BEFOLKNINGSOVERSIKT HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER SARPSBORG KOMMUNE

BEFOLKNINGSOVERSIKT HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER SARPSBORG KOMMUNE 2014

Innhold SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 3 1.1 Formål... 4 1.2 Nasjonale mål... 4 1.3 Lokale temaområder... 5 1.4 Informasjonskilder... 5 1.5 Kommunebarometeret 2014... 7 1.6 Medvirkning... 7 1.7 Organisering av oversiktsarbeidet... 7 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 8 2.1 Befolkningstall for Sarpsborg... 8 2.2 Befolkningsprognoser... 10 2.3 Vurdering av befolkningsinformasjonen... 10 3. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD... 12 3.1 Økonomiske vilkår... 12 3.2 Arbeids- og boforhold... 13 3.2.1 Næring og sysselsetting... 13 3.2.2 Arbeid og uførhet... 17 3.3 Barn og unge - tjenester... 18 3.3.1 Skole og oppvekst... 20 3.3.2 Utdanning og frafall... 21 3.4 Vurdering av oppvekst- og levekårsforhold... 23 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ... 25 4.1 Fysisk miljø... 25 4.1.1 Støy... 25 4.1.2 Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll... 26 4.2 Biologisk miljø... 26 4.2.1 Drikkevann, badeplasser og legionella... 26 4.2.2 Smitte og vaksinasjon.... 27 4.3 Kjemisk miljø... 28 4.3.1 Luftkvalitet og inneklima... 28 4.3.2 Radon og stråling... 28 4.4 Sosialt miljø... 29 4.4.1 Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd... 29 1

4.4.2 Frivillig sektor og lokalsamfunnsutvikling... 30 4.4.3 Kulturtilbud og opplevelser.... 31 4.4.4 Sosiale møteplasser, lekeplasser mv.... 31 4.5 Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø... 31 5. SKADER OG ULYKKER... 33 5.1 Skader personskader, hoftebrudd... 33 5.2. Ulykker og vold... 34 5.2.1 Vold i nære relasjoner... 34 5.2.3 Skader og ulykker i trafikken... 34 5.3 Vurdering av informasjon om skader og ulykker... 36 6. HELSERELATERT ATFERD... 38 6.1 Fysisk aktivitet... 38 6.1.1 Fysisk aktivitet i skolen... 38 6.1.2 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet... 39 6.2 Ernæring... 40 6.2.2 Tilgang på frukt og grønt i skolen... 40 6.2.3 Måltider på SFO o.l og tilbud i skolekantider... 40 6.2.4 Annen risikoatferd/helsefremmende atferd - Matvaner hos voksne... 40 6.3 Rusmidler... 41 6.3.1 Røyking og snusing... 41 6.3.2 Alkohol, skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg... 42 6.4 Trender omkring ungdommens seksualatferd, for eksempel bruk av kondom... 43 6.5 Vurdering av informasjonen om helserelatert atferd... 43 7. HELSETILSTAND... 44 7.1 Levealder... 44 7.2 Risikofaktorer sykdommer som kan forebygges... 45 7.2.1 Psykisk helse... 45 7.2.2 Sykdomsgrupper... 48 7.3 Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse... 50 VEDLEGG 1: Folkehelseloven... 53 VEDLEGG 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen... 57 2

SAMMENDRAG Fra 01.01.12 ble det nye folkehelseloven gjeldende for kommunene. Loven tydeliggjorde ansvaret og forventningene om at folkehelse skal være et satsingsområde i kommunene er store. Budskapet er at det skal forebygges mer for å kunne «reparere» mindre, med andre ord en mer bærekraftig innsats. Loven understreker kommunenes ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som påvirker befolkningens helse og trivsel. Sammen med Levekårskartleggingen på sonenivå, er dette dokumentet Sarpsborg kommunes svar på lovkravet om helseoversikt. Oversikten er i tråd med Forskrift for helseoversikt og veilederen som er utarbeidet av helsedirektoratet. Sarpsborg har levekårsutfordringer som blant annet lav utdanning, lav inntekt og ungdomsarbeidsledighet. Levevaner er også en viktig faktor som påvirker helsen. Det fins få statistiske kilder om levevaner på kommunenivå. Innbyggerundersøkelsen Østfold helseprofil 2011-2012 og Ungdataundersøkelsen 2013 inneholder imidlertid mye informasjon om dette. Å motivere og legge til rette for endrede levevaner, er en viktig folkehelsesatsing. Vel så viktig er det å arbeide for å bedre og å utjevne levekårsforskjeller. Det er en tydelig sammenheng mellom helse og utdanning og helse og deltakelse i arbeidslivet. Av sykdomsforekomst er det først og fremst diabetes 2, psykiske lidelser og hjerte/kar sykdommer, lårhalsbrudd og KOLS hvor Sarpsborg ligger høyt på statistikken. Dette er lidelser som bidrar til at den enkelte får redusert livskvalitet, og de påfører samfunnet store økonomiske kostnader. Alle disse lidelsene kan forebygges. Det fysiske miljøet er også kartlagt i denne oversikten. Det viser at Sarpsborg har god tilgang på rekreasjonsområder og vannkvaliteten er bedre enn landsgjennomsnittet. Innbyggerne i Sarpsborg er noe mer plaget av støy enn de fleste andre kommunene i Østfold. Med dette dokumentet har kommunen fått en helhetlig oversikt over de faktorene som påvirker helsen. Dette vil være et nyttig verktøy i så vel overordnet planlegging som i strategiske dokumenter på lavere nivå helt ned til virksomhetsplaner. 1. INNLEDNING I henhold til folkehelseloven er kommunens ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Loven pålegger at kommunen sørger for at medvirkning skjer blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt gjennom Sundhedsloven av 1860. Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. 3

1.1 Formål Loven setter som krav at oversikten inngår som grunnlag for planstrategien ved fastsetting av mål og strategier. Oversikten er også grunnlag for folkehelsetiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. Kommunens oversikt og påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller ved revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. 1.2 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 (2006-2007) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - har som overordnet mål å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. I ny folkehelselov fremheves det også at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Den nye folkehelsemeldingen, Meld.St.34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar, presiserer enda sterkere at folkehelsearbeidet skal prioriteres i tiden framover. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høgest levealder Folk skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 4

1.3 Lokale temaområder Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, setter krav til oversiktens innhold og omtaler kort hva som menes med de ulike temaene. Sarpsborg kommune velger den tematiske inndelingen i dette oversiktsdokumentet i samsvar med Helsedirektoratets veileder 1. Oversikten skal vise datamateriale eller informasjon fra følgende områder: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand 1.4 Informasjonskilder Sarpsborg kommune deltar i en arbeidsgruppe 2 ledet av Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa. Arbeidsgruppen har som formål å analysere og velge gode indikatorer felles for kommunene. Dette skal muliggjøre sammenligning mellom kommunene over tid gjennom en standardisert mal for det lovpålagte oversiktsarbeidet. I følge folkehelseloven, 5, skal kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blant annet baseres på: a) opplysninger fra statlige helsemyndigheter b) opplysninger fylkeskommunen gjør tilgjengelig for kommunen c) kunnskap fra de kommunale tjenestene d) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn For Sarpsborg kommune innebærer det innhenting av data fra: Eksterne kilder Folkehelseprofil 2012 Sarpsborg Folkehelseprofil 2013 Sarpsborg Folkehelseprofil 2014 Sarpsborg Folkehelseprofiler for kommunen ble første gang tilgjengelig i januar 2012 og er en videreutvikling av Norgeshelsa. Folkehelsestatistikk ligger lett tilgjengelig for innbyggerne på folkehelseinstituttets hjemmeside www.fhi.no/folkehelseprofiler. Kommunehelsas statistikkbank 1 Kilde: Veileder Helsedirektoratet IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. 2 Deltakere: Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss, Rakkestad, Råde, Sarpsborg og NAV Østfold. 5

Flytdiagrammet viser hvordan data hentes fra ulike kilder og tilrettelegges for publisering i Kommunehelsa statistikkbank. Denne brukes som kilde for folkehelseprofilene. Statistikkbanken dekker et stort antall emner som er valgt ut med tanke på folkehelsearbeidet i kommunene. For mange emner vises statistikk som et gjennomsnitt for flere år. Dette gjøres for at grunnlaget skal bli godt nok også for små kommuner. Andre kilder er KOSTRA NAV statistikkportal: www.nav.no og www.nav.ostfold.no Østfoldhelsa: www.ostfoldhelsa.no Østfold analyse: www.ostfold.analyse.no Bedre kommune: www.samfunnsindikatorer.bedrekommune.no Alle dataene som presenteres er de sist tilgjengelige de offentlige statistikkildene. Lokale kilder Helse og miljøundersøkelse i Sarpsborg 2011/2012 aldersgruppe 18-79 år Undersøkelsen ble gjennomført i perioden desember 2011 februar 2012. Målgruppen var den voksne befolkningen i østfoldkommunene. Blant 44.597 respondenter i hele fylket som ble tilsendt spørreskjemaet, var det 17.904 (38,3 %) som returnerte det i utfylt stand. I Sarpsborg var det 4.500 innbyggere som fikk tilsendt spørreskjemaet, hvorav 1.573 besvarte undersøkelsen. Svarprosenten var på 35,6. Tabellen viser at utvalget er noe underrepresenter t blant de yngste innbyggerne, og noe overrepresentert blant kvinner, som er vanlig for denne type befolkningsundersøkelser. Utvalgsundersøkelsen gir noe usikkerhet, og den er beregnet til +/-2,8 %. 3 3 Kilde: Østfold helseprofil 2011. 6

Ungdata-undersøkelsen i Sarpsborg: Ungdata ble gjennomført i april 2013. Alle elevene i ungdomsskolene deltok. Resultatene fra undersøkelsen er en del av det løpende folkehelsearbeidet. Annen lokal informasjon Levekårsrapporten 2014 inngår som en del av oversiktsarbeidet, samt den nye som er under utarbeidelse. Annen lokalkunnskap blir innarbeidet i oversiktsdokumentet, herunder fra frivillig sektor. Dokumentet vil bli ajourført jevnlig. 1.5 Kommunebarometeret 2014 Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Barometeret er en rangering, og ikke en vurdering om tjenesten er god nok. Der kommunen kommer dårlig ut, kan det være hensiktsmessig å se på hva de beste kommunene gjør. Kommunebarometeret omtaler noen av områdene i foreliggende oversiktsdokument. Informasjonen er i hovedsak sammenfallene når det gjelder utfordringsområdene. nr. 341 Sarpsborg 1.6 Medvirkning Medvirkning betegnes som et bærende prinsipp for folkehelsearbeidet. En aktiv og tidlig involvering av befolkningen vil bidra til at viktig kunnskap inkluderes og til eierskap på tiltakssiden. Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at oversiktsdokumentet hvert fjerde år (kommunal planstrategi) og folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet skal gjøres allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. Folkehelseprofilene og annen helsestatistikk ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 1.7 Organisering av oversiktsarbeidet Opplysninger om helsetilstanden i befolkningen og ulike positive og negative påvirkningsfaktorer er sammensatte og dekker mange samfunnssektorer. Organiseringen skal derfor reflektere et tverrsektorielt bidrag i oversiktsarbeidet, herunder vurdering av materialet. Folkehelsekoordinator leder arbeidet i samarbeid med samfunnsplanlegger, kommuneoverlege, rådgiver kultur, rådgiver oppvekst og rådgiver samferdsel. Alle dataene og vurderingene er godkjent av disse. Under hvert kapittel er det gjort vurderinger til slutt med unntak av kapittel 7 som omhandler helsetilstand. Der er vurderingene gjort under hvert underkapittel. 7

