saksframlegg Investeringsplan for fylkeskommunale bygningar 1. BAKGRUNN

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Per Olaf Brækkan Saksnr Utval Møtedato Plannemnd for byggjeprosjekt Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Investeringsplan for fylkeskommunale bygningar 1. BAKGRUNN I desember 2016 vedtok fylkestinget i sak T-88/15 nytt reglement for fylkeskommunale byggeprosjekter. I det nye reglementer skal det leggjast fram årlege investeringsplanar for dei neste 10 åra. Fylkeskommunen eig 163 bygg med eit sama areal på m 2. Bygningane er forsikra for 4,73 mrd. kroner. I all hovudsak er dette eigde bygg knytt til dei vidaregåande skolane. Byggje- og vedlikehaldsseksjonen har saman med driftsleiarane på dei vidaregåande skolane hausten 2015 gjennomført ei enkel tilstandsanalyse for alle bygga ved dei vidaregåande skolane. Saka vart handsama i Fylkestinget i april 2016 i sak T-15/16. Rapporten syner at eigedomsmassen er todelt. Store investeringar gjort sidan år 2000 har gitt mange bygg med god standard både funksjonelt og bygningsmessig, men det står igjen ein stor del bygg som har akkumulert eit vedlikehaldsbehov stipulert til 792 mill. kroner inkl mva. Av desse er om lag 340 mill. akutte behov. Økonomiplan I gjeldande økonomiplan for (T-79/15) er det sett av om lag 60 mill. kroner inkl mva til større vedlikehald og rehabilitering av bygningane. Vidare er følgjande prosjekt prioritert inn i plana; K002 Ålesund vgs Sørsida 8 mill. kroner inkl mva K351 Haram vgs 28 mill. kroner inkl mva K104 Romsdal vgs 435,2 mill. kroner inkl mva K451 Fagerlia vgs 134 mill. kroner inkl mva K452 Spjelkavik vgs 202,5 mill. kroner inkl mva K651 Spjelkavik storhall 77 mill. kroner inkl mva Etter at økonomiplan for vart fremja frå fylkesrådmannen i haust vart det gjennomført tilstandsanalyse av alle dei vidaregåande skolane. Tilstandsanalysa synte eit større vedlikehaldsetterslep enn forventa. Dette betyr at for å stagge vedlikehaldsetterslepet og bevare verdiane i bygningsmassen må det løyvast meir midlar enn i eksisterande økonomiplan.

2 Økonomisk kapasitet Frå år 2000 har fylkeskommunen hatt ei ekspansiv investering i fylkeskommunale bygg. Det har vore gjennomført fleire store byggeprosjekt som har gitt moderne og godt tilpassa undervisningsbygg. For nesten alle dei vidaregåande skolane er det laga utviklingsplanar som syner potensiale og kostnadar for å utvikle skolane i høve til gjeldande byggforskrifter og arealnormer. Dagens økonomiske situasjon tilseier at fylkeskommunen ikkje har kapasitet til å løfte alle dei vidaregåande skolane i høve til gjeldande utviklingsplanar. Føresetnad Investeringsplana er laga med føresetnad berre å dekke dei aller mest naudsynte investeringane for å; sikre tilstrekkeleg elevplassar i høve til behov vedlikehald for å sikre byggets verdi lukke avvik etter tilsyn og kjende brot på lover eller forskrifter Alle andre tiltak som ikkje faller under desse kategoriane er ikkje tatt med i investeringsplana. Dette gjeld tiltak for å utvikle bygningane i høve til dagens lover og forskrifter (til dømes universell utforming), energiøkonomisering, tilpassingar for å verte miljøsertifisert, strukturendringar eller brukarynskjer om meir funksjonelle areal. Investeringsplana føreset at det ikkje skjer strukturendringar knytt til dei vidaregåande skolane i perioden. Utviklingsplaner Fylkestinget har bedt om å få utarbeid utviklingsplanar for alle dei vidaregåande skolane i fylket. Utviklingsplanane slik dei har vore lagt fram for fylkestinget til no kostar mellom 0,5 og 1 mill.kroner inkl mva. Desse planane har relativt kort levetid og dei eldste planane frå ca er ikkje lenger brukande. Fylkesrådmannen har difor starta arbeidet, i samband med eit eigedomsstrategiprosjekt, å lage ein samla utviklingsplan som inkluderer alle skolane. Denne plana er tenkt lagt fram for Fylkestinget i oktober. 2. VURDERING AV SKOLANE Med bakgrunn i tilstandsanalysa nemnd over er det vanskeleg å prioritere prosjekta mot kvarandre. Alle skolane på lista har store og akutte behov. Allereie starta prosjekt er prioritert fyrst. Berre prosjekt med kostnad over 100G (ca 9 mill. kroner) som skal handsamast politisk er tatt med i oppramsinga. Prosjekt under 100G vert innarbeid i generell post for vedlikehald. Alle kostnadstall i kapittelet er i 2016-verdi og inklusive mva.

