Dagens agenda 1. Om eiendomsstrategien 2. Prosessen videre 3. Spørsmålsrunde Lunch kl 12:00 Pauser ved behov
Hva gjør vi Definere mål Definere hvilken verdi vi ønsker å skape Sikre forventningsavklaring mellom de ulike interessentene Utarbeide aktivitetsplan med beslutningspunkter Hvordan gjør vi det Oppstartsmøte Dokumentstudier Workshop Styringsgruppemøte Kartlegge nåsituasjon Bygningsporteføljens tilstand Bygningsporteføljens egnethet/ tilpasningsdyktighet Organisering, roller og ansvar Pengestrømmer Tilstand lovpålagt dokumentasjon Nøkkeltall for benchmarking mot andre Kartlegge ytre endringsdrivere Befolkningsutvikling, totalt og skolekretser Klimatilpasning; naturkatastrofer, energikrav, fylkeskommunens miljømål, mm Teknologiske nyvinninger innen undervisning Potensielt samarbeid med næringslivet/ andre Definere fremtidig situasjon Nivå drift og vedlikehold (TG) ift byggenes tilstand/ egnethet Organisering og pengestrømmer Krav til FDVUsystem/ dokumentasjon Krav til nybygg (areal/ funksjon) Lokalisering, eie/ leie bygg, skoleskyss Dokumentstudier (Fagdelte) workshops (rektorer, driftspersonell, økonomi) Beregninger og analyser Evaluere og beslutte løsningsalternativ Utforme og beslutte strategidokument iht. definerte mål Eiendomsstrategi med tydelige, målbare resultatmål for bygningsporteføljen, beskrivelse av organisering med ansvars- og rollefordeling og pengestrømmer Helhetlig utviklingsplan total bygningsmasse, funksjonalitet og egnethet Utviklingsplan ombygging og oppgradering av de enkelte bygg i porteføljen Vedlikeholdsplan kort og lang sikt basert på tilstandsanalyse Driftsplan dag, uke, måned Forberede sak(er) for fylkesutvalg/ fylkesting suksessivt/ ved behov Workshop referansegruppe Styringsgruppemøte Referansegruppemøte Styringsgruppemøte Politisk prosess 3
Samhandling 02.06.2017 Endres i topp-/bunntekst 4
Hva eier vi og hvem drifter og forvalter Møre og Romsdal fylkeskommune - nøkkeltall 23 videregående skoler 212.570m 2 162 bygninger Samla forsikringsverdi kr. 4.732.500.000,-
Kartlagte utfordringer Basert på kriteriene i NOU 2004:22 Oppgaver utføres ikke (helhetlig) per i dag Portefølgeforvaltning Kompetanseplanlegging Tilstandsanalyser Sammenstilling av nøkkeltal Stillings- og ansvarsbeskrivelser Driftsbudsjett Planlegging drift og vedlikehold Dokumentasjon iht IK-forskriften Finansiering av skolene generelt og av verdibevarende vedlikehold spesielt Betydelig avvik mellom faktisk bruk og finansiering på skolene Kompetansebehov på taktisk og operativt nivå Uklart hvor i organisasjonen overordnet byggeieransvaret er Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 7
