Utviklingsplan for Karmøy 2011-2016

Utviklingsplan for Karmøy 2011-2016 Foto: solstad offshore

Foto: Ørjan B. Iversen 2

Innhold Bakgrunn... 9 Analyse av Karmøy... 12 BEFOLKNINGSUTVIKLING I KOMMUNEN OG REGIONEN... 14 Befolkningsutvikling 1970-2010... 14 Framskriving av folkemengden 2010-2030... 17 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I KARMØY OG HAUGESUNDSOMRÅDET... 18 Næringsutviklingen i Karmøy 2000-2008... 18 Sysselsettingsutviklingen etter 2008... 19 Næringsutviklingen i Haugesundsområdet som helhet... 20 Pendling i det regionale arbeidsmarkedet... 23 UTDANNINGSNIVÅ OG KOMPETANSETETTHET... 24 KOMMUNIKASJONER OG KOMMUNIKASJONSUTVIKLING... 26 Utviklingsplan for Karmøy 2011-2016... 28 VISJON OG MÅL FOR OMSTILLINGSARBEIDET... 30 UTVIKLINGSOMRÅDER FOR Å STYRKE NÆRINGSLIV... 33 ROLLER OG RESSURSER... 33 HANDLINGSPLAN 2011... 34 Utviklingsprogram A: Nye arbeidsplasser... 36 Utviklingsprogram B: Vekstskaperen... 42 Utviklingsprogram C: Karmøy 2020... 46 Budsjett for handlingsplan 2011... 50 3

Sammendrag Utviklingsplan for Karmøy 2011-2016 er et overordnet styringsverktøy for omstillingsarbeidet i Karmøy kommune. Plandokumentet er utarbeidet av kommunen og næringslivet sitt felles næringsutviklingsselskap Karmøy Omstillingsselskap AS. Foto: Ørjan B. Iversen

Utviklingsplanen for Karmøy 2011-2016 er delt i fire hoveddeler. Første del forteller om bakgrunnen for planen og omstillingsarbeidet. Andre del gir en analyse av utviklingen i Karmøy med særlig fokus på næringsutvikling. Tredje del er strategiplanen for 2011-16 med visjon, mål, utviklingsområder og utviklingsprogram som skal gjennomføres for å nå målene. Fjerde del skisserer budsjettet for omstillingsarbeidet i 2011. Omstillingsarbeidet er en ekstraordinær innsats i en tidsavgrenset periode som skal være et supplement til ordinære virkemidler. Bare når de ordinære virkemidlene blir fullt utnyttet, kan omstillingsmidlene gi maksimal effekt. Omstillingsmidlene skal primært anvendes til utviklingsprosjekter i en tidlig fase. Utviklingsplanen består av tre utviklingsprogram som skal skape vekst i næringslivet i Karmøy og regionen, samt bidra til å forme et attraktivt bo- og oppvekstmiljø. Utviklingsprogrammene er: Nye arbeidsplasser, Vekstskaperen og Karmøy 2020. Program Nye arbeidsplasser har fokus på arbeidsplassvekst i Karmøy. Programmet skal bidra til å utvikle næringslivet slik at det blir skapt flere lønnsomme arbeidsplasser både gjennom nyetableringer og i eksisterende næringsliv. Dette programmet vil ha fokus på bedriftsrettede mål og tiltak. Programmet vil være det mest prioriterte av omstillingsprogrammene i 2011. Karmøy Omstillingsselskap er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Program Vekstskaperen har fokus på å gjøre næringslivet i Karmøy til et ledende vekstmiljø, med en robust og markedsrettet næringsstruktur preget av kompetanse, innovasjon, god inntjening og solide bedrifter. Dette programmet består av mer langsiktige bedriftsutviklende mål og tiltak. Lønnsomhetsuvikling, markedsutvikling og økt innovasjonsevne er sentrale fokusområder i programmet. Karmøy Omstillingsselskap er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Program Karmøy 2020 har fokus på å utvikle Karmøy som en næringsvennlig kommune som sikrer et sterkt framtidsrettet næringsliv og høy bostedskvalitet. Dette programmet vil i stor grad bestå av langsiktige mål og tiltak utover omstillingsarbeidet. Karmøy Omstillingsselskap er ansvarlig for gjennomføringen av programmet i tett dialog med Karmøy kommune. Omstillingsselskapets rolle i programmet er å initiere og igangsette viktige tiltak fra næringslivets ståsted. Innenfor hvert utviklingsprogram er det fastsatt målbare mål, prioriterte strategier og prioriterte prosjekter for å nå målene. Figuren på neste side viser en oversikt over oppbyggingen av planen og prioriterte områder innenfor hvert utviklingsprogram. 5

Ny vekst Karmøy 2020 NY vekst karmøy 2020 - bidra til å utvikle næringslivet slik at det blir skapt nye lønnsomme arbeidsplasser både i eksisterende næringsliv og gjennom nyetableringer. gjøre næringslivet i Karmøy til et ledende vekstmiljø, med en robust og markedsrettet næringsstruktur preget av kompetanse, innovasjon, god inntjening og solide bedrifter. utvikle Karmøy som en næringsvennlig kommune som sikrer et sterkt, framtidsrettet næringsliv og høy bostedskvalitet. PROGRAM A: NYE ARBEIDSPLASSER PROGRAM B: VEKSTSKAPEREN PROGRAM C: KARMØY 2020 Måleparameter: Antall nye arbeidsplasser, antall nye bedriftsetableringer og økt grad av arbeidsplassdekning. Måleparameter: Økt lønnsomhetsutvikling, høyere innovasjonsgrad i næringslivet gjennom utvikling av nye produkter/ tjenester og større utviklingsaktivitet i næringslivet. Måleparameter: Karmøy skal være blant de beste kommunene i NHOs årlige kåring Nærings-NM og ha en serviceinnstilt forvaltning som planlegger og gjennomfører nødvendige tiltak for en positiv nærings- og befolkningsvekst. 6

Bakgrunn Karmøy kommune fikk omstillingsstatus i 2010 etter vedtak i Rogaland fylkeskommune. Karmøy ønsker at den langsiktige styrking av næringsgrunnlaget skal skje på næringslivets egne premisser. I fellesskap med næringslivet stiftet kommunen Karmøy Omstillingsselskap AS i 2010 med ansvar for gjennomføring av den ekstraordinære satsingen med å utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser og utvikle en bredere, mer robust og markedsrettet næringsstruktur i kommunen og regionen. Næringslivet er samlet majoritetseiere i selskapet. Selskapet er eid 66% av lokalt næringsliv. Selskapet skal være med å skape en kultur for næringsutvikling preget av vekst, kompetanse, innovasjon og lønnsomhet ved å initiere og koordinere næringsfremmende tiltak. Selskapet har som oppgave å bidra til å utvikle næringslivet slik at det blir skapt flere lønnsomme arbeidsplasser både i eksisterende næringsliv og gjennom nyetableringer. Leder i Karmøy Næringsråd, Anders Rundhaug, ledet valgkomiteen som hadde til oppgave å foreslå eiersammensetning i omstillingsselskapet, sørge for at selskapet ble formelt stiftet og foreslå medlemmer til det første styret i selskapet. Valgkomiteen har bestått av Anders Rundhaug (leder Karmøy Næringsråd), Helga Rullestad (varaordfører Karmøy kommune), Harald Stakkestad (styreleder Haugaland Vekst IKS) og Kjersti Skogland Urrang (Haugesundregionens Næringsforening). Eiere av selskapet er: Hydro Aluminium AS (11%) Solstad Shipping AS (11%) Steinsvik-gruppen AS (11%) Bøhn Regnskap AS (5,5%) Haaland & Thuestad AS (5,5%) Odd Hansen AS (5,5%) Siv. Petter J. Rasmussen AS (5,5%) Karmøy Skipsconsult AS (5,5%) Budal Radio AS (5,5%) Karmøy kommune (24%) Haugaland Vekst IKS (10%) Selskapets styre består av leder Bjørn Bugge (BI Stavanger), Kjell Arvid Svendsen (Karmøy kommune), Hilde Vestheim Nordh (Hydro), Bjørn M. Apeland (Steinsvik-gruppen), Kristine Elisabeth Skeie (Kopervik Ship Management) og Mary Ann Lund (ASKI). 9

