LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 Drammen kommune side 1
1. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet Drammen kommune side 2
Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle, bygge og dele opp mengder fra 0-5 skrive tallsymbolene fra 0-5 gjenkjenne tallsymbolene opp til 10 telle opp til 40 og ned fra 20 Måling Eleven skal kunne: nevne dager og måneder Matematiske tekster Eleven skal kunne: bruke preposisjoner for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre bruke sammenligningsord som beskriver og sammenligner størrelser Statistikk Eleven skal kunne: Drammen kommune side 3
sortere og illustrere enkle data med tellestreker Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle mengder fra 0-5 Telle og bygge mengder fra 0-5 Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-5 Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-5 Skrive tallsymbolene fra 0-5 Synliggjøre tallene fra 0-5 som en mengde, Skrive symbolene for tallene fra 0-5 Skrive alle tallsymbolene fra 0-5 korrekt f. eks.: (med enkelte unøyaktigheter som f.eks. speilvendte tall og feil rekkefølge) Prikker og tellestreker Gjenkjenne tallsymbolene opp til 10 Gjenkjenne halvparten av tallene fra 0-10 Gjenkjenne over halvparten av tallene fra 0-10 Gjenkjenne alle tallene fra 0-10 Telle opp til 40 og ned fra 20 Telle i felleskap/ kortelling opp til 40 og ned fra 20 Telle opp til 40 og ned fra 20 med støtte Telle på egen hånd opp til 40 og ned fra 20 (klare f.eks. å telle videre når man står fast på et tall) Drammen kommune side 4
Måling Vite hvor mange dager det er i en uke Navnene på alle ukedagene Navnene på alle ukedagene i rekkefølge Nevne dager og måneder Navnene på noen av ukedagene Vite hvilken måned vi er i nå Matematiske tekster Bruke preposisjonene: Bruke preposisjonene: Bruke preposisjonene: Bruke preposisjoner for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre før, etter, bak, foran, under, over, i og på, for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, før, etter, bak, foran, under, over, i, på, til, av og fra, for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, før, etter, bak, foran, under, over, i, på, til, av, fra, langs, mot, mellom, gjennom og blant, for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre «Etter tallet 3 kommer tallet 4» «Jeg står i midten av sirkelen» «3 av 7 brikker er blå» «Vi skriver fra venstre mot høyre» «Blant alle brikkene var 4 røde» «Linja går gjennom to av hjørnene i firkanten» «Fra døra til gangen gikk jeg 8 skritt» Bruke sammenligningsord som beskriver og sammenligner størrelser Bruke begrepspar som: kort - lang lett - tung smal - bred mest - minst Bruker begrepspar som: lite - mye lavest - høyest liten - stor tynt - tykt Bruke gradering av sammenligningsord som: stor - større - størst liten - mindre - minst, for å beskrive en rekkefølge for å sortere materiale først - sist Drammen kommune side 5
begynnelsen - slutten Beskrive mengder med ordene ingen, få, mange, like mange og alle størst - minst høyre - venstre, for å sortere materiale Statistikk Sortere og illustrere enkle data med tellestreker Samle og sortere objekter, etter ulike egenskaper (farge, form, lengde, tyngde, størrelse, antall ) Bruke én-til-én-korrespondanse ved telling Gruppere tellestreker i 5 ved telling av større mengder Foreta opptelling ved hjelp av tellestreker Sammenligne og sortere mengder etter antall Uttrykke antall med tall Uttrykke antall med tellestreker Bruke begrepene færrest, flest og like mange Argumentere for valg ved kategorisering av objekter etter egenskaper Fortelle hva man har gjort når man har sortert Sortere etter lengde med begrepspar som lav - høy og kort -lang Fortelle hvilke kriterier man har brukt for sortering. Drammen kommune side 6
1. trinn Periodeplan 2 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar doble og halvere utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Drammen kommune side 7
kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle, bygge og dele opp mengder fra 0-10 skrive tallsymbolene fra 0-10 gjenkjenne tallsymbolene opp til 15 telle opp til 50 og ned fra 30 Sette sammen og dele opp tall mellom 0-10 (tiervenner) plassere mengder og tall på tallinja finne nabotall fra 0-10 doble mengder og tall opp til 5 Geometri Eleven skal kunne: gjenkjenne og beskrive egenskaper til vanlige to- og tredimensjonale former Måling Drammen kommune side 8
Eleven skal kunne: nevne dager og måneder gjenkjenne norske mynter og sedler opp til 100 Matematiske tekster Eleven skal kunne: bruke preposisjoner for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre bruke ord som beskriver og sammenligner størrelse bruke ord som beskriver og sammenligner tid Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-10 Telle mengder fra 0-10 Telle og bygge mengder fra 0-10 Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-10 Skrive tallsymbolene fra 0-10 Synliggjøre tallene fra 0-10 som en mengde, Skrive symbolene for tallene fra 0-10 med enkelte unøyaktigheter, som f.eks. speilvendte tall og feil rekkefølge Skrive alle tallsymbolene fra 0-10 korrekt f. eks. prikker og tellestreker Gjenkjenne tallsymbolene opp til 15 Gjenkjenne halvparten av tallene fra 0-15 Gjenkjenne over halvparten av tallene fra 0-15 Gjenkjenne alle tallene fra 0-15 Drammen kommune side 9
Telle opp til 50 og ned fra 30 Telle i felleskap/ Telle opp til 50 og ned fra 30 med støtte Telle opp til 50 og ned fra 30 kortelling opp til 50 og ned fra 30 (f.eks. klare å telle videre når man står fast på et tall) Sette sammen og dele opp tall mellom 0-10 (tiervenner) Dele 10 i to mengder på ulike måter med konkreter Regne seg frem til tiervenner og har automatisert noen Bruke automatiserte ferdigheter for alle kombinasjoner av tall mellom 0 og 10 som gir summen 10 Plassere mengder og tall på tallinja Plassere mengder på tallinja fra 1-10 Plassere mengder på tallinja fra 1-20 Plassere tall og mengder fra 0-20 på tallinja Finne nabotall i fra 0-10 Finne tallet som kommer før i tallrekka i skriftlige oppgaver Finne tallet både før og etter i tallrekka, i skriftlige oppgaver Finne tallet både før og etter i tallrekka, i muntlige oppgaver Doble mengder og tall opp til 5 Illustrere uttrykkene «dobbelt så mye» og «halvparten av», ved hjelp av konkreter Doble mengder og tall opp til 5 Finne halvparten av tallene 2, 4, 6, 8 og 10 Geometri Gjenkjenne og beskrive egenskaper til vanlige to- og tredimensjonale former Gjenkjenne og tegne sirkel, trekant og firkant Sortere figurer etter form Gjenkjenne og forme kule, prisme, pyramide og sylinder Beskrive egenskaper til formene kule, prisme, pyramide og sylinder Skille mellom kvadrat, rektangel og andre firkanter Gjenkjenne kule, terning og pyramide Drammen kommune side 10
Måling Nevne dager og måneder Vite hvor mange dager det er i en uke Navnene på alle ukedagene i rekkefølge Navnene på alle månedene Navnene på alle ukedagene Vite hvilken måned vi er i nå Gjenkjenne norske mynter og sedler opp til 100 Gjenkjenne alle norske mynter, 1, 5, 10 og 20 Gjenkjenne alle norske mynter, 50-seddel og 100- seddel Vite verdien 1 kr og 5 kr Gjenkjenne og vite verdien til alle norske mynter, 50-seddel og 100-seddel Matematiske tekster Bruke preposisjonene: Bruke preposisjonene: Bruke preposisjonene: Bruke preposisjoner for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre før, etter, bak, foran, under, over, i og på, for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, før, etter, bak, foran, under, over, i, på, til, av, fra, for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, før, etter, bak, foran, under, over, i, på, til, av, fra, langs, mot, mellom, gjennom og blant, for å beskrive hvordan noe er i forhold til hverandre, «Etter tallet 3 kommer tallet 4» «Jeg står i midten av sirkelen» «3 av 7 brikker er blå» «Blant alle brikkene var 4 røde» «Vi skriver fra venstre mot høyre» «Fra døra til gangen gikk jeg 8 skritt» «Linja går gjennom to av hjørnene i firkanten» Drammen kommune side 11
Bruke sammenligningsord som beskriver og sammenligner størrelser Bruke begrepspar som: kort - lang lett - tung smal - bred mest - minst Bruker begrepspar som: lite - mye lavest - høyest liten - stor tynt - tykt Bruke gradering av sammenligningsord som: stor - større - størst liten - mindre - minst, for å beskrive en rekkefølge for å sortere materiale først - sist begynnelsen - slutten Beskrive mengder med ordene: ingen, få, mange, like mange og alle størst - minst høyre - venstre, for å sortere materiale Bruke ord som beskriver og sammenligner tid Bruke ord som: i går, i dag, i morgen, for å plassere hendelser i tid Bruke ord som: i går, i dag, i morgen, i overmorgen, i forgårs, forrige uke/måned/år, neste uke/ helg /måned/ år, for å plassere hendelser i tid Bruke varierte ord, for presist å beskrive og sammenligne hendelser i tid (Forstå bruken, men mestrer ikke å bruke det i egne setninger) Drammen kommune side 12
1. Trinn Periodeplan 3 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Drammen kommune side 13
Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle, bygge og dele opp mengder fra 0-15 skrive tallsymbolene fra 0-15 gjenkjenne tallsymbolene opp til 20 telle oppover og nedover fra 0-50 sette sammen og dele opp tall mellom 0-15 plassere mengder og tall på tallinja finne nabotall mellom 0-20 bruke tallinja til beregninger fra 0-15 addisjon mellom 0-15 subtraksjon mellom 0-15 gjenkjenne sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon kjenne betydningen av symbolene pluss og minus kjenne betydningen av likhetstegnet (=) Måling Eleven skal kunne: lese av enkle analoge klokkeslett bruke norske mynter og sedler opp til 50, i kjøp og salg Matematiske tekster Eleven skal kunne: løse og lage muntlige regnefortellinger Drammen kommune side 14
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle mengder fra 0-15 Telle og bygge mengder fra 0-15 Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-15 Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-15 Skrive tallsymbolene fra 0-15 Synliggjøre tallene fra 0-15 som en mengde, Skrive symbolene for tallene 0-15 med enkelte unøyaktigheter, Skrive alle tallsymbolene fra 0-15 korrekt f. eks.: prikker og tellestreker ( starter ikke på rett plass, speilvender tall og skriver tallene i feil rekkefølge) Gjenkjenne tallsymbolene opp til 20 Gjenkjenne halvparten av tallene fra 0-20 Gjenkjenne over 15 av tallene fra 0-20 Gjenkjenne alle tallene fra 0-20 Telle oppover og nedover fra tall mellom 0-50 Telle oppover fra 0-15 Telle nedover fra 0-10 Telle oppover og nedover fra et vilkårlig tall mellom 0-20 Telle oppover og nedover fra et vilkårlig tall mellom 0-50 Sette sammen og dele opp tall mellom 0-15 Sette sammen og dele opp tall mellom 0-5 Sette sammen og dele opp tall mellom 0-9 Sette sammen og dele opp tall mellom 0 15 f. eks.: Sette sammen og dele opp tall mellom 5-10 ved hjelp av konkreter, Sette sammen og dele opp tall mellom 10-15 ved hjelp av konkreter, 15 = 7+8 15 = 9+6 0+15=15 f. eks.: f. eks.: Drammen kommune side 15
5 = 3+2 0+5 = 5 9 = 5+4 2+5 = 7 Plassere mengder og tall på tallinja Plassere mengder på tallinja fra 1-10 Plassere mengder på tallinja fra 1-20 Plassere tall og mengder fra 0-20 på tallinja Finne nabotall mellom 0 20 Finne tallet før (mellom 0-20) i skriftlige oppgaver Finne tallet før og etter (mellom 0-20) i skriftlige oppgaver Finne tallet før og etter (mellom 0-20), i muntlige oppgaver Bruke tallinja til beregninger fra 0-15 Bruke tallinja til addisjon mellom 0-15 ved å telle («hoppe») videre med en og en fra det første tallet Bruke tallinja til addisjon mellom 0-15, ved å telle («hoppe») videre med en og en fra det største tallet Bruke tallinja til addisjon mellom 0-15, ved å gå («hoppe») direkte fra ledd til ledd til svaret (summen) Addisjon mellom 0-15 Bruke konkreter, bygge mengder og telle videre med en og en for å addere mengder fra 0-15 Bruke konkreter, bygge mengder og telle videre fra første tall, for å addere mengder fra 0-15 Løse addisjonsoppgaver for tall mellom 0-15, ved å bruke faktakunnskaper som tallvenner, dobling og gruppering i tiere Subtraksjon mellom 0-15 Subtrahere mengder mellom 0-10 ved å bruke konkreter/tegne Subtrahere mengder mellom 0 15, ved å bruke konkreter/tegne Løse subtraksjonsoppgaver for tall mellom 0-15, ved å bruke faktakunnskaper som tallvenner, dobling og gruppering i tiere Gjenkjenne sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon Gjenkjenne pluss og minus som omvendte regneoperasjoner Bruke, og delta i en samtale om sammenhengen mellom pluss og minus, i praktiske situasjoner, Bruke, og forklare sammenhengen mellom pluss og minus til å løse oppgaver med tall mellom 0 og 15 f. eks.: Når 6 + 4= 10 er 10 4= 6 Drammen kommune side 16
Kjenne betydningen av likhetstegnet (=) Lese, og bruke likhetstegnet for å markere svaret i en oppgave Regne oppgaver hvor likhetstegnet er på forskjellige steder i oppgaven, Bruke likhetstegnet som et symbol for likhet mellom to uttrykk, 5 + 4 = 1) 7 + 7 = 10 + 4 9 = 5 + 2) løse oppgaver av typen 10 + 5 = - 5 9 = 3 + + 3 Kjenne betydningen av symbolene pluss og minus Lese symbolene pluss og minus Løse oppgaver med symbolene pluss og minus Bruke symbolene pluss og minus i egne skriftlige, og muntlige oppgaver. Måling Bruke norske mynter og sedler i kjøp og salg Bruke kronestykker og femkroninger i beregninger ved kjøp og salg Bruke alle mynter i beregninger ved kjøp og salg Bruke mynter og 50-seddelen i beregninger ved kjøp og salg Veksle mellom de ulike myntene og 50-seddelen Handle ved å bruke færrest mulig mynter Drammen kommune side 17
Lese av enkle analoge klokkeslett Peke på minutt- og timeviseren Lese av hele timer på klokka Lese av hele og halve timer på klokka Vite hva minutt- og timeviseren måler Matematiske tekster Løse og lage muntlige regnefortellinger Lage og løse regnefortellinger til oppstilte pluss- og minusstykker Lage og løse regnefortellinger til egne pluss- og minusstykker Lage varierte regnefortellinger, med pluss- og minusstykker, der svaret er gitt Bruke ord som: til sammen, i tillegg, forskjell, mer enn, mindre enn, pluss og minus i muntlige regnefortellinger Lage tre ulike regnefortellinger som gir svaret 8 Finne regnestykket i andres regnefortellinger Drammen kommune side 18
1. Trinn Periodeplan 4 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Drammen kommune side 19
Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle, bygge og dele opp mengder fra 0-20 skrive tallsymbolene fra 0-20 telle opp til 100 og ned fra 40 telle oppover og nedover fra 0-100 sette sammen og dele opp tall mellom 0-20 (tallvenner) plassere tallene 0-20 på tallinja gjøre overslag for mengder fra 0-20 bruke tallinja til beregninger i fra 0-20 addisjon mellom 0-20 subtraksjon mellom 0-20 dobling og halvering påvise partall og oddetall fra 0-20 Drammen kommune side 20
Geometri Eleven skal kunne: gjenkjenne og lage geometriske mønster Læringsmål for måling Eleven skal kunne: bruke norske mynter og sedler opp til 50 i kjøp og salg lese av enkle analoge klokkeslett måle og sammenligne lengder Matematiske tekster Eleven skal kunne: lytte til og løse regnefortellinger Drammen kommune side 21
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle mengder fra 0-20 Telle og bygge mengder fra 0-20 Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-20 Telle, bygge og dele opp mengder fra 0-20 Skrive tallsymbolene fra 0-20 Synliggjøre tallene fra 0-15 som en mengde, f. eks.: Skrive symbolene for tallene 0-20 med enkelte unøyaktigheter Skrive alle tallsymbolene fra 0-20 korrekt prikker og tellestreker (f.eks. starter ikke på rett plass, speilvender tall og skriver tallene i feil rekkefølge) Telle opp til 100 og ned fra 40 Telle opp til 30 og ned fra 20 Telle opp til 50 og ned fra 30 Telle opp til 100 og ned fra 40 Telle oppover og nedover fra 0-100 Telle oppover og nedover fra 0-20 Telle oppover og nedover fra et vilkårlig tall mellom 0-50 Telle oppover og nedover fra et vilkårlig tall mellom 0-100 Sette sammen og dele opp tall mellom 0-20 (tallvenner) Sette sammen og dele opp tall mellom 0-9 Sette sammen og dele opp tall mellom 10-15 Sette sammen og dele opp tall mellom 0 20, Sette sammen og dele opp tall mellom 10-15 ved hjelp av konkreter, Sette sammen og dele opp tall mellom 10-15 ved hjelp av konkreter, f. eks.: 15 = 7+8 f. eks.: f. eks.: 15 = 9+6 0+15=15 Drammen kommune side 22
9 = 3+6 2+3 = 5 12 = 5+7 12+3 = 15 Plassere mengder og tall på tallinja Plassere mengder på tallinja fra 1-20 Plassere tall og mengder på tallinja fra 1-20 Plassere tall og mengder fra 0-50 tallinja Gjøre overslag for mengder fra 0-20 Gjøre overslag for mengder mellom 0-10 der konkretene ligger en og en eller spredt Gjøre overslag for mengder som er samlet i en haug Gjøre overslag for mengder og plassere tallet på en åpen tallinje Bruke tallinja til beregninger fra 0-20 Bruke tallinja til addisjons- og subtraksjonsoppgaver, ved å telle («hoppe») med en og en fra det første tallet Bruke tallinja til addisjons- og subtraksjonsoppgaver, ved å telle («hoppe») et ledd om gangen Bruke tallinja for å forklare addisjons- og subtraksjonsoppgaver for medelever Addisjon mellom 0-20 Bruke konkreter, bygge mengder og telle videre med en og en for å addere mengder fra 0-20 Bruke konkreter, bygge mengder og telle videre fra første tall for å addere mengder fra 0-20 Løse addisjonsoppgaver for tall mellom 0-20, ved å bruke faktakunnskaper som tallvenner, dobling og gruppering i tiere Subtraksjon mellom 0-20 Subtrahere mengder mellom 0-20 ved å telle opp og ta bort Subtrahere mengder og tall mellom 0-20 ved å telle opp og ta bort Løse subtraksjonsoppgaver for tall mellom 0-20, ved å bruke faktakunnskaper som tallvenner, dobling og gruppering i tiere Dobling og halvering Doble mengder og tall opp til 5 Doble mengder og tall opp til 10 Bruke automatiserte ferdigheter for dobling mellom 0 og 10 Halvere partall opp til 10 Halvere partall opp til 20 Drammen kommune side 23
