet. Prosent Kjønn Bærum >40.000 Norge Menn 72 70 71 Kvinner 28 30 29 Sum 100 100 100 72 prosent av bostedsløse personer i Bærum er menn. 28 prosent er kvinner. Dette er i all hovedsak den samme kjønnsfordeling som for alle bostedsløse personer i kommunegruppa og i Norge. Alder Tabell 2.2 Aldersfordeling blant bostedsløse personer i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent Alder, år Bærum >40.000 Norge <25 år 21 22 23 25-34 år 27 29 30 35-44 år 21 24 24 45-54 år 24 17 17 >55 år 7 8 6 Ubesvart - - 1 Sum 100 100 101 Gjennomsnittsalder 37 36 35

6 Når vi ser på aldersfordelingen blant bostedsløse personer i Bærum er det tydelig at populasjonen er litt eldre enn for landet som helhet. Gjennomsnittsalderen er to år høyere enn for landet som helhet (nederste rad i tabell 2.2). Vi ser at andel bostedsløse i de tre yngste aldersgruppene, fra <25 år til og med 44 år, er litt lavere enn i kommunegruppa og landet som helhet. En betydelig høyere andel bostedsløse i Bærum er mellom 45-54 år sammenlignet med hele bostedsløshetspopulasjonen. 24 prosent er i denne aldersgruppa i Bærum, mens andelen er 17 prosent for både kommunegruppa og for hele landet. Det er i denne aldersgruppen forskjellene mellom Bærum, kommunegruppa og hele Norge er tydeligst. I den eldste aldersgruppen, over 55 år, er det liten forskjell mellom Bærum, kommunegruppa og landet som helhet. Antall bostedløse i den eldste gruppa i Bærum er svært lite og vi legger ikke vekt på de små forskjellene her. Fødeland Tabell 2.3 viser hvor, i hvilken del av verden, den bostedsløse personen er født. Tabell 2.3 Fødeland blant bostedsløse personer i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent. Fødeland Bærum >40.000 Norge Norge 66 78 77 Øvrige Europa inkl. 9 6 6 Russland Afrika 11 6 8 Asia og Oseania 13 6 5 Nord,- Mellom- og - 1 1 Sør-Amerika Vet ikke / ubesvart 1 3 3 Sum 100 100 100 Andel bostedsløse personer i Bærum som er født i Norge er klart lavere enn blant bostedsløse personer i kommunegruppa og i hele landet. To av tre (66 prosent) av bostedsløse personer i Bærum er født i Norge mot henholdsvis 78 og 77 prosent i kommunegruppa og blant alle bostedsløse. Vi ser at det er en noe høyere andel bostedsløse personer som er født i Øvrige Europa (9 prosent i Bærum og 6 prosent i kommunegruppa og i Norge) og Afrika (11 prosent i Bærum mot 8 for hele landet og 6 prosent i kommunegruppa). Men det er spesielt personer født i Asia og Oseania som skiller Bærum fra kommunegruppa og Norge. 13 prosent av bostedsløse personer i Bærum er født i Asia og Oseania mens andelen er fem prosent blant alle bostedsløse i Norge og seks prosent i kommunegruppa. Sammenlignet med Oslo er andelen bostedsløse født i Norge høyere i Bærum enn i Oslo, der er det 55 prosent som er født i Norge. Men også sammenlignet med Oslo har Bærum en høy andel bostedsløse personer som er født i Asia og Oseania. I Oslo er andelen født i denne regionen syv prosent (Dyb og Johannessen 2013: 82). Utdanning Dette avsnittet viser utdanningsnivå blant bostedsløse personer. Vi gjør oppmerksom på at svarene på spørsmålet om utdanning har en svært høy andel vet ikke. Tallene kan bli unøyaktige, men de gir likevel en indikasjon på utdanningsnivå.

7 Tabell 2.4 Høyeste fullførte utdanning blant bostedsløse i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent. Fullført utdanning Bærum >40.000 Norge Grunnskole 46 39 38 Videregående 9 11 15 Høgskole / universitet 3 3 3 Vet ikke / ubesvart 41 47 44 Sum 99 100 100 Den viktigste forskjellen mellom Bærum, kommunegruppa og hele landet er at andelen bostedsløse personer med grunnskole som høyest fullførte utdanning er markant høyere. 46 prosent har grunnskole som høyeste utdanning i Bærum, mens andelen er 38 prosent for hele landet og 39 prosent i kommunegruppa. En tilsvarende lavere andel bostedsløse i Bærum har videregående som høyest fullførte utdanning (ni prosent i Bærum og 15 prosent i hele landet). Andelen bostedsløse personer som har fullført høyere utdanning er lik i Bærum, i kommunegruppa og for hele landet (tre prosent). Utdanningsnivået blant bostedsløse personer er den mest usikre statistikken vi får gjennom kartleggingen, 41 prosent i Bærum, 47 prosent i kommunegruppa og 44 prosent i hele landet svarer vet ikke eller unnlater å svare på dette spørsmålet. Inntektskilder Respondentene de som fyller ut skjemaet er bedt om å oppgi viktigste inntektskilde. En del personer kan ha andre inntektskilder i tillegg, men det registreres ikke i denne undersøkelsen. Tabell 2.5 Viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent Inntektskilder Bærum >40.000 Norge Arb.inntekt, dagpenger, sykepenger 7 8 8 Pensjon: alder/uføre/annet 17 21 19 Studielån/stipend - 1 1 Andre offentlige overføringer 3 32 33 28 Sosialhjelp 32 27 32 Ingen kjente inntektskilder 5 2 3 Annet 3 3 4 Vet ikke - 6 6 Sum 96 101 101 Sammenlignet med landet som helhet skiller Bærum seg lite ut i forhold til viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer. Nær en av tre mottar andre offentlige overføringer i Bærum mens andelen er 28 prosent for landet som helhet. 32 prosent mottar sosialhjelp i Bærum, det samme som for hele populasjonen av bostedsløse. Her skiller kommunegruppa >40.000 innbyggere seg litt fra Bærum og Norge ved å 3 Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad

8 ha en lavere andel bostedsløse personer med sosialhjelp som viktigste inntekt (27 prosent). Ellers er det nærmest ubetydelige forskjeller. 2.1 Sivilstatus og familie I registreringsskjemaet spørres det etter en del kjennetegn ved den bostedsløse personen som kan si noe om familiesituasjonen til vedkommende. Dette er interessant fordi det gir et bredere bilde av hvem de bostedsløse personene er, og like viktig; om det er andre personer enn vedkommende selv som berøres av bostedsløsheten. I det følgende gis en kort beskrivelse av familiesituasjonen til bostedsløse personer i Bærum kommune. I den senere tid har det vært en del fokus på barn som er bostedsløse sammen med en forelder (i den nasjonale kartleggingen ble det rapportert inn 679 barn som var bostedsløse med en forelder). I Bærum ble det kartlagt 17 foreldre som var bostedsløs sammen med 33 barn i kartleggingsuka. Bostedsløse barnefamilier omtales i en egen del i dette notatet (se del 3.4). Sivilstatus Ni av ti bostedsløse personer i Norge er enslige. Andelen enslige bostedsløse har holdt seg stabil siden første kartlegging i 1996. Tabell 2.6 Sivilstatus blant bostedsløse personer i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent Sivilstatus Bærum >40.000 Norge Enslig 83 91 89 Gift / samboende 13 8 8 Vet ikke / ubesvart 4 2 3 Sum 100 101 100 Majoriteten, 83 prosent, av bostedsløse personer i Bærum er enslige. Andelen er lavere enn for kommunegruppa og landet som helhet. Blant alle bostedsløse er 89 prosent enslige, og i kommunegruppa er andelen 91 prosent. 13 prosent av bostedsløse personer i Bærum oppgis å være gift eller samboende. Bare fire prosent svarer vet ikke eller unnlater å svare på spørsmålet. Bostedsløse personer med mindreårige barn Tabell 2.7 viser andel bostedsløse som har mindreårige barn. Hvorvidt de har barn over 18 år blir ikke registrert. Tabell 2.7 Andel bostedsløse med og uten mindreårige barn i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent Barn < 18 år Bærum >40.000 Norge Har barn 27 28 29 Har ikke barn 72 67 64 Vet ikke / ubesvart 1 5 7 Sum 100 100 100

9 Andelen bostedsløse med og uten mindreårige barn er tilnærmet lik i Bærum, kommunegruppa med >40.000 innbyggere og landet som helhet; henholdsvis 27 prosent i Bærum, 28 prosent i kommunegruppa og 29 prosent i hele landet. Det er imidlertid en noe høyere andel som oppgis ikke å ha mindreårige barn i Bærum sammenlignet med kommunegruppa og landet som helhet. Dette gjenspeiles i den lave andelen som svarer vet ikke eller unnlater å svare på spørsmålet. At kun en prosent svarer vet ikke eller ikke svarer tyder på at hjelpeapparatet i Bærum har god kjennskap til bostedsløse personers familiesituasjon. Tabell 2.8 Former for omsorg og samværsrett med mindreårige barn blant bostedsløse personer i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent 4 Samvær / omsorg Bærum >40.000 Norge med barn < 18 år Daglig omsorg 29 28 20 Delt omsorg 12 5 5 Samværsrett 29 32 30 Ikke omsorg el. 19 21 25 Samværsrett Annet/vet ikke 12 14 21 Sum 101 100 101 Tabell 2.8 viser hvilken type omsorg eller samvær personer med mindreårige barn har for barna. 29 prosent av bostedsløse personene i Bærum som har barn, har daglig omsorg for barna. Det er på nivå med kommunegruppa >40.000 innbyggere, men hele ni prosentpoeng over landet som helhet. Det er om lag en like stor andel som har samværsrett med barna i Bærum som i kommunegruppa og i landet som helhet. En av fem bostedsløse personer med mindreårige barn i Bærum og kommunegruppa >40.0000 har verken omsorg eller samværsrett med sine mindreårige barn. For bostedsløse i hele landet er andelen en av fire. I Bærum og kommunegruppa er det henholdsvis 12 og 14 prosent som svarer vet ikke eller unnlater å svare på spørsmålet. Dette er langt lavere enn for landet som helhet der andelen er 21 prosent. Det bekrefter inntrykket av at respondentene i Bærum har god oversikt over familiesituasjonen til bostedsløse personer i kommunen. Tabell 2.9 Andel bostedsløse med mindreårige barn som er bostedsløse sammen med barna sine i Bærum, kommuner med >40.000 innbyggere og hele landet. Prosent Bostedsløs/ikke bostedsløs sammen med barna Bærum >40.000 Norge Bostedsløs med barn <18 år 39 32 24 Ikke bostedsløs med barn <18 år 61 68 75 Sum 101 100 99 I kartleggingen spørres det om personen er bostedsløs sammen med sine mindreårige barn og, hvis ja på dette spørsmålet; hvor mange barn vedkommende har. Tallet som er presentert i rapporten og i dette notatet må regnes som et minimumstall da det ikke er alle som oppgir hvor mange barn personen har. I Bærum kommune er 39 4 Prosentgrunnlaget for tabell 2.7 og 2.8 er personer med mindreårige barn.