% VEKST 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Demografisk informasjonen er viktig i vurdering av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som en del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Dette gjelder særlig utviklingen i sammensetningen av befolkningen. Det er derfor relevant å sammenligne befolkningsdata med noen kommuner i Kostragruppe 13 og se det i forhold til økonomiske vilkår, arbeidsledighet, uføretrygdede, barn av enslige forsørgere, utdanning og livsstilsrelaterte helseutfordringer. Per 1.1.2014 hadde Sarpsborg 54 069 innbyggere. Sarpsborg har hatt en betydelig befolkningsvekst over en årrekke. Årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst fra 2000 har vært 472 personer og det tilsvarer i snitt en årlig vekst på ca 1 %. De siste syv årene har gjennomsnittlig befolkningsvekst vært 514 personer. Befolkningsveksten var noe lavere i 2012 og 2013 med 0,7 % vekst. Nettoinnflyttingen har i hele perioden stått for mesteparten av folkeveksten. 2.1 Befolkningstall for Sarpsborg År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 4 Folkemengde 49423 49753 50115 50593 51053 51723 52159 52805 53333 53696 54059 Fødselsoverskudd -12 31 98 46 147 171 67 100 80 56 6 Nettoinnflytting 352 327 390 422 512 264 594 423 299 306 122 Folketilvekst 330 362 478 460 670 436 646 528 363 363 128 %vis endring 0,7 0,7 1,0 0,9 1,3 0,8 1,2 1,0 0,7 0,7 Befolkningsvekst i prosent i Sarpsborg 5 År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hele landet 1,2 1,31 1,23 1,28 1,33 1,31 1,14 Sarpsborg 0,9 1,3 0,8 1,2 1,0 0,7 0,68 2,0 % Befolkningsvekst 2001-2012, i % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Landet 4 3. kvartal 2014, kilde SSB. 5 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 8

Befolkningsutvikling 2004-2014 etter aldersgrupper Antall 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 0 år 572 516 550 565 580 622 661 593 596 586 579 7 1-5 år 3011 3044 2970 3000 2943 2976 3047 3196 3206 3226 3194 183 6-12 år 4470 4492 4511 4504 4567 4614 4578 4499 4522 4518 4563 93 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 1830 1880 1943 1973 1977 2022 2042 2128 2056 2079 2007 177 2293 2331 2381 2494 2548 2611 2664 2732 2816 2781 2834 541 16667 16674 16757 16772 16875 17042 16964 17175 17262 17317 17369 702 13558 13745 13901 14127 14381 14624 14895 15057 15207 15270 15308 1750 4706 4694 4735 4741 4754 4770 4822 4877 5121 5399 5715 1009 2045 2085 2057 2107 2088 2075 2080 2132 2121 2096 2030-15 90 + 271 292 310 310 340 367 406 416 426 424 460 189 Det er i aldersgruppen 45-66 år det har vært størst vekst i antall de siste ti årene, denne gruppen økte fra 13 558 personer i 2004 til 15 305 personer i 1.1.2014. Det har også vært en kraftig vekst i aldersgruppen 67-79 år fra 4706 i 2004 til 5715 i 2014. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen 6 År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Landet 9,7 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 Sarpsborg 10,5 11,7 12,5 13,4 14,3 15,2 Moss 13,4 14,3 15,2 15,9 16,8 17,7 Halden 9 9,5 9,9 10,6 11,2 11,9 Fredrikstad 10 10,9 11,6 12,5 13,5 14,3 Drammen 19,3 20,3 21,5 22,6 23,6 24,9 Horten 8,6 9,6 10,6 11,4 12,2 12,8 Porsgrunn 8 8,3 8,8 9,5 10,2 10,7 Tabellen viser andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar 2013, i prosent av befolkningen. Det er foretatt sammenligninger med noen kommuner i Kostragruppe 13. Tabellen viser at Sarpsborg har en høyere innvandringsandel enn Halden og Fredrikstad av Østfoldbyene, men lavere andel enn Moss. Sarpsborg ligger ca. ett prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. 6 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 9

2.2 Befolkningsprognoser Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrevet til 2030 7 25000 Befolkningsframskrivinger etter aldersgruppe 20000 0-5 år 6-12 år 15000 13-15 år 16-19 år 10000 20-44 år 5000 45-66 år 67-79 år 0 80 år eller eldre 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2013 Figuren viser at det er i særlig to aldergrupper som vil øke fram mot 2040. Det vil være en markant økning i aldergruppen 67-79 år. Denne gruppen vil øke fra dagens 5715 til 9265. Aldersgruppen 80 år og eldre vil også øke kraftig, fra dagens 2503 til 4969, men økningen kommer først etter 2025. Aldersgruppene 20-44 og 45-66 år vil fortsatt være den dominerende i kommunen de kommende årene. Aldersgruppen 0-5 år forventes å øke med ca 550 fra 3836 til 4400 fram til 2026. Deretter blir det en utflating. Aldersgruppen 6-12 år vil øke med ca 650 fra 4613 til 5280 fram til 2026. Det forventes ytterligere vekst fram mot 2033. Gruppen 13-15 år vil ha noe svakere vekst. Den forventes å øke med 200 fra 1993 til 2200 mot 2026. Det forventes en svak økning videre framover. De demografiske dataene viser at Sarpsborg vil få en eldre og mer sammensatt befolkning de neste årene. 2.3 Vurdering av befolkningsinformasjonen Sarpsborg kommune har en sammensatt befolkning, innvandring har gjort kommunen mer mangfoldig. Alderssammensetningen i kommunen er også sammensatt, prognosene viser en særlig økning i de eldste aldersgruppene. 7 Kilde: SSB, middels vekst (mmmm) 10

Det er viktig at kommunens sammensatte befolkning tas med i den videre planleggingen av tjenestetilbudet, og at man søker å finne virksomme tiltak for å begrense negative trekk ved befolkningsprognosene. Befolkningsveksten i Sarpsborg har vært varierende de siste årene, veksten har ligget på rundt 1 prosent. Sarpsborg har 15,2 prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Grupper som kommunene bør være særlig oppmerksomme på er innvandrere og økende antall eldre. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen. 11

3. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, utdanning, bo- og arbeidsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. Helsen fordeler seg lags en sosial gradient. De sosiale ulikhetene i helse består, selv om levestandarden øker. Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. 3.1 Økonomiske vilkår Lavinntekt (husholdninger) alle aldre i prosent 8 År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hele landet 9,7 10 10,2 9,5 9,4 9,6 Sarpsborg 10,9 11,1 11,4 10,6 10,6 11,2 Moss 10,1 10,8 11,7 11,5 10,5 11 Halden 12,1 12,8 12,9 11,8 11,4 11,4 Fredrikstad 11 11,5 11,8 11,3 11 11,4 Drammen 12,3 12,3 12,8 12,3 12 12,6 Horten 8,8 9,7 9,8 9,5 10,1 11 Porsgrunn 8,8 9,3 9,4 8,6 8,6 8,8 Dette er personer i alle aldre som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2011. Det er foretatt sammenligninger med noen kommuner i Kostragruppe 13. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år i prosent År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hele landet 8,6 8,9 9,4 8,9 9 9,5 Sarpsborg 12,2 11,7 12,9 12,2 13 14 Moss 10,1 11 12,4 12,5 11,6 12,6 Halden 11,7 13,3 13,7 12,5 13,1 12,9 Fredrikstad 11,7 12,9 13,3 12,9 12,9 13,8 Drammen 13,8 14,1 15,3 14,8 14,8 16 Horten 8,1 9,1 9,7 9,5 11,1 12,3 Porsgrunn 7,9 8,8 9,1 8,3 8 8,7 Dette er personer i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2011. Denne målingen er ny i folkehelseprofilen for 2014. 8 Kilde: Kommunehelsas statistikkbank/ssb 12

Barn av enslige forsørgere, i prosent 9 Dette er beregnet ut fra andelen barn som det utbetales utvidet barnetrygd for i prosent av alle barn det utbetales barnetrygd for. Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har. Dette kan inkludere noen som bor i et samboerforhold. År 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Hele landet 16,1 15,9 15,9 15,9 15,8 Østfold 17,7 17,8 18 18,2 18,1 Sarpsborg 18,9 19,2 19,4 19,7 19,7 Moss 19,5 19,2 19,1 19,3 19,5 Halden 17,7 17,8 17,9 18,1 17,9 Fredrikstad 17,4 17,3 17,4 17,5 17,4 Drammen 17,9 17,6 17,5 17,7 17,9 Horten 20 20 20 19,8 19,5 Porsgrunn 18,4 18,3 18,6 18,7 18,6 3.2 Arbeids- og boforhold 3.2.1 Næring og sysselsetting Utvikling i arbeidsplasser, SSB Utvikling i arbeidsplasser 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2008 2009 2010 2011 2012 Fredrikstad 35232 34344 34355 34851 35665 Sarpsborg 23626 22693 22937 23137 23095 Moss 15155 14228 14502 14516 13934 Halden 12554 12436 12523 12732 12593 Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 9 Kilde: Folkehelseprofil 2014/Arbeids- og velferdsetaten (NAV) 13