Påvise partall og oddetall mellom 0-20 Bestemme om antallet i en mengde er partall eller oddetall ved å gruppere i par Påvise par- og oddetall mellom 0-20 Bruke automatiserte ferdigheter for å gruppere tallene fra 0-20 i partall eller oddetall Telle fra 0 med 2 om gangen Geometri Gjenkjenne og lage geometriske mønster Fortsette mønster med få deler, med og uten digitale verktøy, Fortsette mønster med flere enn 2 deler, med og uten digitale verktøy Lage egne enkle mønster Beskrive et mønster for andre Fortsette mønster med flere deler med og uten digitale verktøy rød, blå, rød, blå Lage egne mønster (med utgangspunkt i f.eks. form eller farge) Måling Bruke norske mynter og sedler i kjøp og salg Bruke kronestykker og femkroninger i beregninger ved kjøp og salg Bruke alle mynter i beregninger ved kjøp og salg Bruke mynter og 50-seddelen i beregninger ved kjøp og salg Veksle mellom de ulike myntene og 50-seddelen Handle ved å bruke færrest mulig mynter Lese av enkle analoge klokkeslett Peke på minutt- og timeviseren Lese av hele timer på klokka Lese av hele og halve timer på klokka Vite hva minutt- og timeviseren måler Drammen kommune side 24
Måle og sammenligne lengder Gjette/anslå lengder Gjette/anslå lengder i centimeter Gjette/anslå lengder i meter Måle lengder ved hjelp av ikkestandardiserte måleenheter (blyanter, pennal, målepinner ) Måle lengder i centimeter med linjal Måle lengder i meter med meterstokk/ målebånd Sammenligne lengder ved å legge ting inntil hverandre Delta i samtaler og fortelle om sitt resultat. Sammenligne lengder i centimeter Delta i samtaler om hvilke verktøy man har brukt og hva man har funnet fram til. Finne gjenstander som er omtrent 1 cm og 1 m Delta i samtaler og begrunne bruk av ikkestandariserte og standardiserte måleverktøy, og hvordan det påvirker resultatene. Matematiske tekster Lytte til og løse regnefortellinger Lytte til regnefortellinger og gi et svar Lytte til regnefortellinger, og delta i samtaler om hvordan man har kommet frem til svaret Lytte til regnefortellingen, og delta i samtaler der man begrunner valg av regneart man har brukt for å komme frem til svaret Drammen kommune side 25
2. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Drammen kommune side 26
Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle mengder opp til 100 bygge og dele opp mengder og tall, opp til 100, i tiere og enere ordne, lese og skrive tall opp til 100 plassere tallene 0-100 på tallinja bruke tallinje til beregninger fra 0-100 addisjon mellom 0-100 subtraksjon mellom 0-100 automatisert addisjon fra 0-20 samtale om ulike regnestrategier vurdere rimeligheten av sine egne svar bruke symbolene < og > for å sammenligne tall Måling Eleven skal kunne: bruke norske mynter og sedler opp til 100 i kjøp og salg lese av enkle analoge og digitale klokkeslett Matematiske tekster Eleven skal kunne: lage og løse enkle regnefortellinger Drammen kommune side 27
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle mengder opp til 100 Telle mengder med inntil 100 objekter Telle og gruppere mengder med inntil 100 objekter Telle og gruppere mengder med inntil 100 objekter Telle opp med 1 om gangen Telle opp og gruppere med 2 om gangen Telle opp og gruppere med 5 og 10 om gangen Anslå mengder uten å telle Sammenligne tall og regneuttrykk med symbolene <, > Lese symbolene <, > Bruke symbolene < og > ved sammenligning av tall Bruke symbolene < og > ved sammenligning av uttrykk med flere ledd Bygge og dele opp mengder og tall, opp til 100, i tiere og enere Bygge og dele opp mengder og tall fra 0-20 i tiere og enere, Bygge og dele opp mengder og tall fra 0-50 i tiere og enere, Bygge og dele opp mengder fra 0-100 i tiere og enere 10 + 5 + 5 = 20 40 = 10 + 10 + 10 +10 Bestemme sifrenes verdi ut fra deres plassering i tallet, 20 = 10 + 5 + 5 5 + 5 + 5 + 10 = 25 Drammen kommune side 28
Skrive mengder som tall Peke på enerplass og tierplass i et tosifret tall «Hvilket tall har 7 tiere og 2 enere?» «Hvor mange tiere har tallet 52?» Ordne, lese og skrive tall opp til 100 Ordne, lese og skrive tall mellom 0-20 Ordne, lese og skrive tall mellom 0-50 Ordne, lese og skrive tall mellom 0-100 Plassere tallene 0-100 på tallinja. Plassere mengder på tallinja fra 0-20 Plassere tall og mengder på tallinja fra 0-50 Plassere tall og mengder tallinja fra 0-100 Bruke tallinja til beregninger fra 0-100 Bruke tallinja som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon fra 0-20 Bruke tallinja som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon fra 0-50 Bruke ulike strategier, som f.eks. tallvenner, dobling og gruppering i tiere, for addisjon og subtraksjon på tallinja Addisjon mellom 0-100 Addere (uten tierovergang) et tosifret tall med et ensifret tall, Addere (uten tierovergang) to tosifrete tall, Forklare addisjon av tosifrete tall (uten tierovergang) for en medelev 31 + 2 = 32 + 34 = Begrunne valg av regnestrategi og vurdere rimeligheten i egne svar Subtraksjon mellom 0-100 Subtrahere, med eller uten konketer, (uten tierovergang) et ensifret tall fra tosifret tall, Subtrahere, med eller uten konketer, (uten tierovergang) to tosifret tall, Forklare subtraksjon av tosifrete tall (uten tierovergang) for en medelev f. eks.: 37 2 = 37 23 = Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser, Drammen kommune side 29
25 - = 12 Begrunne valg av regnestrategi og vurdere rimeligheten i egne svar Automatisert addisjon fra 0-20 Bruke automatiserte ferdigheter for addisjon fra 0-10 Bruke automatiserte ferdigheter for addisjon fra 0-15 Bruke automatiserte ferdigheter for addisjon fra 0-20 Måling Bruke norske mynter og sedler i kjøp og salg Regne med 1 kr og 5 kr ved kjøp og salg Veksle 5 kr i 1 kr Regne med 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr ved kjøp og salg Regne med 10 kr, 5 kr og 1 kr opp til 20 Regne med mynter, 50- og 100 seddelen ved kjøp og salg Veksle mellom de ulike myntene og 50- og 100 seddelen Regne med hele ti-kroner opp til 100 kr Veksle 20 kr i 10 kr, 5 kr og 1 kr Handle ved å bruke færrest mulig mynter Veksle 100 kr i 10 kr Lese av enkle analoge og digitale klokkeslett Peke på minutt- og timeviseren Lese av hele timer på klokka Lese av hele og halve timer på klokka Vite hva minutt- og timeviseren måler Matematiske tekster Lage og løse regnefortellinger Tegne, lese og løse regnefortellinger med addisjon og subtraksjon for mengder og tall opp til 20 Tegne, lese og løse regnefortellinger, med addisjon og subtraksjon, for mengder og tall opp til 100 Tegne, skrive, lese og løse regnefortellinger, med addisjon og subtraksjon, for tall opp til 100 Vise utregningen til regnefortellingen i form av tegning, oppsatte stykker og hoderegning Drammen kommune side 30
2. trinn Periodeplan 2 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar doble og halvere utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Drammen kommune side 31
nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle til 100 bygge og dele opp mengder og tall, opp til 100, i tiere og enere bruke tallinje til beregninger fra 0-100 addisjon mellom 0-100 subtraksjon mellom 0-100 automatisert addisjon fra 0-20 doble og halvere samtale om ulike regnestrategier vurdere rimeligheten av sine egne svar Måling Eleven skal kunne: lese av, og vise enkle analoge og digitale klokkeslett bruke norske mynter og sedler opp til 100 i kjøp og salg Drammen kommune side 32
Statistikk Eleven skal kunne: samle, sortere og illustrere enkle data ved hjelp av søylediagram og tabell Matematiske tekster Eleven skal kunne: vurdere rimeligheten i regnefortellinger Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle til 100 Telle opp til 100 fra et vilkårlig tall Telle opp og ned til 100 fra et vilkårlig tall Telle til 100 Telle opp og ned til 20 Telle opp og ned fra 50 Bygge og dele opp mengder og tall, opp til 100, i tiere og enere Bygge og dele opp mengder og tall fra 0-50 i tiere og enere, Bygge og dele opp mengder fra 0-100 i tiere og enere Dele og gruppere mengder i tiere og enere på ulike måter, Bestemme sifrenes verdi ut ifra deres 32= 3 tiere og 2 enere Drammen kommune side 33
40 = 10 + 10 + 10 +10 5 + 5 + 5 + 10 = 25 Peke på enerplass og tierplass i et tosifret tall plassering i tallet, «Hvilket tall har 7 tiere og 2 enere?» «Hvor mange tiere har tallet 52?» 32= 2 tiere og 12 enere Bruke posisjonssystemet Skrive mengder som tall Bruke tallinja til beregninger fra 0-100 Bruke tallinja som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon fra 0-50 Bruke tallinja som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon fra 0-100 Bruke ulike strategier, som f.eks. tallvenner, dobling og gruppering i tiere, for addisjon og subtraksjon på tallinja, og forklare dette for medelever Bruke tallinja for å forklare addisjonsog subtraksjonsoppgaver for medelever Bruke den tomme tallinja for beregninger mellom 0-100 Addisjon mellom 0-100 Addere (uten tierovergang) tall mellom 0 50, Addere (uten tierovergang) tall mellom 0-50, der den ukjente står på forskjellige plasser, Addere (uten tierovergang) tall mellom 0-50 ved å bruke varierte regnestrategier, 31 + 2 = 14 + 14 = 8 + 41 = 25 + = 37 + 25 = 37 f. eks.: - telling - dobling - gruppering i tiere Regne tiere og enere for seg Forklare hvordan de har kommet frem til svaret Begrunne valg av regnestrategi og vurdere rimeligheten i Drammen kommune side 34
egne svar Vurdere rimeligheten i egne svar Subtraksjon mellom 0-100 Subtrahere, med eller uten konkreter, (uten tierovergang) et ensifret tall fra tosifra tall, Subtrahere, med eller uten konkreter, (uten tierovergang) to tosifrete tall, Bruke varierte regnestrategier for subtraksjon (uten tierovergang), f. eks.: 37 2 = 37 23 = f. eks.: - telling - hoppe på tallinja - gruppering i enere og tiere Subtrahere enere og tiere hver for seg, Forklare hvordan de har kommet frem til svaret f. eks.: 46-25 Vurdere rimeligheten i egne svar 40-20 = 20 6 5 = 1 20 + 1 = 21 Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser, Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser F.eks.: - 25 = 12 Drammen kommune side 35
25 - = 12 Automatisert addisjon fra 0-20 Bruke automatiserte ferdigheter for addisjon fra 0-10 Bruke automatiserte ferdigheter for addisjon fra 0-15 Bruke automatiserte ferdigheter for addisjon fra 0-20 Automatisert subtraksjon fra 0-20 Bruke automatiserte ferdigheter for subtraksjon fra 0-10 Bruke automatiserte ferdigheter for subtraksjon fra 0-15 Bruke automatiserte ferdigheter for subtraksjon fra 0-20 Doble og halvere Doble tall opp til 25 og halvere partall opp til 50, ved hjelp av konkreter Doble tall opp til 50 og halvere partall opp til 100 ved hjelp av konkreter Doble tall opp til 50 og halvere partall opp til 100 Doble tall opp til 10 Bruke automatiserte ferdigheter for dobling mellom 0 og 10 Forklare strategien de bruker når de dobler og halverer Halvere partall opp til 20 Vise hvordan dobling og halvering henger sammen med symmetri Halvere partall opp til 10 Måling Bruke norske mynter og sedler i kjøp og salg Regne med 1 kr og 5 kr ved kjøp og salg Veksle 5 kr i 1 kr Regne med 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr ved kjøp og salg Regne med 10 kr, 5 kr og 1 kr opp til 20 Regne med mynter, 50- og 100 seddelen ved kjøp og salg Veksle mellom de ulike myntene og 50- og 100 seddelen Regne med hele tikroner opp til Handle ved å bruke færrest mulig mynter Drammen kommune side 36
100 kr Veksle 20 kr i 10 kr, 5 kr og 1 kr Veksle 100 kr i 10 kr Lese av og vise enkle analoge og digitale klokkeslett Lese av hele timer på klokka Lese av hele og halve timer på klokka Lese av og vise oppgitte klokkeslett for hele og halve timer Statistikk Samle, sortere og illustrere data ved hjelp av søylediagram og tabell Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker i en tabell Samtale om det å samle, sortere, notere og illustrere data i en tabell og bruk av tellestreker Samle data med tellestreker i en tabell og sette dataene inn søylediagram Lese av tabeller og enkle søylediagrammer Samtale om det å samle, sortere, notere og illustrere data i en tabell og et søylediagram Samle data med tellestreker i en tabell og lage søylediagram Lage en tabell med utgangspunkt i et søylediagram Samtale om hva tabellen/søylediagrammet forteller om datamaterialet. Matematiske tekster Vurdere rimeligheten i regnefortellinger Vurdere rimeligheten i forholdet mellom tall og kjent kontekst, Vurdere og begrunne rimeligheten i forholdet mellom tall og kjent kontekst, f. eks.: f. eks.: «Jeg har 10 pappaer» «Jeg spiste 59 boller» «I klassen min går det 89 barn» «Jeg kjøpte en sykkel til 9 kr» Drammen kommune side 37
2. trinn Periodeplan 3 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Drammen kommune side 38
Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata Drammen kommune side 39
Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle til 100 lese, skrive og ordne tall opp til 100 bygge og dele opp mengder og tall, opp til 100, i tiere og enere bruke tallinje til beregninger fra 0-100 addisjon mellom 0-100 subtraksjon mellom 0-100 bruke tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon doble og halvere samtale om ulike regnestrategier vurdere rimeligheten av sine egne svar Geometri Eleven skal kunne: gjenkjenne, lage, bruke og samtale geometriske mønstre og speilsymmetri Måling Eleven skal kunne: lese av og vise enkle analoge og digitale klokkeslett måle og sammenligne lengder måle og sammenligne areal Drammen kommune side 40
Matematiske tekster Eleven skal kunne: løse regnefortellinger med flere regneoperasjoner Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle opp og ned til 100 Telle opp til 100 med 10 om gangen Telle opp til 100 med 5 om gangen Telle til 100 Telle opp og ned til 20 med 2 om gangen Telle opp til 50 med 5 om gangen Lese, ordne og skrive tall til 100 Lese tall opp til 100 Lese og skrive tall opp til 100 Lese, ordne og skrive tall opp til 100 Bygge og dele opp mengder og tall, opp til 100, i tiere og enere Bygge og dele opp mengder fra 0-100, Dele og gruppere tosifrete tall i tiere og enere på ulike måter, Dele tosifrete tall i tiere og enere på ulike måter, i tiere og enere Bestemme sifrenes verdi ut fra deres plassering i tallet, 32= 3 tiere og 2 enere 32= 2 tiere og 12 enere 32= 30 + 2 32= 20 +6+6 Bruke posisjonssystemet Sette sammen tiere og enere til tosifrete tall på Drammen kommune side 41
«Hvilket tall har 7 tiere og 2 enere?» ulike måter, «Hvor mange tiere har tallet 52?» 25+5=30 24+6=30 49+1=50 Bruke tallinja til beregninger fra 0-100 Bruke tallinja som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon fra 0-50 Bruke tallinja som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon fra 0-100 Bruke ulike strategier, som f.eks. tallvenner, dobling og gruppering i tiere, for addisjon og subtraksjon på tallinja, og forklare dette for medelever Bruke tallinja for å forklare addisjons- og subtraksjonsoppgaver for medelever Bruke den tomme tallinja for beregninger mellom 0-100 Addisjon mellom 0-100 Addere et tosifret tall med et ensifret tall, Addere tosifrete tall Addere mellom 0-100 på ulike måter ved å utnytte, Legge sammen enere og tiere hver for seg, f. eks. 45 + 6 = f. eks.: tallvenner, fylle opp til ti, dobling og gruppering i tiere Gruppere tall i tiere og enere 45 + 16 40 + 10 = 50 Forklare hvordan de har kommet frem til svaret Addere tosifret tall ved hjelp av konkreter og halvkonkreter 5 + 6 = 11 50 + 11 = 61 Begrunne valg av regnestrategi og vurdere rimeligheten i egne svar Drammen kommune side 42
Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser, 25 + = 45 + 25 = 45 Subtraksjon mellom 0-100 Subtrahere et ensifret tall fra tosifret tall, Subtrahere tosifrete tall Bruke varierte regnestrategier for subtraksjon, f. eks.: Løser 37 8 ved å telle nedover fra 37 Eksempel 1: 46 17 46 10 = 36 f. eks.: Telling, hoppe på tallinja, gruppering i enere og tiere og automatisert hoderegning Subtrahere hele tiere 36 6 = 30 30 1 = 29 Forklare hvordan de har kommet frem til svaret Subtrahere tosifrete tall ved hjelp av konkreter Eksempel 2: 46 15 40 10 = 30 Vurdere rimeligheten i egne svar Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser, 6 5 = 1 30 + 1 = 31 Drammen kommune side 43
21 - = 12 Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser, Begrunne valg av regnestrategi og vurdere rimeligheten i egne svar 25 - = 9 Bruke tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon Bruke tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon fra 0-5, Bruke tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon fra 0 10, Bruke tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon fra 0 20, f. eks.: 3 + 2 = 5 7 + 3 = 10 6 + 7 = 13 5 2 = 3 10 3 = 7 13 7 = 6 Doble og halve Doble tall opp til 50 og halvere partall opp til 100 ved hjelp av konkreter Doble tall opp til 50 og halvere partall opp til 100 Bruke automatiserte ferdigheter for å doble tall mellom 0 og 50 og halvere partall opp til 100 Bruke automatiserte ferdigheter for dobling mellom 0 og 10 Bruke automatiserte ferdigheter for å doble tall mellom 0 og 20 Forklare at dobling og halvering er motsatte regneoperasjoner Halvere partall opp til 20 Halvere opp til 50 Se sammenheng mellom dobling og halvering og partall og oddetall Forklare strategien de bruker når de dobler og halverer Drammen kommune side 44