Teknisk tilstand skolene mål 1,2 samlet Skole År Areal Total Bygg VVS Elkraft Tele og auto Andre innst. Utendørs Atlanten vgs 1995 6444 1,7 1,7 2,2 1 0,1 1,8 Borgund vgs 2004 24949 0,6 0,6 0,9 0,3 0,3 0 0,6 Fagerlia vgs 1995 11803 1,9 1,8 2,1 2,1 2,8 2,1 1,8 Fræna vgs 1994 6106 2,1 2,1 2,7 2 1,1 1,4 2 Gjermundnes vgs 1947 18687 1,9 1,8 1,9 1,9 1,1 99 1,6 Haram vgs 1994 5616 0,6 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,5 Herøy vgs 1987 6542 1,5 1,5 1,4 1,5 1 0 1,1 Kris tians und vgs 1978 24695 0,9 0,9 1 0,6 0,5 0,3 1 Molde vgs 1972 11718 1,3 1,4 1,2 1,2 1,2 0,6 1,2 Roms dal vgs avd. Nes jes tranda 1939 3015 1,6 1,4 1,9 1,6 1,6 1 1,9 Rauma vgs 1978 5072 0,5 0,6 0,4 0,3 0,2 0,1 0,3 Roms dal vgs 1987 12216 0,8 0,7 1,2 0,8 0,8 1,2 0,8 Spjelkavik vgs 1978 5365 1,3 1,1 1,8 1 1 1,8 1,5 Stranda vgs 1988 5260 1,5 1,4 1,7 1,7 2 0,7 1,4 Sunndal vgs 1980 7756 1 1,1 1 1 0,9 0,9 1 Surnadal vgs 1991 6090 1,7 1,5 1,9 2 2 0,9 1,6 Sykkylven vgs 1990 7840 1,6 1,3 2,3 2 2 0,6 2 Tingvoll vgs 1971 5494 1,3 1,3 1,8 1 1 0 1,3 Uls tein vgs 1990 5881 1,5 1,4 1,9 1,7 0,8 1,8 1,5 Volda vgs 1980 9123 0,7 0,5 0,9 0,7 1,2 0,5 2 Ørs ta vgs 1976 9021 2,3 2,2 2,4 2,5 2,9 2,9 2,5 Åles und vgs Vols dals berga 1980 9783 1,6 1,6 1,5 1,4 1,4 2 1,6 Åles und vgs Latins kolen 1907 5800 1,8 1,9 2,1 1,3 1 0,8 1,5 Vektet s nitt Møre og Roms dal Fylkes kommune Areal Total Bygg VVS Elkraft Tele og auto Andre innst. Utendørs 214276 1,3 1,3 1,5 1,2 1,1 0,8 1,3 8
Suksesskriterier for god eiendomsforvaltning
1. Overordnet politisk mål
Målsetting 1. Eiendomsforvaltningen i Møre og Romsdal fylkeskommune skal understøtte kjernevirksomheten på best mulig måte 2. Møre og Romsdal fylkeskommune skal drive verdibevarende vedlikehold 3. Eiendomsstrategien skal bidra til økt kompetanse i Møre og Romsdal fylkeskommune 4. Eiendomsutvikling og forvaltning skal bidra til felles identitet i og godt omdømmet for Møre og Romsdal fylkeskommune 11
Mål 1 understøtte kjernevirksomheten Måles etter følgende resultatmål 1. Tilfredshetsmålinger med karakter minimum 4 på en skala fra 1-5 innen år 2020 (undersøkelse 1 gang i året rektorer, elevråd og tillitsvalgte ved alle skoler, dialogmøte med virksomheten) 2. Alle skolene skal innen år 2023 kunne bli godkjent innen miljørettet helsevern 3. Alle skoler skal innen år 2023 kunne bli sertifisert som miljøfyrtårn Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 12
Mål 2 verdibevarende vedlikehold Måles etter følgende resultatmål 1. Gjennomsnittlig tilstandsgrad for bygningsporteføljen skal holdes på maksimum 1,2 med et akseptnivå på maksimum 1,5 2. Det skal gjøres vedtak om LCC-bevilgninger for alle nye byggeprosjekt innen år 2020. 3. Finansiering til å drive verdibevarende vedlikehold skal oppnås innen år 2021 4. Alle eide bygg skal være driftet via Facilit innen 2019 Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 13
Mål 3 - kompetanse Måles etter følgende resultatmål 1. 60 prosent av driftspersonellet skal ha fagbrev som byggdrifter innen 2021 2. 80 prosent av renholderne skal ha fagbrev innen 2020 3. Alle virksomhetsledere skal ha gjennomført basiskurs i eiendomsdrift innen 2020 (for eksempel Difis basiskurs om LCC) 4. Det skal gjennomføres opplæring av politikerne om eiendomsforvaltning etter hvert fylkestingsvalg fra og med år 2019 Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 14
