Årsrapport

Transkript

1 Årsrapport LÆRINGSSENTERT Sandefjord videregående skole, 31. august 2015

2 Innhold Målsetting... 2 Veiledning... 2 Antall besøk og bruk av lokalene... 2 Samlingene... 3 Kildebruk og litteraturformidling... 7 Arrangementer... 8 Kompetanseutvikling i personalgruppa... 8 Kommunikasjons- og informasjonsarbeid... 9 Personalet... 9 Skoleboklokalene Arbeidsgrupper, styrer og verv Besøkende Oppsummert SIDE 1

3 Målsetting Læringssenterets målsetting bygger på skolens og fylkeskommunens styringsmål. Som resten av skolen, har avdelingen fokus på økt læringsutbytte og økt andel elever som fullfører og består Veiledning Å sikre høy kvalitet i førstelinjetjenesten og veiledningsarbeidet i læringssenteret er meget viktig for å kunne yte en god tjeneste til elever og ansatte. Vi jobber hele tiden med å bedre oss på dette viktige feltet. Kompetanseheving og videreutvikling innenfor litteraturformidling og informasjonssøkeferdigheter prioriteres høyt. Vi opplever økt henvendelse og etterspørsel etter tips og veiledning innen litteratur i skranken. Dette gjør det viktig for personalet å ha god og oppdatert kompetanse på feltet fremover. Alle ansatte har veiledningsvakter. I år har avdelingen blitt styrket med en halv stilling. Vi er derfor flere personer som kan rullere på vaktene og som kan ha bakvakt. Antall besøk og bruk av lokalene Vi har dessverre ingen sammenligningstall når det gjelder antall besøk i læringssenteret dette skoleåret. Grunnen er at ved oppgradering av skrankepc-en ble programmet til tellersystemet ikke lagt inn igjen og besøkende har ikke blitt registrert. Vår generelle opplevelse er allikevel at læringssenteret er godt besøkt og at elever og lærere bruker lokalene som pedagogiske ressurs. Det er ofte fullt ved alle bordene og alle grupperommene er i bruk. Stilleområdet I år har vi fjernet de stasjonære pc-ene på lesesalen. Samtidig ommøblerte vi rommet slik at det ikke skulle se ut som et klassisk klasserom, men heller invitere til selvstudium. Bruken av lesesalen økte da umiddelbart og mange flere elever enn tidligere tok rommet i bruk. De øvrige studieplassene (båsene) i annen etasje er fortsatt veldig populære. Det er sjelden uro i stilleavdelingen, elevene respekterer reglene og gir uttrykk for at det er viktig for dem å kunne jobbe uforstyrret med skolearbeidet. SIDE 2

4 Kveldsåpent læringssenter på torsdagene I samarbeid med avdelingene elevtjenester og realfag har læringssenteret holdt åpent til på torsdagene. Elevene har fått et enkelt måltid varm suppe e.l., og det har vært veiledning og hjelp av matematikklærer fra Oppmøtet har vært bra, mellom 30 og 50 elever er registrert hver gang. De fleste elevene har deltatt i matematikkhjelpen, men det har også vært grupper og elever som har jobbet med andre fag på egen hånd. Samlingene Bestand, tilvekst og avgang Papir Bestand Tilvekst Avgang 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 Faglitteratur Skjønnlitteratur Film Skolebøker Totalt Tilvekst av faglitteratur er liten sammenlignet med tidligere år. Samtidig har vi kassert langt flere faglitterære bøker enn året før. Vi jobber målrettet med å utvikle en fagboksamling som svarer til læreplanene. Vi har kassert færre skolebøker enn året før. Bytte av store fellesfag har innvirkning på dette tallet. SIDE 3