Vise hvordan dobling og halvering henger sammen med symmetri Geometri Gjenkjenne, lage, bruke og samtale om geometriske mønstre og speilsymmetri Gjenkjenne speilsymmetri i dagliglivet Samtale om konkrete symmetriske former og objekter og vise symmetrilinje. Fullføre et påbegynt symmetrisk mønster Gi eksempler på symmetriske former og objekter og bruke ordene symmetrilinje og speiling. Lage egne speilsymmetriske mønster med og uten digitale verktøy Delta i en samtale og begrunne hvorfor en ting er symmetrisk eller ikke. Påvise en symmetrilinje i et symmetrisk mønster Plassere symmetrilinjer loddrett, vannrett eller på skrå Måling Lese av og vise enkle analoge og digitale klokkeslett Lese av hele og halve timer på klokka Lese av, og vise oppgitte klokkeslett for hele og halve timer Fortelle om aktiviteter som varer ca ½ time og 1 time Måle og sammenligne lengder Gjette/anslå lengder Gjette/anslå lengder i centimeter Gjette/anslå lengder i meter Måle lengder ved hjelp av ikkestandardiserte måleenheter (blyanter, pennal, lærebok, målepinner ) Måle lengder i centimeter med linjal Måle lengder i meter med meterstokk/ målebånd Sammenligne lengder ved å legge ting inntil hverandre Sammenligne lengder i centimeter Finne gjenstander som er omtrent 1 cm og 1 m Delta i samtaler og fortelle om sitt Drammen kommune side 45
resultat Finne gjenstander som er omtrent 1 cm og 1m Delta i samtaler om hvilke verktøy man har brukt og hva man har funnet fram til Delta i samtaler og begrunne bruk av ikkestandariserte og standardiserte måleverktøy, og hvordan det påvirker resultatene. Måle og sammenligne areal Måle flater ved hjelp av ikkestandardiserte måleenheter (A4-ark, svamp, lærebok, spillkort ) Bestemme areal ved opptelling av uformelle måleenheter Bruke kvadratiske ruter til å sammenligne arealstørrelser Sammenligne areal ved å telle opp uformelle måleenheten Tegne flater som er omtrent 1 cm 2 og 1 m 2 Gjette/anslå areal Bruke kvadratiske ruter til å finne arealet av figurer Matematiske tekster Løse regnefortellinger med flere regneoperasjon Løse regnefortellinger med addisjon av flere ledd, Løse regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd, Løse (komplekse) regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd og veksling, f. eks.: Jeg kjøpte en sjokolade til 4 kr, en banan til 4 kr og et blad til 20 kr. Hvor mye må jeg betale? f. eks.: Jeg hadde 4 steiner. Så fikk jeg 5 av en venn. Deretter glemte jeg igjen 3 på lekeplassen. Hvor mange steiner hadde jeg igjen? f. eks.: Jeg kjøpte et blad til 50 kr og en avis til 23 kr. Jeg betalte med en tohundrelapp. Hvor mye fikk jeg igjen? Drammen kommune side 46
2. trinn Periodeplan 4 Kompetansemål Tall Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Drammen kommune side 47
Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle til 100 lese, skrive og ordne tall til 100 addisjon mellom 0-100 subtraksjon mellom 0-100 bruke automatisert tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og fortsette enkle tallmønster samtale om ulike regnestrategier vurdere rimeligheten av sine egne svar Geometri Eleven skal kunne: beskrive egenskaper ved enkle to- og tredimensjonale figurer sortere og navngi figurer på bakgrunn av geometriske egenskaper Måling Eleven skal kunne: enkle klokkeslett, som hel og halv, kvart på og kvart over bruke norske mynter og sedler opp til i kjøp og salg Matematiske tekster Eleven skal kunne: lage og løse regnefortellinger med flere regneoperasjoner Drammen kommune side 48
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle opp til 100 med 10 om gangen Telle opp til 50 med 2, 5 og 10 om gangen Telle opp til 100 med 2, 5 og 10 om gangen Telle til 100 Telle opp til 50 med 5 om gangen Lese, skrive og ordne tall til 100 Lese tall opp til 100 Lese og skrive tall opp til 100 Lese, skrive og ordne tall opp til 100 Nabotallene opp til 20 Nabotallene opp til 50 Nabotallene opp til 100 Addisjon mellom 0-100 Addere et tosifret tall med et ensifret tall, Addere tosifrete tall Addere mellom 0-100 på ulike måter ved å utnytte f. eks.: 45 + 6 = Legge sammen enere og tiere hver for seg, f. eks.: tallvenner, fylle opp til ti, dobling og gruppering i tiere Gruppere tall i tiere og enere 45 + 16 40 + 10 = 50 Forklare hvordan de har kommet frem til svaret Addere tosifrete tall ved hjelp av konkreter og halvkonkreter 5 + 6 = 11 50 + 11 = 61 Drammen kommune side 49
Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser, 25 + = 45 + 25 = 45 Subtraksjon mellom 0-100 Subtrahere et ensifret tall fra tosifret tall, Subtrahere tosifrete tall Bruke varierte regnestrategier for subtraksjon, f. eks.: Løser 37 8 ved å telle nedover fra 37 Eksempel 1: 46 17 46 10 = 36 f. eks.: Telling, hoppe på tallinja, gruppering i enere og tiere og automatisert hoderegning Subtrahere hele tiere 36 6 = 30 30 1 = 29 Forklare hvordan de har kommet frem til svaret Subtrahere tosifra tall ved hjelp av konkreter Eksempel 2: Vurdere rimeligheten i egne svar 46 15 40 10 = 30 6 5 = 1 Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser, 30 + 1 = 31 Løse stykker der den ukjente står på forskjellige plasser, 21 - = 12 Drammen kommune side 50
25 - = 9 Samtale om ulike regnestrategier Fortelle om egen regnestrategi Bruke ulike regnestrategier Begrunne valg av regnestrategier Vurdere rimeligheten av egne svar Vurdere med konkreter Vurdere med konkreter i liten grad Vurdere uten konkreter og for Bruke automatisert tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon Bruke automatisert tabellkunnskap for addisjon fra 0-10 og subtraksjon fra 0-5, Bruke automatisert tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon fra 0-10, Bruke automatisert tabellkunnskap for addisjon og subtraksjon fra 0-20, f. eks.: 3 + 2 = 5 5 2 = 3 feks.: 7 + 3 = 10 10 3 = 7 6 + 7 = 13 13 7 = 6 Tiervenner Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og fortsette enkle tallmønster Kjenne igjen og fortsette mønstret til 2-, 5-, og 10-gangen på et 100-ark Fortsette tallmønster med konstant økning eller minking, Beskrive et tallmønster med konstant økning eller minking 7 10 13.. Lage egne tallmønster med konstant økning, eller minking Drammen kommune side 51
23 19 15 Geometri Beskrive egenskaper ved enkle to- og tredimensjonale figurer Peke på og telle hjørner, kanter/sider og flater i sirkel, tre- og firkanter, prisme, pyramide, kule og sylinder Bruke ordene hjørne, kant og side, for å beskrive tre- og firkanter, sirkel, prisme og pyramide Bruke ordene hjørne, kant, side og flate, for å beskrive egenskaper til sirkel, tre-, fire- og femkanter, sylinder, kule, prisme og pyramide Bygge, sette sammen og dele opp enkle todimensjonale geometriske figurer Bygge, sette sammen og dele opp geometriske figurer i to- og tredimensjoner, og beskrive dette Sortere, og navngi figurer på bakgrunn av geometriske egenskaper Navngi, og sortere tre- og firkanter, sirkel, prisme, pyramide og kule, Navngi, og sortere tre- og firkanter, sirkel, sylinder, kule, prisme og pyramide, på bakgrunn av antall kanter/sider og hjørner Navngi, og sortere mangekanter, sirkel, sylinder, kule, prisme og pyramide på bakgrunn av antall kanter/sider, hjørner og flater, f. eks.: «Dette er en kule fordi den har form som en ball» «Dette er en firkant fordi den har fire kanter og fire hjørner» «Dette er et prisme fordi det har seks firkanta flater, åtte hjørner og 12 kanter» Måling Bruke norske mynter og sedler i kjøp og salg Regne med 1 kr og 5 kr ved kjøp og salg Veksle 5 kr i 1 kr Regne med 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr ved kjøp og salg Regne med 10 kr, 5 kr og 1 kr opp til 20 Regne med mynter, 50- og 100 seddelen ved kjøp og salg Veksle mellom de ulike myntene og 50- og 100 seddelen Regne med hele tikroner opp til 100 kr Drammen kommune side 52
Veksle 20 kr i 10 kr, 5 kr og 1 kr Handle ved å bruke færrest mulig mynter Veksle 100 kr i 10 kr Lese av og vise enkle analoge og digitale klokkeslett Lese av og vise oppgitte klokkeslett for hele og halve timer Lese av klokkeslett med kvart over og kvart på Lese av og vise oppgitte klokkeslett med kvart over og kvart på Dele 1 time i 2 halvtimer og 4 kvarter Fortelle om aktiviteter som varer ca 15 min., ½ time og 1 time Matematiske tekster Løse regnefortellinger med flere regneoperasjoner Løse regnefortellinger med addisjon av flere ledd, Løse regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd, Løse (komplekse) regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd og veksling, f. eks.: Jeg kjøpte en sjokolade til 4 kr, en banan til 4 kr og et blad til 20 kr. Hvor mye må jeg betale? f. eks.: Jeg hadde 4 steiner. Så fikk jeg 5 av en venn. Deretter glemte jeg igjen 3 på lekeplassen. Hvor mange steiner hadde jeg igjen? f. eks.: Jeg kjøpte et blad til 50 kr og en avis til 23 kr. Jeg betalte med en tohundrelapp. Hvor mye fikk jeg igjen? Drammen kommune side 53
3. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege Drammen kommune side 54
Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling Læringsmål Tall Eleven skal kunne: lese, sortere og skrive tall fra 0-1 000 telle opp og ned til 1000 bygge, dele opp og regne med tresifrete tall på ulike måter addisjon og subtraksjon av tresifrete tall bruke standardalgoritmen for addisjon og subtraksjon av tresifrete tall plassere tall og gjøre beregninger på tallinja bruke matematiske symboler Måling Eleven skal kunne: måle lengder og gjøre om mellom målenheter bruke og sammenligne ikke-standardiserte målenheter med standardiserte målenheter Statistikk Eleven skal kunne: samle sortere, notere og illustrere enkle data, ved hjelp av tabell og søylediagram, både med og uten digitale verktøy Drammen kommune side 55
Matematiske tekster: Eleven skal kunne: finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart vise og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall: Lese tall fra 0-1 000 Lese og sortere tall fra 0-1000 Lese, sortere og skrive tall fra 0-1000 Lese, sortere og skrive tall fra 0-1 000 Plassere tall fra 0-1000 på en oppmerket tallinje Plassere tall fra 0-1000 på en åpen tallinje Finne nabotallene fra 0-500 Finne nabotallene fra 0-100 Finne vilkårlig nabotall fra 0-1000 Telle opp og ned til 1000 Telle opp til 100 med 1, 2, 10 og 50 om gangen Telle ned fra 100 med 1, 2, 5, 10 og 50 om gangen Telle opp til og ned fra 100 med 3 og 4 om gangen Telle opp til 1000 med 10, 50 og 100 om gangen Telle ned fra 1000 med 10, 50 og 100 om gangen Telle opp til og ned fra 1000 med 125 og 250 om gangen Drammen kommune side 56
Bygge, dele opp og regne med tresifrete tall på ulike måter Bygge tresifrete tall av hundrere, tiere og enere, Bygge og dele opp tresifrete tall på ulike måter, Bruke gruppering av tall i enere, tiere og hundrere, i addisjon og subtraksjon, f. eks.: 100 + 30 + 4 = 134 f. eks.: f. eks.: 432 = 400 + 30 + 2 432 + 512 = Dele opp tresifrete tall i hundrere, tiere og enere, 132 = 100 + 30 + 2 Peke på 100, 10- og enerplassen i tresifrete tall 432 = 200 + 200 +30+ 2 432 = 100 + 100 + 100 + 100 + 10 + 10 + 10 + 1 +1 Finne tallverdien til hvert siffer i tresifrete tall, 400 + 30 + 2 + 500 + 10 + 2 = 900 + 40 + 4 = 944 Bruke 0 (null) som plassholder I tallet 456 har siffer 5 verdien 50 Bruke veksling mellom enere og tiere og mellom tiere og hundrere, f. eks.: 97 = 9 tiere og 7 enere Drammen kommune side 57
Addisjon og subtraksjon av tresifrete tall, både på papiret og i hodet Addere og subtrahere tall opp til 100, uten tierovergang/veksling Addere og subtrahere tall opp til 100 Samtale om forskjellige metoder for addisjon og subtraksjon. Bruke og forklare ulike metoder for addisjon og subtraksjon for tall opp til 1 000, og gjøre rede for sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon Legge sammen og dele opp pengebeløp opp til 100 Legge sammen, og dele opp pengebeløp opp til 1 000 - stille opp oppgaven Hoderegning: - skrive tallene på utvidet form 100+200= 300 Hoderegning: - regne i hodet 120+140= 260 - telle opp og ned - hoppe på tallinja Hoderegning: 123+432= 555 Bruke standardalgoritmen for addisjon og subtraksjon av tresifrete tall Stille opp og addere, og subtrahere tall opp til 10 Stille opp og addere, og subtrahere tall opp til 100 Stille opp og addere, og subtrahere tall opp til 1000 Plassere tall og gjøre beregninger på tallinja Illustrere addisjon og subtraksjon av tresifrete tall, ved å hoppe på tallinja Bruke ulike strategier for addisjon og subtraksjon på tallinja, Samtale om og utvikle gode strategier, for å hoppe på tallinja Gruppering i tiere, tallvenner, fylle opp til ti, dobling og halvering, Drammen kommune side 58
29 18 = 29 20 + 2 29 18 = 29 10 8 29 18 = 30-20 +1 29 18 = 11 18 + 11 = 29 Måling: Måle lengder og gjøre om mellom målenheter Gjette/anslå lengder i centimeter og meter Måle med linjal og meterstokk/målebånd, og angi lengder i hele centimeter eller meter Sammenligne lengder i centimeter og meter Velge hensiktsmessige målenheter for avstander under 30m Gjøre om mellom enhetene meter og centimeter, f. eks.: 3 m + 20 cm = 320 cm 320 cm = 3 m og 20 cm Bruke og sammenligne ikkestandardiserte målenheter med standardiserte målenheter Måle med ikke-standardiserte målenheter, som fingerbredde, fot og skritt Sammenligne ikke-standardiserte målenheter, som fingerbredde, fot og skritt med standardiserte måleenheter, som centimeter og meter Forklare hvorfor vi bruker standardiserte målenheter Velge hensiktsmessige målenheter for avstander under 30 m Drammen kommune side 59
Statistikk: Samle sortere, notere og illustrere enkle data, ved hjelp av tabell og søylediagram med og uten digitale verktøy Samle, sortere, notere og illustrere enkle data, med tellestreker i en tabell Gruppere tellestreker i femmere Samle data med tellestreker i en tabell, og lage søylediagram Samtale om prosessen å samle, sortere, notere og illustrere enkle data Samle data med tellestreker i en tabell, og lage søylediagram Lage digitale tabeller og søylediagram Lese av tabeller og enkle søylediagrammer Lage en tabell med utgangspunkt i et søylediagram Fortelle og vise hva tabellen/søylediagrammet forteller om datamaterialet Matematiske tekster: Finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tekstoppgaver, og regnefortellinger Bruke relevant informasjon, i tekstoppgaver og regnefortellinger, til å velge riktig regneart 4.6 Begrunne valg av regneart i tekstoppgaver og regnefortellinger Vise, og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Løse regnefortellinger med addisjon av flere ledd, Løse regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd, Løse (komplekse) regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd og veksling, f. eks.: f. eks.: f. eks.: Jeg kjøpte en sjokolade til 4 kr, en banan til 4 kr og et blad til 20 kr. Hvor mye må jeg betale? Jeg hadde 4 steiner. Så fikk jeg 5 av en venn. Deretter glemte jeg igjen 3 på lekeplassen. Hvor mange steiner hadde jeg igjen? Jeg kjøpte et blad til 50 kr og en avis til 23 kr. Jeg betalte med en tohundrelapp. Hvor mye fikk jeg igjen? 50+23 = 73 4+4+20= 28 4+5 = 9 200 73 = 127 Drammen kommune side 60
9-3= 6 Drammen kommune side 61
3. trinn Periodeplan 2 KOMPENTANSEMÅL Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Drammen kommune side 62
Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Læringsmål Tall Eleven skal kunne: runde av tall til nærmeste tier eller hundrer, og bruke overslagsregning multiplikasjon som gjentatt addisjon regne med multiplikasjon i praktiske situasjoner multiplikasjonstabellen for 2-5- gangen bruke den lille multiplikasjonstabellen i hoderegning bruke sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon regne med divisjon i praktiske situasjoner bruke matematiske symboler Måling Eleven skal kunne: lese og skrive analoge og digitale klokkeslett Drammen kommune side 63
måle og regne med tid løse praktiske oppgaver ved kjøp og salg gjøre overslag, samtale om resultat og vurdere om de er rimelige Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart vise, og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall: Runde av til tall til nærmeste tier eller hundrer og bruke overslagsregning Runde av tresifrete tall til nærmeste tier Runde av tresifrete tall til nærmeste tier og hundrer Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding Bruke avrunding til nærmeste tier og hundrer i overslagsregning Kjenne betydningen av symbolet gange (*) Lese oppgaver med gangesymbolet Løse oppgaver med gangesymbolet Bruke gangesymbolet i egne stykker Drammen kommune side 64
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Multiplikasjon som gjentatt addisjon Regne multiplikasjon som gjentatt addisjon, Regne multiplikasjon som gjentatt addisjon og like lange hopp på tallinja Regne multiplikasjon som gjentatt addisjon, like lange hopp på tallinja og rutenett, 4 x 3 = 3+3+ 3+3 Bruke konkreter og tegning til å lage egne gangestykker f. eks.: 5 x 4 = 4 +4+ 4+4+4 Bruke konkreter og tegning for å vise ganging Regne med multiplikasjon i praktiske situasjoner, i hodet og på papiret Lese, skrive og løse gangestykker i 2 og 5- gangen Skrive og løse gangestykker i 2-5- gangen Skrive og løse gangestykker i 2-6 og 10- gangen Multiplikasjonstabellen for 2-5 gangen, i hodet og på papiret Bruke gjentatt addisjon for å løse gangestykker i 2 5- gangen Multiplikasjonstabellen for 2-5 -gangen Multiplikasjonstabellen for 2-6 og 10- gangen Bruke sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon Bruke konkreter og tegning for å vise deling Bruke konkreter og tegning til å lage egne delestykker Bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon, Dele mengder i like store grupper, Dele med hel rest, f. eks.: 13: 4 = 3 og en i rest 15: 3 = 5 fordi 3 x 5 = 15 Drammen kommune side 65
