InnvaDiab - «They are not aliens» Victoria Telle Hjellset
Hvis du vil at det skal skje en endring i verden må du selv være endringen Ghandi
Bakgrunn: Forekomst Norge T2D; Nord-Trøndelag; 3.5% kvinner, 5% menn i 2007-08 (Hildrum et al, 2009), Oslo; 3% kvinner, 6% menn (Jenum et al, 2005) Pakistanere i Norge T2D; 28% kvinner, 15% menn (Jenum et al, 2005) Andel innvandrere i Oslo; 18% ikke-vestlige innvandrere i 2009 (SSB, 2009) Pakistanere største gruppe
- hva gjør vi med denne gruppen?
Hvordan får vi til adferdsendring???
I møte med det norske samfunnet, helsevesenet, NAV
Mer individuell behandling
Pakistanske kvinner Helsedirektoratets anbefalinger Ja Nei Unngå tobakk Måtehold til alkohol (ingen bruk av alkohol) Daglig fysisk aktivitet, gj.sn 10 000 skritt pr dag Bruk friske råvarer til matlaging, unngå halvfabrikata Bruk rent kjøtt, og ren fisk Hvitt kjøtt, lam Øk daglig inntak av belgfrukter, linser og bønner Samle familien til varm mat daglig Fem om dagen Hjellset et al, 2009, 2012
«Fremfor alt ikke gjør skade» Hippocrates, Peri techne 460 c. 370 f.kr
Hippokrates: Sjelden helbrede, ofte lindre, alltid trøste. The clinical practice of asking, listening, and accepting is doing. 35 % reduksjon i konsultasjoner hos lege, for kronisk sykdom, sammenlignet med året før Chadwick s Child Maltreatment Fourth Edition, Chap 10, 2014
Intervensjon Intervensjoner som er integrerende og holistiske i sin tilnærming, i den utstrekning at den stimulerer hele kroppen til å hjelpe seg selv til å fungere normalt, kan ha enorme preventive og rehabiliterende effekter Fokuser en persons mellommenneskelige forhold, i tillegg til livsstil McEwen et al 2013, Holt-Lunstad et al, 2010
Allostatisk overbelastning «Form mye av det som tærer og for lite nærer» Anne Luise Kirkengen
Allostatisk overbelastning Høy grad av belastning i sårbare biologiske livsfaser, overveldende traumatiske påkjenninger og/eller kronisk stress over lang tid vil ha biologiske konsekvenser på sikt Tar høyde for at både mentale og fysiske belastninger, hver for seg og samlet, etter hvert kan lede til overbelastning» av de livsbevarende, fysiologiske systemene Bruce McEwen 1998, NEJM
Stress Psykososialt stress er ikke bare en følelse, det kan også føre til negative og uheldige fysiologiske endringer i hippocampus og amygdala. Hippocampus minker; læring og hukommelse Amygdala øker; emosjoner og frykt Langvarig stress kan dermed føre til redusert hukommelse og forsterkede følelser (McEwen & Gianaros, 2011).
