TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 2013 SAMFUNNSVITEREN. Europa. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 1

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 2013 SAMFUNNSVITEREN Europa TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 1

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK EUROPA Gunn Kvalsvik - Velkommen om bord bussen og til vakre Valencia. Om nokre minuttar starter denne halvanna times bussturen som skal ta deg gjennom deler av byen vår. Gjennom turen skal vi fortelje om våre viktige historiske hendingar og syne dei ulike kvartala byen består av. Eg lener meg attende. Er nøgd med å ha kapra fremste rad på øvste bussdekk. Her er det soltak, god vind og upåklageleg utsikt. Stemma på øyret, som kjem gjennom raude øyrepluggar eg fekk då eg gjekk på, tonar ut idet vi forlèt Plaza de la Reina (dronningplassen) og vert erstatta av vakker spansk musikk. Eg beint fram elskar denne jump on-jump off -forma for sightseeing. Som så mange andre har eg valt Sør- Europa som feriemål også i år. I tillegg til garantert sol og varme er det tusenvis av gode argument for å gjere akkurat det. Kultur, natur, mat, arkitektur, kunst og Middelhavet. Europa er rett og slett ei skattekiste som aldri ser ut til å gå tom. Spania vart valt mest av praktiske grunnar. Det kunne like gjerne ha vorte Hellas, Tyrkia, Italia, Frankrike eller Portugal. Alle har det eg vil ha. Bussen rullar gjennom gamlebyen i Valencia. Vi stoppar nokre minutt framfor den vakre katedralen som visstnok huser den heilage gral, passerer vakre marmorplassar og elegante gamle bygg. Bygg som huser store kunstsamlingar frå middelalderen, deriblant verk av Goya. Stemma som smyg seg gjennom den raude leidningen fortel om storheitstider, byggherrar og herskarar. Så kryssar vi det gamle laupet til elva Turia, som i dag huser ein velhalden kulturpark. Vi passerer gater, teaterbygg, kvartaler og boligområder. Alle med historier. Turens høgdepunkt er det relativt nye og fantastiske museumskomplekset Ciutat de les Arts i de les Ciències. Sukk! Eg kunne faktisk skrive heile magasinet, ja endå til ei heil bok, berre ved å skildre alt Valencia har å by på. Ein by og ein liten prikk på europakartet. Slik sett verkar det ambisiøst å velge Europa som tema. Parallelt med det alt det fantastiske Europa har å by på, eksisterer det i dag eit kaos på store deler av kontinentet. Millionar av menneske er utan jobb, mange har mista hus og heim, offentlege tilbod byggast ned og det vert spådd år med nedgang. Særlig dei unge er hardt ramma. Dei får ikkje jobb, vert buande heime og får ikkje etablert seg. Det snakkast om ein tapt generasjon. Her frå annleislandet Noreg betraktar vi i vantru det som skjer lenger sør på kontinentet. Mange priser seg lykkelege over at vi ikkje har EU-medlemsskap, andre meiner vi burde vere meir solidariske via eit EU-medlemskap. Europaforskar ved ARENA Erik Oddvar Eriksen er endå meir radikal i sine refleksjonar; han meinar at borgarløn kan vere ei løysning. I dette nummeret av Samfunnsviteren har vi snakka både med ja- og nei-sida i EU-debatten, tatt pulsen på Danmark via vår søsterorganisasjon DJØF og møtt en utvekslingsstudent med god europakompetanse. God haust og god lesing! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Siri Johnsen og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 10 000 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Illustrasjon. Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/13-01. mars - uke 12 (mars) 02/13-03. jun - uke 25 (juni) 03/13-02. september - uke 38 (september) 04/13-12. november - uke 48 (desember) MILJØMERKET 07 AURSKOG - 241 379 Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013

INNHOLD 06 12 16 TEMA: EUROPA Hallo samfunnsviter 04 Siris hjørne 05 EU er et enormt spennende prosjekt 06 Atlas som viser europeiske suksessområder 09 Antall utenlandske studenter i Norge tredoblet 10 Europabevegelsen gir ikke opp 12 Enighet om nytt ERASMUS-program 15 Danmark er ikke bare dejligt 16 Nei til EU står fjellstøtt 19 Konkurranse om de beste studentene 22 Aktuelt Boktips 11 Juss 24 Bøker som ikke bør glemmes 26 Min Ph.D. 27 22 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 3

