Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Rose Mari Skarset Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ressursar til helsesøstertenesta Bakgrunn I samband med sak UD 7/18 «Psykisk helse orientering» bad utdanningsutvalet om ei oversikt over ressursar som er knytt til helsesøstertenesta for dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal. Det har ikkje vore ei enkel oppgåve å skaffe ei slik oversikt. Tilbakemeldingane vi bad om er tilsynelatande enkle, svara er kompliserte. Her er tilbakemeldinga vi bad om frå skolane: 1) Ressurs kommunen bidreg med, i prosent av stilling 2) Ressurs skolen kjøper, i prosent av stilling 3) Kor mange dagar/evt. timar er helsesøster tilgjengeleg på skolen per uke 4) Eventuell kommentar Her er ei oversikt over kva ressursar skolane disponerer inneverande skoleår: Kommune Skole Komm. ressurs - % Kommentar Kjøpt ressurs/ Prosjektressurs Ålesund Fagerlia Prosjektressurs 60% kun 1 år av gangen, 4-5 dg/uke Fagerlia 60 Psykososial rådgiver, sykepleier, egne midler Spjelkavik dg/u, i år 3 dg/u pga ekstra ress Ålesund Delt på to skoler Borgund % prosj.midler, kjøpt 53% før. 7 dagsverk per idag Kristiansund Kristian-sund t/u Atlanten 50 2,5 dg/u, 2 t v/ressursteam

2 Fræna Fræna /60% mot hybelboere Tillegg 20% frå kommunal mestringsenhet, rus/psykiatri/eide/fræna Molde Fannefjord 0 Ville gjerne hatt Romsdal 80 4 dg/u, usikker ressurs ift kommunebudjett Molde 80 Prosjekt/uforutsigbart 4 dg/uke Rauma Rauma 20 Prosj. ress. ut året t/u Rauma 4t + 4t Kommunal psykolog og rusterapeut Vestnes Gjermundnes 2 t/u 2 t/u Ingen frå okt -17 Gjermundnes 2 t/u Prosj.m psykisk helse, ingen frå okt - 17 Sykkylven Sykkylven 40 2 dg/u, stiller i tverrfaglig team Stranda Stranda % kun 17/18 1,5 dg/uke Ulstein Ulstein % er prosj. midler Herøy Herøy 20 5 t/u Vanylven Vanylven Ikkje fastsatt 1 t/u, stiller meir om behov Ørsta Ørsta 40 2 dg/u Volda Volda 50 2 dg/u Surnadal Surnadal 20 3 t/u lite for ressursen Sunndal Sunndal 50 8,5 t/u fordelt på 2 dagar Tingvoll Tingvoll Ikkje 1 1,5 dg/u fastsatt Haram 20 4 t/u, tar meir etter avtale Som tabellen viser er det ulike ressursar tilgjengeleg for elevane i kommunane. Det er også ein del ressursar på plass dette skoleåret som ikkje vert vidareført for neste skoleår i og med at det er prosjekt- eller ekstraressursar med tidsavgrensing. Her er kommentarar vi fikk som tillegg til dei reine tala: - Spjelkavik vgs: Burde vore større ressurs. Behovet er der. Vi merker god effekt av økt ressurs inneverande år. - Fagerlia vgs: Vår erfaring så langt er at det er behov for helsesøster fem dagar i veka. Vi har mellom elevar, og pågangen til helsesøster og psykososial rådgivar er svært stor. - Kristiansund vgs: Skole med 800 elevar - kommunen har lova å sjå på om ressursen kan aukast. - Stranda vgs: Kommunen har lyst ut ei heil fast stilling, men slit med å få søkjarar. - Ålesund vgs: «Vi har for skoleårene 2015/16 og 2016/17 kjøpt 50 prosent helsesøsterressurs frå Ålesund kommune. For inneværende skoleår har Ålesund kommune fått midler fra statlig prosjekt til 3 helsesøsterstillinger. Vi har derfor i år 100 prosent stilling finansiert fra dette prosjektet. På grunn av budsjettsituasjonen vår, vil vi ikke ha mulighet til å egenfinansiere helsesøstertilbud dersom kommunen ikke får prosjektmidler utover inneværende skoleår. Da vil vi måtte nøye oss med den ressursen

