Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder. Internopplæring i varehandelen

Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder Internopplæring i varehandelen

Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder Internopplæring i varehandelen Fafo-rapport 2012:23

Fafo 2012 ISBN 978-82-7422-885-6 (papirutgave) ISBN 978-82-7422-886-3 (nettutgave) ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: Berit Roald / SCANPIX Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

Innhold Forord... 5 Sammendrag... 6 1 Innledning... 11 1.1 Tema og problemstilling...11 1.2 Forprosjektet... 12 1.3 Litt om metode og datagrunnlag... 12 1.3 Disposisjon av rapporten... 14 2 Overblikk over kompetanseutvikling i varehandelen... 17 2.1 Noen trekk ved de ansatte i varehandelen...17 2.2 Kompetanseutvikling i varehandelen... 18 3 Teoretiske perspektiver på internopplæring...25 3.1 Investering i humankapital... 25 3.2 Segmenterte arbeidsmarkeder...27 3.3 Ulike typer kompetanse... 28 3.4 Internopplæringens rolle og funksjon... 30 4 Kjedeskolenes opplæringstilbud...35 4.1 Typer opplæring... 35 4.2 Læringsformer i opplæringen... 38 4.3 Tilbydere av opplæringen... 42 4.4 Samarbeid med andre virksomheter om opplæring... 44 4.5 Initiativ og styring... 45 4.6 Formell kompetanse...51 4.7 Testing av kompetanse... 56 4.8 Dokumentasjon...57 5 Det interne arbeidsmarkedet... 61 5.1 Veien inn i varehandelen...61 5.2 Fagopplæring... 63 5.3 Veien inn til lederstillinger... 69 3

5.4 Muligheter for intern mobilitet... 75 6 Internopplæringens betydning for arbeidsmulighetene utenfor foretaket (ekstern mobilitet)...83 6.1 Overførbarhet av kompetanse... 83 6.2 Relevans for andre handelsvirksomheter og verdikjeden i handel... 85 6.3 Relevans i arbeidslivet for øvrig...97 7 Internopplæringen i varehandelen i et samfunnsperspektiv... 107 7.1 Åpen rekruttering og intern karriereutvikling...107 7.2 Lite samvirke med utdanningssystemet... 109 7.3 Også andre rekrutterings- og utviklingsmodeller innenfor handel... 110 7.4 Videre utvikling av varehandelens rolle i kompetansepolitikken?...111 7.5 Utviklingstrekk som påvirker kjedeskolene og deres rolle i framtiden... 113 Litteratur...117 4

Forord Denne rapporten handler om internopplæringen i varehandelen. Varehandelen er en stor næring med mange sysselsatte. Næringen gir også en inngang til arbeidslivet for mange som har relativt lite formell kompetanse. Hvilke systemer som finnes innenfor varehandelen for utvikling av kompetanse, og hvilke muligheter denne kompetanseutviklingen gir i arbeidsmarkedet innenfor og utenfor handel, er derfor av bred interesse. Rapporten er et resultat av et forskningsprosjekt som er finansiert av arbeidsgiverorganisasjonen Virke (tidligere HSH). Et forprosjekt ble gjennomført forut for hovedprosjektet. Forprosjektet er dokumentert i Fafo-notat 2010:02 Kjedeskoler internopplæring i varehandelen. Rapporten som nå er klar, bygger på et langt bredere datagrunnlag enn forprosjektet, med både casestudier i noen foretak og bredere kvantitative undersøkelser. Vi takker Tormod Skjerve, Inger Lise Blyverket og Anne Eggen Lervik fra Virke for gode kommentarer underveis i prosjekt. Prosjektet har vært ledet av Torgeir Nyen. Kaja Reegård har deltatt i kvalitative intervju og hatt hovedansvaret for kapittel 3 i denne rapporten. Lene Bore har hatt hovedansvaret for kapittel 4 og 5. Oslo, april 2012 Torgeir Nyen 5

