Klæbu FrP og Klæbu Høyre fremmer med dette sitt forslag til budsjett og økonomiplan for Klæbu kommune for 2010, samt økonomiplanperioden 2010-2013.



Like dokumenter
Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan , økonomiplan og budsjett oktober 2015

Levanger FrP`s. For folk flest i Levanger. Budsjett 2007

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune Innbyggerne i fokus!

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Budsjett 2015 og økonomiplan Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Valg Lokalprogram for Meløy FrP

Saksprotokoll. Det ble fremmet følgende forslag til endringer til økonomiplanens økonomiske del: + 3

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

1 Velferdsbeskrivelse Hol

KOSTRA NØKKELTALL 2013

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Økonomiplan Budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Halden kommune. Økonomiplan

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

KOSTRA NØKKELTALL 2014

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

Kommunestyret behandlet i møte sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Effektivisering i kommunene tiltak og resultater. Sammendragsrapport FÜRST OG HØVERSTAD ANS Jac. Aallsg. 25B 0364 Oslo

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

Saksprotokoll. Partiene ber om en reell tilgang på økonomisk kompetanse fra administrasjonen for å få muliggjøre dette arbeidet.

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Saksprotokoll. Fra rådmannen forelå slik innstilling: Rådmannens forslag vedtas som handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune.

Saksframlegg. Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

Finanskomite 24. januar 2018

Budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag av

REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. TERTIAL

Formannskap Kommunestyre

2. Tertialrapport 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus

Vedlegg Forskriftsrapporter

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte

budsjett Regnskap Avvik

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune

Budsjett 2019 på 1-2-3

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FOR MOSS KOMMUNE

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Nøkkeltall for kommunene

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

Kommunestyret behandlet i møte sak 118/16. Følgende vedtak ble fattet:

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Melding til formannskapet /08

Budsjett Økonomiplan Formannskapets innstilling til kommunestyret:

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN

Handlingsprogram

Saksframlegg. Trondheim kommune. BUDSJETTET FOR 2009: EFFEKTIVISERINGSKRAV PÅ 65,8 MILL KR Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling:

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

Verdal kommune Sakspapir

Budsjett og økonomiplan Ordførerens forslag

1 Velferdsbeskrivelse Randaberg kommune

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

Øk.plan GRØNN= FORSLAG FRA AP, SP

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

TERTIALRAPPORT 2005 # 1 OPPVEKST- OG KULTURSEKTOREN

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Plasseringer. Totalt

Verdal kommune Sakspapir

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 132/12

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Transkript:

Klæbu FrP og Klæbu Høyre fremmer med dette sitt forslag til budsjett og økonomiplan for Klæbu kommune for 2010, samt økonomiplanperioden 2010-2013. Skole og eldre er vinnere i vårt budsjett for 2010, bla om så får du vite mer 1

HOVEDELEMENTENE I VÅRT BUDSJETTFORSLAG: Reduksjon av administrative stillinger i kommunen Flere enheter skal slås sammen Avsette 3 % på disposisjonsfond fra 2011 til fremtidige investeringer og buffer mot uforutsette hendelser. I dag har vi mer eller mindre ingen reserver igjen Styrking av tilbudet til barn som har behov for spesialundervisning Styrking lærerressurser i skolen 1 mill ekstra til skolene for å gjøre de i stand til å innføre nye statlige krav som Øking av timetall/ gratis leksehjelp Tidlig innsats i norsk og mattematikk Økte timer til fysisk fostring Utrede innføring av måltid i skolene 3 mill ekstra til vedlikehold av skolene og barnehagene Styrking av Helsesøstertjenesten Økt fokus på IKS samarbeid Større forventninger til kommunens innkjøp av varer og tjenester Konkurranseutsetning av hjemmetjenesten, hjemmesykepleien og driftog vedlikehold skal sikre dagens tjenestetilbud til de eldre og for å møte kommende Eldrebølge Styrke den økonomiske støtten til idretten 2

INNLEDNING: Klæbu FrP og Klæbu Høyre fremmer med dette sitt eget forslag til budsjett og økonomiplan for Klæbu kommune for 2010, samt økonomiplanperioden 2010-2013. KLÆBU KOMMUNE SKAL UTVIKLES VIDERE Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener at vi med bakgrunn i rammetilskudd og skatteinngangen til Klæbu Kommune, nå må sette inn ytterligere effektiviseringstiltak for å tilpasse driften til de økonomiske rammer kommunen har. Skal Klæbu Kommune kunne løse de primæroppgaver befolkningen har krav på i fremtiden, vil dette bety store utfordringer for både politikere og administrasjon. Den enkleste utvei for de fleste partier synes å være skatte- og avgiftsøkninger. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener dette er en ansvarsfraskrivelse. Vi er opptatt av at kommunen skal kunne løse oppgavene på en kvalitativ god måte uten urimelig høy økonomisk belastning for skattebetalerne. Videre ønsker vi en gjennomgang av kommunens virksomhet med tanke på organisering og oppgavefordeling, og vil derfor foreslå å skille ut oppgaver som ikke hører til primæroppgavene. Klæbu Kommune må som alle andre bedrifter, sette tæring etter næring. Det er dyrt å være fattig. Kommunen sitter i dag på en eiendomsmasse som har en høy verdi. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener det er riktig å frigi en del av den bundne kapitalen som ligger i disse eiendommene. Gjennom eiendomssalg og avtaler om salg - tilbakeleie, vil kommunen få frigitt tilstrekkelige midler til å løse primæroppgavene fremover. KOMMUNEN I SAMFUNNET Den offentlige virksomhet skal utøves innenfor rammen av rettsstaten og demokratiet. Det norske demokratiet bør ha sin basis i lokalsamfunnet. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil understreke at kommunene er til for innbyggerne, og ikke motsatt. Derfor må det også bli lettere for innbyggerne å bestemme hvordan deres egen kommune skal være. Klæbu FrP og Klæbu Høyre har som sitt mål at partiets folkevalgte skal være innbyggernes talsmenn overfor det offentlige. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener at folkemøter, åpne høringer, brukerstyrer og servicekontrakter må bli naturlige deler av en åpen kommunal forvaltning. Med slike tiltak vil man bringe Klæbu kommunes innbyggere med i både beslutningsprosesser og drift av tjenestene. Samtidig som man begrenser politikernes, profesjonenes og byråkratenes makt til fordel for tjenestemottaker, pårørende, elev, foreldre, brukere og innbyggere. 3

Klæbu FrP og Klæbu Høyre håper at de øvrige partier vil støtte vårt forslag til budsjett, og derigjennom foreta noen aktive verdivalg til beste for innbyggerne i KLÆBU kommune. Klæbu, 13 desember 2009 Med vennlig hilsen Klæbu FrP og Klæbu Høyre Gruppeleder Klæbu FrP Gruppeleder Klæbu Høyre 4

Nøkkeltall: 1. Formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til rammer for tjenesteproduksjon 2010: Enhet Budsjett 2009 Formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) forslag til budsjett 2010 FrP/ Høyres forslag til budsjett 2010 Rådmann og fellesutgifter 34 244 34 682 33 492 Barnehager 8 056 4 808 4 808 Undervisning 56 502 57 018 58 018 Kultur 6 795 6 981 6 395 Helse 10 794 11 045 10 795 Barne- og familietjenester/ NAV 11 015 11 068 11 068 Kjøkken og kantine 524 467 467 Pleie- og omsorgstjenester 62 105 58 421 55 621 Nærings- og utbyggingstjenester 2 598 2 406 1 806 Drift og vedlikehold 7 568 5 613 7 763 200 201 192 509 190 233 2. Kommunens fellesinntekter og utgifter for 2010 Økonomiplanperioden Endring 2009-2010 Rammetilskudd 68 211 68 211 68 211 68 211 68 202 9 0,0 % Skatt 109 487 109 487 109 487 109 487 102 299 7 188 7,0 % Vertskommunetilskudd 21 731 21 731 16 012 16 012 20 780 951 4,6 % Eiendomsskatt 6 600 6 600 6 600 6 600 6 687-87 -1,3 % Konsesjonskraft 4 700 5 500 5 900 6 500 1 250 3 450 276,0 % Kompensasjonstilskudd 1 989 2 149 2 273 2 357 2 958-969 -32,8 % Flyktningetilskudd 1 750 1 249 805 490 1 521 229 15,1 % Momskompensasjon 950 650 350 350 3 021-2 071-68,6 % Øremerkede statstilskudd 5 000 5 000 5 000 5 000 5 600-600 -10,7 % Premieavvik pensjon 534 294 55 0 13 116-12 582-95,9 % Netto renteutgifter -11 407-10 975-10 823-10 483-11 250-157 1,4 % Avdragsutgifter -7 805-7 728-7 792-7 822-7 116-689 9,7 % Avsatt lønnsoppgjør -7 000-7 000-7 000-7 000-296 -6 704 2264,9 % Overført investeringer -190-260 -210-280 -1 571 1 381-87,9 % Avsatt disposisjonsfond -2 041-5 740-3 544-4 073-9 941 7 900-79,5 % 192 509 189 168 185 324 185 349 195 260-2 751-1,4 % Redusert avsetning fond -3 959-260 -2 456-1 927 Sum tiltak -3 959-260 -2 456-1 927 5

Klæbu FrP og Høyres kommunestyre gruppe forslag til økonomiplan for 2010 vil gjøre følgende tilleggsavsetting til disposisjonsfondet i forhold til formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP). Avsetting til disposisjonsfond Økonomiperiode 2010 2011 2012 2013 FrP/ Høyres forslag 2276 5522 5452 5453 KLÆBU KOMMUNE SKAL I BUDSJETTET ARBEIDE FOR Å NÅ FØLGENDE MÅL : 1. KLÆBU kommune skal være en ja kommune som innbyggerne og næringslivet opplever at er til for dem. Kommunen skal aktivt bidra til å løse utfordringer. 2. KLÆBU kommune skal være en kommune som tilstreber seg å tenke og handle forebyggende. 3. KLÆBU kommune skal sikre sin økonomiske handlefrihet, og derigjennom skape grunnlag for å sikre og videreføre de oppgavene kommunen er satt til å løse for sine innbyggere. 4. KLÆBU kommune skal fortsette arbeidet med å øke tilbudet til de som er mest avhengige av kommunens tjenester i perioden. 5. KLÆBU kommune skal ha gode serviceerklæringer på sine tjenester. 6. KLÆBU kommune skal i perioden aktivt arbeide for å redusere sykefraværet blant kommunens ansatte. 7. KLÆBU kommunes kvalitetsikringsarbeide skal omfatte hele kommuneapparatet. 8. KLÆBU kommune skal være en kommune som arbeider for å hjelpe mennesker som havner i et rusmisbruk tilbake til et verdig liv. Mennesket vokser med sine høye mål! KLÆBU KOMMUNE SKAL VÆRE EN KOMMUNE TIL BESTE FOR INNBYGGERNE! 6

Rådmann og fellesutgifter Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil på generelt grunnlag hevde at Klæbu kommune har en finansiell reserve som de hittil bare har tappet i beskjeden utstrekning, nemlig muligheten til å effektivisere sin virksomhet og gjennom bedre planlegging og styring. Denne muligheten ligger ikke i hovedsak i at de kommunalt ansatte skal jobbe mer eller hardere. Etter FrP og Høyres syn ligger kommunens store uutnyttede effektiviseringspotensial i å utnytte markedet til å redusere sine utgifter. Det som er karakteristisk for de aller fleste norske kommuner, er at de ikke undersøker i markedet hvem som kan gi dem det beste tilbudet når de skal kjøpe varer, de undersøker ikke hvem som yter de beste og billigste tjenestetilbudene, de produserer selv varer og tjenester som kan finnes både billigere og bedre på markedet. En rekke analyser og revisjoner som er gjennomført de siste 2 år av bl.a. Agenda Utredning & Utvikling AS og Revisjon Midt-Norge underbygger dette. Agenda gjennomførte i 2007 en analyse for Klæbu kommune for å se på om Klæbu kommune kan drives rimeligere uten at det gir store utslag for kvaliteten. Resultatet av denne analysen viste først og fremst kostnadsbildet for kommunen i forhold til relevante kommuner å sammenligne seg med. Kostnadsgjennomgangen i rapporten viser at Klæbu kommune rent teoretisk kunne ha spart 51,7 millioner kroner dersom den kopierte den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Revisjon Midt-Norge la frem i kommunestyre den 26. Mars 2009 i sak 0009/09 en forvaltningsrapport på økonomiplanlegging, rapportering og styring som avdekket klare alvorlige avvik på organisering av kommunens drift, manglende rutiner og reglement, økonomistyring og rapportering. Klæbu kommunes driftsunderskudd gjennom mange år har bekreftet et sterkt behov for å ta høyde for en årlig avsetning på 3 % av kommunens brutto driftsinntekter på disposisjonsfond. Kommunestatistikken for 2009 (2008 tall) Sør-Trøndelag viser at Klæbu kommune er blant de dårligste kommunene til å sette av penger på disposisjonsfond. Dette nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Klæbu kommune havnet på ROBEK listen i november 2009, med bakgrunn i udekket underskudd fra 2007 som var planlagt inndekket i 2008. ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) har sannsynligvis ikke inndekning for å betale ned gjelden fra 2007. Konsekvensen for Klæbu kommune vil være at kommunen fortsatt vil være satt under administrasjon av fylkesmann i Sør-Trøndelag. 7

Statistisk sentralbyrås Kostra oversikt (Kommune Stat Rapportering) viser at Klæbu kommune er den kommunen i Sør-Trøndelag som har de høyeste netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innbygger. I forhold til sammenlignbare kommuner, bruker Klæbu kommune ca. 3,5 million kr. mer til administrasjon og styring. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Kostra oversikt (Kommune Stat Rapportering) Tiltak i driftsbudsjettet Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener det er helt nødvendig, med bakgrunn i det som er avdekket med mangler i kommunens planlegging og styring av driften, at bevilgning til prosjektet Prosessforbedring i Klæbu kommune videreføres i 2010 og 2011. Erfaringer fra gjennomføring av denne type prosesser viser at det tar 2 til 4 år for å skape varige endringer. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener dette tiltaket er et viktig og nødvendig verktøy for rådmanns arbeid med å omstille og tilpasse driften til kommunens inntekter. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil innføre Bestiller - Utfører modellen i Klæbu kommune i 2010 innenfor hjemmetjenesten. Bestiller - Utfører modellen skal skille mellom myndighetsutøving og tjenesteproduksjon. Disse ansvarsområdene skal legges til to ulike størrelser i organisasjonen, henholdsvis bestiller- og utførerenheten. Avgjørelsen om den enkeltes hjelpetilbud ligger altså ikke lenger hos utførerne, som brukerne har mest kontakt med. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener Bestiller - utførermodellen, har to hovedfordeler: For det første, den kan føre til en vesentlig styrking av den folkevalgte innflytelse. For 8

det annet, den tvinger fram at det ikke er nok med forholdsvis generelle og ofte intetsigende beskrivelser av de tjenester som skal utføres. Det må foretas forholdsvis detaljerte beskrivelser av hva utfører skal drive med, og det må lages et opplegg for kontroll av virksomheten i produksjonsenheten. Se fig. Nedenfor. Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil videreføre Prosjektet Spesialundervisning/tidlig innsats, med bakgrunn i tilbakemeldinger fra de berørte enheter viser at måloppnåelse og politiske intensjoner ikke er innfridd i 2009. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Kostra oversikt (Kommune Stat Rapportering) Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker et fortsatt sterkt fokus på at Klæbu kommune videreutvikler gode innkjøpsavtaler og rutiner, samt effektiv økonomi- og leveransekontroll for sine innkjøp. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener dette er en viktig forutsetning for effektiv utnytting av kommunens ressurser. Derfor skal rutiner styrkes gjennom økt økonomikompetanse innenfor innkjøpsavtaler og kontroller 9

funksjon. Tidligere krav til innsparing på i alt 2,0 mill. kr (2008 og 2009) økes med kr. 500 000,- for 2010 Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å videreutvikle kommunens Elektroniske tjenesteportal Døgnåpen kommune for å bedre tilbudet til våre innbyggere og øvrige potensielle brukere av kommunens tjenester. Ambisjonsnivået er å effektivisere den kommunale saksbehandlingen, ved at innbyggerne kan betjene seg selv når det gjelder søknader til kommunen. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener at Klæbu kommune bør i en sterkere grad vurdere IKS samarbeid innen fagfelt som ikke er i stand til å opprettholde gode faglige miljøer for den enkelte tjenester og/ eller funksjon. Videre er Klæbu FrP og Klæbu Høyre opptatt av at man også i offentlig sektor skal ha gode og aktive ledere. Vi er kjent med at staten de siste årene har endret sin politikk på dette området for sine ledere. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener derfor at det ville være en fordel for Klæbu kommune å utrede hvilke fordeler og ulemper det er ved å innføre åremålsperioder for kommunens toppledere. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil på denne bakgrunn fremme forslag om å få en egen sak hvor lederrekruttering, lønnspolitikk og åremålsperioder blir vurdert. Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Politiske formål 4563 4813 4563 4688 4052 511 13 Rådmann m/stab og fellesutgifter 21447 20447 20447 20447 22645-1198 -5 Flyktnings formål 1715 956 446 346 1985-270 -14 Religiøse formål 1765 1765 1765 1765 1745 20 1 Miljø 388 388 388 388 400-12 -3 Brann og beredskap 3239 3239 3239 3239 3042 197 6 Idrett 375 375 375 375 375 0 0 33492 31983 31223 31248 32244 1248 4 Innkjøp -500-500 -500-500 IKS samarbeid innen utsatte fagmiljøer -500-500 -500-500 Elektroniske tjenester -100-100 -100-100 Effektivisering eiendomsforvaltning (fordeles) -750-750 -750-750 Øvrige lønnsreduksjoner -1500-2500 -2500-2500 Sum tiltak -3350-4350 -4350-4350 10

Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Politiske formål 4563 4813 4563 4688 4052 511 13 Rådmann m/stab og fellesutgifter 22637 21921 21921 21921 22645-8 0 Flykning formål 1715 956 446 346 1985-270 -14 Religiøse formål 1765 1765 1765 1765 1745 20 1 Miljø 388 388 388 388 400-12 -3 Brann og beredskap 3239 3239 3239 3239 3042 197 6 Idrett 375 375 375 375 375 0 0 34682 33457 32697 32722 32244 438 1 Prosjekt "prosessforbedring i KK utgår -250 Bevilgning bedriftsidrettslaget halveres -50-50 -50-50 Pott velferdstiltak ansatte utgår -50-50 -50-50 Klæbustikka utgår -60-60 -60-60 Effektivisering eiendomsforvaltning (fordeles) -500-500 -500-500 Prosjekt spesialundervisning/tidlig innsats -250-250 -250-250 Lønnsreduksjoner -500-1000 -1000-1000 Sum tiltak -1660-1910 -1910-1910 Barnehager Klæbu FrP og Klæbu Høyre ser det ikke som noen prioritert offentlig oppgave å drive barnehager. Alle godkjente barnehager skal likestilles fra det offentliges side. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil stille seg positiv og bidra til at det blir lagt til rette for private som ønsker å etablere barnehage i kommunen, slik at man oppnår målsetningen om full behovsdekning av barnehageplasser i kommunen. Tiltak i driftsbudsjettet Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener helt overordnet at barnehagene i Klæbu drives svært kosteffektivt og med høy kvalitet. Men allikevel ønsker vi at rådmannen skal innen 01.juli 2010 utrede muligheten til å kutte 1 til 2 enhetsledere. Dette er et ledd i å redusere kommunens driftsutgifter ved å redusere lønnsutgifter på 0,5 mill. kr i 2009, og 1. mill fra 2011. Dette skal i størst mulig grad ikke gå på bekostning av direkte tjenester mot barna, men i stedet effektueres gjennom en bedre samordning av administrasjonsoppgaver. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil at barnehagene skal ha et tilbud på sommeren. 11

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Kostra oversikt (Kommune Stat Rapportering) Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Ordninær barnehagedrift 3539 3539 3539 3539 6889-3350 -49 Barnehagelokaler 1269 1269 1269 1269 1167 102 9 4808 4808 4808 4808 8056-3248 -20 Innsparingstiltak inkludert Lønnsreduksjoner -500-1000 -1000-1000 Sum tiltak -500-1000 -1000-1000 12

Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Ordninær barnehagedrift 3539 3539 3539 3539 6889-3350 -49 Barnehagelokaler 1269 1269 1269 1269 1167 102 9 4808 4808 4808 4808 8056-3248 -20 Innsparingstiltak inkludert Lønnsreduksjoner -500-500 -500-500 Sum tiltak -500-500 -500-500 Undervisning Klæbu FrP og Klæbu Høyre har det som et viktig mål at skolene i kommunen skal bestrebe seg på å være blant de beste i landet på nasjonale prøver. Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å styrke lærerressursen i Grunnskolen, samtidig som skolene i Klæbu må jobbe mer sammen for å utnytte ressursene på tvers av skolene. Dette gjelder både personell og lokaliteter. Klæbu FrP og Klæbu Høyre kan registrere med stor bekymring at Klæbu Ungdomsskole er rangert på 384 plass av landets kommuner når det gjelder gjennomsnittskarakterer ved nasjonale prøver. Samtidig er vi også en av de kommunene som har de laveste netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger. Selv om forskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom utgifter pr. elev og resultater målt ved hjelp av karakterer i de norske kommunene, ønsker vi å styrke lærerressursen ved Grunnskolen i Klæbu. Kilder: Undersøkelse publisert i VG NETT 29.11.2009 kl. 12:50, Forskningssjef Geert Laier Christensen ved den danske tenketanken CEPOS, www.skoleporten.no og KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) 13

Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartnere og vil derfor gi foreldrene større innflytelse gjennom nye oppgaver og mer makt i skolen. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener skolens visjoner, mål, verdigrunnlag, ressurser, læringsresultater, evalueringsresultater og tilsynsrapporter skal være grundig dokumentert og offentlig tilgjengelig. Både elever og foreldre skal evaluere skolen og lærerne, og skolen / lærerne foretar egenevaluering av metodikk, læringsmiljø og læringsresultat. Klæbu FrP og Klæbu Høyre ser meget alvorlig på at mobbing, støy og respektløs opptreden overfor lærere og medelever har utviklet seg på enkelte skoler. En av årsakene kan være for lite fokus på disiplin i skolen. Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å rette søkelyset på dette. Vi ser svært positivt på RESPEKT-programmet som Klæbu ungdomsskole i 2009 har vært en del av. Tilbakemeldingene fra skolen har vært positive. Vi ser det som viktig å fortsette dette arbeidet. Innarbeide gode holdninger og adferd, og videreformidle dette også til barneskolene. Målet for Klæbu FrP og Klæbu Høyre er å skape en grunnskole som pedagogisk kan møte de utfordringer samfunnet står overfor. Det gjelder å gi de unge et godt grunnlag for videre utdanning innen samtidig som skoleverket er økonomisk rasjonelt og effektivt organisert. 14

Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å fristille skolene i kommunen og gi samarbeidsutvalgene en friere mulighet til å påvirke sin skole. Dersom skolene klarer å skaffe seg inntekter ved å være kreative i forhold til alternative inntektsmuligheter skal alle disse inntekter tilfalle den enkelte skole. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil også gå inn for en generell økning innenfor skolesektoren og foreslår derfor at man avsetter et årlig beløp til skole som gis som frie midler for å styrke tiltak som den enkelte skolen sammen med SU mener er spesielt viktig. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener at barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring tilpasset sine evner og anlegg. Alle barn er enkeltindivider med forskjellige behov og kvaliteter. Skolen skal derfor legge mulighetene til rette for en utdanning som tar vare på den enkelte elevens evner, behov og lærelyst. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil legge stykkprisprinsippet til grunn for finansiering av kommunens skoler. Etter Klæbu FrP og Klæbu Høyre mening vil dette bidra til å heve kvaliteten på opplæringen. Tiltak i driftsbudsjettet Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å styrke lærerkapasiteten ved skolene. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener helt overordnet at også skolene i Klæbu drives svært kosteffektivt, men med blandet kvalitet. Vår største bekymring er det fortsatt høye antall elever som har spesialundervisning. Derfor ønsker vi å prioritere å videreføre prosjektet Spesialundervisning/tidlig innsats som er et prosjekt som skal omfatte alle kommunens enheter innen skole, barnehage og barne- og familietjenesten. Prosjektet skal bl.a. bidra til å styrke de ansattes kompetanse og bruk av verktøy og metoder m.m. Målet er at en god tidlig innsats i barnehage og 1.-4. trinn minsker behovet for spesialundervisning i 5.-10. trinn. Klæbu FrP og Klæbu Høyre foreslår at rådmannen med virkning fra 1.april 2010 slår sammen Sørborgen skole og Klæbu ungdomskole til en 1 enhet. Dette er et ledd i å redusere kommunens driftsutgifter ved å redusere lønnsutgifter på 0,5 mill. kr for 2010. Dette ikke gå på bekostning av direkte tjenester mot barna, men i stedet effektueres gjennom en bedre samordning av administrasjonsoppgaver (1 enhetsleder). Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å vurdere og utrede at alle skolene i løpet av 2011 skal legge til rette for skolemåltid, og et slikt tilbud må være til en pris som alle har råd til. Forskning viser at dagens matpakkeordning er en ordning som fungerer greit de første årene barna går på skolen, da har de fleste, 95 99 % elevene med seg matpakke. Når elevene kommer lenger ut i skoleløpet, er det en økende andel som ikke har medbrakt mat. En undersøkelse Visendi har gjort for Klikk.no viser at 52 prosent av de spurte foreldrene prosent av foreldre synes barn bør få et varmt måltid på skolen. Over 30 prosent er villige til å betale inntil 499 kroner for skolemat i måneden. 15

Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker at rådmannen utreder en forsøksordning med skolemat på Klæbu ungdomsskole med start fra 1. Januar 2011 Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å tilføre skolene 1 mill for å gjøre skolene i stand til å innføre nye statlige krav:: Øking av timetall/ gratis leksehjelp Tidlig innsats i norsk og mattematikk Økte timer til fysisk fostring Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 Grunnskole 54021 54421 54421 54421 52638 383 1 Skoletilbud 385 385 385 385 366 19 5 Skolelokaler 2095 2095 2095 2095 2018 77 4 Skoleskyss 1517 1517 1517 1517 1480 37 3 58018 58418 58418 58418 56502 516 3 Lærerressurs, IKT 600 600 600 600 Statlige tiltak 1000 1000 1000 1000 Lønnsreduksjoner -600-1000 -1000-1000 Sum tiltak 1000 600 600 600 16

Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Grunnskole 53021 52936 52936 52936 52638 383 1 Skoletilbud 385 385 385 385 366 19 5 Skolelokaler 2095 2095 2095 2095 2018 77 4 Skoleskyss 1517 1517 1517 1517 1480 37 3 57018 56933 56933 56933 56502 516 3 Kultur Klæbu kommune er den kommunen i Sør- Trøndelag og i landsmålestokk som desidert bruker mest penger innenfor kultur. Med bakgrunn i kommunens anstrengte økonomiske situasjon, så ønsker vi en sterkere prioritering av tilskudd til barn- og ungdom innen kultursektoren. Vi ønsker også at tilbud til uorganisert ungdom skal prioriteres innenfor gitte rammer. Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering Klæbu FrP og Klæbu Høyre ser museer og bibliotek som et viktig kulturtilbud. Virksomheten må likevel i større grad ta hensyn til etterspørselen etter slike tjenester og arbeide for å styrke inntektssiden. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener at den jobben som frivillige lag og organisasjoner i kommunen utfører er av vesentlig verdi og vi ønsker derfor å øke dette tilskuddet. Tiltak i driftsbudsjettet Klæbu FrP og Klæbu Høyre ser at kommunen gjennom en årrekke har skjevfordelt tildeling av kulturmidler til kulturskolen fremfor idrettssektoren og andre. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil ta initiativ til at det settes ned en arbeidsgruppe som ser på denne problemstillingen innen neste års budsjett. 17

Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil videreføre tilbudet hjem for en 50 lapp og støtte til drift av kinoen. Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å slå sammen enhet for Kultur og Nærings- og utbyggingstjenester med virkning fra 1. Juli 2010. Innsparingsgevinst for 2010 er samlet satt til kr. 400 000,-. Klæbu FrP og Klæbu Høyre ser behovet for å se på kostnadsnivået kommunen har på kommunale kulturbygg. Men vi ønsker å se dette i sammenheng med arbeidet kommunen har igangsett med å etablere et kommunalt foretak for eiendomsdrift. Kortsiktig er vi i den formening at det er et potensial på å hente inn større inntekter på kulturbyggene i form av utleie og aktiviteter. 18

Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Aktivitetstilbud barn og unge 806 806 806 806 683 123 18 Biblotek 1335 1335 1335 1335 1311 24 2 Kino 25 25 25 25 25 0 0 Museer 74 74 74 74 4 70 1750 Kulturskole 2724 2624 2624 2624 2503 221 9 Andre kulturaktiviteter 794 694 694 694 1149-355 -31 Idrettsbygg/-anlegg 114 114 114 114 135-21 -16 Kulturbygg 523 423 423 423 985-462 -47 6395 6095 6095 6095 6795-400 -6 Lønnsreduksjon -200-300 -300-300 Andre kulturaktiviteter -100-200 -200-200 Økte leieinntekter på kulturbygg -100 200 200 200 Kulturskolen -100-200 -200-200 Sum tiltak -500-500 -500-500 19

Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Aktivitetstilbud barn og unge 806 806 806 806 683 123 18 Biblotek 1335 1335 1335 1335 1311 24 2 Kino 0 0 0 0 25-25 -100 Museer 74 74 74 74 4 70 1750 Kulturskole 2824 2824 2824 2824 2503 321 13 Andre kulturaktiviteter 1094 1094 1094 1094 1149-55 -5 Idrettsbygg/-anlegg 114 114 114 114 135-21 -16 Kulturbygg 734 484 0 0 985-251 -25 6981 6731 6247 6247 6795 186 3 Hjem for en 50-lapp -29-29 -29-29 Kino -26-26 -26-26 Tilskudd til lag og organisasjoner -60-60 -60-60 Kulturuka -20-20 -20-20 Stenging av bad (7 mnd) -250 Innfasing stenging av kulturhuset -500-984 -984 Kulturskolen -100-100 -100-100 Sum tiltak -485-735 -1219-1219 Helse Tiltak i driftsbudsjettet Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker som et ledd i arbeidet med å redusere kommunens driftsutgifter reduseres områdets lønnsutgifter med 250 000 kroner innenfor Psykiatri. Dette må blant annet ses i sammenheng med økt interkommunalt samarbeide innenfor området. Klæbu FrP og Klæbu Høyre registrer at Klæbu kommune bruker lite ressurser på kommunehelsetjenesten i forhold til sammenlignbare kommuner. På lang sikt så er vi i den formening at dette er en enhet som vi ønsker å følge opp nøye i tiden fremover, og hvor vi vil vurdere å styrke budsjettmessig i 2011. Spesielt vil vi trekke frem en styrking av helsesøster tjenesten i 2010. Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering 20

Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 Forebyggende arbeid 1448 1448 1448 1448 2620-1172 -45 Legetjeneste 4256 4256 4256 4256 3874 382 10 Rehabilitering 2454 2450 2450 2450 1434 1020 71 Psykiatri 2637 2637 2637 2637 2866-229 -8 10795 10791 10791 10791 10794 1 0 Lønnsreduksjoner -500-500 -500-500 Helsesøster 250 250 250 250 Sum tiltak -250-250 -250-250 Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 Forebyggende arbeid 1448 1446 1446 1446 2620-1172 -45 Legetjeneste 4256 4256 4256 4256 3874 382 10 Rehabilitering 2454 2450 2450 2450 1434 1020 71 Psykiatri 2887 2857 2857 2857 2866 21 1 11045 11009 11009 11009 10794 251 2 Lønnsreduksjoner -250-250 -250-250 Sum tiltak -250-250 -250-250 Barne- og familietjenester/ NAV Klæbu FrP og Klæbu Høyre ser det som svært viktig at Barne- og familietjenesten prioriterer tverrfaglig arbeid for styrke tilbudet til barn- og ungdom med behov for spesialundervisning. I tillegg skal arbeidet med uorganisert ungdom ha høy fokus i enhetens arbeid. Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering Klæbu FrP og Klæbu Høyre er opptatt av at budsjettpostene for barnevernet, omsorgen for rusmiddelmisbrukere, funksjonshemmede og psykisk 21

utviklingshemmede har tilfredsstillende rammevilkår. Disse postene ønsker vi å styrke i budsjettet fra 2011. Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 PP-tjenesten 1911 2111 2111 2111 2002-91 -5 Sosialtjenesen 4036 4186 4186 4186 4780-744 -16 Barnevern 5121 5271 5271 5271 4233 888 21 11068 11568 11568 11568 11015 53 0 Styrking av enheten 500 500 500 Lønnsreduksjoner -250 Sum tiltak -250 500 500 500 Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 PP-tjenesten 1911 1911 1911 1911 2002-91 -5 Sosialtjenesen 4036 4036 4036 4036 4780-744 -16 Barnevern 5121 5121 5121 5121 4233 888 21 11068 11068 11068 11068 11015 53 0 Lønnsreduksjoner -250-250 -250-250 Sum tiltak -250-250 -250-250 Kjøkken og kantine FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 Kantine 0 0 0 0 0 0 0 Kjøkken 467 0 0 0 524-57 -11 467 0 0 0 524-57 -11 Innsparingstiltak inkludert Selvfinanserende drift -300-767 -767-767 Sum tiltak -300-767 -767-767 22

Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 Kantine 0 0 0 0 0 0 0 Kjøkken 467 0 0 0 524-57 -11 467 0 0 0 524-57 -11 Innsparingstiltak inkludert Selvfinansierende drift -300-767 -767-767 Sum tiltak -300-767 -767-767 Pleie- og omsorgstjenester Klæbu FrP og Klæbu Høyre ser på pleie og omsorgstjenestene som et av de viktigste primærområdene for kommunen. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener det er en primæroppgave å sikre at innbyggerne som har behov for pleie og omsorgstjenester skal få dette. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil gi brukeren valgfrihet og mulighet til å bo hjemme så lenge dette er forsvarlig, og brukeren selv ønsker det. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette er mulig i langt større grad enn tidligere. Ordningen med omsorgslønn til pårørende som frivillig tar på seg omsorgsog pleieansvar for eldre, må forsterkes og økes. Det må videre være nok omsorgsboliger i kommunen som dekker det til enhver tid gjeldende behov. Avlastningsplasser og rehabiliteringsplasser er, foruten hjemmehjelp og hjemmesykepleie, to av de viktigste fundamentene i den åpne omsorgen. En annen forutsetning for at åpen omsorg skal fungere optimalt, er at det til enhver tid finnes tilgjengelige sykehjemsplasser i kommunen. Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil at brukerne skal sikres rett til enerom på sykehjemmene, og at ektefeller / samboere skal ha rett til å tilbringe de siste årene av livet sammen. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener på bakgrunn av de store økonomiske konsekvensene av kommunens drift innenfor enheten de siste årene, at det er nødvendig å sette inn store effektiviserings tiltak i pleie og omsorgstjenesten for å kunne opprettholde dagens tjenestetilbud og for å imøtekomme Eldrebølgen i årene fremover. Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering 23

Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering Klæbu FrP og Klæbu Høyre har lagt inn en besparelse på å konkurranseutsette hjemmetjenesten og hjemmesykepleien i 2010, samt besparelse på at Klæbu Sykehjem allerede er vedtatt konkurranseutsatt. En slik konkurranse vil bare gi marginale effekter i 2010, man vil kunne gi en besparelse på ca. 4,5 million kroner. I årene fremover vil dette kunne gi store besparelser for kommunen. 24

Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Institusjonstjenester 18915 17182 17182 17182 22281-3366 -15 Hjemmetjenenester 29512 28015 26414 26414 32146-2634 -8 Hjemmesykepleie 4499 4249 4249 4249 5277-778 -15 Institusjonsbygg 1177 1177 1177 1177 801 376 47 Boliger -1425-1425 -1425-1425 -744-681 92 Aktivisering 2943 2943 2943 2943 2374 569 24 55621 52141 50540 50540 62135-6514 -10 Lønnsreduksjon institusjon -2500-3500 -3500-3500 Lønnsreduksjon hjemmetjenesten -2500-4000 -4000-4000 Lønnsreduksjon hjemmesykepleie -500-750 -750-750 Sum tiltak -5500-8250 -8250-8250 Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Institusjonstjenester 19715 19682 18682 18682 22281-2566 -12 Hjemmetjenenester 31012 30764 29164 29164 32146-1134 -4 Hjemmesykepleie 4999 4999 4999 4999 5277-278 -5 Institusjonsbygg 1177 1177 1177 1177 801 376 47 Boliger -1425-1425 -1425-1425 -744-681 92 Aktivisering 2943 2943 2943 2943 2374 569 24 58421 58140 55540 55540 62135-3714 -6 Lønnsreduksjon institusjon -1700-1700 -2700-2700 Lønnsreduksjon hjemmetjeneste -1000-1250 -2850-2850 Sum tiltak -2700-2950 -5550-5550 25

Nærings- og utbyggingstjenester Tiltak i driftsbudsjettet Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å slå sammen enhet for Kultur og Nærings- og utbyggingstjenester med virkning fra 1. Juli 2010. Innsparingsgevinst for 2010 er samlet satt til kr. 400 000,-. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener det vil bli økt utbyggingsaktivitet i kommunen i 2010 med bakgrunn av økt boligbygging. Dette vil gi kommunen økte inntekter innen plan- og byggesak. Klæbu FrP og Klæbu Høyre mener at innfor Landbruks- og skogforvaltning må det vurderes mulighet for et sterkere IKS samarbeid med virkning fra 1. Juli 2010 Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Utbyggingstjenester 1225 995 995 995 1782-557 -31 Næring 99 99 99 99 202-103 -51 Landbruks- og skogforvaltning 482 332 332 332 614-132 -21 1806 1426 1426 1426 2598-792 -30 Økte inntekter på plan og byggesak -500-750 -750-750 Lønnsreduksjoner -350-500 -500-500 Sum tiltak -850-1250 -1250-1250 26

Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Endring 2009- Økonomiperiode 2010 Utbyggingstjenester 1725 1205 1205 1205 1782-57 -3 Næring 99 99 99 99 202-103 -51 Landbruks- og skogforvaltning 582 332 332 332 614-32 -5 2406 1636 1636 1636 2598-192 -7 Profilering og markedsføringstiltak -100-100 -100-100 Lønnsreduksjoner -250-500 -500-500 Sum tiltak -250-600 -600-600 Drift og vedlikehold Tiltak i driftsbudsjettet Klæbu FrP og Klæbu Høyre vil at KLÆBU kommune skal konkurranseutsette tjenester innefor drift og vedlikehold i 2010. Når det gjelder vann og avløpsektoren (VAR) er Klæbu FrP og Klæbu Høyre enig i at dette er et område som skal dekkes inn etter selvkostprinsippet. Men Klæbu FrP og Klæbu Høyre er ikke tilfreds med den kostnadsøking dette området har hatt for våre innbyggere de senere år. Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å konkurransedriften av VAR området i løpet av 2010. Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering 27

Kilder: KOSTRA Kommune Stat Rapportering Klæbu FrP og Klæbu Høyre ser nødvendigheten med å styrke vedlikeholdet på kommunens skoler og barnehager. Klæbu FrP og Klæbu Høyre ønsker å styrke vedlikeholdet med kr. 3 millioner i 2010. 28

Med bakgrunn i ovennevnte legger FrP og Høyres kommunestyre gruppe frem følgende forslag til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 Vann -6 144-6 144-6 144-6 144-4873 -1271 26 Avløp -4151-4151 -4151-4151 -3090-1061 34 Veg 2780 2580 2580 2580 3126-346 -11 Kommunale bygg og eiendommer 15278 14628 14628 14628 12405 2973 24 7 763 6 913 6 913 6 913 7568 295 4 Vedlikehold private veger -100-100 -100-100 Vedlikehold av skoler og barnehager 3000 3000 3000 3000 Konkurranseutsetning -750-1500 -1500-1500 Sum tiltak 2150 1400 1400 1400 Her er formannskapets flertallsforslag (AP, SV og SP) til økonomiplan for 2010 Økonomiperiode Endring 2009-2010 Vann -6 144-6 144-6 144-6 144-4873 -1271 26 Avløp -4151-4151 -4151-4151 -3090-1061 34 Veg 2780 2580 2580 2580 3126-346 -11 Kommunale bygg og eiendommer 13128 13101 13101 13101 12405 723 6 5613 5386 5386 5386 7568-1955 -26 Vedlikehold privat eveger -100-100 -100-100 Omklassifisering kommunale boliggater -100-200 -200-200 Reasfalteringsprogram -250-250 -250-250 Sum tiltak -450-550 -550-550 29