Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Svein Gjedrem leder Styreseminar for universitets- og høyskolesektoren 13. januar 2016 1
Mandatet Vurdere organiseringen mellom departementet og underliggende virksomheter mellom virksomheter Formålet - å legge til rette for hensiktsmessig organisering og samhandling/styring mellom departement og ytre apparat Gi anbefalinger om hvilke tiltak som bør videreføres i ett eller flere hovedprosjekter 2
Vårt utgangspunkt Prinsipiell tilnærming - vurdere helheten i oppgavefordelingen og organiseringen av ytre etat Vurderingskriterier: Effektivitet Formålseffektivitet Kostnadseffektivitet Allokeringseffektivitet Dynamisk effektivitet Styrbarhet Rolleklarhet Brukerorientering Ivareta tradisjonelle rettsstatsverdier Gjennomførbarhet 3
Departementsoppgaver Faglig sekretariat for statsråden Organisering og strategisk og operativ styring av sektoren Forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse 4
Hovedinntrykk av kunnskapssektoren Helhetlig og naturlig avgrenset ansvarsområde Sammenhengende løp fra barnehage og grunnopplæring til høyere utdanning og forskning, med avklarte grenser mellom de ulike delene Men også stor, mangfoldig og kompleks sektor Tjenesteproduksjonen skjer i stor grad i kommunene, utenfor statens direkte rekkevidde Organiseringen av det statlige støtteapparatet er fragmentert 5
6
Generelle tilrådinger for organisering av sentralforvaltningen Ryddig ansvarsfordeling mellom departement og ytre etat Ryddig ansvarsfordeling mellom departementer og forvaltningsnivåer Relativt få og store forvaltningsorganer med klare ansvarsgrenser Organisasjonsform som passer til oppgaven Samordning av likeartede og tverrgående oppgaver 7
Sentrale utfordringer i kunnskapssektoren For mange og for små virksomheter Uklar ansvarsfordeling mellom enkelte virksomheter For mange forvaltningsoppgaver i departementet, og uklar ansvarsfordeling mellom departementet og underliggende virksomheter noen steder Flere virksomheter har en organisasjonsform som ikke er tilpasset kjerneoppgavene Det er for lite samordning, samarbeid og oppgaveløsning på tvers Internasjonalisering, tilsyn, IKT og analyse 8
Generelle råd for KDs organisering Organiser etter sektorprinsippet Samle funksjoner i sentralt forvaltningsorgan i hver sektor Samarbeid mellom virksomheter Velg tilknytning med omhu Oppgaver bør legges til riktig departement og forvaltningsnivå Velg organisasjonsform etter oppgave Aksjeselskaper til konkurranse i marked eller annen særskilt begrunnelse 1-4-4-organer bør unngås Bare styrer hvis særskilt begrunnelse Legg sekretariatsfunksjoner i forvaltningsorgan 9
Sentralt forvaltningsorgan for høyere utdanning Mindre fragmentert forvaltning Slå sammen eksisterende virksomheter og enheter Samle oppgaver som hører naturlig sammen Ikke permanente oppgaver i 1-4-4-organer Kun aksjeselskap ved konkurranse i marked eller andre særlige forhold Ikke forvaltningsoppgaver i UHR Færre forvaltningsoppgaver i departementet Konstituerende og strategisk styring og utvikling i departementet Styrke kontaktflaten mot UH-sektoren på høyere nivå i departementet Flytte deler av etatsstyringen ut av departementet 10
Sammenslåing Virksomheter som kan vurderes sammenslått: 1-4-4-organer - Artsdatabanken, BIBSYS, CRIStin, FSAT, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Norgesuniversitetet og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Aksjeselskaper - UNINETT og NSD SIU: Høyere utdanning, fagskole og forskning NOKUT: Godkjenning av utenlandsk utdanning og analyse Ikke grunnlag for å endre geografisk plassering 11
SIU og NOKUT SIU Senter for internasjonalisering av utdanning Oppgaver for høyere utdanning, fagskole og forskning til forvaltningsorganet for høyere utdanning Oppgaver for barnehage og grunnopplæring til Utdanningsdirektoratet Subsidiær tilrådning samle internasjonalisering i SIU NOKUT Rendyrk som kvalitetsorgan Godkjenning av utenlandsk utdanning og analyse til forvaltningsorganet for høyere utdanning 12
Flytting av oppgaver fra departementet Forvaltningsoppgaver Tilsyn, oppfølging av økonomi og regnskap, tilstandsrapporten, veiledning i lov- og regelverk, fordele midler etter fastsatte formler osv. Etatsstyring av universiteter og høyskoler Skrive tildelingsbrev, gjennomføre etatsstyringsmøter osv. Viktige, politiske, strategiske beslutninger tas i departementet Styrke dialog med departementet og politisk ledelse 13
Skisse - det sentrale forvaltningsorganet for uh-sektoren Under administrative tjenester oppgaver fra: - Artsdatabanken - BIBSYS - CRIStin - FSAT - Nasjonalt senter for realfagsrekruttering - Norgesuniversitetet - Program for kunstnerisk utviklingsarbeid - UNINETT AS - NSD AS 14
Annet med konsekvenser for UH-sektoren Nasjonale sentre i grunnopplæringen Antallet bør reduseres vesentlig Ansvaret for oppgavene bør overføres til Utdanningsdirektoratet Gjenstående sentre bør omdannes til statlige forvaltningsorganer Utdanningsdirektoratet Bør få sterkere rolle i lærerutdanningene Forskning Ser greit ut fra vårt perspektiv, men vi registrerer Produktivitetskommisjonens syn 15
Dagens og mulig ny organisering 16