Sammendrag Internopplæringen i større foretak i varehandelen i Norge er temaet for denne rapporten. Begrepet kjedeskole brukes gjerne for å betegne slik internopplæring. En kjedeskole er en måte å organisere systematisk opplæring på innenfor foretak med mange enheter av samme type, som enten har samme eier eller på annen måte er nært sammenknyttet. Et viktig trekk ved kjedeskolene er at det enkelte foretak har beslutningsmyndigheten over hva som skal læres, og hvordan opplæringen skal gis. Denne rapporten bygger på kvalitative intervjuer med opplæringsansvarlige, ledere, ansatte og tillitsvalgte i tre større handelsforetak som i varierende grad har bygget opp kjedeskoler. Ett av foretakene er en dagligvarekjede, det andre en møbelkjede, mens det tredje er et foretak som selger varer til andre virksomheter og foretak. I tillegg er det gjennomført spørreundersøkelser blant utvalg av opplæringsansvarlige, rekrutteringsansvarlige i og utenfor varehandelen og ansatte i en virksomhet for å kartlegge utbredelsen av ulike forhold. Vi har også brukt data fra Lærevilkårsmonitoren, som er en årlig undersøkelse av lærevilkår i den norske befolkningen, med særlig vekt på arbeidslivet. Datagrunnlaget er omfattende og gir grunnlag for å forstå casene og for å få et representativt bilde av internopplæringen. Stort omfang av internopplæring i varehandelen Internopplæringen har et ganske stort omfang. I tillegg til begynneropplæring er selgeropplæring den mest utbredte formen for opplæring innenfor varehandelen. Tre av fire foretak har slik opplæring, og antallet deltakere i løpet av et år ligger på en femtedel av det totale antallet årsverk i foretakene. I gjennomsnitt har slike tilbud en varighet på 33 timer. Lederopplæring når færre, til gjengjeld er varigheten lengre, i gjennomsnitt 83 timer per deltaker. Omtrent halvparten av foretakene i varehandelen har slik opplæring. Lageropplæring og annen funksjonsbasert opplæring forekommer sjeldnere og finnes i henholdsvis en tredjedel og en femtedel av foretakene. Flertallet av virksomhetene har et fast opplæringstilbud som blir gjennomført en eller flere ganger årlig. Noen virksomheter har et opplæringstilbud hvor delene bygger på hverandre, det vil si som krever at man har deltatt i andre interne tilbud først. Flertallet har det likevel i liten grad eller ikke i det hele tatt. Deltakelse i opplæringen 6

er mer eller mindre obligatorisk for de ansatte. I noen foretak er den enkeltes «navigeringskompetanse» viktig, man må selv finne fram til den opplæringen som er relevant for å nå dit man vil. I andre foretak er det som oftest ledelsen som ber ansatte om å delta, og deltakelsen er mer knyttet til endring av stilling eller ansvarsområde. Interne krefter står for opplæringen Varehandelen er i stor grad «selvforsynt» med kompetanse. Svært ofte brukes interne krefter til å stå for selve opplæringen. Casestudiene viser riktig nok at opplæring som leverandører står for, forekommer i betydelig grad i kjeden som har profesjonelle kunder, men leverandøropplæringen inngår ikke som en del av den virksomhetsstyrte internopplæringen. Samarbeid med andre virksomheter om opplæringen forekommer i liten grad. Eksterne kurstilbydere brukes i en viss utstrekning, særlig i lederutdanningen, mens det formelle utdanningssystemet i liten grad trekkes inn i den interne opplæringen. Formell kompetanse lite vektlagt Opplæringen gir sjelden formell kompetanse. I våre case forekommer det i svært liten grad at den gir formell kompetanse. I den kvantitative undersøkelsen blant opplæringsansvarlige forekommer det i 15 prosent av virksomhetene. Noen virksomheter ønsker et sterkere samarbeid med det formelle utdanningssystemet for å få sertifisert sine interne kurs, men de fleste ønsker det ikke. Dokumentasjon på gjennomgått opplæring gis av de fleste foretakene. Denne forteller gjerne hva man har vært igjennom i opplæringen, men oppleves å ha liten selvstendig betydning. Formell kompetanse er ganske lite vektlagt ved ansettelse innen varehandelen, også i lederstillinger. Det har derfor hatt liten betydning for den interne karriereutviklingen og for arbeidsmulighetene i varehandelen for øvrig om internopplæringen har gitt formell kompetanse eller ei. Dette er en viktig grunn til at opplæringen sjelden er knyttet til det formelle utdanningssystemet slik at den gir formell kompetanse. Et internt arbeidsmarked Varehandelen kjennetegnes ved å være en kombinasjon av et internt arbeidsmarked og et åpent arbeidsmarked. I et internt arbeidsmarked stilles det få krav til formell 7