Omstillingsstrategien drar opp visjon og mål for framtidens næringsliv, og definerer viktige utviklingsområder for å styrke næringslivet og øke kompetansen i kommunen og regionen. Foto: helge hansen 10

Spesialrådgiver Innovasjon Norge Kjell Åge Sire, ass. direktør Innovasjon Norge Rogaland Audun Rake, spesialrådgiver Innovasjon Norge Hordaland Rolf Middelthon-Moe og næringssjef Rogaland fylkeskommune Norvald Skretting har kvalitetssikret prosessen og koordinert arbeidet med overordnede regionale mål og strategier. Pål Nygård er daglig leder i selskapet. Karmøy Omstillingsselskap har utarbeidet, på oppdrag fra Karmøy kommune, forslag til en overordnet omstillingsstrategi for Karmøy og regionen for perioden 2011-2016. Omstillingsstrategien drar opp visjon og mål for framtidens næringsliv, og definerer viktige utviklingsområder for å styrke næringslivet og øke kompetansen i kommunen og regionen. I tillegg definerer planen tre omstillingsprogram som skal bidra til langsiktig næringsutvikling og befolkningsvekst i hele kommunen. Til grunn for utformingen av planen ligger erfaringer fra andre omstillingsprogrammer. Tendensen er at omstillingsprogrammene først jobber reaktivt og deretter går over til en mer proaktiv arbeidsform lenger ut i prosjektperioden. Eksempler på god praksis fra andre omstillingsområder er bl.a. at: En tidlig i omstillingsperioden går bredt ut for å avdekke lokalt utviklingspotensial. Programmet fokuserer på utvalgte strategier/satsinger for å sikre kontinuitet og langsiktighet. Samtidig som det vises evne til å endre retning underveis når det er nødvendig. Evne til fleksibilitet - flere programmer kan vise til gode resultater på områder som i utgangspunktet lå utenfor det som var utpekt som hovedsatsingsområder for programmet. Programmene rettes mot bransjer hvor kommunen har reelle forutsetninger for å lykkes. Programmene må støtte oppunder den kompetansen og de ressursene som finnes lokalt. Utvikling av et mer differensiert lokalt næringsliv må ha sitt utspring i lokale/regionale ressurser og forutsetninger. Ut fra den overordnede omstillingsplanen utarbeider og gjennomfører Karmøy Omstillingsselskap årlige handlingsprogram for omstillingsarbeidet. Rogaland fylkeskommune gir omstillingsmidler til gjennomføring av prosjekter i planen, og deltar som partner i omstillingsarbeidet sammen med Innovasjon Norge, Karmøy kommune og næringslivet i Karmøy og regionen. Innovasjon Norge er av Kommunal- og regionaldepartementet tildelt rollen som nasjonalt kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid. Innovasjon Norge har på vegne av fylkeskommunene ansvaret for å kvalitetssikre og følge opp anvendelsen av de offentlige midlene i omstillingsprosjekter. Dette innebærer å være en pådriver gjennom rådgivning og oppfølging i omstillingsarbeidet. For å få fram en oversikt over arbeidsplassbehov og næringsmessige utviklingsmuligheter i årene fremover, har omstillingsselskapet utarbeidet en strategisk utviklingsanalyse etter metodikk av Innovasjon Norge. Omstillingsarbeidet i Karmøy vil jevnlig bli evaluert av Innovasjon Norge og fylkeskommunen gjennom et såkalt Programstatusevaluering. 11

Analyse av Karmøy Karmøy er ingen vanlig omstillingskommune med perifer beliggenhet og sterk avhengighet av egen næringsutvikling. Mesteparten av Karmøy kommune er en integrert og sentral del av Haugesunds-områdets regionale bolig- og arbeidsmarked, og dermed en del av Norges rundt tiende største byområde. Dette felles bolig- og arbeidsmarkedet har sitt senter i Haugesund, og strekker seg ca. 2 mil ut i nabokommunene som vist i figur 1.1. kart: google maps En ser av kartskissen i figur 1.1. at mesteparten av Karmøy i dag er innenfor Haugesundsområdets felles bolig og arbeidsmarked, som ellers omfatter Haugesund, mesteparten av Tysvær, store deler av Sveio og litt av Bokn og Vindafjord. Skudeneshavn og deler av Sør-Karmøy er på utsiden av det felles bolig- og arbeidsmarkedet, som i dag strekker seg rundt en halv times reisetid ut fra Haugesund i alle retninger. Det betyr ikke at folk bosatt utenfor området er avskåret fra å benytte seg av arbeidsplassene lenger inne. Mange gjør det. Få vil imidlertid velge å flytte så langt ut fra byen med sikte på å pendle tilbake. Grensene som er forsøkt trukket opp på kartet er for øvrig verken helt nøyaktige eller helt stabile over tid. I høykonjunkturperioder med stor etterspørsel på boligmarkedet sentralt i området, vil grensen trolig flytte seg litt utover, mens den flytter innover igjen når boligetterspørselen avtar. Grensen er også avhengig av veistandarden. Bedre og hurtigere veiforbindelser fører vanligvis til en utvidelse av området. Det viktige for en > Figur 1.1: Haugesundsområdets regionale bolig- og arbeidsmarked kommune med å være en del av et felles bolig- og 12

Foto: Ørjan B. Iversen arbeidsmarked er at man ikke er helt avhengig av egen næringsutvikling for å få vekst i befolkningen, men også kan benytte seg av arbeidsplasser andre steder i det regionale arbeidsmarkedet. Videre kan kommunene innenfor et slikt bolig- og arbeidsmarked langt på vei styre sin egen befolkningsutvikling gjennom å legge til rette for bygging av attraktive boliger. Områder innenfor et slikt regionalt bolig- og arbeidsmarked har dermed i stor grad en boligstyrt befolkningsutvikling. Man er ikke avhengig av å skape nye arbeidsplasser først. Tilhørligheten i det regionale bolig- og arbeidsmarked har betydning både for befolkningsutviklingen i Karmøy, og på kommunens næringsutvikling. Betydning har det også at Skudeneshavn og deler av Sør-Karmøy ligger utenfor det naturlige felles bolig- og arbeidsmarkedet i Haugesundsregionen. Hva må gjøres for å sikre en jevn befolkningsvekst i hele Karmøy når deler av kommunen ikke er en naturlig del i bolig- og arbeidsmarkedet i Haugesundsområdet? Hva må gjøres for å sikre en langsiktig næringsutvikling i hele Karmøy? Hvilke funksjoner må legges utenfor det felles bolig- og arbeidsmarkedet for å få en jevn vekst i hele kommunen og regionen? Dette er sentrale problemstillinger, som også vil være relevante for de aller fleste kommunene i regionen. 13