10 prosent av de bostedsløse personene som har barn, bostedsløse sammen med barna. Dette er en høyere andel enn kommunegruppa Bærum tilhører og markant høyere enn landet som helhet. Som nevnt over beskrives denne gruppa mer utførlig i del 3.4. 2.2 Oppholdssteder blant bostedsløse personer Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i et kontinuum mellom å disponere en egen bolig og å være uten overnattingsmuligheter for kommende natt. Mellom disse to posisjonene kan det spesifiseres konkrete oppholdsformer som enten faller innenfor eller utenfor definisjonen av bostedsløshet. Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i den bostedsløse personens oppholdsform på tidspunktet for registreringen. I det følgende skal vi se på hvor bostedsløse personer i Bærum oppholder seg på i forhold til sammenlignbare kommuner og hele landet. Registreringsskjemaet har noen flere svaralternativer enn det som framkommer i tabell 2.10. Vi har slått sammen noen av kategoriene, fordi det blir ganske få personer i noen av kategoriene for Bærum. Tabell 2.10 Oppholdssteder blant bostedsløse personer i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent Oppholdssteder Bærum >40.000 Norge Uten overnatting / akutt overnatting 18 5 7 Midlertidig botilbud inkl. krisesenter 11 29 26 Institusjon eller fengsel 5 16 17 23 Midlertidig hos venner, kjente, slektninger 49 41 38 Annet 3 8 4 Vet ikke / ubesvart 4-3 Sum 101 100 101 Denne tabellen viser interessante forskjeller mellom oppholdssteder blant bostedsløse personer i Bærum, kommunegruppa med >40.000 innbyggere og i hele Norge. Det første vi ser er at hele 18 prosent av bostedsløse personer i Bærum er uten ordnet overnatting kommende natt eller oppholder seg i akutt overnatting. Bare et fåtall sover ute eller er i lignende situasjoner, de fleste i denne kategorien oppholder seg i akutt overnatting. Akutt overnatting er i kartleggingen definert som tilbud der hele eller deler av dagen må tilbringes ute. Blant alle bostedsløse i Norge er andelen syv prosent og i kommunegruppa er andelen fem prosent. Videre ser vi at det er en forholdsvis lav andel bostedsløse personer som oppholder seg i midlertidig botilbud inkludert krisesenter sammenlignet med kommunegruppa (11 prosent i Bærum versus 29 prosent i kommunegruppa), som blant annet kan forklares med at Bærum kommune har et natthjem for personer uten tak over hodet. 16 prosent av bostedsløse personer i Bærum oppholder seg i institusjon/fengsel. Andelen bostedsløse i denne oppholdsformen i hele landet er 23 prosent. Den største andelen bostedsløse oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger. Dette gjelder spesielt i Bærum der halvparten av alle bostedsløse er i denne oppholdsformen. Blant 5 En svært liten andel oppholder seg i fengsel.

bostedsløse personer i kommunegruppa er det 41 prosent, og i hele landet er det 38 prosent som oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger. Oppholdsformene nevnt over er i hovedsak midlertidige for dem det gjelder. Det er likevel en del bostedsløse personer som har tilbrakt lang tid i oppholdsformen de var i i kartleggingsuka. Tabell 2.11 viser lengden på oppholdet i Bærum, kommunegruppa og i hele landet. Tabell 2.11 Lengde på oppholdet i oppholdsstedet i kartleggingsuken i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i Norge. Prosent. Lengde i oppholdet Bærum >40.000 Norge Under tre uker 8 12 13 3 uker 3 mnd. 26 26 26 3 mnd. - 6 mnd. 27 20 18 Mer enn 6 mnd. 38 37 38 Vet ikke / ubesvart 2 6 6 Sum 101 101 101 Tabell 2.11 viser en tendens til noe lengre opphold i midlertidige situasjoner Bærum enn i kommunegruppa med >40.000 innbyggere og hele landet. Åtte prosent blant bostedsløse i Bærum og henholdsvis 12 og 13 prosent i kommunegruppa og hele landet har oppholdt seg i samme situasjon i mindre enn tre uker. I tidsintervallet tre uker til seks måneder viser tabellen ingen forskjeller. Så ser vi at Bærum har relativt flere med lengre opphold, tre til seks måneder, enn kommunegruppa og hele landet (27 versus 20 og 18 prosent). Med hensyn til de lange oppholdene, over seks måneder, ser det ingen forskjeller mellom Bærum, kommunegruppa og landet. Tiden tilbrakt oppholdsstedet for registreringstidspunktet sier noe om hvor lenge den bostedsløse personen har vært i den angitte situasjonen. Det sier imidlertid ikke noe om hvor lenge vedkommende har vært bostedsløs totalt. Noen bostedsløse personer flytter mye rundt, og kan dermed ha korte opphold men likevel være langvarig bostedsløse. Og omvendt, noen bostedsløse kan være uten bolig i seks måneder og oppholde seg på samme sted i alle seks måneder, for så å få en bolig og aldri være bostedsløse igjen. Tabell 2.12 viser bostedsløse personers historie med bostedsløshet i Bærum, i kommuner med 40.000 innbygger og over (minus de fire storbyene) og i Norge. Tabell 2.12 Varighet av bostedsløsheten i Bærum, kommuner >40.000 innbyggere og i hele landet. Prosent. Varighet av bostedsløsheten Bærum >40.000 Norge Tilbakevendende over flere år 31 29 31 Varighet mer enn et halvt år 25 24 25 Et nytt, akutt problem 26 27 22 Annet 3 4 4 Vet ikke / ubesvart 15 16 18 Sum 100 100 100 11

