MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET
Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014: Avsluttet + Under arbeid ca 67 mill dekar Berører > 90 000 eiendommer 30 000 000 Under arbeid Avsluttet 20 000 000 10 000 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
MiS-BASE Antall MiS-figurer totalt >110 000
REGISTRERT
REGISTRERT UTVALGT
MiS areal fra databasen ved Skog og landskap Fordelt etter gruppering av figurareal (dekar) Arealgruppering Død ved Rikbarkstrær Trær m/ hengelav Eldre lauvsuksesjon Gamle trær Brannfelt Rik bakkevegetasjon Bergvegger Leirraviner Bekkekløft 1-49 194 275 23 817 34 931 108 321 153 129 857 206 430 42 393 764 244 50-499 45 453 3 803 8 542 9 509 88 715 85 21 092 7 888 185 088 500-4999 3 435 585 4 020 > 5000 Totalt 239 729 27 621 43 474 117 830 245 279 942 227 522 50 867 953 352 Totalt Gj.snittstørrelse 9 dekar Uten overlapp utgjør dette ca 810 000 dekar. Nøkkelbiotoper utgjør ca 700 000 dekar. Andel av nøkkelbiotoper i produktiv skog på det arealet som er kartlagt til nå, er rundt 4 prosent.
Livsmiljøer fordelt på den enkelte bonitet (%) 6 8 11 14 17 20 21 23 Stående død ved 8 16 28 26 16 5 0 1 Liggende død ved 3 15 27 31 17 6 1 1 Rikbarkstrær 1 6 18 36 27 11 0 2 Trær med hengelav 8 40 34 14 4 0 0 0 Eldre lauvsuksesjoner 1 5 15 28 29 19 1 4 Gamle trær 16 43 25 9 5 1 0 0 Brannflater 1 35 26 26 11 0 0 0 Rik bakkevegetasjon 0 9 13 24 30 18 0 6 Bergvegger 0 3 14 33 32 15 1 1 Leirraviner 0 8 5 7 12 27 0 40 Bekkekløfter 1 13 28 30 22 6 0 0
Skogbruksplanlegging og Landsskogtaksering Etter kort tid med MiS-kartlegging oppstod behovet for en referanse som kunne brukes for å dokumentere hvordan tilstanden til miljøverdiene utviklet seg i norsk skog. MiS-metodikken ble derfor implementert som en fast del av det nasjonale overvåkingsopplegget Landsskogtakseringen ved Skog og landskap i 2003. Landsskogtakseringen er en utvalgskartlegging der registrering av skogressurser og livsmiljøer blir gjentatt på det samme observasjonsstedet hvert 5.år. Landsskogtakseringens observasjonsflater ligger i et systematisk rutenett på 3x3 km over alt skogareal i Norge. Vi kan derfor lage statistikk på hvordan tilstanden utvikler seg for de ulike livsmiljøene i geografiske regioner, på ulike typer av skog, skog i ulike høydelag m.m.
Skogbruksplanlegging og Landsskogtaksering To forskjellige registreringsopplegg Hensikten med overvåkingen av livsmiljøer i Landsskogtakseringen er å få oversikt over hva vi faktisk har av livsmiljøer, og hvordan disse utvikler seg. Hensikten med registreringene i skogbruksplanleggingen er å kartfeste livsmiljøer i de skogarealene der det drives aktivt skogbruk. Registreringsomfanget i de to kartleggingene er ikke sammenlignbart, men informasjonen sett i sammenheng bidrar til økt kunnskap og målrettet forvaltning.
Fordeling av livsmiljøer - skogbruksplanlegging HKL 1+2 HKL 3 HKL 4+5 Stående død ved 5,1 Liggende død ved 0,3 0,2 20,8 Rikbarkstrær 0,1 3,0 Trær med hengelav 0,1 0,1 4,4 Eldre lauvsuksesjoner 0,1 0,4 10,6 Gamle trær 0,2 0,2 27,6 Rik bakkevegetasjon 0,4 0,9 20,1 Delsum 1,1 1,9 91,6 Brannflater 0,1 0,1 Bergvegger 1,4 Leirraviner 0,2 Bekkekløfter 0,2 0,4 3,0 Sum 1,4 2,3 96,3 Fordeling av livsmiljøer - Landsskogtakseringen HKL 1+2 HKL 3 HKL 4+5 Stående død ved 0,6 0,5 11,0 Liggende død ved 7,3 4,1 39,5 Rikbarkstrær 0,1 1,2 Trær med hengelav 1,0 8,3 Eldre lauvsuksesjoner 0,1 0,3 7,2 Gamle trær 0,1 7,1 Rik bakkevegetasjon 2,0 1,9 7,7 Sum 10,0 8,0 82,0
Det er et stort potensial for å bruke materialet fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen både for å effektivisere arealkartleggingen og samtidig innrette denne mot de viktigste arealene i forhold til et kunnskapsbasert grunnlag. Eksempel: livsmiljøene gamle trær og rik bakkevegetasjon er «overrepresentert» i skogbruksplanleggingen sammenlignet med tilsvarende livsmiljøer fra Landsskogtakseringen, mens død ved er «underrepresentert». Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling (%)! Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling (%)! Stående død ved! Livsmiljøer registrert i Landsskogtakseringen! Liggende død ved! Rikbarkstrær! Trær med hengelav! Eldre lauvsuksesjon! Gamle trær! Rik bakkevegetasjon! 9.9! 54.6! 0.8! 11.3! 5.6! 7.1! 10.7! Livsmiljøer registrert i skogbruksplanleggingen! 5.4! 22.5! 3.4! 4.9! 11.8! 29.5! 22.6!
Utvikling av «Gammelskog» Kilde: Landsskogtakseringen I Norge er det nå ca 708 000 hektar med «gammelskog». I 1996 var arealet på ca 385 000 hektar, altså en økning på ca 84%. Av den skogen som var gammelskog i 1996, er ca 30% av arealet gått ut. Ca halvparten av avgangen skyldes en eller annen form for avvirkning. Øvrig avgang skyldes naturlig avgang (stormfelling, tørke etc.). Definisjon: «Gammelskog» skal være et uttrykk for skogens biologiske utvikling, og det opereres med variable aldersgrupper i henhold til bonitet og treslag. Den høyeste totalalderen (180 år) for å bli med i gammel skog er på de laveste bonitetene og på furu. Laveste totalalder (120 år) er på høy bonitet med gran- og lauvskog. Total alder er brysthøydealder + alder til brysthøyde uten utjevning for husholdningsalder.
Arealer med «Gammel skog» i 2010 utgjør ca 8,2 % av totalt produktivt skogareal og ca 22 % av arealet i hogstklasse 5. Stående kubikkmasse for den skogen som også var «Gammelskog» i 1996 er på ca 50 mill m 3, og tilgangen av «Gammelskog» siden 1996 er ca 82 mill m 3. Totalt stående volum i «Gammel skog» er på ca 132 millioner kubikkmeter, noe som utgjør ca 27 % av kubikkmassen i hogstklasse 5 (hogstmoden skog), og ca 19 % av kubikkmassen i all produktiv skog.
Bonitet Sjikting Strukturelle forhold i gammelskog Areal i 1000 hektar Skog som var gammelskog i 1996 Skog som er blitt gammelskog siden 1996 Gammelskog nå Andel % Andel% Andel% En-etasjet 68 51 52 Fler-etasjet 19 33 34 To-etasjet 13 16 14 Totalt 100 100 100 Areal (1000 hektar) Areal andel % Stående kubikkmasse (mill m 3 ) Høy bonitet 20 3 7 Middels bonitet 273 39 64 Lav bonitet 415 59 51 Totalt 708 100 122 Driftsveilengder (m) Hektar (1000) Stående kubikkmasse (mill m 3 ) 0-500 222 45 500-1000 190 32 1000-2000 194 31 over 2000 102 14 Totalt 708 122 HoH Areal (1000 hektar) Areal andel % Stående kubikkmasse (mill m 3 ) 0-299 m 226 32 45 300-599 m 267 38 47 Over 600 m 215 30 30 Totalt 708 100 122 Treslag Areal (1000 hektar) Areal andel % Stående kubikkmasse (mill m 3 ) Furuskog 188 27 30 Granskog 412 58 78 Lauvskog 108 15 14 Totalt 708 100 122
Dette er kun eksempler på mulighetene som ligger i bruk av datamaterialet fra skogbruksplanleggingen og Landsskogtakseringen. Bærekraftig skogforvaltning skal baseres på et etterprøvbart faktagrunnlag. Det er disse systemene gode på. Det foreligger nå et omfattende datamateriale som bare venter på videre analyser og forskning. Takk for oppmerksomheten!