kompetanse. Ufaglært arbeidskraft rekrutteres inn på grunnplanet i virksomheten og kan gjennom arbeidsinnsats og internopplæring jobbe seg opp. Denne modellen passer godt med det bildet som tegnes av varehandelen i denne rapporten. Mulighetene for intern mobilitet innad i handelsforetakene oppleves som gode. Det går an å jobbe seg opp uten å måtte vende tilbake til det formelle utdanningssystemet. En høy andel av det midtre ledernivået i handelsforetakene har jobbet seg opp internt, og ganske mange har ikke høyere utdanning. Internopplæringen er ansett som viktig for den interne mobiliteten og karriereutviklingen innenfor foretaket, langt viktigere enn å skaffe seg mer formell kompetanse i form av fagbrev, studiekompetanse eller annen formell utdanning. Samtidig er det et innslag av et åpent arbeidsmarked innenfor varehandelen. I et åpent arbeidsmarked stilles det få krav til formell eller annen kompetanse, men i et slikt arbeidsmarked har man små muligheter for videre utvikling. I et arbeidsmarked som det norske, vil slikt arbeid ofte være deltidsarbeid eller midlertidig arbeid, men det kan også være snakk om mer permanent arbeid. Innen deler av varehandelen vil det være behov for en relativt stor gruppe av deltidsansatte, som kan ha en løsere tilknytning til foretaket og virksomheten. Data fra Lærevilkårsmonitoren viser at deltidsansatte i varehandelen deltar mindre i kompetanseutvikling enn heltidsansatte. Det gjelder også dem som har ganske høye deltidsprosenter. Internopplæringen gir uttelling internt i foretaket, men i mindre grad utenfor En fare med måten kompetanseutviklingen skjer på i varehandelen, er at kompetansen kan bli «låst inne» i de foretakene der den er utviklet. Internopplæringen synes å ha stor betydning for intern karriereutvikling, men bare noe betydning for ansettelse i andre handelsvirksomheter, til tross for at kompetansen både av ansatte og opplæringsansvarlige oppleves å være relevant for annen handelsvirksomhet og for leverandørindustrien. Internopplæring fra andre virksomheter blir mer vektlagt for ansettelser på ledernivå enn for ansettelser på grunnplanet. Kjedeskoler bidrar med andre ord til intern mobilitet, men mindre til ekstern mobilitet. Imidlertid gjør kombinasjonen av arbeidserfaringen og internopplæringen de ansatte interessante for andre foretak og virksomheter innenfor handel, slik at mobilitetsmulighetene likevel er til stede. Ser man på betydningen av internopplæringen for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet utenfor handel, er det vanskeligere å få uttelling for opplæringen, selv når kompetansen oppleves som relevant utenfor næringen. I om lag halvparten av handelsvirksomhetene som har en internopplæring, tror opplæringsansvarlig at internopplæringen gir en kompetanse som i stor grad er overførbar også utenfor handelsnæringen. Viktige overførbare elementer i internopplæringen i handel er salg, 8

