Geologisk vurdering Skred fare gbnr. 79/6 på Tyvika Nesset kommune Juni 2016 Side1 av 27
INNHOLD 1. Innledning. 3 2. Krav/metodikk... 5 3. Massestabilitet 6 4. Analyse: Kart og satelittdata 8 5. Historisk kildemateriale... 13 6. Meteorologiske data 14 7. Vegetasjon. 15 8. Steinsprang 16 9. Snøskred.. 20 10. Jord- og flomskred... 24 10. Oppsummering. 25 11. Konklusjon 27 Side 2 av 27
1. Innledning I innspill til varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for Tyvika hytteområde - GBnr 79/6 - Nesset kommune, kommer NVE med følgende kommentar: I det aktuelle planarbeidet er sikkerhet mot skred en aktuell problemstilling. I aktsomhetskart på NVE Atlas vises planområdet som aktsomhetsområde for snø- og steinskred. Det betyr i første omgang at det må gjøres en nærmere vurdering av skredfaren i forbindelse med planarbeidet. Til dette arbeidet må det benyttes tilstrekkelig faglig kompetanse, og skredfarevurderingen må underlegges kontroll av sidemann eller uavhengig part. Dersom skredfaren er reell må faresonegrenser fastsettes i samsvar med sikkerhetsnivåene i Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-3. Eventuelle fareområder må innarbeides i planen, dvs. vises i plankartet som hensynssoner (jf. PBL 12-6). Til hensynssonene må det fastsettes bestemmelser som sikrer akseptabel sikkerhet før utbygging kan finne sted. Hvis det er nødvendig med sikringstiltak og/eller restriksjoner på arealbruk for å oppnå/opprettholde tilstrekkelig sikkerhet anbefaler vi at det aktuelle området blir tatt inn i planen. SkredAtlas aktsomhetskart for steinsprang viser at arealet ligger innenfor modellert utløpsområdet. SkredAtlas aktsomhetskart for snøskred viser at arealet ligger innenfor modellert utløpsområdet. NGI sitt faresonekart for steinsprang og snøskred (1989) viser at arealet ligger i nedre margin av utløpsområdet. Rapporten gir ei verifisering av potensiell fare for steinsprang og snøskred, samt vurdering av stabilitet for massene i området. Det er gjennomført kartanalyse og terrenganalyse av eksisterende grunnkart og satelittdata. I tillegg er det gjennomført feltbesiktigelse, med verifisering av bratthet og siktevinkelmålinger. I arbeidet inngår dialog med lokalbefolkning. Side 3 av 27
Figur 1 Kart med lokalisering av planområdet i Tyvika Fugur 2 Situasjonskart over planlagt bebyggelse i planområdet Side 4 av 27
2. Krav/metodikk Vurdering og konklusjon i denne rapporten responderer kravene som stilles i NVE sine Retningslinjer nr. 2/2011, som omhandler forhold rundt Flaum- og skredfare i arealplanar. Krav til tryggleik for byggverk og tilhøyrande uteareal mot naturpåkjenningar er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10). Tryggleikskrava er nærmare beskrivne og tolka i rettleiinga til forskrifta på heimesidene til Statens bygningstekniske etat (www.be.no). Når ein planlegg areal med sikte på utbygging, må det takast omsyn til tryggleikskrava, først og fremst ved å unngå utbygging i område som ikkje har god nok tryggleik mot naturfarar. Dersom kommunen likevel vel å planleggje utbygging i fareutsette område, må kommunen vurdere korleis ein kan oppnå god nok tryggleik for busetnaden, og gi føresegner som tek vare på tryggleiken, f.eks. krav om risikoreduserande tiltak. Eventuelle sikringstiltak må dimensjonerast slik at tryggleikskrava i byggteknisk forskrift blir oppfylte. Side 5 av 27
