Kommentarer til endringsforslag av modell for kostnadsnorm R/S-nett

Like dokumenter
Det vises til NVEs brev av 19.juni 2012 om høring av forslag til endringer i metode for beregning av nettselskapenes kostnadsnormer.

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg

ej/pb 303 KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL ENDRING AV MODELLER FOR Å FASTSETTE KOSTNADSNORMER

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer. Inntektsregulering av nettselskaper fra 2013 HØRINGSDOKUMENT

Kommentarer fra KS Bedrift Energi og Distriktenes Energiforening til NVEs forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Endring av modeller for fastsettelse av kostnadsnormer fra Oppsummering av høring

Framtidige endringer i nettreguleringen

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Norges vassdrags- og energidirektorat

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBL Næringspolitisk verksted

Norges vassdrags- og energidirektorat

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Ny inntektsmodell fra hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Infoskriv ETØ-1/2017 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Høringssvar fra Distriktsenergi og KS Bedrift til forslag til endringer i inntektsreguleringen av nettvirksomheter

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Om den nye reguleringsmodellen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Rundskriv EØ-1/2010 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2009

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Infoskriv RMEØ-1/2018: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2017

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, Kjetil Ingeberg

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Rundskriv EØ-3/2012 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2013

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

Kurs i NVE-rapportering

Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Endring for 2010

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Nettregulering - rammebetingelser

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2016

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Infoskriv ETØ-4/2017: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2018

Infoskriv RME-Ø 1/2019: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2018

Om den nye reguleringsmodellen

Forslag til endring i inntektsreguleringen av nettvirksomheter.

Infoskriv RME-Ø 3/2018: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2019

Anleggsbidrag Nettregulering

Infoskriv ETØ-3/2018: Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2019

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene

Oppsummeringsrapport: Mer treffsikre kostnadsnormer for nettselskaper Oppsummering av høringsuttalelser og endelige modeller fra 2016

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Prosjekt Finansiering av investeringer og betydningen av skjevheter i normkostnadsmodellen for regional- og sentralnett

Anleggsbidrag Nettregulering

Presentasjon av Distriktsenergis «Effektivitetsmodell» for likere nettleie

Hvordan virker reguleringsmodellen

Infoskriv ETØ-1/2017 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

PRESENTASJON AV FEILSTATISTIKK I KART. Av Magnus Holm Nygaard, NTNU

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Hvordan virker reguleringsmodellen

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Infoskriv ETØ-5/2016: Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2017

Presentasjon av Masterutredningen

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Nettkonferansen Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS

ALT-I-ETT OPPSETT FOR Å ANALYSERE NETTSELSKAPENES INNTEKTSRAMME

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Foreslåtte begrensninger i nettselskapenes klageadgang over inntektsrammevedtak

Nettregulering - rammebetingelser

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene

Oppsummeringsrapport: Forslag til endringer i forskrift og praksis for inntektsregulering

Nettregulering - rammebetingelser

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

Ny nettregulering - rammebetingelser

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

Innføring av vektrestriksjoner i NVEs DEA-modell for distribusjonsnettene

Lær å forstå DEA-målingen

Oppsummeringsrapport: Endringer i inntektsregulering. Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

SAKSUTREDNING. Høring - Reiten utvalgets utredning " Et bedre organisert strømnett"

Transkript:

Kommentarer til endringsforslag av modell for kostnadsnorm R/S-nett 21.06.2012 Mats-Eirik Elvik, BKK Nett 1

Hva ønsker vi? ØNSKEDE EGENSKAPER VED INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN» Investeringsinsentiver» Rettferdighet» Forutsigbarhet» Samsvar mellom samfunnets ønsker og nettselskapenes insentiver» Effektivisering gir gevinst» Fornuftige nettinvesteringer gir rimelig avkastning 2

Hvilke endringer er foreslått FORESLÅTTE ENDRINGER I REGIONALNETTMODELLEN» Bruk av gjennomsnittsfront i DEA» Færre oppgavevariable i DEA» Innføre trinn 2 i R/S modellen - justering for rammevilkår» Skogsparameter» Helning» Særbehandling av små selskaper 3

Bruk av gjennomsnittsfront i DEA SKAL GI EN MER STABIL FRONT I DEA-ANALYSEN, REDUSERER SVINGNINGENE I INNTEKTSRAMMENE» NVE har valgt å bruke en 5 års gjennomsnittsfront i DEA-analysene.» Bruker KPI-JAE for varer og tjenester for aktuell sektor Konsekvens:» Mer forutsigbar inntektsramme» Spesielle enkelthendelser får mindre betydning for fronten i DEA-analysen BKK er positive til forslaget 4