12 Andelen bostedsløse som opplever bostedsløsheten som et tilbakevendende problem over flere år er tilnærmet lik i Bærum, kommunegruppa og Norge. Mellom 29 og 31 prosent opplever bostedsløsheten som et tilbakevendende problem over flere år. Det samme gjelder andelen som har vært bostedsløse i mer enn seks måneder (24 25 prosent), mens andelen med bostedsløshet som et nytt og akutt problem er noe høyere i Bærum og kommunegruppa >40.000 innbyggere enn i hele landet. Problemsituasjoner Undersøkelsen kartlegger problemsituasjoner som kan inngå i livssituasjonen til en bostedsløse person. Hvordan disse formuleringen er formulert er gjengitt i NIBRrapport 2013:5 6. Tabell 2.13 viser hvordan disse problemsituasjonene fordeler seg i blant bostedsløse i Bærum og i kommunegruppa med >40.000 innbyggere og hele landet. Figur 2.1 bakerst i kapitlet gir en grafisk illustrasjon på forholdet mellom Bærum og kommunegruppa i fordeling av problemsituasjoner. Kommentarene under tar utgangspunkt i tabell 2.13. Over halvparten av bostedsløse personer i Bærum, kommunegruppa og i hele landet er avhengig av rusmidler. Avhengighet av rusmidler er den problemsituasjonen som er mest ubredt blant bostedsløse personer. Andelen har imidlertid gått ned på landsbasis siden kartleggingen i 2008. Vi har dessverre ikke tall for Bærum fra 2008. Psykisk sykdom er en problemsituasjon som svært mange bostedsløse personer er berørt av. I Bærum oppgis nesten halvparten (47 prosent) å ha en psykisk sykdom. Dette er en markant høyere andel enn for landet som helhet der det er 38 prosent som har en psykisk sykdom. En av tre bostedsløse i Bærum er kastet ut av boligen sin de siste seks måneder. Andelen er noe høyere enn i kommunegruppa >40.000 innbyggere og hele landet. En av fem er kastet ut av bolig på grunn av skadeverk/ uro/konflikt i Bærum. Også her ligger Bærum noe over kommunegruppa og andelen på landsbasis. Dette er en langt vanligere årsak til utkastelse enn husleierestanser og ubetalt lån. En av fem bostedsløse i Bærum er i legemiddelassistert rehabilitering. Dette er en langt høyere andel enn for kommunegruppa og landet som helhet (henholdsvis 19, 13 og 11 prosent). Det er imidlertid ikke flere rusavhengige blant bostedsløse personer i Bærum sammenlignet med kommunegruppa og landet som helhet. Den høye andelen som er i LAR kan derfor tolkes som at en større andel bostedsløse personer med rusavhengighet får behandling i LAR i Bærum kommune sammenlignet med kommunegruppa og landet som helhet. Alternativt er det vanskeligere for LAR-pasienter å få bolig i Bærum enn en del andre steder i landet. Andelen bostedsløse som har fått vedtak om/tildelt en bolig og venter på å flytte inn er høyere i Bærum enn i kommunegruppa og hele landet (17 versus 13 og 11 prosent). Det støtter opp under forklaringen om boligmangel som årsak til en høy andel LAR-pasienter uten bolig 7. 6 http://www.nibr.no/filer/2013-5.pdf s. 66-67 og vedlegg 3 til rapporten Spørreskjema 7 Selv om det er lempet på kravet om permanent bolig for å komme inn i legemiddelassistert rehabilitering, ligger det sterke føringer på at denne gruppa bør ha ordnede boforhold.

Tabell 2.13 Problemsituasjoner blant bostedsløse i Bærum, kommuner med >40.000 innbyggere og hele landet. Prosent Problemsituasjon Bærum >40.000 Norge Veteran - 2 2 Trakassering/diskriminering - 3 4 Midlertidig i landet. 3 3 Tapt bolig pga. vold/trusler - 7 6 Ut av barnevernet - 1 1 Løslatt fra fengsel 4 7 8 Bortfall av inntekt 6 9 9 Funksjonshemming/sykdom 9 15 10 Kastet ut pga. ubetalt leie/lån 10 14 10 Individuell plan 13 11 14 Høy gjeld/gjeldsoffer 13 16 17 Venter på behandling 15 13 15 Utskrevet fra institusjon 15 15 15 Samlivsbrudd/familiekonflikt 15 18 16 Tildelt/vedtak om bolig 17 13 11 LAR 19 13 11 Kastet ut pga. skade/uro 19 14 14 Kastet ut av bolig 33 30 26 Psykisk sykdom 47 41 38 Avhengig av rusmidler 54 56 54 13

14 Figur 2.1 Fordeling av problemsituasjoner blant bostedsløse i Bærum og i kommuner med >40.000 innbyggere. Prosent

3 Grupper av bostedsløse i Bærum 15 I det følgende skal vi gi en grundigere beskrivelse av noen grupper bostedsløse personer i Bærum kommune. Noen av gruppene vi beskriver her er så få i antallet at vi ikke viser tabeller for gruppa. 3.1 Bostedsløse personer med rusavhengighet Tabell 3.1 er en samletabell for en del kjennetegn ved bostedsløse personer som er avhengige av rusmidler i Bærum og, som referanse, alle bostedsløse i Bærum. Tabellen inneholder mange tall. Vi vil ikke kommentere alle tallene, men de kan være nyttig bakgrunn for lesere som jobber i det boligsosiale felt og med målgruppa. Tabell 3.1 viser at mannsdominansen er noe større blant rusavhengig bostedsløse enn blant alle bostedsløse. Rusavhengige er også gjennomgående eldre enn hele gruppa av bostedsløse. 15 prosent er under 25 år, mens andelen under er 21 prosent blant alle bostedsløse i Bærum. Vi ser at andre offentlige overføringer og sosialhjelp som er de viktigste inntektskildene blant rusmiddelavhengige bostedsløse i Bærum. Det er en høyere andel blant rusavhengige som mottar andre offentlige overføringer, hvilket gjør den til den klart viktigste inntektskilden blant rusavhengige. Kategorien andre offentlige overføringer omfatter arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad. 40 prosent av alle bostedsløse rusavhengige og 32 prosent av alle bostedsløse i Bærum er i denne kategorien. Andel med pensjon (alder, uføre, annet) er også høyere blant rusavhengige enn blant alle bostedsløse (22 versus 17 prosent). Andel med sosialhjelp er litt lavere blant rusavhengige enn blant alle bostedsløse, men den lavere andelen på andre offentlige overføringer og pensjoner blant hele gruppa av bostedsløse i Bærum kompenseres med arbeidsrelaterte inntektskilder og ikke oppgitt/ukjent inntektskilde. 81 prosent av bostedsløse personer som er avhengige av rusmidler i Bærum er født i Norge. Dette er en langt høyere andel enn blant alle bostedsløse i Bærum der andelen er 66 prosent. Det er likevel lavere enn blant rusmiddelavhengige på landsbasis, der hele 90 prosent er født i Norge (ikke vist i tabell 3.1). Viktigste oppholdssted for rusavhengige og alle bostedsløse i Bærum er midlertidige hos venner kjente og slektninger (i likhet med landet for øvrig). I Bærum kommune er det, som vist i tabell 2.10, en svært høy andel som oppholder seg i akutt overnatting eller er uten ordnet overnatting. Vi ser at denne gruppa er relativt større blant rusavhengige enn den er for bostedsløse i Bærum totalt (23 prosent versus 18 prosent).