3. Massestabilitet / kvartærgeologiske kart Kvartærgeologiske kart beskriver løsmassedekket og gir informasjon om bl.a. type og mektighet av løsmasser og overflateformer (blant annet eldre skredløp og skredavsetninger). Type løsmasser gir indikasjon om stabiliteten. Stor løsmassetykkelse indikerer mulighet for store skred med lengre utløp. Løsmassekart/ kvartærgeologiske kart 1:250 000, NGU Figur 3 Løsmassekart med marin grense (NGU) Det omsøkte arealet ligger i et område med elveavsetninger. Det er ikke observert geomorfologiske strukturer fra nyere tid som indikerer ustabilitet for løsmassene i planområdet. Ingen synlige spor etter skredrelatert masseakkumulering i planområdet, ut over skredmateriale inn under foten av fjellet. Ingen vannkilder som kan påvirke skredfare fra fjellsiden er avmerket på kartet, observert på 3d data eller under besiktigelsen. I Tyvikgrova kommer en elv ned fra fjellet. Nedløpet i Tyvikgrova har stort akkumuleringsareal i fjellet, med et klart definert skredløp med utløp nord for planarealet. Side 6 av 27
4. Analyse: Kart og satelittdata Figur 4 Grunnkart(Norgeskart.no). Det er utført kartanalyse basert på grunnkart. Fjellsiden på oppsiden av det omsøkte arealet viser en helning på 45 o til 60 o, som gjør at det aller meste av snøen sklir ned fortløpende. Det sees noen mindre og ubetydelige akkumuleringsområder for snø i øvre del av siden. Det fremkommer ikke definerte skredbaner ned mot planområdet. Kartet viser en tydelig utflatning og distanse fra fjellfoten og ned mot planarealet. Side 7 av 27
Figur 5 Høydeprofil fra utspringområde i fjellsiden og ned forbi planarealet (X). Side 8 av 27
Figur 6 Bratthetskart Helningsgradienter viser mellom 46 0 60 0 fall mot SV i øvre del av fjellsiden. I nedre del av utspringsområdet og overgang til øvre del av utløpsområdet avtar gradienten ned mot 30 0 og flater ut de siste 3-400 metrene inn mot planarealet. Utspringsområde har utgangshøyde mellom ca. 900 300 moh. Side 9 av 27
Satelittdata Det er utført terrenganalyse ved hjelp av studier av flyfoto/skråfoto tilgjengelig gjennom http://www.norgei3d.no/. Figur 7 viser siden sett mot N-NØ. Tyvikgrov godt definert mot N. Fonna i Tyvikgrova er det aktive sonen for snøskred i området nærmest planområdet. Tyvikgrova har et betydelig akkumuleringsareal oppe i fjellet. Fonna går jevnt gjennom hele vinteren og tidlig vår. Tyvikgrova kommer ned et stykke nord for planarealet. I snørike vintrer kan den ha overløp i retning ned mot planarealet, men ikke over veien. Skredløp kan endre seg over tid, og i nedre delen av skredløpet sees en vifteform. Side 10 av 27
Figur 8 Nedre del av fjellsiden. Fra planområdet og til stiplet linje 1 finnes ca et par hundre meter med horisontale elveavsetninger. Mellom linje 1 og 2 ligger skredmateriale i form av gammel gjengrodd ur. Mellom linje 2 og 3 er fjellet dominert av hyller, som plukker opp og evt. tar ut mye av energien i steinsprang fra fjellet. Figur 9 Fjellet med entydige topografiske trekk sett fra toppen og ned Side 11 av 27
Figur 9 Dalen sett fra NV, med tydelig høyvinkel overgang fra fjellfoten og ned i dalbunnen, noe som påvirker utsløpsdistansen. Side 12 av 27
5. Historisk kildemateriale/ kunnskap fra lokalbefolkningen Det er ikke i nyere tid registrert/dokumentert snøras/steinsprang som har komme ned til det undersøkte planarealet. Stein kommer ned fra fjellet årlig, men stopper i ura inn under fjellfoten. Ingen nålevende kjenner til steinsprang forbi ura. Det steile fjellet samler ikke opp snømengder. Snøen kommer i mindre utrasninger fortløpende, og blir liggende ved fjellfoten. Figur 10 Skredmateriale og hendelser Siste registrerte skred i skredatlas kom ned noe lenger fremme i dalen ved elven Almelibekken. Skredet nådde dyrket mark. Kikket på dette under befaringen. Dette representerer typiske jordskred som går i elveløp (debris flow), etter at det har samlet seg opp tilstrekkelig material med påfølgende høy vannføring. Side 13 av 27