«Organismen som et levende hele» Erfaring «innskrives» fysiologisk i kroppen Hormoner, BT, BS, blodfett, muskel-skjelett Sentralt for helsen er eksistensielle livsvilkår Mening og relasjoner Interessen for våre pasienters livshistorier fra tidlig barndom har en klar medisinsk/helsemessig konsekvens Linn Getz et al, 2009
Overveldende ansvar Isolasjon Ensomhet Slitsomme relasjoner Urettferdighet Svik Avmakt «Tærer» Søvnmangel Fysisk slit Inaktivitet Ugunstig kosthold Røyk, rus Utemiljø Luftkvalitet «Mentalt» «Fysisk» Tillit Trygghet Sosial støtte Personlig vekst Opplevd mening Annerkjennelse Mestring Kontroll «Nærer» God helse Tilstrekkelig søvn og hvile Meningsfull fritid Fysisk akt, rekreasjon Gunstig kosthold Relevante medisiner
Alt henger sammen med alt Hormonsystem Nervesystem Immunsystem Allostatiske systemer er komplekse og ikke lineære
Overbelastning Sterke og/eller vedvarende trusler mot et individs eksistens og integritet => utmattelse av kroppens fleksibilitet
Blir det sykdom av stress? Om en stressfull opplevelse blir «god», «hånterbar» eller «toxic» avhenger av 1) opplevelsen av kontroll over stressoren 2) sosial støtte 3) resurser tilgjengelig for mestring McEwen 1998, NEJM
Teori: En mulig forklaringsmodell Cognitive activation theory of stress (CATS) Stress Stressor Stimuli Kroppslig forandring; blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)
Teori: En mulig forklaringsmodell Cognitive activation theory of stress (CATS) Stress Stressor Stimuli Kroppslig forandring; blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)
Teori: En mulig forklaringsmodell Cognitive activation theory of stress (CATS) Stress Stressor Stimuli Kroppslig forandring; blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)
Teori: En mulig forklaringsmodell Cognitive activation theory of stress (CATS) Responsforventning Stress Stressor Stimuli Kroppslig forandring; blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)
Cognitive activation theory of stress (CATS) Kroppslig forandring, blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Bearbeiding/filtrering av krav Stress Stressor Stimuli Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)
Cognitive activation theory of stress (CATS) Stress Stressor Stimuli Stress respons Stimulus forventning Trening God helse Anabolt Slitasje Sykdom Katabolt Respons forventning (Ursin and Eriksen, 2004)
Responsforventninger Mestring: Positiv responsforventning Mine strategier gir et positivt resultat Hjelpeløshet: Ingen responsforventning Jeg vet ikke resultatet av mine strategier Håpløshet: Negativ responsforventning Uansett hva jeg gjør så blir resultatet negativt
Formidling Ikke-formanende støtte (nondirective support) (Fisher et al, 1997) Forholdet mellom leverandør og mottaker bør baseres på støtte uten å ta ansvar for den andre personens atferd, og akseptere den andres følelser og valg uten å dømme CATS (Ursin and Eriksen, 2004) Etablering av positiv responsforventning (mestring)
Bakgrunn Å redusere PPG er viktig for å nå målene som er satt for HbA 1C Det er stor sammenheng mellom blodglukose og risiko for HKS Redusert PPG vil væreviktige faktorer for å forebygge T2D og HKS Ceriello A, Colagiuri S, Gerich J, Tuomilehto J. Guideline for management of postmeal glucose. Nutr Metab Cardiovasc Dis 2008 May;18(4):S17-S33
Hovedproblemstilling Gi pakistanske innvandrerkvinner kunnskap og verktøy for blodsukkerregulering gjennom endringer i kosthold og fysisk aktivitet
Metode: Studie-design Randomisert kontrollert eksperimentell design (n=100 i hver gruppe) Livsstilsintervensjon med kontrollgruppe Måletidspunkt Før intervensjonen Etter intervensjonen (7 mnd ± 1 mnd) Follow-up (± 3 år)
