Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:



Like dokumenter
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Lindrende behandling ved livets slutt

Når er en pasient døende?

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Lindrende behandling

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Kurs i Lindrende Behandling

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

algoritmer Harriet Haukeland

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Behandling når livet nærmer seg slutten

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Ditt medmenneske er her

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

FORLENGER VI LIVET ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Symptomer de siste dager og timer

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest


Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet


Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Borte bra, men hjemme best?

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Uhelbredelig. Og likevel.

Transkript:

Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han ønsker det, og legge forholdene til rette for en verdig død. WHOs krav til terminal pleie omfatter blant annet at pasienten skal få lindring av smerter og andre plagsomme symptomer. Det innebærer at pasienten må kunne få medikamenter subkutant, og at sentrale medikamenter som analgetika, anxiolytika og antiemetika skal være tilgjengelige. Bakgrunn For å imøtekomme disse kravene har vi på Sunniva klinikk tatt i bruk et skrin med fire sentrale medikamenter for lindring i livets sluttfase: Morfin, midazolam, haloperidol og glycopyrron. I 2006 døde 197 pasienter tilknyttet uteteamet ved Sunniva klinikk. 40 av disse pasientene (20%) døde hjemme. 2007 47/192 (24 %) Medikamentskrinet brukes til pasienter tilknyttet Sunniva klinikk. Skrinet lånes ut til hjemmet/sykehjemmet i samråd med lege ved klinikken. Skrinet er plombert, og det trengs tillatelse fra lege ved Sunniva for å åpne det og ordinasjon på medikamentdoser. Skrinet inneholder de fire medikamentene, i tillegg sprøyter, sc nåler og tabell med doseringsforslag. Saltvann og sprøyte for å kunne starte opp med sc pumpe. 24.10.11 Fastlege Eli Trefall. 1

Erfaringer rundt Sunniva skrin 25 av de 26 pasientene døde. Skrinet ble brukt ved 15 av dødsfallene (15/25) hos 12 pasienter som døde hjemme (12/15), og hos alle de tre som døde i sykehjem (3/3). Alle pasienter hvor skrinet ble tatt i bruk, døde godt lindret. Indikasjon for utlån var i 15 tilfeller planlagt. 14 av pasientene døde hjemme. Morfin ble gitt til ni pasienter, midazolam til ti og glycopyrron til ti. Skrinet var i bruk i gjennomsnitt 2,6 dager. I to tilfeller ble det rapportert usikkerhet rundt bruken av skrinet. Tilbakemeldingene på bruken av skrinet fra primærhelsetjeneste har vært meget positive. Subkutane kanyler finnes i 1-stk. pakninger. Subkutane infusjons-sett består av en 8 mm nål (svarende til en insulinpenn). Nålen er festet til en rund plate som kan klebe på huden. Kanyleslangen kan romme 0,1 ml. Slangen er 60 cm lang og har en injeksjonsstuss. Fyll slange og kanyle med saltvann eller den medisin som skal gies. Fjern beskyttelsespapiret og dernest plasthetten. Sprit huden av med en swab, løft huden opp og sett kanylen i. Kanylen kan nå ytterligere fikseres med et gjennomsiktig, klebende materiale, så det kan observeres for hudreaksjoner. ha en nål pr medikament Medisinen kan nå gies. Slangen lukkes etterfølgende med en propp (identisk med propp til veneflon) Medisinen kan gies som bolus injeksjon eller kontinuerlig infusjon 2

Hvorfor bruke en subkutan kanyle? Det er mindre smertefullt enn intramuskulære injeksjoner. Pasienten er fri for gjentatte injeksjoner. Injeksjonen kan gies mens pasienten sover. Pasienten skal ikke flyttes for å få injeksjonen. Vær oppmerksom på: Det kan maksimalt gies 2 ml av gangen. Visse legemidler er lokalirriterende, bl.a. Furix og Ketalar. Plaseringsforslag til subkutan kanyle: Thorax Mageskinn Overarm Låret Blodgjennomstrømningen skal være god, så områder med ødemer bør unngås. Kanyleskift. Den subkutane kanyle bør skiftes hver 3. dag - eller hvis det oppstår rødme og hevelse. Hvor står vi i dag? Haukelandssykehus apotek har laget et skrin/pakke-klb Retningslinjer for symptomlindring i livets sluttfase Behandlings algoritmer (smerter, kvalme, dyspnea, uro/angst, dødsralling) Veiledning til anleggelse av fastliggende subkutan kanyle Brosjyr til pårørende Coping with dying Resept http://www.helsebergen.no/avd/lindrendebehandling/medikamentskrin_symptomlind ring_i_livets_sluttfase/symptomlindring_i_livets_sluttfase.htm Liste innhold Veileder rekv Ex rp blå og A 4 viktigste medik Beh.algoritmer for smerte,kvalme,dyspnoe, uro/angst,surkling Komp Lindr Beh HUS -Sunniva Klinikk HDS -HUS apotek samarbeid Fastleger kan rekvirere skrin uten tilknytning til palliativ avdeling Sykehjem trenger ikke skrin: Kjøp inn utstyr/medik. ihht innholdsliste n Den døende pasient Sengeliggende Spiser ikke Drikker ikke Sover mye, lite interesse for omgivelsene Holdninger Oppleve tilfredsstillelse i det å bidra til å få til en god livsavslutning i pasientens hjem Erkjenne verdien av det ansvar de pårørende tar på seg Erkjenne betydningen av å trygge de pårørende Se betydningen av å finne enkle, men effektive løsninger 3