Færre oppgavevariable i DEA for R/Smodellen SKAL GI BIDRA TIL AT NETTSELSKAPENE HAR MER LIKE OPPGAVER I DEA-MODELLEN, SÆREGENHETER/RAMMEVILKÅR FLYTTES TIL TRINN 2» Reduserer fra 5 til 4 oppgavevariable» Skogvariabel flyttes til trinn 2» Foreslåtte variabler» Luftlinjer, jordkabel, sjøkabel og grensesnitt BKK er positiv til at rammevilkår flyttes fra DEA-modellen til trinn 2. Foreslåtte oppgavevariable er OK. Som NVE omtaler i forslaget kan en redusere antall oppgavevariable enda mer, men da må vektsystemet forbedres/utvikles. 5

Innføre trinn 2 i R/S modellen JUSTERING FOR RAMMEVILKÅR LEGGES TIL TRINN 2» Ny metode trinn 2.» Nye metoder for å beregne og verifisere rammevilkårsstørrelsene» Korrigeringer gjøres for differansen til mønsterselskapet Ny metode virker grei, men vi trenger litt grundigere gjennomgang for eventuelt komme med en god vurdering. Støtter i utgangspunktet forslaget om å korrigere for differansen til mønsterselskapet, men er usikker på hvilke svingninger dette kan gi når frontselskapene endres. 6

Valg av rammevilkårsvariable UTARBEIDES VED KARTANALYSER OG REGRESJONSANALYSER» Rammevilkår beregnes basert på nettets faktiske beliggenhet med kartanalyser» NVE foreslår følgende 2 rammevilkår som sammen er signifikante» Skog med høy og svært høy bonitet» Gjennomsnittlig helning BKK har inntrykk av at NVE har gjort et solid arbeid med å gjennomføre analyser og identifisere signifikante rammevilkår. At det nå er nettets faktiske beliggenhet som ligger til grunn for analysene gir større tillit til resultatene. Skog er i seg selv en typisk kostnadsdriver, både i drift/vedlikehold og investeringer. Helning representerer flere utfordringer, spesielt redusert fremkommelighet, dimensjonering av master, behov for fjordspenn og dalspenn, m.m. For BKK virker NVEs utvalget fornuftig, men det vil være naturlig å sjekke ut andre rammevilkår med jevne mellomrom. 7

Andre endringer BEHANDLING AV SÆREGENHETER» Kompensasjoner ved fusjoner» Utvider fra 10 til 30 års analyseperiode for harmonieffekten» Særskilt behandling av små selskaper» Små selskaper inngår ikke i DEA, sammenlignes mot seg selv BKK støtter utvidelse fra 10 til 30 års analyseperiode for harmonieffekten. Dette sikrer i større grad at inntektsrammereguleringene ikke blir et hinder for ønskede fusjoner. Forslaget om at små nettselskaper har sammenligningsanalyser mot seg selv virker fornuftig, i alle fall på kort sikt for å oppnå effektivisering av selskaper som tidligere har hatt svake insentiver til kostnadsreduksjon. På lengre sikt bør det kanskje ses på andre metoder. 8

Oppsummering GENERELT ER BKK POSITIVE TIL NVE SITT FORSLAG NVEs forslag til endringer i kostandsnormmodellen er med på å gjøre inntektsrammene mer forutsigbare. Dette medvirker til at investeringsinsentivet styrkes. Likevel styrker ikke endringsforslagene i seg selv investeringsinsentivet, - «eldre justering nett for kommer rammevilkår fremdeles bedre ut enn nytt nett i DEA-modellen». Men sammen med «alderskorrigeringen» som ble gjort i varselet for 2012 og den foreslåtte rente-endringen så blir/er investeringsinsentivet styrket. Å flytte rammevilkårsvariable fra DEA-analysen til trinn 2, gjør at nettselskaper ikke får basert «hele» sin DEA-score på en rammebetingelse, men heller får justeringer basert på rammevilkår i trinn 2. Dette anser BKK som mer rettferdig. Selve inntektsrammemodellen med 0,4K og 0,6K* er beholdt og opprettholder dermed insentivet til effektivisering. 9

Oppsummering II FORSLAG TIL KVALITETSSJEKK OG VIDEREUTVIKLING» Kvalitetsheving av informasjon/data som inngår i DEA-analysene.» Vektene i R/S-nettet bør revideres/utvikles» Rapportere nettdata på kartform?» Bruker nettselskapene samme definisjoner ved rapportering av kundeanlegg og nettstasjoner?» Vurdere flere rammevilkårsvariable fortløpende» Skaper AMS-plikt skjevheter? 10

11 Her kommer kapittel Her kommer undertittel