Befolkningsutvikling i kommunen og regionen En ser av figuren at Karmøy i hele perioden har hatt betydelig vekst i befolkningen. Veksthastigheten har imidlertid avtatt over tid, fra 1,6% pr år på 1970 tallet til befolkningsutvikling 1970-2010 Befolkningsutviklingen i Karmøy og nabokommunene i perioden 1970-2010, er vist i figur 2.2. 0,7% pr år de siste ti årene. Fortsatt har altså Karmøy vekst i befolkningen, men veksthastigheten er i dag trolig i underkant av hva som er optimalt med sikte på å opprettholde barnetallet og en ung befolkning i Figur 2.2: befolkningsutvikling over tid kommunen. Befolkningen totalt pr 1. januar 1970 1980 1990 2000 2010 1149 Karmøy 27307 31717 35094 36971 39624 1106 Haugesund 27391 27114 27600 30362 34049 1145 Bokn 759 725 738 785 831 1146 Tysvær 5483 6902 8013 8828 9928 1160 Vindafjord 7289 7731 8020 8135 8197 1216 Sveio 3477 4216 4582 4623 4999 1151 Utsira 320 265 225 256 218 Regionen totalt 72026 78670 84272 89961 97846 - Karmøy har hatt jevn befolkningsvekst de siste 40 år, men veksthastigheten er mer enn halvert fra 1,6% pr år på 70-tallet til 0,7% de siste ti år. - Samtidig har Haugesund økt sin veksthastighet fra null til 1,2% pr år. - Alle kommunene unntatt Utsira har hatt vekst i perioden. Haugesundsområdet som helhet har vokst med litt under 1% pr år, og er nå landets rundt tiende største regionale byområde. Ser en på Haugesundsområdet som helhet, finner en i figur 2.2 at alle kommunene bortsett fra Utsira har hatt vekst i hele perioden. Videre finner en at Haugesundsområdet samlet de ti siste årene har hatt en veksthastighet på rundt 1,2% pr år, altså mer enn Karmøy. Videre har utviklingen over tid også vært annerledes, slik det framgår av figur 2.3. Mens Karmøy på 1970 og 1980 tallet vokste langt mer enn regionen som helhet, så skiftet dette på 1990 tallet, slik at regionen som helhet de siste årene har vokst mer enn Karmøy. Særlig gjelder dette Haugesund og Tysvær. Kilde: Agenda Kaupang Figur 2.3: årlig befolkningsvekst over tid Analysen til Agenda bemerker at man trolig kan øke befolkningsveksten ved å øke boligbyggingen. Agenda fremhever at kommunen trolig ikke oppfattes som like Karmøy Regionen attraktiv fordi Karmøy fortsatt har et preg av å være et tradisjonelt industrisamfunn, og at næringsutviklingen, særlig innenfor tjenesteyting, de seneste årene har vært for svak. - Karmøy vokste langt mer enn regionene på 1970 og 80 tallet - Men har hatt lavere vekst enn regionen de siste 20 år - Årsaken er for lite næringsutvikling Kilde: Agenda Kaupang 14

Foto: ørjan B. Iversen 15

Framskriving av folkemengden 2010-2030 Forventet befolkningsutvikling i Haugesundsområdet i årene framover, framgår av figur 2.4. Framskrivingen baserer seg på SSBs nye befolkningsframskriving MMMM10, som viser det middelalternativet en vanligvis legger til grunn. Nå skal en ta en slik prognose med store forbehold. I stor grad er dette bare en framskriving av utviklingen de siste En ser av figuren at Karmøy de neste 20 årene ventes å få en årlig vekst i befolkningen på rundt 0,9% i gjennomsnitt, men med en fallende tendens over tid. Når det gjelder nabokommunene, så ventes alle disse også å vokse. Totalt sett regner SSB med en vekst i Haugesundsområdet på rundt 1,2% i gjennomsnitt, altså mer enn for Karmøy. Mest ventes Haugesund å vokse, med rundt 1,4% pr år. årene, som viser at Haugesundsområdet er et attraktivt byområde som er stort nok til å vokse i kraft av sin egen tyngde. Likevel viser framskrivingen at skal Karmøy henge med i utviklingen, må kommunen ta tak, både i sin boligbygging og i sin næringsutvikling. En ser ellers av figur 2.4 at Haugesundsområdet som helhet er et stort regionalt byområde med nesten 100 000 innbyggere fordelt på sju kommuner. Allerede i dag gjør Figur 2.4: Prognose for befolkningsutvikling framover prognose mmmm10 pr. 1. januar 2010 2015 2020 2025 2030 1149 Karmøy 39624 41658 43560 45513 47441 1106 Haugesund 34049 36923 39658 42246 44644 1145 Bokn 831 877 894 927 945 1146 Tysvær 9928 10392 10841 11331 11845 1160 Vindafjord 8197 8295 8416 8599 8828 1151 Utsira 218 227 239 250 262 1216 Sveio 4999 5338 5668 5975 6301 Regionen totalt 97846 103710 109276 114841 120266 dette Haugesundsområdet til Norges rundt tiende største byområde, på linje med Ålesundsområdet, og betydelig større enn for eksempel Tromsø. De neste 20 årene ventes dette byområdet å vokse videre med over 20 000 mennesker. - De neste 20 årene ventes Karmøy å få envekst på 0,9% pr år, men med en fallende tendens. - Haugesund ventes på sin side å få en vekst på 1,4% pr år. - Haugesundsområdet som helhet ventes å vokse med 1,2% pr år, og har i 2030 over 120.000 innbyggere. All kommunene ventes å vokse. Haugesundsområdet befester sin posisjon som regionalt storbyområde. Kilde: Agenda Kaupang 17