3 Skole Prioritet Kostnad Romsdal vgs Spjelkavik vgs Spjelkavik idrettshall 67 Fagerlia vgs BT Ørsta vgs 4 23 Fræna vgs 5 60 Ålesund vgs Borgund vgs Molde vgs 8 59 Kristiansund B08-BT Gjermundnes vgs Atlanten vgs Stranda vgs Fagerlia vgsbt Generelt vedlikehald (under 100G) 300 SUM Kostnadane i tabellen kjem i tillegg til vedtekne løyvingar til og med Romsdal vgs Fylkestinget har vedtatt utbygging av skolen i sak T-81/14. I sak T-79/15 vart kostnadsramma vedtatt til 520 mill. kroner. Utbygginga har starta opp og nybygget erstattar dei dårlegaste bygningane ved skolen. Tilstandsanalysa syner at det etter ferdigstilling av prosjektet framleis vil stå att eit behov for opprusting og tilpassing av lokala i bygg G og E. Det er satt av 14 mill. kroner til dette arbeidet. 2.Spjelkavik vgs Fylkestinget har vedtatt utbygging av skolen i sak T-76/15 med kostnadsramme 217,5 mill. kroner. Utbygginga har starta opp og prosjektet gjev auka kapasitet i Ålesundsregionen til å dekkje elevtalsauka innan studiespesialisering fram til Tilstandsanalysa syner behov for å ruste opp eksisterande bygg, særleg med omsyn til tekniske anlegg. Dette arbeidet er inkludert i prosjektet. For å dekke behovet for kroppsøving ved skolen er det naudsynt å auke kapasiteten på idrettshallar ved skolen. Saka er handsama i sakane (T-79/15) og (T-77/15), og det er lagt inn 77 mill. kroner til prosjektet K561 Idrettshall Spjelkavik i gjeldande økonomiplan. 3.Fagerlia vgs Fylkesutvalet har vedtatt byggeprogram for Fagerlia vgs i sak U-118/14. Fyrste byggesteg skal erstatte undervisninga ved sørfløya på Ålesund vgs Volsdalsberga. Utbygginga på Fagerlia gjev også noko kapasitetsauke innan yrkesfag i Ålesundregionen.