Holdninger forts. Erkjenne utfordringene med å gjøre et hjem om til en sykestue Se viktigheten av regelmessige legebesøk hjemme Se viktigheten av legens tilgjengelighet ved uforutsette hendelser Erkjenne et lavere nivå for de medisinsk behandlingsmål Ikke se på ev. sykehusinnleggelse som et nederlag Ferdighet Foreta en totalvurdering av pasientens og familiens ønsker og muligheter til å få til en god og trygg livsavslutning hjemme Gi god symptomlindring også i livets aller siste fase Skape trygghet for både pasienten og familien Sørge for god kommunikasjon mellom hjelperne rundt pasienten Medvirke til at pasienten og hans nærmeste har en god og åpen dialog om det som ligger foran. Planlagt - totalvurdering Kunnskap Beskrive hva slags hjelpepersonell som må være tilgjengelig Beskrive hva slags medikamenter som må være tilgjengelig Beskrive hva slags utstyr som må være tilgjengelig Beskrive legens oppgaver i forbindelse med dødsfallet Pasientens fysiske plager Psykisk status Åndelige/eksistensielle behov Medikamentgjennomgang Pasientens egenopplevelse av sin situasjon Planlagt - totalvurdering Planlagt viktige spørsmål Pasientens ønsker mht sykehusinnleggelse og resuscitering Pasientens ønsker mht medisinske tiltak Pasientens ønsker mht egen informasjon og informasjon av pårørende De pårørendes ønsker mht medisinske tiltak Pårørende ressurser Hjemmesykepleie ressurser Hvordan takler jeg smertebehandling også i det siste levedøgn? Hvordan behandler jeg andre plager (kvalme, dyspne, delir)? Hvordan takler jeg akutte hendelser (akutte smerter, delir, dyspne, kramper, urinretensjon/uremi, lammelse, DVT, ileus, blødning) Er alle aktuelle medikamenter på plass? Hvordan trygger jeg pasient og familie ved akutte hendelser 4

Planlagt viktige spørsmål Hva bør jeg som lege sjekke regelmessig (hydreringsstatus, evne til å svelge medisiner, mental status) Hvor mye kan hjemmesykepleien stille opp? Hvor mye kan jeg som lege stille opp og hvem kan steppe inn for meg? Er alle nødvendige fysiske hjelpemidler på plass? Søknadsskjema? (sykeseng, toalett forhøyer, dusjstol, gåstol, medikementpumpe) Hvem skriver dødsattest? Undervisning vår 2009 v fastlege vår 2009 v Eli Trefall Døende pas. som ikke har brukt opioider: i Hjemmet /s.hus/ s.hjem: ALLE diagnoser Behovsdoser (hurtigvirkende) av de fire viktige medikamenter 1sub-Q nål pr medikament Munnstell og god pleie Grunnleggende palliasjon (lindring) Undervisning vår 2009 v fastlege vår 2009 v Eli Trefall Undervisning vår 2009 v Pasienten med Fentanylplaster svelger ikke lenger Behold plasteret som depot 1 subkutan nål til morfin hvis smerter: som hurtigvirkende 1subkutan nål per symptomlindrende medikament, dvs inntil 4 nåler Undervisning vår 2009 v Grunnleggende palliasjon Døende pasient, sterke smerter +/- andre sympt.,svelger ikke. Morfin(opiat) i pumpe som depot Evt andre av de 4 viktige medikamentene. 1 subkutan nål til pumpen 1 subkutan nål til hurtigvirkende morfin Grunnleggende palliasjon Undervisning vår 2009 v 5

Pumpe? Fra regionalt helseforetak behandlingshjelpemidler.no: skjema Sykehjemslege kan rekvirere Fastlege kan ikke rekvirere?? Else får ikke i seg væske... Hun er i ferd med å dø, derfor spiser hun ikke, drikker ikke godt munnstell Hovedregel: Ikke væske i terminalfasen evt 500 ml væske subcutant Konklusjon: Kjøp pumpe til bruk lokalt?? Else dør hjemme, hvilke instruksjoner gi i forkant? Ringe hjemmesykepleien, de steller Du syner og skriver dødsattest neste dag? Pårørende ringer begravelsesbyrå. Velger selv når det skal komme Samhandling: nyttig for dere? KLB siden igjen: Praktisk informasjon om palliasjon Sjekklister ut og inn av institusjoner Medikamentregelverk annet Samhandling nyttig for meg? Takk for oppmerksomhet Jeg ser stor tilhenger av håndboken Lindring i nord. Allmennpraktikervennlig Flott lay-out mm 6