Sysselsettingsstrukturen i Østfold, Østfoldanalyse (2011) Figuren over viser sysselsettingsstrukturen i Østfold. Østfold Analyse (2011) påpeker at med unntak av jord- og skogbruk, så er de fleste arbeidsplassene i Østfold knyttet til næringer lokalisert i eller nær byer og større tettsteder. I figuren er kommunalt ansatte knyttet til rådhusadressen og de ansatte er dermed ikke fordelt på det faktiske geografiske arbeidsstedet (skoler, sykehjem og lignende). 42,8 prosent av alle innbyggere i Østfold var sysselsatte i 2009 (Østfoldanalyse). Østfold hadde det laveste prosentvise antall sysselsatte sammenlignet med andre fylker i Norge. Imidlertid er dette tallet høyere hvis man tar hensyn til de som pendler ut av fylket for å jobbe. I følge NAV Østfold har yrkesdeltakelsen særlig gått ned i de yngste aldersgruppene som i større grad velger utdanning fremfor å søke arbeid. NAV påpeker at personer som har hatt en marginal tilknytning til arbeidslivet også faller lettere ut av arbeidsmarkedet når etterspørselen går ned. Den demografiske utviklingen i Østfold trekker i retning av noe lavere 14

yrkesdeltakelse fremover, ettersom de store etterkrigskullene nå er kommet over i aldersgrupper der yrkesdeltakelsen er relativt lav. Under/overskudd på arbeidsplasser fordelt etter utdanningsnivå Østfold, Østfoldanalyse Underskuddet på arbeidsplasser i Østfold er størst for de med kun videregående skole (6777 arbeidsplasser). I perioden 2006-2010 var det en positiv endring mot bedre dekning av arbeidsplasser for de med utdanning på grunnskole og videregående skole nivå, mens det har blitt et større underskudd på arbeidsplasser for de med høyere utdanning (kompetansearbeidsplasser). At mange arbeidstakere reiser til Sarpsborg for å jobbe samtidig som mange sarpinger reiser til andre kommuner for å jobbe, er uttrykk for et robust og integrert arbeidsmarked. Jo mer integrert arbeidsmarked, jo mer attraktiv som bosted. Pendlingen er et uttrykk for at innbyggerne i regionen har valgfrihet når det gjelder å finne arbeid. Det er i perioden 2007-2012 en økning i antall pendlere, over 6 år ser vi en tendens til at flere pendler ut, men også at flere pendler inn. Sysselsatte inn og utpendling Sarpsborg, SSB Sarpsborg har en større utpendling enn innpendling, hvilket betyr at Sarpsborg har underskudd på arbeidsplasser. Underskuddet har gått noe ned de siste tre årene. Fra 2006 til 2011 har utpendlingen til Oslo gått litt ned, mens det er flere som pendler inn til Sarpsborg fra Oslo. I den samme perioden har både inn- og utpendlingen til 15

nabokommunene økt. Mens pendlingen fra Sarpsborg til Fredrikstad har økt med 6 prosent i denne perioden, har pendlingen fra Fredrikstad til Sarpsborg økt med hele 14 prosent. Underskudd på arbeidsplasser i Sarpsborg, SSB Helse- og sosial skiller seg her helt klart ut, hvor Sarpsborg har en negativ utpendling, det vil være naturlig å tro at dette vil endres når sykehuset etableres på Kalens, og at denne negative differansen da vil flyttes til Fredrikstad. Innenfor undervisning, bygge- og anleggsvirksomhet og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring har kommunen en positiv differanse. 16

3.2.2 Arbeid og uførhet Arbeidsledige 15-29 år i prosent av befolkningen 10 År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hele landet 1,6 1,5 2,5 2,6 2,3 2,2 Østfold 1,8 1,9 3,2 3,4 3,2 3,2 Sarpsborg 2,1 2 3,3 3,7 3,7 3,9 Moss 1,7 1,9 3,9 4,1 3,6 3,5 Halden 1,9 2 3 3,3 2,8 2,7 Fredrikstad 2,2 2,2 3,8 4 3,7 3,5 Drammen 2,2 1,8 2,8 3,3 3,1 2,6 Horten 2,1 2 3,8 3,6 3,1 3,4 Porsgrunn 2,2 2,2 3,4 3,3 3,7 3,9 Andelen arbeidsledige i aldersgruppen i Sarpsborg er målt til 3,9 % av befolkningen i 2012 og er en ny måling i folkehelseprofilen. Tidligere har andel arbeidsledige blitt beregnet i prosent av arbeidsstyrken, slik at andelen arbeidsledige i folkehelseprofil for 2014 vil være en del lavere enn tidligere. Uføretrygdede 18-44 år i prosent av befolkningen 11 År 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Hele landet 2,6 2,5 2,4 2,3 2,4 2,5 Østfold 3,3 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 Sarpsborg 3,9 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 Moss 3,4 3,4 3,4 3,5 3,7 3,9 Halden 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 3,7 Fredrikstad 3,1 3 2,9 2,9 3,1 3,3 Drammen 2,7 2,5 2,4 2,3 2,2 2,2 Horten 3,8 3,6 3,4 3,1 3,1 3,1 Porsgrunn 2,9 2,9 2,9 3 3,2 3,6 Dette er gjennomsnitt for treårsperioden 2010-2012. For Sarpsborg er dette 3,6 % av befolkningen. Tror de vil bli arbeidsledige 12 Sarpsborg Norge Tror de vil bli arbeidsledig Nei/vet ikke Ja N Nei/vet ikke Ja N 86 14 1603 85 15 41435 Ungdata undersøkelsen viser at 14 prosent av ungdomsskoleelevene i Sarpsborg tror de kommer til å bli arbeidsledige, dette er et prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet, men dog gir dette grunn til bekymring. Vi mener dette er 14 prosent for mye. Ungdommens bystyre forklarer tallet med at mange ungdommer ikke får jobb vedsiden av skolen, og at mange derfor tror de også vil ha vanskeligheter med å få jobb senere i livet. 10 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 11 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 12 Kilde: Ungdata 2012 17

3.3 Barn og unge - tjenester Sarpsborg Fredrikstad Moss Østfold Landet 2013 2013 2013 2013 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 85,9 89, 87,5 87,5 90,0 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 71,8 77,3 73,8 74,8 79,8 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 94,5 96,0 96,4 95,2 96,5 Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år 2,5 1,7 1,9 1,8 1,3 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 96,8 97,0 97,1 95,7 95,8 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 3,2 3,0 2,9 4,3 4,2 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 65,3 66,0 67,8 65,2 72,8 Sarpsborg har god barnehagedekning, men vi ligger noe under landsgjennomsnittet og de andre Østfold kommunene når det gjelder hvor mange barn som benytter seg av barnehagetilbudet. Det skyldes trolig at det er færre minoritetsspråklige barn som går i barnehagen i Sarpsborg enn i Fredrikstad og Moss og i landet for øvrig. Sarpsborg ligger imidlertid 0,1 prosentpoeng over gjennomsnittet for Østfold. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Sarpsborg kommune har 4.200 elever i barneskolen fordelt på 5,35 årsverk. Det er 9,4 under normen. I videregående skole er det 3000 elever fordelt på 3,75 årsverk. Det er 3,75 årsverk under normen. Antall årsverk i ungdomsskolen er omtrent som normen. Det samme gjelder årsverk i helsestasjonene (0-5 år) 14. 13 Kilde: SSB/Kostra 24.11.2014, https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/define.asp?subjectcode=&productid=&maintable=kostra2k CBarneha&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=utdanning&KortNavnWeb=barnehager&Sta tvariant=&checked=true 14 Kilde: Helsedirektoratet IS-1798, Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 18

Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år, prosent År 2010 2011 2012 Hele landet 53,3 55,6 57 Østfold 52,4 56,2 56,6 Sarpsborg 55,5 59,7 63,1 Moss 42 43,1 48,8 Halden 48,1 50,2 50,9 Fredrikstad 44,2 46,6 44,7 Drammen 53,4 58,6 56,7 Horten ** ** ** Porsgrunn 54,6 54,5 61,3 Merket *: Har ikke kostratall Tabellen viser at Sarpsborg har flere årsverk helsesøster pr. barn 0-5 år enn gjennomsnitt for Østfold og noen kommuner i Kostragruppe 13. Barnevernstiltak - andel barn med undersøkelse ift antall innbyggere 0-17 år, prosent. 15 År 2010 2011 2012 Hele landet 3,6 3,9 3,9 Sarpsborg 2,7 3,4 3,5 Moss 3,7 3,2 3,3 Halden 3,7 3,7 3,5 Barnevern - andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år, prosent. 16 År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hele landet 3,9 4,1 4,2 4,5 4,7 4,8 Østfold 4 4,6 4,6 4,8 5,1 ** Sarpsborg 3,6 3,6 3,5 3,6 4,1 4,7 Moss 4,6 4,6 4,6 5,2 5,7 5,4 Halden 4,1 3,9 4,5 4,8 5 4,9 Sarpsborg 3,6 3,6 3,5 3,6 4,1 4,7 Fredrikstad 3,5 3,9 4,4 4,7 4,7 4,6 Drammen 4,3 4 4,3 5,3 6 5,6 Horten 3,8 4,5 5 6,2 7 6,9 Porsgrunn 4,3 4,3 4,4 4,5 4,8 5,4 Merket *: Har ikke Kostratall Barneverntjenesten gir i snitt et tilbud som i omfang ligger omtrent likt med gjennomsnittet for landet og for Halden og Fredrikstad. I levekårsrapporten ser vi at de som mottar tjenester fra barnevernet i hovedsak bor i de områdene med en viss opphopning av levekårsutfordringer. 15 Kilde: SSB/Kostra 16 Kilde: SSB/Kostra 19

3.3.1 Skole og oppvekst Sosial trivsel 7. klassetrinn og 10. klassetrinn 17 Skoleår 2010/11 2011/12 Hele landet 7. trinn 4,4 4,4 Østfold 7. trinn 4,4 4,4 Sarpsborg 7. trinn 4,4 4,4 Moss 7. trinn 4,4 4,5 Halden 7. trinn 4,3 4,4 Hele landet 10. trinn 4,3 4,3 Østfold 10. trinn 4,3 4,3 Sarpsborg 10. trinn 4,4 4,4 Moss 10. trinn 4,4 4,4 Halden 10. trinn 4,2 4,4 Tabellen viser grad av sosial trivsel for elever på 7. trinn og 10. trinn. Elevene i Sarpsborg scorer noe høyere enn gjennomsnittet for Østfold og landet både på 10. trinn. På 7. trinn følger Sarpsborg lands- og fylkesgjennomsnittet. Mobbes på skolen 7. klassetrinn og 10. klassetrinn 18 Skoleår 2010/11 2011/12 Hele landet 7. trinn 1,4 1,4 Østfold 7. trinn 1,5 1,4 Sarpsborg 7. trinn 1,5 1,4 Moss 7. trinn 1,4 1,3 Halden 7. trinn 1,5 1,4 Hele landet 10. trinn 1,4 1,4 Østfold 10. trinn 1,4 1,3 Sarpsborg 10. trinn 1,4 1,3 Moss 10. trinn 1,4 1,4 Halden 10. trinn 1,4 1,3 *Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Mobbing 19 Sarpsborg Norge Utsatt for mobbing Sjeldnere enn hver 14. dag eller aldri Utsatt for mobbing minst hver 14. dag N Sjeldnere enn hver 14. dag eller aldri Utsatt for mobbing minst hver 14. dag 93 7 1638 93 7 42470 N Tabellen viser andel elever på 7. trinn og 10. trinn som har opplevd mobbing de siste månedene. Tallene viser små variasjoner og følger i hovedsak lands- og fylkesgjennomsnittet. 17 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen) 18 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen) 19 Kilde: Ungdata 20

Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 20 Skoleår 2011/12 2012/13 2013/14 Hele landet 24,7 27,6 24,2 Østfold 26,5 31,3 28,3 Sarpsborg 30,9 33,9 32,9 Moss 23,4 25,6 24,2 Halden 25,7 32,9 27,1 Tabellen viser andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing. Ved nasjonale prøver opereres det med tre mestringsnivåer på 5.trinn, der 1 er lavest. Tallene viser at Sarpsborg har flere elever på laveste mestringsnivå enn gjennomsnittet både i Østfold og i landet i 2011/12 og 2012/13 og 2013/14. Høyeste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 21 Skoleår 2011/12 2012/13 2013/14 Hele landet 27 25,1 22,1 Østfold 23,6 22,6 20,2 Sarpsborg 20,7 20,1 14,0 Moss 29,9 28,8 27,1 Halden 21,6 21,8 19,7 Tabellen viser andel 5. klassinger som har høyeste mestringsnivå i lesing. Ved nasjonale prøver opereres det med tre mestringsnivåer på 5.trinn, der 3 er høyest. Tallene viser at Sarpsborg har lavere andel på nivå 3 enn Østfold og landet. 3.3.2 Utdanning og frafall Frafall i videregående skole 22 År 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 25 Østfold 27,8 29,2 30,1 30,9 30,1 30 Sarpsborg 29,8 30,5 28,4 30,2 30,8 31,6 Moss 31,3 30,8 31,3 32,4 34,6 35 Halden 28 27,1 29 27,6 27,5 28 Drammen 26,3 26,3 28,6 28,4 30,1 28,8 Horten 30 30,7 32,9 31,8 30,5 28,4 Porsgrunn 26,7 27,4 27,7 27,2 27,1 24,9 20 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 21 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/Kommunehelsas statistikkbank 21

Frafall i videregående skole, tall hentet fra kvalitetsmelding om grunnskolen i Sarpsborg 2013 Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har; Fullført og bestått Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Vg1 75,6 % 76,9 % 76,9 % 79,0 % 82,7 % 84,2 % Vg2 70,4 % 72,5 % 70,0 % 72,6 % 75,8 % 76,4 % Vg3 eller fag- /svenneprøve 54,4 % 59,8 % 58,7 % 58,0 % 65,3 % 66,2 % Tabellene over viser frafallsprosenten i videregående skole. Den første tabellen forholder seg til følgende definisjonen på frafall i videregående skole: andelen som har begynt på videregående og som ikke fullfører innen fem år. Sarpsborg har en høyere frafallsprosent enn resten av landet. Hele 32 prosent av elevene i videregående skoler i Sarpsborg faller fra. Landsgjennomsnittet er på 25 prosent. Den andre tabellen viser andelen elever i vderegående skolesom har fullført og bestått, tabellen er basert på følgende definisjon: grunnlaget for beregningen av andel elever er samtlige elever som gikk ut av 10.trinn i 2008 ikke kun de som startet direkte i videregående opplæring. Det er bekymringsfullt at frafallsprosenten er så høy i Sarpsborg. Det bør være en målsetting for kommunen at gjennomføringsgraden økes betraktelig for sarpsborgelevene. Det bør utredes nærmere hvilke tiltak som kan settes i verk for å øke elevenes ambisjoner og forutsetninger for å lykkes med det videregående skoleløpet. Hvilke økonomiske og sosiale konsekvenser har en så høy frafallsprosent for Sarpsborg? Høyeste fullførte utdanningsnivå 30-39 år, i % 23 År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hele landet 41 42 43 44 45 46 Østfold 32 33 34 34 35 35 Sarpsborg 31 31 31 32 32 32 Moss 36 38 37 37 38 38 Halden 33 34 35 36 36 37 Fredrikstad 37 38 39 40 41 41 Ved å se særskilt på høyeste fullførte utdanningsnivå i denne gruppen (mer enn 4 års utdanning på høgskole/universitetsnivå) har Sarpsborg noe lavere prosentandel enn gjennomsnittet for Østfold. 23 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 22

3.4 Vurdering av oppvekst- og levekårsforhold Økonomiske vilkår Sarpsborg har en større andel lavinntektshusholdninger enn gjennomsnitt for Østfold og landet. Dette gjelder også andel barn under 18 år som bor i lavinntektsfamilier. Det er også en større andel barn av enslige forsørgere i Sarpsborg enn gjennomsnitt for landet. Det er viktig å rette fokus på reduksjon av barnefattigdom for å bedre levekårene. Lav inntekt er risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblemer. 24 Næring og sysselsetting Næring og sysselsetting har utviklet seg negativt. Sarpsborg har noe underskudd på arbeidsplasser for personer med grunnskole, og et stort underskudd på arbeidsplasser for personer med videregående skole og høgskole/ universitetsutdanning. Dette gjelder særlig for gruppen med mer enn 4 års høyere utdanning. Sysselsettingsmønsteret har vært varierende. Offentlig sysselsetting har steget mest, mens industribransjen har gått voldsomt tilbake. Varehandelen har gått noe i bølger. De fleste sarpingene som pendler, reiser til andre kommuner i Østfold og i mindre grad til byer som f.eks. Oslo. Det kan tyde på at arbeidsplassene stort sett er innen rimelig avstand til der man bor Arbeid og uførhet Arbeidsledigheten i Sarpsborg blant unge mellom 15-29 år er en god del høyere enn landet og kommuner vi har sammenlignet oss med. Andelen uføretrygdede i aldersgruppen 18-24 år er også god del høyere enn landet og andre sammenlignbare kommuner. Arbeidsledighet har betydning for både helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. Arbeidsledigheten er noe høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant unge voksne. Tilrettelegging for arbeidsdeltagelse vil være viktig for å bedre levekårene for denne delen av befolkningen. Boligforhold vanskeligstilte Sarpsborg har størst behov for boliger til bostedsløse under 25 år. Behovet for boliger til flyktninger er økende. Rimelige boliger til ungdom er også en utfordring. Årlig er det ca 70 husstander som står på venteliste for bolig. Sarpsborg har stort fokus på boligsosialt arbeid og vil i løpet av kort tid vedta en boligpolitisk plattform. Barnehage, helsestasjonstjeneste og barneverntjeneste Barnehagedekningen i Sarpsborg er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Sarpsborg har en større andel barn i åpen barnehage enn i Østfold og landet. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage er noe høyere i Sarpsborg enn i Østfold og landet, sett i forhold til innbyggertall. Barnehage er viktige arenaer som kan bidra i å forhindre frafall i videregående skole, og forebygge psykisk og fysisk sykdom. Barnehage er en viktig integreringsarena. Det er godt 24 Kilde: Folkehelseinstituttet 23

dokumentert at forebygging er lønnsomt for samfunnet 25. Helsedirektoratet har anbefalt en bemanningsnorm for helsestasjon- og skolehelsetjenesten som kommunen bør legge til grunn i sine prioriteringer. Sarpsborg har for en stor grad fulgt bemanningsnormen med unntak av barneskoletrinnet hvor avviket er stort i forholdet til normen. Analyse av Elevundersøkelsen 2013 på nasjonalt nivå viser en nedgang for elevene på 7.og 10.trinn fra 6,8 prosent som oppgir at de ble mobbet to til tre ganger i måneden eller mer i 2012 til 5,2 prosent som oppgir det samme i 2013. Samlet sett er status for Sarpsborgelevene at 6,8 % av de spurte elevene oppgir at de har blitt mobbet to til tre ganger i måneden eller mer i 2013. Når det gjelder tall for 7. og 10.trinn i Sarpsborg er resultatene 6,3 % på 7.trinn og 5,3 % på 10.trinn. Sarpsborg scorer dårligere enn Østfold og landet når det gjelder lesing. Når det gjelder utdanning for alle nivåer for aldersgruppen 30-39 år ligger vi lavere enn gjennomsnitt for Østfold og landet. Derimot ligger vi noe høyere enn gjennomsnitt for Østfold for høyeste utdanningsnivå innenfor samme aldersgruppe. Oversikten over næring og sysselsetting viser at en stor del av denne gruppen pendler ut av kommunen. Sarpsborg opplever et stort frafall i videregående skole av elever. Dette er personer som ikke får studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Frafallet er økende. Det er en stor utfordring som det jobbes aktivt med, og som fortsatt vil ha fokus. Utdanningsnivå og helse har sammenheng. Når det måles helse i form av dødelighet, er det de med lavest utdanningsnivå som har høyest dødelighet. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt ikke å ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. På kommunenivå kan sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse være mer komplisert. Likevel vil det være viktig for kommunen å ha gode tiltak for å sikre at ungdom fullfører videregående skole og kommer seg ut i arbeid for å sikre gode levekår for innbyggerne. 25 Kilde: Tidsskrift for Norsk psykologforening 2012, Holte A.: Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser 24

4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kapittel 3 i folkehelseloven. Dette er faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på helsen. Virksomheter og eiendommer har melde- og opplysningsplikt til helsemyndigheten dersom drift eller forhold kan påvirke helsen negativt. Kommunen fører tilsyn, samt gi råd og veiledning for å påse at forskrift og krav etterleves. 4.1 Fysisk miljø 4.1.1 Støy Omfang av områder utsatt for støy. Støy påvirker negativt på helse og trivsel, både i form av hørselskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Støy kan være kilde til mistrivsel, mens fravær av støy utgjør en viktig livs- og miljøkvalitet. Gjennom en opplevelsesbasert spørreundersøkelse i 2011 2012 svarer 23 % av innbyggerne i Sarpsborg at deres nærområde har forstyrrende støy (fra trafikk, jernbane, industri, etc). Handlingsplan mot støy Sarpsborg og Fredrikstad kommuner har utarbeidet «Samlet handlingsplan mot støy 2013 2018» som en del av strategisk støykartlegging for byområdet Fredrikstad Sarpsborg. Strategisk kartlegging av støy er lovpålagt gjennom forurensningsforskriften og omfatter utendørs støynivå fra veier, jernbane, havnevirksomhet og industri. Handlingsplanen omfatter tiltak mot støy fra veier, jernbane og havn. Planen inneholder også tiltak for å bevare og utvikle stille områder. Støysonekart Den strategiske kartleggingen resulterte også i et støysonekart. Støysonekartet brukes i arealplanleggingen i kommunen og gir grunnlag for å kreve mer detaljerte støyutredninger for nye plansaker som berøres av gule/røde støysoner. Støysonene er i henhold til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Støysonekartet viser beregnet støy fra de mest trafikkerte veiene, fra jernbane og fra utvalgte industribedrifter og havnevirksomheten ved Alvim. Kommunen arbeider forebyggende ved deltakelse i planprosesser for å sikre at befolkningen ikke utsettes for støy som overskrider grenseverdier anbefalt i T-1442. 25

