M&R fjord. PROGRAMMERING OG PLANLEGGING AV SKOLEANLEGG I MØRE OG ROMSDAL Bergen 29. september 2006

Transkript

1 M&R fjord PROGRAMMERING OG PLANLEGGING AV SKOLEANLEGG I MØRE OG ROMSDAL Bergen 29. september

2 Programmering og planlegging av bygg for vidaregåande skolar: Generell informasjon om fylket Investeringsplanar Organisering av byggeprosjekt Retningslinjer for opprusting av skolebygg Rollen som brukarkoordinator Gjennomgang av ferdigstilte prosjekt 2

3 Hovudmål for einskapsfylket: Åutvikle Møre og Romsdal som ein sterk og framtidsretta region 3

4 Einskapsfylke har som delmål å: Gjennomføre regional politikk og sette i verk statleg politikk og andre oppgåver for staten og gjennom dette være ein aktiv pådrivar i samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal Sørgje for god samhandling med kommunane, næringslivet, organisasjonane og staten Oppretthalde og utvikle eit sterkt kompetansemiljø til nytte for brukarane. Forenkle og effektivisere den offentlege organiseringa på regionalt nivå Samling av regional kompetanse i eitt felles regionalt organ 4

5 Organisasjonsplan for einskapsfylket:

6 Sentrale moment i forsøket: Fylkesdirektør har to styringslinjer Følgjer kommunelova sine habilitetsføresegner Rettstryggleik Ikkje overkommune Kontroll og tilsyn med fylkeskommunale tenester 6

7 - nøkkeltal Flatevidde: Møre og Romsdal fylke km² Folketal: ca : Driftsbudsjett: Investering: ca mill. kr ca. 350 mill. kr 7

8 Vidaregåande skolar - skolestadar * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 8

9 Nøkkeltal utdanningssektoren 2006: 25 vidaregåande skolar ca elevar (2006/07) Driftsbudsjett utdanning: mill. kr Investering i skolebygg 2006: 215 mill. kr. Planperioden : 518 mill. kr. 9

10 UTFORDRINGAR FOR PLANLEGGING: Organisering av vg. opplæring i M&R Geografi og kommunikasjonar Demografisk utvikling (presskommunar / nedgang i folketal) Nye læreplanar og arbeidsmåtar Eksisterande bygningsmasse Drift av skolen i byggetida Økonomi 10

11 MØRE OG ROMSDAL FYLKE Organisering byggeprosjekt utdanning Fylkesting Fylkesting Fylkesutval Fylkesutval Utdanningsutval --Plannemnd Plannemnd bygg bygg Fylkesdirektør Fylkesdirektør Styringsgruppe Styringsgruppe Fylkesdirektør, Fylkesdirektør, Byggje- Byggjeog og vedlikehaldssjef, vedlikehaldssjef, Fylkesutdanningsdirektør Fylkesutdanningsdirektør og og Hovudverneombod Hovudverneombod. Fylkesutdanningsdirektør Brukarkoordinator Skolen Skolen Brukargrupper Brukargrupper Elevar Elevar -tilsette -tilsette Prosjektansvarleg:.. Byggje- og vedlikehaldssjef Prosjektleiar Prosjektleiar Byggje- og vedlikehaldssjef Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektleiar, Prosjektleiar, Brukarkoordinator, Brukarkoordinator, Rektor Rektor og og Verneombod Verneombod Prosjekterande, byggeleiar og byggeleiar og entreprenørar entreprenørar 11

12 OVERORDNA STYRINGSDOKUMENT: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa(opplæringslova). Generell del av læreplanen Retningslinjer for arbeidet med opprusting av dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Vedtekne av utdanningsutvalet under sak Ud - 29/03 den 11.juni 2003 Forskrift om miljøretta helsevern i skolar og barnehagar Arbeidsmiljølova Fagspesifikke læreplanar 12