ledelse og i en viss grad produktkunnskap. De ansatte i casene opplever også at deler av opplæringen er relevante for arbeid utenfor handelen. Flere av de ansatte uttrykker likevel tvil om arbeidsmarkedet utenfor handelen kjenner til og verdsetter dette. Casene viser at gode utviklingsmuligheter i det interne arbeidsmarkedet kan ha en tosidig betydning for mobiliteten i arbeidsmarkedet for øvrig. På den ene siden får man utviklet sin kompetanse, også i bredden. På den annen side kan det være vanskelig å få samme uttelling for denne kompetansen i form av stilling, lønn og ansvar i andre virksomheter, særlig hvis man har lite formell kompetanse å vise til. Surveyundersøkelsen blant rekrutteringsansvarlige utenfor handel viser at det for 37 prosent av virksomhetene har noe (eller stor) betydning for deres interesse for å rekruttere en person om han/hun har deltatt i funksjonsbasert internopplæring innen handel. Denne andelen øker til 55 prosent når det gjelder lederopplæring. Lederopplæring har altså større betydning for jobbmulighetene utenfor handel enn annen internopplæring. Formell utdanning i form av fagbrev i salgsfaget har ikke større betydning for jobbmulighetene enn ikke-formell internopplæring i salg. Derimot har formell lederutdanning litt større betydning for jobbmulighetene utenfor handel enn virksomhetsintern lederopplæring som ikke gir formell kompetanse. Varehandelen kan spille en større rolle i kompetansepolitikken Kan varehandelen spille en større rolle i kompetansepolitikken? Varehandelen sysselsetter mange unge med lite formell utdanning, ikke bare som ekstrahjelp, men også i fulle stillinger eller nesten fulle stillinger. Internopplæringen i varehandelen spiller en viktig rolle ved å gi disse unge opplæring og arbeidserfaring og dermed et bedre fotfeste i arbeidslivet. Kompetansen de får, blir ofte ikke anerkjent utenfor handelsnæringen. Internopplæringen kan derfor spille en enda større samfunnsmessig rolle dersom de som kommer inn i næringen, oppnår formell kompetanse på videregående nivå samtidig som de jobber. Å oppnå formell kompetanse vil kunne ha en positiv effekt for den enkelte ved å styrke hans/hennes posisjon på arbeidsmarkedet. Det kan også ha en positiv effekt for foretaket ved å styrke den ansattes tilhørighet til foretaket. For å oppnå dette må internopplæringen ses mer i sammenheng med fagopplæringen. Å satse mer på fagopplæringen og ta inn flere lærlinger er en viktig måte varehandelen kan bidra på til at flere oppnår formell kompetanse på videregående nivå. Varehandelen skiller seg markant ut fra de øvrige ungdomsarbeidsmarkedene ved at en så liten del av ungdommene som jobber i næringen, er lærlinger (Høst 2010). Noen av foretakene vi har intervjuet, er åpne for lærlingordningen som plattform for rekruttering, men lærlinginntaket er lavt og tilfeldig og ikke en del av en bevisst rekrutteringspolitikk. 9

Rapporten viser at det er lite sannsynlig at kjedene vil gå over til å rekruttere gjennom fagopplæringen i stedet for å la ansatte gjennomgå et internt opplæringssystem. Derimot er det mulig at kjedene kunne ta inn lærlinger, som i læretiden gjennomgår internopplæringen som en del av opplæringen fram mot fagbrevet. Dette gjelder særlig salgsfaget. Også logistikkfaget kan være relevant for noen kjeder, men her satser kjedene langt mindre på internopplæring. Fagopplæringen og internopplæringen må ses i sammenheng, enten det er innenfor rammen av en ordinær 2 + 2-modell eller i form av alternative modeller. En sterkere satsing på fagopplæringen forutsetter at kjedene får mulighet til å ta vare på sin egen internopplæring. Internopplæringen spiller en viktig rolle i å formidle og bygge opp kjedenes verdier og kultur, hvor innstillingen til jobben i seg selv er en viktig del av læringen. Dette er viktig for måten kjedene sikrer kvaliteten i oppgaveløsningen på. En satsing på fagopplæringen kan også innebære at ansatte får mulighet til å ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Det finnes eksempler på kjeder som har satset på dette i salgsfaget eller logistikkfaget, enten på sentralt nivå i kjeden eller lokalt i en avdeling (Hagen og Nyen 2010). En tredje måte kjedene kan bidra til at flere får formell kompetanse på, samtidig som de jobber, er ved å legge til rette for at de som kun mangler et par fag på å oppnå studiekompetanse, kan gå opp til eksamen i disse fagene og dermed oppnå formell kompetanse på videregående nivå. Også på høyere utdanningsnivå finnes det formelle tilbud rettet mot varehandelen, primært innenfor ledelse. Også her eksisterer det formelle tilbud og intern opplæring side om side, selv om det også finnes eksempler samarbeid mellom formelle tilbydere og handelsforetak. Økte forventninger til formalisering av lederkompetanse kan trekke i retning av et nærmere samarbeid mellom foretakene og utdanningssystemet. 10