HALLO SAMFUNNSVITER Europa er inne i en av sine største kriser. Med stigende arbeidsledighet og innstramning av nasjonalbudsjetter er det likevel mye positiv aktivitet å finne EU. I Brussel jobber samfunnsviteren Irene Svarteng (26). Hennes tittel er europarådgiver. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har en mastergrad i offentlig politikk og ledelse med en spesialisering i europeisk integrasjon fra Universitetet i Agder. Mens jeg tok master, hadde jeg et studieopphold i Praha ved Prague University of Economics, der jeg studerte internasjonale relasjoner, forhandlingsteknikk og diplomati. Hvor jobber du nå? Jeg jobber som europarådgiver for Osloregionens Europakontor. Vi representerer Osloregionens interesser i Brussel. Osloregionen består av alle Østlandsfylkene samt enkelte kommuneklynger og to høgskoler. Vi er ett av seks norske regionkontorer, og det er ca. 300 regionkontorer i Brussel. Jeg har jobbet for Europakontoret siden august 2012. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg Det varierer fra dag til dag. Alt fra politisk overvåkning, delta på konferanser her i Brussel, arrangere seminarer og konferanser i samarbeid med andre europeiske aktører, bygge relasjoner for regionen mot Europa og holde foredrag om EU/EØS til studiegrupper fra Osloregionen som kommer til Brussel. En veldig variert og spennende arbeidshverdag. Hvor mange jobber på kontoret, er dere samlokalisert med andre regionkontor? Vi er et lite kontor med fem ansatte, to Oslo og tre i Brussel. Vi i Brussel sitter sammen med West-Sweden, Västra Gøtalandsregionen, Tallinnregionen og Kalundborgregionen. På en Linkedin-profil forteller du at fikk du jobb i Brussel rett etter endt master: Har du hatt en karriereplan? Valg av tema til masteroppgaven var strategisk for at jeg skulle skaffe meg internasjonal erfaring allerede som student. Utenom å studere i utlandet ønsket jeg også arbeidserfaring før jeg var ferdig med studiene. Ved å kombinere masteroppgaveskriving og praksis åpnet det seg mange dører for meg da jeg var ferdig med studiene. Så jeg vil vel si at jeg til nå har hatt en karriereplan, men jeg har også vært på rett sted til rett tid. Synes du nordmenn flest har et positivt syn på hvordan unionen fungerer? Jeg tror at mange nordmenn ikke forstår hvordan EU-systemet fungerer. Det er mange prosesser som foregår her som aldri blir presentert i norsk media. Fra mitt ståsted er det mye bra som kommer ut av det europeiske samarbeidet som folk hjemme ikke vet om. Når det er sagt vil jeg understreke at nordmenn som kommer til Brussel ofte er interessert i å lære om institusjonenes rolle i Europa. Etter å ha jobbet i Brussel i to år ser jeg hvor dyktig norsk forvaltning benytter seg av EØS-avtalen. Opplever du at regionen du jobber for er orientert mot EU? Det vil jeg si. Osloregionens Europakontor har eksistert i snart ti år og aktørene hjemme er i stor grad orientert og opptatt av det som skjer i Brussel. Den jobben vi gjør her i Brussel, er viktig for våre medlemmer og deres internasjonale arbeid. Hva er det beste og det verste med å jobbe/bo internasjonalt? Det beste ved å jobbe og bo internasjonalt er at man får andre perspektiver. Man blir og introdusert for andre kulturer man muligens ikke ville ha fått hvis man jobber i Norge. «Det verste» ved å jobbe og bo internasjonalt er vel at man ikke møter familie og venner så ofte som man ønsker. Å bo utenlands, og særlig i en by som Brussel, er veldig gøy og fascinerende. Her møter man folk fra hele verden. Den økonomiske situasjonen i deler av Europa er dramatisk. Hvordan opplever du dette i ditt virke? Flere regionkontorer blir lagt ned som følge av den økonomiske krisen, så vi merker det jo i bransjen. Men med budsjettinnsparinger i store deler av Europa er det et større fokus på erfaringsutveksling og samhandling. Dette bidrar til integrasjon og en mer effektiv bruk av ressurser på tvers av regionale grenser. Hvor finner vi deg om ti år? Forhåpentligvis så jobber jeg fortsatt med EU/EØS-spørsmål. Å jobbe med regionale aktører er interessant og spennende. Jeg håper at jeg i fremtiden jobber for Kommunal- og regionaldepartementet. Om jeg er i Brussel eller i Norge om ti år, er vanskelig å si. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013

Siris hjørne Samfunnsviterne har blitt 10 000 medlemmer! Veldig bra! Hui buorre! Fredag 30. august 2013 er en merkedag i Samfunnsviternes historie. Da fikk foreningen vår 10 000 medlemmer. Det ville ikke vært mulig uten fornøyde medlemmer, dyktige tillitsvalgte og kompetente sekretariatsmedarbeidere. I 1993 var vi drøye 700 medlemmer, og vi må tilbake til januar 1995 for å finne dagen da vi passerte 1000 medlemmer. Det var omtrent på den tiden jeg meldte meg inn som studentmedlem i foreningen. Milepælen på 5000 medlemmer ble nådd i løpet av 2004. Så hvorfor er jeg så opptatt av dette med medlemstall? Det er mange årsaker til at det er viktig å få flere medlemmer. Det er ikke til å komme fra at størrelse og innflytelse henger nøye sammen i fagforeningsverden. Innad i Akademikerne-familien har vi gått fra å være den niende største foreningen i 2003 til å være den femte største foreningen i 2013. Siden vi er en fagforening, har også medlemstallet innad i de ulike forhandlingssektorene noe å si. En stor del av dagens medlemmer i Samfunnsviterne jobber i statlig sektor. For denne medlemsgruppen har medlemsveksten bidratt til at Akademikerne Stat ved nyttår i år ble nest størst i statlig sektor. LO er fremdeles størst, men Akademikerne og UNIO har begge en bedre medlemsvekst enn LO de siste årene. Ditt bidrag til medlemsrekruttering har derfor mye å si for hvordan vi som fagforening kan ivareta våre medlemmers behov. For at vi skal beholde vår vekst, er det viktig med kontinuerlig fokus på rekruttering. Studentmedlemmene våre utgjør en veldig viktig del av medlemsmassen, og det gjøres mye godt rekrutteringsarbeid i regi av våre student- og fylkeslag. Lokallag og fylkeslag bidrar både direkte og indirekte til rekruttering av nye medlemmer. Vår medlemstilfredshetsundersøkelse viser også at våre medlemmer også bidrar sterkt til medlemsveksten. Dette nummeret av Samfunnsviteren handler ikke om medlemsvekst, men om Europa. Her får du blant annet lese en statusrapport fra vår søsterforening i Danmark, DJØF, som er en fagforening for samfunnsvitere, økonomer og jurister. I Danmark sliter nyutdannede akademikere med å få jobb, og den såkalt dimmitendledighed øker. Under et besøk hos vår søsterhovedorganisasjon Akademikerne i Danmark i august ble styret i norske Akademikerne introdusert for et av grepene som fagforeningene har vært med på å ta for å skape vekst: Akademiker-kampanjen. Kampanjen har vært i drift i Danmark i flere perioder, og den går ut på å skape en møteplass mellom små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og akademikere som ønsker å jobbe i privat sektor. Kampanjen har over en tidsperiode vært i kontakt med 40 000 virksomheter. Disse har blitt fulgt opp, og sammen med en konsulent har virksomheten fått råd om hvilke typer akademikere som kan jobbe i de ulike virksomhetene. I en CV-database for akademikere ligger en oversikt over hvilke typer kvalifikasjoner de ulike akademikerne har. Det spenstige med kampanjen er at resultatet av en match ofte er like uventet for virksomheten som for kandidaten. Kampanjen har hittil matchet 1800 kandidater og virksomheter. Og med historien om Akademikerkampanjen i Danmark vil jeg ønske deg god lesing! Og takk for meg i denne spalten. I neste nummer er leder Knut Aarbakke tilbake igjen etter sin pappapermisjon! Siri Johnsen, nestleder TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 5