16 Tabell 3.1 Samletabell for bostedsløse personer med rusavhengighet i Bærum og alle bostedsløse i Bærum. Prosent Kjennetegn ved bostedsløse Rusavhengige Alle i Bærum i Bærum Kjønn - Menn 77 72 - Kvinner 23 28 Alder - <25 år 15 21-25-34 30 27-35-44 25 21 - > 45 år 30 31 Inntektskilder - Arbeidsinntekt/dag-/sykepenger - 7 - Pensjon: alder/uføre/annet 22 17 - Andre offentlige overføringer 40 32 - Sosialhjelp 29 32 - Ingen kjente inntektskilder/annet/ubesvart - 8 Fødeland - Norge 81 66 Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slektninger 39 49 - Midlertidig botilbud/krisesenter 7 11 - Institusjon/fengsel 19 16 - Natthjem/sover ute el. Lignende 23 18 - Annet/ vet ikke 11 7 Tid som bostedsløs - Langvarig bostedsløs 69 56 - Nytt akutt problem 16 26 - Annet/vet ikke/ubesvart 15 18 Viktigste problemsituasjoner - Psykisk sykdom 53 47 - Kastet ut av bolig siste 6 mnd. 37 33 - LAR 33 19 - Tapt bolig pga. skadeverk/uro/konflikter 29 19 - Utskrevet fra institusjon 18 15 - Venter på behandling 18 15 - Høy gjeld/gjeldsoffer 18 13 Bostedsløse personer som er avhengige av rusmidler er oftere langvarig bostedsløse sammenlignet med hele populasjonen. Det gjelder også for Bærum. 69 prosent av rusavhengige er langvarig bostedsløse mens andelen er 56 prosent blant alle bostedsløse i Bærum. Rusavhengighet er det mest utbredte problemet blant bostedsløse. I gruppa av rusavhengige er det psykisk sykdom som forkommer hyppigst av alle problem-

situasjoner. Over halvparten, 53 prosent, oppgis å ha en psykisk sykdom. Dette er noe høyere enn for alle bostedsløse i Bærum og gruppa bostedsløse rusmisbrukere i hele landet. 37 prosent er kastet ut av boligen sin siste seks måneder i denne gruppa. Dette er markant høyere enn blant alle bostedsløse i Bærum (og rusavhengig bostedsløse i hele landet). En mulig tolkning av dette kan være at det er flere rusavhengige i Bærum som har fått bolig, som de har mistet. En annen tolkning kan være at rusmiddelavhengige i Bærum i større grad enn rusmiddelavhengige i hele landet mister boligene sine i Bærum. 29 prosent har tapt bolig på grunn av skadeverk/uro/konflikter. Dette er også en markant høyere andel enn for bostedsløse generelt i Bærum. En av tre rusmiddelavhengige bostedsløse i Bærum er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Andelen blant alle bostedsløse i Bærum er en av fem, hvilket er den samme andel som blant rusmiddelavhengige bostedsløse personer i hele landet. Når vi ser på denne gruppas tilknytning til institusjoner (venter på behandling og utskrevet fra institusjon) ser vi at for denne gruppa i Bærum er tilknytningen til institusjon lavere enn den er for gruppa på landsbasis (ikke vist i tabellen). 3.2 Bostedsløse personer med psykisk sykdom I Bærum er det en høyere andel bostedsløse med psykisk sykdom sammenlignet med landet som helhet. Vi har derfor valgt å se nærmere på kjennetegn ved denne gruppa som vist i tabell 3.2. Tabellen over kjennetegn ved personer med rusavhengighet (tabell 3.1 over) viser en noe høyere andel menn sammenlignet med alle bostedsløse i Bærum. Menn er i klar overvekt også blant psykisk syke bostedsløse, men tabell 3.2 viser at her er andelen menn litt lavere enn blant alle bostedsløse. Videre viser tabellen at bostedsløse med en psykisk sykdom er eldre enn populasjonen av bostedsløs i Bærum. 17 prosent er under 25 år (21 prosent blant alle) og 38 prosent over 45 år (31 prosent blant alle). Bostedsløse i Bærum er gjennomgående eldre enn bostedsløse generelt og den er spesielt høy blant bostedsløse personer med psykisk sykdom. Om lag en av fire har pensjon som sin viktigste inntektskilde i denne gruppa, hvilket er høyere enn blant alle bostedsløse i Bærum, der andelen er 17 prosent. Andelen som mottar andre offentlige overføringer er også høyere (39 prosent i gruppa og 32 prosent i Bærum). En tilsvarende lavere andel har sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde. Blant bostedsløse personer med psykisk sykdom er det 24 prosent som mottar sosialhjelp. For alle bostedsløse i Bærum er andelen 32 prosent. Vi ser av tabell 3.1 over at personer født i Norge er langt mer dominerende blant rusavhengig bostedsløse enn i hele gruppa av bostedsløse i Bærum. Tabell 3.2 viser at psykisk syke bostedsløse relativt oftere er født i Norge enn alle bostedsløse i kommunen. Overvekten av norskfødte er imidlertid langt lavere enn blant rusavhengige: 69 prosent av psykisk syke og 66 prosent av alle har Norge som fødeland. 17