Næringsliv og sysselsetting i Karmøy og Haugesundsområdet Næringsutviklingen i Karmøy 2000-2008 En oversikt over næringsutviklingen i Karmøy kommune i perioden 2000-2008, er vist i figur 2.5. Tabellen er hentet fra Arbeidsgiver/Arbeidstakerregisteret og viser først antall sysselsatte fordelt på næring etter bostedskommune, videre antall sysselsatte etter arbeidsstedskommune, og til slutt forskjellen mellom disse, som da blir et mål på inn- og utpendling til Karmøy. Ser en først på sysselsetting etter arbeidssted, finner en at antall arbeidsplasser i Karmøy kommune har økt fra 13200 i år 2000 til 15 200 i 2008, en økning på nær 2000 arbeidsplasser eller 15% på åtte år. Karmøy har dermed hatt en betydelig næringsutvikling i perioden. Samtidig har imidlertid antall yrkesaktive bosatt i Karmøy økt enda mer, fra nær 17300 i år 2000, til nær 20200 i 2008. Resultatet er at Karmøys underskudd på arbeidsplasser har økt med 900 i perioden, fra 4100 i 2000 til 4900 i 2008. Kommunens egendekning på arbeidsplasser, forholdet mellom antall arbeidsplasser og antall yrkesaktive, har de senere år gått litt ned fra vel 76% i 2000 til nær 75% i 2008. Hver fjerde yrkesaktive bosatt i Karmøy må dermed finne sitt arbeid utenfor kommunen. For en kommune som er en del av et regionalt arbeidsmarked rundt en større by, er ikke en dekningsgrad på 75% overraskende. Karmøy utgjør imidlertid en så stor del av dette arbeidsmarkedet at kommunen har et stort ansvar for områdets felles næringsutvikling. Kommunens arbeidsplassdekning bør derfor økes til over 80%. Figur: 2.5: utvikling fra 2000 til 2008 i kommunen sysselsatte personer etter bosted sysselsatte personer etter arbeidssted Netto innpendling 1149 Karmøy 2000 2008 Endring 2000 2008 Endring 2000 2008 Endring Jord- og skogbruk 328 356 28 258 312 54-70 -44 26 Fiske og fangst 278 165-113 242 162-80 -36-3 33 Utvinning av råolje og naturgass 747 1081 334 69 12-57 -678-1069 -391 Industri, bergv. 3496 3842 346 3343 3468 125-153 -374-221 Kraft- og vannforsyning 92 134 42 37 49 12-55 -85-30 Bygge- og anleggsvirksomhet 725 1588 863 1238 1459 221 513-129 -642 Hotell- og restaurantvirksomhet 575 604 29 255 268 13-320 -336-16 Varehandel 2997 2827-170 1579 2011 432-1418 -816 602 Sjøtransport 292 417 125 293 455 162 1 38 37 Transport og kommunikasjon ellers 1288 1100-188 1188 956-232 -100-144 -44 Finansiell tjenesteyting 198 175-23 114 117 3-84 -58 26 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendoms 1084 1394 310 590 863 273-495 -531-37 Off. adm. og forsvar, sosialforsikr. 1251 807-444 1173 599-574 -78-208 -130 Undervisning 1101 1320 219 988 1178 190-113 -142-29 Helse- og sosialtjenester 2227 3669 1442 1351 2782 1431-876 -887-11 Andre sosial og personlige tjenester 449 607 158 344 413 69-105 -194-89 Uoppgitt 153 94-59 133 89-44 -20-5 15 I alt, alle næringer 17281 20180 2899 13195 15193 1998-4086 -4987-901 - Karmøy har bare 75% arbeidsplassdekning. 5000 Karmøyværinger eller en fjerdedel av de yrkesaktive må finne seg jobb utenfor kommunen. - Det er underskudd på arbeidsplasser i stort sett alle næringer, og underskuddet har økt med 900 totalt de siste åtte år. Kilde: A/a-registeret 18

Ser en videre på næringsfordelingen på Karmøy, finner man at industrivirksomhet fortsatt er den dominerende næringen i kommunen, med nesten 3500 arbeidsplasser i 2008 ifølge Agendas analyse. Industrien står dermed fortsatt meget sterkt i Karmøy med nesten en fjerdedel av arbeidsplassene ifølge kategoriseringen til SSB. En ser også at industrisysselsettingen har økt i perioden 2000-2008. De fleste andre steder i landet har industrisysselsettingen gått kraftig ned i dette tidsrommet. Ellers ser man av figur 2.5 at bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel er store næringer i Karmøy, som begge har økt sin sysselsetting betydelig de siste årene. Forretningsmessig tjenesteyting har også hatt en betydelig vekst. Det samme gjelder offentlig sektor, der særlig helse- og sosialtjenester har doblet sin sysselsetting i perioden 2000-2008. Andre næringer har som en ser hatt nedgang i sysselsettingen i perioden. Særlig gjelder dette offentlig administrasjon og forsvar, og transportvirksomhet. Videre har fiske og fangst fått redusert sin sysselsetting betydelig de siste årene og står nå bare for vel en prosent av kommunens sysselsetting. Ser en til slutt på inn- og utpendling til Karmøy fordelt på næring, ser en av figur 2.5 at mens Karmøy i 2008 bare hadde 12 arbeidsplasser innenfor utvinning av olje og gass, så jobbet nesten 1 100 yrkesaktive bosatt i kommunen i denne næringen. De fleste av disse jobber offshore. Noen jobber også i Stavanger og Bergen. For øvrig ser en av figur 2.5 at Karmøy har stor netto utpendling i forretningsmessig tjenesteyting og i varehandel, i hotell- og restaurantbransjen og i noen grad også innenfor industri. I offentlig sektor er det stor utpendling innenfor helse- og sosialtjenester. Sysselsettingsutviklingen etter 2008 SSB har i 2009 lagt om sysselsettingsstatistikken til ny internasjonal næringsfordeling. Foreløpig foreligger det bare tall på kommunenivå med ny næringsfordeling for 2009. Totaltallene er imidlertid sammenliknbare med tidligere år. En oversikt over sysselsettingsutviklingen fra høsten 2008 til høsten 2009 framgår av figur 2.6. Tall for 2010 foreligger ennå ikke. En ser av figuren at Karmøy fra 2008 til 2009 mistet rundt 530 arbeidsplasser. Antall yrkesaktive gikk imidlertid også ned med vel 400 personer, så Karmøys arbeidsplassdekning gikk bare ned med et prosentpoeng, til rundt 74%. Resten av Haugesundsområdet har i sum økt sin egendekning av arbeidsplasser fordi antall yrkesaktive har gått ned. 19

Figur: 2.6: sysselsettingsutviklingen fra 2008-2009 1149 1106 1145 1146 1160 1216 1151 Regionen karmøy Haugesund Bokn Tysvær Vindafjord Sveio Utsira totalt Sysselsatte 2008 20180 17611 412 5194 4414 2597 126 50534 personer etter 2009 19766 17294 408 5144 4390 2585 115 49702 bosted endring -414-317 -4-50 -24-12 -11-832 Sysselsatte 2008 15193 21322 297 4048 4422 1361 111 46754 personer etter 2009 14665 21161 295 4160 4452 1385 105 46223 arbeidssted endring -528-161 -2 112 30 24-6 -531 Netto 2008-4987 3711-115 -1146 8-1236 -15-3780 innpendling 2009-5101 3867-113 -984 62-1200 -10-3479 endring -114 156 2 162 54 36 5 301 Andel netto innpendlere i 2009-26% 22% -28% -19% 1% -46% -9% -7% - Det siste året har Karmøy mistet 528 arbeidsplasser og 414 yrkesaktive. - Arbeidsplassdekningen har dermed gått ytterligere ned til 74%. - Resten av regionen har klart å opprettholde antall arbeidsplasser og har økt sin arbeidsplassdekning. Karmøy trenger omstilling og ny næringsutvikling! Kilde: Agenda kaupang Figur 2.6 viser utviklingen fram til høsten 2009. Den siste tiden har en fått melding om at Karmøy mister ytterligere ca. 90 arbeidsplasser når Hydros produksjon av aluminiumsprofiler blir lagt ned fra 2012. Agenda mener endringer i denne størrelsesorden må en trolig regne med hvert år framover, som en helt naturlig utviklingsprosess i næringslivet. Dette viser imidlertid med all tydelighet at Karmøy trenger omstilling og ny næringsutvikling, og en framtidsrettet strategi for hva en skal satse på i årene som kommer. Næringsutviklingen i Haugesundsområdet som helhet En oversikt over næringsutviklingen i Haugesundsområdet som helhet i perioden 2000 2008, framgår av figur 2.7. Strukturen i tabellen er den samme som i figur 2.5. En ser av figur 2.7 at samlet hadde de sju kommunene i Haugesundsområdet rundt 46 700 arbeidsplasser å tilby 50 500 yrkesaktive personer som bor i området. Regionen hadde dermed i 2008 et samlet underskudd på 3 800 arbeidsplasser, eller vel 7%. Den eneste kommunen som har overskudd av arbeidsplasser av betydning er Haugesund. Vindafjord har omtrent balanse, som det framgår av figur 2.6, mens alle de andre kommunene har et til dels stort underskudd på arbeidsplasser. Dette underskuddet dekkes inn gjennom netto utpendling, særlig innenfor oljevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, men også i en rekke andre næringer. Når det gjelder utviklingen fra 2000 til 2008, ser en av figur 2.7 at regionens samlede underskudd på arbeidsplasser har holdt seg noenlunde konstant. Man har fått over 7 000 flere arbeidsplasser i perioden, men også over 7 000 flere yrkesaktive, så det samlede arbeidsplassunderskuddet er omtrent det samme. Endringene i næringsfordeling i perioden 2000 til 2008 følger også i hovedtrekk samme mønster som beskrevet for Karmøy ovenfor. 20