Mål 4 identitet og omdømme Måles etter følgende resultatmål 1. Tilfredshetsmålinger med karakter minimum 4 på en skala fra 1-5 innen år 2020 (undersøkelse 1 gang i året rektorer, elevråd og tillitsvalgte ved alle skoler, dialogmøte med virksomheten) 2. Ved utvikling av fylkeskommunal eiendomsmasse skal man alltid søke å skape merverdi utover behovene til kjernevirksomheten 3. Alle bygg skal skiltes iht fylkeskommunens skiltmal innen 2021 4. Elektrisitetsforbruket i den fylkeskommunale eiendomsmassen skal innen 2020 reduseres med 0,4 TWh i forhold til 2009 nivå. Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 15
Mål og akseptgrenser tilstandsgrad Gjennomsnittlig tilstandsgrad TG=1,2 Akseptnivå Type bygg TG-snitt TG-aksept B-bygg 1,1 1,4 A-bygg 1,4 1,6 C-bygg 1,6 1,9 Portefølje 1,2 1,5 Tiltaksgrenser Tilstandsgrader > 2 hovedombygging bør vurderes Samlet Område vektet tilstandsgrad Bygning VVS El-kraft Vurdering av hovedombygging Tele og auto Utendørs > 2 > 2,4 > 1,9 > 1,9 > 1,5 > 2,4 Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 16
2. Rasjonelt system for planlegging og styring
Kategorisering bygg Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 18
Kategorisering Bygningskategori A Sikre arbeidsmiljøet frem til rehabilitering Bygningskategori B Opprettholde god standard - prioriterte utskiftingstiltak Bygningskategori C Opprettholde lovpålagte krav og utskiftingstiltak avventes 31.01.2017 Bygge- og vedlikehaldsseksjonen - Per Olaf Brækkan
Driftsstrategi iht kategori 31.01.2017 Bygge- og vedlikehaldsseksjonen - Per Olaf Brækkan
3.1 Tilfredsstille prioriterte brukerbehov Bygget skal understøtte brukernes behov og målsettinger.
Mål 1 understøtte kjernevirksomheten Måles etter følgende resultatmål 1. Tilfredshetsmålinger med karakter minimum 4 på en skala fra 1-5 innen år 2020 (undersøkelse 1 gang i året rektorer, elevråd og tillitsvalgte ved alle skoler, dialogmøte med virksomheten) 2. Alle skolene skal innen år 2023 kunne bli godkjent innen miljørettet helsevern 3. Alle skoler skal innen år 2023 kunne bli sertifisert som miljøfyrtårn Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 22
Hvordan Kap 8.1.1 - Organisering Oppgavene er definert i en grensesnittmatrise med tilhørende tjenestenivåavtale (Service Level Agreements (SLA)) som definerer hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, til hvilken kvalitet det skal utføres og hvordan oppgaven skal finansieres. Kap 8.1.2 Retningslinjer OU-prosess For kvar virksomhet skal det utarbeides en tjenestenivåavtale (SLA) som er en avtale som regulerer tjenestene som ByVe leverer eller mottar (etter NS 15221-2 Fasilitetsstyring del 2). Slike tjenester kan mellom anna være å klargjøre til eksamen, følge opp enkle driftsmeldinger fra tilsatte/brukere, låserutiner, posttjenester, flagging med mer. Kap 8.3 - Årshjul Dialogmøter med virksomhetene (februar-april) Tilstandskartlegging (september) Tilfredshetsmålinger (oktober)
