SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Læringssenteret Evaluering av skolåret 2011/2012 (med tanker om hva som er bra og hva som kan gjøres bedre neste skoleår) 1
MÅLSETTING Læringssenterets målsetting bygger på skolens og fylkeskommunens styringsmål. Som resten av skolen har avdelingen fokus på Økt læringsutbytte og Økt andel elever som fullfører og består LÆRINGSSENTERET Denne rapporten er en gjennomgang og analyse av virksomheten til bibliotekavdelingen i læringssenteret. It-avdelingen nevnes i rapporten bare der det er en naturlig del av vår felles aktivitet. Det er spennende å se tilbake på ett års drift i nye lokaler. Fungerer ideer og rom slik vi tenkte - slik teorien beskriver? I Læringssentertanken er ideen om hvordan rommet påvirker brukerne pedagogisk en viktig del av teorien. Dette jobbet vi mye med da vi la planer for hvordan bygget skulle formes. For første gang jobber alle ansatte i IT-avdelingen og biblioteket i samme lokaler. Sammen veileder og hjelper vi elever og ansatte med den hensikt at vi skal gjøre en forskjell i skolehverdagen. Bidra til økt læringsutbytte og til at flere elever fullfører og består! Terje Føyn, lærer ved skolen, har jobbet med rommet som pedagogisk tekst. I hans artikkel "Giver mig Rum! Rommet som pedagogisk hjelpemiddel hvor han tar utgangspunkt i læringssenteret ved SVGS, sier han: Noen av mine erfaringer (flere kollegers) er at elever ønsker ulike typer rom når de skal lære. Noen elever vil sitte i åpne landskap, der de kan bruke en datamaskin når det er hensiktsmessig, snakke litt sammen, skrive litt, hente en roman eller fagbok eller en avis. Andre elever vil sitte i de små grupperommene, der de kan være avgrenset/avskjermet fra det åpne landskapet, får ro rundt gruppen. De som ønsker å bruke pc der inne, kan også gjøre det, på liten skjerm, og på større skjerm, som alle kan se på samtidig. Atter andre elever ønsker å sitte i gammeldags lesesal, i egne båser, der man ikke kan snakke sammen. Det finnes også en mye brukt stillesal som har moderne datamaskiner, en til hver sitteplass Denne mangfoldige bruken viser seg å gi svært elevtilpasset bruk. Etter et års erfaring med mange ulike elevers bruk av disse rommene, føler jeg at rommene er en forlengelse av min faglige og pedagogiske tilrettelegging. Artikkelen i sin helhet gir en pekepinn om at læringssenterideen langt på vei fungerer slik vi planla. Vi som jobber i avdelingen kan ved egen observasjon og ved tilbakemeldinger fra elever og lærere observere at læringssenteret er blitt et sted hvor læring finner sted. Elevene gir tilbakemelding om at stilleområdet påvirker læringsmiljøet positivt, og at de er glade for å ha muligheter til å jobbe i rolige omgivelser. Grupperommene er populære og nesten alltid i bruk. Læringssenteret som møteplass og sosialt rom er derimot nedtonet. 2
DRIFT Veiledning og utlånsvirksomhet To veiledningsskranker er krevende bemanningsmessig. Vi har prioritert å bemanne begge skrankene for å være tilgjengelige for elevene. Bemanning oppe og nede har i tillegg vært en nødvendig del av det å holde ro og orden i lokalene. Ro og orden er med på å skape et godt læringsmiljø for elevene. Utlånsvirksomheten er en liten del av læringssenterets aktiviteter, allikevel har vi i år et rekordstort utlån. 36.000 utlån til sammen, hvorav 17.741 bibliotekmedier og 19.204 lærebøker. 1500 av utlånen er via utlånsautomatene. Dette tallet er altfor lavt. Vi har hatt problemer med automatene det første halvåret, men nå er automatene stabile. Systematisk opplæring av elever og ansatte må iverksettes hvis automatene skal bli en reell avlastning for de ansatte. Personalsituasjonen Personalsituasjonen er fortsatt krevende. Ser vi bort fra ansettelsen i forbindelse med innføring av skolebokordningen, er antall årsverk i avdelingen ikke økt siden 2005. Siden den gang er både arealer og elevtall økt betydelig. To ansatte fylte 60 år forrige år, det utløser to uker ekstra ferieavvikling for avdelingen. For å kunne arbeide mer systematisk med skolens målsettinger må bibliotekarressursen økes. For å få kabalen til å gå opp har vi brukt ekstrahjelp i forbindelse med skolebokordningen (tilretteleggingsmidler fra NAV) og i perioder med sykdom, ferieavvikling og prosjektjobbing. I to perioder på fire uker har studenter fra Høgskolen i Oslo hatt praksisperioder hos oss. Studentene har vært til god hjelp og avlastning. De har skrevet oppgaver om læringssenterets innhold som har vært nyttige for avdelingen. 3