Vi vet ikke nok, hevder leder for ARENA - Senter for europaforskning EU er et enormt spennende prosjekt - Den europeiske union er et eksperiment. Aldri før i verdenshistorien har vi sett noe sånt. Også Norge er med. Det som blir avgjort i Brussel gir føringer for om lag 70-80 prosent av lovene vi styrer etter her på berget. Av Gunn Kvalsvik Argumentene for at vi bør være mer interessert i det som skjer i Europa og EU, formelig renner ut av den entusiastiske lederen for ARENA - Senter for europaforskning. For professor Erik Oddvar Eriksen er unionsprosjektet interessant i seg selv, og han synes debattene her hjemme ofte bare handler om for eller imot et medlemskap. - Det er mange som glemmer at den første konstellasjonen av EU bidro til å redde og stabilisere nasjonalstatene etter andre verdenskrig, og ikke minst at EU etter dette har vært et svært vellykket fredsprosjekt. EU er en åpen og overnasjonal modell med en samarbeidsstruktur som gjør at maktforhold blir mer synlige og gjennomsiktige. Det er rett og slett et svært unikt og spennende prosjekt, forklarer Eriksen. ARENA - Senter for europaforskning Norges største senter for europaforskning, ARENA, ligger anonymt til rett ved Ullevål stadion og Ringveien i Oslo, skriver Eriksen i e-postkorrespondansen. Kanskje plasseringen har noe med det marginale fokuset vi har på Europa her til lands? - Min erfaring er at folk flest ikke er spesielt interessert i det som skjer i EU og Europa. Dette avspeiler seg både i akademia, media og i det politiske ordskiftet. Samfunnsforskere, som har som sin agenda å forstå stat og samfunn, er rett og slett lite oppdatert på den europeiske integrasjonsprosessen. Siden den europeiske unionen faktisk har så stor innflytelse, er ikke dette bare rart, det er også et demokratisk problem, forklarer professoren. Eriksen har doktorgrad i statsvitenskap og kan skilte med forskning på flere felt. Før han startet på ARENA var det andre temaer som opptok ham. Hans signatur finnes på flere bøker, blant annet om statens grenser, om nye styrings- og ledelsesformer, new public management, velferdsstatens normative grunnlag og om profesjonenes bidrag til demokratiets sorte hull. Han arbeidet ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen før han kom til Oslo og begynte med europaforskning. - Jeg var med på oppstarten av senteret i 1994, men jeg hadde mye å lære. Da jeg begynte på full tid i 1998, valgte jeg Professor Erik Oddvar Eriksen å fokusere på demokratiproblematikken. Siden oppstarten har vi gjort mye spennende og etablert senteret som et av de ledende på sitt felt i Europa, forteller Eriksen stolt. Siden oppstarten har senteret vokst og kan i dag skilte med en dyktig stab. På grunn av lite kompetanse om Europa ved Norges utdanningsinstitusjoner er mange ved senteret rekruttert fra utenlandske universiteter. - I ansattegruppen ved ARENA er det i dag ti nasjonaliteter representert, og de som er norske, har i hovedsak grader fra utenlandet, ler professoren tørt. Kaos i økonomien Det har vært mange EU-faser siden oppstarten av senteret for 20 år siden. Erik Oddvar Eriksen (født 1955) er en norsk statsviter og professor ved ARENA Senter for europaforskning. Han har tidligere vært professor ved Universitetet i Tromsø og Universtitetet i Bergen, og professor II ved henholdsvis Senter for profesjonsstudier, Høyskolen i Oslo og Universitetet i Aalborg. Han er nå senterleder for ARENA Senter for europaforskning og har vært vitenskapelig koordinator for de EU-finansierte prosjektene RECON (Reconstituting Democracy in Europe) og CIDEL (Citizenship and Democratic Legitimacy in the European Union). Eriksens forskningsområder er i hovedsak politisk teori, demokratisk styring (governance), offentlig politikk, europeisk integrasjon og forutsetningene for post-nasjonalt demokrati. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013

europa Flere land har blitt en del av unionen, og mandatet har blitt utvidet til å gjelde stadig nye områder. Likevel, de siste fem årene har den stadig dårligere økonomiske situasjonen i mange medlemsland fått mye oppmerksomhet. - I Norge har store deler av debatten, faktisk helt siden medlemskapsavstemningen i 1973, vært vinkla på det negative ved EU. Prosjektet framstilles som svært konfliktfylt, drevet på næringslivets premisser. Den nye økonomiske situasjonen har forsterket det negative ordskiftet. Diskusjonene preges av få rasjonelle analyser og argumenter, og veldig mye følelser. EU-spørsmål har rett og slett svært følelsesladet i Norge. Den røde tråden er identitet og fedrelandskjærlighet, forklarer Eriksen. Ifølge forskeren har imidlertid mye i EU-prosjektet vært en suksess, og da referer han ikke bare til fredsprosjektet. Nå er Kroatia inne, og det er startet medlemskapsforhandlinger med Serbia. Mange land har fått bygd ut sin infrastruktur, bedret sin administrasjon, innarbeidet felles rutiner og fått bedre rapporteringssystemer. Medlemslandene har opplevd en enorm utvikling både materielt og organisatorisk. Suksesshistorier, som til syvende og sist handler om demokrati og utvikling av gode rettsog forvaltningssystemer. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 7