5 Elektronisk Bibliotekbøker (ebokbib) Skolebøker digitale (Brettboka-Smartboka) Skolebøker lisenser (Visjon 1+2, Español) Bestand 2013 Bestand 2014 Bestand Totalt På to år har skolen økt sitt tilbud av digitale bøker/lisenser med Innenfor skolebøkene er det en økning på digitale lisenser de to siste årene. En nedgang i tilvekst på faglitteratur (tabellen over) kan ha sammenheng med kjøp av digitale bøker gjennom ebokbib. Bestand - fordeling Bestand fordelt på bibliotek- og skolebøker 3 % 20 % Faglitteratur Skjønnlitteratur 40 % 3 % 9 % 25 % Film E-bibliotekbøker Skolebøker E-skolebøker Det er ingen store bevegelser på fordeling fra forrige skoleår. Fjorårets nyvinning, e- bibliotekbøker, har økt fra 1 til 3 %. E-skolebøker har økt fra 2 til 3% SIDE 4

6 Utlån fordelt over tre år Utlån - utvikling over tre år / / /15 Faglitteratur E-bok.fag Skjønnlitteratur E-bok.skjøn Film Skolebøker E-lærebøker Faglitteratur papir og digitalt Utlånstallene for faglitteraturen var i 11/ Året etter gikk utlånet av fagbøker ned med nesten utlån. De siste årene har utlån av faglitteratur igjen steget til tross for at tilveksten av faglitteratur er mindre. Det kan bety at vi har lykkes med tiltak som kritisk innkjøp, kassering, utstillinger og nyhetsbrev. Legger vi sammen papir- og e-bokutlån kommer vi opp i mot året før. Dette er en gledelig utvikling. Skjønnlitteratur papir og digitalt Legger vi sammen papir- og e-bokutlån av skjønnlitteratur får vi et utlån på bøker. En nedgang på hele 950 skjønnlitterære bøker. Kan nedgangen skyldes at leseperioden på YF hadde litt mindre trykk i klasserommet enn tidligere år? En spørreundersøkelse om leseperioden blant elevene viste nedgang i antall leste bøker pr elev. Flere elever svarte at klassene ikke leste i alle de syv ukene perioden skulle vare. Til tross for synkende utlån av skjønnlitteratur, opplever vi en økning i antall henvendelser som dreier seg om litteraturformidling. Stigende etterspørsel etter slik veiledning fører til at litteratur- og formidlingskunnskap nå oppleves som et av våre viktigste kjerneområder. SIDE 5

7 Film Utlån av film har sunket med 1000 de tre siste årene. Vi er allikevel overrasket over at utlånet er så pass høyt som 904 utlån. I tillegg til DVD-ene abonnerer læringssenteret på strømmetjenesten Filmrommet. Skolebøker papir og digitalt Utlån av papirskolebøker er redusert med rundt utlån. Samtidig er det kjøpt inn digitale som da ikke synes på utlånsstatistikken. Skolebøkene utgjør 41 % av den totale bestanden. Innleveringstall - historikk Skoleåret Antall fakturaer Sum kr Antall bøker Ikke-levert Snitt ant pr elev Totalt ant bøker %-andel ikke levert Mangler data , , , , , , , , , , , ,05 (Tabellen er utarbeidet av Chr. Høeg, økonomiavdelingen) Vi jobber systematisk og målrettet for å få elevene til å levere inn bøkene sine ved skoleslutt. Fylket har satt strenge regler og det er viktig at vi følger dem. Økonomiavdelingen på skolen har utarbeidet en oversikt over hvor mange bøker som ikke kommer inn igjen, enten fordi de er tapt eller fordi de ikke er i akseptabel stand. Årets %-andel er det laveste siden starten på ordningen. To medvirkende faktorer kan være at rundt titler er digitale (ingen tilbakelevering). Mange papirbøker ble slettet pga. slitasje eller bytte av verk. SIDE 6