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eksempel 1: 4 delfiner skal dele 28 sardiner likt. Hvor mange får de hver? (delingsdivisjon) Eksempel 2: 28 sardiner skal fordeles i bokser som rommer 7 sardiner. Hvor mange bokser trenger vi? (målingsdivisjon) Dele hele tiere opp til 100 på 10, f. eks.: 90: 10 = 9 Dele pengebeløp og skrive regnestykker Halvere partall opp til 20, i hodet Dele tall i 2, 3, 4 og 5-gangen opp til 15 i hodet Samtale om sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon Gjøre rede for sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon Regne med divisjon i praktiske situasjoner, i hodet og på papiret Lese, skrive og løse delestykker i 2 og 5- gangen Lese, skrive og løse delestykker i 2-5- gangen Lese, skrive og løse delestykker i 2-6 og- 10 gangen Kjenne betydningen av symbolet deling (:) Lese oppgaver med delesymbolet Løse oppgaver med delesymbolet Bruke delesymbolet i egne stykker Måling: Lese og skrive analoge og digitale klokkeslett Vite hvor mange timer det er i et døgn Lese og skrive klokkeslett for hele og halve timer, kvart på og kvart over Lese og skrive alle klokkeslett, både analogt og digitalt Vite at døgnet er delt inn i 2 x 12 timer, Muntlige betegnelser på klokkeslett for heleog halve timer, kvart på og kvart over Muntlige betegnelser på klokkeslett, f. eks.: Uttale kl. 12:45 som tolv førtifem og kvart Drammen kommune side 66
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Klokka syv på morgenen og syv på kvelden på ett Lese analog klokke for hele og halve timer, kvart på og kvart over Skrive klokkeslett for hele og halve timer, kvart på og kvart over Dele 1 time i 2 halvtimer og 4 kvarter Måle og regne med tid Telle minutter på en klokke, Telle og måle med minutter på en klokke, Regne med minutter, f. eks.: 1 time = 60 minutter Hvor mange minutter har det gått fra klokka halv elleve til kvart på elleve? 30 minutter = ½ time 15 minutter = et kvarter Nå er klokka 13.10. Hvor mye er klokka om 15 minutter? 1 minutt = 60 sekunder Regne med hele og halve timer Løse praktiske oppgaver ved kjøp og salg Bruke mynter, 50- og 100- seddelen ved kjøp og salg Bruke mynter og sedler ved kjøp og salg Veksle mynter og sedler ved kjøp og salg Drammen kommune side 67
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Addere tosifrete beløp ved kjøp og salg Addere tresifrete beløp ved kjøp og salg Subtrahere tosifrete beløp ved kjøp og Addere og subtrahere tresifrete beløp ved kjøp og salg Subtrahere ensifrete beløp ved kjøp og salg salg Veksle mellom de ulike myntene og 50- og 100 -seddelen Veksle 20 kr i 10 kr, 5kr og 1 kr Veksle 100 kr i 50 kr og 10 kr Matematiske tekster: Finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger Bruke relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger til å velge riktig regneart Begrunne valg av regneart i tekstoppgaver og regnefortellinger Vise og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller Matematisk språk Løse regnefortellinger med addisjon av flere ledd, Løse regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd, Løse (komplekse) regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd og veksling, f. eks.: Jeg kjøpte en sjokolade til 4 kr, en banan til 4 kr og et blad til 20 kr. Hvor mye må jeg betale? f. eks.: Jeg hadde 4 steiner. Så fikk jeg 5 av en venn. Deretter glemte jeg igjen 3 på lekeplassen. Hvor mange steiner hadde jeg igjen? f. eks.: Jeg kjøpte et blad til 50 kr og en avis til 23 kr. Jeg betalte med en tohundrelapp. Hvor mye fikk jeg igjen? Drammen kommune side 68
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: 50+23 = 73 4+4+20= 28 4+5 = 9 200 73 = 127 9-3= 6 Drammen kommune side 69
3. trinn Periodeplan 3 KOMPENTANSEMÅL Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Drammen kommune side 70
kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Drammen kommune side 71
Læringsmål Tall Eleven skal kunne: telle opp og ned til 1000 bygge, dele opp og regne med tresifrete tall på ulike måter addisjon og subtraksjon av tresifrete tall bruke standardalgoritmen for addisjon og subtraksjon av tresifrete tall plassere tall og gjøre beregninger på tallinja bruke brøktegnet og betydningen av enkle brøker bruke og sammenligne brøkdeler i praktiske situasjoner Geometri Eleven skal kunne: gjenkjenne, beskrive og sortere to- og tredimensjonale figurer gjenkjenne, bruke og beskrive speilsymmetri gjenkjenne og tegne spiss, rett og stump vinkel tegne, bygge, utforske og beskrive geometriske figurer Matematiske tekster Drammen kommune side 72
Eleven skal kunne: finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart vise og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Telle opp og ned til 1000 Telle opp til 100 med 1, 2, 10 og 50 om gangen Telle ned fra 100 med 1, 2, 5, 10 og 50 om gangen Telle opp til og ned fra 100 med 3 og 4 om gangen Telle opp til 1000 med 10, 50 og 100 om gangen Telle ned fra 1000 med 10, 50 og 100 om gangen Telle opp til og ned fra 1000 med 125 og 250 om gangen Drammen kommune side 73
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Bygge, dele opp og regne med tresifrete tall på ulike måter, både i hodet og på papiret Bygge tresifrete tall av hundrere, tiere og enere, f. eks.: Bygge og dele opp tresifrete tall på ulike måter, Bruke gruppering av tall i enere, tiere og hundrere i addisjon og subtraksjon, 100 + 30 + 4 = 132 f. eks.: f. eks.: 432 = 400 + 30 + 2 432 + 512 = Dele opp tresifrete tall i hundrere, tiere og enere, 132 = 100 + 30 + 2 Peke på 100, 10- og- enerplassen i tresifrete tall 432 = 200 + 200 +30+ 2 432 = 100 + 100 + 100 + 100 + 10 + 10 + 10 + 1 +1 Finne tallverdien til hvert siffer i tresifrete tall, 400 + 30 + 2 + 500 + 10 + 2 = 900 + 40 + 4 = 944 I tallet 456 har siffer 5 verdien 50 Bruke veksling mellom enere og tiere og mellom tiere og hundrere, f. eks.: Bruke 0 (null) som plassholder 97 = 9 tiere og 7 enere Addisjon og subtraksjon av tresifrete tall, både i hodet og på papiret Addere og subtrahere tall opp til 1000 uten tierovergang/veksling Addere og subtrahere tall opp til 1000 Bruke og forklare ulike metoder for addisjon og subtraksjon for tall opp til 1 000 Legge sammen og dele opp pengebeløp Drammen kommune side 74
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: opp til 1 000 Legge sammen, og dele opp pengebeløp opp til 10 000 - stille opp oppgaven Hoderegning: 100 + 200 = 300 Hoderegning: 120+140=160 - skrive tallene på utvidet form - regne i hodet - telle opp og ned - hoppe på tallinja Hoderegning: 321+123=555 Bruke standardalgoritmen for addisjon og subtraksjon av tresifrete tall Stille opp og addere og subtrahere tall opp til 100 Stille opp og addere og subtrahere tall opp til 1 000 Stille opp og addere, og subtrahere tall opp til 10 000 Plassere tall og gjøre beregninger på tallinja Illustrere addisjon og subtraksjon av tresifrete tall, ved å hoppe på tallinja Bruke ulike strategier for addisjon og subtraksjon på tallinja, Samtale om og utvikle gode strategier for å hoppe på tallinja Gruppering i tiere, tallvenner, fylle opp til ti, dobling og halvering Drammen kommune side 75
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: 29 18 = 29 20 + 2 29 18 = 29 10 8 29 18 = 29 + 1 20 + 1 29 18 = 11 18 + 11 = 29 Betydningen av brøktegnet Vite at brøk er en del av en hel mengde Vite at brøk er en del av en hel mengde To ulike brøker kan være samme mengde Delene av en brøk skal være like store Delene av en brøk skal være like store For eksempel ½ og 2/4 Bruke og sammenligne brøkdeler i praktiske situasjoner Dele en hel i like store deler Finne oppgitt brøkdel av en figur, Finne oppgitt brøkdel av en mengde, Dele en mengde i like store grupper f. eks.: Fargelegg ¼ av rutene Plukk ut ¼ av kulene i posen Dele en hel (pizza/kake/sjokoladeplate) i 2 og 4 deler og uttrykke en av delene som brøk (½ og ¼) Rangere brøkene ½, 1/3, ¼, på tallinja Lese og bruke brøkene ½ og ¼ Skrive delen som brøk Skrive antallet i en mengde ut fra brøkdelen, Drammen kommune side 76
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Hvor stor del er fargelagt? Hvor mye 1/3 er av totalt 12 kuler? Vise at ½ = 2/4 = 4/8 Samtale om sammenhengen mellom brøk og divisjon Geometri: Gjenkjenne, beskrive og sortere to- og tredimensjonale figurer Gjenkjenne sirkel, trekant, firkant, femkant, kule, sylinder, prisme, pyramide og kjegle Sortere sirkel, trekant, firkant, femkant, kule, sylinder, pyramide, prisme og kjegle, ut ifra egenskapene hjørne, kant/side og flate Beskrive sirkel, trekant, kvadrat, rektangel, parallellogram, femkant, kule, sylinder, prisme og kjegle, ut ifra egenskapene hjørne, kant/side og flate Tegne, bygge og utforske to- og tredimensjonale geometriske figurer Tegne todimensjonale figurer som sirkel, og ulike rektangler, kvadrater og trekanter Tegne todimensjonale figurer. Tegne alle flatene i tredimensjonale geometriske figurer Drammen kommune side 77
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Bygge, sette sammen og utforske tredimensjonale figurer. Tegne flatene i kube, prisme og sylinder Gjenkjenne, bruke og beskrive speilsymmetri Gjenkjenne og gi eksempler på symmetriske former i våre omgivelser Tegne og lage symmetriske mønster etter en oppskrift Tegne inn alle mulige symmetrilinjer i en figur Tegne inn en symmetrilinje i symmetriske figurer Tegne og lage egne symmetriske mønster, og beskrive de muntlig Gjenkjenne og tegne spiss, rett og stump vinkel Tegne vinkler med linjal Gjenkjenne og tegne spiss og rett vinkel Tegne, og navngi spiss, stump og rett vinkel Gjenkjenne spiss vinkel Bruke hjørnet på et A4-ark for å finne ut om en vinkel er spiss, stump eller rett Påvise rette vinkler i kvadrat og rektangel Matematiske tekster: Finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger Bruke relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger, til å velge riktig regneart Begrunne valg av regneart i tekstoppgaver og regnefortellinger 5.6 Vise og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Løse regnefortellinger med addisjon av flere ledd, Løse regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd, Løse (komplekse) regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd og veksling, f. eks.: f. eks.: Drammen kommune side 78
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Jeg kjøpte en sjokolade til 4 kr, en banan til 4 kr og et blad til 20 kr. Hvor mye må jeg betale? 4+4+20= 28 Jeg hadde 4 steiner. Så fikk jeg 5 av en venn. Deretter glemte jeg igjen 3 på lekeplassen. Hvor mange steiner hadde jeg igjen? 4+5 = 9 9-3= 6 f. eks.: Jeg kjøpte et blad til 50 kr og en avis til 23 kr. Jeg betalte med en tohundrelapp. Hvor mye fikk jeg igjen? 50+23 = 73 200 73 = 127 Drammen kommune side 79
3. trinn Periodeplan 4 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga Drammen kommune side 80
kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Læringsmål Tall Eleven skal kunne: runde av tall til nærmeste tier eller hundrer, og bruke overslagsregning multiplikasjon som gjentatt addisjon regne med multiplikasjon i praktiske situasjoner multiplikasjonstabellen for 2-5 og 10-gangen bruke sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon regne med divisjon i praktiske situasjoner kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og fortsette enkle tallmønster Drammen kommune side 81
Geometri Eleven skal kunne: lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett Læringsmål for måling Eleven skal kunne: løse praktiske oppgaver i kjøp og salg Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart vise og forklare svar, ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Runde av til tall til nærmeste tier eller hundrer, og bruke overslagsregning Runde av tresifrete tall til nærmeste tier Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding Runde av tresifrete tall til nærmeste tier og hundrer Bruke avrunding til nærmeste tier og hundrer i overslagsregning Drammen kommune side 82
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Multiplikasjon som gjentatt addisjon Regne multiplikasjon som gjentatt addisjon, 4 x 3 = 3+3+ 3+3 Regne multiplikasjon som gjentatt addisjon og like lange hopp på tallinja Bruke konkreter og tegning til å lage egne gangestykker Regne multiplikasjon som gjentatt addisjon, like lange hopp på tallinja og på rutenett, f. eks.: 5 x 4 = 4 +4+ 4+4+4 Bruke konkreter og tegning for å vise ganging Regne med multiplikasjon i praktiske situasjoner Lese, skrive og løse gangestykker i 2-5- gangen Skrive og løse gangestykker i 2-6 og 10- gangen Skrive og løse gangestykker i 2-10- gangen Multiplikasjonstabellen for 2-5 og 10- gangen Bruke gjentatt addisjon for å finne svarene i 2-5- gangen Multiplikasjonstabellen for 2-5 og 10- gangen Multiplikasjonstabellen for 6-10- gangen Bruke sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon Bruke konkreter og tegning for å vise deling Bruke konkreter og tegning til å lage egne delestykker Bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon, Dele mengder i like store grupper, Dele med hel rest, f. eks.: 13: 4 = 3 og en i rest 15: 3 = 5 fordi 3 x 5 = 15 Drammen kommune side 83
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: 4 delfiner skal dele 28 sardiner likt. Hvor mange får de hver? (delingsdivisjon) Dele hele tiere opp til 100 på 10, f. eks.: Halvere partall opp til 20 i hodet feks.: 28 sardiner skal fordeles i bokser som rommer 7 sardiner. Hvor mange bokser trenger vi? (målingsdivisjon) 90: 10 = 9 Dele pengebeløp og skrive regnestykket Samtale om sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon Dele tall opp til 30 i 2-5 gangen i hodet Vise sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon Regne med divisjon i praktiske situasjoner Lese, skrive og løse delestykker i 2-5 -gangen Lese, skrive og løse delestykker i 2-6 og 10- gangen Lese, skrive og løse delestykker i 2-10 - gangen Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og fortsette enkle tallmønster Kjenne igjen og fortsette mønsteret til 2-5 og 10-gangen, på et 100-ark Kjenne igjen og fortsette tallmønsteret til 2-5 og 10-gangen, partall og oddetall på et 100-ark Kjenne igjen, og fortsette tallmønster med variabel økning eller minking, Fortsette tallmønster med konstant økning eller minking, 7 10 13 16 1 1 2 3 5 8 13 15 17 21 27 23 19 15 11 Drammen kommune side 84
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Beskrive tallmønstret muntlig Lage egne tallmønster med konstant økning eller minking Geometri Lese av, plassere. og beskrive posisjoner i rutenett Peke på, og lese av posisjoner i rutenett, f.eks. Hvor på rutenettet er det satt et kryss? Plassere i rutenett, Plasser trekanten i rute B7 Flytte etter oppgitte mønstre i rutenett, Flytt ballen i rute A4 to ruter opp og tre ruter mot høyre I hvilke ruter er det sirkler? Sammenligne plasseringer i rutenett, Hvor på sjakkbrettet står sort konge? (rute E1) Hvor ligger huset i forhold til treet i rutenettet Drammen kommune side 85
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Måling Løse praktiske oppgaver i kjøp og salg Bruke mynter, 50 og 100 -seddelen ved kjøp og salg Addere tosifrete beløp ved kjøp og salg Bruke mynter og sedler i kjøp og salg Addere tresifrete beløp ved kjøp og salg Veksle mynter og sedler ved kjøp og salg Addere og subtrahere tresifrete beløp ved kjøp og salg Subtrahere tosifrete beløp ved kjøp og salg Subtrahere ensifrete beløp ved kjøp og salg Veksle mellom de ulike myntene og 50- og 100 seddelen Veksle 20 kr i 10 kr, 5kr og 1 kr Veksle 100 kr i 50 kr og 10 kr Matematiske tekster Finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger Bruke relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger til å velge riktig regneart Begrunne valg av regneart i tekstoppgaver og regnefortellinger 5.6 Vise og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Løse regnefortellinger med addisjon av flere ledd, Løse regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd, Løse (komplekse) regnefortellinger med addisjon og/eller subtraksjon av flere ledd og veksling, f. eks.: Jeg kjøpte en sjokolade til 4 kr, en f. eks.: Jeg hadde 4 steiner. Så fikk jeg 5 av en venn. Deretter glemte jeg igjen 3 på lekeplassen. f. eks.: Jeg kjøpte et blad til 50 kr og en avis til 23 Drammen kommune side 86
Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: banan til 4 kr og et blad til 20 kr. Hvor mye må jeg betale? 4+4+20= 28 Hvor mange steiner hadde jeg igjen? 4+5 = 9 9-3= 6 kr. Jeg betalte med en tohundrelapp. Hvor mye fikk jeg igjen? 50+23 = 73 200 73 = 127 Drammen kommune side 87
4. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga Drammen kommune side 88
bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Læringsmål Tall Eleven skal kunne: lese, sortere og skrive tall opp til 10 000 addisjon og subtraksjon av flersifrede tall bruke standardalgoritmen for addisjon og subtraksjon av flersifra tall runde av tall og bruke dette i overslagsregning lese, skrive og regne med negative tall større enn 10 i praktiske situasjoner sammenligne tall og regneuttrykk med symbolene <, > og = Drammen kommune side 89