- Det er naturlig nok mange som snakker ned EU med referanse til at det går dårlig med økonomien i en del av landene. Problemet er at finanskrisen ikke har et europeisk utspring, men er et resultat av at mange av eurolandene ikke hadde orden i økonomien sin. En felles valuta og marked, uten en felles økonomisk politikk, er ikke bærekraftig i seg selv. Slik jeg ser det, mangler EU kompetanse i økonomisk politikk, og fordi EU ikke er en felles stat, har de heller ikke vært i stand til å håndtere krisa effektivt, forklarer professoren. Mangelen på felles økonomisk politikk har gjort at en har måttet lage nye traktater, utenfor EUs eget traktatsverk. Og troikaen IMF, Kommisjonen og Sentralbanken ble satt til å føre opprydningsog innstrammingspolitikk. Eriksen mener det er betimelig å spørre hvordan det hadde sett ut om EU ikke hadde eksistert. Kan det tenkes av finanskrisen hadde vært enda verre? - Ett er i alle fall sikkert; hadde ikke EU eksistert, måtte en oppfunnet et slags EU for å løse problemene en står overfor i dag, slår han fast. Felles europeisk identitet I EU definerer mange seg som europeiske borgere. Folk reiser fritt mellom land, handler på tvers av grensene, og en trenger ikke lenger å veksle penger når en krysser grenser. I tillegg kan borgerne reise, arbeide, studere og feriere fritt. Og regler og prosedyrer blir stadig mer sammenfallende i de 28 landene. Lederen for ARENA mener at denne overidentiteten gjør folk tryggere på andre identiteter av mer nasjonal karakter. Dette fører igjen til at gamle konfliktlinjer er redusert. Når en samhandler innenfor faste rammer og gitte regler, kan en ta ut sin forskjellighet uten at det blir krig av det. - Er det forståelse blant EU-borgere for at Norge velger å stå utenfor unionen? - Jeg opplever at mange europeere opplever oss som egoistiske gratispassasjerer. Sett i lys av at EU også er et sivilisasjons- og fredsprosjekt, er dette forståelig, forklarer han, og spør: - Hvor hadde Norge vært uten et stabilt og integrert Europa? Brorparten av norsk eksport går for eksempel til det europeiske markedet. Norge er avhengig av EU, EU trenger ikke Norge. Land i krise Eriksen forteller at krisen i Europa dessverre ryster velferds- og demokratiutviklingen i landene det gjelder. Forskeren beskriver de sosiale og politiske problemene som følger av den strenge budsjettpolitikken. Offentlige budsjetter i Sør-Europa skjæres ned. Velferdsgodene reduseres. Flere steder øker tiggingen, og mange bruker hverdagene sine på å dekke basisbehov. - Dette er en farlig situasjon. En situasjon der demokratiske verdier fort kan bli erstattet av ekstremisme, fascisme og rasisme. Så langt ser det heldigvis ut som om disse gruppene ikke har fått så stor gjennomslagskraft, sier ARENA lederen. I land som Spania, Hellas og andre hardt rammede land råder det likevel ikke en ensidig EU-kritikk. Befolkningen er fullt klar over at problemene skyldes egne udugelige politikere og finansakrobatikk. - Faren er at folk er utmattet, slitne og desillusjonerte. De vet ikke hvor de skal begynne, understreker han. Akademikere og politikk Den økonomiske situasjonen har også rammet akademikere. De som er i jobb, har gått ned i lønn, og nyutdannede får ikke jobb og går rett inn i arbeidsledighet. Utfordringen ligger i at de ressurssterke lettere kan flytte på seg og velge å bo i andre land. Det felles arbeidsmarkedet i Europa gjør dette mulig, noe som gjør situasjonen annerledes enn ved krisa på 1930-tallet. Men omkostningene kan være store. Konkret, og på sikt, vil dette føre til brain drain altså at den beste kunnskapen flytter ut og dermed reduserer det totale kunnskapsnivået i landet. - Det skumleste er selvsagt de som er nyutdannet. Mange har allerede vært arbeidsledige i flere år og kanskje for lengst sluttet å søke jobber. Hvordan de skal organisere livene og håpene sine, gjenstår å se. Dette er ressurssterke og skuffede mennesker på samme tid. EU har kommet med en slags ungdomsgaranti, men den foreslår lite når det faktisk mangler arbeidsmuligheter, sier Eriksen. Borgerlønn Det er mange negative prognoser om Europas fremtid. Industriproduksjonen, som har vært med på å bygge det moderne Europa, går kraftig ned. Arbeidsledigheten øker, velferdsgoder bygges ned og de dramatiske finanspolitiske programmene gir så langt det motsatte av økonomisk vekst. - Ja, det er dramatisk. Og personlig ser jeg, som de fleste andre, ingen snarlig løsning. Jeg har heller liten tro på vekstmedisinering gjennom nedskjæring og hard budsjettdisiplin. Dette stimulerer neppe til vekst og en omstarting av økonomien, forklarer Eriksen. Som så mange andre skisserer forskeren flere år, kanskje tiår med en stram økonimisk linje. Hva som kommer ut i andre enden vet en ikke. Lederen for ARENA tilhører også gruppen som mener at vekst miljømessig ikke er en bærekraftig modell. - Det finnes de som mener at Europa i fremtiden vil bli et verdensmuseum; Sivilisasjons-, historie- og kulturmuseum, ler Eriksen. - Neppe bærekraftig, men kanskje burde en gjenoppta tanken om lønnsarbeidets endelikt og innføre borgerlønn. Det ville Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013

frigjøre mange og rydde bort en masse byråkrati. I et slikt scenario jobber en av lyst og initiativ, ikke fordi en trenger penger. I teknologisk avanserte samfunn er det mange muligheter som kunne realiseres dersom en fikk til en annen organisering av arbeidslivet. I tider med permanent høy arbeidsledighet er derfor borgerlønnsforslaget interessant, forklarer Erik Oddvar Eriksen, og understreker at han ikke helt vet om han har tro på dette i praksis. Ideen om borgerlønn er verken ny eller enestående. I Aftenposten (24.06.13) kunne vi lese et innlegg fra Peter Normann Waage som drøftet fenomenet, og som hevder at både Miljøpartiet De Grønne og Venstre har en slik ordning i sine partiprogrammer. Mange intellektuelle, deriblant flere nobelprisvinnere i økonomi, har også argumentert for tanken. Og organisasjonen Borgerlønn BIEN Norge er del av et internasjonalt nettverk som arbeider for denne ideen. Et diffrensiert Europa ARENA har nylig fått tildelt 24 millioner kroner for å forske videre på Europa. Prosjektet, som har fått navnet EuroDiv, går over fem år. Det er et nytt tverrfaglig prosjekt og ledes av lederen ved ARENA. - Målet med EuroDiv er å gi ny kunnskap om konsekvensene av dagens krise og hvordan Europa kan komme ut av den. EuroDiv kombinerer flere fagdisipliner, både statsvitenskap, økonomi, sosiologi og jus, og trekker på et stort internasjonalt nettverk, forklarer Eriksen entusiastisk. Hypotesen i prosjektet så langt er at vi vil få et EU i flere hastigheter. Noen land er med i alt, noen i litt og noen i noe annet. Det nye er at mens en tidligere trodde det bare vil stå om tid, at EU egentlig var a one way street, samles en rundt visjonen om et differensiert Europa. - Problemet er at et slikt EU blir mindre demokratisk og mer ineffektivt, avslutter han. Her finnes mer informasjon: www.sv.uio.no/arena/english/people/aca/ erikoer/blog/ Atlas som viser europeiske suksessområder European Spatial Planning Observatory Network (ESPON) offentliggjorde nylig et atlas som gir territorielle analyser og politiske anbefalinger til regionalpolitikken i EU. Det viser territorielle forskjeller blant annet illustrert ved kart og hovedtrender for potensialer og utfordringer som Europa står overfor. Dette gir politikere og myndigheter et verktøy for å sammenligne og analysere deres regioner i sammenheng med målene for Europa 2020-strategien, og atlaset vil fungere som et redskap i utviklingen av strategier og investeringer som skal støtte opp under smart, grønn og inkluderende vekst. Nytt skille i Europa Skillet mellom øst og vest i Europa er fortsatt tydelig når det kommer til regionalt bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, men det er mindre enn det var for ti år siden, ifølge atlaset. Landene som opplever størst økonomiske vanskeligheter er Bulgaria, Romania og Makedonia, men det kommer fram at også land i Vest-Europa ligger under gjennomsnittet for EU. Dette gjelder særlig Spania, Portugal og Italia. De rike regionene i Europa er fortsatt konsentrert i en bøyd kurve fra England via Rhindalen og ned til Nord-Italia. Denne har bidratt til metaforen «blue banana» som peker ut området i Europa som utgjør kjerneterritoriet for den europeiske økonomien. Også alle fylkene i Norge ligger over gjennomsnittet i EU. Atlaset viser i tillegg at urbane områder og hovedsteder har høyere BNP enn andre regioner i Europa og at disse regionene ofte er teknologisk avanserte områder med omfattende aktiviteter blant annet når det kommer til IKT og finans. Last ned atlaset ved å følge denne linken: http://bit.ly/esponatlas TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 9

