Per-Helge Haagensen, spl. lunge



Like dokumenter
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

KOLS. Overlege Øystein Almås

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

CPAP ved respirasjonssvikt

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

KOLS Forverring Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

Undervisning legeforum. 07.Mars

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon

Sykdomslære -kliniske tegn til forverring Ingvil Berger Seksjonsoverlege

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

KOLS definisjon ATS/ERS

Å leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Del Hjertesykdommer

KOLS oksygen eller ikke?

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

Inhalator forskjeller og teknikk

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Ahus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg

Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

GOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2

Tungpust dyspné hva er nå det?

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

Spirometri. Lungeakademiet

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom.

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Spirometri i Allmennpraksis


Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Symptomer ved KOLS pasienter i en palliativ fase

Modul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no

Del 2 praktisk tilnærming

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand,

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Målet med opplæring. l Egenkontroll. l Ansvar. l Fra lydighet til selvstendighet. Revidert 2010 NAAF

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

Å LEVE MED KOLS. KOLS-prosjekt i Værnesregionen

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Transkript:

Kompetanseplan -06/ 07 Brith B. Håkonsen, fagutv.spl. R-3 Per-Helge Haagensen, spl. lunge Sykepleie og observasjoner til kolspasienter

KOLS Samlebetegnelse for kronisk bronkitt, (astma) og emfysem Progressiv og inkomplett reversibel luftveisobstruksjon KOLS pas vil ikke bli kvitt sine plager Noen astmapas får kroniske plager med gradvis overgang til KOLS

Årsaker: Årsaker: Røyking Luftforurensning, dårlige boforhold, arvelig komponent økt sekretprod i bronkialslimhinnen el defekt ciliefunksjon som medfører dårlig drenasje Forekomsten øker med alderen Hyppig årsak til innleggelse indremed avd i sykehus

Eks: fiksert torax

Symptomer: Akutt forverring i forb med infeksjoner i luftveiene, spesielt om vinteren (purulent eksp.- gult/ brunt) Hoste (produktiv eller tørr, oftest om morgenen) Sekret (hvitt eller klart, seigt varierende mengde) Åndenød (pipende, hivende eller hvesende Åndenød (pipende, hivende eller hvesende resp. spesielt ved anstrengelser, dyspné)

forts: Angst og uro (føler at de blir kvalt ) Cyanose (blålig farge på lepper, negler og rødlig farge i ansiktet) Trykk i brystet (føler stramt bånd rundt brystet og greier ikke å trekke luften helt ned)

forts: Hypoksemi (lavt o2-nivå i blodet), fører til red. intellektuell funksjon, irritabilitet og synsforstyrrelser) Hyperkapni (opphopning av co2 i organismen), gir hodepine, papilleødem, lys rød ansiktsfarge, narkotisk effekt og somnolens/ søvnighet)

Eksaserbasjoner: Virus og bakterier Hyperaktive luftveier/ overfølsomme slimhinner Fys. anstrengelse/ psykisk/ hormonelle forhold/ luftveisinfeksjon/ tåke/ kulde/ vind/ varme/ sterke lukter (tobakk og mat) og forurensing Ciliefunksjonen går ned og sekretproduksjon opp Hypertrofi i bronkialveggen + ødelagte alveoler

Luftveiene Lungene (pulmones) er organer for åndedrettet. De består av luftveier (bronkier) og lungeblærer (alveoler). Luftveiene skal finfordele innåndet luft ut til alveolene.ved innåndingen trekkes lungeveggen utover og mellomgulvsmuskelen nedover. Undertrykket som oppstår i alveolene suger luften inn.

Sykelige forandringer i lunger og luftveier som kan føre til mangelfull gassutveksling

Hva skjer ved KOLS?

Behandling av kols

Røykeslutt!!!

Medikamentell behandling av kols: Ved innkomst gis glukokortikoider (Solu-Cortef) i.v og oppstart med (Prednisolon) tbl. om morgenen etter. Oppstart med antibiotika. Tilleggsbehandling gis med forstøver og tbl. administrasjon.

forts: 1. Beta2-stimulatorer, (Ventoline). - dilitasjon av muskulatur i bronkier, økt slimtransport og redusert irritasjon fra mastceller, (ops pas. m/ hjertelidelser). 2. Teofyllin per os/ iv., (Nuelin og Theo-Dur). - dilitasjon av muskulatur i bronkier, økt slimtransport og økt kontraktilitet i diafragma.

forts: 3. Flunitec og Flutide - reduserer inflamasjon i luftveiene, viskositet i sekret og har forbyggende virkning. 4. Antikolinergikum (Atrovent). - nedsatt kontraksjon av bronkialmuskulaturen og reduksjon av slimsekresjon.

forts: Hoste utløses pga. irritasjon i luftveiene v/ tørrhoste kan det gis hostedempende midler som for eksempel (Cosylan), (Solvipect comp), (Tuxi) og (Kodein). v/ produktiv hoste gis slimløsende midler som for eksempel (Bisolvon), (Mucomyst) og (Solvipect). v/ purulent ekspektorat vurderes antimikrobiell terapi.