4 Administrasjonen har lagt inn 150 mill. kroner til fyrste byggesteg i investeringsplana. I dette ligger det også nokre tilpassingar og utviding av kroppsøvingslokaler. Den vidare utbygginga vil i høve til byggeprogrammet koste om lag 300 mill. kroner, men er ikkje lagt inn i investeringsplana. Tilstandsanalysa syner behov for å gjere tiltak knytt til eksisterande bygningar på skolen. Tiltaka er ikkje fullfinansiert i investeringsplana, men vil dekke dei viktigaste behova knytt til bygget og dei tekniske anlegga. Det er lagt inn 50 mill. kroner til dette arbeidet seint i perioden. 4.Ørsta vgs Tilstandsanalysa syner store behov for opprusting av bygningsmassen i to av dei fire bygga. I utviklingsplana til Ørsta vgs (T-69/14) er bygget vedtatt tatt ut av bruk og erstatta med eit nybygg i Ørsta. Kostnadsramma i utviklingsplana er 352 mill. kroner. Fylkesrådmannen ser ikkje økonomisk kapasitet til å byggje ein ny skole i investeringsperioden. Det er difor lagt inn 23 mill. kroner for å gjere naudsynte tiltak som forlenger brukstida i 10 år. Administrasjonen fryktar at det kan bli pålagt ytterlegare tiltak i samband med tilsyn i perioden. 5.Fræna vgs Tilstandsanalysa syner store behov for rehabilitering av tak og fasadar samt at dei tekniske anlegga må skiftast snarast. Skolen har ein vedtatt utviklingsplan (T-33/14) med kostnadsramme 249 mill kroner. Fylkesrådmannen ser ikkje økonomisk kapasitet til å følgje opp denne. Det er difor lagt inn 60 mill. kroner til tiltak for å sikre bygget samt skifte dei tekniske anlegga. Undervisningsbrygge for marine fag er tenkt bygd eller leigd i akseptabel avstand frå skulen. Desse kostnadane ver dekt ved konsesjonsinntekter knytt til fiskeoppdrett. 6.Ålesund vgs I utviklingsplana (T-38/13) skal undervisninga på Volsdalsberga avviklast når heile Ålesundsstrukturen er ferdig. Ålesund vgs skal samlokaliserast i ny skole på sørsida av sentrum. Prosjektet har ei forventa kostnad for fylkeskommunen på 650 mill. kroner. Utbygging av Fagerlia og Spjelkavik vgs gjev tilstrekkeleg elevkapasitet i Ålesund fram til Først etter 2030 vil det i høve til SSB-analyser vere behov for ytterlegare elevkapasitet, jmf sak om Ålesundsstruktur (T-38/13). Ny skole på sørsida av Ålesund sentrum har ein tilleggsverdi meir enn å vere kultur- og vidaregåande skole. Utbygginga er også planlagt som eit utviklingstiltak for Ålesund sentrum og skal vere med på å forsterke strategien for kollektivtransport. Ålesund kommune eig Kulturskolen i Ålesund, kor Fagerlia vgs har musikkundervisninga. Tilstandsanalysen utarbeid av kommunen syner særs store behov. Likeins syner siste tilstandsregistrering av fylkeskommunens lokalitet på Volsdalsberga at skolen trenger store rehabiliteringstiltak. Utviklingsplanar for skolen har synt at det ikkje er økonomisk forsvarleg å prøve å ruste opp bygget. Fylkesrådmannen finner det på dette grunnlag viktig å komme i gang med utbygginga av skolen på sørsida av sentrum. Men i lys av fylkeskommunens økonomi og kapasitetsbehov innan vidaregåande opplæring fram mot 2030 må

5 prosjektet reduserast i omfang. Den enklaste måten å gjere dette på er å bygge ut sørsideskolen i fleire trinn og mellombels behalde Latinskolen som lokale for Ålesund vgs. Skolen er inne på investeringsplana for , har ein oppegåande prosjektorganisasjon og er ferdig programmert. Det er difor lagt inn 300 mill. kroner til fyrste byggesteg av «Sørsideskolen». 7.Borgund vgs I samband med etablering av NMK i 2008 vart elektrofagavdelinga på særs kort varsel flytta i «brakker» til Borgund vgs. Dette var meint å vere ei mellombels løysing fram til nybygg stod klart. Tilstandsanalysa syner at «brakkene» er i meget dårleg forfatning, samstundes som løyvet for brakkene er gått ut. Skolen vil ikkje kunne bli godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i skolar og barnehagar så lenge det er undervisning i desse brakkene. Om lag 230 elevar har i dag undervisning i desse lokala, og administrasjonen har lagt inn 150 mill. kroner til siste byggesteg på Borgund i investeringsplana. Denne utbygginga vil også gi naudsynt kapasitetsauke innan yrkesfaga i Ålesundsregionen. 8.Molde vgs Utviklingsplan vart vedteke i sak T-95/11, og det er gjort ei administrativ revidering av denne som følgje av endringar knytt til byggjesteg 2. Samla kostnad for innvendig utvikling av dei resterande byggja på skolen er anslått til 70 mill. kroner. Det er ikkje satt av midlar til dette i investeringsplana. Tilstandsanalysa syner stort behov for å utbetre fasadane og dei tekniske anlegga på skolen. Det er satt av 55 mill. kroner i investeringsplana til dette arbeidet. 9.Kristiansund vgs Kristiansund vgs har vore bygd ut stegvis dei siste 10 åra i høve til gjeldande utviklingsplan. Tilstandsanalysa syner store avvik ved bygg 09 ved skolen. Det er utfordrande å lukke avvik knytt til ventilasjon, radon og varmetilførsel ved bygget. Dette bygget er planlagt som neste byggesteg ved skolen. Ved realisering av dette prosjektet opnar ein opp for sårt tiltrengt tilpassing av lokala for Restaurant og matfag (RM) og ekstra kapasitet til elever med særskilde behov (TPO-avdelinga). Administrasjonen har difor lagt inn 80 mill. kroner til nytt bygg 08 byggesteg 2. Ei tilpassing av Braatthallen til RM er estimert til å koste 16 mill. kroner. Det har ikkje vore rom for å prioritere dette i investeringssaka. 10.Gjermundnes vgs Fylkestinget har vedtatt utviklingplan (T-72/13) med kostnadsramme 195 mill. kroner. Byggesteg ein og to var nye internat med samla kostnadsramme 135 mill. kroner. I lys av tilstandsanalysa ser ikkje administrasjonen det som naudsynt å erstatte desse bygga, men vil heller anbefale at desse vert rusta opp. Nye forskrifter pålegg skolen å endre frå båsdrift til lausdrift innan Skolen har også behov for nye stallar til hestane knytt til ridehallen. Administrasjonen anbefaler difor at det vert investert 28 mill. kroner til internata og 30 mill. kroner til nye driftsbygningar på skolen.

