Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst
Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring Grøfting og kontroll med overflatevann Hvor stor risiko skal avlingsskadeordningen akseptere?
Utdanning fra NLH 6 år som lærer Min bakgrunn: 30 år som rådgiver i planteproduksjon 22 sesonger som kornbonde på deltid i Nes, Akershus I dag: Rådgiver og Teamleder for korn i NLR Øst
Klimaet er i endring «Klimaet er i endring, og vi må tilpasse oss endringene» NOU 2010:10
Tiltak for å redusere risiko i planteproduksjon Kartlegge - sannsynlighet og konsekvens Beregne konsekvensen Øke kunnskapen Erfaring Risikospredning Forsikre seg God agronomi
Valg av vekster Tøyer dyrkingsgrensa for vekstene Gunstig å ha vekster med ulik veksttid Unngå for stort areal med seine vekster Hvete og rug tørker mye seinere opp enn bygg, havre, raps Erter sårbart for dårlig vær ved høsting Oljevekster: risiko for div. insektangrep Arter/sorter som tåler å stå ute en periode etter at de er modne: 2-radsbygg best, nye 6-radssorter slett ikke dårlig Spiretrege sorter
Spesialisering eller mangfold? Sterk grad av spesialisering Større risiko
Raps eller rybs? Bidrar: 1 kg nitrogen i forgrødeeffekt redusert sykdomspress i vekstskiftet Krever: bekjemping av skadedyr Ofte sein tresking av raps Bekjempe glansbiller
ERTER Sortsomtale erter Bidrar: Lavere gjødselkostnader i vekstsesongen 2-3 kg nitrogen i forgrødeeffekt Redusert sykdomspress i vekstskiftet Krever: God drenering Godt såbed Fin høst Ingrid er mer oppreist enn andre ertesorter.
Dyrkingsgrensa kryper nordover Vårhvete Åkerbønne Høstraps Høstkorn Ved dårlig overvintring av høstsådde vekster får en ny mulighet
DON-verdier i havresorter 2011
Testing av sorter viktig!!! Vil avsløre svakheter ved sortene Krever flere vekstsesonger Reduserer risiko for mislykka avlinger Vinner erfaring med nødvendige tiltak
Gjødsling Risiko ved litt for lav gjødsling: - 20 kg/daa Risiko ved litt for sterk gjødsling: ødelagt avling Nødvendig at bruker har god kompetanse!
Såtid- veksttid Sein såing -> sein modning Aksgroing Matkvalitetet tapes Sen opptørking Må ha kunnskap og justere dyrkingsplaner etter forholda
Høsting tørking - lagring Ofte liten holdbarhet etter høsting Press på kornlevering ved vanskelige værforhold God handtering etter høsting viktig for å selge varer med god kvalitet
Grøfting reduserer risiko Øker avlinga Mindre avrenning av P i grøftevann enn i overflatevann Redusert jorderosjon Redusert fare for lystgass Mindre risiko for avlingsskade
Kornet lider under for mye vann i rotsonen
Erosjon Mer nedbør og større nedbørsintensitet øker erosjonsfaren
Kontroll med overflatevann Stubb eller grasdekke i drågene Dimmensjonering av lukka avløp?
Buffersoner langs vassdrag
Vedlikehold av grøfter
Pakkingsskader
Pakkingsskader Traktorer på 5 tonn +++ Treskere på 15 20 tonn + 7 tonn korn Tankvogner på 15 m 3 Gir stor fare for pakkingsskader! Tilstrebe lett utstyr god hjulutrustning/tvillinghjul Kjøring med lavt lufttrykk
Klimasmart landbruk Kontroll med overflatevannet Jordpakking er roten til ALT ondt Spre risiko mht valg av: Jordarbeidingsstrategier Arter og sorter Gjødsling Utnytt mulighetene endret klima kan gi
Hvor stor risiko kan aksepteres? Skal avlingsskadeordningen dekke risikofull dyrking? Vekster med lang veksttid Vekster med tvilsom overvintringsevne Sein såing av seine vekster Svært sterk gjødsling/mye legde Skader på dårlig grøfta areal Sorter som ikke er på norsk sortsliste
Klimarådgiving på gårdsnivå Nytt prosjekt i NLR i 2016 Utvikler et rådgivingstilbud med kartlegging, klimaanalyse og forslag til konkrete tiltak. Bruker tall fra gården for å vurdere utnyttingsgrad av næringsstoffer og estimere størrelse på utslipp. Tilbud om oppfølging ut fra bondens egne mål Rådgivingstilbudet skal testes på en mindre gruppe bønder i 2016, og tilbys i hele landet fra 2017.
Bakgrunn Jordbruksavtalen 2015 legger føringer for at det skal etableres et bredt anlagt rådgivingstilbud innen klimasmart landbruk. Erfaringer gjort i enhetene: Hedmark Landbruksrådgiving Romerike Landbruksrådgiving NLR SørØst Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Vi ser også til Greppa Näringen i Sverige
Faktaark om klimatiltak (NLR): 1: Erosjonshindrende tiltak 2: Bedre drenering 3: Unngå jordpakking og kjøreskader 4: Karbonbinding i jord 5: Karbonbinding i planter 6: Gjødslingsplanlegging og riktig bruk av mineralgjødsel 7: Mindre tap og bedre utnyttelse av nitrogen i husdyrgjødsel 8: Produksjon av biogass gir mindre utslipp av klimagasser 9: Redusert bruk av fossil energi på gården
Klimarådgiving på gårdsnivå - en langsiktig og bred satsing Klima og landbruk er et fagområde under utvikling. Rådgiving innen klimasmart landbruk vil også utvikles over flere år i tett samarbeid mellom flere aktører. Tall fra rådgivingen skal samles i database for å sikre kunnskap og dokumentasjon.
Fokus på mulighet for konkrete klimatiltak Etter første rådgivingsbesøk med klimaanalyse, skal det gis tilbud om oppfølging ut fra bøndenes egne muligheter og motivasjon. Dette kan gjelde enkle tiltak innen drenering og agronomi, og det kan gjelde mer omfattende endringer i drifta. Både tema innen agronomi, driftsteknikk, byggløsninger og energi er aktuelle.
Klimatiltak kan være lønnsomme både for klima, miljø og for gårdens økonomi! Mange av tiltakene som gir klimagevinst gir også redusert avrenning til vann og mindre tap av næringsstoffer. Klimasmart landbruk handler ofte om å utnytte naturressurser mest mulig effektivt. Produsenter som kommer godt ut klimamessig driver gjerne også godt økonomisk!