6. Meteorologiske data Lokaliteten har en dominerende vindretning fra V/SV og NØ. Siden ligger i le for NØ vinder, og topografien gir ikke akkumulering av snø/skavler mot toppen. SV vinder blåser skrått inn i siden. Figur 11 Vindrose for normalperioden 1961-1976 for værstasjon i området. Side 14 av 27
7. Vegetasjon Figur 12 Vegetasjonen i fjellsida. Side 15 av 27
8. Steinsprang Figur 13 Aktsomhetskart steinsprang (NGU) Skredatlas viser planarealet i nedre margin av utløpsområdet. Dette er verifisert i felt. Sikte vinkel fra øvre del av utløpsarealet ved fjellfoten er signifikant under 20 o Figur 14 Bergrunnsgeologisk kart (NGU). Planområdet ligger i et massivt gneisområde. Side 16 av 27
Figur 15 Fjellsiden med oppdeling. Areal frem til linje 1 er flat elveasetning. Arealet mellom linje 1 og 2 er skredavsetninger, gammel ur som er gjengrodd. Areal mellom linje 2 og 3 er område hvor det forekommer steinsprang, men med hylledannelser får disse uløpene kort distanse. Dette partiet er også i ferd med å bli preget av vegetasjon. Arealet mellom linje 3 og 4 er det mest aktive utspringsarealet. Flere sprekkesystemer og frostsprenging gir gode vilkår for utspring. Arealet helt på toppen av siden gir også steinsprang, men fjellet virker mindre oppsprukket og topografien gjør at ikke så mange utspring kommer fra dette arealet. Side 17 av 27
Figur 16 Fjellsida sett mot N Figur 17 Partiet i sida med størst utspringspotensiale for steinsprang Side 18 av 27
Figur 18 Fjellpartiet over ura er svært hyllepreget og med mikrotopografi som bremser opp steinsprang fra øvre del av fjellet. Side 19 av 27
9. Snøskred Figur 19 Faresonekart steinsprang og snøskred NGI 1989. Figur 20 NGI kart som viser aktsomhetsområde for snøskred ved Tyvika. Side 20 av 27
NGI sine aktsomhetskart viser beregning av skredutløp basert på NGIs empiriske α/βmodell (Lied, K. og Bakkehøi. S. 1980). Dette arbeidet er gjort manuelt. Deretter er de aktuelle områdene befart og vurdert av skredsakkyndige, før grensa for aktsomhetsområdene er tegnet inn. Dette er et mye anvendt modelleringsverktøy, som har vist stor nøyaktighet testet opp mot kjente referanseskred. Forutsetninger for snøskred er tilstrekkelig snø og bratt nok terreng. Snøskred utløses vanligvis i terreng brattere enn 30 0 med en rekkevidde som gir siktevinkel 25 0 fra utløp til ende på skredbanen. Tørre skred går vanligvis noe lenger enn våte skred. Men de våte skredene er langt mer ødeleggende. Fjellets øvre del er så bratt at det ikke vil legge seg større snømengder i klover/ akkumuleringsområder. Snø som kommer inn i denne siden vil rase ut i mange mindre snøskred som stopper ved fjellfoten. Figur 21 Forsvarets snøskredkart Side 21 av 27
Figur 22 begrenset med akkumuleringsareal/klover, og fjellsidens bratthet gjør at snøen fortløpende kommer i mindre volum som akkumuleres i området ved fjellfoten. Helningsgradienter ligger med 46 o 60 o fall mot SV i øvre del av fjellsiden. I nedre del av utspringsområdet og overgang til øvre del av utløpsområdet reduseres helningsgradienten til ned mot 30 o i et meget hyllepreget område og flater ut de siste 3-400 metrene inn mot planarealet. Brattheten i siden og topografi i nedre del av siden og utflating i dalbunnen gjør at fare for snøskred er marginal. Historikken støtter opp om en slik tolkning. Side 22 av 27
Figur 23 Nedløpet til Tyvikgrova vil kunne ha overløp som kommer ned til sanddepoet bak i bildet. Side 23 av 27
10. Jord og flomskred Figur 23 Området ligger utenfor kartlagt fareområde for jord- og flomskred. Dette er verifisert i felt. Skredmateriale inn mot fjellfoten ligger stabil og uten risiko for planarealet. Side 24 av 27