Metode: Kartlegging 1. dag Demografi Antropometriske mål Blodprøver 0 og 2 timer Glukosebelastning (OGTT) Standardiserte spørreskjema Aktivitetsregistrering med SenseWear Armband 2. dag Maksimal hjertefrekvenstest på tredemølle
Metode: Kartlegging 1. dag Demografi Antropometriske mål Blodprøver 0 og 2 timer Glukosebelastning (OGTT) Standardiserte spørreskjema Aktivitetsregistrering med SenseWear Armband 2. dag Maksimal hjertefrekvenstest på tredemølle
Metode: Kartlegging 1. dag Demografi Antropometriske mål Blodprøver 0 og 2 timer Glukosebelastning (OGTT) Standardiserte spørreskjema Aktivitetsregistrering med SenseWear Armband 2. dag Maksimal hjertefrekvenstest på tredemølle
Metode: Kartlegging 1. dag Demografi Antropometriske mål Blodprøver 0 og 2 timer Glukosebelastning (OGTT) Standardiserte spørreskjema Aktivitetsregistrering med SenseWear Armband 2. dag Maksimal hjertefrekvenstest på tredemølle
Metode: Intervensjon Undervisning To timer en gang i måneden Fysisk aktivitet En time to ganger i uken Harper`s Biochemistry, 2000, Høstmark et al, 2006
Metode: Intervensjon Undervisning To timer en gang i måneden Fysisk aktivitet En time to ganger i uken
Gå-turer En time to ganger i uken Årstid Dagtid Kveldstid Intensitet Drag Puls Variasjon Løypeprofil
Resultater: Demografi Uten MetS Med MetS Alder 39.8 43.1 * Utdanning (år) 9.5 8.5 Bodd i Norge (år) 17.7 19.4 Antall i husholdningen 5.5 5.6 Antall barn 3.4 3.6 HbA1c 5.2 5.6* Systolisk blodtrykk 111.7 131.2* Diastolisk blodtrykk 77.3 88.7* Total kolesterol 4.9 5.3* * p<0.05 Hjellset et al, 2009
Resultater: Fordeling BMI og livvidde (n=198)
Resulater: forekomst av MetS og T2D MetS 41% (n=81) T2D 12 % (n=24)
Resultater: Daglig energiforbruk og antall skritt, registrert med SenseWear Armband (n=86), som objektivt mål på fysisk aktivitet Totalt energiforbruk (Kcal/24 t) 2298 (301) 1 Energiforbruk som skylles fysisk aktivitet (Kcal/24 t) 357 (314) METs 2 1.36 (0.24) Antall skritt (24 t) 9822 (3928) 1Gjennomsnitt, med standard avvik i parentes. 2Metabolic Equivalent of Task, dvs. en måleenhet for energiforbruk ved fysisk aktivitet [48]. For eksempel vil moderat fysisk aktivitet krever tre til seks ganger så mye energi som energibehovet i hvile, dvs. 3 6 METs.
InnvaDiab Norwegians Health and Subjective health complaints Subjective health complaints (SHC) 10 5 Musculoskeletal Pseudoneurology Gastrointestinal Allergy Flu 0
Health, physical fitness and coping
Resultater: Uten MetS Med MetS Helserelatert livskvalitet: Fysisk funksjon 37.8 29.3* Smerter 41.2 36.3* Generell helse 36.3 31.8* Subjektive helseplager: Smerter i skuldre (%) 50.9 70.7* Smerter i armer (%) 34.8 51.2* Hjertebank (%) 21.2 36.1* Hetetokter (%) 8.1 19.5* Depresjon (%) 32.4 45.8* * p<0.05
Resultater: Uten MetS Med MetS Psykiske plager: Depresjon 27.0 40.2 Angst 30.6 42.7 Total skår 1.75 (%) 31.5 43.9 Mestring: Aktiv problemløsning 18.2 16.5* * p<0.05 Hjellset et al, 2010
Endring i MetS før og etter intervensjon * * * p=0.011
Resultater: Effekt av intervensjon Intention to treat Fastende glukose p=0.022 Fastende insulin p=0.036 Undervisning mer enn 4 av 6 ganger (73%) Fastende glukose p=0.020 Fastende insulin p=0.019 BMI p=0.035 Triglyserider p=0.046 Hjellset et al, 2013
Konklusjon Pakistanske innvandrerkvinner bosatt i Oslo har en høy risiko for Mets og T2D, kombinert med dårlig generell helse/allmenntilstand, høye nivåer av depresjon og fysisk smerte. En ikke-formanende kulturelt tilpasset intervensjon med fokus på blodsukkeret synes å ha en positiv effekt på risiko for T2D.
InnvaDiab partnere og sponsorer Jahre-fondet Throne-Holst fondet DE-PLAN Diabetes in Europe
Takk for oppmerksomheten!