TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1
RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE OPERANTER TRE-TERM KONTINGENEN D : : R R R Tre-terms-kontingensen En atferd produserer forsterkende hendelser, men kun i nærvær av noen stimuli En nødvendig læringshistorie for at tre-terms kontingenser skal oppstå er Responsen produserer forsterkende hendelse i nærvær av en stimulus ( D ) Produserer ikke forsterkende hendelse i fravær av stimulusen ( ) Atferd defineres i forhold til miljømessige hendelser Hvert element av tre-termen står i relasjon til de andre og kan ikke defineres uavhengig En hendelse kan kalles en stimulus bare hvis endringer i stimulusen fører til endringer i responsen En hendelse kan kalles en respons bare hvis den produserer en målbar konsekvens og hvis den endres når et aspekt ved miljøet endres En konsekvens kan kalles forsterker kun hvis den medfører økt forekomst av den responsen som produserer konsekvensen 2
PEREPTUELLE KLAER; timulusklasser som oppstår som et resultat av primær stimulusgeneralisering Feature classes (McIlvane, Dube, Green & erna, 19993; tromer & Mackay, 1997) Likhetsbaserte klasser (Wasserman & DeVolder, 1993) Består av stimuli som varierer over en eller flere fysiske dimensjoner av stimulusen, eksempelvis Dimensjonale kategorier Fuzzy kategorier Polymorfe kategorier ULIKE PEREPTUELLE KATEGORIER; DIMENJONALE KLAER Dimensjonale klasser Den enkleste formen består av medlemmer som varierer over en enkelt dimensjon av stimulusen timuli innen én rekkevidde av dimensjonen blir medlemmer av klassen ( D ), mens stimuli i en annen rekkevidde blir medlemmer av en annen klasse ( ) lang ---- kort kald ---- lunken ---- varm Mer komplekse former av perseptuelle kategorier består av stimuli som varierer over kombinasjoner av flere fysiske egenskaper, gjerne matematisk utledede dimensjoner 3
PEREPTUELLE KATEGORIER: FUZZY CLAE Fuzzy klasser er også omtalt som Vagt definerte klasser (Bourne et al., 1979, Neisser, 1967) Naturlige klasser (e.g. Herrnstein, 1990) Grunnleggende kategorier (e.g. Rosch, 1978) like klasser består av stimuli med et uspesifisert antall egenskaper, ingen enkeltegenskap er nødvendig for å definere klassemedlemskap og Ingen enkeltegenskaper er tilstede i alle medlemmene Eksempler på fuzzy klasser som har blitt undersøkt eksperimentelt er Mennesker (Malott & iddall, 1972) Trær (Herrnstein, Loveland & Cable, 1976) PEREPTUELLE KLAER; POLYMORFE KATEGORIER Polymorf som kan forekomme i flere former Består av et spesifisert antall definerende egenskaper, gitt ved bokstaven N Hvert medlem består av noen kombinasjoner av N egenskapene, men ingen enkeltegenskap er felles for alle medlemmene Definert som et sub-sett av stimuli som består av minst M av N I motsetning til dimensjonale og fuzzy kategorier, som begge har blitt omtalt som uendelige fordi de kan inneholde et ubegrenset antall eksemplarer, består polymorfe kategorier av et avgrenset antall eksemplarer Eksempel: Diagnosekriterier hvor 8 av 11 kriterier må være oppfylt, som ved kronisk utmattelsessyndrom 4
PRIMÆR TIMULUGENERALIERING, PEREPTUELLE KLAER D D D : D : : D D D R R R R Primær stimulusgeneralisering innebærer at dersom en stimulus har fått diskriminativ kontroll over en respons, så kan stimuli som varierer over en dimensjon av stimulusen få samme effekt, uten direkte trening Vi har da en klasse av stimuli som varierer over en dimensjon av stimulusen Klassemedlemskap forutsetter at stimuli har samme effekt på atferd FUNKJONELLE TIMULUKLAER GÅ timulusklasser hvor medlemmer i klassen har samme funksjon - effekt på atferd, men hvor medlemskap i klassen ikke er basert på fysisk likhet mellom stimuli I eksempelet lærer barnet først å vente med å gå over gaten til den voksne sier gå. enere lærer barnet at du må vente med å gå over gaten til du får grønn mann Vi kan nå anta at gå og grønn mann har samme effekt på atferd, det vil si de er medlemmer av samme stimulusklasse Tilsvarende for rød mann og stopp Medlemskap i klassen er basert på direkte læringshistorie med de to arbitrære stimuliene 5
RELAJONELLE KLAER timulusklasser basert på formale eller logiske relasjoner mellom komponenter i multielement stimuli Element-spesifikke klasser Hvert medlem er definert ved spesifikke elementer og en bestemt relasjon mellom dem Eksempelvis sirkel i trekant Positive eksemplarer kan inneholde alle variasjoner av disse Negative eksemplar kan være sirkel i pentagon, trekant på sirkel eller sirkel alene moke (1932) demonstrerte etablering av element-spesifikkk relasjonell klasse ved bruk av multiple exemplar trening og testing RELAJONELLE TIMULUKLAER: ELEMENT UAVHENGIGE Definert ved relasjonen mellom elementer av en stimulus, uavhengig av stimuluselementene i seg selv større enn, mindre enn, amme, motsatt, forskjellig fra Multiple eksemplar trening i et match-to-sample format 6
FUNKJONELLE EGENKAPER VED TIMULI I PEREPTUELLE KLAER D D D D : D D D D D D D D D : R : R R R : R : R R En klasse av stimuli som varierer over en eller flere dimensjoner av stimulusen Klassemedlemskap forutsetter at stimuli har samme effekt på atferd Atferden må forekomme med langt lavere frekvens i fravær av stimulusen Generalisering innen klassen og diskriminering mellom klasser Keller & chonenfeld (1950, ps 155) I tillegg må responsen forekomme når nye (ikke trente) stimuluseksemplarer fra samme sett presenteres (generaliseringstest) Hvis ikke kan man ha etablert kontroll av enkeltstimuli og ikke kontroll ved klasse Trening med enkle og multiple eksemplar FIRE-TERM KONTINGENER OG Å VIDERE K ( D :R R ) KO BIL Betingede diskriminasjoner Tre-terms-kontingenser kan komme under kontroll av høyere ordens miljøhendelser og vi har da en fire-terms relasjon Kondisjonale stimuli Betinget stimulus I spesifikke sammenhenger som kontekstuelle cue eller utvalgsstimulus Forutsetter at tre-termskontingensen Produserer forsterkende hendelse i nærvær av en stimulus ( K ) Og ikke i fravær av stimulusen ( - betingelse for tre-termen) K [ K ( D :R R )] Fire-term kontingenser kan igjen komme under kontroll av stimulushendelser slik at fire-termen opererer i nærvær av denne stimulusen, men ikke i dens fravær 7
BETINGEDE DIKRIMINAJONER K ( D : R R ) K - D I studier med betingede diskriminasjoner er man på den ene siden opptatt av å se hvordan atferd kan bringes under kontroll av stadig mer komplekse stimuluskonfigurasjoner hvordan atferd kan hektes på foranledigende hendelser Man er dessuten opptatt av å undersøke relasjoner mellom stimuli Noen ganger omtalt som stimuluskontroll topografier KO Betingede diskriminasjonsoppgaver kan bestå av stimuli med fysisk ulike egenskaper såkalte arbitrære relasjoner timulusen sko er auditiv og bildene er visuelle Betingede diskriminasjonsprosedyrer med arbitrært relaterte stimuli har vist at dersom man trener KO sko å oppstår nye stimulus-stimulus relasjoner som ikke er direkte trent, eksempelvis KO bil sko bil sko 8
TIMULUEKVIVALEN OG EKVIVALENKLAER timulusekvivalens henviser til stimulusklasser hvor Medlemskap i klassen ikke er basert på fysisk likhet Relasjonene mellom stimuli i klassen er kjennetegnet ved bestemte egenskaper Refleksivitet, symmetri og transitivitet Kort sagt innebærer det at stimuli i klassen er gjensidig utskiftbare Og hvor relasjoner mellom noen av stimulusparene i klassen ikke er et resultat av en direkte forsterkningshistorie OPPUMMERING Klassebegrepet Perseptuelle stimulusklasser Funksjonelle stimulusklasser Relasjonelle stimulusklasser Ekvivalensklasser stimulusekvivalens Diskriminativ kontroll 3-, 4- eller n-term kontingenser Kan ikke sees løsrevet fra R R tudier av 4-terms kontingenser eller mer vil dessuten innebære å studere stimulus-stimulus relasjoner Det vil blant annet si alle ferdigheter som innen tidligintervensjon omtales som reseptiv benevning,og kategorisering 9
TAKK FOR OPPMERKOMHETEN TIMULUKLAER OG BEGREPDANNELE (FIELD & REEVE, 2000) Begrepsdannelse Perseptuelle klasser Karakteristiske fysiske egenskaper Dimensjonale klasser Fuzzy classes Uendelige / polymorhuous Funksjonelle egenskaper i perseptuelle klasser Generelle metoder brukt for etablering Relasjonelle stimulusklasser Karakterisere fysiske egenskaper Prosedyrer for etablering Ekvivalensklasser Overordnede semantiske kategorier (Rosch & Mervis, 1975) Naturlig forekommende kategorier, natural-kinds (Gelman, 1988a; 1988b; Gelman & Makrman, 1986; 1987), generaliserte ekvivalensklasser 10
OPERANTE RELAJONER Øker stimulusendring kontingent på atferd korrelasjonen mellom den prosedyren som er iverksatt (den deskriptive operanten) og atferd som faktisk forekommer? R Hvis korrelasjonen øker som en funksjon av prosedyren vil vi trolig snakke om det som en operant relasjon 11