10. Oppsummering Det er gjennomført en skredfarevurdering av planområdet ved GBnr 79/6 - Nesset kommune, med kartanalyse, satelittdataanalyse, fotoanalyse og feltbefaring. Skredfarevurderingen tar hensyn til grenseverdiene til skred i 7-3 til TEK 10: Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelleårlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 TEK 10, veileder: Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som en største nominell årlig sannsynlighet for skred. Sannsynligheten i tabellen angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det maksimale utløp til skred med den aktuelle sannsynligheten. Generelt vurderes område som mindre komplisert geologisk enn hva aktsomhetskartene for snøskred gir inntrykk av. Dette skyldes i stor grad hvordan modellene som aktsomhetskartene baserer seg på slår ut relatert topografien i området. Terrenget har oversiktlig topografi og den delen av fjellet som påvirker planområdet viser ingen transportakser for snøfonner og steinsprang. Snøskred Området ligger ved bredden av Eikesdalsvatnet 25 m.o.h, med relieff som eksponerer for skred opp til 950 m.o.h. Det har en bratthetsgrad som gir modellert utløpspringområde fra 950 m.o.h og ned til ca. 300 m.o.h. Brattheten i fjellsiden gjør at det vanskelig kan samles større snømengder, slik at en får fortløpende mindre utfall. Overløp fra Tyvikgrova forekommer, men ikke som vil påvirke planarealet. Historikken viser at det ikke har kommet snøskred ned til planområdet. Nominell sannsynlighet for snøskred mot planarealet vurderes til å være mindre enn 10-3 pr. år. Side 25 av 27
Steinsprang Modellering viser at utløpsområdet strekker seg forbi planområdet. Det er under besiktigelsen verifisert potensiale for uløp fra fjellet. Fjellet virker generelt utsatt for aktiv erosjon, som vil gi steinsprang fra den faste fjellgrunnen. Siktevinkel fra øvre utløpsområde viser at det omsøkte arealet ligger marginalt tilgjengelig for steinsprang. Større utfall fra fjellet, fjellskred, har ikke gått etter siste istid. Nedfall fra fjellet har akkumulert seg i en ur under fjellet, som nå er gjengrodd og ikke bærer preg av nyere nedfall. Nedre del av fjellet er hyllepreget og tar opp mye av energien i steinsprang som når dette området. Lokalbefolkningen kjenner ikke til steinsprang som har kommet forbi ura ved fjellfoten i nyere tid. Formen på overgangen mellom fjellside og elveslette, med tilnærmet 90 graders vinkel, favoriserer korte utløp. Faren for at steinsprang eller fjellskred skal påvirke planarealet vurderes som lavere enn 10-3 pr.år. Massestabilitet Planarealet ligger i et utflatet område på elveavsetninger med god drenering og solid stabilitet. Elva er regulert og stabilisert og representerer i dag ingen fare mtp. flom eller plutselige endringer av elveløpet. Side 26 av 27
11. K onklusjon Vurderingenomfatterfarefor steinsprang,snøskredog massestabili tet påplanarealvedgbnr 79/6- Nessetkommune, hvor bebyggelsei planområdetgjennomføresihht. situasjonskart figur 2. Konklusjonenbyggerpåvurdering av aktsomhetskartsteinsprang,løsmassekart, aktsomhetskartsnøskred,bratthetskart/topografiskkart, flybilder, egnebilder, geofaglig besiktigelseav området,og til sistlokal historiskinformasjon. Ut fra engeofaglig vurderinghardetomsøktearealetenakseptabelrisiko. Nominelle sannsynlighetfor steinsprangog snøskred(farenivået)mot byggverkog tilhørendeuteareal, samtenhendelseknyttettil ustabilitet i berørteavsetninger, vurderestil å væreunder grenseverdien1/1000pr år,slik at sikkerhetsplanområdet tilfredsstillerklasses2i TEK 10 7-3. Fraet geofagligståstedkanplanområdet, slik detfremståri situasjonskartfigur 2, anbefales for tiltenkteframtidigeformål. BreiteigFjordsenter29.05.2016 Sidemannskont roll 05.06.2016 Geolog/cand.Scient BreiteigFjordsenter Side27 av 27