8 Utlån fordelt på bibliotekbøker og skolebøker Utlån fordelt på bibliotek- og skolebøker % 15 % 19 % 2 % 5 % 3 % Fagbøker Skjønnlitteratur E-bokbib Film E-lærebøker Skolebøker Utlån av skolebøker utgjør hele 61 % av det totale antall utlån fra skolens læringssenter. E-bøker (eller digitale bøker) utgjør etter hver en liten, men økende andel av samlingene. Det er tungvinte rutiner når elevene skal tildeles digitale lisenser. Ansvaret må fordeles mellom læringssenteret, IT-avdelingen (lokalt) og pedagogene. Dette jobbes det med. Arbeidet med skolebøkene er krevende. Det er topper ved skolestart og skoleslutt, men arbeidet strekker seg over hele året og alle ansatte er involverte. Kildebruk og litteraturformidling Kildebruk og litteraturformidling er to av bibliotekarenes viktigste oppgaver. I år har bibliotekarene, i samarbeid med norskseksjonen, utarbeidet et tre-årlig løp for et pedagogisk samarbeid innenfor dette feltet. Planen settes ut i livet fra neste skoleår og legges ved denne rapporten. Årets leseperiode på YF Vg1 ble gjennomført for tredje året på rad. På avdelingsledernivå har vi hatt møter både før og etter prosjektet. Studierektor, pedagogiske avdelingsledere og bibliotekarene er enige om at leseperiodene er svært viktige og at skolen vil fortsette med den. For å få opp entusiasme og øke kunnskapen om hvor viktig lesing er, har vi engasjert Mathias Øhra fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold til et «kick off» for lærerne som skal være med i neste års leseperiode. SIDE 7

9 Bibliotekarene i «klasserommet» Informasjonsøkter ved skolestart /15 Alle Vg1-klasser Alle Vg1 klasser Alle Vg1- kalsser Kildevurdering/informasjonssøking 13 klasser 28 klasser 8 klasser Fordypningsoppgave i norsk 17 klasser 13 klasser 12 klasser Bokpresentasjoner (inkl. leseprosjektet) 26 klasser 26 klasser 24 klasser Det er en reduksjon fra 28 til 8 klasser som har hatt kildevurdering med bibliotekarene. Vi har ikke gått ut med dette tilbudet i år, men har heller prioritert å utarbeide samarbeidsplanen med norskseksjonen. Arrangementer Forfattertreff med Edy Poppy og Hanne Ramsdal. For tre Vg3 studieforberedende klasser. Et samarbeid med Litteraturuka i Vestfold To forestillinger med forfatter Fredrik Høyer. Fire klasser på studieforberedende Vg2-3 (miniscenen i læringssenteret) Vi kunne ønske oss flere arrangement fra miniscenen i læringssenteret, men har ikke hatt kapasitet personalmessig. Kompetanseutvikling i personalgruppa De fleste kursene og møtene avdelingens ansatte har deltatt på er i regi av Vestfold fylkesbibliotek. De tilbyr rimelige kurs som gjør det mulig for alle i avdelingen å delta. Ungdomsbokgildet Google Analytics Bibliotekene i det digitale kunnskapssamfunnet (3 kursdager) SIDE 8

10 Kurs i sosiale medier (internt) Brettbokkonferanse ebokbib brukerkonferanse Inspirasjonsdag for bibliotekansatte Bokgildet Norskfaget i skolen Litteraturformidlingskurs (4 kursdager) NKUL (2 dager) Webredigering og bildebehandling Portalen Kommunikasjons- og informasjonsarbeid Nettsider Læringssenteret har ansvar for skolens nettsider. Skolen har en redaksjonskomité som møtes hver tirsdag. Komiteen fungerer veldig bra og er viktige støttespillere i arbeidet med å videreutvikle nettsidene. Etter et par år har også mobilvisning av nettsidene blitt bra. Det har tatt litt for lang tid. Portalen Avdelingsleder på læringssenteret er, sammen med ansatte på personalavdelingen, sentral i arbeidet med å utvikle og implementere den nye ansatteportalen på egen skole. Det er opprettet en referansegruppe med forskjellige undergrupper til støtte og hjelp i arbeidet med å tilrettelegge Portalen på vår skole. Utviklingsarbeidet, møter og kursing har tatt langt mer tid enn vi trodde på forhånd. Personalet I 2014 ansatte vi en ny bibliotekar i 50 % stilling. Fra høsten økte denne stilling med 10 % fordi avdelingsleder skulle jobbe med Portalen. I januar reduserte en ansatt sin stilling fra 100 til 80 % (AFP). Reduksjonen på 20 % ble overført til den nye bibliotekarstillingen slik at hun fikk utvidet sin stilling til 80 %. Fra 1. mai fikk læringssenteret igjen styrket sin bemanningen med en 50 % stilling. Styrket bemanning har vært nødvendig da mengden arbeid innenfor skolens kommunikasjons- og informasjonsarbeid har økt. SIDE 9