Foto: Ørjan B. Iversen Figur: 2.7: utvikling fra 2000 til 2008 i regionen Regionen totalt sysselsatte personer etter bosted sysselsatte personer etter arbeidssted Netto innpendling 2000 2008 Endring 2000 2008 Endring 2000 2008 Endring Jord- og skogbruk 1639 1384-255 1629 1408-221 -10 24 34 Fiske og fangst 441 376-65 440 367-73 -1-9 -8 Utvinning av råolje og naturgass 1869 2618 749 735 1258 523-1134 -1360-226 Industri, bergv. 7193 7948 755 6855 7443 588-338 -505-167 Kraft- og vannforsyning 257 346 89 250 347 97-7 1 8 Bygge- og anleggsvirksomhet 3018 3922 904 2647 3737 1090-371 -185 186 Hotell- og restaurantvirksomhet 1528 1720 192 1276 1398 122-252 -322-70 Varehandel 6221 7123 902 5909 6953 1044-312 -170 142 Sjøtransport 876 1072 196 848 1062 214-28 -10 18 Transport og kommunikasjon ellers 2547 2370-177 2396 2235-161 -151-135 16 Finansiell tjenesteyting 557 522-35 466 452-14 -91-709 21 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendoms 2763 4143 1380 2309 3425 1116-454 -718-264 Off. adm. og forsvar, sosialforsikr. 2616 2122-494 2497 2093-404 -119-29 90 Undervisning 3174 3589 415 3068 3499 431-106 -90 16 Helse- og sosialtjenester 6888 9535 2647 6742 9467 2725-146 -68 78 Andre sosiale- og personlige tjenester 1211 1531 320 1127 1406 279-84 -125-41 Uoppgitt 356 213-143 338 204-134 -18-9 9 I alt, alle næringer 43154 50534 7380 39532 46754 7222-3622 -3780-158 - Haugesundsområdet som helhet mangler 3800 arbeidsplasser eller 7%. - Dette underskuddet har vært omtrent konstant de siste åtte år. - Bare Haugesund har overskudd på arbeidsplasser. Kilde: Agenda Kaupang 21

Figur: 2.8: hvem jobber hvor i Haugesundsområdet? (høsten 2009) arbeidssted Sysselsatte 16-74 år 4. kvartal 2009 1149 1106 1145 1146 1160 1216 1151 regionen totalt stavanger/sandnes Rogaland ellers Bergen Hordaland ellers Oslo Sokkelen Andre Totalt 1149 Karmøy Regionen totalt bosted 1149 Karmøy 1106 Haugesund 1145 Bokn 1146 Tysvær 1160 Vindafjord 1216 Sveio 1151 Utsira Regionen totalt Rogaland ellers Hordaland ellers Andre Totalt 1149 Karmøy Regionen totalt 11612 5005 12 516 191 40 4 17380 564 215 292 140 208 775 606 20180 79% 38% 1908 11947 27 811 215 137 2 15047 485 128 373 260 348 418 552 17611 13% 33% 9 53 205 47 14 3 0 331 23 17 3 3 3 20 12 412 0% 1% 415 1527 25 2342 210 33 0 4552 129 65 84 50 67 135 112 5194 3% 10% 76 332 1 139 3182 9 0 3739 103 92 44 179 52 119 86 4414 1% 8% 112 824 6 106 38 1089 1 2176 49 18 54 145 41 58 56 2597 1% 5% 3 7 0 0 0 0 92 102 8 1 0 1 1 1 1 115 0% 0% 14135 19695 276 3961 3850 1311 99 43327 1361 536 850 778 720 1526 1425 50523 96% 94% 104 293 9 66 75 1 2 548 1% 1% 178 620 3 65 444 65 1375 1% 3% 248 553 7 68 83 8 4 868 2% 2% 14665 21161 295 4160 4452 1385 105 46118 100% 100% 58% 25% 0% 3% 1% 0% 86% 3% 1% 1% 1% 1% 4% 3% 100% 28% 39% 1% 8% 8% 3% 86% 3% 1% 2% 2% 1% 3% 3% 100% - Karmøy er mer utadvent enn man tror, bare 58% jobber i egen kommune. - De nordlige og midtre delene av Karmøy, og fastlandssiden av kommunen, henger tett sammen med Haugesund der 500 bosatt i Karmøy jobber. - Nesten 800 bosatte i Karmøy jobber på sokkelen, og nesten 600 jobber i Stavanger/Sandnesområdet. Kilde: Agenda kaupang 22

Pendling i det regionale arbeidsmarkedet En oversikt over arbeidsreisene i det regionale bolig- og arbeidsmarkedet i Haugesundsområdet høsten 2009, er vist i figur 2.8. Tabellen er en pendlingsmatrise som horisontalt viser hvor de yrkesaktive bosatt i en kommune arbeider, og vertikalt viser hvor de som har sin arbeidsplass i en kommune bor. Ser en først på Karmøy, finner en om man leser matrisen horisontalt, at vel 11 600 av Karmøys nær 20 200 yrkesaktive, rundt 58%, jobber i sin egen hjemstedskommune. Ellers jobber vel 5 000 personer bosatt i Karmøy i Haugesund, vel 500 i Tysvær og nær 200 i Vindafjord. Pendlingen til de tre andre kommunene i området er som en ser liten. Da er pendlingen ut av regionen betydelig større. En ser av matrisen at vel 560 personer bosatt i Karmøy pendler til Stavanger og Sandnes, vel 200 til Rogaland ellers, nesten 300 til Bergen og 140 til Hordaland ellers, og 200 til Oslo. Noen av disse må en imidlertid regne med er studenter som fortsatt er bosatt på Karmøy, selv om de er ute og studerer. I tillegg ser en at hele 775 personer bosatt på Karmøy arbeider på kontinentalsokkelen. Omvendt ser en om en leser matrisen vertikalt at vel 1 900 personer bosatt i Haugesund jobber i Karmøy. Det samme gjelder 415 personer bosatt i Tysvær og hele 112 fra Sveio. Utenfra regionen pendler vel 100 inn til Karmøy fra Rogaland ellers, og nesten 180 fra Hordaland utenom Sveio. Ellers ser en klart av matrisen at mange flere pendler inn til Haugesund enn ut. Samtidig ser en at Haugesund og særlig de nærmeste kommunene rundt er tett integrert i et felles bolig- og arbeidsmarked med utstrakt pendling begge veier. Dette gjelder ikke bare Karmøy, men også i stor grad Tysvær, og i litt mindre grad også Vindafjord og Sveio. 23