Geometri Eleven skal kunne: lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og uten digitale verktøy Måling Eleven skal kunne: regne med penger opp til 10 000 lese av, måle og regne med tid Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart vise og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Lese, sortere og skrive tall opp til 10 000 Lese og sortere tall opp til 10 000 Skrive tall opp til 10 000 Skrive firesifrete tall på utvidet form (i tusener, hundrere, tiere og enere), Plassere og rangere tall på tallinja Peke på tusen, hundre, tier- og enerplassen i firesifretetall Drammen kommune side 90
2468 = 2000 + 400 + 60 + 8 Bruke 0 som plassholder Addisjon og subtraksjon av flersifrete tall både i hodet og på papir Addere og subtrahere tall opp til 1 000, uten tierovergang/veksling Addere og subtrahere tall opp til 1 000 Bruke og forklare ulike metoder for å addere, og subtrahere tall opp til 10 000, Legge sammen og dele opp pengebeløp opp til 2 000 Legge sammen og dele opp pengebeløp opp til 10 000 - stille opp oppgaven Samtale om sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon Vise sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon - skrive tallene på utvidet form - regne i hodet - telle opp og ned - hoppe på tallinja Bruke standardalgoritmen for addisjon og subtraksjon av flersifrete tall Stille opp og addere og subtrahere tall opp til 100 Stille opp og addere og subtrahere tall opp til 1000 Stille opp og addere og subtrahere tall opp til 10 000 Drammen kommune side 91
Runde av tall og bruke dette i overslagsregning Runde av tosifrete tall til nærmeste tier Runde av tresifrete tall til nærmeste tier og hundrer Runde av firesifrete tall til nærmeste tier, hundrer og tusener Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding Runde av når siste gjeldende siffer er 5 Bruke avrunding til nærmeste tier, hundrer og tusen i overslagsregning Vurdere rimeligheten av egne svar Lese, skrive og regne med negative tall større enn -10 i praktiske situasjoner Lese av og skrive ned negative temperaturer fra et tremometer Lese av og skrive ned negative tall større enn - 10 fra ei tallinje Addere og subtrahere negative tall større enn -20 Addere og subtrahere tall større enn - 10 ved å hoppe på tallinja Fortsette tallrekker som inneholder negative tall Geometri Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem både med og uten digitale verktøy Lese av posisjoner og plassere i rutenett, Hvor på sjakkbrettet står sort konge? (rute E1) Plasser trekanten i rute B7 Beskrive plassering og bevegelse i et rutenett og på kart, Flytt ballen i rute A4 to ruter opp og tre ruter mot høyre Lese av og plassere (punkter) i koordinatsystem, Merke av og beskrive bevegelse i koordinatsystem Tegne figurer inn i et koordinatsystem Finne koordinater til celler i regneark ved å oppgi kolonne og rekke Drammen kommune side 92
Hvor er insektene fanget? (1,1), (6,2) Plasser punktet (3,3) og (5,4) Måling Regne med penger opp til 10 000 Legge sammen og dele opp pengebeløp opp til 100 Legge sammen og dele opp pengebeløp opp til 2000 Legge sammen og dele opp pengebeløp opp til 10 000 Addere tosifrete beløp ved kjøp og salg Addere tresifrete beløp ved kjøp og salg Addere og subtrahere tresifrete beløp ved kjøp og salg Subtrahere ensifrete beløp ved kjøp og salg Subtrahere tosifrete beløp ved kjøp og salg Veksle mynter og sedler ved kjøp og salg Stille opp regnestykkene ved kjøp og salg Drammen kommune side 93
Lese av, måle og regne med tid Bruke begrepene sekunder, minutter, timer, døgn, måned, år for å angi tid, Måle tid i timer, minutter og sekunder Finne tidsrom mellom klokkeslett i tidstabeller Finne tidsrom mellom klokkeslett Regne med klokkeslett i timer og minutter - jeg er 9 år og 5 måneder -jeg løper 60m på 12 sek. Gi eksempler på aktiviteter som varer i sekunder, minutter og timer - om to måneder er det sommerferie Regne om mellom timer og minutter og minutter og sekunder Lese av analoge og digitale klokkeslett Matematiske tekster Finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger Bruke relevant informasjon, i tekstoppgaver og regnefortellinger, til å velge riktig regneart 5.6 Diskutere og begrunne valg av regneart i tekstoppgaver og regnefortellinger og vise utregning. Drammen kommune side 94
4. trinn Periode 2 Kompetansemål TAL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing GEOMETRI Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Drammen kommune side 95
MÅLING Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege Læringsmål Tall Eleven skal kunne: bruke ulike metoder for multiplikasjon i praktiske situasjoner multiplikasjonstabellen fra 1-10 bruke divisjon i ulike praktiske situasjoner sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon Geometri Eleven skal kunne: tegne, lage, beskrive og utforske mønster og speilsymmetri Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart vise, og forklare svar ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Drammen kommune side 96
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Bruke ulike metoder for multiplikasjon i praktiske situasjoner Regne multiplikasjon som gjentatt addisjon, 4 3 = 3+3+ 3+3 Regne multiplikasjon på rutenett, f. eks.: 5 4 = 20 Regne multiplikasjon av større tall på rutenett, f. eks.: 12 4 = 10 4 + 2 4 Regne multiplikasjon som hopp på tallinja, 4 3 = 3 6 9 12 Faktorisere og dele opp gangestykker, f. eks.: 8 4 Fullføre uttrykk som : 4 = 20 6 = 24 = 5 4 + 3 4 = 4 4 + 4 4 = 2 2 2 2 2 Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-5- og 10-gangen Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-7- og 10-gangen Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-10-gangen Drammen kommune side 97
Multiplikasjonstabellen fra 1-10 både i hodet og på papiret. Multiplikasjonstabellen fra 1-5 og 10- gangen Multiplikasjonstabellen fra 1-7 og 10-- gangen Multiplikasjonstabellen fra 1-10 Bruke divisjon i ulike praktiske situasjoner Løse ulike praktiske divisjonsoppgaver med tosifra tall delt på ensifrete tall, Lage og løse ulike divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifra tall, Lage, og løse tekstoppgaver med tosifra tall delt på ensifra tall Fullføre uttrykk som: 4 delfiner skal dele 28 sardiner likt. Hvor mange får de hver? (delingsdivisjon) 28 sardiner skal fordeles i bokser som rommer 7 stk. Hvor mange bokser trenger vi? (målingsdivisjon) : 5 = 5 60: = 20 Dele med hel rest, 30: 4 = 7 og 2 i rest Sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-5 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-7 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen 1 10, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker f. eks.: f. eks.: 15: 3 = 5 fordi 3 5 = 15 36: 6 = 6 fordi 6 6 = 36 Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-5 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-7 og 10-gangen Drammen kommune side 98
Lage og løse ulike divisjonsoppgaver, for tall i 1-10-gangen Geometri Tegne, lage, beskrive og utforske mønster og speilsymmetri Tegne og lage symmetriske mønster etter en oppskrift Tegne inn en symmetrilinje i symmetriske figurer Tegne og lage egne geometriske mønster Speile figurer om en symmetrilinje på et prikkark Tegne og lage egne geometriske mønster, med parallellforskyvning, på ruteark og med konkreter Beskrive symmetri i mønster, sirkler og mangekanter Tegne inn alle mulige symmetrilinjer i en figur Matematiske tekster Finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger Bruke relevant informasjon, i tekstoppgaver og regnefortellinger, til å velge riktig regneart 5.6 Diskutere og begrunne valg av regneart i tekstoppgaver og regnefortellinger, og vise utregning. Drammen kommune side 99
4. trinn Periodeplan 3 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing Drammen kommune side 100
finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege Drammen kommune side 101
Læringsmål Tall Eleven skal kunne: bruke ulike metoder for multiplikasjon i praktiske situasjoner multiplikasjonstabellen fra 1-10 bruke divisjon i ulike praktiske situasjoner sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon bruke og rangere desimaltall utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster Måling Eleven skal kunne: måle lengder og gjøre om mellom måleenhetene måle vekt og gjøre om mellom måleenhetene måle volum og gjøre om mellom måleenhetene Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart vise og forklare svar, ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Drammen kommune side 102
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Bruke ulike metoder for multiplikasjon i praktiske situasjoner Skrive gjentatt addisjon som gangestykke, 3+3+ 3+3 = 4 3 Fullføre uttrykk som: 4 = 20 6 = 24 Multiplisere tosifrete tall med ensifrete tall, f. eks.: 12 4 = 10 4 + 2 4 = 40 + 8 = 48 Vite at 5 4 = 4 5 4 12 = 4 10 + 4 2 = 40 + 8 = 48 (multiplikasjon er kommutativ) Vise at 5 4 = 4 5, Faktorisere og dele opp gangestykker, f. eks.: 8 4 = 5 4 + 3 4 = 4 4 + 4 4 = 2 2 2 2 2 = Drammen kommune side 103
Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-10-gangen Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-5-og 10-gangen Multiplikasjonstabellen fra 1-10 Multiplikasjonstabellen fra 1-5 og 10- gangen Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-7 og 10-gangen Multiplikasjonstabellen fra 1-7 og 10- gangen Multiplikasjonstabellen fra 1-10 Bruke divisjon i ulike praktiske situasjoner Løse ulike praktiske divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall, Lage og løse ulike divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall, Lage og løse tekstoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall Fullføre uttrykk som: 4 delfiner skal dele 28 sardiner likt. Hvor mange får de hver? (delingsdivisjon) 28 sardiner skal fordeles i bokser som rommer 7 stk. Hvor mange bokser trenger vi? (målingsdivisjon) : 5 = 5 60: = 20 Dele med hel rest 30: 4 = 7 og 2 i rest Bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-5 og 10-gangen for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-7 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen 1-10 for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker Drammen kommune side 104
f. eks.: f. eks.: 15: 3 = 5 fordi 3 5 = 15 36: 6 = 6 fordi 6 6 = 36 Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-5 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-7 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-10-gangen Bruke og rangere desimaltall Peke på tidelen i et desimaltall Plassere desimaltall på tallinja Regne med desimaltall Si verdien til første siffer etter komma i et desimaltall Rangere desimaltall Fullføre tallrekker med desimaltall I tallet 4,2 har 2 verdien to tideler Utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster Beskrive og fortsette tallrekker som stiger eller synker med samme tall, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med variabel økning eller minking, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med brøk og tideler, Tall i multiplikasjons-tabellen og 7 10 13 16 og 1 1 2 3 5 8 13 og 15 17 21 27 og og 3,2 3,1 3,0 Drammen kommune side 105
23 19 15 11 Måling Måle lengder og gjøre om mellom målenheter Gjette/anslå lengder i millimeter, centimeter, desimeter og meter Sammenligne lengder i millimeter, centimeter, desimeter og meter Gjøre om mellom meter, desimeter, centimeter og millimeter, Velge hensiktsmessig måleredskap for lengder Skrive millimeter som mm, centimeter som cm, desimeter som dm og meter som m f. eks.: 32 dm = 3,2 m Måle lengder i millimeter, centimeter, desimeter eller meter 1 000 mm = 100cm = 10 dm = 1m 3,21 m = 321 cm Måle vekt og gjøre om mellom måleenhetene Gjette/anslå vekt i gram og kilogram Sammenligne vekt i gram og kilogram Gjøre om mellom gram og kilogram Velge hensiktsmessig måleredskap for vekt Skrive gram som g og kilogram som kg 1000 g = 10 hg = 1 kg Måle vekt i gram og kilogram 1000 g = 1 kg Lese en oppskrift Bruke digital vekt Måle volum og gjøre om mellom målenheter Gjette/anslå volum i liter og desiliter Sammenligne volum i desiliter og liter Gjøre om mellom desiliter og liter Velge hensiktsmessig måleredskap for volum Skrive desiliter som dl og liter som l Lese og følge en enkel oppskrift, Drammen kommune side 106
10 dl = 1 ltr f.eks. Måle volum i liter og desiliter - bolle- og pizzadeig - vafler Matematiske tekster Finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger Bruke relevant informasjon, i tekstoppgaver og regnefortellinger, til å velge riktig regneart 5.6 Diskutere, og begrunne valg av regneart i tekstoppgaver og regnefortellinger, og vise utregning. Drammen kommune side 107
4. trinn Periodeplan 4 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal, både i hovudet og på papiret utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga Drammen kommune side 108
bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling Læringsmål Tall Drammen kommune side 109
Eleven skal kunne: forstå brøk som del av en helhet lese, sammenligne og sortere brøker Geometri og måling Eleven skal kunne: måle og sammenligne omkrets av mangekanter måle og sammenligne areal gjenkjenne, tegne og måle vinkler Statistikk Eleven skal kunne: samle inn og illustrere enkle data ved hjelp av tabell og søylediagram, både med og uten digitale verktøy Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart vise og forklare svar, ved å bruke matematiske symboler eller matematisk språk Drammen kommune side 110
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Forstå brøk som del av en helhet Finne oppgitt brøkdel av en mengde, lengde eller figur, Bestemme brøkdelen av en mengde, lengde og en figur og uttrykke dette i dagligspråk og som brøk, Finne helheten når brøken er gitt, Forstå hva brøkstreken betyr Plukk ut ¼ av kulene i posen - Hvor stor del er jenter i klassen vår? - I en klasse på 20 elever er ¼ jenter. Hvor mange jenter er det i klassen? Del linjestykket i 4 like deler - Hvor stor del av brikkene er gule - Hvor stor er hver del når vi bretter et tau i fire like deler - Hvis 1/5 av tauet er 20 cm, hvor langt er tauet? - Hvor stor del av figuren er fargelagt? Denne ruta er 1/3 av hele figuren. Tegn hele figuren. Oversette hverdagsspråket til brøk, f. eks.: Hvor mange lag får vi når vi tar «inndeling til Drammen kommune side 111
Fargelegg 1/4 av rutene fire»? Skriv «halvparten av» og «en av fire» som brøk Lese, sammenligne og sortere brøk Lese brøk Sortere brøker, med teller og nevner fra 1 10, på tallinja eller som tallrekke Legge sammen brøker med lik ensifret nevner, Skrive en brøk når de får oppgitt teller og nevner Finne likeverdig brøker til Finne likeverdige brøker til Vite at brøk uttrykker en del av en helhet Finne oppgitt brøkdel av en figur, Sortere brøkene Rangere enkle brøker ved å bruke symbolene <, > og = f. eks.: Finne oppgitt brøkdel av en mengde, Fargelegg ¼ av rutene Plukk ut ¼ av kulene i posen Drammen kommune side 112
Rangere brøkene ½, 1/3, ¼, på tallinja Skrive delen som brøk Skrive antallet i en mengde ut fra brøkdelen, Hvor stor del er fargelagt? Hvor mye 1/3 er av totalt 12 kuler? Vise at ½ = 2/4 = 4/8 Måling/Geometri Måle og sammenligne omkrets av mangekanter Velge hensiktsmessig måleredskap Sammenligne omkretsen av ulike mangekanter Se et mønster når de måler omkrets av kvadrater og rektangler Måle omkrets av ulike mangekanter med linjal/ meterstokk/ målebånd Tegne et rektangel når omkretsen er gitt Drammen kommune side 113
Måle og sammenligne areal Finne areal som antall måleenheter, Beregne areal i kvadratcentimeter (cm 2 ) Se et mønster mellom areal og omkrets av rektangler f. eks.: Dele sammensatte figurer i kjente geometriske figurer, som trekanter og firkanter Tegne kvadrat og rektangel når arealet er gitt Telle antall A4-ark som får plass på pulten Sammenligne areal av ulike figurer Beregne areal ved hjelp av kvadratiske ruter Gjenkjenne, tegne og måle vinkler Bruke gradskive til å måle vinkler på 45 0, 60 0, og 90 0 Tegne vinkler på 60 0, 90 0, 180 0 og 360 0 med linjal og gradskive Tegne vinkler på 45 0, 60 0, 90 0, 180 0 og 360 0 med linjal og gradskive Måle vinkler i kvadrat og rektangel Tegne og navngi stump, spiss og rett vinkel Måle vinkler i tre- og mangekanter Bruke hjørnet på et A4-ark for å finne ut om en vinkel er spiss eller rett Tegne tre- og firkanter, ut ifra en hjelpefigur, med oppgitte lengder og vinkler Statistikk Samle inn og illustrere enkle data ved hjelp av tabell og søylediagram Samle inn ulike data og føre dem inn i en tabell Sortere data/tall inn i en tabell Lage, på papir og digitalt, tabeller og søylediagram Lage en tabell med utgangspunkt i et søylediagram Finne informasjon i og tolke tabeller og søylediagram Begrunne valg av tabell og diagram Drammen kommune side 114
Lese av tabeller og enkle søylediagram Samtale om hva tabellen/søylediagrammet forteller om datamaterialet Samtale om prosessen Matematiske tekster Finne relevant informasjon, velge og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tekstoppgaver og regnefortellinger Bruke relevant informasjon, i tekstoppgaver og regnefortellinger, til å velge riktig regneart Diskutere, og begrunne valg av regneart i tekstoppgaver og regnefortellinger, og vise utregning. 5.6 Drammen kommune side 115
5. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Læringsmål Tall og algebra Eleven skal kunne: Drammen kommune side 116