Samarbeid med IT-avdelingen Forutsigbare åpningstider og veiledningsskranker som er betjent hele dagen er den store gevinsten ved samlokaliseringen av It og bibliotek. Vi har hatt fellesmøter om saker som angår begge avdelingene. Møtene har ikke vært regelmessige, men etter behov. Fellesskapet er positivt for begge avdelingene, men vi savner et felles møterom. Det tiltenkte møterommet/felleskontoret bak skrankene er for lite. Det er fortsatt en vei å gå mht videreutvikling av samarbeidet mellom avdelingene. Omorgangiseringsprosessen for IT i fylket gjør ikke dette enklere. ANDRE AKTIVITETER Undervisning Obligatorisk bibliotekundervisning for Vg1-klassene For første gang hadde bibliotek og It felles informasjonsøkter for alle Vg1-elevene, i alt 33 grupper. I tillegg til ren informasjon hadde biblioteket en bolk med kildekritikk. Begge avdelingene er fornøyd med det nye samarbeidet. IT-avdelingen, som ikke har tilbudt systematisk informasjon til elevene tidligere, syntes dette var en god måte å nå ut til alle på. Det tok imidlertid for lang tid fra vi startet informasjonsrundene til vi var ferdig med alle klassene. I år har avdelingene bestemt å samle større grupper elever til rene informasjonsøkter rett etter skolestart. Det blir først etter jul at biblioteket kan tilby undervisning i informasjonssøking og kildekritikk for Vg1-elevene. Tilbudet vil ikke være obligatorisk, men tenkt inn i en pedagogisk sammenheng som styres av læreren. Differensiert bibliotekundervisning Bibliotekarene har vært inne i 9 klasser og undervist i temaene Informasjonssøking og kildekritikk og Siteringsteknikk. Flere forespørsler ble avvist på høsten av hensyn til den daglige driften i læringssenteret. 4
Avislesing med minoritetsspråklige elever Avislesing med minoritetsspråklige elever har vært prøvd med vekslende hell siden 2010. Våren 2012 prøvde vi på nytt, godt hjulpet av studierektorer, avdelingsledere og tilretteleggingskoordinator. Denne gangen satset vi på et tilbud etter skoletid fordi problemet tidligere var at elevene ikke ønsket å være borte fra undervisningen. Heller ikke da møtte tilstrekkelig med elever opp. For å kunne lykkes tror vi at flere ansattegrupper må være involvert og at elevene må ha møteplikt. Litteraturformidling Fordypningsemnet i norsk 11 grupper har benyttet seg av tilbudet om bibliotekarens litteraturveiledning i forbindelse med fordypningsemnet i norsk, mot 18 grupper forrige år. Norsklærerne fikk tilbud i mai, men vi tror at det var i seneste laget. Mange fridager og prøver var med på å redusere mulighetene for å rekke det.. Tilbud sendes ut tidligere neste skoleår. Bokprat Det meste av litteraturformidlingen skjer i læringssentert og ikke i klasserommet. Litteraturformidling som ikke er direkte målrettet slik som fordypningsemnet, leseprosjekt o.l gir ikke gode nok resultater til at vi prioriterer et slikt tilbud. Derfor har vi i år kun sagt ja til 5 bokpratarrangement for klasser. 5
Arrangement I november besøkte Dag Solstad SVGS. Elever fra Vg3 SF og IB-klasser hadde forberedt seg. Et meget vellykket arrangement. Arrangementet var et samarbeid mellom læringssenteret, IB og Litteraturuka i Vestfold. Forestillingen Universet på 42 minutter med Andreas Wahl ble holdt for naturfagklasser. Også dette arrangementet fylte begge audioriene. Svært vellykket med mange sprøsmål fra elevene. Et samarbeid mellom læringssenteret, realfagsavdelingen og Litteraturuka i Vestfold Læringssenteret feiret 1 år i mars med forfattertreff med Jørn Lier Horst. 60 Vg2-elever var innbudt og benket seg rundt miniscenen i læringssentert. Elevene stilte mange gode spørsmål til forfatteren, og ga tilbakemelding om at forfattertreffet var spennende. Læringssenteret vil satse på flere litteraturarrangement til kommende skoleår. UTVIKLING ipadprosjekt 1 klasse på Service og samferdsel Prosjektet skulle blant annet se om den digitale læreboka ville fremme leselyst og motivasjon for lesing. Vi skulle også finne ut om nettbrettet kunne være med på å forenkle distribusjon av lærebøkene til elevene. Vi har gjort mange nyttige erfaringer i løpet av dette skoleåret som kan tas med videre. Det er utarbeidet en egen evalueringsrapport for prosjektet. Vi har sagt til forlagene at vi ønsker å være med videre i utviklingen av den digitale læreboka. Forlagene har gitt tilbakemelding om at de ønsker å fortsette samarbeidet med SVGS. Et av forlagene har sendt en søknad om til Udir om videreutvikling av e-boka og har satt opp SVGS 6