35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Utdanningsnivå og kompetansetetthet Utdanningsnivået på de yrkesaktive i en kommune og en region er viktig for næringsutvikling, fordi utdanningsnivået sier mye om hvilken omstillingsevne området har, og hvor langt det har kommet i overgangen fra et tradisjonelt landbruks- og industrisamfunn mot et mer framtidsrettet kompetansesamfunn. Særlig er andelen med høyere utdanning viktig, og spesielt høyere utdanning på mastergradsnivå eller tilsvarende. En oversikt over utdanningsnivået i Karmøy og i Haugesundsområdet som helhet, er vist i figur 2.9. Figuren er hentet fra SSBs utdanningsstatistikk og viser andelen av personer over 16 år bosatt i kommunen og i regionen i 2009. Figur 2.9: andel med høyere utdanning 1149 Karmøy Universitets- og høgskolenivå lang - Karmøy har et svært lavt utdanningsnivå. Bare knapt 18% av befolkningen har høyere utdanning. - I Haugesund er denne andelen 29%, godt over landsgjennomsnittet. Kilde: Agenda kaupang 1106 Haugeusnd Regionen Universitets- og høgskolenivå kort 11 Rogaland Landsgj.snittet En ser av figur 2.9 at andelen av bosatte over 16 år på Karmøy med høyere utdanning bare er på 18%. Dette er svært lavt for en så stor og sentralt beliggende kommune som Karmøy. Ikke bare i forhold til Haugesund som er helt oppe på 29%, men også i forhold til Haugesundsregionen som helhet, som har rundt 20%. Karmøys andel er også lav i forhold til Rogaland som helhet og landsgjennomsnittet som ligger rundt 25-26%. Videre ser en av figuren at andelen med mer enn tre års høyere utdanning også er svært lav på Karmøy, bare rundt 2%, mot nesten 7% i Haugesund. Det ser heller ikke ut som om Karmøy har klart å ta innpå gjennomsnittet av de andre kommunene i området de senere år. Utvikling av befolkningsandelen med høyere utdanning i Haugesundsområdet perioden 1989-2009 er vist i figur 2.10. Figur 2.10: Endring i utdanningsnivå over tid 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% - Utdanningsnivået i Karmøy har økt de siste 20 år, men man tar ikke innpå verken Haugesund eller landsgjennomsnittet, snarere tvert imot. Årsaken er trolig å finne på arbeidsmarkedet! Kilde: Agenda kaupang 1989 1999 2009 1149 Karmøy 8,93% 13,38% 17,54% 1106 Haugesund 18,91% 25,43% 28,90% Regionen 10,74% 15,85% 20,08% 11 Rogaland 13,50% 19,89% 24,41% Landsgj.snittet 14,51% 21,01% 25,86% En ser av figur 2.10 at utdanningsnivået har økt betydelig over tid også på Karmøy, fra 9% i 1989, via 13% i 1999 til 17,5% i 2009. Likevel har ikke dette ført Karmøys andel nærmere det de andre områdene har, snarere tvert imot. Haugesund har for eksempel økt sitt utdanningsnivå mer enn Karmøy de siste 20 årene. Nå sier ikke andelen med høyere utdanning alt om en kommunes utdanningsnivå. Andelen av befolkningen med videregående utdanning og fagbrev innen industrifag kan også være en styrke, og her ligger trolig Karmøy relativt sett langt bedre an. 24

Foto: Ørjan B. Iversen Likevel er den lave andelen med høyere utdanning en problemstilling Karmøy bør ha bevisst. Som nær nabokommune til Haugesund burde andelen nesten vært like høy som det Haugesund viser. Agenda bemerker at det kan se ut som om ungdom på Karmøy, og kanskje særlig guttene, de senere år i hovedsak har satset på jobb i det lokale arbeidsmarkedet, og unnlatt å reise bort for å ta høyere utdanning. Det kan også se ut som om Karmøy de senere år har vært mindre attraktivt som sted å flytte tilbake til enn Haugesund, slik at Karmøys ungdom etter endt utdanning flytter dit i stedet. Hvis det faktisk er tilfellet, er dette noe kommunen og omstillingsselskapet avgjort bør gripe tak i. Kommunikasjoner og kommunikasjonsutvikling En oversikt over kommunikasjoner og mulige kommunikasjonsforbedringer i Haugesundsområdet framgår av figur 2.12. Hovedkommunikasjonene på veisiden i Haugesundsområdet er E39 mot Stavanger og Bergen, og E134 mot Østlandet og Oslo. Begge har 2-felts standard, men E39 har fortsatt fergeforbindelser både sørover mot Stavanger og nordover mot Bergen. Begge steder er det konkrete planer om å bygge fergefrie veier. 26

Figur 2.12: Kommunikasjoner og kommunikasjonsutvikling Kommunikasjoner og kommunikasjonsutvikling Dagens kommunikasjoner: - Haugesundsområdet har relativt gode veiforbindelser i E39 mot Stavanger og Bergen og E134 mot Oslo, men mangler en fergefri E39 - Haugesund lufthavn, Karmøy, er viktig for både Karmøy og regionen og må utvikles videre - Hurtigbåtforbindelsen langs kysten er en sentral ferdselsåre Mulig kommunikasjonsforbedringer: - T-forbindelsen: Skaper nærhet fra Karmøy til fastlandsdelen av kommunen og til Kårstø. Ferdig bygget i 2013 - Rogfast: Skaper tilgang til et nytt reservearbeidsmarked i Stavanger. Kommer trolig i løpet av fem år eller så - Høyhastighetstog: Lite realistisk i nær framtid Nye kommunikasjoner mot Stavanger utvider arbeidsmarkedet, og skaper bedre tilbakeflyttingsmuligheter til Karmøy for folk med høyere utdanning. Kilde: Agenda kaupang Nærmest i tid er Rogfast, en planlagt 25 km lang undersjøisk tunell fra Harestad i Randaberg til Årsvågen i Bokn, med sidegren til Kvitsøy. Rogfast er lagt inn som prosjekt i siste fase av Nasjonal Transportplan 2010-19, under forutsetning om lokal enighet om bompengefinansiering. Hordfast, en planlagt ny veiforbindelse fra Tysnes via Fusa til Os, ligger om den blir bygget, sannsynligvis betydelig lenger fram i tid. På Karmøy er FV 47 og FV 511 hovedveiforbindelsene mot Haugesund. Svært viktig blir også den nye T-forbindelsen mellom FV 47 på Karmøy og E39 ved Kårstø som er under bygging. T-forbindelsen omfatter ca 9 km undersjøiske tuneller under Karmsundet og Førresfjorden, og i tillegg en 10 km lang veiforbindelse nordover Fosen til E134. Prosjektet er kostnadsberegnet til 1,5 mrd 2009-kr, og ventes å stå ferdig i 2013. Kombinert med Rogfast vil T-forbindelsen gi en så rask veiforbindelse til Stavanger at Stavangerområdet kan fungere som et nytt reservearbeidsmarked for folk bosatt på Karmøy. For Karmøy er dette viktig fordi et slikt reservearbeidsmarked kan gi betydelig større muligheter for tilbakeflytting av ungdom med høyere utdanning, og styrke kommunens kompetansetetthet. I tillegg til veiforbindelsene er lufthavnen på Karmøy viktig for hele regionen, både for innenlandsreiser mot Oslo og Bergen og mot utlandet. Rullebanen er forlenget for å kunne ta ned større fly beregnet for utenlandstrafikk. Lufthavnen har et passasjertall i 2010 på rundt 600 000 pr år. I dag har lufthavnen innenlandske ruter med SAS og Norwegian til Oslo, Bergen og Kristiansund og i tillegg flere direkteruter med Ryanair til utlandet. Flyplassen har fortsatt et stort potensial for vekst. Et hovedsatsingsområde er å bli Vestlandets lavprisflyplass mot utlandet, en rolle Flesland og Sola som hovedflyplasser ikke kan ta, med ruter til et tjuetalls destinasjoner. Utover dette har Haugesundsområdet en effektiv hurtigbåtforbindelse mot Stavanger og Bergen. 27