18 Tabell 3.2 Samletabell for bostedsløse personer med psykisk sykdom i Bærum og alle bostedsløse i Bærum. Prosent Kjennetegn ved bostedsløse Bostedsløse med Alle i Bærum psykisk sykdom i Bærum 8 Kjønn - Menn 69 72 - Kvinner 31 28 Alder - <25 år 17 21-25-34 28 27-35-44 16 21 - > 45 år 38 31 Inntektskilder - Arbeidsinntekt/dag-/sykepenger 5 7 - Pensjon: alder/ uføre/ annet 24 17 - Andre offentlige overføringer 39 32 - Sosialhjelp 24 32 - Ingen kjente inntektskilder/annet/ubesvart 8 8 Fødeland - Norge 69 66 Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slektninger 45 49 - Midlertidig botilbud/krisesenter 11 11 - Institusjon/fengsel 18 16 - Natthjem/sover ute el. lignende 19 18 - Annet/vet ikke 7 7 Tid som bostedsløs - Langvarig bostedsløs 68 56 - Nytt akutt problem 17 26 - Annet/ vet ikke/ ubesvart 14 18 Viktigste problemsituasjoner - Avhengig av rusmidler 61 54 - Kastet ut av bolig 32 33 - Tildelt/vedtak om egen bolig 24 17 - Utskrevet fra institusjon 23 15 - LAR 21 19 Bostedsløse personer med psykisk sykdom i Bærum følger i all hovedsak det samme mønsteret som alle bostedsløse i Bærum når det gjelder oppholdssteder. Det er en noe lavere andel som oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger enn i hele gruppa (45 og 49 prosent), men utover dette finner vi marginale forskjeller. 8 I den nasjonale kartlegging ble det ikke gjort en egen analyse på denne gruppa og vi har derfor ikke en kolonne som sammenligner med gruppa i hele landet.

Psykisk syke bostedsløse personer er oftere langvarig bostedsløse enn hele bostedsløshetspopulasjonen i Bærum. 68 prosent er langvarig bostedsløse i denne gruppa, mens andelen for hele Bærum er 56 prosent. Det er også en lavere andel som opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem enn det er blant alle bostedsløse i Bærum. 61 prosent av psykisk syke bostedsløse personer i Bærum er avhengig av rusmidler. Dette er litt høyere enn for kommunen som helhet, men ikke mye. Det betyr det er 39 prosent av de som er psykisk syke som enten ikke er avhengige av rusmidler, eller at respondenten ikke vet. En av fire i denne gruppa har fått tildelt/vedtak om å flytte inn i en bolig. Dette er høyere enn blant alle bostedsløse personer i Bærum der andelen er 17 prosent. 23 prosent er utskrevet fra institusjon blant psykisk syke bostedsløse i Bærum kommune. Dette er markant høyere enn blant alle bostedsløse i Bærum. Det er kanskje heller ikke overraskende da mange psykisk syke personer har tilknytning til en eller flere institusjoner. Den høye andelen psykisk syke som er utskrevet innenfor de siste seks måneder og nå er bostedsløse, kan imidlertid tyde på at kommunen mangler boliger til denne gruppa etter endt behandling/utskriving. 3.3 Langvarig bostedsløse personer Vi har sett på gruppen med rusavhengighet og psykisk sykdom, og vil i denne delen av kapitlet lage en profil på gruppa langvarig bostedløse personer. Det er et betydelig overlapp mellom disse tre gruppene og de vil tendere mot klare likhetstrekk i profilen. Det er imidlertid ikke full overlapp mellom disse gruppene, slik at det kan gi noen verdifulle innspill å se på dem som statistisk atskilte grupper. Langvarig bostedsløse her er definert som personer som har vært bostedsløse i mer enn seks måneder eller har bostedsløshet som et tilbakevendende problem over flere år. Denne gruppa er ganske stor både i Bærum og i Norge som helhet (66 prosent av alle bostedsløse i Bærum, se tabell 2.12). Tabell 3.3 viser profilen på gruppa langvarig bostedsløse i Bærum. 72 prosent er menn. Langvarig bostedsløse er gjennomgående eldre enn både rusavhengige, psykisk syke, selv om også disse gruppene har relativt flere eldre enn hele populasjonen av bostedsløse i Bærum. Inntektskilder blant langvarig bostedsløse fordeler seg i all hovedsak som i hele gruppa av bostedsløse. Andelen med pensjon er litt større enn blant alle bostedsløse i kommunen. 39 prosent av langvarig bostedsløse i Bærum oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger. Blant alle bostedsløse i Bærum er andelen 49 prosent. Det er rimelig å anta at mange langvarig bostedsløse kan har slitt ut nettverket sitt, og derfor i større grad må oppholde seg andre steder. En stor andel i denne gruppa har rusavhengighet og/eller psykisk sykdom, som innebærer at de kan være utfordrende å dele hus med. Akutt overnatting/uten overnatting er noe vanligere for denne gruppa enn for alle bostedsløse i Bærum (henholdsvis 22 og 18 prosent). 19