beskrive plassverdisystemet for heltall addere og subtrahere med positive flersifrede heltall plassere positive og negative heltall på en tallinje regne med negative tall utvikle og bruke metoder for hoderegning med addisjon og subtraksjon runde av tall og bruke dette i overslagsregning bruke ulike metoder for multiplikasjon i praktiske situasjoner bruke divisjon i ulike praktiske situasjoner multiplikasjonstabellen fra 1-10 bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Drammen kommune side 117
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall og algebra Beskrive plassverdisystemet for heltall Angi på hvilken plass sifferet står i et flersifret tall, På hvilken plass står sifferet 5 i tallet 425? Svar: enerplassen Gjøre rede for verdien til sifferet i et flersifret tall, f,eks: Hva er verdien til sifferet 5 i tallet 425? Svar: 5 Skrive tallet på utvidet form, 425 = 400 + 20 + 5 Addere og subtrahere med positive flersifrede heltall. Addere og subtrahere med positive tresifrete heltall, Addere og subtrahere med positive femsifrete heltall, Addere og subtrahere med flere positive heltall, f,eks: 384 12384 12384 +248 +24248 + 234 =632 =36632 + 24248 Eller andre løsningsmetoder. Eller andre løsningsmetoder. =36866 Eller andre løsningsmetoder og argumentere for disse. Drammen kommune side 118
Plassere positive og negative heltall på en tallinje Plassere positive og negative heltall på en gradert tallinje mellom -10 og 10 Fastslå forskjellen mellom et negativt og et positivt tall ved hjelp av tallinjen, Fastslå forskjellen mellom to negative tall ved hjelp av tallinjen, Plasser tallene -5 og 7 på tallinja Hva er forskjellen mellom 4 og -4? Hva er forskjellen mellom -20 og -4? Svar: 8 Svar: 16 Regne med negative tall Regne uttrykk som: Regne uttrykk som: Regne uttrykk som: -3 + 7 = -4 3 = -4 7 = Utvikle, og bruke metoder for hoderegning med addisjon og subtraksjon Regne i hodet med tosifrete tall, Regne tierovergang i hodet med tosifrete tall, Regne i hodet med flere ledd, 62 50 = 60 50 + 2 =12 62 53 = 60 50 1 = 9 62 50 + 7 = 60 50 + 9 = 19 Runde av tall og bruke dette i overslagsregning Runde av firesifrete tall til nærmeste tier, hundrer og tusener Bruke avrunding til nærmeste tier, hundrer og tusener i overslagsregning Runde av desimaltall med en desimal til nærmeste heltall Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding Runde av når siste gjeldende siffer er 5 Drammen kommune side 119
Bruke ulike metoder for multiplikasjon i praktiske situasjoner Skrive gjentatt addisjon som gangestykke, 3+3+ 3+3 = 4 3 Fullføre uttrykk som: 4 = 20 6 = 24 Multiplisere tosifrete tall med ensifrete tall, f. eks.: 12 4 = 10 4 + 2 4 = 40 + 8 = 48 Vite at 5 4 = 4 5 4 12 = 4 10 + 4 2 = 40 + 8 = 48 (multiplikasjon er kommutativ) Vise at 5 4 = 4 5 Faktorisere og dele opp gangestykker, F.eks.: f. eks.: 8 4 = 5 4 + 3 4 = 4 4 + 4 4 = 2 2 2 2 2 = Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-5- og 10-gangen Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1-10-gangen Lage og løse oppgaver med multiplikasjon Drammen kommune side 120
fra 1-7- og 10-gangen Bruke divisjon i ulike praktiske situasjoner Løse ulike praktiske divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifret tall Lage og løse ulike divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall Lage og løse tekstoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall Dele mengder i like store grupper Finne antall grupper ut fra en mengde, Fullføre uttrykk som : : 5 = 5 60: = 20 52 kort skal fordeles på 4 personer. Hvor mange kort får de hver? I et kortspill skal hver spiller ha 13 kort. Hvor mange kan være med å spille? (delingsdivisjon) (målingsdivisjon) Multiplikasjonstabellen fra 1-10 Multiplikasjonstabellen fra 1-6 og 10- gangen Multiplikasjonstabellen fra 1-10 Bruke multiplikasjonstabellen for å regne ut multiplikasjons- og divisjonsstykker Bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-5 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-7 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen 1-10, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker f. eks.: f. eks.: 15: 3 = 5 fordi 3 5 = 15 36: 6 = 6 fordi 6 6 = 36 Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-5 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-7 og 10-gangen Drammen kommune side 121
Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-10-gangen Utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster Beskrive, fortsette og lage tallrekker, som stiger eller synker, med samme tall, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med variabel økning eller minking, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med figurtall, brøk og tideler Tall i multiplikasjons-tabellen - kvadrattall og - trekanttall og 7 10 13 16 og 3,2 3,1 3,0 23 19 15 11 Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tabeller, tekstoppgaver og problemløsing Bruke relevant informasjon, i tabeller tekstoppgaver og problemløsing, til å velge og vise regneart 5.6 Begrunne valg av regneart i tabeller, tekstoppgaver og problemløsing Drammen kommune side 122
5.trinn Periodeplan 2 Kompetansemål Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Statistikk og sannsynlighet Drammen kommune side 123
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre Drammen kommune side 124
Læringsmål Tall og algebra Eleven skal kunne: bruke og rangere desimaltall plassere tideler og hundredeler på en tallinje vite sammenhengen mellom tideler og hundredeler addisjon av desimaltall subtraksjon av desimaltall multiplisere og dividere en brøk med dekadisk enhet utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster runde av tall og bruke dette i overslagsregning bruke rader og kolonner i et regneark lage og bruke enkle formler i et regneark Statistikk og sannsynlighet Eleven skal kunne: samle inn, ordne, presentere og tolke enkle data lage tabell og søylediagram i et regneark forklare og finne typetall og median Drammen kommune side 125
Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall og algebra Peke på tidelen i et desimaltall Plassere desimaltall på tallinja Regne med desimaltall Bruke og rangere desimaltall Si verdien til første siffer etter komma i et desimaltall, Rangere desimaltall Fullføre tallrekker med desimaltall I tallet 4,2 har 2 verdien to tideler Plassere tideler og hundredeler på en tallinje Kunne plassere 0,1 på en gradert tallinje. Kunne plassere 0,1 på en gradert tallinje og deretter plassere 0,01. Beregne vha en tallinje hvor langt det er mellom to gitte punkter, 0,1 til 0,25 Det er 0,15 mellom 0,1 og 0,25 Vite sammenhengen mellom tideler og Skrive tallene 0,1-0,9 som hundrede- Bestemme hvilke tall som er størst av f. eks: Sortere en mengde tideler og hundre- Drammen kommune side 126
hundredeler ler, 0,79 og 0,9. deler i stigende rekkefølge. 0,1 = 1 tidel = 10 hundredeler. Addisjon av desimaltall Addere tall med en desimal, Addere med en desimal vha standardalgoritmen Addere tall med to desimaler vha standardalgoritmen 2,5 + 3,2 = 5,7 2,5 + 3,2 = 5,7 2,51 + 3,24 = 5,75 Subtraksjon av desimaltall Subtrahere tall med en desimal, Subtrahere med en desimal vha standardalgoritmen. Subtrahere tall med to desimaler vha standardalgoritmen, 5,5-3,2 = 2,3 5,5 5,51-3,7-3,72 = 1,8 = 1,79 Multiplisere og dividere et desimaltall med dekadisk enhet Bruke lommeregner og regn ut, Regn ut, Lage en regel for hvordan vi kan multiplisere og dividere et tall med 10, 4,5 x 10 = 45 (med lommeregner) 4,5 x 10 = 45 (uten lommeregner) Utforske, beskrive og fortsette enkle Beskrive, fortsette og lage tallrekker, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med Beskrive, fortsette og lage tallmønster Drammen kommune side 127
tallmønster som stiger eller synker med samme tall, variabel økning eller minking, med figurtall, brøk og tideler, Tall i multiplikasjons-tabellen og - kvadrattall - trekanttall og 7 10 13 16 3,2 3,1 3,0 og 23 19 15 11 Runde av tall, og bruke dette i overslagsregning Runde av firesifrete tall til nærmeste tier, hundrer og tusener Bruke avrunding til nærmeste tier, hundrer og tusener i overslagsregning Runde av desimaltall med en desimal til nærmeste heltall Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding Runde av når siste gjeldende siffer er 5 Bruke rader og kolonner i et regneark Peke på raden og kolonnen i et regneark Forklare muntlig eller skriftlig hva raden og kolonnen er, Vite hva betegnelsen på en celle er, : : Kolonne er nedover, rad er bortover. C4 = kolonne C, rad 4. Lage og bruke enkle formler i et reg- Lage og bruke formel for å addere to Lage og bruke formel for å addere tre celler, Bruke «summer» for å legge sammen Drammen kommune side 128
neark celler, flere celler, =C4+C5+C6 =C4+C5 =sum(c4:c8) Statistikk Samle inn, ordne, presentere og tolke enkle data Samle inn data fra nærmiljøet eller Internett Sortere data og lage, på papir eller digitalt, en tabell Gjennomføre en enkel undersøkelse og lage, på papir og digitalt, tabell og søylediagram Samtale om hva tabellen/søylediagrammet forteller om datamaterialet Begrunne valg av tabell og diagram Lage en tabell med utgangspunkt i et søylediagram Finne informasjon i tabeller og søylediagram Lese av enkle tabeller og søylediagram Tolke tabeller og søylediagram Lage tabell og søylediagram i et regneark Lage en lesbar tabell i et regneark Lage et lesbart søylediagram i et regneark Bruke formel for addisjon i tabellen i regnearket 8.10 Forklare, og finne typetall og median Vite at typetall og median måler gjennomsnitt i et datamateriale, Finne typetall og median i et datamateriale Finne median i en partallrekke, Typetall er tallet som fremgår flest I tallrekken 2 2 3 4 4 8 8 9 9 9 Drammen kommune side 129
ganger 9 2 8 4 2 8 9 3 9 er typetallet 9 Median er det midterste tallet i en stigende tallrekke For å finne medianen, sorter i stigende rekkefølge: 4+8=12 12:2=6 I tallrekken 2 2 3 4 8 8 9 9 9 er medianen 8. Median er lik 6. Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Lese, og finne relevant informasjon i tabeller, tekstoppgaver og problemløsning 5.6 Bruke relevant informasjon,i tabeller tekstoppgaver og problemløsning, til å velge og vise regneart 6.10 Begrunne valg av regneart i tabeller, tekstoppgaver og problemløsning Drammen kommune side 130
5. trinn Periodeplan 3 Kompetansemål Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit Drammen kommune side 131
gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy Drammen kommune side 132
Læringsmål Tall og algebra Eleven skal kunne: lese og sortere brøk forstå brøk som en del av en helhet addere brøker med lik nevner subtrahere brøker med lik nevner finne likeverdige brøker beskrive sammenhengen mellom desimaltall og brøk plassere brøk og desimaltall på en tallinje utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster Måling Eleven skal kunne: måle lengder og gjøre om mellom de ulike lengdeenhetene måle og beregne omkrets av mangekanter måle og beregne areal av mangekanter bruke målestokk til å forstørre og forminske geometriske figurer måle volum og gjøre om mellom volumenheter Drammen kommune side 133
Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall og algebra Lese og sortere brøk Lese brøk Sortere brøker, med teller og nevner fra 1-10, på tallinja eller som tallrekke Rangere enkle brøker ved å bruke symbolene <, > og = Skrive en brøk når de får oppgitt teller og nevner Vite at brøk uttrykker en del av en helhet Sortere brøkene Forstå brøk som del av en helhet Finne oppgitt brøkdel av en mengde, lengde eller figur, Bestemme brøkdelen av en mengde, lengde og en figur og uttrykke dette i dagligspråk og som brøk, Finne helheten når brøken er gitt, Drammen kommune side 134
Plukk ut ¼ av kulene i posen Del linjestykket i 4 like deler, Fargelegg ¼ av rutene - hvor stor del er jenter i klassen vår? - hvor stor del av brikkene er gule - hvor stor er hver del når vi bretter et tau i fire like deler - hvor stor del av figuren er fargelagt? - i en klasse på 20 elever er 1/4 jenter Hvor mange jenter er det i klassen? - hvis 1/5 av tauet er 20 cm, hvor langt er tauet? Denne ruta er 1/3 av hele figuren. Tegn hele figuren. Oversette hverdagsspråket til brøk, Hvor mange lag får vi når vi tar «inndeling til fire»? Skriv «halvparten av» og «en av fire» som brøk Addere brøker med lik nevner Addere brøker med lik nevner, Addere brøker som er eller blir større en 1, Lage regnefortellinger med addisjon av brøk Drammen kommune side 135
2/4 + ¼ = Subtrahere brøker med lik nevner Subtrahere brøker med lik nevner, Subtrahere brøker som er eller blir større en 1, Lage regnefortellinger med subtraksjon av brøk Finne likeverdige brøker Finne likeverdige halve og kvarte brøker, finne likeverdig brøker til Finne likeverdige brøker og forklare hva dette betyr Beskrive sammenhengen mellom desimaltall og brøk Vite at 1/10 er det samme som 0,1 Vite at 3/10 er det samme som 0,3 osv. Forklare hvorfor 1 = 10/10 og 1/1. Plassere brøk og desimaltall på tallinja Plassere 1/10 og 0,1 på tallinja Plassere ½ og 0,5 på tallinja Plassere 1/5 og 0,2 på tallinja Plassere 0, 1 1,0 og 1/10 10/10 på tallinja Utforske, beskrive og fortsette Beskrive, fortsette og lage tallrekker, som Beskrive, fortsette og lage tallmønster med Beskrive, fortsette og lage tallmønster Drammen kommune side 136
enkle tallmønster stiger eller synker, med samme tall, variabel økning eller minking, med figurtall, brøk og tideler, tall i multiplikasjons-tabellen - kvadrattall og - trekanttall 7 10 13 16 og 23 19 15 11 og 3,2 3,1 3,0 Måling Måle lengder og gjøre om mellom målenhetene Gjette/anslå lengder i millimeter, centimeter, desimeter og meter Velge hensiktsmessig måleredskap for lengder Gjøre om fra mm til m og fra dm til m, og motsatt 1000 mm = 1 m 20 dm = 2 m Gjøre om mellom kilometer, meter, desimeter, centimeter og millimeter, og motsatt, 32 dm = 3,2 m 3,21 m = 321 cm Måle lengder i millimeter, centimeter, desimeter eller meter Skrive millimeter som mm, centimeter som cm, desimeter som dm og meter som m og kilometer som km Gjøre om fra cm til m og motsatt, : 100 cm = 1 m Måle og beregne omkrets av Velge hensiktsmessig måleredskap, og oppgi lengden i hele centimeter eller Oppgi lengdemålinger som desimaltall Se et mønster når de måler omkrets av Drammen kommune side 137
mangekanter meter, med to desimaler kvadrater og rektangler Regne ut omkretsen av mangekanter Vurdere unøyaktigheter ved målingen Tegne kvadrat og rektangel når omkretsen er gitt Måle og beregne areal av mangekanter Beregne areal ved å telle kvadratiske ruter Regne ut areal av firkanter Se et mønster mellom areal og omkrets av rektangler Oppgi areal i kvadratcentimeter og kvadratmeter Oppgi areal i cm 2, m 2 og km 2 Tegne kvadrat og rektangel når arealet er gitt Dele sammensatte figurer i kjente geometriske figurer, som trekanter og firkanter, og beregne arealet Regne ut arealet av trekanter Bruke målestokk til å forstørre, og forminske geometriske figurer Forstørre kvadrat, rektangel, og rettvinklete trekanter i forholdet 2:1 Tegne kvadrat, rektangel og rettvinklete trekanter i forholdet 1:5 og 1:10 Lage en plantegning i målestokk 1:100 Forminske kvadrat, rektangel og trekant i forholdet 1:2 Måle volum, og gjøre om mellom målenheter Gjette/anslå volum i liter og desiliter Gjøre om mellom desiliter og liter og motsatt Lese og følge en enkel oppskrift, Velge hensiktsmessig måleredskap for volum Skrive desiliter som dl og liter som l f.eks. - bolle- og pizzadeig - vafler Drammen kommune side 138
Måle volum i liter og desiliter 6.10 Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tabeller, tekstoppgaver og problemløsing Bruke relevant informasjon, i tabeller tekstoppgaver og problemløsing, til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart i tabeller, tekstoppgaver og problemløsing 5. trinn Periodeplan 4 Kompetansemål Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Drammen kommune side 139
finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er Drammen kommune side 140
Læringsmål Tall og algebra Eleven skal kunne: addere og subtrahere med positive flersifrete heltall regne med negative tall utvikle og bruke metoder for hoderegning med addisjon og subtraksjon bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster Geometri Eleven skal kunne: navngi og beskrive egenskaper til tre- og firkanter speile, forskyve og rotere figurer navngi, tegne, måle og beskrive vinkler lage geometriske mønster Måling Eleven skal kunne: navngi, tegne, måle og beskrive vinkler Drammen kommune side 141
Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall og algebra Addere og subtrahere med positive flersifrete heltall. Addere og subtrahere med positive tresifrete heltall, Addere og subtrahere med positive femsifrete heltall, Addere og subtrahere med flere positive heltall, + 234 384 12384 + 24248 +248 +24248 =36866 =632 Eller andre løsningsmetoder. =36632 Eller andre løsningsmetoder. Eller andre løsningsmetoder og argumentere for disse. Regne med negative tall Regne uttrykk som: Regne uttrykk som: Regne uttrykk som: -3 + 7 = -4 3 = -4 7 = Utvikle og bruke metoder for hoderegning, med addisjon og subtraksjon Regne i hodet med tosifrete tall, Regne tierovergang i hodet med tosifrete tall, Regne i hodet med flere ledd, Drammen kommune side 142