4.1.2 Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Områder for rekreasjon, friluftsliv og tilgjengelighet Østfold helseprofil viste at nærmere 80 % av de spurte i Sarpsborg sier at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter, herunder turstier, sportsarenaer mv. 26 Universell utforming / tilgjengelighet Sarpsborg kommune legger til grunn universell utforming i alt planarbeid forankret i plan - og bygningsloven og saksbehandling der dette anses å berøre de funksjonshemmedes behov. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er viktig høringspart i plansaker der tilgjengelighet for funksjonshemmede er tema, og kommunen har gjennom ulike prosesser og utredningsarbeid lagt vekt på å øke kunnskapen om universell utforming internt i organisasjonen. Dette har man bl.a. gjort gjennom å arrangere studieturer/kurs, deltatt på tverrfaglige møter om tema, samt innhentet erfaringer og eksempler fra andre kommuner i folkehelsearbeidet og i plansaker. Flere friluftsområder i Sarpsborg er tilrettelagt med spesiell vekt på universell utforming, som f.eks. Fiskedammen i Sarpsborgmarka, Høysand (m/fiskebrygge), Dusa, Tunevannet (baderampe) og Kålvika. Miljørettet helsevern, barnehager og skoler Sarpsborg kommune har god oversikt over godkjenningsstatus for kommunens barnehager og skoler. Dette er rapportert til nasjonalt nivå. På grunn av usikkerhet knyttet til datakvaliteten som er samlet inn nasjonalt er disse ikke publisert i folkehelseprofilen 2014. Det betyr at Sarpsborg ikke kan sammenligne seg med andre kommuner/fylket/landet. 27 4.2 Biologisk miljø 4.2.1 Drikkevann, badeplasser og legionella Drikkevannskvalitet, analyser mht E.coli i prosent 28 År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hele landet 93,1 92,5 93,3 86,2 90,5 93,7 95,9 Østfold 90,4 90,7 90,1 86,1 57,5 99,5 98,7 Sarpsborg 100 100 100 100 100 100 100 Folkehelseprofilene viser at Sarpsborg ligger bedre an enn gjennomsnitt for landet når det gjelder drikkevannskvalitet og har gjort det over en lang periode. Sarpsborg kommune har et godt rensesystem og beredskap for å sikre at det leveres drikkevann av god kvalitet som tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften. Kommunen har ansvar for ledningsnettet og foretar jevnlig kontroll på utvalgte prøvepunkter i ledningsnettet. 26 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012, 27 Kilde: Folkehelseprofil 2014. 28 Kilde: Folkehelseprofilene, kommunehelsas statistikkbank. 26

Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensing Kommunen følger opp kjøletårn og andre innretninger som kan spre legionella. Det gjøres legionellaforebyggende tiltak ved sykehjem, ved garderober i tilknytning til alle typer idrettsanlegg og ved garderober for ansatte. I forhold til smitte i eget hjem tilbyr kommunen veiledning på nett eller pr. telefon ved henvendelser. Overvåking av badeplasser og drikkevannskilden Kommunen har oversikt over vannkvaliteten ved badeplassene i Sarpsborg. Vannkvaliteten sjekkes ved åtte friluftsbad i midten av juni og juli hver sommer. Det tas prøver fra tre ferskvann (Tunevannet, Isesjø og Børtevann) i tillegg til badeplassene ved Høysand, Feriehjemmet, Dusa, Revebukta og Ullerøy v/leirskolen. Her blir det målt termotolerante koliforme bakterier (TKB) som en indikasjon på kloakkforurensning, turbiditet og siktedybde. I tillegg måles ph i ferskvann. Tunevannet følges hyppigere med 4 prøveuttak i løpet av sommeren. I tillegg kommer ukentlig befaring og måling av sikt fra mai til oktober. Ved oppblomstring av blågrønnalger sendes det ut pressemelding og advarselsplakater henges opp på aktuelle steder. 4.2.2 Smitte og vaksinasjon Smittsomme sykdommer Bedre hygiene og innføring av vaksinasjonsprogrammer er historisk sett de viktigste premissene for en bedre folkehelse i Norge og i verden for øvrig. Hvert år er det utbrudd av omgangssyke og influensa, men det har ikke vært utbrudd av andre smittsomme sykdommer i Sarpsborg de siste årene. 97 Vaksinasjonsdekning MMR (%) 96 95 94 93 92 2006-2010 2008-2012 91 90 2 år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år Hele landet Østfold Sarpsborg Vaksinasjonsdekning MMR, 9 åringer Andelen 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma (MMR) i prosent av alle 9-åringer, gjennomsnittet for femårsperioden 2008-2012. I Sarpsborg er 96 prosent vaksinert, i Østfold er 95 prosent vaksinert og gjennomsnittet for landet er 94,9. Sarpsborg har en svært god vaksinasjonsdekning. 27

4.3 Kjemisk miljø 4.3.1 Luftkvalitet og inneklima Lokal luftkvalitet Et voksent menneske puster inn ca. 10.000 liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I enkelte områder kan også utslipp fra industri og vedfyring bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste stoffene er svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). I Sarpsborg er også SO2 en bidragsyter til dårlig luftkvalitet, SO2 i Sarpsborg stammer fra industriutslipp. Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for og eksponeringstiden. I Sarpsborg kommune finnes det i dag en målestasjon for SO2, plassert på Borgarsyssel museum. Ved denne målestasjonen måles det flere overskridelser av grenseverdier for døgn- og timemiddel årlig, men de siste årene ikke flere overskridelser enn det som er tillatt etter forurensningsforskriften. De nye luftkvalitetskriteriene satt av Folkehelseinstituttet i 2013 er betydelig strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften, og det har til nå i 2014 blitt registret 89 døgn med middelverdi høyere enn luftkvalitetskriteriet på 20 μg/m3 som døgnmiddel. Borregaard (industribedriften som er kilde til størstedelen av disse utslippene) utarbeidet i 2012 en tiltaksplan for å begrense sine SO2-utslipp. Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Inneklima omfatter ventilasjon/luftkvalitet, temperatur, forurensninger, magnetfelt, støy og annet som kan påvirke innemiljøet og læringssituasjonen. Et dårlig inneklima kan føre til tretthet, konsentrasjonsvansker, hodepine, hudplager og irritasjon i øyne, nese og hals. Allergi og overfølsomhet kan forverres ved dårlig innemiljø. Kommunen følger med på at skoler og barnehager har inneklima som tilfredsstiller krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. Alle skoler og barnehager skal ha internkontrollsystem som dokumenterer at regelverk etterleves på en systematisk måte. 4.3.2 Radon og stråling Forekomst av radon Fra 2014 er det forskriftsfestede krav til radon i skoler, barnehager og utleieboliger. Radonkravene omfatter i praksis alle barnehager, grunnskoler og videregående skoler, både offentlige og private. Kommunen følger opp at det gjennomføres målinger og nødvendige tiltak i skoler og barnehager. Radonkravet inkluderer både offentlig eide og privateide utleieboliger, inkludert større leiegårder og privates utleie av hybel/leilighet i tilknytning til egen bolig. Utleier skal kunne dokumentere at radonverdiene er tilfredsstillende. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig ved eventuelt tilsyn. Kommunen har utarbeidet et radonkart basert på målinger av inneluft i ca. 400 husstander. NGU har utarbeidet et aktsomhetskart som dekker store deler av Sarpsborg kommune. Kartene bidrar til å identifisere radonutsatte områder i kommunen. Stråling og magnetfelt Kommunen utredet forholdene rundt magnetfeltrisiko knyttet til kraftledning på Grålum i forbindelse med etablering av Inspiria Science Center, og det ble besluttet å legge kraftledningen i bakken. Det ble gjort sommeren 2012. Det er gjort et utredningsarbeid som grunnlag for kommunens forvaltningsstrategi når det gjelder plansaker og tiltak/forhold berørt av strålevernloven. Kommunen har i sin forvaltningsstrategi lagt vekt på et føre var prinsipp når det gjelder påvirkning fra magnetfelt og strålekilder. 28

Alle tiltak skal planlegges slik at mennesker eksponeres for så lave elektromagnetiske felt som praktisk mulig. Ved nyetablering av bolig/fritidsbolig, skole eller barnehage, eller ved nyetablering av høyspentanlegg, skal det dokumenteres at det i de berørte bygg ikke blir magnetfelt over 0,4 μt (mikrotesla). Magnetfeltnivået skal angis ut fra beregninger basert på fakta om anlegget og dets forventede gjennomsnittlige strømbelastning over året. Det skal gjennomføres utredninger dersom nyetableringen/opprustningen medfører magnetfelt over 0,4 μt i berørte bygg. 4.4 Sosialt miljø 4.4.1 Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd Deltakelse Når det gjelder deltakelse i organisasjonsarbeid er det menn i arbeid som deltar mest, deretter kvinner i arbeid. Deltakelsen er økende med alderen. 29 Ungdataundersøkelsen viser at det er lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i Sarpsborg enn i landet 30 Ungdata viser videre at det er større andel gutter enn jenter, som er aktive i lag og foreninger. Figuren under viser andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én gang sist måned, fordelt etter kjønn 31 29 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012, 17.904 svarte fra Østfold 30 Kilde: Ungdata 2013, http://www.ungdata.no/asset/6978/1/6978_1.pdf 31 Kilde: http://www.ungdata.no/asset/6978/1/6978_1.pdf 29

Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 32 Her følger kostratall for Sarpsborg sammenlignet med landet, fylket og noen kommuner i kostragruppe 13. Det rapporteres noe ulikt. År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hele landet 16 730 14 910 15 186 15 249 15 488 14 967 Østfold 681 615 650 690 640 610 Sarpsborg 92 108 107 136 144 83 Moss 54 65 71 56 71 65 Halden 62 70 110 72 55 92 Fredrikstad 102 104 53 45 50 61 Drammen 126 118 102 128 146 153 Horten 17 17 19 35 34 37 Porsgrunn 55 53 61 63 49 43 4.4.2 Frivillig sektor og lokalsamfunnsutvikling Sarpsborg har et rikt organisasjonsliv med et stort antall frivillige organisasjoner. Deltakelse i frivillige lag og foreninger har en verdi i seg selv, men også tilleggsverdier i form av for eksempel økt fysisk aktivitet, tilhørighet, sosialt nettverk, fellesskap, etc. Det er viktige verdier for å skape gode lokalsamfunn. Det er etablert samarbeid med frivillig sektor innen flere områder i kommunen, både rettet mot kommunale tjenester og mot tiltak i lokalmiljøet. Det er kontakt mot organisasjoner som legger opp til lavterskelaktiviteter og inkludering av personer som faller utenfor deltakelse i lokalsamfunnet. Dette er organisasjoner som har sitt primære virke innenfor det sosiale og humanitære feltet. «Home Start Familiekontakten» skal bidra til å bedre småbarnsfamiliens livssituasjon gjennom frivillig innsats. Sarpsborg Frivilligsentral og Sarpsborg øst Frivilligsentral er viktige møteplasser for frivillig innsats. De formidler kontakt mellom de som vil være frivillig og de som ønsker kontakt med en frivillig, legger opp til møteplasser og aktiviteter og er åpen for alle som bor i Sarpsborg. Folkehelseprofil for Østfold viser at ensomhet er størst blant de med lav utdanning, ca. 8 % i Østfold. Lavterskeltiltak i regi av frivillige organisasjoner er et bidrag for å motvirke ensomhet. Frivillig sektor i Sarpsborg har gjennomgått de samme endringene som resten av samfunnet. Noen organisasjoner legges ned, mens nye startes. Flere har problemer med å finne folk til styret, særlig til vervet som leder. Det er også utfordrende i forhold til økonomi, møtelokaler, øvingslokaler og lokaler til å lagre utstyr. 32 Kilde: SSB/Kostra 30