Utviklingsplan for Karmøy 2011-2016 Utviklingsplan for Karmøy 2011 2016 er en strategisk plan med overordnet visjon, kronkrete mål og hovedstrategier for omstillingsarbeidet for å utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser og en bredere, mer robust og markedsrettet næringsstruktur i Karmøy og regionen. Planen er utarbeidet av Karmøy Omstillingsselskap og vedtatt av styret i mars 2011. 28

Foto: KIB Media AS 29

Visjon og mål for omstillingsarbeidet Overordnet visjon for omstillingsarbeidet er: Ny vekst Karmøy 2020 - på næringslivets premisser Det er formulert tre mål for omstillingsarbeidet som er knyttet opp mot visjonen: NY vi skal bidra til å utvikle næringslivet slik at det blir skapt nye lønnsomme arbeidsplasser både i eksisterende næringsliv og gjennom nyetableringer ved å initiere og koordinere næringsfremmende tiltak. Måleparametre for dette målet er antall nye arbeidsplasser, antall nye bedriftsetableringer og økt grad av arbeidsplassdekning. Effekter av målet er mer allsidig næringsliv, spinoff-effekter fra eksisterende næringer og at flere investorer, bedrifter og attraktiv kompetanse søker seg til kommunen. VEKST vi skal være med å gjøre næringslivet i Karmøy til et ledende vekstmiljø, med en robust og markedsrettet næringsstruktur preget av kompetanse, innovasjon, god inntjening og solide bedrifter. Måleparametre for dette målet er økt lønnsomhetsutvikling i bedriftene som deltar i omstillingsprogrammet, høyere innovasjonsgrad i næringslivet gjennom utvikling av nye produkter/tjenester og større utviklingsaktivitet i næringslivet. Effekter av målet er økt omsetning og driftsoverskudd hos flere lokale bedrifter, økt utviklingsaktivitet hos bedriftene og klar høyere andel nyetableringer enn konkurser/oppbud. KARMØY 2020 vi skal være med å utvikle Karmøy som en næringsvennlig kommune, med attraktive bomiljøer og en serviceinnstilt forvaltning som planlegger og gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre et sterkt, framtidsrettet næringsliv og høy bostedskvalitet. Måleparametre på dette målet er at Karmøy skal være blant de beste kommunene i NHOs årlige kåring Nærings- NM, de kommunale tjenestene som lokale bedrifter er direkte brukere av skal være velfungerende og det skal være en positiv befolknings- og næringsvekst. Effekter av målet er at området fremstår mer attraktivt å bo og etablere seg i, bedriftene har god tilgang på arbeidskraft, stor grad av innovasjon/knoppskyting og god integrasjon mellom næringsliv, kommune og innbyggere. 30

Utviklingsområder for å styrke næringsliv Ut fra visjon og mål, samt analyser av Karmøy sine komparative fortrinn for næringsutvikling, er det utpekt fem strategiske utviklingsområder som er viktige for å lykkes. Ved å konsentrere ressursene i omstillingsarbeidet om disse grunnpilarene, mener Karmøy Omstillingsselskap en kan oppnå de største effektene. KOMPETANSE: Systematisk satsing på å utvikle, synliggjøre og bygge opp kompetanse i næringslivsmiljøet i Karmøy. Sikre god tilgang på kompetanse til næringslivet. INNOVASJON: Styrke innovasjonsgraden i næringslivet gjennom økt nyskaping, knoppskyting og utvikling av nye produkter/tjenester i næringslivet. SAMARBEID: Skape et sterkt, bevisst regionalt næringsarbeid med gode regionale partnerskap med tydelige profiler og avklarte ansvarsområder. NÆRINGSVENNLIG: Sikre en serviceinnstilt forvaltning for de kommunale tjenestene lokale bedrifter er direkte brukere av. Utvike infrastruktur og næringsområder for et moderne og konkurransedyktig næringsliv. SYNLIGGJØRING: Bygge kjennskap til Karmøy sin næringslivsprofil og kommunens gode oppvekst- og bomiljøer. Roller og ressurser Karmøy kommune har følgende roller i omstillingsarbeidet: Ansvaret for å fastsette overordnede planer og rammer for omstillingsarbeidet (overordnet strategisk ansvar) Formell søker til Rogaland fylkeskommune om eksterne midler til gjennomføring av omstillingsarbeidet Medansvarlig for å planlegge, gjennomføre og prioritere midler til tiltak innenfor omstillingsprogrammet Karmøy 2020 i nært samarbeid med Karmøy Omstillingsselskap AS Karmøy Omstillingsselskap AS har følgende roller i omstillingsarbeidet: Utarbeide forslag til utviklingsplan med visjon, mål og strategier for omstillingsarbeidet Utarbeide årlige handlingsplaner for omstillingsarbeidet bygd på overordnet utviklingsplan Planlegge og gjennomføre tiltak som blir definert som Karmøy Omstilingsselskap sine oppgaver og som følger av omstillingsprogrammet Nye arbeidsplasser og omstillingsprogrammet Vekstskaperen Medansvar for å planlegge, gjennomføre og prioritere midler til tiltak innenfor omstillingsprogrammet Karmøy 2020 i nært samarbeid med Karmøy kommune Være et serviceselskap for næringslivet, informere og legge til rette for nye virksomheter og sikre et velfungerende etablerertilbud i kommunen, samt være en møteplass for næringslivet og kommunen Være kommunens organ for tildeling av næringstilskudd, samt saksbehandler i de saker som krever politisk eller administrativt vedtak fra Karmøy kommune Koordinator for omstillingsprogrammet og nettverk 33