3.2 Effektiv arealbruk Areal koster Investering Renhold Oppvarming Verden krymper
3.3 Godt verdibevarende vedlikehold
Sammenheng mellom styringsnivåer Helhetlig planverk for eiendomsforvaltningen i Møre og Romsdal fylkeskommune Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 26
Planhierarkiet 1. Eiendomsstrategien skal gi de overordnede mål. 2. Helhetlig utviklingsplan sier noe om hvordan bygningsmassen skal brukes i perioden. Hvert enkelt bygg er vurdert med hensyn til funksjonalitet og mulighet for ombygging/rehabilitering. Kategorisering av byggene gir føringer for drift-, vedlikehold- og utskiftingsplaner for byggene. 3. Utviklingsplan blir utarbeidet for hver enkelt eiendom hvor de økonomiske aspektene (kost/nytte) av tiltakene blir vurdert sammen med funksjonalitet, arealbruk etc. Fullstendig utviklingsplan utarbeides først etter at eiendommen er vedtatt utviklet i økonomiplanen. 4. Vedlikeholdsplaner på kort og lang sikt blir utarbeidet basert på tilstandsanalysene, kjente avvik og den helhetlige utviklingsplanen. 5. Driftsplan for hvert enkelt bygg er delvis utført i Facilit i dag, men blir videreutviklet slik at både bygningsmessige og skoledriftsmessige oppgaver blir planlagt og dokumentert. Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 27
Hvorfor vedlikeholdsstrategi
Mål 2 verdibevarende vedlikehold Måles etter følgende resultatmål 1. Gjennomsnittlig tilstandsgrad for bygningsporteføljen skal holdes på maksimum 1,2 med et akseptnivå på maksimum 1,5 2. Det skal gjøres vedtak om LCC-bevilgninger for alle nye byggeprosjekt innen år 2020. 3. Finansiering til å drive verdibevarende vedlikehold skal oppnås innen år 2021 4. Alle eide bygg skal være driftet via Facilit innen 2019 Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 29
Teknisk tilstand skolene mål 1,2 samlet Skole År Areal Total Bygg VVS Elkraft Tele og auto Andre innst. Utendørs Atlanten vgs 1995 6444 1,7 1,7 2,2 1 0,1 1,8 Borgund vgs 2004 24949 0,6 0,6 0,9 0,3 0,3 0 0,6 Fagerlia vgs 1995 11803 1,9 1,8 2,1 2,1 2,8 2,1 1,8 Fræna vgs 1994 6106 2,1 2,1 2,7 2 1,1 1,4 2 Gjermundnes vgs 1947 18687 1,9 1,8 1,9 1,9 1,1 99 1,6 Haram vgs 1994 5616 0,6 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,5 Herøy vgs 1987 6542 1,5 1,5 1,4 1,5 1 0 1,1 Kris tians und vgs 1978 24695 0,9 0,9 1 0,6 0,5 0,3 1 Molde vgs 1972 11718 1,3 1,4 1,2 1,2 1,2 0,6 1,2 Roms dal vgs avd. Nes jes tranda 1939 3015 1,6 1,4 1,9 1,6 1,6 1 1,9 Rauma vgs 1978 5072 0,5 0,6 0,4 0,3 0,2 0,1 0,3 Roms dal vgs 1987 12216 0,8 0,7 1,2 0,8 0,8 1,2 0,8 Spjelkavik vgs 1978 5365 1,3 1,1 1,8 1 1 1,8 1,5 Stranda vgs 1988 5260 1,5 1,4 1,7 1,7 2 0,7 1,4 Sunndal vgs 1980 7756 1 1,1 1 1 0,9 0,9 1 Surnadal vgs 1991 6090 1,7 1,5 1,9 2 2 0,9 1,6 Sykkylven vgs 1990 7840 1,6 1,3 2,3 2 2 0,6 2 Tingvoll vgs 1971 5494 1,3 1,3 1,8 1 1 0 1,3 Uls tein vgs 1990 5881 1,5 1,4 1,9 1,7 0,8 1,8 1,5 Volda vgs 1980 9123 0,7 0,5 0,9 0,7 1,2 0,5 2 Ørs ta vgs 1976 9021 2,3 2,2 2,4 2,5 2,9 2,9 2,5 Åles und vgs Vols dals berga 1980 9783 1,6 1,6 1,5 1,4 1,4 2 1,6 Åles und vgs Latins kolen 1907 5800 1,8 1,9 2,1 1,3 1 0,8 1,5 Vektet s nitt Møre og Roms dal Fylkes kommune Areal Total Bygg VVS Elkraft Tele og auto Andre innst. Utendørs 214276 1,3 1,3 1,5 1,2 1,1 0,8 1,3 30