1 Innledning Kjedeskoler er systematisk internopplæring som kan finnes i større foretak innenfor varehandelen. I denne rapporten forsøker vi å beskrive denne formen for opplæring i arbeidslivet mer detaljert. Vi vurderer også hvilken rolle slik opplæring spiller for den enkelte, for foretaket, og hva den betyr i en videre kompetansepolitisk sammenheng. 1.1 Tema og problemstilling Varehandelen er en del av arbeidslivet hvor det er mulig å komme inn med lite formell utdanning. Næringen kan derfor være en viktig inngangsport til arbeidslivet også for ungdom og andre som ikke har så mye formell utdanning. Hvilken kompetanse internopplæringen i handelen gir, og hvordan denne vurderes, er derfor viktig i et samfunnsmessig perspektiv. I hvilken grad gir kjedeskoler et grunnlag for en yrkeskarriere innenfor og utenfor varehandelen? Må man tilbake til det formelle utdanningssystemet for å kvalifisere seg videre? Dette er områder man har lite forskningsdokumentasjon på. Det er generelt forsket lite på internopplæringene innenfor ulike næringer, på hvilken rolle de spiller, og hvilken relasjon de har til det formelle utdanningssystemet. Handelsnæringen er imidlertid spesielt interessant nettopp fordi den er åpen også for dem med lite formell utdanning. Denne rapporten har to hovedtema. For det første ønsker vi å beskrive internopplæringen (kjedeskoler) i større foretak i varehandelen i Norge. Vi vil blant annet beskrive hvilke målgrupper som omfattes, hvilket omfang opplæringen har, hvordan opplæringen gis, hvordan den dokumenteres, osv. For det andre ønsker vi å beskrive hvilken betydning kjedeskolenes opplæring har for karriereutviklingen innenfor foretaket (intern mobilitet) og arbeidsmulighetene utenfor foretaket, både innenfor varehandelen og utenfor (ekstern mobilitet). En sentral problemstilling er hvilken rolle kjedeskolenes opplæring spiller for den enkeltes videre muligheter i arbeidsmarkedet. Her er det særlig interessant å vite hvilket samvirke det er mellom internopplæringen, arbeidserfaring og eventuelt formell utdanning på videregående nivå og på universitets- og høyskolenivå. 11

1.2 Forprosjektet Forut for dette prosjektet ble det gjennomført et forprosjekt med kvalitative intervjuer med opplæringsansvarlige i fire virksomheter (Hagen og Nyen 2010). I forprosjektet ble det etablert en inndeling av opplæringen i tre ulike kategorier, som vi kalte begynneropplæring, funksjonsbasert opplæring og lederopplæring. Begynneropplæringen innbefatter i tillegg til opplæring for nyansatte, også all øvrig opplæring om bedriftens rutiner, verdier og historie. Den funksjonsbaserte opplæringen dreier seg om dyktiggjøring i jobben, enten i en jobb man har, eller skal begynne i. Et eksempel på hva vi kaller funksjonsbasert opplæring, er opplæring for frukt- og grøntansvarlige og ferskvareansvarlige i dagligvarehandelen og opplæring i salgsarbeid for selgere i virksomheten som leverer utstyr til profesjonelle kunder. Lederopplæring omfatter ledelsesutvikling på alle nivåer fra mellomledelse til toppledelse. Typene av opplæring kan gå litt over i hverandre. I flere tilfeller vil for eksempel opplæring om bedriftens rutiner og verdier også være integrert i den øvrige opplæringen. Begrepene er likevel nyttige for å beskrive opplæringen. 1.3 Litt om metode og datagrunnlag Denne rapporten har et omfattende datagrunnlag. Det er tre hovedtyper av datakilder som ligger til grunn for denne rapporten: 1) casestudier av internopplæringen i tre større handelsforetak i Norge, 2) kvantitative undersøkelser (surveyer) foretatt i prosjektet og 3) allerede eksisterende data fra Lærevilkårsmonitoren om kompetanseutvikling i varehandelen. Mens casestudiene gir mulighet til å gå i dybden av hvordan internopplæringen fungerer i noen foretak, gir surveyene mulighet for å få representative data som kan si noe om utbredelsen av ulike holdninger og effekter. Lærevilkårsmonitoren gir mulighet for å sammenligne kompetanseutviklingen i varehandelen med arbeidslivet for øvrig. I prosjektet har det vært et særlig ønske om å gå i dybden og la mange personer innenfor varehandelen komme til orde og gjennom det få en mer inngående forståelse av hvilken betydning internopplæringen har. Hovedvekten har derfor vært lagt på casestudiene. I dette kapittelet gir vi en kortfattet beskrivelse av datagrunnlaget, slik at man får en oversikt over hva funnene i rapporten hviler på. De ulike datakildene er beskrevet i mer detalj i vedlegget om metode og datagrunnlag, se vedlegg 1. Casestudiene I tre handelsforetak har vi kartlagt internopplæringen nærmere gjennom kvalitative intervju med ulike personer og grupper innenfor foretaket. De tre foretakene fordeler 12