11 I tillegg har vi hatt en kontorlærling en halv dag i uka. Skoleboklokalene Arbeidsforholdene i Rom B033 (hvor skolebøkene oppbevares og distribueres) er meldt inn til ledergruppa som HMS-sak på grunn av ubehag med luft og temperatur. Avdelingen har sett på egne rutiner og har innført hyppigere rullering på vaktene. Teknisk avdeling og avdeling for innemiljø sjekker ut luft, temperatur, lys og renhold. Arbeidsgrupper, styrer og verv Strategisk utvikling av skolebibliotekene I regi av «Fagforum for bibliotekarer i Vestfold» er det nedsatt en arbeidsgrupper som skal utarbeide et forslag til et strategidokument for de videregående skolebibliotekene i fylket. Dokumentet skal være et grunnlagsdokument for en workshop om skolebibliotektjenesten i Vestfold. Arbeidsgruppa består av tre representanter fra bibliotekene/læringssentrene i fylket og en representant fra fylkesbiblioteket. Grethe Fjelldalen er medlem av arbeidsgruppa. Utlån av E-bøker Utlån av e-bøker skjer via ebokbib i Vestfold som er et konsortium bestående av Fylkesbiblioteket, folkebibliotekene og de videregående skolenes bibliotek. Grethe Fjelldalen sitter i styringsgrupper og Trine Syversen sitter i innkjøpsgruppa i dette konsortiet. Bibliotekene i det digitale kunnskapssamfunnet Prosjektet Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet har hatt fokus på begrepet informasjonskompetanse. Det ble avsluttet i 2014 og gikk over i drift. Samarbeidet har fortsatt mellom bibliotektypene og prosjektgruppen som fortsetter som en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen består av representanter fra HBV, fylkesbiblioteket, folkebibliotekene og de videregående skolene. Trine Syversen er medlem av gruppa. SIDE 10

12 Norsk bibliotekforening Nina Holmen er styremedlem i NBF norsk bibliotekforening, avdeling Vestfold. Bibliotekarforbundet Trine Syversen er Bibliotekarforbundets tillitsvalgt for bibliotekarene i fylkeskommunen. Besøkende Dette skoleåret har læringssenteret hatt besøk av Bryne og Polarsirkelen videregående skoler. Begge skolene skulle flytte inn i nye bygg og var interessert i å høre om læringssenterideen og om hvordan vår skole har utviklet og praktiserer den. Oppsummert Læringssenteret er fortsatt en suksess. Tjenestene er etterspurte og lokalene brukes etter intensjonen. Det er ofte fullt både i grupperommene, rundt bordene i lokalet nede og i stilleavdelingen i 2.etasje. Tendensen med økt behov for litteraturformidling gjør det viktig for personalet å ha god og oppdatert kompetanse på dette feltet fremover. Vi er godt fornøyd med å ha fått til et samarbeid med norsklærerne om et 3-årig løp, hvor begges kompetanse utnyttes til det beste for elevenes læring. Sandefjord videregående skole,28. august 2015 Grethe Fjelldalen Avdelingsleder, læringssenteret. SIDE 11