4.4.3 Kulturtilbud og opplevelser. Tilgjengelighet og utvalg av kulturtilbud og opplevelser Omtrent 70 prosent av innbyggerne i Sarpsborg melder at tilgjengelighet til underholdningsog kulturtilbud er bra. 33 Det er omtrent som gjennomsnittet for Østfold. 4.4.4 Sosiale møteplasser, lekeplasser mv. Sarpsborg kommune har som en viktig del av sitt planarbeid fokus på barns oppvekstmiljø og fremme av gode oppvekstvillkår. Sosiale møteplasser for lek og opphold, samt tilgang til gode rekreasjonsområder er områder man har fokus på i planarbeidet og i utformingen av det fysiske miljøet. Det stilles krav om universell utforming av utearealer og krav til lekeplasser i boligområder (tilgjengelighet, kvalitet, trafikksikkerhet, støy). Barnerepresentanten i kommunen har en viktig rolle for å påse at hensyn til barn og oppvekstmiljø ivaretas i planarbeidet. Sarpsborg kommune har gjennomført «Barnetråkk». Kartleggingen av lekeplasser viser at det er underdekning av lekeplasser i visse områder av kommunen. I disse områdene leker barna i gatene 34. 4.5 Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Dette området refererer til kapittel 3 i folkehelseloven om miljørettet helsevern. Støy Sarpsborg har støysonekart som er et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging. Gjennom den opplevelsesbaserte spørreundersøkelsen oppgir ca. 23 prosent at deres nærområde har forstyrrende støy. Kommunen behandler også en del støyklager fra innbyggerne. Støy defineres gjerne som uønsket lyd eller lyd med en skadelig eller negativ virkning. De umiddelbare virkningene av støy som forstyrrelse av kommunikasjon, hvile og søvn er godt dokumenterte. Hvorvidt støy i bomiljø kan føre til mer alvorlige helsevirkninger på lengre sikt er mer usikkert. Det er holdepunkter for at langvarig utsettelse for høye støynivåer øker risiko for utvikling av hjerte-kar-sykdom. 35 Friluftsliv og tilgjengelighet Det er gode muligheter for friluftsliv i Sarpsborg, og befolkningen opplever det som positivt. Tilgjengeligheten til rekreasjonsområder er god. Friluftsliv er en vei til bedre livskvalitet. Nyere undersøkelsen viser at det skal mindre fysisk aktivitet til for å gi positive helseeffekter enn man tidligere har trodd. Det er sterke holdepunkt for at det å være moderat fysisk aktiv, som å gå daglige turer, sykle til og fra jobben m.v., er nok til å oppnå det vesentligste av helseeffekten og bedre livskvalitet. Fysisk aktivitet i naturmiljø gir ytterligere fordeler, med variasjon i underlag og fleksibel belastning, variasjon i opplevinger og effekter av dagslys og frisk luft. 36 33 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012, 34 Kilde: Temakart, lekeplasser Sarpsborg kommunens arealplan. http://www.sarpsborg.com/nyhetsarkiv/kommuneplanens-arealdel-2015---2026---offentlig-ettersyn/ 35 Kilde: Folkehelseinstituttet 36 Kilde: Klima og miljødepartementet 31

Drikkevann, badevann, biologisk miljø Sarpsborg har godt drikkevann og mange flotte badeplasser med badevann av «God» kvalitet vurdert etter Folkehelseinstituttets Vannkvalitetsnormer for friluftsbad. Smittsomme sykdommer Sarpsborg har en høyere vaksinasjonsdekning enn Østfold og landet for øvrig og nærmer seg den vaksinasjonsgraden som sentrale myndigheter anbefaler. For å opprettholde en god folkehelse er det viktig med en god vaksinasjonsdekning. Når det gjelder vaksinering, er Sarpsborg forbilledlig Kjemisk miljø Sarpsborg kommune har per i dag ikke en egen målestasjon for NO2 og svevestøv, men det jobbes med å opprette en på Alvim. Luftkvalitetsarbeidet i Sarpsborg med tanke på NO2 og svevestøv baserer seg på målinger av luftkvalitet i St.Croix i Fredrikstad. Målingene har vist at grenseverdiene satt i forurensningsforskriften for svevestøv overskrides. I flere år har det vært flere overskridelser av døgnmiddelverdien enn det som er tillatt, senest i 2013. De fleste overskridelsene blir registrert om våren når veiene tørker opp og biler fortsatt kjører med piggdekk. Overskridelsene har utløst krav om tiltaksutredning for bedret luftkvalitet. Det har blitt utarbeidet en tiltaksutredning med tilhørende tiltaksplan i samarbeid med Fredrikstad kommune. Planen ble vedtatt politisk høsten 2014. Arbeidet med å iverksette tiltak for bedret luftkvalitet er i gang. Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet Sosialt miljø Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting for lokalt folkehelsearbeid. Dette løser ikke kommunen alene, men i et samarbeid med frivillig sektor og andre. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor og som er viktig for innbyggernes trivsel og identitet. Det er mange gode sosiale møteplasser og lekeplasser. For å oppnå en fortsatt god utvikling er det viktig å skape muligheter for at alle kan delta. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for at frivilligheten kan blomstre, som et supplement til kommunale oppgaver. Det søker kommunen å gjøre gjennom Plattform for frivillighet. (kilde) Kommunen samarbeider og støtter organisasjoner som legger opp til lavterskelaktiviteter og inkludering av personer som faller utenfor deltakelse i lokalsamfunnet. Dette er organisasjoner som har sitt primære virke innenfor det sosiale og humanitære feltet, men også innen kultur og idrett. Ungdataundersøkelsen viser at ungdom i Sarpsborg er svært aktive i idrett. Det er viktig at idrettslagene tilrettelegger for god og motiverende aktivitet slik at ungdom blir lenger i idretten, samt at idrettsbevegelsen klarer å omfatte alle barn, også barn som kommer fra en annen etnisk bakgrunn og fra lavinntektsfamilier. Det arbeides aktivt for at ungdom skal delta i organisasjonsarbeid og få oppgaver som trenere og dommere. Det er god opplæring i demokrati. 32

5. SKADER OG ULYKKER Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Nærmere 500.000 behandles av lege for en ulykkesskade hvert år. 36.000 av disse får varige mén og ca. halvparten får ulik grad av funksjonshemming. 10 % av alle døgnopphold på norske sykehus skyldes skader og ulykker. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. 5.1 Skader personskader, hoftebrudd Antall personskader behandlet i sykehus 37 Tabellen viser antall pasienter innlagt (dag- eller døgnopphold) med personskader, herunder hoftebrudd, i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden. År 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Hele landet Personskader (S00- T35) 13,3 13,2 13,2 Hoftebrudd (S72) 2,2 2,2 2,1 Østfold Personskader (S00- T35) 13,5 13,6 13,7 Hoftebrudd (S72) 2,3 2,3 2,3 Sarpsborg Personskader (S00-T35) 14,1 13,7 13,1 Hoftebrudd (S72) 2,3 2,3 2,4 Statistikken viser at Østfold har 13,6 personskader etter ulykker per 1000. Østfoldkommunene har flere personskader enn landsgjennomsnittet og det er kun tre fylker som har høyere forekomst. De siste årene er Sarpsborgtallene tilsvarende som for Østfold. Sarpsborg lå litt over i perioden 2008-2010. Sykehuset Østfold HF opplyste at Sarpsborg hadde 143 innleggelser i 2013 som følge av hoftebrudd. Bare Fredrikstad hadde flere innleggelser som følge av hoftebrudd. Sarpsborg har over tid hatt nest høyest antall innleggelser som følge av hoftebrudd i Østfold. Hvert år utsettes ca. 8 % av personer over 65 år for skader, over 80 % av disse er fallulykker. Når det gjelder dødsfall hos norske barn i alderen 1-14 år skyldes 34 % ulykker. 38 Norge topper statistikken når det gjelder hoftebrudd, og der Østfold ligger øverst og har holdt seg på dette nivået de siste tre årene. Østfold har flest hoftebrudd av alle fylker, 2,3 pr. 1000. Sarpsborg ligger på Østfoldsnittet i antall lårhalsbrudd. Et enkelt lårhalsbrudd koster i gjennomsnitt ca. kr. 380.000 i behandling og rehabilitering. Det er nærmere 10.000 lårhalsbrudd pr. år i Norge. 37 Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 38 Kilde: Østfoldhelsa - Folkehelseinstituttet, spesialisthelsetjenesten somatikk 2009-2011. 33

Folkehelseprofilene for 2012, 2013 og 2014 viser at Sarpsborg, gjennomsnitt for Østfold og landet er tilnærmet lik med 2,1-2,3 pr. 1000 innbyggere. Dette er antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) med hoftebrudd i somatiske sykehus. 39 5.2. Ulykker og vold Helseundersøkelsen for Østfold viser at ca. 6 % av unge menn i aldersgruppen 18-29 har vært offer for vold, overgrep eller hærverk i løpet av de siste 12 måneder. Det er lavere for kvinner og blir også gradvis lavere med alderen. 40 5.2.1 Vold i nære relasjoner Legevakten i Sarpsborg har i flere år registrert voldsskader. I denne oversikten tas med tallene for 2010, 2011 og 2012 for å vise en utvikling. I 2010 ble det registrert 98 voldsskader hvorav 27 av tilfellene var vold i nære relasjoner. Tilsvarende tall for 2011 var 103 hvorav 25 var vold i nære relasjoner. I 2012 var det totalt 104 voldsskader hvorav 27 var vold i nære relasjoner 41. 5.2.3 Skader og ulykker i trafikken Antall trafikkulykker i Sarpsborg er redusert fra 117 i 2003 til 93 i 2012. Antall døde i trafikkenulykker er også redusert fra seks personer i 2003 til en person i 2012. 42 Nedensfor ser vi nærmere på skader og ulykkene som er skjedd i Sarpsborg kommune i perioden 2003 2012. Figuren under viser antall og omfanget av trafikkulykker i Sarpsborg i 2012 og 2013 43. 39 Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet. 40 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012 41 Kilde: Daglig leder for legevakten, Heidi Bodahl. 42 Kilde: Statens vegvesen 43 Kilde: Statens vegvesen, vegtrafikkulykker i Østfold 1-4. kvartal 2013 34