13 RETNINGSLINJER FOR OPPRUSTING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - HOVUDPUNKT Vedtekne av utdanningsutvalet under sak Ud - 29/03 den 11.juni OVERORDNA MÅL 2 UTFORMING OG PLASSERING 3. TEKNOLOGI 4. LEIING OG STØTTEFUNKSJONAR 5. ARBEIDSMILJØ 6 ARKITEKTUR OG ESTETIKK 7 MILJØKRAV Møre og Romsdal fylke 8 KOSTNADSEFFEKTIV DRIFT 9 LEVETID OG TILPASSINGSEVNE 13

14 1 OVERORDNA MÅL Møre og Romsdal fylke a) Skoleanlegga skal vere slik utforma at det er mogleg å nytte varierte arbeidsformer. I tillegg bør skoleanlegga vere utforma slik at dei inviterer til sosialt samvær på tvers av utdanningsprogram og årssteg. Innvendige trafikkareal (korridorar) skal reduserast til eit minimum ved fleksibel- / fleirbruk av desse areala og ved åknytte avdelingane tett opp til fellesområda b) Skoleanlegga skal vere slik utforma at dei stimulerer til læring og utvikling av ein brei kompetanse i samsvar med måla for opplæringa slik dei er utrykte i den generelle delen av læreplana for grunnskole og vidaregåande opplæring. c) Skolen skal vere ein ressurs for lokalsamfunnet, og skoleanlegget må difor vere slik utforma at det kan nyttast for sambruk / utleige til næringsliv og organisasjonar både på dagtid og utanom skoletid. 14

15 2 UTFORMING OG PLASSERING: a) Undervisningsromma må vere slik utforma at dei har breiast mogeleg fagleg bruksområde, (fleksible løysingar) med høve til både innsyn og utsyn (bruk av glas). b) Arbeidsrom med inventar og utstyr må gi høve til å nytte ulike arbeidsformer i opplæringa. c) Fellesareala (kantine, læringssenter m/ auditorium, skoletorg med meir) skal plasserast sentralt i skoleanlegget og vere så store at desse lokala samla kan gi plass til alle elevane i felles pausar. Lokala må vere slik utforma at dei er eigna både for læring og rekreasjon / sosialt samvær. d) Elevane bør ha tilgang til eigen arbeidsplass m/skap og hyller, evt. trilleskap også i undervisningsfrie timar. 15

16 3. TEKNOLOGI: a) Undervisningsromma må ha utstyr for bruk av IKT med informasjons- / intranett. b) Skolen bør også ha undervisningslokale med utstyr for e-læring. 4. LEIING OG STØTTEFUNKSJONAR: a) Arbeidsplassane for den pedagogiske leiinga (rektor og hennar stab ) og det merkantile driftspersonale skal vere sentralt plasserte i skoleanlegget med lett tilgang både for elevar, tilsette og gjestar. Avdelingsleiarane skal ha arbeidsplass saman med tilsette på si eiga avdeling. b) Elevtenester (OT, rådgjevar og helsetenester) må få ei sentral plassering i skoleanlegget. c) Lokala for driftspersonalet (vaktmeister, reinhaldarar) skal også ha ei sentral plassering i skoleanlegget. 16

17 5. ARBEIDSMILJØ: a) Alle elevar og tilsette skal ha ein arbeidsplass som er tilrettelagt for dei oppgåvene dei skal utføre medrekna elevråd. b) Arbeidsplassar og undervisningsrom skal vere lett tilgjengelege og ha ei form som dekkjer behova til brukarar med funksjonshemming som treng tilrettelagd opplæring. c) Arbeidsplassane for det pedagogiske personalet skal plasserast i avdelingane i teamkontor for best mogeleg samarbeid, nær undervisningslokala og med lett tilgang for elevane. d) Undervisningspersonalet må ha tilgang til møterom for samarbeid, tverrfagleg arbeid og elevsamtalar med meir, helst i tilknyting til arbeidsplassane. 17

18 6 ARKITEKTUR OG ESTETIKK: a) Skolen skal representere arkitektur av høg kvalitet med bevisst bruk av fargar og val av materiale som kan stimulere til eit godt læringsmiljø. b) Skolen sine mål saman med ulike funksjonskrav og standardar vil danne grunnlaget for utforming av skoleanlegget. c) Skoleanlegget må vere slik utforma at det utviklar elevane sin estetiske sans og stimulerer til kulturelle aktivitetar. d) Utdanningstilbodet ved skolane omfattar ei rekke fag og yrke. Det bør difor vere ei arkitektonisk utfordring å synleggjere aktiviteten som går føre seg i dei ulike læringslokala. 18