Antall utenlandske studenter i Norge tredoblet Engelskspråklige programmer og gratis utdanning gjør Norge til et attraktivt studieland. Tallet på utenlandske studenter i Norge er om lag tredoblet siden årtusenskiftet og utgjør nå mer enn 19 000 personer. Den største gruppen kommer fra Sverige. Tallet på internasjonale studenter i verden er stadig stigende. OECD har anslått antall personer som studerer utenfor sitt eget land til å ligge på mer enn 4 millioner. Også i Norge har antall internasjonale studenter i Norge steget kraftig. Antall utenlandske bachelor- og masterstudenter ved norske læresteder er om lag tredoblet siden årtusenskiftet. Et notat fra NIFU om utenlandske studenter i Norge viser at engelskspråklige studietilbud og fravær av studieavgifter er blant utenlandsstudentenes viktigste begrunnelsene for å studere i Norge. Andre faktorer som vektlegges er at Norge oppfattes som et moderne og trygt land å bo i, at vi har flott natur og institusjonenes kvalitet og faglige rennommé. - Samlet sett ser vi at både tilretteleggingstiltak, økonomiske forhold, kvaliteten på utdanningen og trekk ved arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig har betydning for Norges attraktivitet som studieland, forteller forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen. En stor del av de som kommer hit, deltar i organiserte utvekslingsopplegg. Eksempelvis kommer mange europeiske studenter gjennom EUs ERASMUS-program. Det finnes også en rekke bilaterale avtaler mellom norske og utenlandske læresteder, og det er også programmer rettet mot studenter fra utviklingsland og bestemte samarbeidsland. Eksempler er NOMA (Norads program for masterstudier), Nordområdeprogrammet og NORDPLUS. 2012 kom fra Sverige (1631), fulgt av Russland (1500), Tyskland (1397) og Kina (1026). At såpass mange svensker studerer i Norge er et relativt nytt fenomen. Det har også vært en sterk vekst i antall utenlandske Ph.D.-studenter. Personer med utenlandsk statsborgerskap utgjorde i 2011 en tredel av alle som avla doktorgrad i Norge, forklarer Wiers-Jenssen. Økonomisk-administrative fag er mest populære, og det har vært en formidabel vekst i utenlandske studenter på dette fagområdet det siste tiåret. Det er store variasjoner mellom lærestedene når det gjelder antall og andel utenlandske studenter. De største universitetene har et høyt antall studenter, men andelen er høyest ved kunsthøgskolene og lavest ved statlige og private høgskoler. Men det er også eksempler på høgskoler som har en høy andel utenlandske studenter. Asymmetrisk forhold med Russland Utenlandske studenter finnes på de aller fleste typer studieprogrammer. NIFU-notatet ser spesielt på studiemobilitet mellom Norge og Russland. - Forhold er asymmetrisk. Mange russere studerer i Norge, men få nordmenn studerer i Russland. Tre av fire russiske studenter i Norge er kvinner, og de fleste er registrert ved læresteder i Nord-Norge. Om lag en tredel av de russiske studentene er nettstudenter og oppholder seg sjelden eller aldri fysisk ved norske læresteder, forteller Wiers-Jenssen. Arbeidet er utført gjennom prosjektene «Higher Education in the High North: Regional Restructuring through Educational Exchanges and Student Mobility» som er finansiert av Norges forskningsråd gjennom NORRUSS-programmet og prosjektet «Kvalitet og samspill: UH-sektoren og samfunnet», som er et strategisk forskingsprosjekt (SFP) finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kilde: NIFU.no Kommer fra Sverige Utenlandske studenter i Norge har bakgrunn fra et bredt spekter av land, men flertallet kommer fra Europa. Går vi ned på enkeltland, viser tall at den største gruppen utenlandske studenter høsten Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013

boktips Politikk i Europa Politikk i Europa presenterer grunntrekkene i de politiske systemene i 20 europeiske land. Hovedvekten er lagt på forutsetningene for dagens sentrale politiske institusjoner, på partier og partisystemer, nyere utviklingstendenser blant velgerne, kampen om regjeringsmakt, samt hvilken innvirkning den europeiske dimensjonen, primært gjennom EU, har på de nasjonale politiske prosessene. Boka inneholder brukervennlige tabeller for hvert land med opplysninger om veksten i statens makt, partienes oppslutning ved parlamentsvalgene, folkeavstemninger om EU, om sammensetningen i parlamentene og de ulike regjeringene. Den gir også innsikt i den statsvitenskapelige debatten om europeisk politikk. Forlag: Universitetsforlaget RØDT, HVITT & BLÅTT Om demokratiet i Europa Europa er inne i en brytningstid. Kartet stemmer dårlig overens med terrenget. De arvede sjablongene, begrepene som vi har brukt til å forstå vår samtid med dekker bare deler av dagens virkelighet. Resultatet er at mange av de viktigste trendene utspiller seg bortenfor det offentlige ordskiftet: Hvilken effekt hadde det at arbeiderklasse ble trygdeklasse? Hvorfor styrkes islam når kristendommen svekkes? Har det noe å si at Europa ikke gjør plass til de unge i arbeidsmarkedet? Hvorfor er multikulturalismen så farlig? Hvorfor vokser de nye høyrepartiene seg sterke i Europa og hvor har det blitt av sosialismen? Dette er spørsmål som Asle Toje tar opp i denne boken. Forlag: Dreyer Europa En reise gjennom det 20. århundret Geert Maks bok er en reise gjennom Europas historie de siste hundre år. I 1999 ble journalisten Mak utsendt av sin nederlandske avis, for i ett år å reise rundt i Europa og skrive hjem om nåtid og fortid. Boken er kronologisk, og i hver periode besøkes utvalgte og aktuelle byer for slik å fortelle Europas historie fra den tiden. Resultatet er blitt en fantastisk blanding av reiseskildring, intervjuer, reportasje og historieskriving. I løpet av dette året oppdaget Geert Mak at Europa er et kontinent hvor det er lett å ferdes mellom fortid, nåtid og framtid. Som han skriver i boken, Ethvert stadium av det 20. århundre blir ett eller annet sted opplevd og gjenopplevd. På fergene i Istanbul er det alltid 1948. I Lisboa er det 1956. På Gare de Lyon i Paris er det 2020. I Budapest har unge menn ansiktene til våre fedre. Forlag: Cappelen Damm TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 11

Europabevegelsen gir ikke opp I Europabevegelsens vedtekter heter det at de skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og likeverd, samt utvikle kulturell forståelse og fremme en bærekraftig global utvikling. Fine ord, men hittil har de ikke klart å bevege nordmenn. Europabevegelsens nye leder har likevel ikke tenkt å gi opp. Av Gunn Kvalsvik Europa og EU har vært en rød tråd i din akademiske karriere, og nå har du blitt leder for Europabevegelsen. Når begynte dette brennende engasjementet, og hva er det med Europa som er så spennende? Engasjementet for europeisk politikk og historie har jeg med meg fra barndommen. Min far var flink i historie, og på skolen hadde jeg gode historielærere. Da jeg startet ved Sampol i Bergen ble jeg fascinert av den politiske sosiologen Stein Rokkan og hans studier av variasjoner i de europeiske statenes historiske utvikling gjennom fire faser: statsog nasjonsbygging, demokratisering og omfordeling. Mitt felt ble Sør-Europa, og det var studiet av disse landenes inntreden i EU på 1980-tallet som først gjorde meg oppmerksom på betydningen av det som den gangen het Det europeiske fellesskap (EF). Som forsker var det først i 1994 at jeg begynte å studere det som da var blitt Den europeiske union. Statsviternes yrkesorganisasjon hadde fått penger fra Norges forskningsråd til et prosjekt som skulle se på fagforeningenes rolle i EU. Jeg ble bedt om å lede prosjektet, og dette ble innfallsporten til et mangeårig engasjement som forsker på EU og førte meg igjen til det som i 1999 var Høgskolen i Agder, hvor jeg overtok European Integration Summer School. Denne drev jeg i over ti år etter at jeg i en mellomperiode på tre år hadde vært EU-rådgiver ved Universitetet i Oslo. Du og flere peker på fredsprosjektet EU. Men samarbeidsstrukturen er i dag stor og svært omfattende, med blant annet et stort korps av forvaltere. Burde unionen holdt seg på et annet og enklere samarbeidsnivå? Nei, ikke slik jeg ser det, men her er det delte meninger blant medlemmene i Europabevegelsen så vel som forskere og andre eksperter på EU. Jeg tror på en europeisk føderasjon basert på et europeisk medborgerskap, mens mange andre Europa- og EU-tilhengere tror på et rent mellomstatlig samarbeid. EU har selv veldig få forvaltere, i overkant av 30 000 egne ansatte i Brussel, mens medlemslandene har millioner av dem. Det er en myte at EU er overbyråkratisert. Forordningene og direktivene som kommer fra Brussel skaper selvsagt behov for en offentlig forvaltning i medlemsstatene og på overstatlig nivå, men dette er en del av et moderne samfunn og kan ikke utelukkende sees på som negativt. Moderne samfunn er kompliserte å styre, derfor trenger vi forvaltere. Men det er godt at du og andre journalister og redaktører er kritiske til dette og hele tiden kikker de offentlige byråkratiene i kortene, uansett om det er den overstatlige, nasjonalstatlige eller kommunale forvaltningen vi snakker om. På 1990-tallet fikk jeg også i oppdrag å bygge opp den internasjonale studieporteføljen ved Institutt for sammenliknende politikk, hvor jeg ble ansatt i 1987. Dette var en inspirerende oppgave som bragte meg rundt hele det europeiske kontinentet og til Storbritannia og Irland mange ganger. Det var spesielt ett nettverk jeg hadde stor glede av Immaginare l Europa, som var organisert av universitetet i Urbino i Italia. Her snakket vi aldri engelsk, bare italiensk og tysk, og nettverket bestod av alle slags fagdisipliner innenfor humaniora med hovedvekt på filosofer. Dette var et ekte europeisk nettverk i Leonardo da Vincis ånd. Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim (født 1959) er en norsk statsviter. Han er ansvarlig redaktør av tidsskriftet Stat & Styring og prosjektleder for Oslo Metropolitan Area. Fra august 2012 er Grindheim også ansatt som førsteamanuensis II ved Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU, og faglig koordinator for etter- og videreutdanningskurset Utvkling og iverksetting av offentlig politikk ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Fra 2013 er han leder for Europabevegelsen i Norge. Fra 1999 til 2010 ledet han European Integration Summer School ved Universitetet i Agder. Grindheim har skrevet flere bøker og artikler om europeisk politikk og EU, frivillige organisasjoner og norsk offentlig forvaltning. Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013

I et intervju med avisen Nationen (17.06.2013) sier du at de europeiske landene trenger et forpliktende samarbeid mer enn noensinne. Kan du utdype dette? Flere av de europeiske landene er i dag i økonomiske vanskeligheter, med stor arbeidsløshet og fare for sosiale problemer som resultat. Spesielt ungdomsarbeidsledigheten er skremmende høy i mange land. Dette kan skape grobunn for utenomparlamentariske angrep på de demokratiske institusjonene, og en renasjonalisering av europeisk politikk som vi tidligere har sett har fått katastrofale følger i europeisk historie. Det europeiske integrasjonsprosjektet er et godt og fremtidsrettet svar på en verden i endring. Økonomi, kultur og politikk globaliseres. Da må vi ha demokratiske institusjoner som kan gi oss en eller annen form for folkelig kontroll med denne utvikling. Europabevegelsen har nettopp avholdt sitt landsmøte. Hva er de store linjene dere vil jobbe etter fremover? begynte som en krise i det europeiske bankvesenet, som var en medvirkende årsak til en statsfinansiell krise nøret opp under av nasjonalstatlige politikere som under de økonomisk gode tidene på begynnelsen av 2000-tallet overbød hverandre i forsøket på å tekke sine velgere. Bank- og statsfinanskrisen er igjen blitt forsterket av manglende realøkonomiske reformer i de krisepregede landene, som neppe vil komme ut av krisen uten at de gjennomgår kraftige økonomiske omstil- Vi vil arbeide hardt for å få satt europapolitiske spørsmål på dagsorden i Norge, og på lang sikt forhåpentligvis endre det norske folks syn på norsk medlemskap i EU. Europa trenger EU, og siden Norge er en del av Europa trenger også Norge EU. Vi ønsker at norske politikere Augue, skal ta viverra lingsprosesser augue slik for eksempel britisk del i det politiske arbeidet i EU, som Augue, i dag viverra økonomi augue gjorde under den konservative også former vårt dagligliv her i Norge. Den økonomiske krisen har blitt EUs nye utfordring, og mange peker på EU som en av de skyldige aktørene. Synes du dette er rettferdig? Nei. Krisen vi i dag ser, er tredelt. Det statsministeren Margareth Thatcher på 1980-tallet og Tyskland under sosialdemokraten Gerhard Schröder på 1990-tallet. I år, midt under den alvorlige krisen i flere av EUs medlemsstater, har Tyskland det laveste statsbudsjettunderskuddet på førti år. Det tilsier vel at det ikke kan være kravene i eurosamarbeidet som har ført TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 13

til de økonomiske problemene andre land opplever. Det skulle også norsk økonomisk utvikling tilsi: Det er ingen land i Europa som er bedre tilpasset euroen enn Norge hvordan kan euroen da være skylden i de økonomiske problemene i andre land? Moderne økonomi, og kanskje også demokratiet i Europa, er tuftet på industriens fremvekst i verdensdelen. Hvordan skal den delen av Europa som ikke har olje klare seg når så mange av industriarbeidsplassene er flagget østover? Det krever en enorm omstilling av de europeiske økonomiene å skulle tilpasse seg den globale virkeligheten vi i dag står overfor med Brasil, Russland, India og Kina som de nye store industrilandene. Jeg er helt enig i at europeisk velferd i stor grad er bygget opp på industriens fremvekst på atten- og nittenhundretallet, og at vi står overfor store realøkonomiske utfordringer i dag dersom vi skal opprettholde vårt økonomiske utviklingsnivå. På den annen side har kapitalismen vist seg langt mer omstillings- og levedyktig enn mange dyktige samfunnsanalytikere har trodd opp gjennom historien, og vi vil nok se strukturelle endringer i måten vi produserer og konsumerer varer og tjenester på som vil gjøre at Europa også i fremtiden blir et godt kontinent å leve på for de fleste. Dette har mer med demokrati, menneskerettigheter og likeverd for enkeltmennesket å gjøre enn økonomi. Derfor er det også så viktig at det europeiske politiske prosjektet lykkes. EUs medisin mot det økonomiske kaoset er stimulering til mer økonomisk vekst. Er dette noe Europabevegelsen støtter, eller finnes der andre måter å løse utfordringen på? Vi har ikke hatt noen grunnleggende debatt rundt økonomiske modeller eller filosofier i Europabevegelsen, men generelt sett tror jeg nok de fleste av våre medlemmer forstår at demokrati og velferd avhenger av økonomisk vekst og utvikling. Personlig tror jeg ikke det finnes noe bedre kombinasjon for personlig frihet og likeverd enn kombinasjonen av kapitalisme, rettsstat og demokrati. Tror du EU eksisterer også om ti år, og hvordan tror du eventuelt unionen vil se ut da? Ja, det tror jeg, og det ser antagelig ut omtrent som i dag. På lengre sikt vet vi ikke hvordan det går, men selv om ting skjer utrolig fort og omfattende i EU-samarbeidet, er ikke ti år så veldig lang tid for et så komplisert prosjekt som det EU er. Det er ingen hemmelighet at oppslutningen til EU her hjemme aldri har vært så lav. Hvordan er stemningen i resten av Europa, og hva skal til for at nordmenn skal snu i EU-saken? Stemningen er ikke god selv blant de mest positive EU-landene. Men dersom du spør europeiske borgere om de vil at landet deres skal forlate EU, ser det ikke ut til at dette heller er noen løsning. Den manglende støtten EUs institusjoner opplever for tiden er ikke bra for demokratiet. Noe må gjøres for å bedre på dette. Det forsøker også de europeiske politiske lederne seg på, men det er ekstremt vanskelig når de økonomiske rammebetingelsene er så problematiske som det vi ser i dag. Her hjemme mener jeg at en mer målrettet og saklig informasjonstilgang og kunnskapsutvikling om EU til syvende og sist vil få det norske folk til å bli mer positive til norsk EU-medlemskap. Økende økonomiske utfordringer som følge av norsk næringslivs sterke avhengighet av europeisk økonomi vil nok også kunne virke inn på nordmenns holdninger til EU, men vi får håpe at tidene ikke blir for ille på dette området. Det er selv ikke et EU-medlemskap verdt. Strøm med prisgaranti Spesialtilbud på strøm til medlemmer av Samfunnsviterne. Les mer om avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/samfunnsviterne eller ring oss på 06100. Deltakere under valgvake i Bodø. Foto: Lars Røed Hansen. Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013