Årshjul Regnskap (januar) Dialogmøter med virksomhetene (februar-april) Årsrapport (april) Inkludert rapportering om arealutnyttelse, benchmarking økonomi, energiforbruk, kompetansebehov/ -planer, status på resultatmålene i eiendomsstrategien, tilstandsgrad, tilfredshetsmålinger, avvik i Facilit Investeringsprogram (juni) Årlig systemevaluering (KS-system, driftssystem, med mer) (juni) Årsbudsjett og investeringsplan (august) Tilstandskartlegging (september) Tilfredshetsmålinger (oktober) Vedlikeholdsplaner med budsjett (november) 31
3.4 Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Hva bruker vi i dag? Hvordan fører vi kostnader? Hvordan beregner vi budsjett?
Enhetlig budsjettering og regnskapsføring Budsjett og regnskap for hele eiendomsporteføljen føres etter NS 3454 s kontoplan. 1. Anskaffelses og restkostnader 2. Forvaltningskostnader 3. Drifts- og vedlikeholdskostnader 4. Utskifting- og utviklingskostnader 5. Forsyningskostnader 6. Renholdskostnader 7. Service-/støttekostnader til kjernevirksomheten Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 33
Kapittel 7.2 Finansiering I kartlegging er det avdekket at det er oppstått et betydelig vedlikeholdsetterslep for fylkeskommunens bygningsportefølje. Dette følger av systematisk underfinansiering og underprioritering av drift og vedlikehold gjennom budsjettprosesser sentralt og lokalt. Det understrekes at det er store avvik i regnskapsføringen skolene i mellom. Dette er en utfordring i seg selv da dette gjøre det vanskelig å ha en god økonomistyring og sammenligning av ressursbruk på tvers av eiendomsporteføljen. Videre må det understrekes at sammenstilling er øyeblikksbilder fra regnskapstall og budsjetter fra 2015 og 2016, men da resultatene begge år er omfattende avvik mellom tildelte midler og forbrukte midler gir dette en god indikasjon på en betydelig underfinansieringen av feltet.
Økonomi SKOLE Budsjett drift og vedlikehold Regnskap drift og vedlikehold Differanse Atlanten vgs 834 534 3 144 128-2 309 594 Borgund vgs 3 380 484 6 214 561-2 834 077 Fagerlia vgs 1 782 585 3 212 922-1 430 337 Fræna vgs 847 685 4 375 226-3 527 541 Gjermundnes vgs 1 697 193 2 295 414-598 221 Haram vgs 824 205 847 623-23 418 Herøy vgs 1 074 809 1 972 179-897 370 Kristiansund vgs 3 361 085 5 299 095-1 938 010 Molde vgs 1 890 209 3 357 663-1 467 454 Rauma vgs 892 777 1 060 908-168 131 Romsdal vgs 2 549 232 6 290 713-3 741 481 Spjelkavik vgs 777 210 1 832 611-1 055 401 Stranda vgs 608 342 972 513-364 171 Sunndal vgs 1 284 061 2 898 473-1 614 412 Surnadal vgs 959 693 1 499 952-540 259 Sykkylven vgs 1 047 969 1 505 815-457 846 Tingvoll vgs 688 872 1 027 330-338 458 Ulstein vgs 991 479 2 488 982-1 497 503 Volda vgs 1 093 638 1 909 112-815 474 Ørsta vgs 1 368 894 4 135 561-2 766 667 Ålesund vgs 1 811 587 5 329 767-3 518 180 SUM 29 766 544 61 670 548-31 904 004