Inhalasjonsutstyr: HandyHaler HandiHaler er en inhalator som brukes til inhalasjon av Spiriva inhalasjonsp ulver.

Inhalasjonsutstyr: Spray - astma "spray", som har vært på markedet siden 1956, inneholder legemiddel i drivgassform.ray

Inhalasjonsutstyr: Diskus

Inhalasjonsutstyr: Turbuhaler

Inhalasjonsutyr: Autohaler: - er en spray- inhalator hvor dosen utløses automatisk når en puster inn.

Inhalasjonsutsyr: Volumatic - består av to deler. Pass på at sporene faller mot hverandre når du setter de to delene sammen.

Forstøverapparat: CX PRO

Forstøverapparat: Freeway Freedom - er et forstøverapparat som kan leveres med 220V adapter, 12V biladapter, batteri, slange, forstøverbeger, munnstykke, masker og filter i en bæreveske.

Klassifisering av kronisk obstruktiv lungesykdom,(v/ hjelp av spirometri): Alvorlighetsgrad av KOLS FEV1 (% av forventet) Symptomer Mild 60-79 Ingen avvikende tegn Hoste spesielt om morgenen Tilbakevendende luftveisinfeksjoner Lite eller ingen tungpusthet Moderat 40-59 Tungpustet (+ / - piping) ved moderat anstrengelse Hoste (+ / - sputum) Variable avvikende tegn (generell reduksjon i respirasjonslydene, piping er tilstede) Tungpustethet, under hvile Alvorlig < 40 Uttalt piping og hoste Overinflaterte lunger Tap av vekt dem perifert

Sykepleietiltak: 1. Angst og åndenød - pas. er urolig, økt resp.frekv. og begrenser aktivitet. - sykepleier bør være inne hos pas. og avlaste han og legge forholdende til rette for bedre ventilasjon av lungene (opptre rolig, thoraxleie, leppeblåsing frisk luft) - angstmestring - åpen retur og

forts: 2. Respirasjonen - dyspné (funksjons-, hvile- eller ortopné tungpustet i hvile) - hjelpemuskler (heve skuldrer, halsmuskler eller interkostalmuskler) - respirasjonsmønstre

forts: Tiltak/ observasjoner: - leppeblåsing v/ utpusting - telle respirasjonsfrekvens - dyp eller overflatisk resp. og om brystkassen beveger seg

forts: - hvis pas. er utslitt observer hurtigere puls, hypervent. og om han er svett/ klam og har nedsatt bevissthet - pipende- eller hvesende resp.lyder

forts: Besværet respirasjon fører til: - muskelømhet i nakke og skulder - og at pas. ikke slapper av Tiltak: - bruk diafragma, puste dypt og avslappet. - legg hendene på magen og kontroller at magen og de nederste ribbeina beveger seg når han puster (senke skuldre og slappe av) - smertestillende

forts: 3. Infeksjons-profylakse og vaksinasjon. - oppdage tidlige symptomer på forverrelse og sette i gang med tidlig behandling - kols-pasienter er spesielt predisponert for å bli smittet - unngå store folkesamlinger i influensaperioder - influensavaksine

forts: 4. Ekspektorat - slim og hostehjelp, forstøver, pep- fløyte - forandringer av eksp. i farge og mengde,kontakt lege med tanke på luftveisinfeksjon

eks: effekt av pep

Fjerning av sekret fra lungene: - sekret kan forsnevre og blokkere luftveier, redusere oksygenopptak og øke resp.arbeidet. - sekret kan forflyttes ved hjelp av ciliebevegelser, leiedrenasje, sug og luftstrøm (hoste). - økt funksjonelt resiudalrom mobiliserer sekret, også dype inspirasjoner, PEP, PEEP, CPAP og BIPAP

Bruk av sug i luftveiene -hos medtatte pas. som ikke greier å kvitte seg med sekret (i trakea) og for å stimulere hosterefleksen -suging i munn, vanlig opplæring -trakealsuging, spesialopplæring nødvendig -unntak livreddende suging

eks: trakealsuging

forts: 5. Ernæring - har mye å si for prognosen - BMI-kontroll - 30% er undervektige og ca 25% er overvektige, gi informasjon om kosthold - proteinrik mat, vitaminer - overvektige må redusere energiinntaket - undervektige henvises til KEF og - undervektige henvises til KEF og lungefysio

forts: Tiltak: - proteinrik mat for å holde ved like resp.musklene - vitamintilskudd, motvirker betennelse i slimhinnene og forebygger infeksjon - steroidbehandling fører bl.a til beinskjørhet - gi kalsiumtilskudd og vit D for bedre opptak av kalsium - mange små måltider (6-8), jerntilskudd, frukt, fettrik mat (krydder gir følelse av at luftveiene åpner seg)

forts: - ikke for mange karbohydrater, øker CO2 - hjelp til matlaging/ ferdig påsmurt/ oppskåret/ ønskekost - næringsdrikker, skummet melk, juice - LHL, matbok for kolspasienter

forts: 6. Personlig hygiene - trenger mye hjelp pga. dårlig fysisk kapasitet - på morgenen er kols-pasientene dårligst, tilby derfor hjelp når det passer pasienten - munnhygiene

forts: 7. Søvn og hvile - ofte avbrutt søvn pga. åndenød og angst - sover ofte mye om dagen pga. dårlig nattesøvn, søvnapné og hypoksi Tiltak: - avslappende medikamenter (Sobril?, konferer alltid med lege) - gode ligge- og sittestillinger (s. 309 Klinisk spl) - frisk luft

forts: 8. Eliminasjon - kolspasienter blir ofte obstipert og får urinretensjon (lavt akt.nivå og hoste) - må forebygges pga. at det kan føre til ytterligere respirasjonsvansker

forts: 9. Fysisk trening - kolspasienter kan anstrenge seg til han blir andpusten uten å få kraftig åndenød - fysioterapeut legger opp treningsprogram for å optimalisere oksygenopptak, styrke kondisjon, styrketrening, og utstrekking/ avslapping - informasjon om pusteteknikk, hosteteknikk, korrekt bruk av hjelpemidler (pep-fløyte) - synge

Oksygenbehandling hjemme: Kronisk forhøyet co2-innhold og for lavt o2 innhold i blodet gjør at: - tankevirksomheten fungerer dårlig - konstant trett - hukommelsessvikt - ukonsentrert - irritabel og andpusten - fører ofte til høyresidig hjertesvikt og cor pulmonale

forts: Tiltak: - kontinuerlig o2 behandling (> 16 timer/ døgn gir økt levetid) Krav: - pasienten må ikke røyke (brannfare) - og behandlingen har liten effekt på røykere fordi karbondioksid har så sterk binding til hemoglobinet at det fortrenger oksygenet

Sosiale konsekvenser av Kols: Gode og dårlige perioder Tilpasse seg disse - hvile/ unngå store påkjenninger og anstrengelser Øke motstandskraften Delta i aktiviteter (grupper lungesyke o.l)

forts: Seksuelle problemer Samvær med andre Bilkjøring - søke rikstrygdeverket om drosje/ o2 brukere må få dette påført i førerkortet/ økt brannfare (bruk kolbe) Ferie - tilleggsforsikring/ drøfte med lege/ søke tilskudd/ o2 kolbe og konsentrator/ økt forbruk i fly Hjelpemidler i dagliglivet

LTOT (long term oxygen theraphy): Kriterier: - stabil fase, medisinsk behandling gitt, po2 <7,3, røykestopp eller cor pulmonale - trenger o2 minst 16 timer pr. døgn - utgiftene dekkes gjennom Rikstrygdeverket Utstyr: - o2 konsentrator (maskin som prod. o2) - flytende o2 tank - oksygenkolbe ved transport utenfor hjemmet Mål: - po2 8-10 uten co2 retensjon (o,5-2 l)

Flytende oksygen

Konsentrator Oksygen kan tilføres brukeren gjennom en konsentrator. Mengden oksygen i luften som pustes inn økes ved at konsentratoren holder nitrogenet i luften tilbake.

Lettflasker Hjemmebrukeren benytter seg vanligvis av 1-liters flasken som lett kan tas med utendørs i en skulderveske, ryggsekk eller i en tralle som er lett å trille. Ved å bruke gassbesparer sammen med flaskene vil en kunne spare opptil 75% oksygen sammenlignet med kontinuerlig flow. Dette gjør det mulig å oppholde seg utendørs i flere timer

S L U T T