seg med ett foretak innenfor dagligvarehandel, ett foretak som selger varige forbruksgoder og ett foretak som retter sin virksomhet mot det profesjonelle markedet. Et viktig kriterium for valg av foretak har vært at de møter ulike kundegrupper, med ulike forventninger til de ansattes produktkunnskap og kompetanse for øvrig. Innenfor hvert foretak har vi intervjuet opplæringsansvarlig, ledelse med ansvar for rekruttering, tillitsvalgte og grupper av ansatte som har gjennomført henholdsvis grunnopplæring, funksjonsbasert opplæring og lederopplæring. I to av foretakene hadde begynneropplæringen et lite omfang, slik at det ikke var naturlig å gjennomføre intervjuer i grupper som har gjennomført grunnopplæringen. Ett av foretakene hadde ikke tillitsvalgt for de butikkansatte på sentralt nivå, slik at ett tillitsvalgtintervju også falt bort. Kvantitative undersøkelser De kvantitative undersøkelsene har til hensikt å gi representative data om internopplæringen i varehandelen og om hvilken rolle internopplæringen spiller for rekruttering og karriereutvikling innenfor varehandelen og i arbeidslivet for øvrig. Det er gjennomført kvantitative undersøkelser i følgende målgrupper: opplæringsansvarlige i virksomheter innenfor varehandelen ledelse/rekrutteringsansvarlige i virksomheter innenfor varehandelen ansatte innenfor varehandelen ledelse/rekrutteringsansvarlige i arbeidslivet for øvrig Undersøkelsene blant opplæringsansvarlige og blant rekrutteringsansvarlige i virksomheter innenfor varehandelen er gjennomført i virksomheter med 15 ansatte eller flere. Vi har svar fra 91 opplæringsansvarlige og 115 rekrutteringsansvarlige. En del respondenter har begge funksjoner. Begge undersøkelsene ble gjennomført som telefonintervjuundersøkelser. Utvalget for undersøkelsene ble trukket fra Virkes medlemsregister. Virksomheter som er medlem av Virke, kan tenkes å skille seg ut med å ha andre opplæringsordninger og andre synspunkter på kompetanse enn andre handelsvirksomheter. A priori er det imidlertid ikke klart at de har det, eller på hvilken måte. Virke har dessuten en høy dekningsgrad (47 prosent) blant handelsvirksomheter. Det er et frafall i selve datainnsamlingsfasen ved at en del personer i de to målgruppene ikke ønsket å delta i undersøkelsen eller ikke var mulige å gjennomføre intervju med innenfor intervjuperioden. De som er intervjuet, kan tenkes i gjennomsnitt å ha større interesse for kompetanse og kompetanseutvikling enn de som ikke er intervjuet. Undersøkelsen blant rekrutteringsansvarlige i arbeidslivet for øvrig er gjennomført som en elektronisk undersøkelse i Synovates (nå Ipsos) lederpanel. Antallet rekrutteringsansvarlige utenfor handel er på 243 personer. I tillegg kommer 240 ledere som ikke nevner rekrutteringsansvar blant sine ansvarsområder. Innenfor tidsrammen for dette prosjektet har det ikke vært mulig å gjennomføre en landsomfattende representativ 13