20 Tabell 3.3 Samletabell for langvarig bostedsløse personer i Bærum og alle bostedsløse i Bærum. Prosent Kjennetegn ved bostedsløse Langvarig Alle i Bærum bostedsløse i Bærum Kjønn - Menn 72 72 - Kvinner 28 28 Alder - <25 år 16 21-25-34 27 27-35-44 22 21 - > 45 år 36 31 Inntektskilder - Arbeidsinntekt/dag-/sykepenger - 7 - Pensjon: alder/uføre/annet 21 17 - Andre offentlige overføringer 33 32 - Sosialhjelp 31 32 - Ingen kjente inntektskilder/annet/ubesvart 9 8 Fødeland - Norge 72 66 Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slektninger 39 49 - Midlertidig botilbud/krisesenter 11 11 - Institusjon/fengsel 19 16 - Natthjem/sover ute el. lignende 22 18 - Annet/vet ikke 9 7 Noen problemsituasjoner - Avhengig av rusmidler 67 54 - Har psykisk sykdom 57 47 - Kastet ut av bolig 29 33 - LAR 27 19 - Tapt bolig pga. skadeverk/uro/konflikt 26 19 - Tildelt/ vedtak om bolig 22 17 Langvarig bostedsløse er oftere avhengig av rusmidler enn personer i akutte og korte episoder med bostedsløshet. Avhengighet av rusmidler er et mer utbredt problem blant langvarig bostedløse i Bærum enn blant alle bostedløse i kommunen. Rusmiddelavhengighet er imidlertid mindre utbredt blant langvarig bostedsløse i Bærum enn blant langvarig bostedsløse i hele landet (67 versus 79 prosent). Når vi ser på psykisk sykdom er bildet derimot omvendt. 57 prosent av langvarige bostedsløse i Bærum har en psykisk sykdom, mens andelen er 47 for gruppa i hele landet (ikke vist i tabellen). 27 prosent er i legemiddelassistert rehabilitering i denne gruppa i Bærum mot 19 prosent av alle bostedsløse i kommunen. 22 prosent i denne gruppa i Bærum har fått vedtak om/tildelt bolig som de venter på å flytte inn i. I Bærum som helhet er

andelen 17 prosent, og blant langvarige bostedsløse i hele landet er andelen nede i 12 prosent. 3.4 Bostedsløse barnefamilier Som bostedsløse barnefamilier regner vi voksne personer som er bostedløse sammen med barnet eller barna sine. I Bærum er det få bostedsløse barnefamilier (17 voksne med til sammen 33 barn). Selv om andelen ikke er lav sammenlignet med landet som helhet, er antallet for lite til å deles opp i tallfestede undergrupper. Vi gir derfor en mer generell beskrivelse av dem her. Over halvparten av personene som er bostedsløse sammen med mindreårige barn er menn. Dette er et overraskende funn. Om lag halvparten er enslige, mens majoriteten av bostedsløse både i Bærum og generelt er enslige. En av tre er født i Norge. Den største gruppa utenom norskfødte er bostedsløse foreldre født i Afrika. Sosialhjelp er den viktigste inntektskilde for bostedsløse sammen med barn. På andre plass kommer andre offentlige overføringer. Den største andelen i denne gruppa oppholder seg midlertidig hos venner, kjente og slektninger. Etter denne oppholdsformen er det midlertidig botilbud som er den vanligste oppholdsformen (30 prosent). Ingen i denne gruppa er uten ordnet overnatting for kommende natt eller oppholder seg i akutt botilbud der hele/deler av dagen må tilbringes ute. Om lag halvparten har vært i denne oppholdsformen i mer enn tre måneder. Det er flere bostedsløse barnefamilier som er langvarig bostedsløse (mer enn seks måneder) enn som opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem. Bostedsløse barnefamilier i mindre grad berørt av det vi omtaler som problemsituasjoner enn populasjonen som helhet. Det mest utbredte problemet er psykisk sykdom. 35 prosent oppgis å ha en psykisk sykdom. En av fire er kastet ut av boligen sin siste seks måneder og like mange har fått vedtak om/tildelt en bolig som de venter på å flytte inn i. 3.5 Unge under 25 år Fra den første kartlegginga av bostedsløse i 1996 og fram til 2008 økte andelen unge under 25 år på landsbasis. I 2008 var andelen 24 prosent. I kartleggingen i 2012 er andel unge 23 prosent, det vil i praksis si at økningen ikke har fortsatt. I Bærum er andelen unge under 25 år 21 prosent i 2012. Unge under 25 år er som oftest i en posisjon i livet der det skjer store forandringer. Mange flytter hjemmefra, tar utdanning og får sin første jobb. Å være bostedsløs og under 25 år betyr ofte at utdanning, jobb og andre viktige elementer i livet settes på vent. Å være bostedsløs, uavhengig av hvilken oppholdsform man er i, er en svært marginal posisjon i dagens velferdssamfunn. Unge mennesker som opplever bostedsløshet har antakeligvis falt igjennom på andre arenaer også. I det følgende skal vi beskrive noen kjennetegn ved gruppa unge bostedsløse under 25 år i Bærum. Antallet er lite og vi gir også her en generell beskrivelse. Blant unge 21