Investeringsprogram (U-50/17) Vedlikehaldsbehov neste 5 år År Vedlikehald under 100G Vedlikehald over 100G Utvikling 2017 kr 32 500 000 kr - kr - 2018 kr 47 100 000 kr 85 000 000 kr 430 000 000 2019 kr 49 600 000 kr 60 000 000 kr - 2020 kr 36 600 000 kr - kr - 2021 kr 28 600 000 kr - kr 150 000 000 SUM kr 194 400 000 kr 145 000 000 kr 580 000 000
Investeringsprogram (U-50/17) Investering utviklingsprosjekt Prioritet Kostnad 2018-2027 (mill. kroner) Startår * Romsdal vgs 1 64,2 2011 Spjelkavik vgs 2 51,5 2014 Fagerlia vgs BT1 3 123 2014 Ørsta vgs 4 300 2018 Ålesund vgs (sørsida) 5 290 2010 Borgund vgs 6 70 2017 Kristiansund B09 7 93 2019 Gjermundnes vgs 8 100 2018 Tingvoll vgs 9 80 2018 Fagerlia vgs BT2 10 150 2021 Herøy vgs 11 2027** SUM 1571,7 Rehabilitering/utskifting Prioritet Kostnad Fræna 1 50 2018 Atlanten 2 35 2018 Kristiansund 3 20 2019 Sykkylven 4 40 2019 SUM 145 Totalt 1716,7
3.5 Målrettet utvikling av eiendommen Er byggene tilpasset bruken av byggene? Er der planer for utviklingen? Hvilke mål er der for bygget?
Tingvoll 31.01.2017 Bygge- og vedlikehaldsseksjonen - Per Olaf Brækkan
Alternativsvurdering - årskostnader Alt 1 - Dagens situasjon Årskostnad 3.250.000,- kr/år Alt 2 (kun nødvendig vedlikehold) Investering 25 mill kr Årskostnad 4.668.000,- kr/år Alt 3 (ruste opp eksisterende) Investering 70 mill kr Årskostnad 7.271.000,- kr/år Alt 4 (delvis riving og opprusting) Investering 84 mill kr Årskostnad 7.234.000,- kr/år Alt 5 (sambruk Tingvoll kommune + nybygg) Investering 38 mill kr Årskostnad 3.237.000,- kr/år Alt 6 (bygge ny skole) Investering 68 mill kr Årskostnad 4.920.000,- kr/år 6.833.000,- kr/år (150 elever) 31.01.2017 Bygge- og vedlikehaldsseksjonen - Per Olaf Brækkan
3.6 Hensiktsmessig organisering Strategisk Beslutninger av langvarig karakter. Nybygg, ombygging, salg, leie. Organisering Økonomiske rammer Taktisk Følge opp beslutninger på strategisk nivå. Hvordan skal arbeidet gjøres. Organisering av drifts-, vedlikehold- og servicetjenester. Prosjektledelse Oppfølging av aktiviteter og resultater Økonomistyring / Benchmarking. Operativt Utføre drifts- og vedlikeholdsoppgavene. Vaktmester, renholder, driftsoperatører, servicepersonell.
Føringer 1 Fylkesrådmannen legg til grunn at bygge- og vedlikehaldsseksjonen (ByVe) får delegert eigedomsansvaret for heile den fylkeskommunale porteføljen. Dette betyr at det er mogleg å sjå eigedomsmassen samla både i høve til tilstand, kompetanse og økonomi.
Føringer 2 For kvar verksemd (vidaregåande skole) vert det lokalisert driftsoperatør som skal sikre at verksemda til ei kvar tid kan levere gode tenester til brukarane.