undersøkelse blant ansatte. I tillegg til de kvalitative intervjuene med ansatte er det imidlertid gjennomført en surveyundersøkelse blant ansatte i ett av de tre case foretakene. Alle undersøkelsene er gjennomført mellom desember 2011 og februar 2012. Vår vurdering er at de kvantitative undersøkelsene av opplæringsansvarlige og rekrutteringsansvarlige innenfor handelsnæringen gir et godt bilde for disse gruppene. Eventuelle feilkilder vil trekke i retning av en viss overvurdering av omfanget av internopplæring i næringen. Undersøkelsen blant rekrutteringsansvarlige utenfor handelen er det vanskeligere å vurdere representativiteten av. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å anta at den har bestemte skjevheter. For å få et samlet representativt bilde av internopplæringens betydning ville det ha vært ønskelig å ha en bred representativ undersøkelse av ansatte innenfor varehandelen. Ansattes synsvinkel kommer nå imidlertid til syne gjennom en kvantitativ undersøkelse i ett foretak samt gjennom de kvalitative intervjuene med ansatte i casene. Lærevilkårsmonitoren Lærevilkårsmonitoren er en årlig undersøkelse av vilkårene for kompetanseutvikling blant voksne, med særlig vekt på læring i arbeidslivet. Fafo tok initiativet til opprettelsen av monitoren, og den har vært gjennomført årlig siden 2003. Data innhentes gjennom Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser fra et representativt utvalg i befolkningen i alderen 16 74 år. Ettersom antallet respondenter i undersøkelsen er svært høyt, typisk i størrelsesordenen 10 000 12 000, kan Lærevilkårsmonitoren brukes til å beskrive sentrale trekk ved kompetanseutviklingen i varehandelen sammenlignet med arbeidslivet for øvrig. Dette danner et bakteppe for å analysere de øvrige dataene i dette prosjektet. I rapporten brukes data fra publiserte rapporter fra monitoren, men det er i kapittel 2 også foretatt enkelte analyser av monitordata spesielt for denne rapporten. 1.3 Disposisjon av rapporten De nye dataene som vi presenterer i denne rapporten, finner man i hovedsak i kapitlene 4 til 6. Lesere som vil gå rett til dataene, kan derfor gå til kapittel 4. Kapittel 2 og 3 er imidlertid et viktig bakteppe for den empiriske delen. I kapittel 2 i denne rapporten presenterer vi noen data om varehandelen og kompetanseutviklingen innen denne delen av arbeidslivet. Grunnlaget er hentet fra offentlig statistikk og egne analyser av Lærevilkårsmonitoren. I kapittel 3 diskuterer vi internopplæringen i varehandelen som en måte å utvikle kompetanse i samfunnet på og beskriver ulike teoretiske innfalls vinkler til å vurdere slik opplæring. I kapitlene 4 til 6 presenterer vi datamaterialet som er samlet inn i forbindelse med dette prosjektet. I kapittel 4 beskriver vi internopplæringen i 14

varehandelen i Norge, slik den framstår i våre case og i de kvantitative undersøkelsene. I kapittel 5 analyseres effektene av internopplæringen på arbeidsutførelse, mobilitet og karriereutvikling innenfor foretakene/kjedene, mens vi i kapittel 6 analyserer effektene av internopplæringen på arbeidsmulighetene utenfor det foretaket / den kjeden som opplæringen er gjennomført i. I kapittel 6 skiller vi mellom arbeidsmulighetene innenfor og utenfor verdikjeden i varehandelen. I kapittel 7 prøver vi å vurdere hva funnene sier om hvilken rolle internopplæringen i varehandelen spiller og kan spille i et videre kompetansepolitisk perspektiv. Temaet for kapittelet er hvilken samfunnsmessig betydning slik opplæring har. 15