: 62 50 = 60 50 + 2 =12 62 53 = 60 50 1 = 9 62 50 + 7 = 60 50 + 9 = 19 Bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-5 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen fra 1-7 og 10-gangen for å svare på multiplikasjonsog divisjonsstykker, Bruke multiplikasjonstabellen 1 10, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker f. eks.: f. eks.: 15: 3 = 5 fordi 3 5 = 15 36: 6 = 6 fordi 6 6 = 36 Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-5 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1-7 og 10-gangen Lage og løse ulike divisjonsoppgaver, for tall i 1-10-gangen Utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster Beskrive, fortsette og lage tallrekker, som stiger eller synker, med samme tall, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med variabel økning eller minking, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med figurtall, brøk og tideler, Tall i multiplikasjons-tabellen - kvadrattall og og 7 10 13 16 - trekanttall 3,2 3,1 3,0 og 23 19 15 11 Geometri Navngi og beskrive egenskaper Navngi kvadrat, rektangel og rettvinklet trekant Navngi parallellogram, trapes, likesidet og like- Beskrive egenskaper som vinkler, lengde, diagonaler og parallelle sider til figurene nevnt i mestringsnivå 1 og 2 Drammen kommune side 143
til tre- og firkanter beint trekant Regne ut vinkler i firkanter Beskrive egenskaper, som vinkler og like lange sider i disse figurene Beskrive egenskaper som vinkler, like lange sider og parallelle sider i disse figurene Egenskaper til parallelle linjer Regne ut vinkler i trekanter Speile, forskyve og rotere figurer Speile tre- og firkanter på prikkark, ruteark og i koordinatsystem Forskyve og rotere tre- og firkanter på prikkark, ruteark og i koordinatsystem Speile, forskyve og rotere tre, fire- og mangekanter digitalt Bruke speiling, forskyvning og rotasjon til å lage mønster Bruke forskyvning, speiling og rotasjon til å lage digitale mønster Lage geometriske mønster Lage geometriske mønster ved speiling Lage geometriske mønster ved forskyving Lage geometriske mønster ved rotasjon Måling Navngi, tegne, måle og beskrive vinkler Bruke gradskive til å måle vinkler på 45 0, 60 0, og 90 0 Måle vinkler i kvadrat og rektangel Tegne vinkler på 45 0, 60 0, 90 0, 180 0 og 360 0 med linjal og gradskive Tegne og navngi stump, spiss og rett vinkel Måle og regne med vinkler i firkanter Tegne tre- og firkanter ut fra en hjelpefigur med oppgitte lengder og vinkler Måle og regne med vinkler i trekanter Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne Lese og finne relevant informasjon i tabeller, tekstoppgaver og problemløsning Bruke relevant informasjon i tabeller, tekstoppgaver og problemløsning, til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart i tabeller, tekstoppgaver og problemløsning Drammen kommune side 144
valg av regneart 5.6 6. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Drammen kommune side 145
Læringsmål Tall og algebra Eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for heltall og desimaltall addere og subtrahere med positive og negative hele tall, ved hjelp av tallinje plassere desimaltall på tallinje addere og subtrahere med desimaltall, og kontrollere utregningen med lommeregner multiplisere med heltall dividere med heltall multiplisere med desimaltall bruke hoderegning med multiplikasjon finne tallmønster i tallrekker med desimaltall Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Drammen kommune side 146
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Beskrive plassverdisystemet for heltall og desimaltall Angi på hvilken plass sifferet står i et flersifret tall med og uten desimaler, : På hvilken plass står sifferet 5 i tallet 4,25? Svar: hundredelsplassen Gjøre rede for verdien til sifferet i et flersifret tall, med og uten desimaler, Hva er verdien til sifferet 5 i tallet 4,25? Svar: 0,05 Skrive tallet på utvidet form, 4,25 = 4 + 0,2 + 0,05 Addere og subtrahere med positive og negative hele tall, ved hjelp av tallinje. Skrive positive og negative tall, i stigende og synkende rekkefølge, Benytte tallinje til å beregne stigende og synkende temperaturer, Benytte hoderegning til å beregne forskjeller mellom hele positive og hele negative tall, : -13, -7, 2, 5, 12. Vise på en tallinje hva som skjer hvis det er -5 grader og den synker/stiger med 7 grader. Regne i hodet, -5+9. Plassere desimaltall på tallinja Plassere desimaltall på en gradert tallinje mellom 0 og 1, Plassere desimaltall på en gradert tallinje mellom 0 og 0,1, Plassere desimaltall på en gradert tallinje mellom 0 og 0,01, Drammen kommune side 147
Plasser tallene 0,3 og 0,7 på tallinja Plasser tallene 0,04 og 0,09 på tallinje. Plasser tallene 0,002 og 0,008 på tallinje. Addere og subtrahere med desimaltall, og kontrollere utregningen med lommeregner Veksle tideler i en hel, Addere og subtrahere med en desimal, Addere og subtrahere med flere desimaler 2165,52+773,68=2939,20 6+8 tideler er 14 tideler som veksles til 1 hel og 4 tideler. 34,4+62,9=97,3 Multiplisere med heltall Multiplisere med dekadiske enheter Multiplisere med ett flersifret tall Multiplisere to flersifrete tall, 15 100=1500 123 3 = 369 121 13 = 1573 Kunne argumentere for løsningsmetoden Dividere med heltall Dividere med tall som går opp i multiplikasjonstabellen Dividere med dekadisk enhet, Dividere med et flersifret tall, 135: 10=13,5 125: 5 = 25 Kunne argumentere for løsningsmetoden Multiplisere med desimaltall Multiplisere et desimaltall med 10, Multiplisere et desimaltall med 100, Multiplisere to desimaltall med hverandre, Drammen kommune side 148
5,86 10=58,6 7,934 100=793,4 4,87 2,6= 12,662 Bruke hoderegning med multiplikasjon Multiplisere et heltall med 10, Multiplisere et desimaltall med 10 Multiplisere et desimaltall med 100, 1000 osv., 15 10=150 7,63 10=76,3 3,23 1000=3230 Finne tallmønster i tallrekker med desimaltall Finne tallmønster i tallrekker med en desimal Finne tallmønster i tallrekker med to desimaler Finne tallmønster i tallrekker med tre desimaler Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning Bruke relevant informasjon, i tabeller diagram, tekstoppgaver og problemløsning, til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart og benevning i tekst- og problemløsningsoppgaver 6.10 Lage egne tekst- og problemløsningsoppgaver 7.4 Drammen kommune side 149
6. trinn Periodeplan 2 Kompetansemål Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar Statistikk og sannsynlighet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment Drammen kommune side 150
representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Drammen kommune side 151
Læringsmål Tall og algebra Eleven skal kunne: forstå brøk som del av en helhet finne likeverdige brøker utvide og forkorte brøker addere og subtrahere brøker, med lik og ulik nevner multiplisere heltall med brøk regne om fra brøk til desimaltall og prosent plassere brøk på tallinja Statistikk og sannsynlighet Eleven skal kunne: samle inn, ordne, presentere og tolke enkle data lage tabell og diagram i et regneark forklare og finne typetall, median og gjennomsnitt vurdere sannsynlighet i dagligdagse sammenhenger vurdere sannsynligheten i et spill og eksperiment Matematiske tekster Eleven skal kunne: Drammen kommune side 152
finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall Forstå brøk som del av en helhet Finne oppgitt brøkdel av en mengde, lengde eller figur, Plukk ut ¼ av kulene i posen Bestemme brøkdelen av en mengde, lengde og en figur, og uttrykke dette i dagligspråk og som brøk, - hvor stor del er jenter i klassen vår? Finne helheten når brøken er gitt, I en klasse på 20 elever er ¼ jenter. Hvor mange jenter er det i klassen? - hvor stor del av brikkene er gule? Del linjestykket i 4 like deler, - hvor stor er hver del når vi bretter et tau i fire like deler? - Hvis 1/5 av tauet er 20 cm, hvor langt er tauet? Fargelegg ¼ av rutene - Hvor stor del av figuren er fargelagt? Denne ruta er 1/3 av hele figuren. Tegn hele figuren Drammen kommune side 153
Oversette hverdagsspråket til brøk, - hvor mange lag får vi når vi tar «inndeling til fire»? Hvor mye er - skriv «halvparten av» og «en av fire» som brøk Plassere brøk på tallinja Plassere 1/4 på tallinja Plassere 1/10 på tallinja Plassere en gitt brøk på tallinja, 3/8 Finne likeverdige brøker Finne likeverdige halve og kvarte brøker Finne likeverdige brøker uansett verdi Drammen kommune side 154
Utvide og forkorte brøker Kunne utvide og forkorte halve brøker, Kunne utvide og forkorte kvarte brøker, Kunne utvide og forkorte brøker uansett verdi, Addere og subtrahere med lik og ulik nevner Addere og subtrahere brøker med lik nevner, Addere og subtrahere brøker hvor kun en brøk skal utvides eller forkortes, Addere og subtrahere brøker hvor begge utvides eller forkortes, Multiplisere heltall med brøk Kunne multiplisere heltall med halve brøker, Kunne multiplisere heltall med kvarte brøker, Kunne multiplisere heltall med brøker uansett verdi, Drammen kommune side 155
Regne om fra brøk til desimaltall og prosent Regne om fra hel og halv brøk til desimaltall og prosent Regne om fra kvart brøk til desimaltall og prosent, Regne om fra brøk til desimaltall og prosent Statistikk Samle inn, ordne, presentere og tolke enkle data Samle inn data fra nærmiljøet eller Internett Sortere data og lage en tabell Gjennomføre en enkel undersøkelse Presentere data i en tabell Begrunne valg av tabell og diagram Lage en tabell med utgangspunkt i et søylediagram Lage et søylediagram med utgangspunkt i en tabell Lese av enkle tabeller og søylediagram Samtale om hva tabellen/søylediagrammet forteller om datamaterialet Tolke tabeller og søylediagram Finne informasjon i tabeller og søylediagram 8.10 Lage tabell og diagram i et regneark Sortere data og lage en lesbar digital tabell Bruke formel for addisjon Lage et lesbart digitalt søylediagram Lage et lesbart digitalt sektor- eller linjediagram Vurdere valg av diagram Drammen kommune side 156
Forklare og finne typetall og median Vite at typetall og median måler gjennomsnitt i et datamateriale, Finne typetall og median i et datamateriale, finne median i en partallrekke, Typetall er tallet som fremgår flest ganger I tallrekken 9 2 8 4 2 8 9 3 9 er typetallet 9 2 2 3 4 4 8 8 9 9 9 Median er det midterste tallet i en stigende tallrekke For å finne medianen, sorter i stigende rekkefølge: 4+8=12 12:2=6 I tallrekken 2 2 3 4 8 8 9 9 9 er medianen 8. Median er lik 6 Vurdere og sammenligne typetall, median og gjennomsnitt Sannsynlighet Vurdere sannsynlighet i dagligdagse sammenhenger Si med sikkerhet at noe kommer til å skje eller helt sikkert ikke kommer til å skje Vite at når noe helt sikkert hender har det sannsynlighet 1, når noe helt sikkert ikke hender har det sannsynlighet 0 Vite at når noe hender halvparten av gangene har det sannsynlighet Vurdere sannsynligheten i spill og eksperiment Si sannsynligheten for å vinne på et lykkehjul Vite hva sannsynligheten for å kaste en sekser med en terning er, Vite hva sannsynligheten for å få 4 eller mer på en terning er, feks: : Drammen kommune side 157
Matematiske Tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning Bruke relevant informasjon,i i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning, til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart og benevning, i tekst- og problemløsningsoppgaver Lage egne tekst- og problemløsningsoppgaver 6.10 7.4 Drammen kommune side 158
6. trinn Periodeplan 3 Kompetansemål Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Drammen kommune side 159
Læringsmål Måling Eleven skal kunne: måle vekt og gjøre om mellom g, hg, kg og tonn måle volum og gjøre om mellom cl, dl og l måle tid og beregne tid mellom to klokkeslett bruke målestokk på kart til å beregne avstand bruke forhold i praktiske sammenhenger regne med fart regne om mellom valutaer Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Drammen kommune side 160
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Måle vekt og gjøre om mellom g, hg, kg, tonn Måle vekt og gjøre om fra g til kg og kg til tonn, og motsatt, Gjøre om fra g til hg og fra hg til kg, og motsatt, Gjøre om til relevant vektenhet og regne ut vekten 1250 g = 1,25 kg 1600k g = 1,6 tonn 1250 g = 12,5 hg 12,5 hg = 1,25 kg Måle volum og gjøre om mellom cl, dl, l Måle volum og gjøre om fra dl til l, og motsatt, Gjøre om fra cl til dl og cl til l, og motsatt, Gjøre om til relevant volumenhet og regne ut volumet, 17 dl = 1,7 l 350 cl = 35 dl 5400 cl = 54 l 17dl+0,4l= 1,7l+0,4l= 2,1l Måle tid og beregne tid mellom to klokkeslett Måle tid i minutter og sekunder Måle tid i tiendeler og hundredeler Finne to klokkeslett, f.eks. i en tabell, og regne ut hvor lang tid turen tar, Regne ut tiden mellom to gitte klokkeslett på hele og halve timer, Regne ut tiden mellom to gitte klokkeslett, Avreise Trondheim S kl. 07.40 Drammen kommune side 161
: Ankomst Bodø kl. 17.25 Fra 16.30 til 18.00 er 1t og 30 min Fra 16.25 til 18.50 er 2 t 15 min. Svar: 9 t og 45 min Bruke målestokk på kart for å beregne avstand Vite at målestokk 1: 10 000 på et kart betyr at 1 cm på kartet er 10 000 cm i virkeligheten Vite at 15 cm på det samme kartet er 150 000 cm i virkeligheten Regne ut avstanden mellom to byer på et kart og regne om til passende målenhet Bruke forhold i praktiske sammenhenger Blande gitt mengde væske når forholdstallet er 1: 4, Bande en liter ferdig saft når forholdstallet 1: 4 er gitt, Blande en gitt mengde væske, når forholdstallet 3:8 er gitt, og doble oppskriften, 1dl saft 1dl saft + 4 dl vann. 3 dl saft + 8 dl vann. 4dl vann 1 2=2 3 dl + 8 dl = 11 dl 4 2=8 11 dl 2 = 22 dl 2 dl saft 8 dl vann 2 dl +8 dl = 10 dl = 1l Regne med fart Vite hva km/t betyr, Regne ut hvor langt man har kjørt på 2 el. flere timer når man får oppgitt km/t., Regne ut farten når tid og strekning er oppgitt Vite at hvis du kjører 60 km/t, har du forflyttet deg 60 km på en time 60 km/t 2t= 120 km En bil kjører 210 km på 3 timer, hvor fort kjører bilen? Drammen kommune side 162
210 km:3t=70 km/t Regne om mellom valutaer Regne om fra en annen valuta til norske kroner når kursen er oppgitt Finne prisen i annen valuta når vekslingskursen og prisen i NOK er oppgitt, Finne valutakursen når prisen i annen valuta og NOK er oppgitt, 1 Euro koster 8 kr Hvor mange norske kroner får vi hvis vi veksler inn 20 Euro En skinnfotball koster 480 i Norge. Hvor mange Euro tilsvarer det? I nettbutikken Salg & Kjøp er prisen på en iphone oppgitt til både 4000 NOK og 500 Euro Hva er vekslingsforholdet mellom NOK og Euro? Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning Bruke relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning, til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart og benevning i tekst- og problemløsningsoppgaver Lage egne tekst- og problemløsningsoppgaver 6.10 7.4 Drammen kommune side 163
6. trinn Periodeplan 4 Kompetansemål Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Drammen kommune side 164
Læringsmål Måling Eleven skal kunne: regne ut areal av trekanter og firkanter regne ut overflaten av enkle tredimensjonale figurer regne ut volumet av et rett prisme måle vinkler med gradskive Geometri Eleven skal kunne: beskrive egenskaper til todimensjonale figurer beskrive egenskaper til tredimensjonale figurer bygge tredimensjonale figurer tegne perspektivtegninger med et forsvinningspunkt plassere punkter i et koordinatsystem beskrive plasseringen til en figur i et koordinatsystem fastslå avstanden mellom to punkter, som ligger parallelt med aksene, i et koordinatsystem beskrive og gjennomføre speiling beskrive og gjennomføre rotasjon Matematiske tekster Eleven skal kunne: Drammen kommune side 165
finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Måling Regne ut arealet av kvadrat og rektangel Regne ut arealet av en rettvinklet trekant Regne ut arealet av en trekant Regne ut arealet av tre- og firkanter Regne ut overflaten av enkle tredimensjonale figurer Regne ut overflaten til en kube Regne ut overflaten til rett firkanta prisme Regne ut overflaten til en pyramide Regne ut volumet av et rett firkanta prisme Regne ut volum av en kube Regne ut volum av rett firkanta prisme Regne ut volum av et rett firkanta prisme, og gjøre om til liter Måle vinkler med gradskive Måle og tegne en 90⁰ og 45⁰ vinkel Måle og tegne alle vinkler med runde tall, Måle og tegne alle vinkler, 10⁰, 130⁰. 17⁰, 84⁰. Geometri Beskrive egenskaper til todimensjonale figurer Finne ut om vinklene i en todimensjonal figur er rett, stump el. spiss Finne ut om linjene i en todimensjonal figur er parallelle Finne diagonalene i en todimensjonal figur Finne ut om diagonalene står vinkelrett på hverandre Beskrive egenskaper til tredimensjonale Beskrive tredimensjonale figurer i skole- Beskrive tredimensjonale figurer fra Beskrive tredimensjonale figurer fra kjen- Drammen kommune side 166
figurer bygget, kjente bygninger i nærmiljøet, te byggverk i Norge, flater Flater og vinkler Flater og vinkler Bygge tredimensjonale figurer Bygge en kube Bygge en pyramide Bygge ei bru eller en heisekran Tegne perspektivtegninger med et forsvinningspunkt Tegne inn forsvinningspunktet i et bilde Tegne et prisme ved hjelp av et forsvinningspunkt Tegne et hus ved hjelp av et forsvinningspunkt Plassere punkter i et koordinatsystem Plassere et punkt mellom de to positive aksene i et koordinatsystem, Plassere et punkt på koordinatsystemet, Plassere et punkt på et koordinatsystem ved hjelp av GeoGebra Gf A(2,5) A(-3,7) Beskrive plasseringen til en figur i et koordinatsystem Beskrive en figur, ved hjelp av koordinater, mellom de to positive aksene i et koordinatsystem, Beskrive en figur ved hjelp av koordinater i et koordinatsystem, Lage og beskrive en figur i GeoGebra Kvadrat: A(1,3), B(9,3), C(9,8), D(1,8) Trekant: A(2,-2), B(0,4), C(-3,-2) Fastslå avstanden mellom to punkter, som ligger parallelt med aksene, i et koordinatsystem Fastslå avstanden mellom to punkter, mellom de to positive aksene i et koordinatsystem, Fastslå avstanden mellom to punkter i et koordinatsystem, Lage tekstoppgaver som skal løses ved bruk av koordinatsystem på ark eller digitalt Drammen kommune side 167