140 120 100 80 60 40 20 0 Trafikkulykker sarpsborg 2012 og 2013 93 71 116 Personskadeulykker Drept eller skadd Drept 80 0 0 2012 2013 Figuren nedenfor viser personskadeulykker i Sarpsborg kommune i perioden 2003 2012 fordelt på trafikantgrupper. 44 1000 984 800 600 400 Fotgjenger e.l Sykkel e.l. Motorsykkel e.l Bil 200 0 53 6 2 2 20 1 0 2 11 6 4 16 Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde 72 45 190 Antall lettere skadde Skadenes alvorlighet i trafikkulykke defineres fra en skala fra lettere personskade til drept. 44 Statens vegvesen 35

5.3 Vurdering av informasjon om skader og ulykker Personskader og hoftebrudd Sarpsborg har noe høyere andel personskader og hoftebrudd enn gjennomsnitt for landet. Dette medfører økt andel sykehusinnleggelser og oppfølgingstjenester fra kommunen. En oversikt over hvor og når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet for forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Østfoldhelsa opplyser at Sykehuset Østfold er forespurt om slike opplysninger, men at det ikke er ført slike registreringer. Hoftebrudd har store konsekvenser for den enkelte, for pårørende og for bruk av samfunnsressurser. Forskning viser at eldre som får et hoftebrudd har store smerter og lidelser og 1/3 dør innen 1 år av ulykken. Mange som rammes får heller ikke tilbake sitt tidligere funksjonsnivå og får sterkt redusert livskvalitet og blir hjelpetrengende. 45 Forebygging krever innsats på mange områder og på tvers av fag og nivåer. Fysisk aktivitet hjelper for bedre folkehelse og er forebyggende. Helsedirektoratet gir en rekke forslag til å forebygge mer for å behandle mindre. Sykehuset Østfold har laget en fallforebyggende brosjyre. Videre kan kommunen være i dialog med innbyggerne, frivillige miljøer og selvhjelpsgrupper gjennom frivilligsentralen. Av strukturelle tiltak er rutiner med sikkerhetsrunder i hjemmetjenesten og andre forebyggende utstyr og hjelpemidler. Sarpsborg kommune har prosedyrer både for å forebygge fall blant eldre både i institusjonstjenesten og i hjemmetjenesten. Sarpsborg kommune er vertskommune for legevakten. Man skal ha i bakhodet at vertskommuner for helsetjenester alltid har et relativt høyere (over)forbruk av helsetjenester enn kommuner som har lenger avstand til slike tjenester. Vold Vold og rus henger ofte sammen. Voldsskadetallene i denne oversikten baserer seg på tall fra legevakten. I denne statistikken er vold i nære relasjoner skilt ut med egne tall. Det er imidlertid ikke tall for hvor mange av disse voldsskadene som skyldes rus i dette materialet. Det er derfor ikke mulig å trekke noen slutninger om sammenheng her. Nettverk Trygge lokalsamfunn er et samarbeid mellom kommuner som arbeider systematisk med folkehelsearbeid og forebygging av skader og ulykker for alle aldersgrupper. Her er det gode eksempler på forebyggende tiltak. I Østfold er kommunene Spydeberg, Våler og Fredrikstad medlemmer. Råde, Eidsberg og Hvaler er i en prosess mot godkjenning. Skader og ulykker i trafikken Skader og ulykker i trafikken i Sarpsborg har en samfunnsøkonomisk kostnad. De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostanalyser er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI). Tallene omfatter blant annet medisinske kostnader, materielle kostnader, velferdstap ved trafikkskader, produksjonsbortfall og administrative kostnader. Basert på denne utregningen har trafikkulykkene som har skjedd i Sarpsborg i perioden 2003 2012 en samfunnsøkonomisk kostand på 1.5 milliarder kroner. Hver skade og ulykke som forhindres, har stor samfunnsøkonomisk gevinst i tillegg til at den sparer den enkelte for store lidelser og økonomisk tap. 45 Kilde: www.skadeforebyggendeforum.no 36

37

6. HELSERELATERT ATFERD Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan for eksempel være fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen er det mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig ved vurdering av befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å lese sykdomsmønstret i kommunen kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønstret kan derfor også gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. 6.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet 4 dager eller mer i uken Østfold helseprofil viser at de med høyest utdanning (18 79 år) er mer fysisk aktive enn de med grunnskole og videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Dette avtar gradvis med økende alder. 6.1.1 Fysisk aktivitet i skolen I faget kroppsøving har elevene i grunnskolen 706 timer på barnetrinnet. Dette tilsvarer ca. 1,8 klokketime pr. uke. I tillegg 76 timer fysisk aktivitet på 5.-7. trinn, noe valgfag på ungdomstrinn samt aktivitetsdager med vekt på fysisk aktivitet. Mange barneskoler har trivselsledere som styrer fysisk aktivitet i friminuttene. Ved ungdomsskolene blir elevene aktivisert i friminuttene gjennom prosjektet «Young Mentors» i storefri hver tirsdag, hvor elever i 10. trinn aktiviserer andre elever ved skolen Utover dette fins tilrettelagt uteområde; skøyteis. Skiløyper, bordtennisbord, o.l. Andre enkeltstående tiltak: (Barnetrinn) -Petter Puls, en hoppetau-konkurranse. -Skikonkurranse-vinter. -En av assistentene legger opp til i flere av skolens friminutt gjennom hele uken. -Tilrettelagt uteområde; skøyteis. Skiløyper, bordtennisbord, o.l. Mange av kommunens barneskoler deltar i gå/sykle til skolen-kampanjer. Det fins imidlertid ingen oversikt over hvor mange elever som deltar i disse kampanjene eller hvor mange som går eller sykler til skolen. Det er et uttalt mål i flere av kommunens planer å få redusert foreldrekjøringen til og fra skolen (Jfr. Klima og energiplanen og Trafikksikkerhetsplanen). 38

I SSBs rapport: «Barn og unges miljø og helse 2011» benyttes hovedsakelig datakilder fra fra SSB, men også data fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Her kommer det frem at barn av foreldre med universitets-/ høyskoleutdanning trener i større grad enn andre barn og at barn i lavinntektshushold trener i mindre grad enn andre barn. Da Sarpsborg har en stor andel lav inntekts- og lavutdannede familier, vil det være mye å tjene på å øke aktiviteten i skolen for å utjevne de sosioøkonomiske ulikhetene og øke andel barn og unge som oppfyller anbefalingene fra sentrale myndigheter om fysisk aktivitet for barn og unge i minst 60 minutter daglig. Regelmessig fysisk aktivitet har videre positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring og vil derfor også bidra til bedre utbytte av opplæringen på skolen og kan bidra til bedre psykisk helse. Trener ukentlig 46 Sarpsborg Norge Trener sjelden/aldri Trener ukentlig N Trener sjelden/aldri Trener ukentlig N Trener ukentlig 19 81 1629 21 79 41895 Ungdataundersøkelsen viser at Sarpsborg har en høy andel ungdom som trener ukentlig. 81 prosent oppgir at de gjør det. Det er noe høyere enn landsgjennomsnittet. 6.1.2 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet Kulturdepartementets idrettsanleggsregister viser antall anlegg for idrett og anlegg for friluftsliv i Sarpsborg. Kulturdepartementets anleggsregister omfatter anlegg eller tiltak for friluftsliv som er gitt tilskudd av spillemidlene, alt fra store anlegg bygget og utformet for internasjonale mesterskap, til små ball-løkker og skileikanlegg. Anlegg for friluftsliv er registrert så langt det er funnet hensiktsmessig. Oversikten inneholder 452 eksisterende anleggsenheter i Sarpsborg 47. Dette inkluderer imidlertid f.eks. flere skytebaner i et anlegg, flere ulike aktivitetsmuligheter i samme aktivitetsog lekeområde og flere aktivitetsmuligheter i samme idrettshall. Imidlertid har Sarpsborg flere oppføringer enn de andre Østfoldbyene også flere enn Fredrikstad og vi har tilsvarende antall som lignende byer i andre fylker f.eks. Sandnes. Utvalget av aktiviteter er bredt, det er mange idrettsklubber og det finnes idrettsklubber spredt utover kommunen. I Østfold helseprofil 2011-2012 mener 77 prosent av respondentene at de har gode muligheter for fritidsaktiviteter i Sarpsborg. Tilgang til områder med aktivitet ser ut til å være på et bra nivå i Sarpsborg sammenliknet med landet for øvrig, men utfordringen ligger mer i å få de som trenger det mest til å bruke områdene/aktivitetene. 46 Kilde: Ungdata 2013 47 Kilde: Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg, 2014-2025 39

6.2 Ernæring 6.2.1 Mat og måltider i barnehagen I 2009 gjennomført Miljørettet helsevern i 16 Østfoldkommuner en undersøkelse som viste at det er en god økning i sunne måltidsvaner i barnehagene fra landsdata i 2005, men fremdeles var det kun 58% som serverte grovt brød og mange barnehager har en utfordring i å arbeide med alternativer til fet og søt mat og søt drikke til feiringer. I Sarpsborg ser en i undersøkelsen at frokost og ettermiddagsmat ble servert i henhold til anbefalt sammensetning av matvaregrupper i hhv litt over 60% og 100%. Dette er best i Østfold. 6.2.2 Tilgang på frukt og grønt i skolen Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler og kombinerte barne- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. Dette ble opphevet etter forslag fra Kunnskapsdepartementet 20.juni 2014. Dette medførte at ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn i Sarpsborg ble avviklet med virkning fra skoleåret 2014-2015. I Sarpsborg er det fem barneskoler som er med på skolefruktordningen av fjorten. Ingen ungdomsskoler er med på ordningen. 6.2.3 Måltider på SFO o.l og tilbud i skolekantider Ved tilsyn gjennomført i Sarpsborgskolene, trinn 1-7, i 2013 svarte alle 14 skolene at de er kjent med Helsedirektoratets «Retningslinjer for skolemåltidet». To av de 14 skolene tilbyr elevene frokost. Ved tilsvarende tilsyn ved trinn 8-10 svarte 5 av de 6 skolene at de er kjent med Helsedirektoratets «Retningslinjer for skolemåltidet». To av de 6 skolene tilbyr elevene frokost. 6.2.4 Annen risikoatferd/helsefremmende atferd - Matvaner hos voksne I Østfold helseprofil for Sarpsborg 2011-2012 svarer 36 % av menn og 56% av kvinner at de spiser grønnsaker daglig. Undersøkelsen viser også at jo høyere utdannelse, jo større andel spiser grønnsaker daglig og jo høyere alder, jo større andel spiser grønnsaker daglig av gruppene 18-29, 30-44 og 45-59 år. I Sarpsborg med høy forekomst av lavinntekt- og lavutdannende innbyggere, tyder dette på at mange av innbyggerne ligger langt under nasjonale anbefalinger 2014 om minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Kosthold voksne tendenser i Østfold Overvektig BMI 30+ 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 18-29 år 30-44 år 45-59 år 60+ 40