16

2 Overblikk over kompetanseutvikling i varehandelen I dette kapittelet beskriver vi noen strukturtrekk i varehandelen som kan påvirke omfanget av kompetanseutvikling i næringen. Vi ser også på hva eksisterende statistikk sier om kompetanseutvikling i varehandelen. Hensikten med kapittelet er ikke å gå i dybden, men å se varehandelen i et fugleperspektiv og sammenligne varehandelen med arbeidslivet for øvrig. Dette gir et bakteppe for presentasjonen av dataene fra forskningsprosjektet vi har gjennomført om kjedeskoler i varehandelen. 2.1 Noen trekk ved de ansatte i varehandelen Varehandelen sysselsetter per 2009 cirka 345 000 personer i følge Arbeidskraftsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB 2011). Det utgjør cirka 14 prosent av alle som er i betalt arbeid i Norge. Med det er varehandelen den største næringen i privat sektor. Over én av fem som jobber i privat sektor, jobber i varehandelen. Næringen har hatt en vekst i antallet sysselsatte de seneste tyve årene. Økningen har vært litt større enn den generelle veksten i sysselsettingen. Andelen av alle sysselsatte som jobber i varehandelen, har derfor økt siden 1980. Varehandelen står for en stor del av ungdomssysselsettingen. 91 000 personer i alderen 15 24 år jobbet i varehandelen i 2011 (SSB 2011). Dette utgjør 27 prosent av all sysselsetting i denne aldersgruppen. Her er både heltids- og deltidsansatte medregnet. Ser man kun på dem under 20 år som jobber heltid eller lang deltid, så var det i varehandelen per fjerde kvartal 2010 til sammen 5 223 ungdommer under 20 år som jobbet 20 timer eller mer i uka. Varehandelen sto med det for 17 prosent av sysselsettingen i denne gruppen. Innenfor varehandelen er det en blanding av heltids- og deltidssysselsatte. I 2002 jobbet én av tre deltid innenfor varehandelen (Lohne og Næsheim 2003). Data fra Arbeidskraftundersøkelsen (SSB 2011) viser at denne andelen har økt til 37 prosent i 2011. Dette er høyere enn i arbeidslivet som helhet (26 prosent). De som jobber deltid i varehandelen, fordeler seg med 15 prosent på lang deltid (tyve timer eller mer) og 22 prosent på kort deltid (under tyve timer). I enkelte jobber innen varehandelen er det 17

mer vanlig å jobbe deltid enn heltid, for eksempel jobber 72 prosent av butikkansatte deltid (Nergaard 2010). Økningen i andelen som jobber deltid, gjelder hovedsakelig i detaljistleddet, noe som blant annet har sammenheng med utvidede åpningstider. I de fleste tilfellene ønsker de ansatte selv å jobbe deltid, men det forekommer også tilfeller hvor de ansatte ønsker å jobbe mer (Nergaard 2010). Deltidsansatte deltar generelt mindre i opplæring enn heltidsansatte. Hvis det er mange deltidsansatte i en næring, vil deltakelsen i kurs og annen opplæring normalt være lavere enn i næringer med flere heltidsansatte. Deltidsansatte kan ha en løsere kobling til arbeidslivet, og bedriftene kan være mindre interessert i å bygge opp deres kompetanse, særlig hos dem med kortere deltid. I arbeidslivet som helhet deltok 54 prosent av heltidsansatte i kurs og annen opplæring i løpet av 2009. Tilsvarende tall for dem med lang deltid var 47 prosent, og 30 prosent for dem med kort deltid. Med lang deltid menes her 20 timer eller mer i uka. Varehandelens høye bruk av deltidsansatt arbeidskraft kan isolert sett svekke insentivene for virksomhetene til å satse på kompetanse for denne delen av arbeidsstokken. Et annet karakteristisk trekk ved varehandelen er at mange har lite formell utdanning. Særlig er det få som har høyere utdanning. Data fra 2005 viser at 17 prosent av de sysselsatte i næringen har påbegynt en høyere utdanning, mens gjennomsnittet i arbeidslivet er 36 prosent. (Nyen 2005:48). De fleste som jobber innen varehandelen, har imidlertid påbegynt en videregående utdanning, selv om ikke alle har fullført. Bare 10 prosent har kun grunnskole. I arbeidslivet som helhet deltar de med høyere utdanning vesentlig mer i kurs og annen opplæring enn de med videregående opplæring. Tilsvarende deltar de med videregående opplæring vesentlig mer enn de med kun grunnskole. At mange i varehandelen har relativt lite formell utdanning, gjør derfor at man vil forvente at deltakelsen i kompetanseutvikling vil være lavere i varehandelen enn i andre næringer. Det er med andre ord strukturelle forhold i varehandelen som kan tenkes å svekke satsingen på kompetanseutvikling i næringen. Både den utstrakte bruken av deltidsansatte og det relativt lave formelle utdanningsnivået trekker i den retningen. I kapittel 2.2 ser vi nærmere på hva statistiske indikatorer sier om faktisk deltakelse i kompetanseutvikling og vilkår for læring i næringen. 2.2 Kompetanseutvikling i varehandelen Varehandelen ligger noe under gjennomsnittet for arbeidslivet som helhet på statistiske indikatorer for vilkår for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Dette er som man kunne forvente ut fra de strukturelle forholdene som er beskrevet i kapittel 18