Enighet om nytt Erasmus-program Etter flere måneder med lange og vanskelige forhandlinger mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Europarådet, kom man helt mot slutten av det irske EU formannskapet til enighet om det nye utdanningsprogrammet Erasmus+. På EU-siden arbeider man nå med å ferdigstille endelige tekster, og man forventer også at de endelige tall for budsjettet vil bli klart tidlig på høsten. Hva ble man enige om og hvordan går man videre: Nytt navn: Det nye programmet vil hete Erasmus+ Budsjett: Omtrent 14,5 milliarder euro, som er en økning på rundt 40 prosent sammenliknet med dagens programmer Budsjettfordeling: 77,5 prosent til utdanning og opplæring; 10 prosent til ungdom; 1,8 prosent til sport; 3,5 prosent til europeisk lånegarantiordning Forventet plenumsavstemming i Europaparlamentet i begynnelsen av oktober; endelig vedtak i Europarådet forventet i november Et viktig instrument for å komme ut av krisen Den irske utdanningsminister, Ruairi Quinn, refererte til de høye ledighetstallene for ungdom i mange deler av Europa og mente at det nye programmet vil ha en nøkkelrolle for å håndtere og komme ut av krisen. Han la også vekt på at mer enn 400 000 mennesker årlig har dratt nytte av de nåværende programmene (Livslang læring-programmet) og at det nye programmet vil gi enda flere mennesker i alle aldre og med forskjellig bakgrunn en mulighet til å delta i disse aktivitetene. Europeisk lånegarantiordning Ett av kompromissene som man ble enige om i slutten av juni var etableringen av en europeisk lånegarantiordning for studenter. Kommisjonen ønsket i utgangspunktet at 5 prosent av budsjettet skulle bli satt av til dette. Man endte på 3,5 prosent. Dette vil gjøre det mulig for nesten 200 000 masterstudenter å dra nytte av lån for å ta en hel grad i utlandet. Dette betyr, i særdeleshet, at studenter fra mindre privilegerte miljøer vil kunne få tilgang til finansiering uten at foreldrene må stille opp med garantier eller sikkerhet for lån. Garantiordningen vil bli administrert av Det europeiske investeringsfond i samarbeid med offentlige og private banker. Den europeiske studentunionen har ved flere anledninger uttrykt uenighet med dette tiltaket. De mener at det er uklokt å ytterligere øke graden av europeiske studenters studielån i en tid med mye økonomisk usikkerhet og stor arbeidsledighet. Nye muligheter for Norge I Erasmus+ vil alle eksisterende internasjonale programmer innen høyere utdanning for samarbeid med land utenfor Europa bli slått sammen (Erasmus Mundus, Tempus, Alfa, Edulink og samarbeid med industrialiserte land). Nå ser det også ut til at EU åpner opp dette for Norge og de andre EØS/EFTA-landene. Det vil for eksempel bli mulig med mobilitet mellom Norge og Island, og også mellom for eksempel Norge og Tyrkia, som er et kandidatland. Fra EUs side ønsker man med dette å minske fragmenteringen av de forskjellige programmene, styrke kvaliteten i høyere utdanning og å fremme Europa som en attraktiv destinasjon for høyere utdanning. Fra et norsk perspektiv er det veldig positivt at man nå er blitt enige om det nye Erasmus+-programmet. Flere av de innspill man har kommet med fra Norge og gjennom EFTA er blitt reflektert i det nye programmet, som for eksempel å beholde merkenavn og fokus på kvalitet og ikke bare kvantitet. Det er også positivt at EU legger vekt på at ikke bare elever og studenter skal ta del i mobilitetsordningene, men at også lærere, professorer og administrativt personell må få større muligheter for dette. Artikkelen er tidligere publisert på regjeringen.no/europaportalen TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013 Side 15

Vårt nærmeste naboland er nærmere krisen Danmark er ikke bare dejligt Vårt naboland Danmark opplever økonomisk krise med bankkrise, konkurser, fallende boligpriser, lav økonomisk vekst og arbeidsledighetstall som stiger jevnt og trutt. Arbeidstakerorganisasjonen Djøf har gitt oss en rapport. Av Gunn Kvalsvik Det er ingen hemmelighet at den økonomiske krisen har rammet bedrifter og påvirket arbeidsmarkedet i Danmark. Med industrien og byggherrer som de store tapere, har kriseårene kostet Danmark tett på en halv million arbeidsplasser. Men under disse negative tallene er det stadig vekst innenfor flere bransjer. - Hver tredje private bedrift går så godt at de har hatt behov for å hyre nye medarbeidere, og det er skapt 350 000 nye jobber i de verste kriseårene fra 2008 til 2010. Konkret betyr det 108 000 ufaglærte jobber, 119 000 jobber til faglærte og 121 000 jobber til de med høyere utdannelse. I den samme perioden ble det til sammen tapt 144 000 fulltidsjobber, forklarer Gert Nielsen, sysselsettingssjef i Djøf. Tallene han referer til, kommer fra en undersøkelse DeFacto, Djøfs analysebyrå, har utarbeidet i samarbeid med Arbejderbevægelsens Erhvervsråd. I følge Djøfs sysselsettingssjef ser altså ikke situasjonen kun sort og nedslående ut. Det er vekst i sysselsettingen på Øst-Jylland, rundt Århus, i København og også i kommunene rundt København. Konkret situasjon Som fagorganisasjon mener Djøf det er smart å satse på små og mellomstore virksomheter. Kun 16 prosent av disse har nemlig ansatt personer med høy utdannelse, og dermed er potensialet stort. I en undersøkelse gjort av Håndværksrådet, bransjeorganisasjonen for en tredjedel av Danmarks små og mellomstore virksomheter, er det påvist at det er omlag 40 000 nye jobber som ikke er besatt. Og hvis virksomhetene utenfor vekstsentrene ansatte høyt utdannede i samme takt som dem i København og Århus, så vil det også kaste av seg opp mot 40 000 nye jobber. - I Samfunnsviterne har vi lenge sett på Djøf som en fagforening som har klart å løfte sine medlemmer til å være stolte Djøfere. Klarer dere å holde denne posisjonen også i lavkonjukturen dere er inne i nå? - Djøfernes identitet er knyttet til å være svært engasjert i å skape verdier, utvikling og vekst. Det gjelder både i offentlig- og privat næringsliv. Arbeidsplassen og jobben er altså et sted som får mye oppmerksomhet fra den enkelte djøfer, forklarer Gert Nielsen. Grunnen til dette er i følge Nielsen at djøfere i stor grad identifiserer seg med jobben og arbeidsplassen sin. Dette i kontrast til slik det i større grad var tidligere da man gjerne hadde en opplevelse av et motsetningsforhold mellom medarbeideren og arbeidsplassen. Status 2013 Medlemmenes ønsker til Djøf som fagorganisasjon er at den skal støtte dem i å utvikle seg, få faglig inspirasjon, brande dem slik at de fortsatt er attraktive på jobbmarkedet, samt etablere plattformer for å legge tilrette for gode nettverk. Om Djøf og Djøfs medlemmene Djøf har 80.000 medlemmer Djøf vokser ca. 4 prosent pr. år 21 000 av medlemmene er studenter 54 000 er ferdig utdannet, og ca. 50 prosent arbeider i private bedrifter ca. 50 prosent arbeider i offentlig sektor Djøfs medlemmer er jurister, økonomer eller samfunnsvitere. De studerer, arbeider på alle samfunnsnivå, både som medarbeidere og ledere, i det private og det offentlige næringsliv i Danmark og i utlandet Flere og flere medlemmer har utdannelse med fag fra forskjellige disipliner. I dag tar mange studenter enten en del av deres utdannelse ved et utenlandsk universitet eller business skole. Det er også svært vanlig at en tar et praksisår i utlandet i en privat virksomhet eller en internasjonal organisasjon Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3-2013