22 bostedsløse i Bærum er det en litt høyere andel kvinner enn blant alle bostedsløse i Bærum. En av tre er kvinner. Når det gjelder fødeland er minoritetsungdom er stekt overrepresentert. Knapt halvparten er født i Norge. De to største gruppene med fødeland utenfor Norge er født i Asia og Oseania og Afrika. Blant unge bostedsløse under 25 år er det en noe høyere andel som har fullført videregående skole enn i de andre aldersgruppene. En av tre unge bostedsløse under 25 år i Bærum har sosialhjelp som viktigste inntektskilde. For hele Bærum er andelen 32 prosent. Dette er lavere enn blant unge bostedsløse i hele landet der andelen er 39 prosent. 36 prosent unge i Bærum har andre offentlige overføringer som sin viktigste inntektskilde. For gruppa i hele landet er andelen 28 prosent. Langt over halvparten, 61 prosent, av unge bostedsløse i Bærum oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slekt. I landet som helhet er det 54 prosent i denne oppholdsformen blant unge bostedsløse. Dette underbygger hypotesen om at bostedsløse over lengre tid sliter ut nettverket sitt, og får færre muligheter til å oppholde seg hos venner og kjente. Blant langvarig bostedsløse var andelen 39 prosent i denne oppholdsformen. Den hyppigste oppholdsformen etter venner, kjente, slektninger er i institusjon. 18 prosent er i denne oppholdsformen. 15 prosent i denne gruppa oppholder seg i midlertidig botilbud. Dette er på nivå med unge bostedsløse i hele landet. 61 prosent har vært i den oppholdsformen som de var i på kartleggingstidspunktet i mer enn tre måneder. 30 prosent har vært bostedsløse i mer enn seks måneder og 27 prosent opplever bostedsløsheten som ett nytt, akutt problem. Det er en noe lavere andel unge langvarig bostedsløse i Bærum enn blant alle unge i landet. Her er det imidlertid en høy andel som svarer vet ikke eller unnlater å svare. Blant problemsituasjoner er det avhengighet av rusmidler og psykisk sykdom som er mest fremtredende. 43 prosent er avhengige av rusmidler, og 43 prosent oppgis å ha en psykisk sykdom. Spesielt andelen som er avhengig av rusmidler er lavere enn for alle bostedsløse i Bærum, der andelen er 54 prosent. 47 prosent av alle bostedsløse i Bærum oppgis å ha en psykisk sykdom. Det er ikke store forskjeller mellom unge bostedsløse i Bærum og i hele landet når det gjelder avhengighet av rusmidler og psykisk sykdom. 35 prosent av unge i Bærum er kastet ut av bolig de siste seks månedene og 31 prosent har opplevd tap av bolig på grunn av samlivsbrudd eller konflikt i familien de siste seks månedene. 3.6 Bostedsløse personer over 45 år Vanligvis kategoriserer man ikke personer over 45 år som eldre, men personer som har vært bostedsløse lenge, er avhengig av rusmidler og/eller har en psykisk lidelse vil ofte ha en helse- og livssituasjon som tilsvarer en langt høyere alder. Det er også hensiktsmessig å se på bostedsløse over 45 år som en egen gruppe med tanke på at de har kommet til en fase i livet der det ikke er like lett å være uten fast bolig. I den nasjonale kartleggingen har vi skilt ut eldre over 55 år som en egen gruppe. I Bærum har vi valgt å skille ut personer over 45 år. En grunn til dette er at Bærum har en noe høyere andel bostedsløse over 45 år sammenlignet med landet som helhet. 31

prosent av bostedsløse personer i Bærum er over 45 år, mens andelen er 24 prosent for landet som helhet. En annen årsak er at gruppa over 55 år er såpass liten at vi ikke kan skille dem ut som en egen gruppe. Denne gruppa ligger tett opp til gjennomsnittet for alle bostedsløse i Bærum når det gjelder kjønn. 74 prosent er menn blant bostedsløse over 45 år, og andelen er 72 prosent i Bærum. En av ti eldre bostedsløse er enslige. Dette er noe høyere enn blant alle bostedsløse i Bærum der andelen enslige er 83 prosent. Fire av fem er født i Norge. Dette er markant høyere enn blant alle bostedsløse i Bærum der andelen født i Norge er 66 prosent. Den største gruppa etter personer født i Norge er personer født i Afrika. En av tre eldre har sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Dette er tett opp til gjennomsnittet for bostedsløse i Bærum (32 prosent). Like mange mottar en eller annen form for pensjon. Dette er langt høyere enn blant alle bostedsløse der andelen er 17 prosent. Det er ikke et overraskende funn da dette jo er den eldste aldersgruppen, og dermed mer sannsynlige mottakere av pensjon enn de yngre aldersgruppene. Med tanke på at de fleste i denne gruppa er mellom 45-54 år er det likevel en høy andel. En av fem eldre mottar andre offentlige overføringer. Det er noe lavere enn for kommunen som helhet der 32 prosent har andre offentlige overføringer som viktigste inntektskilde. Hele 36 prosent av bostedsløse personer over 45 år oppholder seg i akutt overnatting eller er uten ordnet overnatting for kommende natt. Dette er den høyeste andelen blant alle gruppene vi har sett på, og langt over gjennomsnittet for kommunen (18 prosent). 36 prosent av bostedsløse personer over 45 år i Bærum oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger. Dette er en lavere andel enn for kommunen som helhet (49 prosent). Andel eldre som oppholder seg i midlertidig botilbud er litt høyere enn for kommunen som helhet. Tendensen er i tråd med generell funn i kartleggingen av bostedsløse: Eldre oppholder seg sjeldnere hos venner, kjente og slektninger og oftere i (lavterskel) midlertidige botilbud. 78 prosent har vært i situasjonen de var i på kartleggingstidspunktet i mer enn tre måneder. Dette er en del høyere enn blant alle bostedsløse i Bærum (65 prosent). 64 prosent i denne aldersgruppa er det vi kaller langvarig bostedsløse. Langvarig bostedsløse er kategoriene mer enn seks måneder og tilbakevendende over flere år. Til sammenligning er det 56 prosent langvarig bostedsløse blant alle bostedsløse i Bærum. Psykisk sykdom er den mest fremtredende problemsituasjonen for denne gruppa. 59 prosent oppgis å ha en psykisk sykdom. Dette er langt høyere enn gjennomsnittet blant bostedsløse personer i Bærum (47 prosent). Vel halvparten oppgis å være avhengig av rusmidler og er om lag på samme nivå som blant alle bostedsløse i kommunen. 35 prosent har fått vedtak om/tildelt en bolig som de venter på å flytte inn i. Dette er langt høyere enn blant alle bostedsløse i Bærum der andelen er 17 prosent. En av tre er kastet ut av boligen sin siste seks måneder (samme som alle bostedsløse i Bærum). En av fem har høy gjeld/er gjeldsoffer. En av fire opplever å ha en fysisk sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Dette er langt høyere enn blant alle bostedsløse i Bærum og i Norge. 23