A(7,3), B(7,-5) A(4,3), B(9,3) (9-4, 3-3)= (5,0) (7-7, 3- (-5) )= (0,8) Det er åtte ruter mellom de to punktene. Det er fem ruter mellom de to punktene Beskrive og gjennomføre speiling Speile en figur om en av aksene i et koordinatsystem Speile en figur om en av aksene i et koordinatsystem Speile en figur om en akse i et koordinatsystem Navngi de nye punktene til figuren Beregne avstanden mellom de gamle og de nye punktene Beskrive og gjennomføre rotasjon Rotere en gitt figur 180⁰ Rotere en gitt figur 90⁰ Rotere en figur 270⁰ Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning Bruke relevant informasjon, i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning, til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart og benevning i tekst- og problemløsningsoppgaver Lage egne tekst- og problemløsningsoppgaver 6.10 7.4 Drammen kommune side 168
7. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Drammen kommune side 169
Læringsmål Tall og tallforståelse Eleven skal kunne: bruke titallssystemet regne med de fire regneartene regne med negative tall regne i hodet finne tallmønster i tallrekker med desimaltall Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Drammen kommune side 170
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall og algebra Bruke titallssystemet Bestemme sifrenes verdi ut fra deres plassering i tallet Lese og skrive sekssifra tall Bestemme sifrenes verdi i et desimaltall ut fra deres plassering Plassere heltall på tallinja Plassere desimaltall på tallinja Rangere tall på tallinja Finne antall siffer i et tall Avgjøre om et tall er primtall Faktorisere høye tall, Forklare forskjell på partall og oddetall Skrive et tall på utvidet form ved hjelp av dekadiske enheter, 124=2 2 31 Skrive et tall på utvidet form, 231=200+30+1 231=2 100+3 10+1 1 Skrive et tall på utvidet form som vanlig tall, Runde av et desimaltall til et gitt antall desimaler, Runde av tallet 3,4256 til tre desimaler Faktorisere enkle tall, 2 100+3 10+1 1=231 1) 6=2 3 Faktorisere tall, Drammen kommune side 171
2) 12=2 2 3 1) 42= 2 3 7 2) 81=3 3 3 3 Runde av et helt tall til nærmeste hele 10 er og 100 er 12 10 167 200 Runde av desimaltall til hele tall, 4,12 4 123,7 124 Regne med de fire regneartene Utføre addisjon og subtraksjon med hele tall, både med og uten tierovergang Utføre addisjon og subtraksjon med desimaltall Multiplisere desimaltall der begge faktorene er desimaltall, Multiplisere hele tall med få siffer 3 34= Multiplisere hele tall med flere siffer, Eks: 123 34= 2,3 13,4= Dividere med desimaltall i divident og divisor, Dividere enkle tall som går opp i gangetabellen, 14:2= 28:4= Multiplisere tall der en av faktorene er desimaltall, 12,3 6= 123,4:0,15= Regne med riktig regnerekkefølge i lengre uttrykk (NB! Ikke krav om parenteser!), Multiplisere og dividere hele tall Dividere hele tall med flere siffer, -2 3+5 6-4-8:2=16 Drammen kommune side 172
med dekadiske enheter 125:5= Dividere tall der dividenten er desimaltall, 125,5:5= Regne med riktig regnerekkefølge i enkle uttrykk, : 1) 2 5-3=7 2) 4+6 5=34 Multiplisere og dividere desimaltall med dekadiske enheter Regne med overslag Regne med negative tall Plassere negative tall på tallinja Regne enkle oppgaver med negative tall, 4 8 = 4 Problemløsningsoppgaver knyttet til negative tall, Odd Arne leser av temperaturen over en uke. Den høyeste temperaturen han måler er 5 C og den laveste er -7 C. Hvor mange grader forskjell er det mellom den høyeste og den Drammen kommune side 173
3 + 5 = 2 laveste temperaturen? Regne i hodet Multiplikasjonstabellen fra 1-10 Divisjon der svaret er et tall i den lille multiplikasjonstabellen Multiplisere og dividere med 10, 100 og 1000 Addere tosifra tall Subtrahere tosifra tall Addere og subtrahere flersifrete tall Utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønster Beskrive, fortsette og lage tallrekker som stiger eller synker med samme tall, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med variabel økning eller minking, Beskrive, fortsette og lage tallmønster med figurtall, brøk og tideler, 1) Tall i multiplikasjons-tabellen - kvadrattall : og - trekanttall 2) 7 10 13 16 og og 3,2 3,1 3,0 3) 23 19 15 11 Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning Bruke relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning, til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart og benevning i tekst- og problemløsningsoppgaver Lage egne tekst- og problemløsningsoppgaver Drammen kommune side 174
6.10 7.4 7. trinn Periodeplan 2 Kompetansemål Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar Drammen kommune side 175
Statistikk og sannsynlighet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Læringsmål Tall og algebra Eleven skal kunne: forstå brøk som del av en helhet plassere brøk på tallinja finne likeverdige brøker uttrykke brøk på ulike måter regne med brøk uttrykke og regne med prosent Statistikk og sannsynlighet Eleven skal kunne: samle inn, ordne, presentere og tolke enkle data Drammen kommune side 176
lage tabell og diagram i et regneark finne og beregne ulike sentralmål vurdere sannsynlighet i enkle dagligdagse situasjoner vurdere sannsynligheten i spill og eksperiment Matematiske tekster Eleven skal kunne: finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Tall og algebra Forstå brøk som del av en helhet Finne oppgitt brøkdel av en mengde, lengde eller figur, Plukk ut 1/4 av kulene i posen Bestemme brøkdelen av en mengde, lengde og en figur og uttrykke dette i dagligspråk og som brøk, - hvor stor del er jenter i klassen vår? Finne helheten når brøken er gitt, - i en klasse på 20 elever er 1/4 jenter. Hvor mange jenter er det i klassen? Del linjestykket i 4 like deler, - hvor stor del av brikkene er gule? - hvis 1/4 av tauet er 20 cm, hvor langt er tauet? -hvor stor er hver del når vi bretter et tau i fire like deler? Drammen kommune side 177
Fargelegg 1/4 av rutene - hvor stor del av figuren er fargelagt? Denne ruta er 1/3 av hele figuren. Tegn hele figuren. Oversette hverdagsspråket til brøk, Hvor mye er -hvor mange lag får vi når vi tar «inndeling til fire»? - skriv «halvparten av» og «en av fire» som brøk Plassere brøk på tallinja Plassere brøkene Plassere brøkene Plassere en gitt brøk på tallinja, på tallinja på tallinja Finne likeverdige brøker Finne likeverdige halve og kvarte brøker, Finne likeverdige brøker til Finne likeverdige brøker uansett verdi Drammen kommune side 178
. Uttrykke brøker på ulike måter Illustrere ulike brøker, Utvide brøker, Sortere brøker etter størrelse 1/4 : utvide brøken med 3 Rangere enkle brøker ved å bruke symbolene <, > og = Peke på teller og nevner i en brøk Forkorte brøker, Gjøre om desimaltall til brøk, forkort brøken med 2 Gjøre om mellom blandet tall og uekte brøk (begge veier), Drammen kommune side 179
Gjøre om brøker til desimaltall, Forklare begrepene teller og nevner Regne med brøk Utføre addisjon og subtraksjon av brøker, med lik nevner, Utføre addisjon og subtraksjon, med brøker med ulik nevner, Utføre addisjon og subtraksjon av brøkuttrykk med blanda tall, Utføre addisjon og subtraksjon av brøker, hvor en av nevnerne er fellesnevner Multiplisere heltall med brøk Multiplikasjon av brøk, Dividere med ¼ Dividere med ½ Forkorte svaret og/eller gjøre om til blanda tall Finne brøkdelen av en gitt mengde (i tekstoppgaver), Drammen kommune side 180
2/5 av 100kr Uttrykke og regne med prosent Vite at % betyr hundredeler Gjøre om mellom enkle brøker, desimaltall og prosent Finne hvor mange prosent et tall utgjør av et annet I en klasse på 30 elever er det 20 jenter. Hvor mange prosent er jenter? Bestemme hvor stor del av figuren som er skravert når 25 %, 50 %, 75 % er skravert Bestemme hvor mange prosent av en figur som er fargelagt Vite hvor mye 10 % og 50 % av et tall er, Finne prosentdelen av et tall, Finn 50 % av 200 Hvor mye er 10 % av 50 kr? Statistikk Samle inn, ordne, presentere og tolke enkle data Samle inn data fra nærmiljøet eller Internett Sortere data og lage en tabell Gjennomføre en enkel undersøkelse Presentere data i en tabell Presentere data fra en tabell i et sektor- eller linjediagram Lese av enkle tabeller og søylediagram Lage et søylediagram med utgangspunkt i en tabell Lage en tabell med utgangspunkt i et søyle- eller sektordiagram Drammen kommune side 181
Samtale om hva tabellen/søylediagrammet forteller om datamaterialet Begrunne valg av tabell og diagram Finne informasjon i tabeller og søylediagram Tolke tabeller og søylediagram 8.10 Lage tabell og diagram i et regneark Sortere data og lage en lesbar digital tabell Bruke formel for addisjon lage et lesbart digitalt søylediagram Lage et lesbart digitalt sektor- eller linjediagram Vurdere valg av diagram Finne og beregne ulike sentralmål Vite at typetall og median måler gjennomsnitt i et datamateriale, Typetall er tallet som fremgår flest ganger Median er det midterste tallet i en stigende tallrekke Finne typetall og median i et datamateriale, f.eks I tallrekken 9 2 8 4 2 8 9 3 9 er typetallet 9 For å finne medianen, sorter i stigende rekkefølge: I tallrekken Finne median i en partallsrekke, 2 2 3 4 4 8 8 9 9 9 4+8=12 12:2=6 Median er lik 6 2 2 3 4 8 8 9 9 9 er medianen 8 Beregne gjennomsnitt av inntil 5 observasjoner Beregne gjennomsnitt av flere observasjoner Vurdere og sammenligne typetall, median og gjennomsnitt Drammen kommune side 182
Sannsynlighet Vurdere sannsynlighet i enkle dagligdagse situasjoner Si med sikkerhet at noe kommer til å skje, eller helt sikkert ikke kommer til å skje Vite at når noe helt sikkert hender har det sannsynlighet 1, når noen helt sikkert ikke hender har det sannsynlighet 0 Vite at når noe hender halvparten av gangene har det sannsynlighet 1/2 Vurdere sannsynligheten i spill og eksperiment Gjøre eksperiment med terningkast eller lykkehjul, føre resultatene inn i en tabell og samtale om resultatene Finne sannsynligheten for en enkelthendelse, Få en sekser på en terning Finne sannsynligheten for flere enkelthendelser og uttrykke dette som brøk, Hva er sannsynligheten for å få 4 eller mer på en terning? Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Lese, og finne relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning Bruke relevant informasjon, i tabeller diagram, tekstoppgaver og problemløsning, til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart og benevning i tekst- og problemløsningsoppgaver 6.10 Lage egne tekst og problemløsningsoppgaver 7.4 Drammen kommune side 183
7. trinn Periodeplan 3 Kompetansemål Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Drammen kommune side 184
Læringsmål Måling Eleven skal kunne: beregne tid mellom to klokkeslett beregne vei, fart og tid bruke målestokk på kart til å beregne avstand bruke forholdsregning i praktiske situasjoner regne om mellom valutaer omgjøring mellom måleenheter for lengde, masse, volum og tid Matematiske tekster Eleven skal kunne finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Drammen kommune side 185
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Måling Beregne tid mellom to klokkeslett Regne ut tiden mellom to gitte klokkeslett på hele og halve timer, Regne ut tiden mellom to gitte klokkeslett, Finne to klokkeslett, f.eks. i en tabell, og regne ut hvor lang tid turen tar, Fra 16.25 til 18.50 er 2 t 15 min Fra 16.30 til 18.00 er 1t og 30 min Avreise Trondheim S kl. 07.40 Ankomst Bodø kl. 17.25 Svar: 9 t og 45 min Beregne vei, fart og tid Vite hvor langt man kommer på en time ved oppgitt hastighet i km/h Beregne hvor langt en bil forflytter seg i løpet av en gitt tid, når hastighet er kjent, Finne hastighet når lengde og tid er gitt, : Per kjører 120 km på 1,5 timer. Hvor stor gjennomsnittshastighet har han? Britt kjører med en hastighet på 40 km/h. Hvor langt kommer hun på 2,5 timer? Finne tid når lengde og hastighet er gitt, Hvor lang tid tar det å kjøre 8 mil når du kjører med en hastighet på 40 km/h? Bruke målestokk i tegning og enkle Tegne en tre- eller firkant i målestokk 1:2 Tegne en plan figur i målestokk 1:10 Tegne en plan figur i oppgitt målestokk Drammen kommune side 186
beregninger (forminske) og 2:1 (forstørre) Beregne virkelig lengde når målestokk er gitt Beregne lengde på bilde/kart når virkelig lengde og målestokk er oppgitt Bruke forholdsregning i praktiske situasjoner Blande gitt mengde væske når forholdstallet er 1: 4 Blande en liter ferdig saft når forholdstallet 1: 4 er gitt : Blande en gitt mengde væske, når forholdstallet 3:8 er gitt, og doble oppskriften, f,eks: 1dl saft 4dl vann 1dl saft + 4 dl vann. 1 2=2 4 2=8 2 dl saft 8 dl vann 3 dl saft + 8 dl vann. 3 dl + 8 dl = 11 dl 11 dl 2 = 22 dl 2 dl +8 dl = 10 dl = 1l Regne om mellom valutaer Regne om fra en annen valuta til norske kroner når kursen er oppgitt, Finne prisen i annen valuta når vekslingskursen og prisen i NOK er oppgitt, 1 Euro koster 8 kr En skinnfotball koster 480 i Norge. Hvor mange norske kroner får vi hvis vi veksler inn 20 Euro Hvor mange Euro tilsvarer det? Omgjøring mellom måleenheter for lengde, masse, volum og tid Enkle omgjøringer mellom måleenheter, Utføre enkle omgjøringer knyttet til enheter for masse, lengde og volum (litersystemet), Omgjøringer knyttet til enheter for masse, lengder, volum og tid, Drammen kommune side 187
1kg=1000g 1m=10dm=100cm 12m= dm 1,25km= dm 1cm=10mm 1,3m= cm 45mm= m 1km=1000m 14dl= l 1,23m 3 = dm 3 1mil=10km 4,3kg= g 2,3l= dm 3 1liter=10dl 1m 3 = l 2,5timer= min 1døgn=24timer 1time=60minutter 1minutt=60sekunder Matematiske tekster Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte og begrunne valg av regneart Lese og finne relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning Bruke relevant informasjon i tabeller, diagram, tekstoppgaver og problemløsning til å velge og vise regneart Begrunne valg av regneart og benevning i tekst- og problemløsningsoppgaver Lage egne tekst- og problemløsningsoppgaver 6.10 7.4 Drammen kommune side 188
7. trinn Periodeplan 4 Kompetansemål Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Drammen kommune side 189
Drammen kommune side 190
Læringsmål Måling Eleven skal kunne: måle og beregne omkrets av ulike geometriske figurer beregne areal av ulike todimensjonale figurer beregne overflaten av enkle tredimensjonale figurer beregne volumet av rett firkantet prisme måle og beregne vinkler Geometri Eleven skal kunne: beskrive egenskaper til todimensjonale figurer tegne og konstruere vinkler beskrive og gjennomføre rotasjon avbilde/speile og analysere egenskaper til figurer tegne perspektivtegninger med et forsvinningspunkt Matematiske tekster Eleven skal kunne finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart Drammen kommune side 191
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Måling Måle og beregne omkrets av ulike geometriske figurer Måle og beregne omkrets av tre- og firkanter Måle og beregne omkrets av figurer sammensatt av tre- og firkanter Måle og beregne omkrets av sirkel Beregne arealet av ulike todimensjonale figurer Beregne arealet av kvadrat og rektangel Beregne arealet av rettvinklede trekanter med benevning Beregne arealet av trekanter og sirkel Beregne overflaten av enkle tredimensjonale figurer Beregne overflaten til en kube Beregne overflaten til et rett firkantet prisme med benevning Beregne overflaten til en pyramide Beregne volumet av rett firkantet prisme Beregne volum av kube Beregne volum av rett firkanta prisme med benevning Beregne volum av rett firkanta prisme og gjøre om til liter Måle og beregne vinkler Måle vinkler på 45 0, 60 0, 90 0, 180 0 og 360 0 med gradskive Måle alle vinkler med hele tiere, : 10⁰, 130⁰ Måle alle vinkler Beregne den tredje vinkelen i en trekant ut fra vinkelsummen Bruke toppvinkler, nabovinkler og vinkelsummer for å beregne vinkler Drammen kommune side 192
Geometri Beskrive egenskaper til todimensjonale figurer Finne ut om vinklene i en todimensjonal figur er rett, stump el. spiss Finne ut om linjene i en todimensjonal figur er parallelle Finne diagonalene i en todimensjonal figur Finne ut om diagonalene står vinkelrett på hverandre Tegne og konstruere vinkler Tegne vinkler på 45 0, 60 0, 90 0, 180 0 og 360 0 med gradskive og linjal Tegne alle vinkler med gradskive og linjal Konstruere 30 0 og 45 0 vinkel Tegne en linje og et gitt linjestykke Konstruere 60 0 og 90 0 vinkel Konstruere en trekant etter oppgitte mål og vinkler Beskrive og gjennomføre rotasjon Rotere en gitt figur 180 0 Rotere en gitt figur 90 0 Rotere en figur 270 0 Avbilde/speile og analysere egenskaper til figurer Navngi sirkel, kvadrat, rektangel, rettvinklet, likesidet og likebeint trekant, parallellogram og trapes Avgjøre om en trekant er likesidet, rettvinklet eller likebeint Begrunne hvorfor en trekant er likesidet, likebeint eller rettvinklet Tegne inn en symmetrilinje i en figur Avgjøre om en firkant er et kvadrat, Rektangel, parallellogram eller trapes Begrunne hvorfor en firkant er et kvadrat, Rektangel, rombe, parallellogram eller trapes Fullføre andre halvdel av en symmetrisk figur Finne symmetrilinjer i en figur Speile en figur om en linje i et koordinatsystem(telle ruter) Tegne en figur i et koordinatsystem etter oppgitte koordinater og speile denne om x- eller y- aksen Speile om en vilkårlig gitt linje i et rutenett/koordinatsystem Tegne perspektivtegninger med et forsvinningspunkt Tegne inn forsvinningspunktet i et bilde Tegne et hus ved hjelp av et forsvinningspunkt Drammen kommune side 193
Drammen kommune side 194