Handlingsplan 2011 For å gjennomføre omstillingsarbeidet mest mulig målrettet ut fra visjon, mål og strategiske hovedgrep, foreslår Karmøy Omstillingsselskap å etablere tre omstillingsprogram for 2011. Program NYE ARBEIDSPLASSER - har fokus på arbeidsplassvekst i Karmøy. Programmet skal bidra til å utvikle næringslivet slik at det blir skapt flere lønnsomme arbeidsplasser både gjennom nyetableringer og i eksisterende næringsliv. Dette programmet vil ha fokus på bedriftsrettede mål og tiltak. Programmet vil være det mest prioriterte av omstillingsprogrammene i 2011. Programmene og strategiene er styrende for utviklingsarbeidet i kommunen. Hvert omstillingsprogram vil etter hvert som omstillingsarbeidets prosjektportefølje opparbeides inneholde et avgrenset antall konkrete prosjekter med definerte, tidsavgrensede mål. Det skal i omstillingsperioden være løpende aktivitet innenfor alle omstillingsprogrammene, men innretning og aktivitetsnivå kan variere både mellom programmene og mellom ulike prosjekt innenfor hvert program. Dette blir ytterligere bestemt i de årlige handlingsprogrammene. Omstillingsprogrammet vil bli løpende evaluert og revidert underveis. Program VEKSTSKAPEREN - har fokus på å gjøre næringslivet i Karmøy til et ledende vekstmiljø, med en robust og markedsrettet næringsstruktur preget av kompetanse, innovasjon, god inntjening og solide bedrifter. Dette programmet vil bestå i mer langsiktige bedriftsutviklende mål og tiltak. Program KARMØY 2020 - har fokus på å utvikle Karmøy som en næringsvennlig kommune som sikrer et sterkt, framtidsrettet næringsliv og høy bostedskvalitet. Tiltak innenfor dette programmet vil i stor grad være langsiktige utover omstillingsarbeidet. Mange omstillingsprosjekter bygger på en samfinansiering mellom Karmøy Omstillingsselskap, deltakende bedrifter/ bransjer, Innovasjon Norge og/eller andre aktører. Før slike prosjekter igangsettes skal en samlet finansieringsplan være på plass og prosjekteier/-ansvarlig være definert (PLP-metodikk). Styret i Karmøy Omstillingsselskap vil behandle oppstart og utviklingsstøtte til det enkelte prosjekt som egne styresaker i løpet av året, herunder også evt. omdisponering av midlene. 34

Utvikingsprogram A: Nye arbeidsplasser Utviklingsprogrammet Nye arbeidsplasser skal bidra til å skape en tydelig arbeidsplassvekst i Karmøy, både når det gjelder nyetableringer og i eksisterende næringsliv. Hovedmål 2011 Karmøy Omstillingsselskap skal i 2011 bygge opp en solid prosjektportefølje på minst 10 prosjekter innen utviklingsprogram A: Nye arbeidsplasser som reflekterer programmets mål om å skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Prosjektene skal ha en klar relevans til utviklingsområdene kompetanse og innovasjon. Måleparametre for 2011 skal være en økning i antall nye arbeidsplasser, økning i antall nye bedriftsetableringer og økt grad av arbeidsplassdekning. Ansvarlig for oppfølging av programmet Karmøy Omstillingsselskap Prioriterte strategier Næringslivet i Karmøy og regionen har betydelige muligheter i årene framover. Den strategiske utviklingsanalysen viste at næringslivet fortsatt er produksjonsorientert, og selv om en har enkelte bedrifter med høyt teknologiinnhold eller innslag av tjenester i sin produksjon, så fremhever analysen at næringslivet ligger etter i overgangen fra et tradisjonelt industrisamfunn til et mer moderne kompetansesamfunn. Det gjør deler av næringslivet, og særlig industribedrifter med et lavt teknologiinnhold, svært sårbart for ytterligere nedleggelser og driftsinnskrenkninger. En utfordring for omstillingsarbeidet blir derfor å bidra til å styrke overgangen mot kompetansesamfunnet ved å bygge opp under sterke næringsmiljøer med et høyere teknologiinnhold og en større andel servicearbeidsplasser enn det en har i dag. Analysen fremhever behovet for å sette inn tiltak på utdanningssiden. Karmøy har i dag en arbeidsstokk med en fagkompetanse som er tilpasset industrisamfunnets behov. Ved overgang til kompetansesamfunnet, vil dette behovet i løpet av få år trolig endre seg dramatisk, med langt større krav til utdanning på høyskole/universitetsnivå enn det en har i dag. Utfordringen blir å få en større andel til å ta høyere utdanning, og legge forholdene til rette for å kunne flytte tilbake og finne seg relevant arbeid lokalt etter endt utdanning. Karmøy har i all hovedsak et sterkt og sunt næringsliv som er godt tilpasset sitt marked. En skal derfor selvfølgelig satse på å ta vare på det næringslivet kommunen allerede har. Likevel er det klart at mange bedrifter om ti år vil produsere noe helt annet enn det de gjør i dag. Andre bedrifter vil trolig produsere det samme som i dag, men på en helt annen måte, med et høyere teknologinivå og med en annen type arbeidskompetanse enn det bedriften har i dag. Det er derfor gode grunner til å forsøke å bygge noen sterke næringsmiljøer som kan bidra til å lette denne overgangen. 36

En måte å gjøre dette på, er å satse på de konkurransefortrinn og de næringsklyngene som Karmøy og regionen har. Utviklingsanalysen fremhever at det er den petromaritime næringsklyngen som har det største potensial for å skape nye arbeidsplasser i Karmøy og regionen de nærmeste årene framover. Denne næringen er den sterkeste næringsklyngen på Karmøy og i regionen som helhet. Det andre hovedsatsingsområdet som den strategiske utviklingsanalysen fremhever er energisektoren med gass, kraftkrevende aluminiumsforedling og fornybar energi i spissen. Utviklingsanalysen mener vekstpotensialet kan være stort innen energiklyngen, og mener omstillingsarbeidet sammen med Innovasjon Norge og andre kan bidra til at energiprosjekter materialiserer seg. Erfaringer fra andre omstillingsområder viser at eksempelvis etablering av 50 arbeidsplasser som kan tilskrives programmet, legger grunnlaget for ytterligere 100 ny arbeidsplasser over en 10-års periode. En viktig oppgave for omstillingsprogram A: Nye arbeidsplasser er å bidra til å fremskynde beslutninger om å realisere innovative og levedyktige forretningsideer innen den enkelte bedrift. Innovasjon og kompetanseutvikling i den petromaritime næringsklyngen Utvikle områdets sterke maritime tradisjoner og kompetanse Bidra til å forsterke høyteknologimiljøene innen offshore drifts- og vedlikeholdsmarkedet Videreutvikle og forsterke det brede lokale underleverandørnettverket Forsterke anvendelsen av områdets fagkompetanse Øke samarbeidet med skoleverk og høyskolemiljøet for kvalifisering av arbeidskraft til offshorevirksomhet Økt FoU-virksomhet gjennom Arena Offshorefartøy Innovasjon og kompetanseutvikling i energiklyngen Videreutvikle fagkompetansen innen produksjon og videreforedling av aluminium til å ekspandere til nye markeder Utvikle nye foredelingsmuligheter tilknyttet alumini - umsproduksjonen Utvikle nye markeder for eksisterende nedstrømsaktiviteter Utvikle mer aktiv bruk av naturgass Sterke kobling mellom FoU virksomhet på vind, bølge og tidevann kraft og lokalt næringsliv Med utgangspunkt i hovedmålet skal følgende strategier prioriteres: 38