19 7 MILJØKRAV: a) Varmesystemet må vere basert på energikjelder som både er økonomisk og miljømessig optimale. b) Systemet for avfallshandtering må vere mest mogleg miljøvenleg. c) Bygningsmaterialar og utstyr skal vere miljøvenlege, og det skal leggjast opp til ei driftsform som i størst mogleg grad er ressurssparande. 8 KOSTNADSEFFEKTIV DRIFT: a) Skoleanlegget må vere utforma slik at ein får mest mogeleg kostnadseffektiv drift sjølv om utnyttinga av lokala kan variere. b) Det skal leggjast vekt på ENØK ved planlegging av skolebygg. c) Tilgangen til skolebygget (låssystemet) må ta omsyn til ulike brukarar og til sikring av bygg og utstyr. 19

20 9 LEVETID OG TILPASSINGSEVNE: a) Ved planlegging av nye skoleanlegg skal livsløpsverdiar, fleksibilitet og høve til bruksendring stå sentralt. b) Nye skolar må vere utforma slik at dei kan byggjast om og / eller få tilbygg og nytte byggjematerialar som krev lite vedlikehald. Der det er mogeleg, må ein og vurdere etterbruk og evt. salsverdi. 20

21 Byggeprosjekt dei seinare åra: 2003 Ulstein vgs: Opprusting og nybygg ca. 70 mill. kr 2004 Surnadal vgs: Opprusting og nybygg ca. 40 mill. kr 2005 Herøy vgs: Ny paviljong ca. 500 m² -ca Borgund vgs: Nybygg ca m² -ca. 160 Fagerlia vgs: Nybygg ca m² -ca. 28 Romsdal vgs: Nybygg ca m² -ca. 35 Molde vgs: Nybygg ca m² -ca

22 Ulstein vidaregåande skule 22

23 Ulstein vidaregåande skule 23

24 Surnadal vgs 24

25 Surnadal vgs 25

26 Planar dei neste åra: 2007 Borgund vgs 2. bt. ca m² -ca. 128 mill. kr Volda vgs opprusting -ca. 44 mill. kr Kr.sund vgs opprusting/nybygg -ca. 58 mill. kr Atlanten vgs opprusting/nybygg -ca. 40 mill. kr 2010 Borgund vgs 3. bt. ca m² -ca. 110 mill. kr I tillegg kjem mindre vedlikehalds-/ opprustingsprosjekt med ca. 40 mill. kr per år fordelt på ulike skolar 26

27 MØRE OG ROMSDAL FYLKE Organisering byggeprosjekt utdanning Fylkesting Fylkesting Fylkesutval Fylkesutval Utdanningsutval --Plannemnd Plannemnd bygg bygg Fylkesdirektør Fylkesdirektør Styringsgruppe Styringsgruppe Fylkesdirektør, Fylkesdirektør, Byggje- Byggjeog og vedlikehaldssjef, vedlikehaldssjef, Fylkesutdanningsdirektør Fylkesutdanningsdirektør og og Hovudverneombod Hovudverneombod. Fylkesutdanningsdirektør Brukarkoordinator Skolen Skolen Brukargrupper Brukargrupper Elevar Elevar -tilsette -tilsette Prosjektansvarleg:.. Byggje- og vedlikehaldssjef Prosjektleiar Prosjektleiar Byggje- og vedlikehaldssjef Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektleiar, Prosjektleiar, Brukarkoordinator, Brukarkoordinator, Rektor Rektor og og Verneombod Verneombod Prosjekterande, byggeleiar og byggeleiar og entreprenørar entreprenørar 27

28 Kvifor brukarkoordinator? Styring/oppfølging frå skoleeigar/fylkesutdanningsdirektør si side Overføre brukarerfaringar frå andre prosjekt Samordne løysingar for dei ulike prosjekta Avlaste skoleleiinga i byggsaker Sikre god kommunikasjon mellom utdanningsdirektør /skole / bygge- og vedlikehaldsseksjonen 28