Overvektig BMI 30+ 13,6 % 17,1 % Mann Kvinne BMI (Body Mass Index)oversettes med kroppsmasseindeks, dvs. et mål på overvekt) Figurene ovenfor viser at det er flest overvektige i aldersgruppen 30-44 år, samt at det er flere overvektige menn enn kvinner. Dette bekrefter befolkningsundersøkelser som viser at kvinner synes å være mest kostholds bevisst. Menn med grunnskole som høyeste fullførte utdanning skårer lavest. Bevissthet knyttet til kosthold synes også å være økende med alder. 6.3 Rusmidler 6.3.1 Røyking og snusing Tall om røyking Andelen som røyker daglig i befolkningen 16-74 år er de siste ti årene nesten halvert, fra 27 til 5 prosent. De siste ti årene har andelen som røyker daglig blant unge gått ned fra 25 til 7 prosent. Tall fra Ungdataundersøkelsen viser at 3 prosent røyker ukentlig, mens tallene for landet er 4 prosent. Prosentandel som røyker daglig blant menn og kvinner i aldersgruppen 16-74 år, 1973-2013 Tall om snusbruk Det er en økning i snusbruken blant unge i alderen 16 24 år. Det er flest unge menn som snuser daglig, 27 prosent mot 14 prosent blant unge kvinner. Tall fra Ungdataundersøkelsen viser at 5 prosent snuser ukentlig, mens tilsvarende tall for landet er på 4 prosent. Prosentdel som bruker snus daglig blant menn og kvinner, 16-24 år, 1985-2013 41

Fram til 2009 var det blant ungdom flere som røykte daglig enn som snuste daglig. I 2013 er det tre ganger så mange som snuser daglig enn det er som røyker daglig. Dagligrøyking og snusing tendenser i Østfold I den opplevelsesbaserte undersøkelsen framkommer at personer som har grunnskole som høyeste utdanning har størst forekomst av røyking, der aldersgruppen 30-64 er høyest med ca. 30 %. Blant aldersgruppen 18-29 er det størst forekomst av daglig snusing (27 prosent). Sarpsborg Norge Aldri/sjeldnere Minst N Aldri/sjeldnere Minst N enn ukentlig ukentlig enn ukentlig ukentlig Røyker 97 3 1638 96 4 42412 Snuser 95 5 1636 96 4 42412 Aldri/sjeldnere En eller N Aldri/sjeldnere En eller N enn ukentlig flere ganger enn ukentlig flere ganger Drukket seg beruset 86 14 1634 84 16 42460 Brukt hasj/narkotika 97 3 1635 96 4 42477 Det er få ungdomsskoleelever i Sarpsborg som røyker eller snuser, noen flere har drukket seg beruset. Andelen som har brukt hasj/narkotiskemidler er 3 prosent, dette er lavere enn landsgjennomsnittet. Ser vi på Rusundersøkelsen som ble gjennomført i Sarpsborg i 1999 var tallene blant ungdomsskole elevene litt andre. Da var det 5.6 prosent av syvende og åttende klassingene som røykte og 5.7 prosent som drakk øl en gang i måneden eller oftere. Videre hadde 1.2 prosent brukt narkotika, samt 2.9 prosent hadde fått tilbud om å kjøpe narkotika. Dette viser at flere unge røykte før. 6.3.2 Alkohol, skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg Antall skjenkesteder, serverings. og åpningstider for alkoholsalg Kommunen har pr. 05.11.14 41 skjenkesteder. Det siste stedet kommunen hadde med 18 års aldersgrense var Bryggeriet i St. Marie gate 70. Bevillingen der opphørte 30.06.2012. Sarpsborg har en egen Forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder. Skjenketidene er som følger: Dag før og natt til lørdag, søndag, hellig og høytidsdag kan det skjenkes kl 08.00-02.00. Øvrige dager kan det skjenkes kl 08.00-01.30. I perioden 01.06 31.08 kan det dag før og natt til lørdag, søndag, hellig- og høytidsdag skjenkes kl 08.00-02.30. Sarpsborg har også spesielt fokus på et trygt uteliv i MAKS-samarbeidet i Nedre Glomma region som har vært i drift fra 2011. Hovedmålene er å redusere overskjenking, skjenking av mindreårige og utelivsrelatert vold. Sarpsborg kan vise til gode resultater i MAKS- 48 Ungdata 2013 42

samarbeidet mellom kommune, politi og utelivsnæringen. Utelivsrelatert vold i Sarpsborg har gått ned fra i 2011, 25 til i 2014, 8 tilfeller de 10 første månedene i året. Forstyrrelse av alminnelig fred og orden i sentrum av Sarpsborg er redusert fra i 2011, 73 til i 2014, 49 de første ti månedene i året. Politiet har en klar oppfatning om at det og ikke har 18 års sted med skjenking også er med på å redusere bråk i sentrum i helgene. Kommunen har i tillegg siden 2003 avtale med den nasjonale kampanjeorganisasjonen Av og til og gjennomfører arbeid rettet mot alkovett, og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge. Hovedtema er graviditet, samvær med barn og unge, og båt og badeliv, men også andre temaer som trafikk blir berørt av avtalen. 6.4 Trender omkring ungdommens seksualatferd, for eksempel bruk av kondom MSIS tall på SOS (seksulet overførbare sykdommer) 2013: Sarpsborg hadde i 2013 199 rapporterte tilfeller av Chlamydia, dvs. 369 pr. 100.000. Østfold som helhet ligger på 389 pr. 100.000 innbyggere mens gjennomsnittet for fylkene i Norge er 454 pr. 100.000. Tallene for Sarpsborg de siste fem årene er: 231 i 2012, 193 i 2011, 194 i 2010, 239 i 2009. Sarpsborg hadde i 2013 2 rapporterte tilfeller av Gonore, dvs. 3,7 pr. 100.000 innbyggere. Østfold som helhet ligger på 6,7 pr. 100.000 innbyggere mens gjennomsnittet for fylkene i Norge unntatt Oslo er 3,7 pr. 100.000. Tallene for Sarpsborg de fem siste årene er: 7 i 2012, 2 i 2011, 2 i 2010, 1 i 2009. Sarpsborg hadde i 2013 ingen rapporterte tilfeller av Syfilis. Det var 1 tilfelle rapportert i Østfold og 185 i hele Norge i 2013. Tallene for Sarpsborg de siste fem årene er: 0 i 2012, 2 i 2011, 0 i 2010, 0 i 2009. Helsestasjon for ungdom (HFU) er et gratis tilbud til alle unge mellom 13-23 år. HFU blir betjent av helsesøstre og psykiatrisk sykepleier som også jobber ute i skolehelsetjenesten på de seks ungdomsskolene og de fire videregående skolene i Sarpsborg. Disse driver undervisning og har lavterskeltilbud med drop-in timer til ungdom som ønsker noen voksne å snakke med eller har spørsmål, bekymringer eller utfordringer som opptar dem. 6.5 Vurdering av informasjonen om helserelatert atferd Fysisk aktivitet Når det gjelder fysisk aktivitet ved skolene i Sarpsborg, viser oversikten at elevene blir aktivisert i friminuttene gjennom prosjektet Young mentor, og som ledes av elevene selv og trivselsleder. Prosjektet Gå til skolen bidrar også til å styrke den fysiske helsen for barn og unge. I tillegg er det kroppsøving som en del av undervisningsopplegget. På landsbasis viser det seg at det er færre som er fullstendig inaktive, men fortsatt er nesten fire av fem voksne mindre aktive enn anbefalt. Fysisk aktivitet er god medisin, både for fysisk og psykisk helse gjennom hele livet, også i alderdommen. Ved bare litt mer fysisk aktivitet vil vi øke arbeidsevnen, ytelsen, livskvaliteten, redusere sykdomsbyrden og bedre alderdommen. 49 Kommunene har et ansvar for å legge til rette for at innbyggerne kan gjøre gode valg for egen helse. Røyking blant befolkningen 16 år og eldre er synkende, både for kvinner og menn. Det er positivt. Derimot har snusing blant unge økt voldsomt de siste årene, særlig blant menn. 49 Kilde: Helsedirektoratet, 11.02.14. 43

HELSETILSTAND Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. For et par generasjoner siden var ernæringssituasjonen og leveforholdene for de mest fattige betydelig dårligere enn i dag. Sykdomsbildet endret seg, og levestandarden for lavere sosiale lag er dramatisk forbedret. Likevel er mønsteret det samme; grupper med lav sosioøkonomisk posisjon har fortsatt dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon. Helseforskjellene danner en såkalt gradient; jo høyere en kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsen. Enslige har som gruppe høy dødelighet. På 1990-tallet var dødeligheten blant enslige høyere enn i gruppen med lavest utdanning og høyere enn hos de som tjente minst. Fram til 2003 økte forskjellen for kvinner, mens den avtok noe for menn. Figur: Illustrasjon fra Gradientutfordringen (2005). Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Det samme gjelder for enslige. 7.1 Levealder Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 1998-2012. Med uttrykket levealder menes forventet levealder ved fødselen. Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. 50 Forventet levealder, menn I folkehelseprofilen 2014 er forventet levealder for menn i Sarpsborg satt til ca. 76,7 år, tilsvarende gjennomsnitt for Østfold, men noe lavere enn gjennomsnitt for landet, 77,5 år. Forventet levealder, kvinner For kvinner i Sarpsborg er dette satt til ca. 81,6 år, som for Østfold, men noe lavere enn gjennomsnitt for landet, 82,3 år. Forskjeller i levealder Det har vært store forskjeller på levealder knyttet til utdanningsnivå. Tall fra 2005 viser at for norske menn med universitets- og høgskoleutdanning er forventet levealder 81,8 år. For menn med bare grunnskole er levealderen 74,5 år, mer enn sju år kortere. For kvinner er tilsvarende tall 85,8 år for personer med høy utdanning, og 80,6 år for personer med lav utdanning. 50 Kilde: Dødsårsaksregistret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 44