som samarbeidspartner. Biblioteket har samarbeidet med lærere og avdelingsleder på Service- og samferdsel i dette prosjektet. Det har fungert veldig bra. Prosjektet videreføres til ny klasse på Vg1 skoleåret 2012-13. Leseprosjekt for YF-klasser Alle klasser på Vg1 DH og RM har i vår deltatt i et leseprosjekt som gikk over 5 uker. Ideen var rappet fra Horten vgs. Elevene leste 45 min per skoledag på skolen. Bibliotekarene valgte ut litteratur og kjøpte inn og formidlet tilstrekkelig antall bøker. Leseprosjektet ble en suksess. I en spørreundersøkelse svarte 83 % av elevene ja eller kanskje til å være med i et lignende prosjekt. For bibliotekarene har dette vært en meningsfull form for litteraturformidling med tydelig mål om økt leseforståelse og gode litteraturopplevelser. Prosjektet videreføres neste skoleår for alle Vg1-elever på YF over en periode på 8 uker. Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet Vestfold fylkesbibliotek har fått prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til samarbeidsprosjekt Bibliotek i det digitale kunnskapssamfunnet. Prosjektets visjon er å gjøre bibliotekene bedre rustet til å møte innbyggerne i Vestfolds behov i formelle og uformelle læringssituasjoner gjennom et tett samarbeid mellom biblioteket ved Høgskolen i Vestfold, representanter fra de videregående skolene, folkebibliotekene i Vestfold og fylkesbiblioteket. Prosjektet går over tre år, og en av våre bibliotekarer er medlem av prosjektgruppa. Arbeidsgrupper Avdelingsleder på læringssenteret har deltatt i merkevaregruppa (med undergrupper) og arbeidsgruppa for inkluderende arbeidsmiljø på SVGS. Lederen har i tillegg vært med i referansegruppa for internettprosjektet i Vestfold fylkeskommune og som medlem av arbeidsgruppa for nye internettsider - informasjonsstruktur i videregående skole (VFK). OMDØMMEBYGGING Besøk og omvisninger Det har vært mange besøk i det nye læringssenteret. De har vært interessert i læringssenterideen, og har ønsket å høre om den. Vi har brukt en del tid på disse besøkene, særlig våren 2012. Dette gjør vi gjerne, da vi mener delingskultur er viktig for skoleutvikling. Besøk dette skoleåret: Høgskolen i Telemark Fylkesbiblioteket i Vestfold Norsk bibliotekforening avd. Vestfold Bibliotekarer fra vgs Østfold Sørumsand vgs Sandefjord kommune skolebibliotekarene Hamar vgs Skien vgs Notodden vgs Kragerø vgs Hjalmar Johansen vgs Hadeland vgs 7
Foredrag utenfor huset Det har vært interesse for å høre om både byggeprosess og læringssenterets innhold også utenfor skolen. Telemark fylkeskommune står foran nye skolebygg og sammenslåing av skoler. Fylkeskommunen bestilte et foredrag om byggeprosessen på SVGS og læringssenterideen som avdelingsleder holdt i Vrådal høsten 2011. På Kongsberg har høgskolen, fylkeskommunen og kommunen gått sammen i et prosjekt om å utvikle en kunnskaps- og kulturpark. I forbindelse med en konferanse rundt temaet, holdt vi et foredrag om planleggingsprosessen og ideen bak læringssentret ved SVGS våren 2012. SKOLEBOKORDNINGEN Vi er godt fornøyd med årets jobb med gratis læremidler. Med tilretteleggingsmidler for skolebokansvarlige fra NAV har vi engasjere tre ekstrahjelper høst og vår. Rutiner og logistikk har fungerer bra. I år er prosentandel bøker som ikke er levert tilbake lavere enn fjoråret. Det er også en gledelig nedgang i antall fakturaer som er sendt ut fra økonomiavdelingen. Skoleåret Antall fakturaer /elever Sum kr Antall bøker - ikke levert Snitt ant bøker pr elev Totalt ant bøker %-andel ikke levert 2010 308 241 356 583 1,89 21 770 2,68 2011 377 277 259 750 1,99 19 088 3,93 2012 337 234 789 630 1,87 20 526 3,07 8
OPPSUMMERING Et år som har gått over all forventning. Vi mener at vi er godt på vei mot et innhold i tråd med læringssentermodellen. Lokalene har fungert veldig bra, og elevene har tatt i bruk læringssentert på en fantastisk flott måte. De kommer for å jobbe, de bruker i mindre grad stedet som et sosialt møtested. Det gode læringsmiljøet skyldes i tillegg til måten elever og lærere har tatt rommet i bruk, de ansattes iherdige innsats for å holde ro og orden, overholde spiseforbudet og å passe på at grupperom og andre arbeidsplasser ikke er tilgriset eller tagget på. Vi har måttet si nei til oppdrag og ellers nedtonet bibliotekfaglige tilbud til elever og lærere dette skoleåret. Det er et skår i gleden. Sandefjord videregående skole, 9. august 2012 Grethe Fjelldalen Avdelingsleder, læringssenteret 9