6 På skolen er der fleire boligar som vert leigd ut men som har store vedlikehaldsbehov. I utviklingsplana er desse foreslått reven. Det er derfor lagt inn 5 mill. kroner for å avhende desse bygga. 11.Atlanten vgs Store deler av skolen er rusta opp og bygd ut i høve til utviklingsplana (T-48/05). Tilstandsanalysa syner behov for å skifte dei tekniske anlegga i attståande bygningsmasse. Det er satt av 28 mill. kroner seint i perioden til dette arbeidet. 12.Stranda vgs Tilstandsanalysa syner behov for å ruste opp fasader og tekniske anlegg. Det er satt av 38 mill. kroner seint i perioden til dette arbeidet i investeringsplana. Generelt etterslep Tilstandsanalysa av dei fylkeskommunale bygningane syner i tillegg til dei nemnde prosjekta eit vedlikehaldsetterslep på om lag 300 mill. kroner. Dette er i hovudsak alvorlege men mindre kostbare tiltak på dei skolane som ikkje er nemnd i denne saka. Saka om vedlikehaldsetterslepet syner at dagens bevilling på 15 mill. kroner per år ikkje er tilstrekkeleg for å vedlikehalde bygningane. For å lukke påvist etterslep, samt kunne utføre meir førebyggande vedlikehald er det lagt inn 300 mill. kroner i investeringsplana. 3. VURDERING Kostnadane er anslått av byggje- og vedlikehaldsseksjonen basert på erfaringstal der det ikkje er vedtatt kostnadsramme. Dette inneberer at det er hefta relativt stor uvisse knytt til kvart enkelt prosjekt, men at prosjekta samla skal gi eit nokså riktig bilete. For kvart prosjekt over 9 mill. kroner (100G) vil det bli fremja sak for fylkestinget i høve til gjeldande reglement. Her vil kostnadane bli kvalitetssikra, og kvart prosjekt vert styrt etter ei politisk godkjent kostnadsramme. Prosjekt under 100G vert handsama administrativt i høve til gjeldande reglement. Investeringsplana syner eit absolutt minimumsnivå på investeringar for å kunne gjennomføre lovpålagte undervingstilbod, kunne oppretthalde verdien på bygningsmassen og kunne sikre bygningane i høve til helse, miljø og tryggleik. For å få til dette har fylkesrådmannen måtte utsette steg 2 av prosjektet Ålesund vgs Sørsida kostnadsrekna til 350 mill. kroner. Også prosjekta Ørsta vgs og Fræna vgs er utsatt med samla kostnadsramme frå utviklingsplanane på 600 mill. kroner. I staden er det lagt inn midlar til mellombelse tiltak på samla 83 mill. kroner. Det er heller ikkje lagt inn nye utviklingsprosjekter knytt til den vidaregåande opplæringa i perioden. Dette gjeld skolane Atlanten, Herøy, Ulstein og Haram. Dei resterande skolane (Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Sykkylven og Stranda) her ikkje utviklingsplanar. Desse skolane er vurdert til å ha rikelig med areal i høve til elevutvikling og tilstandsanalysa syner at avvik kan lukkast innanfor ei generell tildeling av vedlikehaldsmidlar. Fylkesrådmannen vil leggje fram ein samla utviklingsplan for alle dei vidaregåande skolane hausten Minimum samla investering i investeringsperioden ( ) er anslått til 2,032 mrd. kroner inkl mva. Denne saka er ikkje eit vedtak om å gjennomføre investeringane, men ei

7 prioriteringsliste for gjennomføring av tiltak. Kvart einskild prosjekt følgjer Regler for byggjeprosjekt (T-88/15) og kan fyrst gjennomførast når naudsynt økonomisk løyving det er vedtatt i økonomiplana. Forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner investeringsplanen for fylkeskommunens bygningar som føring for arbeidet med økonomiplan og eigedomsforvaltning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef