Brukerkoordinator. Hvordan bygge en skole

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Brukerkoordinator. Hvordan bygge en skole"

Paul Håkonsen
8 år siden
Visninger:

1 Brukerkoordinator Hvordan bygge en skole 1

2 Kvifor meg Bakgrunn som lærer Starta som tillitsvalt i byggeprosjektet Borgund vgs i Ble henta som brukarkoordinator til to prosjekt i Molde i Har vært involvert som brukarkoordinator i ni forskjellige prosjekter i Møre og Romsdal fylke. 2

Ble henta som brukarkoordinator til to prosjekt i Molde i 2003.

3 MØRE OG ROMSDAL FYLKE Organisering byggeprosjekt utdanning Fylkesting Fylkesting Fylkesutvalg Fylkesutvalg Utdanningsutvalg Plannemnd Plannemnd bygg bygg Fylkesdirektør Fylkesdirektør Styringsgruppe Styringsgruppe Fylkesdirektør, Fylkesdirektør, Byggje- Byggjeog og vedlikehaldssjef, vedlikehaldssjef, Fylkesutdanningsdirektør Fylkesutdanningsdirektør og og Hovudverneombod Hovudverneombod. Fylkesutdanningsdirektør Brukarkoordinator Skolen Skolen Brukargrupper Brukargrupper Prosjektansvarleg: Prosjektleiar Prosjektleiar Byggje- Byggjeog og vedlikehaldssjef vedlikehaldssjef Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektleiar, Prosjektleiar, Brukarkoordinator, Rektor Brukarkoordinator, Rektor og og Verneombod Verneombod Byggeleiar, Byggeleiar, prosjekterande og prosjekterande og entreprenørar entreprenørar 3

Fylkesutdanningsdirektør Brukarkoordinator Skolen Skolen Brukargrupper Brukargrupper Prosjektansvarleg: Prosjektleiar Prosjektleiar Byggje- Byggjeog og vedlikehaldssjef vedlikehaldssjef

4 Brukarkoordinator i MRfylke Brukarkoordinatorane i Møre og Romsdal fylke er Tilsatt hos utdanningsdirektøren. Deltek i prosjektgruppa. Arbeid med fleire byggeprosjekt. Arbeid etter eigen instruks. 4

5 Utfordringar for BK 5

6 Starte gode prosesser tidlig Brukermedvirkning og kostnader Programmering Prosjektering Bygging Brukerpåvirkning Kostnad Brukerinteresse 6

7 Starte gode prosesser tidlig Korleis prøver vi åstarte prosessane tidleg Analyse av læreplanar Mykje bruk av boblediagram i starten Eigne nærleiksmatriser mellom funksjonar Prøve åikkje tenke bygg før skisseprosjekt Honorar for arbeid. STUDIETUR! 7

boblediagram i starten Eigne nærleiksmatriser mellom

8 Kven er brukarar Elevmedverknad I grupper med tilsette I eigen tverrfagleg gruppe Tilsette Lærarar Drifttilsette Andre Fagrådet for funksjonshemma AMU! 8

9 Vaktmeister 9

10 Spesialrådgjevarar? Kva kan brukarane gje svar på og når skal ein hente hjelp utanfrå. Brukarane bygg ein eller to gangar i si karriere dei tenkjer snevert. 10

11 11

12 Korleis ynsker vi at rommet skal vere??? Korleis få brukarane til åkrevje korleis dei vil ha det? Eige skjema for inventar. Eige kravskjema for kvart rom. Start utstyrsplanlegging veldig tidleg. 12

13 13

14 Men det var ikkjedet vi ba om Vanskeleg for dei fleste brukarar å sjå for seg korleis det blir. Spesielle rom må ein be om å få skissa opp eller i 3D. Bruk tid med brukarane på åforklare teikningane. Serleg frå RIE. 14

15 15

16 16

17 17

18 Men det var ikkje det vi ba om Sørg for å dokumentere kva brukarane ber om!!! Brukarane må signere funksjons-/romprogram, Skisseprosjekt Funksjonsprosjekt Ein signatur gjer at brukarane brukar meir tid på arbeidet. 18

19 Rådgjeving til besvær Det er til tider eit problem at rådgjevarane ikkje alltid tenkjer sjølv. Byggeleiar: Det er bygd som beskrevet 19

20 20

21 Desse møblane er heilt ubrukleg Brukarkoordinator leier denne prosessen hos oss. Vi har tona ned bruk av Iark. Ser mest på tekstilar og fargeval. Beskriver spesielle rom etter avtale. Utbredt bruk av rammeleverandørar. Sørg for klare grenser mellom byggutstyr og brukarutstyr. Her vert det ofte mistydingar. Inventar kostar meir enn ein trur Sett av rikeleg reserve til etter innflytting! 21

22 22

23 23

24 Fast tilsett BK Manglande kontakt med grasrota. Kan elles bli for tett kontakt med brukarar Kan fort bli prosjekterande og ikkje bare premissgivar Får for mange prosjekt samtidig tidsklemme. 24

25 Brukarkoordinator i skvis Er plassert mellom prosjektgruppa (stramme økonomiske rammer) brukarane (ønskjer mest mogleg i samband med nytt bygg) Sit nært budsjetthandsaming Kan lett seie nei til naudsynte og gode ynskjer frå brukarane. Minskar risikoen for overskridingar i prosjektet. Stort press frå to sider. Må ha ein sterk psyke. Er den som må fronte brukarane når ein må gjere nedskjeringar. 25

26 Fordeler med fast BK Lærer seg åsjå problema før dei kjem. Sikrar betre prosjektering frå RI. Tidlegare avklåringar betre framdrift. Betre økonomistyring. Vert sett på som julenisse når BK kjem vert det nybygg. 26

27 Borgund vgs 27

28 Byggetrinn 1 og 2 28

29 29

30 Fremdrift BT kvm Oppstart januar 2005 Ferdig juni 2006 BT kvm Oppstart juni 2006 Ferdig januar BT kvm nybygg, 1700 rehab Oppstart jan 2008 Ferdig juli BT4 ca 2600 kvm Ikke i økonomiplana 30

31 31

32 Vaktmester Renhold Betong Byggfag/Tømrer Teknisk byggfag Rørfag 32

33 33

34 Frisør Hudpleie Apotek Auditorie Kantine 34

35 35

36 Naturfag HS grunnkurs og Vk1 Helseservice Grupperom Omsorg Helsesekr. Tannhelse Grupperom Personal kantine 36

37 37

38 38

Like dokumenter

M&R fjord. PROGRAMMERING OG PLANLEGGING AV SKOLEANLEGG I MØRE OG ROMSDAL Bergen 29. september 2006

M&R fjord. PROGRAMMERING OG PLANLEGGING AV SKOLEANLEGG I MØRE OG ROMSDAL Bergen 29. september 2006 M&R fjord PROGRAMMERING OG PLANLEGGING AV SKOLEANLEGG I MØRE OG ROMSDAL Bergen 29. september 2006 1 Programmering og planlegging av bygg for vidaregåande skolar: Generell informasjon om fylket Investeringsplanar