3 kommunen stiller til disposisjon til elevene våre som er fordelt på to lokaliteter». - Fannefjord vgs: Har ikkje helsesøstertilgang. Skulle gjerne hatt det. - Molde vgs: Har hatt ekstra helsesøster pga. prosjektmidlar. Det er sårbart når helsesøster har fråver frå arbeid, det blir ikkje sett inn vikar. Behovet for helsesøster er stort, håpet at tilbodet kan oppretthaldas som i inneverande skoleår. - Herøy vgs: Har ei fungerande helsesøsterteneste. - Surnadal vgs: Helsesøster i 3 timar per veke, i 20 prosent stilling. Ein stiller spørsmål om korleis 3 timar kan vere 20 prosent stilling. - Ulstein vgs: «Det er to helsesøstrer som deler på arbeidet hos oss (80 prosent og 40 prosent stilling), dei deltek i VIP-programmet og har undervisningsopplegg om rus på VG2, dei har også samtalar med alle VG1- elevar og deltek på ulike møte som ressursteam, ansvarsgruppe- og nærmøte. Dei tilbyr også vaksiner til russen og i nokre tilfelle rustesting i samarbeid med fastlege. Vi er svært fornøgde med Ulstein kommune som gjennom mange år har satsa på helsesøstertenesta hos oss, vi har i fleire år hatt opp mot 100 prosent stilling og no i år altså 120 prosent. I år er det ein mann som har 40 prosent av stillinga si hos oss og det opplever vi er særleg positivt og er med på å gjere tilbodet endå meir tilgjengeleg for alle elevane våre». - Tingvoll vgs: Kommunen arbeider med å auke kapasiteten. - Gjermundnes vgs: Har vore utan helsesøster og delvis psykolog heilt frå tidleg i oktober. Skoleleiing og elevar har kontakta kommunen for å få inn vikar til inga nytte. Elevane har trekt inn elevombodet i saka. Elevane er oppfordra til å nytte helsestasjon for ungdom på Vestnes, men det er ikkje enkelt å kome seg dit etter skoletid. - Borgund vgs: «Inneverande skoleår har kommunen fått ekstra statlege kroner og har sett inn 130 prosent stilling, då har Borgund vgs bemanning kvar dag og to dagar for veka to helsesøstre. Då er det ikkje behov for ytterlegare kjøp. Eg har forstått det slik at vi ikkje kan rekne med denne bemanninga i framtida, men evt. avgjerd og kjøp av helsesøsterteneste frå og med neste skoleår, blir først avgjort når vi får høyre om kor stor stilling Ålesund kommune kan stille opp med. Eg har forventningar til at dei fylgjer opp som inneverande år og at skolen skal sleppe å ta frå eige budsjett til å ha bemanning kvar dag». - Haram vgs: Helsesøster stiller opp til møte ho vert kalla inn til utover dei oppsette trefftimane. - Herøy vgs, avd. Vanylven: Helsesøster stiller utover den eine timen som er fastsett per veke om det er behov for det i vanskelege situasjonar. Samarbeidet er godt, men skolen ønsker helsesøster hadde større ressurs. - Rauma vgs: Har rusterapeut 4 t/u anna kvar veke og psykolog 4 t/u annenhver veke i tillegg til helsesøster i 20 prosent. Tilboda er knytt opp mot psykisk helse og mestring i kommunen, dette er eit lavterskeltilbod for elevar som treng hjelp i samband med psykisk helse. - Volda vgs: Det vert sagt at kommunen kanskje vil auke ressursen i tida framover. 60 prosent? - Ørsta vgs: Vurderer at ressursen er for liten. Søker om midler til å utvide ressursen med 100 prosent - frå 40 prosent til 80 prosent. Helsesøster vurderer at prosent av samtalene dreier seg om psykisk helse. - Sunndal vgs: Helsestasjon for ungdom held til i skolen sine lokaler og er rekna med i dei 50 prosent kommunen har sett inn.

4 Vurdering Tilbakemeldinga frå skolane både når det gjeld tal og kommentarar syner at helsesøstertilbodet til elevane i vidaregåande ikkje er likt frå kommune til kommune. Tilbakemeldingane viser òg at ressursen er eit tal kor mange timar ein får ut av ein stillingsressurs kan variere. 20 prosent ressurs i Surnadal kommune er tre timar ein dag per veke, 20 prosent ressurs i Rauma kommune er 7-8 timar fordelt på to dagar i veka. 50 prosent ressurs i Sunndal betyr eit tilbod på til saman 8 timar, helsestasjon for ungdom inkludert. Prosjektmidlane er viktige for at tilbodet er såpass godt som det er, men midlane er òg til frustrasjon, ein veit ikkje når dei tek slutt. Auka ressurs til helsesøstertilbod aukar også talet på elevar som kjem til time. Tilbodet vert innarbeida og tilgjengeleg, dermed også meir brukt. Dei skolane som er mest nøgd med tenesta har også fått til eit samarbeid med helsesøster inn mot skolen si elevteneste. Helsesøster kan bidra med kompetanse og gjere at tiltak som blir sett i verk mot elevar blir betre og meir målretta. Fleire skolar melder om at det er ei utfordring når helsesøster vert sjuk i lange periodar, eller også tek utdanning. Det vert ikkje sett inn vikar. Dette vert ikkje identifisert på skolane sidan det da er mogleg å finne ut kven dette gjeld. Poenget er uansett at tilbodet ramlar saman når det ikkje vert sett inn vikar. Sjølv ønsker helsesøstertenesta nett det same som skolane: Auka ressursar, fleire som kan arbeid ute i skolane og drive med helseopplysning, primærførebyggande arbeid mot alle elevar, seksualundervisning mot russen og meir samarbeid med alle «dei gode hjelparane» som skal pakke rundt elevane som har utfordringar. Føregåande skoleår valde 544 elevar å avbryte si vidaregåande opplæring. Reelt er 75 prosent av desse slutta, resten har gått over i lære, arbeid, anna skole eller også har permisjon. 47 prosent av det totale talet, 256 elevar har personlege årsakar og annan årsak/ikkje oppgitt som grunn for kvifor dei slutta. Det kan vi rekne som 17 yrkesfaglege klassar på 15 elevar, eller 9 studieførebuande klassar med 28 elevar i kvar klasse. Det er ei stor gruppe elevar vi snakkar om. Både kvalitetsplana for vidaregåande opplæring og fylkesplana har målsetningar om å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Mange tiltak er satt i gang for å betre gjennomføringa, og skolane blir stadig betre til å tilpasse opplæringa og ta vare på elevane sine. I dag diskuterer vi ikkje lenger om arbeid med psykisk helse er viktig i skolen. Vi diskuterer heller ikkje om det er mange elevar som slit, eller om talet har vore aukande i dei siste åra. Det vi diskuterer no, og må finne ei løysing på, er korleis kommunane si helseteneste skal møte dei vidaregåande skolane si leiing og sine pedagogar og finne den beste måten samarbeide på for å hjelpe kvar enkelt elev. Målet for samhandlinga må vere at så mange elevar som absolutt mogleg maktar å gjennomføre vidaregåande opplæring og finn seg til rette i vaksenlivet.

5 Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek orienteringa til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef