Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF



Like dokumenter
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Taktile symboler og planer

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

for de e jo de same ungene

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

forord Oslo, januar 2009 Harald Martinsen og Terje Nærland

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Høgskolen i Østfold Digital medieproduksjon Studio - Arbeidskrav 2 - Etterettelig skriving

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Tidlige opplæringsprogrammer

Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Oppgave 1 Eksamensoppgave

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

Kartlegging og funksjonelle analyser

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

Veiledningsteknologi -

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Egenledelse Tiltak S2 uke

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Eksamensoppgaver 2. juni SPED4600 utviklingshemning. Hjelpemidler: Ingen. Besvar en (1) av to (2) oppgaver

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no)

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE

The Children s Communication Checklist. Second Edition CCC-2 Manualsupplement. Norsk versjon

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Velocardiofacialt syndrom

MAT1030 Diskret matematikk

Eksamen 2P, Våren 2011

Pasientforløp autismespekterforstyrrelser. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering. Diagnostisk utredning

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Når det abstrakte blir konkret.

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den Anne Kostøl, SePU

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund.

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Pedagogiske modeller

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

ABC med punktskrift. Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole.

Opplæring i mobilitet - for blinde og sterkt svaksynte

Innlæring og relæring av disse forventningene

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Forsterkerkartlegging

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Resonnering med GeoGebra

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?

OVERFLATE FRA A TIL Å

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Transkript:

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Gruppen har større problemer enn seende knyttet til det å kunne igangsette aktivitet og være fysisk aktiv og handlende i forhold til verden Gruppen er sårbar for å utvikle passivitetsproblemer For å øke forståelse og fremme barnets kommunikative og språklige kompetanse - strukturere opplæringssituasjonen ved hjelp av en oppbygging av holdepunkter i situasjonen Alternativ og supplerende kommunikasjon som tar i bruk taktile planer og symboler kan bidra til å øke igangsettelse av barnet eller ungdommens aktivitet

Del av PhD studie Veiledere: Veileder Terje Nærland, PhD, NevSom (tidligere Autismeenheten, Oslo universitetssykehus, OUS) Veileder: Harald Martinsen, professor emeritus, Institutt for spesialpedagogikk (ISP), Universitetet i Oslo (UiO)

Hva består taktile symboler og planer av i vårt prosjekt? 1) Tre-dimensjonale symboler med deler av objekter eller vilkårlig materiale festet på et 7X7cm finér eller kort i papp med symbolets navn skrevet i visuell skrift og Braille nederst på symbolet 2) Navnet på aktivitet/oppgaven skrevet i Braille på papir eller plast og festet på et finér eller pappkort. Symbolets høyde var 3 cm og lengde varierte 3) Taktile planer: en planke (finér) med Velcro festet på midten i plankens lengde. Taktile symboler ble festet fra venstre til høyre etter planlagt rekkefølge for aktivitetene. Høyde og lengde varierte (h.10cm/4-5cm, l. opp til 1 meter )

Eksempel på taktile symbol

Taktil dagsplan

Eksempel på taktilt punktsymbol (Braille)

Taktil dagsplan i punktskrift (Braille)

Mål for prosjektet Prosjektet har som mål å beskrive bruken av taktile planer og symboler hos syv blinde barn/ungdommer med varierende grad av tilleggsvansker To studier: Studie 1 Fremme aktivitet hos barn som er blinde ved hjelp av taktile symboler: En studie av en heterogen gruppe elever med medfødt blindhet, utviklingshemning og autismespektrumforstyrrelse Studie 2- Observasjon av taktile planer i bruk

Utvalget - Seks elever i studie 1. Syv elever i studie 2.

Studie 1 Mål: Beskrive betingelser for at kunnskap hos barn med blindhet om hva de selv skal gjøre skal føre til utførelse eller igangsetting av aktiviteter. Det ble sett på forekomst av verbale versus taktile responser hos seks barn med blindhet og autismevansker Hypoteser: Bruk av taktile symboler øker sannsynligheten for at barn med blindhet, utviklingshemning og ASF følger oppfordringer til handling Bruk av taktile symboler fører til mer selvstendig aktivitet hos barna på flere måter i tillegg til å følge oppfordringer til handling

Studie 1

Metode Videoobservasjoner av barna/ungdommene i situasjoner uten taktile symboler til stede, ble gjennomgått Rapporter og referater fra møtene ble gjennomgått Intervensjon med taktile symboler og planer ble planlagt og implementert i daglige opplæringssituasjoner Videoopptak ble foretatt i strukturerte pedagogiske situasjoner som forekom naturlig i opplæringssituasjonen Kvalitative og kvantitative data rapporteres

Prosedyre Elevene ble undervist i å: ta på/lese symbolene på planene fra venstre mot høyre Mål: å gi elevene muligheter for selvstendig innhenting av informasjon om planlagte aktiviteter og rekkefølge Elevene ble lært å igangsette aktivitet når symbol 1 på planen var lest Elevene ble lært å administrere planene og symbolene sine Mål: å hjelpe eleven å bli selvstendig i adminstrering av eget plansystem Elevene ble ikke lært å lese planer på andre måter

SYMBOL OPPGAVE KOMPLEKSITET Kontekst og TYPE PLAN GYM Gå til gymsalen Sammensatt aktivitet Dagsplan RINGER Svinge i turnringene Enkelt- aktivitet Aktivitetsplan BUTIKKEN Ta på jakke og sko, gå til butikken Sammensatt aktivitet Dagsplan KJEKS Ta en kjekspakke fra hylla og putt i handlevognen Enkeltaktivitet Handleplan, plassert på håndtaket på handlevogna STOL FEM A Gå til hevesenke stol og undersøk den Skriv A fem ganger Sammensatt Aktivitet Enkelt- Aktivitet Dagsplan Aktivitetsplan

Resultat studie 1 Barna fulgte sjelden eller aldri verbale oppfordringer til handling ved observasjonstidspunkt T1 Alle barna oppfattet symbolene som eksplisitte oppfordringer til å utføre handlingen som var representert ved det taktile symbolet ved T2 Barna viste også interesse for symbolene ved å ta på symbolene når de var tilgjengelige, N 246 (99.6%) De barna med best verbale ferdigheter igangsatte også selvstendige handlinger i tillegg til å følge symbolets oppfordring til handling

Verbale oppfordringer til handling ved T1 og T2

Motiverende og selvstendige handlinger knyttet til symbolisert aktivitet

Mål for studie 2 Beskrive bruken av taktile planer og symboler hos syv blinde barn/ungdommer med varierende grad av tilleggsvansker Gi detaljerte beskrivelser av atferden til elevene når de bruker taktile planer Atferd som indikerer at mål som basisferdigheter, oversikt, agent-funksjon og kommunikasjon er oppnådd, søkes vist Observasjon av hvordan taktile planer i bruk kan påvirke interaksjonen mellom lærere og elever

Studie 2

Grunnleggende forutsetninger og noen spesifikke funksjoner/mål ved bruk av taktile planer Oppmerksomhet mot taktile symboler og generalisert bruk Å strukturere og øke oversikt over dagen og aktiviteter som inngår i dagen Opplevelse av å være agent i eget liv vise interesse og ønsker Kommunikasjon kommunikativ støtte

Resultat studie 2 Alle elevene tok i bruk egne strategier med å lese flere symboler samtidig når de var i kontakt med de taktile planene sine Planene så ut til å støtte oversikt for elevene Atferd som indikerte at planen kunne fungere som hjelp i å vise agent-funksjon Kunne også være å snakke om symboliserte hendelser Symbolene så ut til å være et hjelpemiddel til å føre kommunikasjonen videre ut fra noe som begge parter hadde oppmerksomheten sin vendt mot

Bruk av lærte og ikke lærte lesestrategier

Indikasjoner på oversikt

Agent-funksjon og protest

Verbal kommunikasjon

Eksempel Indikasjon på agent-funksjon, oversikt og kommunikasjon L: Hva skal vi gjøre sist? Det er E3: Braille L: Ja. Ja, da er alt klart E3: (mumler og tar vekk de to siste symbolene fra planen og endrer rekkefølgen på disse. Data blir det siste symbolet og Braille det nest siste) L: Vil du ha Data sist? P3: Ja, Ja!

Eksempel indikasjon på agent-funksjon, oversikt og kommunikasjon E4: (VH på 1. Jobbe i klassen) Jobbe på grupperommet (med gråtende stemme) L: I klassen E4: Jobbe på grupperommet (med nesten gråtende stemme) L: Du ønsker å gjøre det. Vi skal gjøre det senere i dag E4: (flytter VH til 2.Frikvarter) E4: Så er det frikvarter (vanlig stemme) L: ja

Forts. E4: (Flytter VH videre til 3.Jobbe i klassen, tar på symbolet i 2 sek.) E4: Og da er det jobbe på grupperommet (nesten vanlig stemme) L: I? E4: Ikke i klassen (Vanlig stemme. Holder VH på 3.Jobbe I klassen, tar HH på 4.Frikvarter) L: Jo, før måltid er det i klassen og etter måltidet er det på grupperommet. L: Etter at du har jobbet i klassen en liten..stund, da er det? E4: (Flytter VH til 5.Måltid, mens læreren snakker)

Konklusjon Taktile symbol og planer synes å være et nyttig verktøy for barn som er blinde med eller uten ASF og utviklingshemning Det er mulig å identifisere barneatferd som kan representere grunnleggende funksjoner ved bruk av taktile planer Når barneatferd indikerer interesse og generalisert bruk av taktile planer, kan det bety at barnet er tilgjengelig for læring

Forts. konklusjon Dette kan videre øke sannsynligheten for at barnets bruk av symboler og planer har oppnådd en verktøyfunksjon for barnet Bruk av taktile planer kan slik påvirke ulike forhold både interaksjonelt og knyttet til pedagogiske mål for barn som er blinde Tilgjengeligheten og bruk av taktile planer kan bidra til å øke og utvide læringssituasjoner for både elevene og lærene

Forts. konklusjon Verdifullt i lys av elevenes vanskeligheter med å ha oversikt over situasjoner enten grunnet manglende syn, eller vansker innen ASF og dermed deres avhengighet av andre for å oppnå dette Planene så ut til å gi muligheter for økt selvstendighet både i å utføre handlinger som symbolene representerte og til selv å kunne administrere eget plansystem.

Link til artiklene fra studie 1 og 2, og til veileder om taktile symboler http://www.statped.no/tema/syn/publikasjoner/taktile-symboler-ogplaner/ Aasen, G., & Nærland, T. (2014). Enhancing activity by means of tactile symbols. A study of a heterogeneous group of pupils with congenital blindness, intellectual disability and autism spectrum disorder. Journal of Intellectual Disabilities, 18(1), 61-75. doi:10.1177/1744629514522142 Aasen, G., & Nærland, T. (2014). Observing the use of tactile schedules. Journal of Intellectual Disabilities, 18(4), 315-336. doi:10.1177/1744629514544073