Føringer 3 For kvar verksemd skal det utarbeidast ein tenestenivåavtale (SLA) som er ein avtale som regulerer tenestene som ByVe leverer eller mottar (etter NS 15221-2 Fasilitetsstyring del 2). Slike tenester kan mellom anna vere å klargjere til eksamen, følgje opp enkle driftsmeldingar frå tilsette/brukarar, låserutinar, posttenester, flagging med meir.
Føringer 4 Innafor oppdelte geografiske område skal det byggast sterke fagmiljø (regionale team) innan drift og vedlikehald medan fagmiljøet i ByVe skal ha hovudoppgåvene med utvikling og forvaltning.
4 Lovpålagte krav oppfylt Mål 1 Alle skolene skal innen år 2023 kunne bli godkjent innen miljørettet helsevern Facilit
OU-prosess -Ein tydeleg medspelar
OU-prosessens innhold Eigedomsstrategien dreg berre opp prinsipp og føringar for plassering av ansvar. Den vidare prosessen inneber kartlegging og avklaring av kor oppgåver, ansvar og ressursar skal fordelst i organisasjonen. I dette ligg fastsetting av leiarstruktur, plassering av personalansvar, klargjering av arbeids- og ansvarsområder, kompetansekrav, konkretisering av arbeids- og samhandlingsformer m.m. på operativt nivå. Konsekvensane for kvar einskild tilsett og verksemd blir klargjort gjennom OU-prosessen og drøftingar med dei tillitsvalde. I praksis betyr dette at strategien ikkje låsar organisering av personalansvar, men at denne vert tilpassa i høve til ansvar og oppgåver hos kvar einskild verksemd
OU-Prosess HSAMU Også i OU-prosessen er HSAMU tiltenkt rolla som den formelle arena for drøftingar mellom partane etter hovudavtalen og arbeidsmiljølova. Saken drøftes neste gang i HSAMU 7.juni.
HSAMU
Styringsgruppe Ottar Brage Guttelvik (leiar) Gudmund Lode Dag Lervik Nils-Gunnar Solli Erik Brekken
Prosjektgruppe Fylkesrådmannen sitt forslag til medlemmer i prosjektgruppa: 1. Bygge- og vedlikehaldssjef Prosjektleiar 2. Framtidig tilsett driftssjef 3. Framtidig tilsett utviklingssjef 4. Arbeidstakarrepresentant / Tillitsvald frå HSAMU 5. Fylkeshovudverneombod 6. Representant frå tilsette i vaktmeistergruppa 7. Representant frå tilsette i dagens ByVe 8. Representant frå personalseksjonen 9. Representant frå rektorane
Ansvarsovertakelse Fylkesrådmannens innstilling til HSAMU 1.januar 2018 - ByVe tar over eiendomsansvaret Fram til tenestenivåavtalane (SLA) er utarbeida og endeleg organisering implementert skal driftsoperatørane gjere same serviceoppgåvene for einingsleiar som i dag. NB! Eiendomsforvaltningen i Møre og Romsdal fylkeskommune skal understøtte kjernevirksomheten på best mulig måte
Faser i OU-prosjektet (forslag til HSAMU) Fase 1 fram til 1.1.2018 Utlyse og tilsette prosjektsjef og driftssjef Utarbeide budsjett for 2018 Kartlegge hvem som skal overføres personalmessig til ByVe. Engasjere ekstern prosessdriver Fase 2 starter 1.1.2018 Kompetansekartlegging av organisasjonens formal- og realkompetanse. Oppgåvematriser Kartlegge bemanningsbehovet Fase 3 Basert på fase 2 skal ny organisasjonsstruktur utgreiast og bestemmast.
Faser i OU-prosjektet (forslag til HSAMU) Fase 4 Etter vedtatt organisasjonsstruktur skal det utarbeidast bemanningsplaner. Desse utarbeidast i samarbeid med de tillitsvalte og dei føringar som ligg i Arbeidsmiljøloven og fylkeskommunens arbeidsgivarpolitikk. Fase 5 skape en felles kultur, utarbeide arbeidsskildringar og kompetanseplaner.